Transcript Redusert matavfall

Redusert matavfall
Resultater fra eksperimentet
Steffen Kallbekken og Håkon Sælen
Oslo, 02.11.2012
Redusert tallerkenstørrelse
Kommunikasjon om matavfall
15-19,5 % mindre matavfall
20,5 % mindre matavfall
Hele kjeden sparer:
Hele kjeden sparer:
472-613 tonn matavfall/år
645 tonn matavfall
897-1166 tonn CO2/år
1225 tonn CO2
24-31 millioner kroner/år
32 millioner kroner
1
Bakgrunn
Globalt står matforbruk for rundt 20 % av totale utslipp av klimagasser. 1 Rundt en-tredjedel
av denne maten forsvinner på veien fra åkeren til munnen. 2 Gitt betydningen av matkasting
er det overraskende at det ikke er større fokus på redusert matavfall som klimatiltak,
spesielt tatt i betraktning at dette er et tiltak med økonomisk gevinst (rundt 25,000 kroner
per tonn CO2 basert på tall fra hotellene).
En rapport utarbeidet på oppdrag for Nordisk ministerråd anslår at hoteller, restauranter og
andre institusjoner (skoler, sykehus, fengsler, etc.) genererer rundt 840,000 tonn matavfall i
året i Norden. 3 Det tilsvarer et utslipp på rundt 1,6 millioner tonn CO2.
Nordic Choice Hotels gjennomfører i løpet av 2011-12 flere tiltak for å forsøke å redusere
matavfall og kjøttforbruk ved sine hoteller, samt stimulere gjestene til å velge sunnere
måltider. Choice ønsket å teste effekten av disse tiltakene, og CICERO senter for
klimaforskning ble gitt i oppdrag av GreeNudge å være faglig ansvarlig for denne testingen.
Redusert matavfall, redusert kjøttforbruk og sunnere måltider kan gi viktige bidrag til både
reduserte klimagassutslipp og bedre helse. Det er derfor av stor interesse å teste effekten av
tiltak som kan bidra til disse gevinstene, og også å forsøke å tallfeste effekten med tanke på
både utslipp og kaloriinntak. Den viktigste ideen er å teste effekten av Choices tiltak på en
systematisk og kontrollert måte
Gjennomføring
Den praktiske gjennomføringen av testen gikk fra 1.juni til 15.august 2012. I perioden 1.juni
til 1.juli rapporterte alle hotellene mengde matavfall (daglig, ukentlig eller månedlig). Fra
1.juli av gjennomførte utvalgte hotell et av de to tiltakene, mens de øvrige hotellene
fortsatte å rapportere mengde matavfall som tidligere (disse hotellene utgjør
kontrollgruppen).
1
Hertwich, E. G. & Peters, G. P. Carbon Footprint of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis. Environmental
Science & Technology 43, 6414-6420.
2
Gustavsson, J., Cederberg, C., Sonesson, U., van Otterdijk, R. & A., M. Global Food Losses and Food Waste:
Extent, causes and Prevention. FAO, Roma, 2011.
3
Marthinsen, J., Sundt, P., Kaysen, O. & Kirkevaag, K. Prevention of food waste in restaurants, hotels, canteens
and catering. TemaNord 2012:537.
2
Testgruppe 1 byttet 1.juli ut sine tallerkener brukt til buffetservering (frokost og lunsj) og
gikk ned en størrelse (typisk fra 24 til 21 cm).
Testgruppe 2 satte fra 1.juli ut bordryttere under frokost- og lunsjservering. Disse
bordrytterne oppfordret gjestene til å forsyne seg mange ganger, heller enn en gang, med
den forventning at det kan redusere mengden matavfall om gjestene ikke forsyner seg kun
en gang og da forsyner seg med mer enn de er i stand til å spise.
Analyse
Totalt 90 hoteller leverte data om mengde matavfall. Av disse leverte 51 hoteller data som vi
til slutt kunne bruke i analysen (hotell med for få dataregistreringer ble utelukket fra
analysen). Av disse var 7 fra testgruppe 1 (tallerken), 6 fra testgruppe 2 (kommunikasjon), og
de resterende 38 fra kontrollgruppen.
For å beregne effekten av tiltakene benyttet vi en såkalt regresjonsanalyse med paneldata.
Her forklarer vi mengden matavfall i hver av periodene ved hjelp av en tidstrend (er det
generelt mer eller mindre matavfall i juli/august enn i juni), antall gjestedøgn, matsalg (en
god indikator på hvor mange som har spist på hotellet i løpet av dagen), og de to tiltakene.
Til denne analysen benytter vi oss av mengde matavfall per hotell per døgn. Fordi ikke alle
hotellene rapporterte mengde matavfall per døgn er det færre hoteller (51) som inngår i
denne analysen enn i beregningen av gjennomsnittlig mengde matavfall.
Det er i tillegg slik at tallerkenstørrelsen varierer blant hotellene i kontrollgruppen (men den
ble ikke endret i løpet av testperioden). Denne variasjonen kan vi også utnytte til å teste
effekten av tallerkenstørrelse ved å se om det er slik at hoteller med mindre tallerkener har
mindre matavfall. Dette er nyttig fordi det er mange flere hoteller i kontrollgruppen enn i
testgruppen, og fordi dersom vi finner en effekt her vil det gi oss større tiltro til effekten av
tiltaket (og mindre tiltro dersom resultatet er det motsatte).
Til å gjøre dette benytter vi oss av en tilsvarende regresjonsanalyse der vi forklarer mengde
matavfall ved hjelpe av tallerkenstørrelse, antall gjestedøgn og matsalg. Her foretar vi en
logaritmisk transformasjon av alle variablene, noe som sikrer at effekten av store hoteller
ikke påvirker resultatet for sterkt.
Effekten av tiltakene
Hotellene i de tre gruppene (kontrollgruppe, tallerkenstørrelse og kommunikasjon) har ikke
en lik mengde matavfall i utgangspunktet. Derfor måler vi ikke effekten i prosent endring,
men i kg matavfall per hotell. Tabellen under viser at det i kontrollperioden er betydelig
høyere mengde matavfall i gruppen «kommunikasjon», mens mengden er tilnærmet lik i
kontrollgruppen og gruppen «tallerkenstørrelse». I testperioden faller mengden matavfall i
3
alle tre gruppene: med rundt 2 kg per hotell i kontrollgruppen, med 11 kg i gruppen
«tallerkenstørrelse», og med over 12 kg i gruppen «kommunikasjon». Dette er
utgangspunktet for analysen, og det de statistiske metodene gjør er å justere for effekten av
andre faktorer (antall gjester og omsetning av mat). Analysene gir følgende resultater:
Tabell 1: Gjennomsnittlig mengde matavfall (kg) i kontrollgruppe og testgrupper før og etter
gjennomføring av tiltakene.
Gruppe
1.-30. juni
1. juli-15.august
Kontroll
35.07
32.96
Tallerkenstørrelse
36.88
25.84
Kommunikasjon
47.76
34.25
De tre analysene gir følgende resultater:
Mengden matavfall reduseres med 7,17 kg i gruppen «tallerkenstørrelse» som en følge av
tiltaket. Dette tilsvarer en reduksjon på 19,5 prosent. Resultatet er statistisk signifikant.
Analysen av variasjon i mengde matavfall innenfor kontrollgruppen viser at: En reduksjon fra
24 til 21 cm tallerkenstørrelse gir en reduksjon i mengde matavfall på 15 prosent.
Resultatet er statistisk signifikant.
Mengden matavfall reduserer med 9,77 kg i gruppen «kommunikasjon» som en følge av
tiltaket. Dette tilsvarer en reduksjon på 20,5 prosent. Resultatet er statistisk signifikant.
For de som er interessert finnes de fullstendige analysene i vedlegget til rapporten. Det er
viktig å legge til at det er mye «støy» i våre grunnlagsdata. Enkelt sagt: mengden matavfall
varierer mye fra dag til dag på de enkelte hotell, og den statistiske analysen er ikke i stand til
å forklare denne variasjonen godt, og er derfor ikke spesielt robust. Dette er en viktig grunn
til at vi supplerer analysen av effekten av tiltakene med en regresjon som måler effekten av
tallerkenstørrelse innenfor kontrollgruppen.
For å illustrere usikkerheten i anslagene av effekt har vi lagt ved (se vedlegg) to sett med
figurer som viser mengden matavfall over tid. Først viser vi utviklingen over tid for
gjennomsnittet for hver gruppe, deretter viser vi utviklingen over tid for hvert hotell i de to
testgruppene. For ”tallerkenstørrelse”, er det verdt å merke seg at effekten drives av ett
hotell med betydelig større mengde matavfall enn de andre. For ”kommunikasjon”, er
resultatene noe mer usikre p.g.a. stort avvik mellom treatment-gruppen og kontrollgruppen
4
i perioden før eksperimentet startet, samt at kun seks hoteller leverte data som kunne
brukes.
Samlet sett er resultatene for tallerkenstørrelse bedre underbygget enn for kommunikasjon,
siden den anslåtte effekten av tiltaket støttes av analysen av sammenhengen mellom
tallerkenstørrelse og matavfall blant kontrollhotellene, der vi har betydelig flere
observasjoner (fordi det er mange flere hoteller i kontrollgruppen).
Enkelte hoteller rapporterer også om andre effekter av redusert tallerkenstørrelse, som vi
ikke har grunnlag for å analysere, men som kan være av betydning. Den ene effekten er
uønsket og den andre en positiv sideeffekt: at gjestene tar flere tallerkener når størrelsen
reduseres; og at redusert tallerkenstørrelse betyr redusert fysisk belastning for de ansatte
ettersom de mindre tallerkenene også er lettere å forflytte.
Antakelser i beregningen av total effekt
For å regne om til effekt dersom et av disse tiltakene gjennomføres for alle hotellene i
Nordic Choice (se første side) bruker vi følgende antakelser:
•
Det er 170 hoteller i kjeden. Hotellene som deltar i studien er representative for alle
hotellene i kjeden, og juni er en representativ måned med tanke på antall
gjestedøgn. Gjennomsnittlig mengde matavfall er 49 kg per hotell per døgn (gjelder
alle hotell vi har data for, og ikke kun de vi har avfall per døgn for).
•
Innkjøp av mat koster i snitt 50 kroner per kg.
•
Å produsere og kaste et kg mat slipper i snitt ut 1.9 kg CO2 (European Commission
2010, Preparatory study on food waste across EU 27).
5
Vedlegg 1: analysene
Analysene ble gjort ved hjelp av dataanalyseprogrammet STATA, og det som gjengis
nedenfor er utskriften fra analysene:
1. Effekten av tiltaket redusert tallerkenstørrelse
Forklaring av variablene: «Matavfall» er matavfall per hotell per døgn i kg. «Gjestedgn» er
antall gjestedøgn per hotell per dag, og viser at mengden matavfall øker med antall
gjestedøgn. «Matsalg» er daglig omsetning av mat. «Post» er en dummyvariabel for
perioden 1.juli-15.august (altså etter tiltaket ble iverksatt) og forteller oss at det var en
reduksjon i mengde matavfall over tid. «Treatment1post» er en er en dummyvariabel som
identifiserer observasjoner fra treatment-gruppen i treatment-perioden, og måler dermed
effekten av tiltaket. Den negative koeffisienten viser at tiltaket reduserer mengden
matavfall. «_cons» er en konstant. Alle nevnte effekter er statistisk høyt signifikante
(p>0.000).
6
2. Effekten av tiltaket kommunikasjon
Forklaring av variablene: Som over, men der «treatment1post» er byttet ut med
«treatment2post» som er tiltaket «kommunikasjon». Alle nevnte effekter er statistisk
signifikante (p>0.000).
3. Effekten av tallerkenstørrelse blant hotellene i kontrollgruppen
7
Forklaring av variablene: Som over, men uten treatment-variabler, siden treatmenthotellene er ekskludert. I tillegg har vi gjennomført en såkalt logaritmisk transformasjon, det
vil si at vi har tatt logaritmen av alle variablene (matavfall, tallerkenstørrelse og gjestedøgn).
Det betyr at koeffisientene viser prosentvis endring i matavfall dersom henholdsvis
tallerkenstørrelse, matomsetning og gjestedøgn endres med en prosent. Koeffisientene
indikerer at mengden matavfall øker med tallerkenstørrelse, matomsetning og gjestedøgn.
Alle koeffisientene er signifikante.
Vedlegg 2: Utviklingen i matavfall per døgn over tid
8
1.juni
1.juli
15.august
Figur 1:Matavfall per døgn for kontrollgruppen og gruppen «tallerkenstørrelse» for hele
testperioden. Starten på tiltakene er markert med en vertikal rød linje.
9
1.juni
1.juli
15.august
Figur 2: Matavfall per døgn for kontrollgruppen og gruppen «kommunikasjon» for hele
testperioden. Starten på tiltakene er markert med en vertikal rød linje.
10
1.juni
1.juli
15.august
Figur 3: matavfall per døgn for alle hotellene i gruppen «tallerkenstørrelse».
1.juni
1.juli
15.august
Figur 4: matavfall per døgn for alle hotellene i gruppen «kommunikasjon».
11