Transcript Skoleavis_10klasse_steinerskolenistavanger

STEINERSKOLEN: Det rette for ditt barn? Side 16
10.KLASSEKAMPEN
Steinerskolens
årsavis
Lørdag 17. mai 2014 Uke 20. Årgang 30. Løssalg 20.-
Typisk norsk! Nå er det syttende
mai og vi spør igjen: hva er det
typisk norske? Side 21
Ungdom i arbeid. Går det?
Side 29
10.klasse på tur!
Bruk av PC i
Steinerskolen
På Steinerskolen i
Stavanger prøver vi å
bruke minst mulig pc i
undervisningen.
Side 4
South Park
The Stick of Truth.
Hvor kjekt er spillet?
Side 5
Den Røde
Pimpernell
Skuespill på sitt
beste!
Side 6
Tur til
England
Side 25
GRUNNLOVSJUBILEUM
Gratulerer med dagen Norge. Denne våren er det 200 år siden Norge fikk sin egen
grunnlov. 200 år siden 112 nordmenn samlet seg på Eidsvoll for å lage en grunnlov.
Dette er det verdt å feire.
Av Hedda Berg Monsen
I dag er Norge en moderne
og demokratisk
velferdsstat. Hvordan har
egentlig Norge klart å
utvikle seg fra en fattig
etableringen av
velferdsstaten Norge,
mener jeg. Helt fra
grunnloven, til krig, til
økonomi, til likestilling.
Frihet, Likhet og
Brorskap. Norge er i dag
kjent for å være et fritt
land som er kjent for sine
likeverdige og sosiale
stat som var først en del
av Danmark, så i union
med Sverige, til verdens
beste land å bo i? Hvordan
har Norge klart å utvikle
seg til en demokratisk
velferdsstat?
Alt er basert på å forsvare
prinsippene i grunnloven.
Grunnloven ble skrevet
basert på egalitære
prinsipper. Egalitære
prinsipper betyr likhet for
alle. Disse var inspirert av
den franske revolusjonen
som hadde som motto:
prinsipper.
Grunnloven av 1814 er
den røde tråden gjennom
Hva om grunnloven hadde
blitt basert på andre
prinsipper? Hadde Norge
vært eneveldig,
kommunistisk,
liberalistisk, enda i union
eller hadde Norge blitt
demokratisk sånn som det
er i dag?
Vi har en rekke rettigheter
som vi i dag tar som en
selvfølge. Ytringsfrihet,
religionsfrihet og allmenn
rett til utdanning er noen
av disse. Dette er ikke
selvfølgelig i alle land.
Mangen land har
begrenset skolegang for
jenter. Ikke religionsfrihet
eller pressefrihet noe som
stod i vår grunnlov
allerede i 1814.
Grunnloven er 200 år, er
den fremdeles relevant?
Samfunnet i Norge har
endret seg drastisk fra
1814 til i dag. Skal man
kunne forholde seg til
lover som var skrevet når
Norge var under et annet
land, fattige og i
samarbeid med en dansk
prins. Flere paragrafer har
selvsagt blitt forandret og
nye har kommet, men
allikevel. Alle nye
paragrafer som har blitt
skrevet har blitt skrevet
ned slik de skrev på 1800
– tallet, og er det hele tatt
leselig for ikke språkforskere? Dette er
det mye debatt omkring,
det ble sterkt vurdert å
omskrive grunnloven i
anledningen 200års
jubileet. Om den så skulle
skrives om, skulle den i så
fall skrives på nynorsk
eller bokmål, eller begge
deler? Stortinget tok opp
akkurat det å modernisere
språket i grunnloven 6.
mai, men forslaget ble
nedstemt. Et av
argumentene var at
grunnloven var et
historisk dokument og
derfor ikke skulle fikses
på. Et så viktig dokument
er vel viktig at er
oppdatert? Loven over
alle lover, burde være
forståelig, leselig og
tilgjengelig for alle. Den
burde vel egentlig være
en egen grunnlovs app.
Norge har klart seg
utrolig bra med denne
grunnloven, som tidligere
nevnt har den jo vært en
rød tråd gjennom
etableringen av
velferdsstaten Norge. Så
det er absolutt verdt å feire
dette jubileet, jeg ønsker
alle et godt jubileumsår.
Steinerskolen
om bruk av pc i
undervisningen
PÅ STEINERSKOLEN I
STAVANGER: Man prøver vi å
bruke minst mulig pc i
undervisningen. Dette skyldes
flere grunner, som for eksempel
kontakten mellom lærer og elev.
Av Sigurd Hogstad
Når man tar håndskrevne notater ser
og vet læreren hva eleven gjør. Når
man tar notater på pc har ikke
læreren kontroll over hva elevene
faktisk gjør bak skjermen…
Jeg har snakket med
elever fra
videregående som har
erfaring fra
undervisning med og
uten pc. Emma fra
vg3 sier at med pc i
timen sitter alle med
facebook, tetris osv.
-Læreren har null
kontroll over hva
elevene holder på
med. Maria fra vg3
sier at hun føler
håndskrevne notater er mer grundige
og lettere å forstå. -Setningene blir
bedre siden du tenker mer etter når
du skriver for hånd. Hun legger også
til at med pc er det lettere å jukse og
lure seg selv bort fra undervisningen.
Etter det jeg har lest og hørt har jeg
ennå ikke funnet noen spesiell god
grunn for at bruk av pc i timen er
bedre enn penn og papir. Jeg ser bort
i fra lange stiler og særoppgaver
selvfølgelig, men dette er jo ikke
hverdags eller noe man pleier å gjøre
i skoletiden.
Så hva er best å gjøre? Finnes det
ulemper og utfordringer med pc-fri
undervisning? Noen synes det er
mer oversiktlig og lettere å holde
orden på prosjektene sine. Og hva
tror du er grunnen til at pc er blitt en
så stor del av undervisningen i
vanlig skole? Mangen vil nok si at
It’s learning og systemet rundt det
hele er den største grunnen til det.
South Park “The
Stick of Truth”
SOUTH PARK: «The Stick of
Truth» er et spill som er basert på
en kjent TV-serie som heter
«South Park». I TV-serien handler
det om 5 venner som finner på
masse tull i USA. Regissøren gjør
narr av rasistiske amerikanere og
det amerikanske folks lover,
religioner og regler. For fans av
serien «South Park» absurde
humor er «The Stick of Truth» en
sann fest.
Av Ravn Brynjarssønn Berg
Mange av karakterene som er i TVserien er også med i
spillet, så når du spiller
er det som om du er i
en episode som varer
mer enn 10 timer og er
ekstremt morsomt.
Du starter med å lage
en karakter som blir
kalt «douchebag» og
du får et oppdrag: «to become cool».
Under reisen må du sloss mot
fienden som er alver, zombier,
ailien, hjemløse folk og gingere.
Utgangspunktet for konflikten
mellom menneske, ledet av Cartman,
og de onde alvene ledet av
venn/fiende Kyle, er en magisk og
kraftfull stav… Eller en helt vanlig
kvist sett med øynene til de voksne i
byen South Park som ser rollespillet
fra utsiden. Alle i «South Park» er
opptatt av å få så mange venner på
Twitter som mulig for å bli «cool».
Ved å la en helt ny figur få
en sentral rolle i fortellingen
og tvinge spilleren til å
utforske og gjøre seg kjent med alle
de andre karakterene, er det mulig
for dem som ikke kjenner til «South
Park» fra før å få noe ut av
spillopplevelsen, men har du god
kjennskap til «South Park» vil du ha
det morsommere.
Den røde
pimpernell
god grunnlagspengesum, som kom
veldig godt til nytte.
SKUESPILL: Tiendeklasse på
Steinerskolen i Stavanger
opptrådte torsdag den 27. og
fredag den 28. mars med sin
fremførelse av teaterstykket ”Den
røde pimpernell”.
Frankrikes hoff blir satt i fengsel,
men en anonym aristokrat som går
under navnet ”Den røde pimpernell”
klarer på uforklarligvis å slippe dem
fri. En soldatgruppe på fem, ledet av
detektiv Chauvelan, bruker deretter
alle kreftene sine på å nå sitt største
mål, nemlig å slå kloa i kjeltringen
med blomsternavnet.
Av Erik Kalvig Meling
Inntektene skulle brukes på den enukers-lange klasseturen deres til
England, som de forresten dro på i
forrige uke. Oppvisningen ble en
suksess, det var nesten full sal i alle
de tre opptredenene de
gjennomførte. Kaker ble det også
solgt mye av. 15/16 åringene kunne
dermed dra på utenlandstur med en
Den røde pimpernell finner sted i
Frankrike og England under den
franske revolusjon.
Arbeidet med stykket begynte tre
uker før framføringen. De startet det
hele ved å lese gjennom hele
manuset. Etter at elevene hadde lest
gjennom stykket og fått et innblikk i
alle de forskjellige rollene, fikk de
selv komme med preferanser til
hvilken/hvilke roller de ville spille.
De måtte lære seg alle replikkene
sine utenat i løpet av den første uka.
Det var i starten av den andre uka at
scenen ble bygget opp og ferdigstilt.
15/16 åringene ble delt inn i grupper:
Noen sørget for at alle fikk
kostymer, andre fant frem
rekvisitter, noen var PR-ansvarlige
og andre gjorde praktiske oppgaver.
På lørdagen og søndagen den andre
forberedelses uka før framføringen
måtte elevene være på skolen i 16
timer (åtte timer hver av dagene) for
å jobbe med oppsetningen deres.
Uten helgen med ekstra jobbing ville
tiendeklassingene nok ikke oppnådd
et like bra sluttresultat som med den.
De to første ukene jobbet elevene
kun to timer per dag med skuespillet,
med i den tredje og siste uka gikk
alle de andre fagtimene deres ut til
forberedelser. Den tredje uka jobbet
elevene intenst for å få et godt
resultat. De to siste dagene begynte
de å miste troen, men heldigvis ble
ikke premieren en katastrofe. De
neste opptredenene ble spilt bedre og
bedre for hver gang.
Sluttresultatet ble både for lærerne
og elevene bedre enn forventet. Det
så heller ikke ut som at publikum
kjedet seg, siden de ga elevene mye
applaus og ros.
Sportsidene
Av Gabriel Christopher Buchanan
og Erlend Rydningen
Sport eller idrett er begrep som
brukes om alle former for fysisk
aktivitet som gjennom uformell
eller organisert deltagelse,
forbedrer fysisk kondisjon, styrke
og mental t velvære.
jente gruppen, de vant alle kampene
og de spilte kjempe bra i år. På
andreplass var det 1+2vg tredjeplass
var det 10kl og fjerdeplass var det
3vg. I gruppen 9kl til 3vg gutter var
det 3vg som tok seieren i år som
vanlig. Andreplass var det 9kl som
gjorde en utrolig bra jobb i år. På
tredjeplass var det 10kl og på
fjerdeplass var det 1+2vg. Den mest
nervepirrende kampen må ha vært
10kl mot 9kl gutter. Det som gjorde
den kampen så spennende, var at i
førsteomgang ledet 10kl dobbelt så
mye som 9kl, men 9kl hadde to lag
og 10kl hadde én innbytter, så i
andre omgang tok 9kl innpå, så i
siste minutt hentet 9kl inn 3 poeng
som gjorde at de stakk av med
seieren (stillingen ble 27-24 til 9kl).
Det har vært en flott
basketballturnering i år og vi vil bare
si at alle har gjort en utrolig god jobb
og en ekstra gratulasjon til 9kl jenter
og 3vg som tok seieren i år.
Basketballturne
Fotball
ringen
Hvert år er det basketballturnering
på Steinerskolen i Stavanger. Det er
jenter mot jenter og gutter mot
gutter. Det er fra 6kl til 8kl og fra
9kl til 3vg. På slutten av året så blir
det beste laget av begge kjønn tildelt
et trofé. i 9kl til 3vg. I år var det 9kl
jenter som stakk av med seieren i
Tippeligaen har blitt holdt 70 ganger
i løpet av Norsk fotball sin historie.
Viking som er Stavangers lag gjør
det bra i år og med en ny spiller fra
Island så scorer de i fleng. Viking
spillerne holder på finne lagets beste
spiller i en konkurranse hvor de blir
testet i alle typer øvelser.
med flest finaler og mest målrike
finale i Champions League. Denne
turneringen blir sett av tusenvis av
folk fra hele verdenen.
Champions
League
Manchester United har hatt en tøff
sesong etter at de fikk Moys og dette
førte til at de ikke får delta neste
Champions League. Moys er nå blitt
sparket og United blir midlertidig
ledet av spilleren Giggs.
Champions League er en
konkurranse hvor alle de beste
lagene fra Europa kjemper om
seieren. Klubber som gjør det bra
nok i sine nasjonale fotballigaer får
delta i turneringen. Lagene
konkurrer fra sensommeren til mai
som er finalemåneden, hvor de to
beste lagene spiller mot hverandre.
Bokanmeldelse
av DBY – Taran
Bjørnestad
Real Madrid er klubben som har
flest trofeer, men spilleren med flest
mål i en finale er Ferenc Puskas.
Forfatter Taran Lysne Bjørnestad
ga i 2009 ut den prisbelønte boka,
DBY, på 349 sider.
Champions League trofeet er et
vandretrofe som klubbene gir videre
til neste års vinner, men hvis man
vinner flere ganger på rad så får man
lov til å beholde trofeet.
Av Nora Kenan
I år kom Chelsea, Atletico Madrid,
Bayern München og Real Madrid til
kvartfinalen. Chelsea tapte mot
Atletico Madrid og Bayern tapte mot
Real. I mai så skal Real spille mot
Atletico Madrid i finalen. Uansett
hvem som vinner så blir det en
Madrid seier. Real Madrid er laget
DBY er en kollektivroman hvor
historier og karakterer glir over i
hverandre og skaper en større
fortelling.
Bjørnestad jobbet tidligere som
medieanalytiker og forsker, med
spesielt fokus på barn og ungdom.
Dette er lett å merke da hun i denne
boka i skriver sårt om ungdom og
deres utfordringer den dag i dag.
Forfatteren skriver i presens og
bruker tredje person entall.
Senere på kvelden
drar Ragne Kalle med
opp i andre etasje og
begynner og kle av
seg. Kalle forstår at
hun ønsker å gjøre
noe han verken har
gjort før eller
forberedt seg, men
ingenting mer skjer.
Boka er delt inn i seks forskjellige
kapitler der vi får være med
ungdommene både før, på og etter
festen de alle skal på. I de
forskjellige kapitlene møter vi på alt
i fra kjærlighet, forskjellige
rusmidler, slåsskamper, ulykker,
uønska graviditet og alt en ungdom
kan møte på i den harde fasen av
livet. Det er ikke vanskelig å kjenne
seg igjen i de sterke følelsene som
kjennetegner ungdomstiden.
Kapittel en – Mister Nice Guy
Her møter vi på det totalt forskjellige
tvillingparet Kalle og Knut.
Ordentlige og litt sjenerte Kalle blir
ufrivillig dratt med på en fest av
broren Knut, som var ”tidligere”
rusmisbruker. Tross den stadige
frykten om at broren skal finne på
noe tull han må rydde opp i, klarer
han å finne seg rette i sofaen med
Ragne, som han blir hodestups
forelska i.
Kvelden ender med at
Ragne blir liggende i
en dobbeltseng alene fylt opp av
hennes eget oppkast og Kalle som
sitter på sengekanten og styrker
henne på pannen helt til
tvillingparets barndomsvenninne
Anine kommer gråtende inn døra og
fortelle at Knut har havnet opp i
problemer.
Kapittel to –OmforlatelseMarianne er alene hjemme en helg
og er ansvarlig for lillebroren.
Venninnen hennes inviterer henne
med på festen hun har ventet lenge
på og hun får høre at
”drømmegutten” henne også skal dit.
Etter mye om og men klarer
venninnen å overtale Marianne til å
dra på festen og la broren bli igjen
alene hjemme.
Den såkalte ”drømmegutten” viser
seg å være en stor skuffelse. Ikke
nok med det. Hun får en telefon fra
en ukjent mann som forteller at
hunden hennes, Kipp, har blitt
påkjørt og at han står ved en
bensinstasjon sammen med
lillebroren som er helt knust. En gutt
med navn Jørgen, som også var på
festen tilbyr seg og kjøre henne til
bensinstasjonen. Han blir med
Marianne og lillebroren hjem og er
en overraskende snill gutt som gir
god støtte.
politibilen i frykt for at de skal finne
kinderegget, noe de ikke gjør.
Politiet bestemmer seg for å kjøre
ham hjem til foreldrene i og med at
han er under 18år. Flaks for Petter,
som er livredd for farens reaksjon,
får politiet beskjed om en jente som
har omkommet i en alvorlig
bilulykke i nærområdet og blir nødt
å sette Petter av ved en
bensinstasjon.
Kapittel fire –Venus Vibrance-
Kapittel tre –KindereggPetter bestemmer seg for å bli en del
av ”de kule gutta”. Han har store
planer for kveldens fest, som
innebærer narkotika.
Da han kommer til festen å møter
gutten han skal kjøpe utstyret av blir
de avbrutt av en slåsskamp blant
noen andre og politiet kommer.
Petter vet han har narkotika på seg,
men prøver å trøste seg selv med at
han verken har betalt for det eller
røykt det. Politiet velger å ta han
med seg på grunn av at han var
sterkt berusa og rettet grov
språkbruk mot politiet. Han svetter
og skjelver når de sitter inni
Ragne skal barbere seg for første
gang nedentil fordi venninnene
insisterer på at hun skal få sitt første
”ligg” denne kvelden. Hun gjør som
de sier og møter en kjekk gutt på
festen som hun finner ut at heter
Kalle. Hun drar ham med seg opp i
andre etasje og….
Hun våkner neste morgen, kun iført
en sokk og husker ingenting fra
kvelden før. Da hun begynner å lete
etter klærne sine finner hun en lapp
fra Kalle.
Kapittel fem –Mai, Reza og
ingentingI dette kapittelet får vi møte Reza
som kommer fra en iransk familie
hvor de ikke vet om de får
oppholdstillatelse i Norge eller ikke.
Reza vil ikke tilbake til Iran.
Vi møter også Mai som vi fort
skjønner at sliter med både anoreksi
og selvskading.
Reza møter Mai på et busstopp og de
kommer begge fra den samme
festen. Han ser den blodige armen til
den ukjente jenta og før han vet
ordet av det sitter han og forteller
hele livshistorien sin til henne fra
den tøffe oppveksten i Iran, noe som
gjør at Mai etterpå snakker like
åpent om sine problemer.
på en spesiell måte. Jeg synes både
ungdom og voksne hadde hatt
utbytte av å lese denne boka.
Jeg velger derfor å gi DBY
terningkast:
Kapittel seks –The EndAnine finner ut at hun er gravid med
en av hennes nærmeste
barndomsvenner, Knut, men den hun
vil ha og den hun alltid har elsket er
Kalle.
Setningen går om og om igjen i
hodet hennes. Skal jeg beholde det
eller ta det bort?
Knut og Anine sitter i bilen på vei
hjem fra festen og Knut vet
ingenting om den store
hemmeligheten til Anine. Men han
har forstått at Anine liker
tvillingbroren hans bedre. Dette gjør
han sint. Veldig sint. Han kjører mye
fortere enn han skal, og uten at det
bryr ham, roper Anine stadig ”Kjør
saktere! Stopp!”
Boka avslutter med at de kolliderer
med en annen bil og Anine
omkommer.
Boka var veldig lettlest og inneholdt
ingen metaforer. Det var ikke så
vanskelig å forstå at boka inneholdt
sterke scener som lett får frem noen
tårer og en klump i magen. Jeg synes
allikevel dette var en utrolig god bok
Å bli 18
Hvordan er det egentlig å bli 18.
Dette er noe mange unge lurer på
og gleder seg til. Men er det like
spesielt som folk skal ha det til,
føler 18åringene seg voksne? Jeg
har spurt en del
ungdomsskoleelever om hva de
gleder seg mest til med å bli 18. De
fleste gledet seg til å kunne gjøre
det de ville, mange gledet seg også
til å komme inn på utesteder og få
lappen. Jeg intervjuet også noen
om hvordan det var å bli 18.
Karine Dreys Pagni 20 år
Hva var det første du gjorde da du
ble 18?
Det første jeg gjorde var å dra i
banken og få meg ordentlig
bankkort.
jeg kunne skulke mye, men jeg
gjorde ikke det fordi jeg visste selv
at det var dumt.
Merket du forskjell?
Bestemmer foreldrene dine over
deg?
Merket litt forskjell, men ikke mye.
Hva var forskjellen?
Foreldrene mine prøver å bestemme,
men jeg bestemmer selv.
Forskjellen var at jeg kunne kjøpe
ting på nettet og at skolen ikke måtte
kontakte foreldrene om diverse ting.
5. Blir du spurt om å kjøpe alkohol,
snus eller røyk til yngre?
Føler du deg voksen?
Følte meg ikke voksen som 18, men
nå som 20 åring føler jeg meg mer
voksen.
Hva gjør at du føler deg mer voksen
nå enn da?
Ja, de spør hele tiden
6. Er det like spesielt som folk skal
ha det til å bli 18?
Det er ikke så spesielt som folk skal
ha det til nei, det er flest fjortiser
som synes det er spesielt.
Hva gledet du deg mest til når du var
yngre en 18?
Gledet meg mest til å få bankkort.
Var det like kjekt som du trodde?
Nei var ikke like kjekt som jeg
trodde.
Har/skal du ta lappen?
Holder på å ta den nå
10. Hva vil du gjøre videre?
Skal studere, jobbe, tjene penger og
bli rik
Det at jeg rett og slett har blitt mer
voksen, tror ikke det har noe med
alderen å gjøre, men at jeg bare har
utviklet meg. Og at jeg fikk mer
frihet så jeg måtte bli mer
selvstendig for å klare forskjellige
ting som fravær på skolen,
foreldrene fikk ikke vite om det så
11. Har du vært russ?
Nei har ikke vært russ og vil heller
ikke være det.
Hvorfor ikke?
Fordi jeg fokuserer på skolen og skal
kjøpe leilighet.
Nettopp 18
1. Hva var det første du gjorde da du
ble 18?
- Jeg var ute og feiret dagen min
sammen med venner. Det første jeg
gjorde var å stå i kø for å komme
meg inn på et utested i byen.
2. Merket du forskjell?
- Plutselig fikk jeg muligheten til å
dra på byen og gjøre noe som man
har gledet seg til. Det var eneste
forskjellen. Aldersmessig var det
ingen forskjell.
3. Føler du deg voksen?
- Siden jeg bor hjemme, og
hverdagen min stortsett er den
samme føler jeg meg ikke spesielt
voksen. Her i huset er fortsatt
mamma voksen og jeg et
barn/ungdom.
4. Bestemmer foreldrene dine over
deg?
- Ja
5. Blir du spurt om å kjøpe alkohol,
snus eller røyk til yngre?
-Ja, har blitt spurt.
-Hvordan er det å bli spurt om å
kjøpe alkohol til yngre?
-Det har vært heilt greit, men
samtidig så er det ikke sånn at jeg
har sagt ja til alle.
6. Er det like spesielt som folk skal
ha det til å bli 18?
- Å bli 18 er ikke så spesielt. Det er
som en helt vanlig bursdag, og livet
går videre. Eneste som er annerledes
er de mulighetene du har til å skaffe
deg bil, gjerne få mer lønn på jobben
din, kunne dra på utesteder og kjøpe
alkohol.
7. Hva gledet du deg mest til når du
var yngre en 18?
- Å ha muligheten til å gå på byen.
Utifra egne erfaringer med meg selv
og venner, vet jeg at man teller ned
fra man er 17 år frem til 18 årsdagen
for å kunne gå på byen.
8. Var det like kjekt som du trodde?
- Har alltid hørt at det å gå på byen
er veldig oppskrytt, og det er ikke så
fancy som man skal ha det til. Ellers
er det å være 18 heilt greit, ikke
spesielt kjekkere.
9. Har/skal du ta lappen?
- Jeg skal ta lappen. Har ikke begynt
på den enda, men føler ikke at man
er nødt til å ha lappen på 18års
dagen. Det er liksom ikke så viktig.
10. Hva vil du gjøre videre?
- Videre vil jeg fortsette på skolen.
Gleder meg kjempe masse til
russetiden som "begynner" fra
høsten av, og selvfølgelig til å få
meg bil som er veldig praktisk. Jeg
tror faktisk at jeg vil føle meg mer
voksen hvis jeg har en bil.
11. Hva gleder du deg mest til med å
bli russ?
-Jeg ser frem til å bli ferdig på
videregående, og føler at russetiden
er den perfekte avslutningen på
denne fasen i livet. Å være russ gir
meg muligheten til å feire denne
avslutningen med venner og kjente,
samtidig som vi får sjangs til å være
de eldste på skolen som også gir oss
litt makt.
En russ
For meg var det å bli 18 ikke veldig
spesielt, siden jeg hadde egentlig
gjort alt jeg hadde lyst til da jeg var
17 så var det ikke en veldig stor
overgang. Men gå på byen var jo
kult, tror det var det første jeg
gjorde. Det som var en stor forskjell
var at jeg kunne reise hvor jeg ville i
verden, sjekke inn på hoteller og
kjøpe alkohol lovlig samt komme
inn på utesteder. Så lenge man bor
hjemme er man nødt til å forholde
seg til foreldrene sine, men de
bestemmer somregel ikke
unødvendig over meg. De vil jo
alltid være foreldrene mine uansett
hvor voksen du blir. Jeg tror egentlig
aldri at jeg kommer til å ”føle meg
voksen” det er viktig å være ung så
lenge som mulig. Jeg gjør liksom
ingen spesielle voksen greier, det
skjer jo veldig gradvis. Men for min
del har jeg alltid passet på meg selv,
så det har liksom ikke blitt en brutal
overgang til voksenlivet, hvor
foreldrene plutselig ga slipp. Drar jo
på ferie med venner styrer min egen
økonomi kjøper mine egne ting og
har ansvar for meg selv, men det har
jeg liksom hatt siden jeg var mye
yngre. Angående alkohol er jeg ikke
så glad for å kjøpe til yngre. Alkohol
er jo en rus som kan føre til farlige
situasjoner som voldtekter og annet.
Har ikke lyst til å sitte igjen med en
indirekte skyld for noe slikt. Jeg
gledet meg til å få lappen, kunne
reise fritt rundt, og komme inn på
utesteder. Jeg holder på å ta lappen
(snart ferdig). Etter dette året skal
jeg skal ta et fri år med jobbing og se
hva som skjer. Stresser ikke med
fremtiden føler livet inneholder nok
år, er ikke noe press for å studere
med en gang.
Mitt fohold til russetiden er veldig
chill, jeg har en bukse og er togsjef.
Stresser ikke med det, har det gøy
med fester i helgene. Landstreffet
var høydepunktet det var helt
nydelig. Jeg kom inn gratis det var
vel noe som gjør alt litt bedre. Jeg
hadde ingen forventinger til
russetiden men har blitt veldig
positivt overraska.
Andreas Samuelsen Blir 18
Gleder du deg til å bli 18?
-Ja jeg gleder meg, fordi du vet du er
myndig å får for første gang lov til å
gjøre det du har gjort før men bare
lovlig, du er i en alder der du kan
drikke alkohol lovlig, få billappen,
bestemme over dine meninger selv
når det gjelder det som foreldrene
dine hadde bestemt før.
Tror du det blir veldig annerledes?
-Njæ blir vel litt annerledes når det
gjelder følelsene, følelsen å være 18
er bedre enn det å være i alderen
under!
Men blir også annerledes for du føler
deg mer fri en før.
Vil du bli russ?
-Ja jeg vil og skal bli russ!
Det å være russ er en helt minnerik
og fantastisk stund med mye godhet
og minner så du har med deg resten
av livet!
Gleder meg mest til minnene, møte
nye venner, være med gamle og
gode venner, alt det morsomme du
gjør og alt man finner på.
Steinerskolen –
en skole for deg
eller ditt barn?
Steinerskolen blir styrt etter
Waldorfpedagogikken som ble
utarbeidet av filosofen Rudolf
Steiner. I dag finnes det
Steinerskoler rundt om hele
verden. I Norge ble den første
Steinerskolen grunnlagt i 1926 i
Oslo. Steinerskolen i Stavanger er
33 år gammel.
Av Anna Vagle Kalvatn og Sigurd
Hogstad
Hvordan arbeider vi?
Hver dag starter med et morgenvers.
Dette er for å fokusere og komme til
seg selv og få bort ting som ikke er
relatert til skolen ut av tankene. Da
kan vi få fokuset fremover og over
på skolearbeidet. En del av Steiners
innspill går ut på å lage egne
lærebøker. Lærerne skal gi en
muntlig undervisning mens elevene
noterer. I de to første skoletimene
har vi hovedfag, der disse bøkene
lages. Hovedfag går ut på muntlig
undervisning som neste dag blir
gjenfortalt og laget tekst av. Teksten
blir skrevet inn i et Periodehefte.
Heftet designer vi selv. Hovedfag
kan bli utført innen alle generelle fag
som matte, kjemi, norsk eller
historie. Hovedfag blir utført hver
skoledag i en viss periode. Slik blir
elevene stimulert av faget nesten
daglig. Gjennom uken har vi også
faget eurytmi. I eurytmien gjør vi
forskjellige bevegelseskunster som
passer til musikken. Her trengs det
god koordinasjon! Eurytmien har et
eget alfabet vi lærer å utføre, du har
kanskje hørt om at vi kan danse vårt
eget navn? Eurytmien, som
morgenverset, hjelper med å bringe
frem fokus på skolearbeidet.
Karakterer og eksamen
Steinerskoler er karakter- og
eksamensfrie, men elevene får
likevel vitnemål. I 10.klasse får
elevene et fyldig vitnesbyrd hvor det
skrives om hvert fag. I motsetning til
de offentlige skolenes tallkarakterer,
blir vi på Steinerskolen gitt en
tilbakemelding. Da får vi vite hva
som er bra og hva vi kan forbedre.
Dette kan uten tvil være mer
motiverende for elever. Samtidig vil
det være en likestilling hos elevene.
Ingen kan bli utsatt eller føle seg
undertrykket. I 3.videregående får
elevene et fyldig vitnesbyrd i tillegg
til vanlig karaktervitnemål.
En ting folk kan stusse på med
Steinerskolen er at vi ikke har
eksamen. Lærerne plukker heller opp
erfaringer gjennom hele året,
gjennom arbeid i timene og prøver vi
har.
Russetiden er en tid der 3. klassinger
på videregående bruker mye tid på å
feste. Russetiden blir holdt like før
eksamensperioden på de offentlige
skolene. Det har det i det siste vært
mye diskutert at elevene vil ha
eksamen før russetiden, dette er et
problem elever på det videregående
trinnet på Steinerskolen slipper.
Andre ting som er spesielt med
Steinerskolen
Slutten av hver måned blir feiret
med en månedsfest. Her blir det vist
frem innslag som elevene har øvd
inn. Korinnslag, eurytmiinnslag,
resitasjoner og skuespill er ting som
ofte blir med.
På Steinerskolen setter vi
kreativiteten og det praktiske i fokus.
På de yngre stadiene har de et eget
fag relatert til tegning (dette var litt
uklart, kan det forklares
tydeligere….). De bruker også mye
kunst innenfor de generelle fagene.
Hvert år arrangerer vi en julemesse
der vi selv lager forskjellige ting
som blir solgt. De eldre klassene har
ekstra formgivende fag.
Både lærere og rektor setter
klassemiljøene høyt. Antydninger til
mobbing blir fort tatt tak i. Resultatet
blir en harmonisk mobbefri skole.
Elevene på skolen er flinke til å
inkludere medelever.
Kilder http://snl.no/steinerskoler,
http://snl.no/Rudolf_Steiner
Steinermyter
Steinerskolen er på mange måter
annerledes enn offentlige skoler,
på Steinerskolen er det en helt
annen pedagogikk, og skolen har
blant annet et fag som heter
eurytmi. Dette er et fag ingen
andre i den offentlige skole har.
Blant annet på grunn av dette, har
det begynt å gå mange rykter om
hva Steinerskolen egentlig gjør.
Også fordi skolen heter
Steinerskolen. Skolebygningen er
heller ikke som andre, den er mye
mer «livlig».
Av Hulda Eidsvåg Fosse
Noen av mytene er:
-Skolen ligner på Mumidalen
-Det er en hekseskole
-Skolen ligner på Galtvort?
Dette er det jeg har hørt om
utseendet til steinerskolen, jeg vil vel
si at alt dette egentlig er ganske så
positivt, det å ikke bare ha en stor
klosse til skole.
-Elevene leker med steiner
-De klemmer trær
-Skriver med okseblod
-De spiller fotball uten mål, sånn at
ingen taper
-De som går på steinerskolen klarer
ikke å gå på vanlig skole
-Det er bare smartinger som går på
steinerskolen
Alt dette er bare myter, på
steinerskolen lærer man like mye
som på offentlig skole, man lærer det
bare på en helt annen måte. Lærerne
på Steinerskolen bryr seg om
elevene på en måte som får dem til å
føle seg velkommen. Steinerskolen
har ikke like mange lesebøker og
læreren har større frihet til ulike
metoder for å lære elevene.
Internettsensur
Internett ble først tilgjengelig for
allmenheten i 1989. På den tiden
var alle nettsider bestående av
tekst og det var ikke mange
nettsider. Siden den gang har
internettet utviklet seg til å bli en
plattform for informasjon, bilder,
videoer, nyheter, forum og sosiale
medier, men fordi alle kan legge ut
hva de ville blei det fort fullt opp
med informasjon og bilder som
ikke alle burde se i følge noen
regjeringer. Sensur ble da innført
på internett.
Miriam Landsnes Heldal
Kort om sensur.
Sensur betyr å undertrykke tale, og
offentlig kommunikasjon som kan
være ubeleilig, skadelig, følsom eller
upassende som bestemt av regjering
eller medier. De vanligst formene for
sensur er moralsk sensur, politisk
sensur, militær sensur, religiøs
sensur, og bedrifts sensur. Flere land
styrt av korrupte regjeringer er ivrige
brukere av sensur. Det mest kjente
av disse landene er Kina som har
sensurert utallige nyhetsnettsider og
store sider som google, twitter o.l.
ved hjelp av en brannmur. Dette
gjøres for at regjeringen skal ha
kontroll over folket og ikke tillate
informasjon som kan skape uro blant
folket.
omverdenen vill folk bli nysgjerrig
på det.
Jeg mener:
Hvorfor er sensur bra?
Sensur blir ikke bare brukt til å
undertrykke folk. Sensur blir brukt
for å forhindre ting som
barnepornografi, spredning av
terroristiske meldinger, religiøse
konflikter, rasisme, m.m. Internettet
har flere forum og sider dedikert til
mange tabu temaer og det er viktig å
holde upassende ideer borte fra
allmenheten fordi det kan være
upassende, uetiske, og ulovlig.
Derfor er sensur et nyttig verktøy for
å holde et etisk samfunn
Hva er problematisk med sensur?
En negativ ting med sensur er
hvordan regjeringer kan kontrollere
hva som legges ut og fri tale blir fullt
av kompromisser. Ting sett på som
uetisk i et land er kanskje ikke uetisk
i et annet land og da blir det
vanskelig å sette felles regler for hva
som skal sensureres. Flere diktatorer
bruker sensur for å sette seg selv i et
godt lys og holder bort viktig
informasjon som kan lede til at man
blir ignorant for omverdenen. Og
hvis du gjemmer informasjon fra
Sensur har sine gode og dårlige
sider. Noen ting må sensureres for å
beskytte, mens andre ting må vises
fordi vi har rett til å vite hva som
skjer. Jeg er verken for eller mot
sensur fordi det strekker seg over så
mange forskjellig tema. Jeg vil si at
jeg er imot politisk sensur fordi det
strider mot en demokratisk verden,
men for moralsk sensur for å
beskytte de som er svakere enn oss.
Mobilbruk i
klassen
Spørsmålet om å bruke mobil i
løpet av skoledagen i 10. klasse har
lenge vært et diskusjonsemne.
Reglene for mobilbruk er at man
ikke får bruke mobil før i 10.
klasse, men da bare i friminuttene
i klasserommet.
Av Mina Wergeland (med hjelp av
Rut)
Før da mobilbruk var forbudt i
skoletiden, hadde klassen et mye
mer sosialt klassemiljø. Men nå som
klassen har tillatelse til å bruke
telefon, gjør ikke klassen stort annet
enn å sitte i grupper og se ned på
telefonene. Dette kan skape et dårlig
Steinerskolen blir regnet som
høystadiet, er de store nok til å velge
selv. Dersom de alltid skal ha voksne
hengende over seg kan det bli
slitsomt både for elev og lærer.
Elevene vil heller aldri lære å ta
ansvar selv. Om læreren skal
begynne å ta mobilen fra eleven kan
det i enkelte situasjoner skape
konflikter mellom lærer og elev. I en
slik situasjon vil det være bedre om
mobilen blir værende enn at
forholdet mellom elev og lærer blir
negativt påvirket.
Typisk Norsk
klassemiljø og at man kan bli sugd
inn i sin egen boble. Da vi hadde
dramaperiode var klassen lite på
telefonene, det førte til at klassen ble
mer samlet og fikk bedre kontakt.
Jeg tror at dette viser at mobilbruk
gjør noe med det sosiale i hverdagen.
Men bør vi forby det?
Av Anna Vagle Kalvatn
Et annet synspunkt på saken er at når
elever går i tiende klasse, som på
Hva som er typisk norsk er mye
tatt opp i media for tiden. ”Verden
har blitt mindre”, er det mange
som sier. Nå kan man reise langt
vekk bare på noen timer. Musikk
er også mer internasjonalt,
utlandet kommer rett og slett til
oss.
Av Cornelia Øie Helland
Så da er det kanskje viktig å snakke
om hva som er typisk norsk. Men ble
dette temaet tatt opp før? Hva med
1800- tallet? Jo, nordmenn lette også
da etter det typiske norske.
Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik
Wergeland, Johan S. Welhaven var
bare noen av dikterne som var
opphengt i/opptatt av norsk
mener at det er for mye amerikansk
som Norge blir påvirket av. Hva med
språket? Flere engelske ord kommer
inn i språket, er dette noe som går an
å hindre? Stavanger Aftenblad
nasjonalisme. Norge ville ha en
kultur og ikke minst et språk som var
helt norsk og Ivar Aasen samlet
sammen dialekter og dannet et nytt
språk.
skriver ”En dag er vi alle
østlendinger!” Vil det bli typisk
norsk å snakke østlandsk? Men er
det ikke typisk norsk at vi verner om
våre dialekter?
Men hva er egentlig typisk norsk?
Det de fleste ville svart er vel
brunost, ostehøvel, binders, 17. Mai,
bunad og ski. Er det typisk norsk å
ha blondt hår og blå øyne? Er man
mindre norsk hvis man ikke har det?
Alle disse tingene er noe vi går og
spør oss selv om. Det er typisk norsk
å lure på hva som er typisk norsk.
Gro H. Brundtland sa ”Det er typisk
norsk å være god”. Nordmenn har
alltid et svar. Brunosten vi i alle år
har hatt på skiven og matpakken
eller vaflene. Hva med matpakken?
Er ikke den typisk norsk? Det er
typisk norsk å smøre matpakke.
Nordmenn har alltid med seg
matpakke når de f. eks. skal på skitur
eller fjelltur. Svaret er vel at alt dette
vil forandre seg med tiden. Mange
Hva med naturen? Lille langstrakte
Norge har mye forskjellig natur,
temperatur og vær. Det kommer helt
an på hvor du befinner deg. En ting
er sikkert, det er massevis av skog
uansett. Noe som du hvert fall ikke
finner i Norge er ruiner av borger.
Norge hadde ikke noe særlig med
adel og bygget dermed ikke slike
bygninger.
Andre ting som symboliserer Norge
er troll, bunad, lutefisk, rømmegrøt,
nisser, alver, vafler, lefser,
flatbrødet, julebrus, pepperkaker,
ostehøvelen og søndagsturen. Dette
er ikke noe særlig å vise frem hva
mener du?, men det er i alle fall noe
av det typiske norske.
Typisk norsk
Folk spør seg selv – hva er typisk
norsk? Men hva er egentlig det
typisk norske?
Thomas Løhre Vestly
Et berømt sitat av Norges daværende
statsminister Gro Harlem Brundtland
i nyttårstalen sier «Det er typisk
norsk å være god».
Ifølge enkelte innvandrere, er det
typisk norsk å følge lovene. At de
fleste nordmenn følger reglene, og
for eksempel ikke kjører ved rødt
lys.
«Det er typisk norsk å være redd» lite streik, man tar det forsiktig på
veiene.
Det blir diskutert mye rundt om hva
som er typisk norsk. Lange og dype
daler, fjell, Kvikklunsj, ski, påskesol,
brunost, ostehøvel, og mye mer
annet. Det blir også spurt om det
kanskje er typisk norsk å være
opptatt av hva som er typisk norsk.
Hverdagshelter
Helter er, ifølge gammeltids
tankegang, individer som gjør
gode gjerninger og som fortjener
vår respekt. Helter er også folk
som vi kan se opp til og som gir oss
råd. En helt kan gjøre alt fra å
redde et land til å hjelpe noen på
gaten. De verdenskjente heltene
kommer fra alt innen politikk, til
vitenskap, til idrettsutøvere. De
fleste har hørt om helter som
Nelson Mandela, Moder Teresa,
Martin Luther King Jr. og Aung
Sang Suu Kyi. Men hva med de
ukjente heltene som finnes over
hele verden? Hva med de som
forbedrer dagen til menneskene
rundt dem, uten at noen legger
merke til det eller anerkjenner det
som en heltegjerning?
Av Mikaela Floria Mundal
Hverdagshelter er folk som går ut av
sin egen vei og ofrer seg selv for å
hjelpe andre. Hverdagshelter gjør
uselviske handlinger for å bistå
medmennesker. Handlingen kan
være å si ”hei” til noen og gi dem en
smil, eller å hjelpe noen opp en
trapp, eller å stille opp for noen som
trenger dem. Noen ganger kan
heltemot være å se en kvalitet i noen
som de ikke ser selv, og da hjelpe
dem til å utvikle den. Diverse yrker
som spesielt består av mange
hverdagshelter er politi, brannmenn
og lærere. Disse folkene har som
jobb å hjelpe andre, men handler ofte
utover plikten. Politi og brannmenn
hjelper folk i fare, mens lærere
underviser og hjelper barn og
ungdom videre i livet.
Historien til en 16 år gammel gutt er
et flott eksempel på
hverdagsheltemot. En norsk gutt fra
Lillehammer, Jonas, tok et
livsendrende valg da han reagerte
umiddelbart ved en trafikkulykke.
Han var den første personen på
stedet da en bil krasjet. Han
stabiliserte to av de skadede
menneskene truffet av bilen. Deretter
utførte han HLR på bilisten som var
bevistløs helt til ambulansen kom.
For heltemotet hans ble Jonas tildelt
et diplom og en artikkel i
skoleavisen hans. Men bedre enn
dette var det å få bære med seg
gleden over å vite at han har bidratt
til å hjelpe noen som var i livsfare.
Dette viser hva et enkelt menneske
kan få til.
Hverdagshelter er med på å forbedre
folk sine opplevelser av dagliglivet
og tilværelset. De hjelper ikke bare
andre med gode gjerninger, men
også seg selv. Å hjelpe andre gir en
glede som ingenting annet kan. Det
kan være så lett som å si ”hei” til en
ukjent person på gaten. Alle kan
være helter, enten for seg selv eller
andre. Det er lett å ignorere
muligheter for å hjelpe andre og
tenke at det er noe en annen person
kan gjøre, men folk må gripe
mulighetene med glede. Vær din
egen helt, og hjelp andre.
Flauser
Jente 15 år: Jeg var i en helt ny
gruppe der jeg kun kjente én
person. Vi hadde forskjellige leker
og i den ene leken måtte vi krype
under stoler. I det jeg skulle krype
under stolen hørte og kjente jeg at
buksen raknet sånn at hele
gruppen så rumpa mi.
Hulda Eidsvåg Fosse
Det var 17.mai, jeg sto og så på
russetoget da jeg så at jeg skulle
være på middag om kort tid, jeg
begynte å løpe i denne store bunaden
og så smart som jeg var glemte jeg å
løfte skjørtet derfor trynte jeg og
hele bunaden gikk over hodet så
rumpa viste der mot alle russene.
Jeg mistet bhen ut av prøverommet
og når jeg skulle hente den sto det en
mann rett utenfor.
Jeg var på et akvarium så kom det en
mann bort og holdt rundt meg. Etter
noen sekunder ser han på meg og sa
” Wow! Shit! Your not Annie.”
Vi hadde vannkrig så ville vi ha
kondomer som vi kunne fylle med
vann så jeg og en kompis løp inn i
klasserommet og skrek ”vi trenger
kondomer ” så var det time og
læreren var også der.
Lærer: Jeg hadde vært på Island der
jeg hadde kjøpt en bukse med en søt
kanin på baklommen. Når jeg kom
tilbake til jobb og skulle skrive noe
på tavlen hørte jeg elevene begynte å
le. De forklarte at kaninen var
logoen til playboy, så måtte de
forklare meg hva playboy var.
kom oss av gårde og landet i
Heathrow midt i skoledagen, og
hev fra oss bagasjen på Holland
park Youth Hostel.
Jeg og en venn var på bussen til
flyplassen i utlandet så snakket vi
om alle andre på bussen. Senere når
vi gikk på flyet tilbake til Stavanger
så vi en av dem vi hadde snakket om
gå på samme flyet.
Av Thomas Løhre Vestly og Viktor
Hølmebakk
Første gang jeg var med kjæresten
min trynte jeg på sykkelen midt i
veien
En gang jeg var i England så snakket
jeg med en engelskmann. Vi gikk
langs en mur. Så plutselig dunket jeg
borti noe. Så sier jeg "Oh, I’m so
sorry" så så jeg at det var en vegg
jeg hadde sagt det til. Og han jeg
snakket med sa bare med et
undrende blikk, "Did you just say
sorry to the wall?
England
Mandag 5. mai startet vi
skoledagen på Sola flyplass. Vi
Etterpå dro vi ut i byen og
rekogniserte som lærerne kalte det,
vi elever kaller det shopping. Etter at
vi hadde svidd av store deler av
lommepengene våre, dro vi hjem og
spiste middag og sov der vi hev fra
oss bagasjen. Middagen var
dessverre ekkel. Ok vi har hørt det
før, men nå fikk vi prøvd det også,
engelskmenn kan ikke kokke!
Dagen etter dro vi til London Eye,
et enormt pariserhjul med store
glasskuler som gjør at man kan se
alle veier. Vi var i London Eye
25min. og noen av elevene holdt
foredrag, mens vi andre så utover
den fantastiske utsikten.
På vei hjem stoppet vi i en park og
spiste lunsj. Etter å ha vært på
hotellet, spist middag, og daffet litt,
dro vi ut til byen og så den
spektakulære musikalen Les
Miserables. Musikaler er stort både
for engelskmenn og turister, så nå
var vi i rute med turist listen.
Allerede klokken ti neste dag hadde
vi spist frokost og var på vei til
Science museum. Science museum
er et av Englands mest kjente
museumer. De heldigste klarte å
finne flysimulatoren og fikk en kul
ekstra opplevelse mens vi andre
brukte mye tid på å lete etter den.
Heldigvis var museumsbutikken stor
og hadde mange morsomme ting.
Etter å ha pakket sammen sakene
våre dro vi med buss i 5 timer til
Cornwall som er sydvest spissen av
England.
I Cornwall holdt vi til ved en bra
strand der vi surfet, spiste, gikk
turer, spilte ballspill, og mye mer i 3
fantastiske dager. Mye gøy og mye
sand i håndklær, drakter og mange
andre steder.
Vi besøkte Eden prosjektet og fikk
naturfaget presentert ved å vandre I
gjennom jungel og middlehavs klima
under store kunstige kupler av plast.
Søndagen etter kjørte vi i ca 3 timer
til Cholderton Youth Hostel. På
veien kjørte vi innom byen Exeter
der vi spiste og kikket på Exeter
Cathedral. Samme kvelden kjørte vi
til Stone Henge og fikk sett på det
mystiske steinalteret bygget for
mange tusen år siden. Historie og
kunsthistorie timene vi har hatt fikk
litt mer mening når man har sett ting
”live”.
Mandagen etter, dro vi med buss mot
Heathrow. På veien dro vi innom
den praktfulle Salisbury Cathedral,
med et skjevt spir som visstnok truer
med å kollapse.
School, den skolen ble etablert i
1996 av ivrige surfere. Denne skolen
har vokst og vokst og til og med
vært trenere for det engelske
surfelandslaget.
Etter å ha svidd av de siste
lommepengene på taxfree`n på
flyplassen var det godt å komme
hjem. England er bra men norsk
vann, vanlig middag og god seng er
uslåelig i lengden!
9. klassinger gled dere!
Dette er en super avslutning av
ungdomsskolen. Ingen skoler vi vet
om har noe i nærheten.
Surfing i
Polzeth
Da vi var der på klassetur var været
bra for surfing (mye vind og store
bølger og ca12 grader i vannet). Den
første morgenen begynte med at vi
fikk på oss våtdrakter og våtdrakt
sko. Vi ble så delt i grupper og satt i
gang. Det begynte med at vi lærte
basisteknikkene på land. Det gjald å
”catche” bølgen eller å få nok fart og
rett balanse til å klare å ri på bølgen.
Polzeth er et lite tettsted ligger i
Cornwall England og har lenge
vært et anerkjent surfested og
kjendiser som prins William og
Top Gear teamet har vært på
surfeskolen der.
Av Ole-Christian Solan Mellerud
Polzeth ligger sørvest i England
omtrent 5 timer kjøring fra London
langs M4 og M5. I Polzeth er det en
surfeskole som heter Surfs Up Surf
Så var det ut i vannet for å prøve de
første bølgene liggende på brettet.
Etter ca30 min ble vi tatt opp av
vannet for å lære å stå opp på brettet.
Dette pågikk i 1½ time før det var
over for den første dagen. Neste
dagen begynte med litt
oppvarmingssurfing før vi lærte nye
og mer kompliserte teknikker for å
komme opp på brettet. Etter en time
ble vi tatt opp igjen for å lære noen
lette triks. Vi øvde på disse i en time
før det var over for dagen. Den siste
dagen begynte med litt
oppvarmingsurfing før vi begynte
med å lære vanskeligere triks som å
svinge og snurre på brettet. Den siste
dagen hadde nesten alle teken på å
reise seg og det gjorde det mye
kjekkere på grunn av at da kunne
alle surfe sammen å ha det gøy eller
som surferene kalte det ”shredde”
bølgene. Etter dette ble det stress for
å få dusjene først og få av seg
våtdraktene. Etter dette dro vi videre
fra Cornwall.
Ungdom og
arbeid
Nå i dag blir det mer og mer viktig
for unge å få seg en jobb.
Hovedsakelig er det nok fordi vi
vil tjene egne penger, men også for
å komme oss ut i arbeidslivet tidlig
og få erfaringer. Som ungdom kan
man ikke forvente å få akkurat de
jobbene man vil ha og tar da som
regel det første og beste man får.
Av Tiril Kristiansen, Oda Charlotte
Kårstad, Mikaela Floria Mundal
Det å være ungdom i arbeid kan ha
både positive og negative faktorer.
Vi får for eksempel erfaringer, tjener
penger selv og får en følelse av
hvordan voksen livet er. Men å ha
jobb i tidlig alder kan fort gå ut over
privatliv og skole eller man kan bli
behandlet annerledes av sjef eller
medarbeidere på grunn av alder og
uerfarenhet.
Blir det følt et press fra venner eller
familie? Er jobben kjekk?
Vi har undersøkt arbeidslivet til
ungdom ved hjelp av intervju i flere
forskjellige aldersgrupper.
Kristofer ”Doffa” Kiil
Halvorsen:
Martin Dirdal Bjørnson:
Martin jobber i Kongeparken i en
rolle som brannmester og selger mat.
Doffa har ikke jobb, men ønsker å få
en for å tjene penger og komme seg
ut i arbeidslivet tidlig. Han har
allerede søkt på en jobb, men
opplevde å bli avvist fordi de ikke
trengte flere ansatte. Han syntes det
var helt greit, men ingen liker jo å bli
avvist.
Han jobber 2-5 ganger i uken, men
synes ikke dette går ut over skolen
på noen måte.
Han fikk seg jobb på grunn av
arbeidserfaring og det å tjene penger,
men han har ingen planer om å
fortsette med akkurat dette i
framtiden.
Vi spurte om hvordan han kom i
kontakt med arbeidsgiver. Svaret var
at han søkte etter å ha sett en
annonse og tok så jobben etter å ha
vært på intervju.
Ingrid Stuland Evensen
Ingrid jobber som rideinstruktør for
barn mellom 6 og 12 år to ganger i
uken.
Jobben hennes går ut på å lære barn
å ri. Hun synes jobben kan være
krevende både fysisk og psykisk.
Hun sier at barna av og til blir
ufokuserte. ”Se på meg Ingrid, jeg
kan synge! Se!” sier hun med humor
og glimt i øyet.
Hun har gode medarbeidere og trives
stort sett godt i miljøet hun jobber i.
Da vi spør om hvordan hun fikk seg
den jobben svarer hun at hun
tilbrakte så mye tid i stallen fra før,
så hvorfor ikke bare tjene penger på
det?
Ungdom i jobb er en sammensetning
av ord som alle foreldre liker å høre.
Det at barna vil ta ansvar, tyder jo på
at man har vokst, og at man vil gjøre
noe for å fortsette ens personlige
utvikling. Mange søker jobb for
erfaringens skyld, og mange kun for
penger. Det er jo ingen skam i det,
kanskje man tenker mer på hvordan
man bruker pengene når man selv
har tjent dem.
Broken Heart
Syndrome
Forskere mener de har funnet en
kur mot kjærlighetssorg.
Av Kari Svanes Riisland og Regina
Margrethe Toft Bakhoum
Mange undervurderer jærlighetssorg,
men det er noe som over hodet ikke
skal undervurderes. Kjærlighetssorg
er noe av det vondeste man kan
oppleve som menneske. Man blir
ikke bare ”trist og nedfor”, men noen
kan faktisk bli fysisk syke av det.
Intervjuene viser at ungdommen er
positiv til å jobbe utenom skolen.
Det at de vil bli mindre avhengig av
foreldrene er en positiv ting som
kommer godt med videre. De svarte
også at det ikke gikk ut over
skolearbeid, noe som kanskje er det
viktigste av alt.
Knust hjerte, eller hjertesorg er en
faktisk, fysisk tilstand som kalles
”broken heart syndrome”, eller på
fagspråket takotsubo. Dette kan skje
etter en kraftig kjærlighetssorg som
påfører hjertet så mye stress at det
faktisk endrer seg.
Dette sjokket gjør sånn at det sendes
stresshormoner ut i kroppen-stoffer
som ligner adrenalin, det sympatiske
nervesystemet blir satt i gang og
hjertet går inn i en svikttilstand.
Det er vanligere for kvinner enn for
menn å komme i denne tilstanden,
men de tror det har med fysiologiske
og anatomiske forhold og ikke
emosjonelle forhold.
En professor ved Avdeling for
psykologi ved NTNU hevder at
vitenskapen om hvordan hjernen og
nervesystemet fungerer, har kommet
så langt at det er mulig å lage en
medisin mot kjærlighetssorg.
Men selv om det høres forferdelig ut
å ha kjærlighetssorg, er det en ønsket
reaksjon også. Hvis for eksempel
kjæresten din slo opp med deg, og
du bare hadde tenkt, Ӂ? Javell, Ok
da.” og ikke fått noen følelsesmessig
reaksjon, ville ikke det sagt litt om
forholdet?
Takk for oss!