Transcript Tar ein spansk ein - Pedagogstudentene

UnderUtdanning
m e d l e m s b l a d
No 4 2010
P e d a g o g s t u d e n t e n e s
Høstleir 2010
in
e
k
s
n
a
p
s
n
i
Tar e
Læreryrket – en profesjon?
8 metoder for å få det
stille i klasserommet
Fleire lærarar eller
betre lærarar?
Vi skal bli lærere
vi vil ta ansvar!
Pedagogstudentene
Postboks 9191 Grønland
0134 Oslo
Tlf: 24 14 22 90
Faks: 24 14 22 91
[email protected]
www.pedagogstudentene.no
4
te
s
i
l
s
d
l
o
Innh
Leder
Stine Christensen Holtet
Nestleder
Stine Hjerpbakk
Arbeidsutvalget
Ingeborg Løfshus Haanæs
Dag Atle Lee Eksund
Ida Sandholtbråten
22
Under utdanning
Redaktør
Elin Tegnander
Ansvarlig redaktør
Stine Christensen Holtet
Redaksjonen
Karina Solli Iversen
Inga Margrethe Fagerbakke
Torstein Nielsen Hole
Bidragsytere
20
Ida Sandholtbråten
Stine Hjerpbakk
Elisabet Dahle
Mette Hanekamhaug
Anna Ljunggren
Beate Stavdal Riise
Tips oss
[email protected]
Design
byBrick
www.bybrick.se
7
6
19
3
Leder og redaktør
4
Hva mener egentlig politikerne?
6
Produsere, redigere og publisere?
7
8 metoder for å få det stille
i klasserommet
8
Læreryrket – en profesjon?
10
Tar ein spansk ein!
12
Høstleir 2010
16
Fleire lærarar eller betre lærarar?
18
Samarbeid på tvers av grensene
19
”Nei-det er fali det”
Tanker om skole og media
20
Ei bok for filosofi og ettertanke
22
Aktuelt: Førskolelærerutdanningen
under lupen
24
Hjerne det
25
Kjapt godt og billig!
10
8
Trykkeri
Åtta.45 Tryckeri AB
www.atta45.se
Opplag
11 500
2
18 16
under utdanning 4 • 2010
12
Kjære vurderende medstudent!
Vi er inne i en tid som mange forbinder
med spenning. Man tenker på hvilke julegaver man kommer til å få, hvilke begivenheter man får oppleve i juleferien og hvordan inngangen til 2011 kommer til å være.
Men ikke minst tenker man på hvilke
eksamens­oppgaver man kommer til få eller
hvilke resultater man får på den gjennomførte eksamen.
Gjennom høsten har man fått ny kunnskap,
utviklet sin kompetanse og man har gått et
skritt videre i utdanningen. På eksamen får
man muligheten til å vise hva man har lært
og vise at man har sett sammenheng i alt
stoffet man har fordøyd i løpet av de siste
månedene. Spenningen er kanskje knyttet til
i hvor stor grad man får vist dette, eller om
man opplever at det blir opp til tilfeldighetene. Kanskje er man uheldig med oppgaven
og får ikke frem områder som man egentlig
kan mye om. Dette kan føles urettferdig, og
det blir ikke noe bedre hvis man hører at en
annen student var spesielt heldig ettersom
han fikk det temaet han hadde mest kontroll på. Da spør man seg kanskje; Har vi et
vurderingssystem som fungerer godt? Blir vi
godt nok vurdert i tråd med de oppgavene
som møter oss?
Eksamen kan langt på vei vurdere vår oppnådde kompetanse. Men det er også viktig
at vi blir vurdert på andre måter. Derfor blir
vi for eksempel vurdert under praksis, og det
er en gjennomgående skikkethetsvurdering
som skal tilse at vi er skikket til å jobbe som
lærere og pedagoger. For det første har man
vurdering som en sikkerhet. Det er med på å
kvalitetssikre de som utdannes til lærere og
pedagoger. Det er også en sikkerhet for oss
selv ved at vi er trygge på at vi er kompetente til å utføre yrket. For det andre har man
vurdering for utvikling og læring. Vurdering
må fungere slik at den er konstruktiv, legger
til rette for progresjon og gir tilbakemelding
om i hvor stor grad man har oppnådd den
kompetansen som forventes.
Redaksjonen har igjen laget et spennende
medlemsblad. Og det er perspektiver av vurdering i mange av artiklene. Vi kan vurdere
hvilke metoder som fungerer for å få det stille i klasserommet, vi kan vurdere om det er
best med flere eller bedre lærere og vi kan
vurdere bruk av IKT i skole og barnehage.
Jeg håper dere med spenning leser det nye
medlemsbladet!
Stine
Christensen
Holtet
Leder av PS
Kjære medlem!
Dette nummeret er uten tema og gir en
ekstra mulighet til å skrive om sine hjer­
tesaker. Politikerne skriker etter en resulta-
skolegangen. Vokse opp. Et menneske som
dømmes, blir selv fordømmende.
torientert skole. Den kjente familieterapauten Jesper Juul utaler i Puls (NRK) at skolen
først og fremst setter hensynet til samfunnet
først. Elevene, menneskene, kommer i annen rekke. Samfunnet har et behov for dyktige og kunnskapsrike folk for å drive landet
videre. For å få til dette må mål oppnås og
fremskritt må dokumenteres. Muligheten til
å bedømme etter ”flid”, er borte. Man har
enten oppnådd målene, eller så har man det
ikke. Det være seg om man har prøvd aldri
så mye. På denne måten dømmes barn bare
etter det de oppnår, og ikke etter innsats
eller personlige egenskaper. Jeg spør meg
om hva dette gjør med ett lite menneske,
som lærer om seg selv ved å gå på skolen?
Barn og unge, de skal dannes underveis i
Dette fokuset i samfunnet setter store krav
til oss pedagoger. Vi må finne en balanse
mellom det faglige og det menneskelige. Det
sistenvte er også godt dekket i læreplanen,
men forsvinner av fokuset på faglig kompetanse. Menneskelig kompetanse, er underordnet. Dette påvirker også hvordan fremtidige pedagoger dannes. For å jobbe med
mennesker trengs det evner. Evner til å ta
vare på, tolke og forstå andre. Er dette noe
som er iboende i alle oss pedagogstudenter?
Eller må også disse evnene læres? Fokus på
egenutvikling er for lite vektlagt i utdanningene. Opplæringsloven slår i alle fall fast at
barn har krav på et godt psykososialt miljø
for å lære, og for å vokse opp på en god
måte. For å få til dette kreves det egenska-
per ved læreren. Det bør ikke være slik at
noen nytutdannede pedagoger innehar evner
og lyst til å få til dette, og andre ikke. Det
må trenes. Det kan heldigvis trenes. Elevene dine skal mestre mange av egenskapene
som trengs, det kalles sosial kompetanse.
Det spørs om en har evnene selv, til å lære
det bort.
Jeg vet hva slags menneske jeg er. Målet er
å få til denne balansen mellom det faglige
og det psykososiale.
Hva slags
menneske er du?
Elin Tegnander
Redaktør
under utdanning 4 • 2010
3
r
e
n
e
m
Hva egentlig
Foto: ©Stortingsarkivet
Debatter om utdanning er viktig for Pedagogstudentene, og denne
gangen har Under Utdanning sett nærmere på hva noen av politikerne
mener om områder som vi er opptatt av. Det var derfor naturlig å spørre
to representanter som sitter i KUF-komiteen (Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen) på Stortinget. Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet og
Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet har kommet med noen innspill
både i forhold til rekruttering, utdanning og våre fremtidige yrker.
Anna Ljunggren
1. Hvilke tiltak er viktig for å
rekruttere flere førskolelærere?
Det er viktig å opprette flere studieplasser. I neste års
budsjett er det opprettet 375 nye studieplasser på
lærer­utdanningene. Det er også viktig å tilrettelegge
for deltidsstudier, for de som allerede jobber i barnehager. Dette har i de senere årene blitt gjort.
2. Flere tar til orde for at grunn­
skolelærerutdanningen og før­
skole­lærerutdanningen bør bli på
masternivå. Hva mener dere om
dette?
Flere grunnskolelærerutdanninger rundt omkring i landet er i dag 5-årig. Min skepsis til dette har bestått i
at det foreløpig har vært et uutnyttet potensial innefor
de fire årene som allerede er. Med tiden vil vi nok få
flere masterutdanninger innefor grunnskolelærerutdanningen, og det ønsker jeg velkommen.
4
under utdanning 4 • 2010
3. Hvordan sikrer man gode og
kompetente lærere i skolen?
Den nye lærerutdanningen som i større grad er rettet
inn mot trinn, og hvor en velger seg noen fagfordypninger, vil gjøre de nyutdanna lærerne bedre rustet
til å takle skolehverdagen. Vi må også legge til rette
for gode samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen
og praksisskolen. Når en nyutdanna lærer begynner
i jobb skal han eller hun bli tatt godt i mot og få god
oppfølging, gjerne gjennom mentorordninger.
?
e
n
r
e
politik
g
u
a
h
m
a
k
e
n
a
H
e
Mett
1. Hvilke tiltak er viktig for å
rekruttere flere førskolelærere?
Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at rekrutteringen
til utdanningen for førskolelærere opprettholdes og
styrkes. Dette vil være veldig viktig for å opprettholde
og forbedre kvaliteten og innholdet i førskolen. Vi mener det er viktig å sørge for at etableringsretten ikke
forsvinner når kommunene overtar ansvaret for barnehagesektoren i 2011. Dette er noe regjeringen dessverre legger opp til, noe som vil fjerne grunnlaget for
konkurranse. Fri etableringsrett vil styrke konkurransesituasjonen, som vil generere et mer mangfold og
fokus på kvalitet, innhold og variasjon i det øyeblikk
vi har full dekning. Konkurranse vil også kunne generere høyere lønninger og åpne for flere valgmuligheter
for barnefamiliene. Et slikt mangfold av både private
og offentlige barnehager vil derfor være til det beste
både for førskolelærerne og brukerne.
2. Flere tar til orde for at grunn­
skolelærerutdanningen og før­
skolelærerutdanningen bør bli på
masternivå. Hva mener dere om
dette?
Fremskrittspartiet mener det er viktig å få etablert en
masterutdanning for lærere på grunnskolenivå. Foreløpig har vi ikke ønske om at det samme skal gjelde
utdanningen for førskolelærere.
3. Hvordan sikrer man gode og
kompetente lærere i skolen?
Vi i Fremskrittspartiet anser læreryrket som et av de
aller viktigste yrkene i samfunnet. Læreren er den
viktigste faktoren for elevens læring, og innehar den
viktigste oppgaven vi har i dag, nemlig å utruste fremtidens generasjoner med god nok kunnskap til å kunne
løfte Norge opp og frem i dagens og fremtidens kunnskapsøkonomi og internasjonale konkurranse. Dessverre er statusen til læreryrket for lav i dag – denne må
heves og lærernes viktige rolle må anerkjennes! For å
få til dette må vi heve lønningene, sørge for at gode og
dyktige lærere får belønnet dette, styrke etterutdanningsmulighetene, åpne for større mangfold og valgfrihet for skolene og de ansatte der, og styrke lærerens
autoritet i klasserommet.
under utdanning 4 • 2010
5
Produsere, redigere
og publisere?
Tekst: Beate Stavdal Riise
Søte, små, lekende unger i barnehager og skoler. De er helt klart verdt å ta
et bilde av og vise frem til verden! Men kan man bare ta et bilde, enten man
tar det selv eller finner det på Internett, og publisere det hvor som helst?
Når man finner diverse bilder, lyder eller
andre filer man vil publisere, er det visse
lover om hensyn man må ta både med tanke
på opphavsrett og personvern. Disse finner
man blant annet i Åndsverksloven, hvor det
står om opphavsrett i forhold til blant annet bilder, lydfiler og innspillinger. Jeg vil se
litt nærmere på publisering av bilder. Vi har
noen helt klare punkt å forholde oss til her:
Du har lov til å bruke et hvilket som
helst fotografisk bilde, til hva som helst,
hvor som helst, når som helst, så lenge:
ersonene på bildet eller deres foreld•p
re/foresatte har gitt deg tillatelse til det
• du har fått tillatelse fra den som har
opphavsretten til bildet.
• fotografen har vært død i mer enn 15
år, men likevel må det ha gått 50 år
siden det året bildet ble tatt.
6
Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv
om du gjør det i beste mening. Sett at du går
inn på f.eks. en blogg-side, og finner et bilde
du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å
publisere dette bildet på din egen blogg-side,
men hva må du tenke på da? Eller at du vil
legge ut bilder fra en klassetur du har hatt
med praksisklassen din. Du må tenke på alle
punktene jeg skisserte over.
Reglene jeg har skissert, er altså gjeldende
uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet.
Eller er de det?
• dersom bildet regnes som et åndsverk:
dersom opphavsmannen har vært død i
70 år (etter hans dødsår).
Nei- de reglene jeg skrev punktvis ovenfor,
gjelder publisering av bilder. Dersom du
bare vil bruke bildet i klasserommet, eller
vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre
dette uten å ”spørre om lov” fra den som har
opphavsrett. Grunnen til det er at du ikke tar
bildet fra dets originale publiseringssted. Når
du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der
du fant det.
• det ikke er personvernhensyn som kan
forhindre slik bruk.
• publiseringen ikke er kriminaliserende
i seg selv (omfattes av straffelovgivning
etc.).
• det ikke er forhold som gjør den bruken
du ser for deg etisk uforsvarlig.
Vi som skal bli fremtidige lærere, førskole­
lærere eller pedagoger, har også en del
problemstillinger i vente med tanke på foto­
grafering og publisering av bilder barna er
med på. Her snakker jeg blant annet om
publisering av bilder i forhold til klasseturer,
under utdanning 4 • 2010
turer med barnehagen, skoleaktiviteter og
lignende. Reglene sier at man alltid skal ha
samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre
eleven/barnet er over 15 år. Og her er det
igjen noen tommelfingerregler å huske på!
Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva
bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc.
Det vil si at man må sende ut et skriv til foreldrene om det er planlagt å publisere bilder
eller lignende av barna deres fra skolen/barnehagen. Dette skrivet skal videre informere om
at foreldre/foresatte kan be om at deres unger
ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en
underskrift på skrivet, som de tar vare på.
Det finnes ingen offentlig godkjent mal på
hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan
få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på ”foresatte tillatelse publisering skole skjema” i Google.
Så, husk alltid å bruke nettvett når dere skal
publisere bilder av barn, eller andre voksne,
i alle sammenhenger. For selv om bildet ikke
er skjemmende for barna, er det ikke alle som
vil at det skal ligge bilder av deres barn til fri
bruk for andre mennesker. n
Du finner mer utfyllende informasjon på:
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
8
metoder for å få det
stille i klasserommet
Tekst: Karina Solli Iversen
Bråk, støy, uro. Uansett hva du kaller det er det like slitsomt og tar like
mye tid vekk fra undervisningen. Hvordan får en egentlig bukt med
denne utfordringen når den er på sitt verste? Her kommer det forslag
til åtte metoder for å få det stille i klasserommet. Noen er velbrukte,
andre kanskje ikke så velbrukte, av ulike årsaker...
1
Her trenger du en teiprull av typen Gaffa, beregn
en stripe på ti centimeter per elev. Rullen kan
fint ligge låst inne i kateterskuffen i selskap med
en saks, slik at den er lett tilgjengelig. Om du
har en klasse på 25 elever, bør du regne en
tremetersrull, da det ofte blir litt svinn.
2
1–2–3
Den velkjente hysjingen
Dette er en av de gamle slagerne. Sett tungen mot den
harde ganen og lag en sh-lyd. Du kan gjerne
legge til et strengt blikk og form pekefinger og
langefingeren som en V. Om du har hysjet i mer
enn ett minutt og det ikke er stille bør du vurdere
å skifte til en ny metode…
4
Kjøp et lys, tegn en strek på den og ta det med til
klassen. Forklar til elevene at de får en kosetime når de
har klart å brenne lyset ned til streken ved å være stille.
Din oppgave er å følge med på at du faktisk tenner lyset
når det er stille og blåser det ut når det er urolig.
Om du glemmer det er de fleste elevene svært
behjelpelige til å minne deg på det, noe som
igjen egentlig kan skape en del støy.
6
Telling oppover og telling nedover
EN-TO-TRE, det kommer en beskjed.
Også kommer det en beskjed.
Denne reglen fungerer ypperlig, men husk å gi en beskjed rett etterpå. Det er lett å bli revet med fordi reglen er
utrolig morsom å si, men den skal altså kun brukes ved behov.
3
5
Lysstrategien
Gaffa-teip metoden
Knappenålsmetoden
Det er, har alltid vært og kommer alltid til å være like
morsomt å høre om det er så stille i klasserommet at en
kan høre en knappenål falle. Prøv det ut, det er faktisk utrolig
hvor spennende elevene syntes det er. Virkelig!
Enten du teller oppover og nedover fungerer denne
metoden godt i overgangen fra aktivitet til aktivitet.
Men her må du være oppmerksom på å hele tiden telle i
samme rytme, så du ikke faller i fellen med å dra ut tellingen.
Det skal gå slik: TRE-TO-EN, ikke: TRE-TOOO-EEEEN.
3–2–1
7
Fløyte-løsningen
Fryktelig slitsom metode, både for læreren og elevene.
Utføres ved å blåse i en fløyte når det er for urolig eller
det skal gis en beskjed. Anbefales ikke, for din egen og elevenes hørsel.
8
Trafikklystaktikken
Denne metoden er genial fordi den ikke bidrar
med noe støy selv. Heng opp et trafikklys i
klasserommet og sett etter behov de fargede lysene
inn, rødt betyr total stillhet. Her er det ikke meningen at du skal gå å stjele et trafikklys og henge det
i klasserommet, en kan fint klippe ut et trafikklys i
farget papp.
under utdanning 4 • 2010
7
Læreryrket
– en profesjon?
Tekst: Elin Tegnander
Kan læreryrket defineres som en profesjon?
Tone Kvernbekk problematiserer i inn­led­­
ningen til sin bok ”Pedagogikk og lærer­pro­
fesjonalitet” bruken av profesjons­be­grepet
om læreryket. Det er to hoved­ele­menter
som Kvernbekk trekker frem, klientgruppe
og kunnskap.
E
n profesjon definerer seg alltid ut fra en gruppe
brukere der service ovenfor disse står sentralt. I
noen profesjoner er klientgruppen tydelig, som
for eksempel legeprofesjonen. Klientgruppen er de
syke. I læreryrket kan en betrakte elevene, foreldrene,
samfunnet og skattebetalerne som klienter. De er alle
involverte ilærerens utøvelse av jobben. De to førstnevnte er tydeligst innblandet, men jobben kan ikke
gjøres uten alle instansene. Gruppene kan også ha
motstridende interesser. Det beste for elevene kan for
eksempel være i interessekonflikt med foreldrene eller
samfunnet. En kan diskutere om læreryrket kan være
en profesjon med utgangspunkt i en klientgruppe som
er en del større en andre kjente profesjoner.
8
under utdanning 4 • 2010
En annen komponent i det å være en profesjon er at
profesjonen skal ha en kunnskap som andre grupper i samfunnet ikke har. Innledningen presenter her
begrepet ”common sense”. Dette kan oversettes til
felles erkjennelse - kunnskap i samfunnet som alle
regner som felles og sann. Eksempelvis er kunnskap
om befruktning, i de senere år, blitt kjent og er noe
som de fleste i samfunnet kjenner til. Om en retter et
slikt blikk på læreren og de pedagogiske fagene ser en
at definisjonen av pedagogikk er ”læren om undervisning og oppdragelse.” Det er få i samfunnet i dag som
ikke har hatt en oppdragerrolle i en eller annen form.
Alle har vært gjennom skoleverket og kunnskap om
oppdragelse er på mange måter lett å få tak i. Adferds-
modifikasjons teorier bygget på behaviorismen er hyppig brukt i ulike tv-programmer og gjøres på den måten
tilgjengelig for alle.
En profesjon skal ikke kunne utøves av hvem som
helst. En kan spørre seg om læreryrket er noe alle
kan gjøre. Det kan være holdninger i samfunnet som
indikerer at det bare er å spasere inn i et hvilket som
helst klasserom og ta over jobben læreren gjør. Slike
holdninger er skadelige for læreryrkets ønske om å ha
et profesjonsstempel.
Læreren, eller den fremtidige læreren, kan ha godt av
å reflektere rundt dette og gjøre seg opp en mening
om hvorvidt yrket fortjener profesjonsbetegnelsen. Kan
læreren noe som andre grupper i samfunnet ikke kan
gjøre like godt, både etter endt skolegang og etter flere
år med utøvelse? Kan klientgruppen både være så stor
og likevel avgrenset?
Det er naturlig at vi, som fremtidige lærere, og eiere av
profesjonen debatterer dette temaet. Tanker om dette
gjør læreren mer bevisst om eget yrket og bedre rustet
til å forsvare egen yrkesutøvelse. Med refleksjoner over
dette er det kanskje lettere å finne gode argumenter
for de foreldre eller de i omgangskretsen som føler at
de kan gjøre jobben din.
Gå ut og luft dette temaet med dine medstudenter!
n
under utdanning 4 • 2010
9
Tar ein
spansk ein!
På Pinichincha 4100 moh.
Ikkje så kaldt ved ekvator.
Tekst og foto: Inga Margrethe Fagerbakke
– Linda linda, mira! fruktseljaren på stranda var entusiastisk
– No no no, Inga no Linda. Eg heiter Inga, ikkje Linda.
Det var før eg skjønte at linda betyr vakre.
Skule er vekas høgdepunkt, for desse dominikanske barna.
10
under utdanning 4 • 2010
Fotoshoot rett før eg og tyske Laura heldt på å bli gløymt
att i Andesfjella.
Godt med allpakka-poncho
i dei ekvatorianske fjella
Dei to siste åra har eg to gonger reist over Atlanteren.
Først fire månader i Den dominikanske republikk
og i sommar ein månad i Ecuador. Det framande
språket har blitt kjent for meg og for tida forsøker eg
å få 80 håpefulle ungdomsskuleelvar til å bli wannabe latinamerikanarar, akkurat som meg.
Lytte, tale, skrive, lese – er det ikkje dette som er sjølve
grunnpilarane i framandspråkopplæringa? Dette skal
vera nøklane til suksess for å få kontroll på det nye
språket. Nøklar som låser opp stive hofter, og kulturelle
kodar.
La oss ta lyttinga
Eg lukker ikkje øyrene for at lytting er ein viktig ingrediens når ein skal læra eit nytt språk. Men visste du som
ikkje-latino, at det ikkje berre er uttale ein skal lytta
til? For mange nybyrjar-latinoar, inkludert underteikna,
var det å lytta til rytmar og takt eit nytt fenomen som
må lærast på lik linje med resten av språket. Og når eg
endeleg fann takten, ville eg jo gjerne visa det klart og
tydeleg.
– Du er ei jente, og det er ikkje du som bestemmer korleis denne dansen går. Du dansar alt for fast.
Eg fekk nok passet mitt påskrive og innser at eg trass i
fleire dansekurs enno har eit stykke å vrikka før eg kan
kalla meg ein latinodansar. Det er difor med den pedagogiske samvittigheita på rett plass at eg lar Shakira
ta seg av delar av lyttebeten. Så har me dekka den, i
det ho veltar seg ut over smartboardet, og seier ”Ahora
vamos por todos” – me går for alt.
Viss ein allereie har kjøpt alpakkakvoten for dei neste ti
åra, må ein også kunna sei nei takk.
Det er forresten mange ting ein må læra seg å sei nei
takk til når ein først er i den gata. Sjølv erfarte eg å
sei nei takk til både til smykke, skjerf, og eit uttal
kjærasteemne. Når det gjeld den siste typen avslag er
det også heilt naudsynt å kunna sei at ein allereie har
kjæraste, at ein under ingen omstende ynskjer å ha to
på ein gang, eller ganske enkelt at ein er gift og ventar
barn, viss ein vil smøra litt tjukt på.
Skrivekløe
Skriving må også til. Det er klart. For min del vart dette
i stor grad praktisert gjennom tekstmeldingar – viss ein
ser vekk i frå å skriva ned utallige ord og uttrykk som
eg limte rundt på veggane i bungalowen eg budde i, (og
kanskje gav veggane varige mein).
Kanskje ikkje så dumt det med dei lappane i utgangspunktet, men dei dekka tydelegvis ikkje alt. Ikkje den
gongen eg og venninnene mine skulle skriva ein fin
lapp og takka for den gode sørvisen me hadde fått på
ein koseleg restaurant. Med gjettemetoden klarte me
å skriva tusen takk for toalettet i staden for å takka for
sørvisen. Men kanskje likte dei det, dei som jobba der
at me takka for toalettet, og ikkje for sørvisen. Ingen
skal i alle fall frå no av skulda meg for ikkje å ha eit
breidd do-vokabular. Og når eg ser dodøra ser eg at det
som står der betyr do, og ikkje utmerka sørvis.
Leselyst
Kan ein lytta, tala og skriva så er det vel også på sin
plass med litt spansk leselyst. Men kva skal ein då
lesa? Forutan om toalettskilt har eg også fått gleda av å
lesa andre skilt. Det kjekkaste var kanskje å lesa at eg
stod 4850 meter over havet. Det syns eg var så kjekt å
setja meg inn i at eg faktisk heldt på å bli verande på
den høgda. Turleiarane våre var nemleg ikkje så flinke
Av og til skulle eg også ynskja at eg ikkje hadde lytta
heilt rett. Det har seg nemleg slik at det å seia til andre å telja, og kjørte likegodt av garde medan eg gjennomat dei har nokre kilo for mykje ikkje er som tabu å rekna førte tidenes høgdetreningsøkt då eg desperat prøvde
å springa etter bussen, for å deretter å bruka alt sinnai Den dominikanske republikk og Ecuador. At nokon
ropte tjukka etter meg, skjedde fleire gongar, og viss eg ordforrådet mitt på ein gong.
hissa meg opp fekk eg grei beskjed om at: ”For det første så er du litt lubben, og for det andre så er det fint”. Men all lesing treng ikkje vera lika heseblesande, sjølv
om det nok på fleire område kan få hjarta til å slå fort.
Eit lite apropos til dagens tynnheitstyranni.
Dei tidlegare nemnte tekstmeldingane er ein fordel å
både kunne lesa, og forstå, dersom dei til dømes skulle
Talefør
Mange vil nok hevda at tale, populært kalla snakking, er innehelda ein kjekk eller mindre kjekk førespurnad.
på sin plass å kunna i eit språk ein skal slå seg på brys- Viss du skulle koma i kontakt med ein kjekk kar på
facebook som skriv spansk, så er det slettes ikkje dumt
tet med at ein kan. Snakking og taling, kan bli brukt
å vita kva han oppdaterer statusen sin med, eller kva
i eit uttal samanhengar, men det er ikkje uvanleg at å
eventuelle andre spanskskrivande, ofte kvinner, skriv
læra seg å pruta står høgt på lista hos oss nordmenn.
på veggen hans.
Me kjem trass alt frå dette fattige u-landet nord for
ekvator.
Hey mi amor como esta eso por alla te estaba llamando
pero no hablamo mas tarde ok mamai chula beso te
Etter kvart som at prutevokabularet mitt vaks, kjente
eg eit påtrengande behov for å pruta, på kvart einaste
Vanskelig? Skulle det bli for vanskelig er du berre eit
ecuadorianske alpakkaskjerf. Kvar einaste pesos vart
livsviktig, og ettersom eg hissa meg opp lærte eg i same par tastetrykk unna google-translate, som gjev deg
slengen korleis ein gjorde det på den høflegaste og min- denne flotte oversetjinga. Hei min kjærlighet som dette
at jeg ringte dit, men ikke snakke med meg senere ok
dre (kremt) elskverdige måten.
kult kyss Mamai. n
under utdanning 4 • 2010
11
Høstleir 2010
– Hytteboknotat
Tromsø var åstedet for Pedagogstudentenes årlige
Høstleir. Nordens Paris, metropolen med universitet,
levende akademisk miljø og et sunt antall utesteder
viste seg fra sin beste side helgen 1.-3. oktober.
Tekst: Torstein Hole Foto: Studio LL
12
under utdanning 4 • 2010
1
2
3
4
5
under utdanning 4 • 2010
14
Tre nye i Pedagogstudentene
Tekst: Hilde Thorbjørnsen Foto: Pernille Adolfsen
e
p
p
a
j
k
3
Navn: Arnt Gunnar Johansen
Alder: 24 år
Studiestad: Universitetet i Stavanger
Linje: Allmennlærer
Navn: Elisabeth Udnes
Alder: 23 år
Studiestad: Høgskolen i Volda
Linje: Grunnskoleutdanning, 5-10 klasse
Navn: Rita Elisabeth Gjerrestad
Alder: 22 år
Studiestad: Høgskolen i Bergen
Linje: Førskolelærer med vekt på kunstfag
Hvorfor vil du bli lærer?
Hvorfor vil du bli lærer?
Hvorfor vil du bli førskolelærer?
Fordi det er kjekt med pedagogikk og
jeg har stor interesse for det.
Jeg brenner for at barn og unge skal ha en
positiv innstilling til læring. Jeg ønsker å skape nysgjerrige og engasjerte elever, som selv
vil utforske og ta initiativ til egen læring.
Fordi jeg ønsker å gi barna en fin opplevelse, og en god begynnelse på livet. Det
at jeg valgte spesialisering innen kunstfag
– drama, musikk og forming – falt ganske
naturlig, for jeg har alltid hatt stor glede av
disse faga. Allerede da jeg gikk i barnehagen
ble jeg beskrevet som et estetisk barn. Og
nå ønsker jeg å inspirere andre barn til å ha
det gøy med kunstfagene, slik jeg har hatt.
Hvordan havnet du her på høstleiren
i Tromsø?
Fordi jeg fikk høre at det var en god innføring
i hva PS er, og at det var noe jeg ikke kunne
gå glipp av.
Hvilke tre ord ville du har brukt for
å beskrive høstleiren?
Informativt, sosialt, og engasjerende.
Hvordan havnet du her på høstleiren
i Tromsø?
Lokallagslederen i Volda (Janne Langer) ga
meg mot til å bli med i PS, fordi det virker
som om vi kan påvirke og styrke pedagogutdanningene. Det gjelder også for grunnskolelærerutdanningen som jeg går på. Jeg ville
derfor delta på høstleiren for å lære mer.
Hvilke tre ord ville du har brukt for
å beskrive høstleiren?
Lærerik, opplevelsesrikt og inspirerende.
1. Deltakerne har kurs
i tale-og debatteknikk
med Karl Reksten Tellefsen.
2. Engasjerte deltakere.
3. Røkla sin fremvisning av deres fremstidsvision
av PS i 2050. En forestilling med innlevelse!
Hvordan havnet du her på høstleiren
i Tromsø?
Jeg så en plakat om høstleiren i kantina på
Landås, og syntes det hørtes interessant
ut. Samtidig ble jeg anbefalt av en medstudent å dra for opplevelsens skyld, ettersom
Tromsø er en veldig fin by. Så hvorfor ikke
benytte sjansen?
Hvilke tre ord ville du har brukt for
å beskrive høstleiren?
Opplevelsesrikt, fantastisk, og sosialt.
4. Gruppearbeid
5. Felles diskusjon med landstyret til PS og røkla.
Lokale PS-ere var kjentfolk og sørget for at arrange­
mentet gled knirkefritt. All energi gikk med til skolering, diskusjoner og moro. Høstleiren tiltrakk seg over
60 PSere fra det ganske land. Leiren var derfor en
utmerket arena for å styrke organisasjonen og se hva
andre flotte PSere gjør for å styrke våre utdanninger!
Det var også en av hovedhensiktene med leiren. Ved å
møte andre og skape debatt, er det også mulig å finne
de beste løsningene og prioritere de viktigste sakene.
er bra. Blant annet virker det som at det er for lett å
komme gjennom studiet. PS mener at studiet bør stille
krav og evne å engasjere førskolelærerstudenter!
Høstleiren er i utgangspunktet en skoleringshelg for
nye tillitsvalgte – populært kalt røkla. Parallelt med
dette har landstyret (LS) eget møte. Hos røkla var det
flust med debattskolering (alltid velkomment i et menneskeyrke) og generelt politisk arbeid, mens LS holdt
på med frenetisk debatt. LS var særlig opptatt med
NOKUTs nye evaluering av førskolelæreryrket. Den
har pekt på store utfordringer – men også deler som
Fantastisk høstvær innbydde til en flott tur opp på
Fløya (ikke Fløyen) med gondol! Sultne høstleirdeltakere fikk både pølse og lompe/brød, og Studio LL sørget for å forevige øyeblikket med kreativ fotografering.
Arbeid med nytt prinsipprogram ble også satt i gang,
samt en flott debatt med alle høstleirdeltakerne om
mangfold og flerspråklige barn og lærere. Her er det
få fasitsvar, men gjennom debatt og kompetanse kan
dette arbeidet bli bra.
Høstleiren er et svært viktig arrangement for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, det er derfor gledelig at det lykkes i Tromsø, og flere PS-arrangementer! n
under utdanning 4 • 2010
15
Assosiasjoner fra høstleir
Sosialt
Engasjerende
Verdifullt
Lærerikt
Dialekter
Fantasi
Venner
Gode saker
Gøy!
Flott utflukt
Ambisjoner
under utdanning 4 • 2010
13
Fleire lærarar
eller
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen seier at ho ønskjer fleire
lærarar i skulen, medan Høgre-leiar Erna Solberg slår fast at
”en god lærer er bedre enn to dårlige lærere”. At utfordringa
i ein del klasserom handlar om å få ein lærar i staden for
ingen lærar, lar eg ligga for denne gong.
Tekst: Elisabet Dahle,
kontaktperson for grunn­
skole i Sentralstyret i
Utdanningsforbundet
16
Kompetente lærarar er ein føresetnad for eit
Læraren er den viktigaste enkeltfaktoren for å
godt opplæringstilbod. Her er Erna heilt på linje
sikra kvalitet i opplæringa. Kompetente lærarar
med både Utdanningsforbundet og Regjeringa.
er ein føresetnad for eit godt opplæringstilbod. Å
Det teiknar godt for vidare satsing på lærarane.
setja fleire- eller betre lærarar opp som ei motNy grunnskulelærarutdanning starta opp denne
setnad blir difor feil. Fokus- både hos lærarprofehausten, eit vidareutdanningssystem for lærarar
sjonen sjølv og hos skulepolitikarane må vera på
er i startfasen og det er óg ambisjonar om å få på yrkesutøvinga. Kva bidrar til at dei lærarane me
plass eit nasjonalt system for veiledning av nyhar kan utøva yrket sitt på ein god måte? Svaret
utdanna lærarar. Viss desse tiltaka blir finansiert på det spørsmålet er samansatt. God yrkesutøog implementert på ein god måte no, så er det
ving må sjåast i samanheng med kva mål ein
berre å gleda seg. Betre lærarar,
Kompetente lærarar er har for opplæringa, elevane sine
skal bli!
ein føresetnad for eit godt behov, lærarrolla, arbeidsvilkår,
styring og mykje meir.
opplæringstilbod.
Kvifor då dette maset om fleire
lærarar? Held det ikkje at me som er der allereie, Lærarane, skuleleiarane, kommunane og dei
etter ein god dose med kompetanseheving sjølvsentrale styresmaktene har alle ansvar, men ulikt
sagt, klarar å jobba både betre og smartare? Eg
ansvar. Alle må bidra for at heilskapen skal bli
har stor tru på lærarane. Eg har respekt for den
god. Lærarane har eit ansvar for si eiga undervisfagkompetansen og den kjennskapen lærarkorpning og oppfølginga av sine elevar. Skuleleiarane
set har til elevane sine. Eg kjenner meg audmjuk har ansvar for formålsteneleg organisering og
med omsyn til det ansvaret me har, og ikkje
styresmaktene må sjå til at arbeidsvilkåra er gode
minst pålegg oss sjølve, for å skapa ein inkludeog ressursane er tilstrekkelege. Læraren treng tid
rande fellesskule og å gi god opplæring ut i frå
og rom til å utøva jobben sin på ein best mogeleg
elevane sine eigne føresetnader. Likevel trur eg
måte.
ikkje dette berre handlar om å jobba smartare.
under utdanning 4 • 2010
≈
=?
betre lærarar?
Tilpassa opplæring er eit krav og ei forventning.
portar, evaluering om spesialundervisning, riksreFleire og fleire er óg uroa for at skulen er blitt
visjonen og OECD gir oss ei innsikt som gjer meg
for teoretisert. Meir praktisk tilnærming til teori
uroleg med tanke på den norske fellesskule, ein
og auka verdsetting av kunst- og handverksfag
skule som skal gi likeverdig opplæring og vera
kan vera både gode metodar og eit mål for betre inkluderande for alle. Spørsmålet om fleire- eller
læring. Slike ambisjonar handlar ikkje berre om
betre lærarar må sjåast i ein slik samanheng og
auka kompetanse og betre lærarar. Det handlar
ikkje etter kva plassering Norge får i PISA-underi høgste grad om fleire lærarar. Det handlar om
søkingar. Høge ambisjonar krev at alle tar ansvar.
lærartettleik. At det ikkje er for mange elevar i ei
undervisningsgruppe, at elevaEin ung og nyutdanna lærar
Spørsmålet må sjåast
ne ikkje må sitja lenge og vensvarte følgande då ho vart spurt
i
ein
slik
samanheng
og
ikkje
ta før dei får hjelp og at det er
om grunnen til at ho valde lærmogeleg å nytta meir praktiske etter kva plassering Norge aryrket: ”Eg vart lærar fordi eg
får i PISA-undersøkingar. likar å læra bort. Eg ønskjer å ha
metodar i undervisninga.
innverknad på ungdommane sine
Nokre politikarar meiner at lærartettleiken i Nor- liv ved å bidra til at dei får realisert sine livsproge er høg nok, medan eg meiner at tall-diskusjo- sjekt. Ja, hjelpa dei med å finna og utvikla sine
nar på makronivå av og til kan villeda oss. Tenk
talent”.
deg sjølv, kor mykje hjelp og tilpassa opplæring
du vil få viss du går i ein klasse på 30 elevar?
Ansvaret er stort og motivasjonen er høg hos lærarane. ”Fleire eller betre” er ei avsporing. Me har
Undersøkingar og forsking viser diverre at det er
ambisiøse mål for kva skulen skal tilby elevane.
for mange elevar som ikkje får den opplæringa
Det politiske ansvaret er å å syta for både mange
dei treng. Midtlyng- og Østbergutvala sine rapog gode lærarar! n
under utdanning 4 • 2010
Ida Sandholtbråten (f.v), Jesper Guldbrandsen,
Daniel Panduro, Kasper Nordborg Kiær
og Stine Hjerpbakk.
å
p
d
i
e
b
r
Sama
e
n
e
s
n
e
r
g
v
a
s
r
tve
Tekst: Stine Hjerpbakk og Ida Sandholtbråten
Landsstyret i Pedagogstudentene vedtok på høstleiren at man ønsker et nordisk samarbeid
med søsterorganisasjonene i Norden. Et samarbeid over landegrensene i Norden skal ha til
hensikt å føre til blant annet erfaringsutveksling i politiske så vel som organisatoriske saker.
Pedagogstudentene har tidligere i høst vært på møte med den danske lærerstudentorganisasjonen Lærerstuderendes Landskreds (LL)
for å diskutere hvordan et eventuelt samarbeid kunne ta form og
hvordan dette på best mulig måte kunne løses. Både PS og LL var
enige om at samarbeidet skulle bidra til utvikling av organisasjonene
– både politisk og organisatorisk, og at diskusjoner og erfaringsutveksling kan bidra til dette.
– PS har gjennom mange år hatt et godt forhold til de andre lærerstudentorganisasjonene i Norden. Det gleder meg at landsstyret nå
ønsker å videreføre dette når man nå går inn i et nytt samarbeid,
sier leder i Pedagogstudentene, Stine Christensen Holtet.
Leder av den danske Lærerstuderendes Landskreds, Line Hjarsø,
stiller seg bak dette. – Organisasjonene har både likheter og ulikheter, men felles er at vi jobber for å ha gode lærerutdanninger. Å bruke hverandre som sparringspartnere i politiske diskusjoner, komme
med felles utspill og lære av hverandres erfaringer, mener
vi er verdifullt.
Nordic countries) som ble lagt ned høsten 2009. Resolusjoner og
andre vedtak som skulle gjøres her måtte til enhver tid oppnå enighet blant alle deltakerlandene. Dette tok ofte lang tid, spesielt hvis
det måtte innom landsstyrene i de ulike organisasjonene, og var én
av årsakene til at man ikke fikk utnyttet LISTEN slik man i utgangspunktet ønsket.
– Det at man i stedet kan utveksle politiske meninger og erfaringer,
uten at man nødvendigvis trenger å oppnå enighet tror jeg vi har
mye å vinne på, sier Ida Sandholtbråten, tidligere LISTEN-representant i PS.
Samarbeidet som nå er i startfasen, har ikke som mål å nødvendigvis oppnå enighet. Diskuterer man en sak der PS og LL er enige, kan
disse to organisasjonene sende ut et felles politisk utspill, uten at
de andre organisasjonene trenger å gjøre det samme.
Så langt er det PS og LL som har vært i dialog om samarbeid, men
også de andre nordiske lærerstudentorganisasjonene har blitt invitert
til å være med. n
Tidligere samarbeidet PS andre lærerstudentorganisasjoner i Norden gjennom LISTEN (The co-operation of student teachers in the
Erfarings- og menings­utveks­ling med PS’ søster­organisasjon i Danmark
På møtet som LL og PS hadde tidligere i høst, var
også erfarings- og menings­utveksling i fokus, i
tillegg til utkast til samarbeidsavtale. Veiledning
av nyutdan­ne­de, rekruttering av lærerstudenter og
rekrutt­ering av tillitsvalgte i orga­nisasjonene, var
18
under utdanning 4 • 2010
noe av det som ble tatt opp. Danmark fikk i 2006
en ny lærerutdanning, som på mange områder
min­ner om den nye grunnskolelærerutdanningen.
Også danskene kan velge å utdanne seg til lærere
på enten 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. LL har i
likhet med PS tatt til orde for at det ikke må bli en
skjevfordeling mellom utdanningene, der majori­
teten søker seg til ung­
domsskoleutdanningen.
Dette har man nemlig sett i Danmark etter at
utdanningen har eksistert noen år.
«-Nei, det er fali det...»
– tanker om skolen og media
Tekst: Ida Sandholtbråten, Arbeidsutvalget PS.
Det er med skepsis og kritiske briller vi ser
ulike medie­utspill om skolen. Framstillinga
av lærerrollen og situasjonen i norsk skole er
ikke alltid like heldig. Som en Flåklypa-Ludvig
med sekken på ryggen, kommenterer vi raskt
«– Nei, det er fali det», om å la skolen bli
allemannseie gjennom media.
Problemet er bare det at skolen er allemannseie. Alle har gått på
skolen, og de fleste har noen kjente som er i skolen. Alle har meninger om temaet. Ja, det er vår rolle å beskytte vår egen profesjon
og våre elever, men er vi til tider for kritiske? Det er stor forskjell på
medias framstilling av skolen. Media er også med på å gi skolen et
positivt fokus. Skolen og lærerne har en unik sjanse til å bidra til å
gi skolen og læreryrket et positiv omtale gjennom det mediefokuset
som er på skolen.
Hvorfor er alt med media så «fali» for norsk lærere? En ting er å
være skeptisk til reality og skolens framstilling i media. En annen
ting er å være skeptisk til media i det hele tatt. Det er ikke å skuffe
under en stol at mange lærer har dårlig kunnskap om media
og nyere teknologi. Mitt spørsmål er: Hvordan kan
kommende lærer bli bedre til å ta i bruk media
og lære medie­kunnskap videre til sine elever?
Media, nyere teknologi og IKT henger sammen. Under min utdannelse var dette emnet omtrent fraværende. De elementene som fantes var av en lite inspirerende og kunnskapsgivende karakter. Som
kommende lærer ønsker jeg å inspirere mine elever til å ta i bruk
nyere teknologi og til å være bevisst medias rolle. Kritikk og bevissthet er to ulike ting, sjøl om det henger sammen. Jeg vil gi elevene
kunnskap til å bidra i et samfunn der media spiller en sentral rolle,
jeg vil ikke bare være en kritisk røst. Jeg vil følge med i tiden og gi
elevene de verktøy de trenger for å orientere seg i dagens samfunn.
Nettaviser med debattforum, blogger og sosiale medier er alle med
på å skape dagens media. Det er en helt annen verden enn da jeg
vokste opp. Jeg vil gjerne bidra til at mine elever bruker disse forumene på en bevisst måte. Opplæring og kunnskap om bruken og
virkemidlene ved de ulike mediene skaper sjangerbevissthet, skrivekunnskap og fagkunnskap. Å bruke for eksempel blogging i under­
visning kan være utrolig lærerikt.
Det holder ikke å sitte på sidelinjen og tro at «alt med media er
fali». Media åpner også opp for utrolig mye kunnskap både i skolen
og om skolen. n
under utdanning 4 • 2010
19
filosofi og
ettertanke
Ei bok for
Tekst: Elin Tegnander
K
orleis kan ein arbeide med filosofi
på barne­trin­net? Josefin, den vesle
jenta vi møter i ”Silkeormdrømmer”
av Åsa Gran Schweder gjer det lett.
Ho bur saman med mor si, på ei øy utafor den travle
byen. Josefin og Anemone har det godt. Dei syklar til
jobben der den vesle farge­legg og Anemone serverer
cappuccino. Heime spis dei tomatsuppe og les i bøkar
dei har lånt frå biblioteket. Ein av favorittbøkene deira
er ei diktsamling av Li Po. Dikta hans er over tusen
år, men dei kjennest så nye at dei ikkje burde vore
skrivi ned eingong. Snart, gøymd mellom hendingane
i kvardagen byrjar det å skje små forandringar. Lyset
forandrar seg, blir annleis. Ho veit ikkje om det
kanskje berre er våren som sakte nærmar seg, eller
noko meir. Ikkje før det går store glitrande trådar i
kryss ute i hagen, får ho sagt noko til Anemone. Det
er ikkje ein stor edderkopp som har lagt disse trådane,
det er nemleg silkeormar.
BESØK
Ein dag er han der, den gamle kinesiske poeten. Ein
roleg skapning i silkekappe. Fyst bur han på verandaen, så flyttar han inn i stova. Li Po seier lite, han
studerer dei mest med halvmåneauge. Han skjenker
te på ein måte som fangar lyset og er vakker, og måler
dikt utifrå maleskrin til Josefin. Ein kinesisk poet på
besøk, det tek ein del av budsjettet til den vesle familien. Li Po prøvar seg som arbeidstakar i restauranten
Anemone arbeider. Det går ikkje så bra, særleg når Li
Po serverer te til nokon travle folk som ikkje sett pris
på det gamle og langsame ritualet. Anemone finn ut
at Li Po kan bli hos dei, om han tek seg av Josefin om
20
under utdanning 4 • 2010
dagane slik at ho slepper å bli med på jobb. Det blir
ein fortreffeleg ordning.
Dagane inneheld poesi, samtaler og god bruk av malarskrinet. Dei undrar seg over det å meistre noko,
vennskap og rett og urett. Dei ser nemlig mange teikn
til tagging under bruene som kryssar kanalane. Josefin
veit at det er ulovleg og blir særleg opprørt når ho ser
skrifta til Li Po på ein av veggane. Det er ikkje lov å
måle på veggane, er Li Po kriminell? Josefine høyrer
mange lydar frå stua om nettane når Li Po har flytta
inn frå verandaen. Ho snik seg ut og ser kinesaren i
ein vill måneskinnsdans ute i hagen som skremmer ho
litt. Vel inne i senga igjen tenkjer at folk må ha eigne
løyndommar i fred. Dagen etter er han den milde Li
Po igjen. Så skjer det noko som snur på alt, eit brev
kjem.
STORE TANKAR, STORE KJENSLER
Denne boka er ei vakker skildring av livet til ei lita
jente som undrar over store ting, og mor hennar, som
undrar saman med ho. Dei får besøk av Li Po, ein
”skikkeleg raring” som Josefine fornøgd kallar han.
Tempoet i boka er ikkje høgt, men det skjer mykje
likevel. Ikkje på den måten at det mange folk, eller
store valdsamme scenar, heller meiningsfulle handlingar, som resulterer i store tankar.
Skildringane er vakre, verda blir fortald gjennom eit
vakent og bevisst blikk. Det er vanskeleg å seie kor
gammal Josefin er, men ho er ikkje begynt på skolen
enda. Det virke som om det er hennar auge vi ser
igjennom. Ho har mange kjensler, både det som er
Forfattar: Åsa Gan Shcweder
Utgjevingsår: 2006
Forlag: Omnipax
Målform: Bokmål
fint og det som er trist, blir godt gjort klart for oss.
Særleg mot slutten er desse kjenslene så godt skildra
at dei er hjarteskjerande. Det rolege tempoet, språket
som gjer oss tid til å tenkje sjølv, og dei utrykksfulle
illustrasjonane gjorde denne boka til ei god oppleving.
Eg fikk raskt ei kontinental kjensle då eg las og fikk
det bekrefta då eg søkte ho opp etterpå. Amsterdam
er byen boka er sett til. Dette saman med besøket frå
Kina gir ei spennande innpakning, men mest er det
kjensla som Li Po gjer som er overskyggande. Han tek
med seg det gamle Austen og puttar det inn i kvardagen. Eg har sjølv reist i Kina og syns forfattaren kapslar inn noko av den vakre kulturen i denne boka, moglegvis har det noko å seie for at eg likte ho så godt.
Tematikken ligg i det å la seg sjølv tenkje, og at
vaksne bør tenkje saman med barna. Eg forventa ofte
at Anemone skulle protestere mot noko av påfunna til
Josefin, eller det at Li Po får bli. Det skjer ikkje, ho
er ein tolmodig og trygg vaksen som gir ungen plass.
Dette synes eg er ein fin rollemodell. Det er ikkje
dei vaksne som bestemmer alt i denne boka. Barnet
får tenkje utan ein fasit i dei vaksne. Boka har tar
opp omfattande tankar, i barnlige vendingar. Det kan
hjelpe andre ungar å setje ord på eigne tankar eller
tenkje over noko dei ikkje har gjort før. Boka er litt
vanskeleg å plassere i sjanger, ho er både realistisk og
fantastisk. Det kjem også litt an på om ein vel å tolke
at Li Po kjem på ordentlig eller om Josefin fantaserer
om han. Sidan han samhandlar så mykje med miljøet
rundt også, vel eg å tenkje at han dukkar opp på ordentlig. Denne boka kan vere nyttig som høgtlesing
for dei yngre slik at dei får hjelp til å tolke bileta i teksten, men er på den måten ein god port inn til filosofi,
poesi og undring. Eg gir boka ei varm anbefaling. n
under utdanning 4 • 2010
21
Førskolelærerutdanningen
er lupen
und
Tekst: Pedagogstudentene Foto: Studio LL
20.september la NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen) frem sine funn og tilrådninger etter å ha
evaluert førskolelærerutdanningen. Resultatene viser at
det er stor variasjon når det gjelder kvaliteten på tilbudet,
og det er mange tiltak som bør gjennomføres i tiden som kommer.
Evalueringen har hatt til hensikt å se på kvaliteten på
utdanningen og oppnå et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av utdanningen.
– Det er viktig at en slik evaluering har blitt gjennomført i førskolelærerutdanningen. Dette er med på å
sette fokus på en viktig utdanning, og sette i gang en
debatt om hvordan denne utdanningen må utvikles i
tiden som kommer, sier leder av PS, Stine Christensen
Holtet.
Varierende kvalitet
I utgangspunktet får de fleste
studentene en god utdanning,
men NOKUT peker på at det
er store variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene.
Blant annet kommer det frem at førskolelærerutdanningen mange steder ikke prioriteres høyt av institusjonene. Det vil si at utdanningen flere steder kommer
dårlig ut i kampen om oppmerksomhet og ressurser.
NOKUT har sett nærmere på hvordan institusjonene
organiserer fagmiljøene sine og trukket frem styrker
og svakheter med modellene uten å komme med en
konklusjon på hva som er det beste.
Det viser seg at det er stor variasjon i førskolelærerutdannernes kompetanse. Deres tilknytning til praksis­
feltet er også undersøkt. En fjerdedel av de som
underviser er selv utdannet førskolelærere, mens en
tredjedel har erfaring fra barnehagen. NOKUT har pekt
på viktigheten med å ha personlig erfaring fra yrket.
22
under utdanning 4 • 2010
Studiets innhold
Komiteen trekker opp at kunnskap om de yngste
barna, mangfoldet av barn, samarbeid med andre
instan­ser og ledelse er områder som må styrkes i
utdan­ningen.
– Disse områdene har vi etterlyst mer kunnskap om
i lang tid. Spesielt ledelsesperspektivet har virket
å være svakt flere steder, sier nestleder i PS, Stine
Hjerpbakk.
Studentene etterlyser i stor grad mer praksisnær og
profesjonsrettet undervisning. Komiteen mener det er
stor variasjon mellom institusjonene på dette området.
Komiteen foreslår blant annet at det må innføres obligatorisk bacheoroppgave, at man må gjøre samfunnsfag til et obligatorisk fag, også i linjeutdanningene og
at styrerutdanning må legges til etter grunnutdanningen.
– Det er positivt at komiteen foreslår at det innføres
obligatorisk bacheloroppgave. Dette er i tråd med
Peda­gogstudentenes politikk, fortsetter Hjerpbakk.
Master i fremtiden?
NOKUT trekker frem at det har vært stor utvikling i
barnehagen og kunnskapsmengden på barnehagefeltet
øker. Komiteen poengterer at førskolelæreryrket er et
krevende yrke og det forutsetter en høy kompetanse.
De mener det stadig er mer kunnskap studentene bør
ha, men det blir lite tid til hvert enkelt område. Dette
kan tyde på at utdanningen opplever en fagtrengsel.
Komiteen konkluderer med at utdanningen bør ligge
på masternivå av faglige grunner. Men komiteen er
delt på dette området. Flertallet foreslår at må settes
i gang et pilotprosjekt med masterutdanning, mens
mindretallet mener det må tas initiativ til å starte en
utdanning på masternivå nå.
Hva mener PS om master?
PS mener man bør organisere førskolelærerutdanningen som en 3+2-modell. Det vil si at grunnutdanningen består av en bachelor, der man har mulighet til å
ta påbyggende masterstudie.
– Vi mener at grunnutdanningen fremdeles bør ligge
på et bachelornivå, og tror at disse tre årene må
kvalitets­sikres i større grad enn i dag. Det må bli mer
naturlig å ta en påbygning med masterstudier, men
da må man få bedre og flere tilbud som retter seg mot
arbeid i barnehagen, sier nestleder i PS.
– Kompetanse på masternivå må anerkjennes i mye
større grad enn i dag både med tanke på lønn og behovet for den typen kompetanse, sier leder av PS, Stine
Christensen Holtet.
Studentenes innsats
Rapporten viser at det er lav
studieinnsats blant førskolelærerstudenter. I gjennomsnitt studerer
studentene ca 20 timer i uka. Komiteen
peker på at det må settes strengere krav
til studentene. De trekker blant annet opp at
en styrt utdanning med mange arbeidskrav kan
være nødvendig av flere grunner, blant annet med
hensyn til utviklingen av profesjonsperspektivet, men
også for å veie opp for inntakskvaliteten. Men de trekker opp at det ser ut til at mange institusjoner ikke
vurderer grundig nok andre alternativ for å motvirke
fravær i undervisningen, og anbefaler at innføring av
mer obligatorisk undervisning først må vurderes etter
grundig kartlegging av undervisningsformer og innhold
i undervisning.
– Det kan være flere årsaker til at studentene ikke legger mer innsats i studiene, og det vil være viktig å se
på hva som er årsaken til dette. Vi mener at studentene må møte bedre og tydeligere krav gjennom studiet.
Det må også være klare forventninger til studentenes
arbeid og innsats, sier leder av PS. Hun understreker
også at økt bruk av obligatorisk undervisning ikke er
svaret på hvordan man øker studieinnsatsen.
Til tross for lav studieinnsats blant studentene er det
forholdsvis lav strykprosent. Dette kan også være med
på å vise at det er for lave krav i utdanningen i dag,
sier Christensen Holtet. n
under utdanning 4 • 2010
23
Kilde: http://www.oppgave.net/text/notter/notter_1.htm
Nøtt 1:
Vi blir alle eksponert,
noen blir og trakassert.
For dagens barn og unge,
kan framtidens spørsmål bli tunge.
For hele deres liv er publisert.
Samfunnet trenger en vekker,
for å se alt søppelet vi lekker.
Det finnes ingen grenser,
rundt Facebook- generasjonens tendenser.
Hva skjer dersom Internett sprekker?
Det er vi i PS som må ta tak,
vi må gi de unge et spark bak.
For hvem skal ellers sette en sperre,
for hva som gjør vondt verre?
Vi må ikke være for svak!
seddelen for å betale for såkorn hos den lokale kornforretningen. Innehaveren av kornforretningen benytter
seddelen for å betale vaskeriet, og innehaveren av vaskeriet tar seddelen med seg til den lokale banken for å
betale avdrag på et lån. Banksjefen kjenner igjen seddelen, og ved nærmere ettersyn viser det seg at seddelen er falsk. Seddelen har nå vandret fra den ene til
den andre og har blitt benyttet til å gjøre opp for i alt
2.500 kroner i gjeld. Men hva var det åpenlyse tapet i
denne sammenhengen?
Nøtt 2:
I 1990 er en person 15 år gammel. I 1995 er den
samme personen plutselig bare 10 år. Hvordan henger
dette sammen?
Nøtt 3:
To menn står tiltalt for mord. Juryen fant at en av
mennene var skyldig, den andre uskyldig. Dommeren vendte seg til den skyldige og sa: ”– Selv om
din skyld har blitt stadfestet, må jeg løslate deg.”
Hvordan kunne dommeren komme frem til dette?
Svar nøtt 1: Siden seddelen var falsk har ingen av partene egentlig
fått gjort opp sin gjeld, og de skylder hverandre fremdeles 500 kroner.
nøtt 2: Årstallene er f.Kr. nøtt 3: mennene var siamesiske tvillinger
En banksjef i en lokalbank finner en 500-kroneseddel
på gaten. Han plukker den opp og noterer serienummeret… nærmest av gammel vane. Senere samme
dag bruker banksjefen seddelen til å betale en gjeld
hos slakteren. Slakteren benytter seddelen for å gjøre
opp for sin gjeld
hos en bonde,
og bonden
bruker
g
i
l
l
i
b
g
o
t
d
o
g
,
t
Kjap
Ovnsbakt
kylling fylt
med pesto
og feta
Tekst: Elin Tegnander
Denne retten tar litt lenger tid enn
”kjapp”, men er verdt innsatsen.
Råvarene trenger ikke være dyre,
innvester i 2 kg kylling (fryst) fra
Rema så kan du imponere gang
etter gang!
Ingredienser (2 pers)Tid 1 ½ time
2 kyllingfileter
4 ts pesto
¼ pakke fetaost
4 poteter
2 gulrøtter
½ brokkoli
2 ss olje
Salt, pepper og rosmarin (eller annet) etter ønske.
1.Sett oven på 200 grader. Legg filetene på flatt
underlag og bank de flate med bunnen på en kjele
eller lignende. Smør på pesto og fetaost. Rull filetene
sammen og legg de i en ildfast form. Det er en fordel
å rulle sammen kyllingen så hardt som mulig, da blir
kjøttet mørere.
2.Kutt potetene i båter og øvrige grønnsaker etter ønske. Legg poteter og gulrøtter i langpanne. Påfør olje
og krydder. Sett den ildfaste formen med kylling på
langpannen og sett alt i ovnen.
3.Steketid avhenger av ovn, beregn i alle fall 1 time for
kylling og poteter. Legg over brokkolien mot slutten.
Server og nyt!
under utdanning 3 • 2010
25
Møtedatoer fremover
28. – 30.januar Landsstyremøte
4. – 6.mars
Regionalt seminar
31.mars – 3.april
Landsmøte
13. – 15.mai
Landsstyremøte
e
n
e
t
n
e
d
u
t
s
g
Pedago medlemmer
e
l
l
a
r
e
k
s
n
ø
g
o
l
u
j
d
o
g
g
i
en rikt tår!
t
y
n
t
d
o
g
et
Flyttet?
Husk å melde adresseendring til kontoret!
Send fyll ut et skjema på våre nettsider eller send en
e-post til [email protected].
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.
Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. [email protected] www.pedagogstudentene.no