Transcript relasjon 1 2013-web

 Relasjon
#01 2013
Magasinet for Skanska-ansatte
«Born to Run»
Da jeg tok over som leder av Skanska Norge lanserte jeg
«Back in Black» som lydspor for den snuoperasjonen vi
var tvunget til å gjennomføre. Nå kan vi endelig spille
AC / DC på full guffe og glede oss over at vi nå har levert
fire kvartaler på rad med sorte tall på bunnlinjen.
«Back in Black» kan nå fades ut, og den neste sangen på vår spilleliste er «Born to Run».
Jeg er glad i musikk og liker metaforer, og denne fengende låten av Bruce Springsteen håper
jeg kan prege oss i 2013 og bidra til at vi får tatt ut potensialet i organisasjonen.
God påske!
Anders Danielsson
02
Vi har vært en sentral del av den norske byggenæringen i over 100 år. Vi har treningsgrunnlaget, erfaringen og kompetansen som skal til for å springe fra våre konkurrenter. Vi har
vært gjennom en liten dupp i våre prestasjoner, men viste gjennom 2012 hva som bor i oss.
Det er et fantastisk stykke arbeid, hvor svært mange har bidratt, som gjør at vi nå er «Back
in Black». Vi er tilbake på sporet og klar for å ta opp konkurransen. Vi er «Born to Run» og vi
skal vise våre konkurrenter ryggen. Det er vi som er den ledende aktøren i norsk byggenæring.
Det er helt avgjørende for vår suksess at vi evner å være i konstant
utvikling. Organisasjonen vår skal være i bevegelse. Vi skal springe
litt lenger. Litt fortere. Vi må hele tiden utvikle organisasjonen, vår
kompetanse, våre leveranser og prestasjoner. «Born to Run» er en
fengende låt som rommer nettopp mye bevegelse. Jeg håper låten
kan minne oss om at vi ikke skal hvile på laurbærene. Det ligger
nemlig i oss å stå på for å komme litt lengre.
De tre P-ene; People, Projects og Profit, som var helt sentral i «Back
in Black», skal vi ta med oss i det videre endringsarbeidet.
nye kunder; nye prosjekter; nye utfordringer–som vi kan løse bedre
enn våre konkurrenter. Selv om markedet er bra, så er konkurransen
tøff. Skal vi slå våre konkurrenter så må vi ut å møte kundene våre
mye tidligere. Mye oftere. Vi må bruke tid sammen med kundene og
fortelle dem hva vi kan gjøre for dem, gjerne før de har bestemt seg
for hva de skal ha. Skal vi slå våre konkurrenter må vi også opptre
enda smartere i tilbudsprosessen samt inngå strategiske samarbeid
med utvalgte leverandører. Gjennom målrettet arbeid med kundeinngrep, tilbudsprosess og leverandørsamhandling skal vi øke vår
konkurransekraft i 2013.
People
Profit
For å lykkes med det vi gjør er vi avhengig av menneskene som
jobber i Skanska. Våre resultater er avhengig av at våre ansatte er
«godt trent». De må ha den rette kompetansen og
de må spille på lag. Vi har iverksatt et storstilt kompetanseprogram
gjennom de ulike Gnist- programmene og dette arbeidet vil fortsette med samme styrke. I tillegg vil vi i løpet av 2013 utvikle en
kompetansestrategi som vil ligge til grunn for den videre utviklingen
og styringen av kompetansen vi skal ha i selskapet.
Projects
Det er prosjektene som er vår konkurransearena. Vi er til for våre
kunder og de skal oppleve at de får det som de er lovet, enten dette
er en ny bolig, nytt næringsbygg eller en ny vei. Vi må ut og vinne
Bølgedalen vi har vært gjennom har gitt oss en viktig påminnelse
om hvorfor vi er til. Våre eiere forventer at vi leverer resultater. Det
samme gjør vi som er ansatt. Vi ønsker å jobbe i et selskap som kan
tilby en trygg og sikker jobb. I tillegg så har svært mange av oss gått
inn på eiersiden gjennom deltagelse i SEOP-programmet, og forventer selvsagt uttelling for denne investeringen. Skal vi komme først
i mål, må vi derfor holde melkesyren unna; vi må bygge en kostnadseffektiv organisasjon som alltid er sulten. Vi har vist det siste året at
vi kan snu en negativ trend. De røde tallene er historie og vi er klare
for å sette oss høyere mål. Nå skal vi bevise for oss selv og for alle
andre; at vi er den ledende aktøren i den norske byggenæringen.
Vi skal bli nummer 1. Vi er «Born to Run» og første delmål er «outperform» i 2013.
03
Redaktørens hjørne
01
01 Thorbjørn kjører en testrunde dagen før starten på det verdenskjente trappeløpet i New York. 02 Thorbjørn sammen med Mike McNally, CEO & President for Skanska USA
Gratulerer med 2012!
Vi har mange gode grunner til å feire for 2012. Sorte tall på bunnlinja, kanonresultat i UCO
og at grønne prosjekt blir en større og større del av vår ordreportefølje. Dette er noen av
høydepunktene. Vi skal også glede oss over at boligvirksomheten etter en krevende sammenslåing av boligutvikling i Skanska Norge og Skanska Bolig også går strålende.
06
Alt skal tilbake til slik det var
i 1814. Alle detaljene skal
stemme når Skanska pusser
opp Eidsvollsbygningen til
Grunnlovsjubileet i 2014.
Så til det det jeg mener er noe av det aller største vi kan feire; vi hadde 16. februar
jubileumsfeiring for 107 medarbeidere som har tjenestegjort i selskapet i 25, 30, 40 og 50
år. Til sammen har disse lagt ned 2 960 år for Skanska. Jeg tror ikke noen norsk entreprenør­
bedrift kan skilte med tilsvarende innsats og lojalitet.
13
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
bidrar til innovasjon, bedre
kvalitet og kunnskapsdeling
mellom offentlig og privat
sektor. Les om Brekktunnelen
som er et godt eksempel.
Vi våger også å påstå at Rita har en rekord. Å vente på sin ektefelle i 50 år samtidig som hun
har administrert hjemmet, er en prestasjon. Hun klager ikke, slike liv utvikler selvstendighet
og ikke minst ekstra stor glede når man først er sammen, sier Rita.
Når vi møter våre jubilanter oser det av høy etisk standard, mye lojalitet og stolthet, og ikke
minst mange gode historier og humor. Etikk og moral er grunnmuren som det ikke jukses
med! Dette er i rake motsetning til følgende tekst i en vitsetegning i The New Yorker, som jeg
plukket opp i fjor; Byggmesteren står en gang på 1 200-tallet, sammen med en annen, foran
et tårn i Pisa. «Jeg jukset litt med grunnmuren, skjønner du, men ingen kommer til
å merke noe». Vitsen passer særdeles dårlig for våre solide helter, men den kan være en
nyttig påminnelse til oss alle om at «alt kommer for en dag».
14
Kollegene hans mener at hans
store evne til å løse kompliserte
tekniske problemer nettopp
skyldes hans spesielle bakgrunn.
Møt Skanska Teknikks wonderboy, Thorbjørn Kjoberg.
Igjen gratulerer til våre jubilanter og alle dere andre som er med på å skape et arbeidsmiljø
som gjør at medarbeidere har lyst til jobbe i Skanska.
Relasjon 1 / 2013
04
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths,
Sissel L. Carlsen, Edvard Sørensen, Annett Aamodt, Kim Robert Lisø.
Redaksjonen avsluttet
7. januar 2013
Design & layout Anunatak AS Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
Fra oppussinga av Eidsvollbygningen
D Geir Anders Rybakken Ørslien
Han fikk ikke starte i eliteklassen, men 6. februar ble Thorbjørn Ludvigsen bare slått av
én mann i trappeløpet som gikk opp Empire State Building.
Løpet i den verdensberømte bygningen ble gjennomført for 36. gang, og
den bergenske motbakkeløperen gjorde seg kraftig bemerket. 10 minutter
og 39 sekunder brukte Thorbjørn opp de 1576 trinnene og 86 etasjene.
Thorbjørn er tømrer ved Region Bergen og har spesialisert seg på bakkeløp–
og nå på trappeløp. Før løpet i Empire ble to høyblokker på tretten og ni
etasjer i Fyllingsdalen, brukt som treningsarena. Her løper han tjue ganger
opp–og tar heisen ned.
Skanska USA holder til i 32. etasje av bygningen. Thorbjørn hadde også
avtale om et intervju på Skanskas kontor i bygningen samme dag som løpet
skulle være. Da fikk han anledning til å «prøve»
trappene, og fikk se at trappeoppgangen var
Jeg har nok blitt bitt av basillen, og
smalere og trinnene høyere enn han hadde
kommer til å undersøke litt om andre
antatt. Her møtte han også Mike McNally,
CEO & President for Skanska USA, som
trappeløp rundt i verden.
ønsket Thorbjørn en riktig god tur!
Thorbjørn forteller at de ikke fikk anledning til å varme opp, da arrangøren
hadde et stramt program som skulle følges. De visste heller ikke tidspunktet
for starten, men etter at de ble delt inn i grupper så gikk det raskt mot start.
– På vei oppover, i 30.etasje, tok jeg igjen gruppen som startet fem minutter
før meg, så da ble det tendenser til kø. Jeg måtte passere tjue løpere–det
ble mange yttersvinger. Luften var ekstremt tørr, så underveis måtte man
sørge for å kvitte seg med det som tettet luftveiene. Et vanvittig tøft løp,
men det ga mersmak. Jeg har nok blitt bitt av basillen, og kommer til
å undersøke litt om andre trappeløp rundt i verden. Det er 16 løp i verdenscupen, som avholdes blant annet i Australia, USA og Brasil.
Pål P. Syse
Ansvarlig redaktør
Nest raskeste opp Empire State Building!
Cathrine Åsli Remme og Sissel L. Carlsen
David Formichella (Technical Support Director Skanska USA)
I sin tale til jubilantene brukte vår administrerende direktør Anders Danielsson ord som
helter og bragder i sin beskrivelse av våre jubilanter og deres meritter. Dette er ikke noen
floskel, men en ekte og dyptfølt beskrivelse av prestasjonen til 107 dyktige medarbeidere,
der de aller fleste fortsatt er i arbeid. Flere av jubilantene vil også nå 50 år i selskapet om
de arbeider frem til de er 67 år.
Det er ikke ofte vi hyller 50 års-jubilanter i Skanska. Denne gangen fikk vi muligheten til
å feire Kjell Didriksen, som for tiden jobber som innkjøpsleder på jernbaneprosjektet vårt
i Holmestrand. Han er 66 år og har slett ikke tenkt å slutte ennå. Kjell og hans kone Rita har
flere «rekorder». Han er bosatt i Fauske, og med arbeidsted i hele landet i over 50 år, tør vi
påstå at han er den som har pendlet lengst i kilometer i Norge, og kanskje i verden!
02
20
Mangfold handler om
å anerkjenne og å utnytte
ulike kulturelle verdier og ulik
erfaringsbakgrunn. Les om
hvordan Skanska jobber med
dette og om en av avdelingene
i Skanska Norge som virkelig
har tatt tak i dette.
– Det var en flott opplevelse å få være med å løpe Empire State Building.
Jeg er kjempefornøyd. Nå skal jeg bare nyte de siste dagene i New York, sa
han etter prestasjonen. Kunne forresten godt tenke meg å gjenta neste års
løp, men da starter jeg i eliteklassen!
05
Operasjon 1814
Hver eneste lille detalj i Eidsvollsbygningen tilbakeføres nå til slik huset trolig
så ut i 1814. Som hovedentrepenør sørger Skanska for at alt blir klart til
grunnlovens 200-årsjubileum neste år.
Geir Anders Rybakken Ørslien
Tåle Bjørnvold står på vestibyletaket rett utenfor rikssalen
på Eidsvoll. Han holder to spikre mellom fingrene. Den ene
spikeren er rustbrun og rundt mer enn 200 år gammel. Den
andre er blåsvart og ny. Men begge er helt like.
– Her skal alt tilbake til 1814. Da må alle detaljene stemme,
konstaterer den erfarne tømreren. Rundt ham er håndverkere i sving på alle kanter. Inne i rikssalen er alt strippet
bort, inkludert malingen på veggene. Hvert eneste rom,
hver eneste trapp, hvert eneste vindu–alt restaureres i tråd
med gamle tegninger, bilder og dokumenter. Hele kjelleren
rekonstrueres fra bunnen av, og gir plass til nye arkeologiske
funn som ble gjort etter at rehabiliteringen startet for halv­
annet år siden.
de opprinnelige spikrene fortsatt kan brukes på nytt, blir de
selvsagt gjenbrukt. De tåler nok to hundre år til.
Den gamle boligen til jernverkseieren Carsten Anker har
en lang historie bak seg. Da den sto ferdig i 1770, var det
Norges største trebygning. For de fleste av oss er bygningen
kjent som en nasjonalskatt, stedet der Norge fikk sin grunnlov i løpet av våren 1814.
Tre år før den historiske riksforsamlingen ble åpnet her,
hadde forretningsmannen Carsten Anker med familie flyttet
inn. Da hadde han brukt store midler på å utvide og bygge
om etter datidens stilmessige idealer. Anker hadde 30 år bak
seg som direktør for Det kongelige møbelmagasin i København, og valgte løsninger fra øverste hylle. Praktbygget
endte på rundt to tusen kvadratmeter, fordelt på rundt tretti
rom i de to hovedetasjene–pluss
kjelleren.
For de fleste av oss er bygDet er Statsbygg som har gitt
Men rikdommen sto for fall. Jernningen kjent som en nasjonalSkanska hovedentreprisen
verket slet økonomisk, og Carsten
i prosjektet, som er tidenes mest
skatt, stedet der Norge fikk sin
Anker gikk konkurs i 1822. Hele
omfattende renovering av nasjogrunnlov i løpet av våren 1814.
inventaret ble solgt på tvangsauknalsymbolet på Eidsvoll. Dette er
sjon og bygningen ble stående og
også en av regjeringens største
forfalle.
Etter
noen
år
overtok
staten Eidsvollsbygningen, og
satsinger foran Grunnlovsjubileet i 2014. Den 16. februar
restaurerte
den
til
grunnlovens
50-årsjubileum i 1864. Siden
neste år åpnes både Eidsvollsbygningen og den nasjonale
har
den
blitt
pusset
opp
hvert
femtiende
år, for å markere de
jubileumsfeiringen med et storslått festarrangement her.
storslagne grunnlovsjubiléene.
Da er det på dagen 200 år siden danskekongens stattholder
– Men det har aldri blitt gjort så grundig som nå, sier Dina
Christian Fredrik samlet østlandets ledende menn hjemme
Bråthen, som er prosjektleder for Skanska.
hos Carsten Anker. Sammen besluttet de å innkalle til riksforsamling for å gjøre Norge uavhengig. Avgjørelsen ble tatt
Hun leder det omfattende rehabiliteringsarbeidet fra en blå
i hagestuen, som nå er under full oppussing.
brakkerigg tett ved siden av Henrik Wergelands statue utenfor det inngjerdede byggeområdet. Bråthen tror mange vil
Oppe på vestibyletaket på framsiden av bygget er Tåle og
få seg en overraskelse når publikum igjen får besøke Norges
makkeren Rolf Mathisen snart ferdig med å remontere alt
mest symboltunge bygning. For mye av det opprinnelige
det utvendige panelet. Der hvor de har funnet fukt eller
er blitt borte i løpet av to hundre år, og nå skal bygget for
råte, er det ødelagte treverket skåret bort og nytt treverk
første gang tilbakestilles til 1814.
limt på plass i de gamle panelbordene. Nå settes de på plass
med spikre som er helt maken til de som ble brukt her for
mange generasjoner siden.
Gammelt og nytt: Nytt treverk har blitt skåret til og limt på de gamle panelbordene.
06
– De kalles klippspiker og er spesialbestilt, forklarer Tåle.
– De er smidd i Tyskland og deretter slipt for hånd, slik at
hodet blir helt likt som de opprinnelige. Og der hvor vi ser at
– Statsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren lagt ned
mye arbeid for å kartlegge mest mulig av hvordan dette
bygget så ut da riksmennene var her våren 1814. Derfor vet
vi mer nå enn noen gang før, og det betyr forandringer
i både farger og romløsninger, forteller Bråthen.
07
01
Jubilantfeiring
02
03
01 Rolf Mathisen (t.v.) og Tåle Bjørnvold 02 Leif Dragonmoen 03 De spesialbestilte klippspikerne er helt like de originale som ble brukt for flere hundre år siden.
De historiske dokumentene har blitt samkjørt med både
pigmentprøver og arkeologiske utgravinger for å sikre best
mulig kunnskap om hvordan bygningen faktisk så ut da
jernverkseieren Carsten Anker inviterte de 112 riksmennene
til sitt private hjem.
– For oss betød dette at vi måtte legge om planene om et
teknisk rom innerst i kjelleren. Der lar vi det gamle gulvet
ligge åpent, mens installasjonene for elektro og ventilasjon
nå flyttes til kjelleren i Nordre paviljong, det lille huset rett
ved siden av.
Nede i kjelleren møter vi tømreren Hans Otto Bjørkå, som
har gjort ferdig en omfattende innsats med panelering av
veggene i flere rom. Den gang kjelleren i hovedbygningen
ble innredet, splittet snekkerne brede panelbord på langs
og kappet dem i kortere lengder, for å ta ut spenning og
sikre at de ikke strakk eller bøyde seg over tid. Panelet skulle
nemlig dekkes av strå og murpuss, og pussen måtte ikke slå
sprekker.
Både endringene og alle de tidsriktige grepene krever mer
av både planleggere og håndverkere, men det er slik Dina
Bråthen liker å ha det.
Hans Otto Bjørkå har fulgt den gamle metoden til punkt og
prikke. Men det nøye utførte arbeidet skal også denne gang
dekkes av strå og kalk.
– Dermed kommer ingen ting av dette til å bli synlig når
bygget står klart, konstaterer Bjørkå, og betrakter panel­
bordene med kjennerblikk.
– Men da vet vi i alle fall at veggene her er bygget opp nøyaktig slik de var i 1814, også under overflaten.
Her i kjelleren arbeidet tjenerstaben mens riksmennene diskuterte i andre etasje, før de satte seg til middagsbordene
i Biljardstuen, Hagestuen eller Nystuen. I underetasjen fartet
tjenerstaben mellom sitt eget spiserom, spiskammerset,
vinkjelleren, kjøkkenet med en stor teglsteinsgrue og matkjelleren.
Nå rekonstrueres alt, før underetasjen for første gang åpnes
for publikum.
– Da vi begynte arbeidet, var kjelleren helt tom, forteller
Dina Bråthen.
– Mot slutten av 1800-tallet ble hele kjelleren revet. Alt det
opprinnelige var borte, så vi har gravd ut en del masse og
støpt nytt dekke. Det er utvilsomt denne etasjen som utgjør
den største delen av vår innsats her i huset.
08
Det var under gravearbeidet i kjelleren at arbeiderne støtte
på noe helt uventet i januar 2012. Et gammelt teglsteinsgulv
kom til syne under jordlaget i kjelleren. Arkeologene ble
hentet inn, og hele arbeidet ble stoppet i tre måneder. Nå
avdekket de steinbenker og to lag med gulv fra før Carsten
Ankers tid, elementer som ingen visste var der.
Annett Aamodt
Lasse Lerdahl/Fotograf Ørnelund og Annett Aamodt
– Skanska skal være den ledende entreprenøren i Norge. Bak dette ligger stor innsats, bred kompetanse,
entusiasme og ikke minst samarbeid, sa Anders Danielsson da han takket jubilantene som har vært i selskapet i 25, 30, 40 og hele 50 år.
Videre bemerket han at mange bedre halvdeler som hadde stått på og ofret mye på hjemmefronten kunne
egnet seg godt til å jobbe i Skanska. –Mange kunne blitt gode prosjektledere, med utstrakt kunnskap om
planlegging, logistikk og innkjøp, sa han til både latter og applaus.
Dagen ble feiret med underholdning, utdeling av gaver og utmerkelser, og avsluttet med festmiddag med
jubilantene og deres ledsagere.
– Det er et morsomt og spennende prosjekt, og nær sagt
alt vi gjør krever spesialkompetanse. Vi møter helt spesielle
oppgaver, og må være både dyktige og allsidige for å løse
dem, konstaterer prosjektlederen. Når vi besøker bygge­
plassen, er det omkring 40 håndverkere og andre arbeidere
i aktivitet både inne og ute.
– Det er Skanska som styrer det daglige arbeidet, vi har
ansvar både for fremdrift og underleverandørene. Det er
svært mange faggrupper involvert: Flere snekkerverksteder
er engasjert for å restaurere vinduer og dører, der alt må
gjøres på spesialmål. Malerjobben alene er svært omfattende. Det blir også laget fire innvendige trapper og tre
utvendige trapper, så det er veldig mye fint snekkerarbeid
som gjøres.
Noe av det fine snekkerarbeidet er det Leif Dragonmoen
som sørger for. I et klimatelt utenfor hovedinngangen har
han arbeidsbenken sin plassert mellom hundrevis av gamle
panelbord og vinduer. Han henter fram nok et panelbord,
markerer skadene på treverket og sager ut delene som må
byttes. Med vante hender kapper han til erstatningsbitene,
limer dem på plass og setter det hele i press for tørking. Når
panelet er tilbake på veggen og malt, vil ikke en sjel kunne
se hva han har gjort. Men alle vet at det blir så godt som
nytt.
Oppe på taket er det Tåle og Rolf som tar i mot det Leif har
reparert, og setter det på plass.
– Det er artig å arbeide med disse materialene, det er jo et
godt stykke fra hva vi driver med på nye bygg, fastslår Rolf
Mathisen.
– Panelbordene er for eksempel håndhøvlet og trolig skjært
på en gammel oppgangssag. Her er ingen bord like tykke,
så hvert av dem må fores ut individuelt. Så bak denne veggen er det mye variasjon, men alt du kan se er jevnt og fint.
Akkurat slik vi vil ha det.
50-års jubilant
F.v. ledsager Rita Didriksen, jubilant Kjell Didriksen og Anders Danielsson
Kjell begynte i 1962 som materialforvalter og har pendlet mellom Fauske og forskjellige prosjekter siden den
gang og nedlagt utrolige distanser for jobben på alle disse årene. –Jeg har jobbet fra de høyeste fjelltopper
til de dypeste undersjøiske tunneler og sett at det finnes kun muligheter, ingen begrensninger. Den største
forskjellen fra jeg startet er kanskje fokuset på sikkerhet, jeg har dessverre opplevd å måttet bære skadde
kollegaer ut av tunnelen. I dag er sikkerhet på topp. Jeg føler jeg er blitt godt ivaretatt i jobben, og samtidig
har jeg gjort en god jobb, sier Kjell, som i dag er innkjøpsleder for prosjektene i Holmestrand. Han mener det
er viktig at unge folk får komme ut på prosjekt og prøve seg. –Det har vært fine, men tøffe år og jeg håper
det blir flere, så lenge kona også ønsker. Kjells kone Rita føyer til: –Kjells hobby er jobben, sier hun og smiler.
Saken fortsetter på neste side »
09
Ledige stillinger i Skanska
Alle ledige stillinger i Skanska lyses ut internt, men det
er imidlertid ofte liten respons fra interne kandidater.
Vi ønsker et aktivt internt arbeidsmarked på tvers
i selskapet, slik at ansatte gis en god mulighet til å konkurrere om og ikke minst få nye spennende muligheter.
I rekrutteringsprosessen er det slik at interne kandidater foretrekkes under ellers like forhold.
– Det er ønskelig at flere ansatte i Skanska melder sin
interesse når vi har ledige stillinger utlyst, forteller
rekrutteringsansvarlig Aina Kendall.
Fakta
Etikk-kurset blir tilgjengelig på
følgende adresse fra 23. april:
www.skanska.no/etikk
01
02
05
01 40-års jubilanter F.v. Sven Erik Granås, Alf Øygarden, Anders Danielsson, Ivar
Ourom, Gunnar Sørebø, Olaf Sørberg
02 Anne Lise Gjerde er 30-års jubilant fra Arendal. Hun mener det gode arbeidsmiljøet
i Arendal og spennende muligheter i jobben har gjort sitt til at hun har blitt så lenge.
I dag jobber hun som salgsleder på Skarpnes og server kunder fra A til Å, som stort
sett er veldig fornøyde. En kollega av Anne-Lise sier: –Får hun kunden inn døra, så går
de ut med kontrakt i hånda. Hun mener det som har endret seg mest på de 30 årene
hun har vært i selskapet er HMS. –Kundene reagerer positivt på at sikkerhet er så prioritert at selv når vi skal inn i et ferdig hus, må verneutstyret på, sier hun.
03 Damer i mannsdominert miljø 25-års jubilantene Iren Ensrud (t.v.) og Eva Hjelm
Gareid har ulike hverdager. Iren jobber på hovedkontoret med lønn og Eva er kontorleder ute på prosjekt, i dag sitter hun på Fornebu S. –Lønn er ikke bare å trykke på en
knapp. Å holde stadige tidsfrister gjør jobben utfordrende, og det har vært en rivende
utvikling på de siste 25 årene i forhold til dataverktøy, sier Iren. –Det beste med min
jobb er at det skjer mye, ikke en dag er lik og mange forskjellige mennesker kommer
innom. Det er høyt tempo og morsomt, og når man har det gøy går dagene fort, sier
Eva.
04 Tre av Skanskas yngste jubilanter F.v. Wiggo Løkken (42), Tor Erik Mentzoni (42) og
Frode Haaversen (42) er unge 25-års jubilanter. –Selskapet har stått for sikkerhet og
stabilitet. Det har aldri vært noe tull, sier Wiggo, som har jobbet som forskalingssnekker siden ungdomsskolen og nå som truckfører på Skullerud Torg. De mener alle tre
at gode ­lærlingordninger reddet jobbene deres på 90-tallet, da selskapet stod i fare.
– Jeg har blitt såpass lenge fordi det har vært muligheter, utfordringer og fleksibilitet,
sier Tor Erik.
10
eller på fagarbeiderbloggen:
fagarbeiderblogg.skanska.no
Code of Conduct Hotline: 800 18 333
(tilgangskode Norge: 47789)
– Vår felles forpliktelse
Vi har satt oss en ambisjon om å være et forbilde innen
etikk og jobber målrettet for å unngå etiske brudd. Nå
lanseres et nytt kurs i de etiske retningslinjene som alle
ansatte skal gjennom. Kurset har fått tittelen «Etikk ­
i ­Skanska – Vår felles forpliktelse.»
03
04
Etikk
Du finner mer informasjon om våre
etiske retningslinjer, etisk råd og våre
varslingsordninger på intranettet:
oneskanska/etikk
05 Ranfrid Solem Forsell og ledsager Frank –Selskapet er stort og det har gitt meg
mulighet til å endre innholdet i jobben, sier Ranfrid, som i dag jobber som kontorleder
på Statoil Sandsli i Bergen og pendler fra Trondheim. Mannen Frank er sjømann og
pendler også, senest fra Rio. Hun har opplevd store omveltninger fra da hun begynte
og vært gjennom nesten-konkurser og ulike kriser, men har trivdes i jobben.
06
06 Paal Martin Framnes (t.v.) og Jan Åge Vik er tidligere og nå­­værende hovedtillitsmenn for anlegg. De ringes av og til og sparrer på enkeltsaker, selv om Paal nå er
pensjonist boende i utlandet og storfornøyd med det. De synes begge det er flott med
jubilantfeiringen. –Jeg synes det er fantastisk bra at selskapet setter så stor pris på
sine medarbeidere, sier Jan Åge. Paal har kommet fra Thailand i ens ærend for å møte
tidligere kollegaer og selv å bli feiret.
30-års jubilanter Karsten Danielsen, Torbjørg Dragland, Jan Terje Eikrem, Svein
Eriksen, Kjell Harald Fjellstad, Anne-Lise Gjerde, Lars William Graham, Jan Oluf Hagen,
Odd Jan Hareland, Gunnar Haukedal, Egil Henning, Gunvald Johansen, Jon Andreas
Johnsen, Dagfinn Kihlstrøm, Finn Knudsen, Inge Lødøen, Hans Løvstrand, Nils Arvid
Myhren, Arild Møgster, Kjell Ragnar Nikolaisen, Oddvar Nybø, Oddmund Olsen, Ove
Rosseland, Jan Christian Ruud, Tor-Egil Rørstad, Kate Helen Seland, Olav Siljehaug,
Ståle Skage, Edvin Skarsbø, Sigrunn Solheim, Jan Henry Storsve, Einar Sørensen, Arne
Sørgård, Jan Åge Vik.
25-års jubilanter Kari Bagley, Ole Henning Bakken, Frode Berg, Leif Gunnar Berg, Jan
Egil Bjørklund, Tor Fridtjof Bjørkås, Bjørn Thore Broch, Erik Brukveen, Tore Bråttvik,
Bjørn Erik Bustrak, Rune Johan Byrløkken, Terje Mentzoni Dahl, Steinar Dale, Kjell
Dyrstad, Iren Ensrud, Bjarte Finnesand, Odd Fjellestad, Per Flatekvål, Ranfrid Solem
Forsell, Paal Martin Framnes, Freddy Fredriksen, Eva Hjelm Gareid, Tom-Arne Gjerde,
Jomar Grøtan, Rune Gudbrandsen, Frode Haaversen, Geir Hagen, Gro Hagenes,
Henning Hansen, Sigmund Hasselquist, Reidar Hiis, Gunnar Hole, Bjørn Høklingen,
Terje Indal, Gjermund Olav Julnes, Jan Erik Kalseth, Jon Olav Kvåle, Eilev Lilleland, Kjell
Ove Lænd, Jens Kristian Løkken, Wiggo Løkken, Tore Løvdal, Øyvind Løvås, Tor Erik
Mentzoni, Hans Petter Nergård, Odd Arne Nestvold, Sveinung Nilsen, Ulrik Nordgaard, Stig Ove Nordgård, Runar Nykvist, Ted Pettersen, Sigve Rusdal, Jon Sand, Nils
Petter Sandvik, Stig Olav Skjerve, Jo Asgeir Skjolden, Kåre Sigurd Skog, Gunnar Stegali,
Finn Steien, Roald Stjern, Odd-Helge Strand, Morten Sveberg, Jon Sømme, Magne
Ove Ulsletten, Oddmund Ole Ulsletten, Nils Kristian Witnes, Erna Merete Aass.
Geir Nordal Linge
Det er viktig at vi baserer adferden vår på
en felles etisk standard. Gjennom valgene
vi tar, viser vi nemlig hva vi står for–hva
selskapet vårt står for. Det er derfor avgjørende for Skanska at alle ansatte har en klar
forståelse for hva som er selskapets etiske
standpunkt, forteller fagansvarlig for Etikk
og leder av Etisk Råd, Gunnar Garred.
Uetisk forretningsadferd har alvorlige konsekvenser.– Blant annet bidrar det til å hindre utvikling av rettferdige markedsstrukturer og konkurranse på like vilkår. Dersom vi
i Skanska ikke opptrer korrekt skader det
ikke bare selskapet vårt, det er også skadelig
for lokalmiljøet hvor vi har aktivitet. Ingen
ting er så skadelig for merkevaren Skanska
som etiske brudd, og konsernledelsen har
derfor utpekt etiske brudd som konsernets
største risiko. For å forbli et selskap med tillitt har derfor konsernledelsen uttalt at vår
ambisjon er å være ledende innen etikk.
Denne ambisjonen krever at vi har et ambisiøst opplæringsprogram for etikkområdet.
– Målet vårt er at alle nyansatte skal gis en
innføring i de etiske retningslinjene senest
tre måneder etter at de de har begynt
i selskapet, mens alle andre ansatte skal
gis opplæring, eller gjennomgå oppfriskningskurs, minst annet hvert år. Det er nå
gått omtrent to år siden hele organisasjonen gjennomgikk det forrige etikk-kurset,
og innen september 2013 skal alle gjennom
det nye kurset, forteller Gunnar.
Kurset er nettbasert og skal primært gjennomføres i sammenheng med samlinger
og allmøter. Det er linjeledelsen som er
ansvarlig for at alle ansatte gjennomfører
kurset, men de lokale lederne vil få bistand
fra HR-organisasjonen i den praktiske gjennomføringen. I kurset blir du kjent med fem
Skanska-ansatte fra ulike deler av organisasjonen. Fagarbeideren Andreas, basen Lars,
prosjektingeniøren Ida, prosjektsjefen Nils
og prosjektlederen Olav. Disse fem helt vanlige, dog fiktive personene møter så etiske
dilemmaer i sin arbeidshverdag som vi får
være med å diskutere og løse.
Konserndirektør med ansvar for HR, Knut Olav Nyhus
Olsen, hadde gjerne sett at ansatte ikke var så redd for
å flagge interesse for nye muligheter.
– Det kan være noen vegrer seg fordi de ikke tror de
er kompetent, eller at de anser det som et nederlag
om de ikke får jobben. Noen tenker kanskje at de
sender et negativt signal til sine ledere om de søker nye
muligheter. Der er holdningen til selskapet krystallklar;
ingen skal tape noe om de søker på interne utlysninger.
Vær proaktive og nysgjerrige. Intern rekruttering er
verdifullt både i forhold til erfaringsutveksling mellom
enheter og som ledd i individuell kompetanseutvikling.
For at vi skal få det til er vi imidlertid avhengig av at
hver enkelt selv følger opp egen utvikling.
Odd Arne Gansmo i UCO er tildelt
Utleieprisen 2013
Prisen ble delt ut på Utleiegallaen 31.januar, og hans
kollegaer i Skanska gratulerer med prisen!
Fra juryens begrunnelse heter det blant annet: «Prisvinneren har mange faglige kvaliteter, men først og
fremst mye energi og virketrang. Både i eget selskap og
i Norsk Utleieforening har prisvinneren fremvist et stort
engasjement og lagt ned verdifull innsats til bransjens
beste. Prisvinneren har dokumentert store kunnskaper
om utleiebransjen, både nasjonalt og internasjonalt.
Han er et verbalt fyrverkeri av faktiske kunnskaper og
fakta. En flott ambassadør for sin arbeidsgiver–og et
stort aktivum for Norsk Utleieforening og utleiebransjen!»
Virksomheten i BVT-området splittes i to
For fortsatt å ta vare på og utvikle de markedene vi har
godt grep om, og ikke minst de kundene som har oss
som førstevalg som samarbeidspartner, har vi valgt
å omstrukturere hvordan vi angriper markedet og
betjener våre kunder.
Det etableres et distriktskontor i Grenland med ansvar
for markedet i Telemark og søndre Vestfold under
ledelse av Even Larsen. Distriktskontoret blir en del av
Region Sør som er det nye navnet på tidligere Region
Agder.
Det etableres et distriktskontor i Buskerud med ansvar
for markedet i Drammens- og Kongsbergområdet samt
nordre Vestfold under ledelse av Bjørn Arild Flaglien.
Denne virksomheten integreres i Region Oslo.
Endringene innebærer at både Region Sør og Region
Oslo blir større med virkning fra 2013. Are Eliassen
leder Region Sør og Marius Tunstad leder Region Oslo.
11
Lange tradisjoner som
landets ledende kai- og havnebygger
01
02
01 Brekktunnelen i Sør-Trøndelag er den første full-LED tunnelen i Norge og gir et mer kontrastfylt og behagelig lys enn tradisjonell tunnel-belysning. 02 Elektrosjef i Skanska Norge, Gudmund Dyrland
(t.h), mener dette viser gjennomføringskraften og innovasjonstenkingen som OPS-modellen bringer med seg.
Skanska med pilotprosjekt i Trøndelag:
G røtsund
industripark
01
Prosjekt: Grøtsund industripark
byggetrinn 1
Dan Skjoldal/Pål P. Syse
Kjell-Harald Fjellstad
Byggetid: Totalt 21 måneder
Kontraktsverdi: 114 millioner + innløst opsjon 117 millioner ekskl. mva.
Siden etableringen i 1906 har Skanska Norge AS vært ledende i bransjen på sjøarbeider,
både som utførende entreprenør og utvikling av teknisk kompetanse, utstyr og sjøredskaper.
Skanskas liste over gjennomførte prosjekter viser stor spennvidde–fra de enorme og kompliserte prosjektene i totalentreprise til mindre rehabiliteringsjobber av maritime konstruksjoner.
Kunde: Tromsø Havn KF
Kontraktens omfang: Kai 130 x 30
meter fundamentert på 110 stk
900 mm stålrørspæler. Gjennomsnitt
pælelengde er 35 meter. På kaien
monteres 9 stk 150-tonns pollere.
I tillegg skal det bygges to friksjonspollere på land med 2 x 250-tonns
pollere på hver. Det skal også bygges
fjernvarmeanlegg der sjøledning for
inntak og pumpekum er med i denne
kontrakten.
Siden år 2000 har vi hatt 72 ulike prosjekt i størrelsesorden fra et par millioner kroner til opp
til 700 millioner kroner. Det er ikke mange sjøstrekninger langs vår langstrakte kyst som ikke
har hatt besøk av Skanska med det for øye å bedre overgangen mellom land og hav.
Vi har landets største privateide sjøredskapsflåte og kan utføre alle typer mudringsoppdrag,
sprengning under vann, pæle- og spuntarbeider. En stor del av utstyret er egenutviklet. Ved
spesielle behov tilpasses utstyret oppgaven.
Byggeteknikk: Mudring med grabb
med eget utstyr (Frøy og Balder).
Pæling med eget utstyr, Frøy og
Junttan pælelodd.
Vår dykkeravdeling, med erfarne anleggsdykkere, utfører alle typer anleggsdykk med
effektivt utstyr. Vi har flere avanserte dykkestasjoner, 2 trykkamre, derav en på en komplett
dykke­flåte.
Kaien bygges som stedstøpt med
prefabrikkerte dekkeelementer og
overgangsplater.
For tiden har vi tre store prosjekt; Grøtsund Industripark i Tromsø, hurtigrutekai i Bodø og
Coast Center Base (CCB) i Bergen, til sammen kontrakter på ca 370 millioner kroner.
01 Grøtsund kai 02 Dan Skjoldal leder Marine-avdelinga i Skanska
02
ter m inal kai
bodø
C oast center
base
Prosjekt: Terminal kai sør Bodø
Prosjekt: CoastCenter Base ny kai 3
sør og kai 4, forlengelse av kai 11
Byggetid: Opprinnelig byggetid
ca 10 måneder
Opprinnelig kontraktsum:
56 millioner inkl oppsjon eks mva
Kontraktens omfang: Ny hurtigrute
kai i sentrum av Bodø
Kunde: Bodø Kommune
Byggeteknikk: Utført som spuntkai
med toppdrager
12
Byggetid: 11 måneder
Kontraktsverdi: 81 millioner
Kontraktens omfang: Ny kai 140
meter lengde og 24 meter høy. Bakgrunnsareal 5000 kvm, Ny mellomkai
mellom kai 11 sør og roro rampe. 60
meter lang pælekai.
Byggeteknikk: Betongstøpte stolper
med veggelementer i mellom. Bruk av
stedlige masser til bakfylling.
OPS skaper innovasjon
Offentlig Privat Samarbeid (OPS) bidrar til innovasjon, bedre kvalitet og kunnskapsdeling mellom offentlig og privat sektor. Et godt eksempel er Skanska-eide Brekktunnelen
i Sør-Trøndelag, der det nå installeres det siste skrik av LED-belysning i hele tunnelen.
Arnt Olav Hønsvik
– Pilotprosjektet viser at vi som privat aktør
kan ta raske beslutninger om å gjennomføre innovative tiltak som både er lønnsomme og hever kvaliteten, sier elektrosjef
i Skanska Norge, Gudmund Dyrland.
Første LED-tunnel
Brekktunnelen er en av sju tunneler på
strekningen E39 Klett-Bårdshaug som eies
av Skanska gjennom selskapet Orkdalsveien
AS. Strekningen er det første veiprosjektet
i Norge som ble gjennomført etter denne
modellen, som innebærer at Orkdalsvegen
AS har totalansvar for prosjektering, bygging, finansiering, drift og vedlikehold
i 25 år. Selskapets oppgave er å sørge for at
veien er åpen og tilgjengelig og holder standarden som er avtalt med Statens vegvesen.
Dette innebærer at Skanska har egeninteresse i at veianlegget holder god kvalitet,
som begrenser vedlikeholdet og som har
energibesparende løsninger.
– Grunnen til at vi gjør Brekktunnelen til
den første full-LED-tunnelen i Norge, er at
vi vil spare strøm og bidra til å utvikle tunnelbelysning i Norge. Dette er det siste
innen LED-teknologi som gjør det mulig
med automatisk regulering av lyset i tunnelen etter lysforholdene på utsiden, og
faktisk også slå av lyset helt i perioder uten
trafikk. Interessen er stor for dette pilotprosjektet og Vegdirektoratet følger nøye med
på prosessen med tanke på andre tunneler,
sier Dyrland.
Energigjerrig
LED-teknologien har høy effektivitet, har
lang levetid og tenner øyeblikkelig. Energibesparingen er 4o % sammenlignet med
tradisjonell belysning, som i Brekktunnelen
gir en besparelse på cirka 200 000 kW/t
i året.
– Skanska som privat aktør velger å ta
denne investeringen og slipper dermed
lange bevilgningsprosesser fra det offentlige. Vi samarbeider tett med Vegdirektoratet hele veien og lærer av hverandre. Dette
er en av de store styrkene med OPS-modellen–man drar det beste ut av hverandre,
sier elektrosjefen i Skanska.
At den 1 300 meter lange Brekktunnelen er
den første full-LED-tunnelen i Norge, betyr
at det ikke bare er den indre delen av tunnelen som er LED-belyst, men også innkjøringssonene. Reflektorteknologien i lysene
gjør at man kan ha lengre avstand mellom
armaturene og det gir like mye lys overalt.
Tradisjonell belysning lyser sterkest i om-­
rådet rett under lysarmaturene. Kontrast­
ene og den visuelle sikten bedres betydelig
med LED-belysning. Med det nye anlegget
blir altså kontrastene og fargegjengivelsen
mye bedre enn dagens system. Skanska har
et mål om å bytte eksisterende lysarmatur
med LED på alle de sju tunnelene på strekningen E39 Klett–Bårdshaug.
– Det er lite trafikk i tunnelen på nattestid.
Det vil være mulig å legge opp til trafikkregistrering inn og ut av tunnelen som kan
redusere belysningsnivået i de perioder det
ikke er trafikk eller at trafikktettheten ligger
under definerte nivå. Vegdirektoratet er
positive til prosjektet og har ønsker om
å benytte prosjektet til å studere flere forhold knyttet til tunnelbelysning, som lysstyring, evaluering av nytte/kost over levetid samt bruke det som et demonstrasjonsprosjekt for moderne tunnelbelysningsanlegg, sier oppdragsleder Fridhild Hjortdahl
i Orkdalsvegen AS.
Sikkerhetsløft
Testperioden vil foregå over en toårsperiode. Skanska planlegger også tilsvarende
anlegg i Harangstunnelen, et prosjekt som
nettopp er påbegynt litt lenger sør. Av de
mange tunnelene som finnes i Norge er det
mange som har foreldede belysningssystem. Potensialet for energibesparelser og
kvalitetsløft er stort. Å kvitte seg med mørke
tunneler og erstatte dem med kvalitetslys
vil også bidra til et betydelig sikkerhetsløft.
– LED-belysning trenger vesentlig mindre
vedlikehold og sikten blir av en helt annen
verden. I Italia og Østerrike har de kommet
mye lengre på dette enn oss. Vi ser på dette
som en god investering og jeg er sikker på
at dette kommer det mer og mer av også
i Norge, mener Dyrland.
13
Skanska Teknikks
Wonderboy
Han omtales som en problemløser av rang, og som Skanskas største ekspert på
bærende konstruksjoner. Dr. ing. Torbjørn Kjoberg er noe så sjeldent som en håndverker
med topp teoretiske kunnskaper. Sånt blir det gode løsninger av.
Ann-Mari Langsrud
Christopher P. Griffiths
Hans overordnede mener at hans store evne til å løse kompliserte tekniske problemer nettopp skyldes Torbjørns spesielle bakgrunn. Det er han selv enig i.
– At jeg utdannet meg som tømrer henger sammen med
den familien jeg er født inn i, sier Torbjørn Kjoberg. Faren
drev firmaet Byggmester Samson Kjoberg i Kinsarvik, og
der hadde Torbjørn sine første praksisår. At han skulle forbli
tømrer, hadde han aldri tenkt. Planen var etter hvert å bli
ingeniør og så studere videre i USA. Så ble det likevel NTH
til slutt og doktorgraden.
Og det var en målbevisst vestlending som begynte studiet
på NTH. –Jeg visste med en gang at jeg skulle ha den beste
teoretiske utdanningen jeg kunne få, sier han.
At han lett ser de praktiske løsningene, og hvordan de kan
gjennomføres, skyldes ikke bare bakgrunnen som tømrer.
Like viktig er det å ha vokst opp på en gård, mener han
selv. Med en far som var mye borte på byggeplasser, måtte
Torbjørn gjøre mye av det praktiske arbeidet på gårds­bruket.
Traktor på gården og motorbåt langs fjorden kjørte han
allerede som tolvåring.–Det var ikke mye snakk om HMSregler den gangen, smiler han.
Visuell
Portrett
Torbjørn Kjoberg
14
Oppgavene må være krevende for at Torbjørn skal trives.
Aller helst vil han utvikle helt nye ting.
Kjoberg definerer seg selv som en visuell person som liker
å tegne og se ting grafisk. – Man lærer mye fortere da, sier
han. Med en slik innstilling kunne han like gjerne blitt arkitekt. Han innrømmer at han tenkte seriøst på det. Men så
var det så mange arkitekter som kjørte drosje den gangen…
– Det passer meg. Minuset er at så mange av de interessante prosjektene jeg har jobbet med, ikke er blitt noe av.
Det er frustrerende, men sånn er det i denne bransjen.
Bredt spekter av oppgaver
I løpet av årene er det blitt mange krevende oppgaver på
Torbjørn Kjoberg. Ikke bare beregning og design av forskjellige typer konstruksjoner, bruer, havne- og kystkonstruksjoner, men også offshorekonstruksjoner. På nittitallet var
han i flere år utlånt til KCC (Kværner Concrete Construction)
og jobbet mye med utvikling av nye plattformtyper. Det likte
han godt.
For det Torbjørn Kjoberg liker aller mest, er å utvikle nye
ting. Helst løsninger som ikke har vært gjort før! Derfor
synes han en nettverksbru nord for Mongstad, som de
bygde for noen år tilbake, er det aller morsomste han har
vært med på. – Det var krevende! En så stor nettverksbru
har aldri vært bygd i Norge før. Det var gøy!
Dokkport på rekordtid
Hans vanskeligste og mest utfordrende oppgave tror han
var dokkporten på Hanøytangen. Ikke fordi den teknisk var
så vanskelig, men på grunn av den korte tiden de hadde
til rådighet. Fire måneder hadde de på seg fra idé til ferdig
dokkport. – Og det var en stor konstruksjon, 106 meter lang
og 20 meter høy. Vi måtte sette i gang et voldsomt apparat
for å få bygd den i tide, men vi greide det, sier han stolt.
Har du noen ganger tenkt at dette ser jeg ingen løsning
på når du har fått store tekniske problemstillinger
i fanget?
Jeg har den positive innstillingen at om jeg ikke finner ut
av det med en gang, så finner jeg en løsning senere. Da kan
det kverne rundt i hodet en stund, men så sirkler du deg inn
mot løsningen.
Sånn sett tror han det er en fordel at han ikke er spesialist
på én ting, men har brede kunnskaper innen fagfeltet.
I Skanska regnes han også som deres største kapasitet på
geoteknikk.
Morgenfugl
Torbjørns arbeidsdag begynner tidlig, mellom sju og halv
åtte, og han går tilsvarende tidlig hjem.
Torbjørn Kjoberg (62)
Utdanning tømrer, ingeniør, sivilingeniør
Dr. ing ved NTH, bygningsavdelingen i 1983
Kom til daværende Selmer i 1986
Etter noen år som forsker på Sintef og foreleser på NTH,
kom Torbjørn med sin doktorgrad til daværende Selmer ­
i 1986. Her har han vært siden. Tanken om å bytte beite har
nok streifet ham, men han anser jobben i Skanska Teknikk
som ganske spesiell.
Gift med Anne-Kari, to sønner, Håkon (30) og Sigurd (26)
– Her kan du både være konstruktør og praktiker og samtidig ha kontakt med dem som utfører jobben på en helt
annen måte enn du ville hatt som konsulent, sier han.
Glad i språk, lærte russisk gjennom jobbprosjekt
Hobbyer Snekring, seiling, turer i skog og mark, hagearbeid og fruktdyrking
Internasjonalt båtsertifikat for liten seilbåt
Liker aktiv ferie, skipper på seilbåt i Middelhavet
Leser gjerne, helst faglitteratur utenfor eget fagfelt
Han er ingen arbeidsnarkoman, presiserer han. For det er så
mye spennende å ta seg til også utenfor jobben. I kjelleren
har han fullt utstyrt snekkerverksted med moderne maskiner, og for noen år siden bygde han seg hus. Han var entreprenør på sitt eget bygg og gjorde nesten alt selv, sammen
med yngstesønnen, både utvendig og innvendig. Det er
han litt stolt av. Nå står hagen for tur. Foreløpig er det bare
ti–tolv frukttrær der, men det er for lite for en harding. Flere
skal plantes til våren.
Det er en trygg vestlending vi har foran oss. Han kjenner seg
selv og sin egen kompetanse. Derfor har han lite behov for
ros, og selvpromotering har det vært lite av opp gjennom
årene. Han tror mange i Skanska fortsatt ikke vet hvem han
er. Bryr seg heller ikke om titler eller rang. Det er måten folk
gjør jobben sin på, som skaper respekt hos Torbjørn.
Interessert i ny teknologi
Det er ikke bare Torbjørns evne til å finne frem til gode
løsninger som imponerer hans overordnede, men også hans
interesse for ny teknologi og evne til stadig å ta nytt dataverktøy i bruk. Som snart 63 år gammel mener de han er
unik for sin aldergruppe på det området.
– Tull, sier Torbjørn. – Slike ideer om alder hadde sikkert jeg
også før. Jeg er minst like interessert i nye ting nå som før.
Kanskje enda mer. Jeg tror også jeg lærer enda fortere nå.
De kommer til å forandre det synet når de blir like gamle
som meg!
Skanska Teknikks kreative problemløser er snertent kledd
denne dagen, i mørkeblå bukser og matchende skjorte.
– Det skyldes intervjuet, sier han og ler. – Normalt går jeg
fritidskledd. Det speiler Torbjørns interesse for naturen. Han
trives i skog og mark. Har drevet med reinsdyrjakt på Hardangervidda og har internasjonalt sertifikat for seilbåt. Flere
ganger har han tatt familien med på seilturer
i Middelhavet, med seg selv som skipper.
Føler du deg som en senior?
Nei, bortsett fra når noe skal feires. Jeg vet jo at jeg er
det, og at andre tenker på det.
I firmaet sier de at din kompetanse er så viktig at de
gjerne vil beholde deg til du blir åtti!
Sier du det? Blir man ikke sparket ut når man blir 67?
Får man ikke et brev da om at nå er det slutt?
At Skanskas seniorpolitikk er endret, og at den generelle
aldersgrensen nå er 70 år, har han ikke satt seg inn i. For
Kjoberg er det dagen i dag som gjelder. Akkurat nå løser
han problemer knyttet til en kai i Bodø med litt for store
setninger, og jobber med flere prosjekt for anbud. Skanska
må jo ha jobber.
Hva ville du aller helst jobbe med hvis du kunne velge
på øverste hylle?
Stille lenge.
Offshorekonstruksjoner! Der er det krevende oppgaver
uten at noen spør hva det skal koste bare oppgavene blir
løst godt. På land skal det hele tiden være billigere, billigere,
billigere.
15
01
02
03
01 / 02 Rune Trønningsdal er en allsidig kar som har tømreryrket i ryggmargen. Han fokuserer på detaljene, både i jobb og på fritiden. 03 Huset er bygget i ekte Sveitserstil og han har ikke spart på detaljene, alle utskjæringer er gjort for hånd og av Rune selv.
Marius Tunstad
Ny leder i Region Oslo
Christopher Griffiths
Den tidligere lederen for Prosjekt Support Norge, Glenn Andersen,
vender tilbake til Skanska Norge etter litt over ett år i Ringnes Carlsberg.
Andersen skal lede den omorganiserte innkjøpsavdelingen til Skanska
Norge.
Etter å ha fullført befalskolen, ventet studier i England hvor
han først utdannet seg til sivilingeniør og deretter tok en
Master of Business Administration. Etter studiene begynte
han i bygg- og anleggsnæringen.
Andersen jobbet i Skanska i drøyt fem år, før han høsten 2011 gikk over
i stillingen som Regiondirektør midt/nord i Ringnes Carlsberg. Etter flere
år med mye reisevirksomhet, fristet muligheten til å være med på E.C.
Dahls bryggeriets satsing. Det tok riktignok ikke lang tid før Andersen
var tilbake i Skanska.
Han har vært økonomisjef i Elkem Aluminium og strategikonsulent i Capgemini. I 2007 vendte han tilbake til NCC
og næringen han brenner mest for. Og nå Skanska.
Hva gjorde at du ønsket å jobbe for Skanska?
Som tidligere ansatt hos en konkurrent, har jeg alltid
hatt stor respekt for Skanska, og ansett dem som ledende
på sikkerhet og etikk. Disse to aspektene, kombinert med
­Skanskas kapasitet til å kunne konkurrere på de største og
mest komplekse prosjektene, er blant de viktigste årsakene
til at jeg ønsket å jobbe for Skanska. Å bli leder for Region
Oslo var en mulighet jeg ikke kunne la passere, sier Tunstad.
Hvilke muligheter og utfordringer utpeker seg for
Region Oslo i tiden fremover?
Skanska og Region Oslo har veldig gode forutsetninger.
Regionen sitter på mye kompetanse, samtidig som vi sitter
tett på stab- og støttefunksjonene på Skanskahuset. Jeg er
opptatt av at vi skal bruke ressursene våre maksimalt hele
veien, gjøre de riktige grepene fra marked, prosjektutvikling,
gjennomføring og inn til garanti. Vi må utmerke oss på de
områdene hvor vi konkurrerer best og har størst forutsetninger for å lykkes, avslutter Tunstad.
Edvard Sørensen
Christopher Griffiths
Marius Tunstad begynte som leder for Region Oslo i januar
i år. Tunstad har flere års erfaring fra bygg- og anleggs­
bransjen, og har ledet NCCs byggvirksomhet i Oslo de tre
siste årene.
– Jeg startet i NCC som assisterende prosjektleder og etter
et drøyt år ble jeg prosjektleder for et boligprosjekt i Oslo.
Det var en tøff utfordring for en som var ung og uerfaren,
men jeg fikk virkelig smaken på det og fikk oppleve de
gledene og sorgene et slikt prosjektlederansvar medfølger,
forteller Tunstad.
16
Tilbake i Skanska
Tømrer tvers igjennom
– Siden jobben i Ringnes ikke ble slik som forespeilet, samtidig som
Skanska skulle omorganisere innkjøp nasjonalt, var valget enkelt da jeg
ble forespurt om å lede dette arbeidet. Å være en del av en spennende,
variert, internasjonal virksomhet som setter fotavtrykk i lokalsamfunnet,
samt muligheten til å utvikle både meg selv og Skanskas innkjøpsorganisasjon, var noen av de viktigste årsakene til at jeg tok jobben. I tillegg
har jeg jo tusenvis av gode kolleger! Det er svært godt å være tilbake,
sier en entusiastisk Andersen.
NPU har gjennomgått en intern omorganisering den siste tiden. Med
unntak av nordisk, strategisk innkjøpsarbeid og internasjonalt innkjøp,
er resten av innkjøp nå desentralisert til nasjonale innkjøpsorganisasjoner som er underlagt hver av de nordiske forretningsenhetene.
­Andersen skal lede innkjøp i Skanska Norge og ha det overordnede
ansvaret for logistikk, rammeavtaler og prosjektinnkjøp.
«Kjenner du Norges beste tømrer?» var
spørsmålet Liv Signe Navarsete stilte
sammen med «sinnasnekkern». Dette fikk
Skanska Region Oslo til å finne frem superlativene om en av våre egne tømrere. Her
skal dere få se for hvem og hvorfor.
Vår mann heter Bjørn Rune Trønningsdal.
Han har selv aldri brukt Bjørn og vi må
sjekke ID-kortet for å se om Skanska har fått
det med seg. Det har de ikke. Rune er født
i 1966, men fremdeles 46 år, han er gift og
bor på Nesodden.
Rune er glad i å snekre og hadde allerede
i ung aldrer sommerjobb i tømrerfirmaet
faren til kompisen Vidar drev. Vidar starta
relativt tidlig i det som den gang het Selmer.
Rune var glad i andre ting også, som tegning og etterhvert dykking. Han slo seg ikke
til ro med tømringa før vinteren 1997.
I 1982 starta Rune på realfagslinja ved Oslo
Katedralskole, men allerede til jul samme
året var Rune lei. Han slutta på «Katta» og
begynte rett over nyttår på teknisk tegning
ved Rud VGS i Bærum.
– Fra 1. april gjelder den nye organisasjonen, og målet er å skape en
mer linjetilpasset, kostnadseffektiv og tydelig støttefunksjon. Varer
og tjenester står for 2/3 av kostnadene våre, og derfor er det viktig at
vi gjør gode innkjøp for å utvikle og ivareta vår konkurransekraft, sier
­Andersen.
– Jeg var møkk lei nesten i det samme jeg
gikk inn døra på «Katta», heldigvis ordna
det seg sånn at jeg fikk fullføre på Rud selv
om jeg bare gikk der den siste delen av
skoleåret, sier Rune.
Andersen poengterer at Innkjøp fremover skal være mer prosjektrettet
og samlet. Tett samarbeid både med linjeorganisasjonen, spesialist­
selskaper og andre støttefunksjoner er målet.
Etter noen år med jobbing hos faren til
Vidar, dro Rune i militæret. Der tok han
dykkerutdanning, og nettopp dette skulle
vise seg å bli Runes jobb de neste årene.
Nydimittert og endelig ferdig med militæret
møtte Rune kona si nyttårsaften 1987– 88,
de gifta seg i 1998 på ei øy i Hellas.
– Vi går inn i en fase hvor vi skal oppdatere og spisse vår innkjøpsstrategi
for å sikre at Skanska har markedets beste vilkår fra de riktige leverandørene. Skanska skal oppleve at de har den beste innkjøpsavdelingen
i bransjen, avslutter han.
Fra 1988–94 jobbet han som dykker både
on- og offshore, mest jobba han i Stavanger
området.
– Å bo på Nesodden og jobbe i Stavanger
var egentlig helt perfekt. Med hurtigruta
mellom Nesodden og Fornebu brukte jeg
ikke veldig mye mer enn en time til og fra
jobb. Og når jeg var hjemme mellom skifta
jobba jeg som snekker hos faren til Vidar
– det gikk i ett kan man si, forteller Rune.
Høsten 1994 skulle mye endre seg brått for
Rune, ved den årlige helsesjekken fant de
en skade på lungene. Og beskjeden om at
han ikke fikk lov til å dykke lengre var selvfølgelig tung å få. På den tida hadde Vidar
allerede starta i Selmer og Rune jobba litt
som snekker hos lokale snekkermestere.
Det var ikke før i januar 1996 at Vidar tipsa
Rune om at de trengte folk i Selmer, allerede februar samme vinter var Rune ansatt,
uten svennebrev.
– Det var sånn det var på den tida, folk ble
ansatt nesten rett fra gata, men i Selmer var
de flinke til å få folk til å ta fag eller svennebrevet. Jeg fikk tilbud om tømrer–tegnekurs i ’97 som «paragraf 20» kandidat og
tok svennebrevet på byggeplassen Sagene
Ring våren 1998, husker Rune.
Og siden har Rune vært i det som den gang
het Selmer, som nå er Skanska. Han har
gjort seg bemerket gjennom sin væremåte
og kunnskap om faget. Såpass dyktig at han
ble nominert til «Norges beste tømrer».
– Først og fremst er han en svært hyggelig
og omgjengelig kar, med glimt i øyet.
Rune er av typen som vet hva han vil og
sier det som det er. Han er utrolig flink
med lærlinger, han får dem til å føle seg
velkommen og som en del av akkordlaget.
Ved flere anledninger har Rune tatt over
såkalte «problemlærlinger», fått skikk på
og guidet dem til svennebrevet. Han har
også en spesiell evne til å se detaljer og er
utrolig god på å foreslå gode løsninger, sier
Mads Sæteren, produksjonsleder i Skanska
Region Oslo, og han får støtte fra kollega
Ståle Haakul.
– Jeg er enig i at Rune er en god kandidat til
«Norges beste tømrer». Rune er slik jeg har
opplevd han på byggeplassen et eksempel
til etterfølgelse, både når det gjelder faglig
dyktighet, yrkesstolthet, omsorg for lær­
linger og samarbeidsvilje/evne. Han er
i tillegg en omgjengelig og hyggelig fyr
som alltid er klar for å slå av en prat, sier
Ståle Haakul, som er prosjektsjef i Skanska.
I 2002 skulle Rune få bruk for halvåret han
tok med teknisk tegning. Han og kona
kjøpte tomta til Runes svigermor på Nes­
odden, de reiv det gamle huset og bodde
i brakker på baksiden av der de skulle bygge
huset. Rune tegna selv hele huset, som han
seinere også bygde etter jobb og i ferier.
I 2005 kunne de endelig flytte inn, men selv
om huset er mer eller mindre ferdig klarer
ikke Rune helt å holde seg i ro. Nylig har
han hogget ned småskauen til naboen sånn
at utsikten fra verandaen skulle bli bedre,
og snart skal det bygges nytt inngangsparti
og uthus.
– Jeg har alltid vært glad i å tegne, ikke bare
tekniske tegninger, jeg har tegna alt. Selv
om jeg jo kanskje har fått mest bruk for den
tekniske tegninga i arbeidslivet, er det gøy
å kunne tegne andre ting også, sier den
ivrige tømmeren.
17
På Fornebu S bruker Skanska lavkarbonbetong som et av mange tiltak for å nå miljømålene. Nina Borvik fra NTNU skriver masteroppgave på dette temaet. Sverre Smeplass i Betongteknologiavdelingen er veileder. Nina er ansatt i Skanska Teknikk fra august.
Helt sikkert
Still going betong!
Etter snaue 10 måneder i jobben som
HMS-direktør er Vigdis Bjørlo både imponert og utfordret av tilstanden på helse,
miljø og sikkerhet i Skanska. Nå står snart
Sikkerhetsuka 2013 for tur.
Betong er ett av verdens eldste og mest anvendte byggematerialer. Hvert år støpes
cirka en kubikkmeter betong per person ti verden, noe som tilsvarer et massivt tårn med
en grunnflate som en fotballbane og en høyde på 1 000 km! Skanska har lange tradisjoner for bruk av egen fagspesialistkompetanse, og armert betong har vært gjenstand for
utvikling hos oss helt siden etableringen av Ing. F. Selmer AS i 1906. I dag bidrar vår
egen betongkompetanse til å styrke vår konkurransekraft i mange av våre prosjekter.
Annett Aamodt
Torgeir Haugaard
Redaksjonen
Heidi Lyngstad
Bry seg
– Jeg er fascinert av bygg- og anleggsbransjen og liker at vi
jobber med noe så konkret som bygg. Her om dagen var jeg
på Nasjonalteatret stasjon med en kollega som fortalte meg
at «dette er stasjonen til Steinar Myhre». Folk er dedikerte
til arbeidet og prosjektene våre, sier Vigdis Bjørlo, HMSdirektør i Skanska Norge.
Bjørlo startet å jobbe med HMS i Statoil i 1998. Hun husker at det
var en personlig reise å komme dithen hvor sikkerhet ble en ryggmargsrefleks. – På den tiden var jeg en travel småbarnsmor som
ofte var litt sent ute. En ettermiddag da jeg hastet ned trappen på
vei fra jobb til barnehagen, holdt jeg på å tryne i en klase med bananer som lå midt i trappen. Jeg klarte akkurat å hoppe over den, men
hastet bare videre og lot den ligge igjen. Morgenen etter da jeg kom
på jobb, lå de samme bananene der. Saken var at alle vi som jobbet
der hadde snublet forbi bananene hele dagen, uten å gjøre noe med
det. Ingen brydde seg om å få fjernet faremomentet.
Ryggmargsrefleks
Poenget til Bjørlo er at vi må plukke opp bananene. Det vil i praksis si at vi må gjøre noe med saken og bry oss – både om oss selv
men også om andre. Bare på den måten er nullvisjonen for ulykker
i Skanska realiserbar. Noen måneder etter at hun selv hadde latt
bananene ligge tok hun seg selv i å bry seg og unngikk at en annen
skadet seg på trening. Sikkerhet og risikovurdering hadde blitt en
ryggmargsrefleks. – Vi har systemene på plass og er flinke på rapportering, men vi mangler en bevissthet rundt det faktum at det er
du og jeg som utgjør forskjellen. Vi trenger den tankegangen i hele
kjeden–fra A til Å, sier Bjørlo.
Sikkerhetsuka 2013
Den årlige sikkerhetsuka har vanligvis blitt avholdt på senhøsten,
men grunnet mye annet program bestemte det svenske hovedkontoret seg for å legge sikkerhetsuka til mai.–Og da traff de akkurat
17. mai-uken, så vi får ha en ambisjon om å feire gode resultater
med tog på fredagen, som varer fra 13.–19. mai. Målet for sikkerhetsuka og arbeidet med sikkerhet er null ulykker på våre arbeidsplasser. Skal vi klare dette må alle bidra, oppfordrer HMS-direktøren.
Dialog
Den gode sikkerhetssamtalen kommer til bruk ute på
prosjekt­besøk for å avdekke risikofylt arbeid.
18
Sikkerhetsuka
13.–19. mai 2013
Tema for årets sikkerhetsuke er dialog. Å ha en dialog om sikkert og
effektivt arbeid vil minske antall ulykker. Verktøyet «Den gode sikkerhetssamtalen» vil bli del av programmet. I tillegg vil hver region
bli utfordret på en aktivitet som styrker et identifisert forbedringsområde.– Sikkerhet skal være en naturlig del av alt vi gjør, og vi må
bidra til at alle kommer seg hjem uskadd etter en arbeidsdag i Skanska. Gode HMS-resultater ikke er noe du kan sette i banken, du må
jobbe med det kontinuerlig og det krever utholdenhet. Sett derfor
av tid og ha en god sikkerhetsuke i 2013, ønsker Vigdis Bjørlo.
Har du spørsmål om HMS eller sikkerhetsuka? Kontakt Vigdis Bjørlo
på e-post [email protected] eller tlf 46 62 05 46.
– Skanska har siden 2008 vært en sentral
partner i forskningssenteret for innovativ
betong, COIN. Vårt hovedmål med deltakelsen er å forsterke og vedlikeholde vår konkurransekraft innen utvikling av miljøvennlig betong, avanserte konstruksjoner, og
for å bidra til at vi opprettholder vår unike
kompetanse innen utvikling og produksjon
av bestandige betongkonstruksjoner, sier
regiondirektør Kim Robert Lisø i Skanska
Teknikk.
Betong er verdens tredje største kilde til
menneskeskapte CO2-utslipp. I COIN forskes det på hvordan vi kan redusere energiforbruket ved framstilling av betong–og
dermed også utslippene, fortsetter Lisø. Når
kalkstein brennes frigjøres også store mengder CO2 i den kjemiske prosessen. Det er
derfor også viktig å finne erstatningsmaterialer som ikke bidrar med like store utslipp.
To av doktorgradsarbeidene i COIN
omhandler utvikling av såkalt miljøsement.
Ett av arbeidene viser at det i framtiden
kanskje vil være mulig å erstatte halvparten
av sementen i betong med brent, kalkholdig
leire, såkalt mergel. Dette er en hittil uutnyttet ressurs som finnes i store mengder
over hele verden. Den nye betongen vil
ha samme styrke som betong med tradisjonell sement. En slik erstatning vil bidra til
å redusere CO2-utslippene betraktelig, fordi
brenning av mergel krever mindre energi
enn brenning av sement, og fordi den kjemiske prosessen også er mer CO2-fattig, sier
avdelingsleder for Betongteknologi i Skanska Teknikk, professor Sverre Smeplass.
I dag brukes flyveaske som det viktigste
erstatningsmaterialet for å redusere
sementforbruket, og dermed karbonavtrykket. Flyveaske er avfall fra kullfyrte kraftverk. Et annet doktorgradsarbeid i COIN
har vist at kombinert bruk av flyveaske og
ubrent kalksteinsmel gir ytterligere redusert
utslipp, og samtidig ekstra styrke til betongen. I anleggsbetong gir flyveaske redusert
varmeutvikling, og dermed redusert fare for
oppsprekking. Dette har Skanska hatt god
nytte av i mange prosjekter.
– Vi har allerede utnyttet resultatene fra
COIN til å forbedre kvaliteten og redusert
risikoen for feil i mange av våre nylig gjennomførte betongarbeider, fortsetter Smeplass. – Akkurat nå er det mange prosjekter
som har ambisiøse miljømål. Vi bidrar blant
annet med å gi råd om bruk av såkalt lavkarbonbetong for å forbedre prosjektets
CO2-regnskap. Betong kan også fungere
både som varmemagasin og kuldereservoar.
Dette bidrar både til god termisk komfort,
og til å redusere energiforbruket, og kan
derfor bidra vesentlig i utviklingen av plusshus.
Fakta
SFI COIN–Forskningssenter for innovativ betong (2006–2014)
COIN har en visjon om å skape attraktive betongbygg og -konstruksjoner.
Hovedmålet er å bringe utviklingen
et stort skritt framover ved å utvikle
avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig materialproduksjon.
Les mer på www.coinweb.no.
Kontraktssignering for Powerhouse Kjørbo
Annett Aamodt
Skanska Norge AS og Entra Eiendom har
inngått avtale om riving og bygging av
Powerhouse Kjørbo i Sandvika utenfor
Oslo. Kontrakten er på om lag 110 millioner
kroner og omfatter riving og oppbygging av
kontorbyggene på rundt 6 000 m2. Powerhouse Kjørbo blir verdens første rehabiliterte plusshus.
De to kontorbyggene fra 1980-tallet skal
rehabiliteres og ombygges slik at de over
sin levetid produserer mer energi enn de
forbruker. Bygget vil redusere energiforbru-
ket med opp mot 90 %, sammenlignet med
et standard kontorbygg med energiklasse
C. Det er Skanska som står for riving og
bygging, mens Entra Eiendom står som eier
kontorblokkene. Bak prosjektet står Powerhousesamarbeidet, som i tillegg til Entra
og Skanska består av miljøorganisasjonen
ZERO, aluminiumselskapet Hydro og arkitektene Snøhetta. Asplan Viak er teknisk
konsulent og blir leietaker i prosjektet.
videre samarbeid med alle partnerne
i Powerhouse. For Skanskas del betyr
Powerhouse Kjørbo en stadfestelse av vår
posisjon som den ledende entreprenøren
på grønne bygg. Dette prosjektet vil heve
standarden for miljøriktig bygging i hele
bransjen og få morgendagens leietakere til
å etterspørre valuta for pengene i et lengre
perspektiv, sier Anders Danielsson, administrerende direktør i Skanska Norge.
– Jeg er glad for at avtalen med Entra Eiendom nå er formalisert og ser frem til et
Prosjektet er allerede i gang og skal være
ferdigstilt i februar 2014.
19
Fokus på mennesker
F.v: Kim Lisø, Rupert Hanna, Sarel Krilic, Anna Johanneson, Maria Myrup, Ulrike Bär, Stefano Baldari
Ny HR-sjef i Anlegg
Mangfold –mer enn et tomt begrep!
Janne Rosli Lindström (44) kommer fra stilling som HR-rådgiver i Mesta AS. Janne
er utdannet Bachelor fra BI med studiespes. i organisasjonspsykologi. Som HR-sjef
skal hun dekke områdene City Builder, Skanska Asfalt og Entreprenørservice.
Ett av Skanskas hovedmål er å være den mest attraktive arbeidsgiveren i bygge- og anleggsnæringen
gjennom å være anerkjent for kompetanseutvikling, innovasjon og mangfold. Vi har i flere år hatt en
tydelig policy om å ansette flere kvinner, og å sikre større kjønnsbalanse i ulike typer av lederstillinger.
Dette er bare en av flere sider ved mangfoldsbegrepet – som må gis innhold dersom det skal bli mer
enn bare et begrep. Mangfold handler om å anerkjenne og å utnytte ulike kulturelle verdier og ulik
erfarings­bakgrunn.
Eiendomsutviklingssjef
Vidar Stokkeland (39) er eiendomsutviklingssjef i Skanska Prosjekt­utvikling, med
særskilt ansvar for OPS prosjekter på bygg og OPS som modell. Arbeider med
utvikling av egeneide eiendommer på næringssiden og utvikling av prosjekter
i samarbeid med private kunder. Har tidligere arbeidet i Skanska i fem år som
prosjekt­ingeniør, driftsleder og anleggsleder. Har de siste årene vært distriktssjef
i Block Watne.
HR-sjef i UCO
Kim Lisø/Redaksjonen
Christopher Griffith
Mangfold er
et konkurranse­fortrinn I Skanska mener vi at mangfold og inkludering er et konkurransefortrinn, som også
bidrar til at vi blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Danske Maria Myrup, rådgiver ved
avdeling Klima, energi og bygningsfysikk
i Skanska Teknikk, valgte Skanska som
arbeidsgiver fordi hun ønsket seg en spennende jobb, og fordi hun fikk muligheten
til å oppleve et nytt land. Hun ble positivt
overrasket da hun var på intervju og fikk
tydelig beskjed om at det å være dansk ikke
var noe problem–heller tvert i mot. Begrepet mangfold betyr for meg at det er plass
til alle, sier Myrup. –Litt tilpasning er det
behov for, men du trenger ikke å «gjøre deg
om». Jeg har lov til å være dansk selv om
jeg bor og jobber i Norge, og folk betrakter
meg på likefot med en «ekte» nordmann.
Det at Skanska får impulser fra andre nasjonaliteter mener jeg kan være en fordel. Jeg
tenker ikke da på at arbeidsmetoder og
rutiner for den saks skyld skal gjøres om,
men at erfaringer fra andre metoder kan
brukes til å få litt perspektiv på tingene.
Dette handler både om løsningsmetoder og
for så vidt også normer og regler.
15 nasjonaliteter
20
Våre kunder er mangfoldige–det må også
vi være for å kunne styrke vår konkurranse­
kraft. Våre medarbeidere er vår viktigste
ressurs, og kompetanse, eller summen av
kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger, er et universelt begrep, sier regiondirektør og leder for Skanska Teknikk, Kim
Robert Lisø.
– Et flerkulturelt miljø er en viktig suksessfaktor i en stadig mer konkurranse­utsatt
og internasjonalt orientert bygge- og
anleggsnæring. Det gir oss verdifulle nye
perspektiver, og gir oss muligheten til
å høste av andre lands erfaringer og innsikter. Vi er et internasjonalt Fortune 500
selskap, det ønsker vi også at skal reflekteres gjennom et internasjonalt kompetansemiljø. Vi har kommet for kort, både med
hensyn til andelen kvinner i selskapet–og
med hensyn til etablering av flerkulturelle
team i våre regioner og prosjekter. Likevel,
vi er på god vei, vi har lyktes på noen områder og i mange deler av selskapet.–I Skanska Teknikk, med sine 120 medarbeidere
i fem avdelinger, jobber 15 ulike nasjonalitet­er side ved side.
Ulike hoder tenker best
Rupert James Hanna er engelskmann
i Norge, og en av våre senioreksperter
innen BIM i Skanska Teknikk. Hanna valgte
­Skanska fordi selskapet vil være noe annet
enn en «tradisjonell entreprenør».
– Jeg opplever at selskapet ønsker å investere i kompetanse for å kunne tilbyr våre
kunder mer enn bare «fungerende bygg».
Skanska er opptatt av å utvikle samfunnsnyttige og bærekraftige bygg og infrastruktur. – Om jeg representer mangfold
er jeg usikker på, jeg har vært i Norge i 16
år og egentlig føler jeg meg mer norsk enn
engelsk, fortsetter han. – Mangfold betyr
for meg at vi er åpne for å jobbe sammen
uavhengig av kjønn, nasjonalitet eller
hudfarge, alder eller formell kompetanse.
– Jeg har personlig aldri opplevd diskriminering i Skanska basert på min bakgrunn, og
har flere ganger observert at kolleger med
«annerledes» bakgrunn har blitt tatt svært
godt imot i våre prosjekter, og fått hand-
lingsrom til å skape reelle resultater som er
til stor nytte for prosjektene. Dette til tross
for språkutfordringer. Folk som kommer
til oss med andre erfaringer og kulturell
bakgrunn kan hjelpe oss til å se på arbeidsprosesser på nye måter, og kan ha med seg
viktige bidrag i effektivisering av prosesser
vi kanskje har sett oss blinde på.
Sanel Krilic, rådgiver ved avdeling Klima,
energi og bygningsfysikk, er norsk stats­
borger med opprinnelse fra Bosnia og
­Hercegovina. Krilic har bodd mesteparten
av sitt liv i Norge. Han vil derfor ikke si at
han har valgt Skanska på grunn av selskapets ambisjoner om mangfold, men har
valgt arbeidssted basert på sin kompetanse
og sine interesser.– Mangfold handler for
meg om forskjellige personligheter, sier
­Krilic. – Forskjellig bakgrunn kan selvfølgelig være ulike nasjonaliteter, men det
kan også være kjønn, alder, utdanning og
arbeidserfaring, fortsetter han. I en bedrift
vil en kombinasjon av disse faktorene være
avgjørende. Variert utdanning og kompetanseområder er avgjørende i konkurransesammenheng. Alder, kjønn, kulturelle forskjeller gjør også at man tenker forskjellig
og kan finne flere ideer og flere innovative
og kreative løsninger sammen. To hoder
tenker bedre enn ett, flere forskjellige hoder
tenker enda bedre!
Som ledere har vi et spesielt ansvar for
å sikre at alle har like muligheter til å utvikle
seg innenfor rammen av egne ambisjoner
og ferdigheter, avslutter Lisø. – Mangfold er
på mange måter et fundament for våre verdier; åpenhet, ydmykhet og helhetstenking,
og jeg er svært stolt av vår internasjonale
profil–ikke fordi våre medarbeidere har
forskjellige farger på passene, men fordi de
så tydelig uttrykker fordelene ved ulikhet
i alle fasetter av mangfold.
Tom Henning Gulliksen (46) er ansatt som HR-sjef i UCO. Tom Henning kommer
fra stilling som direktør HR&Org i Workshop Bemanning&Kompetanse AS, og har
tidligere jobbet som HR-sjef i Agathon Borgen AS/BackeGruppen.
Skanska Teknikk styrker satsningen på grønt
Dr. ing. Tore Wigenstad (53), seniorrådgiver i Skanska Teknikk. Avdeling Klima,
energi og bygningsfysikk styrker dermed sin spiss­kompetanse innen klima-,
energi- og miljørådgivning ytterligere, til beste for Skanskas satsning på grønne
prosjekter. Wigenstad kommer fra stilling som seniorrådgiver i Enova. Han har
tidligere jobbet som seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Han er utdannet sivilingeniør innen klima- og kuldeteknikk ved NTNU, og har dessuten en doktorgrad
fra NTNU i klima- og kuldeteknikk med tittelen «Optimalisering av føringsveier for
tekniske installasjoner i bygninger» (2000). Wigenstad har også rådgivererfaring
fra Sweco, Theorells og siv.ing. Gaute Flatheim.
Prosjektsjef Tekniske fag
Roar Alstad er utdannet ved HIST VVS linje i 1999 og har jobbet i Skanska Tekniske
Entrepriser AS siden 2000. Roar har bred erfaringsbakgrunn gjennom de første år,
har deltatt i prosjektering av VVS tekniske installasjoner, prosjekteringsledelse av
tekniske fag samt de siste 10 år fungert som prosjektleder på flere av våre største
prosjekter.
50 år
4/4 Thorbjørn Haugen
5/4 Kjell Anders Gjone
12/4 Steinar Robøle
13/4 Tom Dønåsen
14/4 Odd Haugdahl
16/4 Jan Ove Sørensen
23/4 Jarle Horvei
28/4 Egil Torvik Solberg
2/5 Ståle Edland
2/5 Leif Wathne Hall
4/5 Gøran Karl Nilsson
5/5 Oddrun Gustad Rosvold
13/5 Bjørn Morten Bruvik
13/5 Dag-Knut Simonsen
15/5 Jomar Stjern
19/5 Erlend Solberg
20/5 Per Anton Skjemstad
21/5 Einar Gundersen
23/5 Gjermund Kallestadbakken
24/5 Eirik Hegrestad
27/5 Bjørn Erik Bustrak
30/5 Janne Jacobsen
3/6 Ulf Persson
8/6 Trond Pettersen Valeur
12/6 Romanas Bernotas
13/6 Odd Magne Sæterbø
14/6 Stig Olav Skjerve
16/6 Kjell Ragnar Nikolaisen
18/6 Egil Sundal
24/6 Jan Bujko
27/6 Dagfinn Winsvold
60 år
5/4
Arve Wessel
9/4
Knut Solvoll
14/4
Ole Gunnar Ekerheim
16/4
Bjørn Runar Johansen
5/5
Theodor Tveita
16/5
Hans Olof Persson
17/5
Arvid Ellefsen
24/5
Kjetil Andre Eriksen
26/5
Inge Årli
29/5
Ståle Vignes
Ny global ekspertgruppe om
grønne forretninger
30/5
Ulrik Nordgaard
4/6
Per-Arne Andersson
7/6
Knut Ivar Flage
Den nye ekspertgruppen har åtte spesialister fra ulike byggenheter i Skanska
globalt. Målet er at gruppen skal bidra til økte marginer basert på fordelene
grønne produkter gir kundene våre. Selv om gruppens hovedfokus er på salg av
energieffektive og grønne forretninger basert på reduksjon av karbon, materialer
og vann i byggsektoren, øker omfanget til også å dekke andre muligheter, som for
eksempel grønne forretninger i anleggssektoren.
17/04Matz Owe Lennart Johansson
Sist i denne rekken var Clarion Hotel i Trondheim som ble overlevert til en strålende fornøyd byggherre. Intern kompetanse og rekruttering er viktig for å sikre
kontinuitet og erfaringsover­føring.– Jeg ser fram til at Roar med sin brede erfaring og kjennskap til Skanska/STE kan videreutvikle virksomheten. Han begynner
i denne stillingen 1. mars.
Medlemmene i gruppen jobber nært opp mot Skanskas regionale linjeorganisasjon med for eksempel grønne forretningsmodeller, salgsargumenter, kundemøter, anbudsarbeid og grønne markedstrender. Internasjonal kunnskapsdeling og
sammenspleising av folk, prosjekter og klienter, er verktøy som vil brukes for
å støtte lokal forretningsvirksomhet. Prosjektsjef Camilla Krogh i Skanska
Prosjekt­utvikling er Skanska Norges representant i ekspertgruppen.
18/4
Nils Kristian Witnes
25/4
Gro Hummelshøj
26/4
Tor Bjørn Arneberg
14/5
Roald Rasmussen
24/5
Olav Fjeld
25/5
Gunnar Øystein Kalstø
30/5
Helge Hafstad
2/6
Torgeir Halsan
2/6
Jan Wiggo Johansen
8/6
Stig Harry Andersson
8/6
Jan Svit
21
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Skanska globalt
Motorvei Antofagasta i Chile
Antofagasta vil gi en raskere og tryggere forbindelse mellom landets gruvedistrikter
og havnene, og er et OPS-prosjekt som skal vare til 2030.
E39 Profilbygget, Fornebu
Veivet skole–OPS, Oslo
Prosjektet gjennomføres etter OPS-modellen, ved at Skanska utvikler, bygger og drifter
skoleanlegget de neste 25 årene. Skanska finansierer utbyggingen og Oslo kommune ved
utdanningsetaten leier skolen i disse årene. Bygget utvikles, bygges og ferdigstilles i august
2015, og gjennom en driftsavtale sørger Skanska for vedlikehold og drift av skoleanleggene.
Etter endt leieperiode overtar kommunen skolen til nedskrevet verdi.
Nye Veitvet skole skal huse 840 elever fra 1. til 10. trinn. I tillegg til undervisningslokalene
oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal benyttes til idrettsformål også
utenom skolens åpningstid. Det etableres et utvendig idrettsanlegg og et nytt klubbhus
i tilknytning til dette. Skolen bygges som et passivhus og vil få et svært lavt energibruk.
Prosjektet søker om deltakelse i FutureBuilt-programmet som innebærer at materialvalg og
planlegging av byggeprosess gjøres med tanke på å oppnå opp mot femti prosent reduksjon
av klimagasser i forhold til lignende referanseprosjekter. I tillegg har Skanska valgt å sertifisere skolebygget i henhold til miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM i karakteren Very
good. Totalt areal er ca 11 500 kvm BRA. Arkitekt er LINK Arkitekter.
Prosjektleder Peter Blume
Byggherre for Profilbygget er IT Fornebu
Properties AS. Bygget vil få passivhusstandard og BREEAM-sertifiseres. Det vil
inneholde tre kontoretasjer, en glassgård,
en bensinstasjon samt kjeller. Kontorene
får adkomst til kantinen i Terminalbygget,
parkering i P-huset under Statoilbygget og
garderober i Portalbygget. Areal ca 6 000
kvm. Accenture blir leietaker i kontordelen. Kontraktssum ca 133 mill og beregnes
ferdigstilt i juni 2013.
Profilbygget–bensinstasjonen
Byggherre her er Statoil Fuel & Retail AS.
Kontraktssum 22 med et areal på ca 1 000
kvm. Beregnet ferdigstilt i august 2013.
Arkitekt er SJ Arkitekter.
Prosjektleder Fredrik Norén
Flora VGS, Florø
Rehabilitering av den videregående skolen
mens skolen er i full drift. Areal ca 2 000
kvm og arkitekt er Knut Eldeholm Arkitektkontor Locus as. Kontraktssum er ca 32,2
mill. Beregnet ferdigstilt i juli 2014.
Prosjektet, som er lokalisert nord i Chile, består av 120 km ny motorvei, oppgradering
av 200 km vei samt vedlikehold av veier og avkjøringer for de neste 20 årene.
I kontrakten inngår også EL- og landskapsarbeidene. Skanska har ansvar for å utvikle,
investere i og lede prosjektet. Til daglig er ca 700 personer involvert i arbeidet–og
rundt 1 450 når produksjonen er på topp. Kontraktssum er 250 mill US$ som er
ca 1,5 milliard norske kroner.
Prosjektdirektør er Marcelo A. Consolo
Skanskas undervisningsnettverk
Pensjon er viktig uansett alder!
Gjennom årenes løp har mange studenter blitt veiledet av
Skanska-ansatte. Mesteparten av veiledningen har foregått på
eget initiativ, men for rundt to år siden ble det opprettet et eget
nettverk. Tanken bak Skanskas undervisningsnettverk er at prosessen rundt veiledningen av studenter skal bli mer strukturert, samtidig som man kan øke kunnskapen om nye talenters bachelor- og
masteroppgaver.
Pensjonen er den lønnen du skal leve av etter at du slutter å jobbe.
Pensjonsordningen i Skanska gir deg alderspensjon i tillegg til folketrygd fra NAV, men også pensjon om du skulle bli syk i mer enn tolv
måneder, samt pensjon for ektefelle og barn hvis du faller fra.
Sverre Smeplass har hvert år veiledet 1–5 studenter. I tillegg til
å være leder for Betongteknologi-avdelingen i Skanska Teknikk er
Smeplass også professor II ved NTNU.
Du får tilsendt en pensjonsoppgave hvert år, som viser din opptjente
pensjon. Nærmere informasjon finnes på OneSkanska/Jeg i Skanska
og på Fagarbeiderbloggen: www.fagarbeiderblogg.skanska.no
– ved søk på Pensjon.
Hva får jeg til sammen i pensjon?
– Jeg synes det er veldig givende å kunne bryne meg på studenter
ettersom det gjør at du må systematisere din egen kunnskap og
erfaring slik at det blir overførbart. Dette medfører at det blir en veldig fin form for egenutvikling, ved at man blir nødt til å tenke klart.
Jeg vet at det er mange i Skanska som trives i mentorrollen, både for
studenter, men også for nyutdannede ansatte. Vi har mange gode
eksempler på mentorering i Skanska, nå handler det om å få systematisert dette, sier Smeplass.
Er du vant til å bruke nettbank og BankID? Da kan du bruke BankID
til å finne din pensjon på nettet. Vi anbefaler www.nav.no/pensjon
og www.storebrand.no. På NAV sin portal finner du både folketrygd, eventuell AFP og pensjon fra Skanska ved 67 år. På Storebrands portal kan du beregne din pensjon fra Skanska hvis du ønsker
å starte uttak av pensjon ved fylte 62 år, 63 år osv. Har du ikke tilgang til nettet, kan du ringe NAV eller Skanska pensjonskasse.
Gjennom sin 20% stilling ved NTNU, får Smeplass brukt mye av sin
tid på veiledning. Han er klar på at de som driver med studentveiledning må få muligheten til å sette av tid til dette.
Endringer i Region Oslo
Prosjektleder John Magne Grøneng
– Det må settes av tid i de ulike enhetene slik at de som tar initiativ
til å veilede studenter ikke må gjøre det på bekostning av andre
arbeidsoppgaver. Det er viktig at vi støtter opp under de gode mentorene vi har i selskapet, fortsetter han.
22
P-Hus SIV, Tønsberg
Markegt 46, Florø
For Sykehuset i Vestfold HF skal det bygges
et åpent parkeringshus med parkering
i fem nivåer samt helikopterlandingsplass
for ambulansehelikopter på taket. P-huset
knyttes til eksisterende, tilliggende p-hus
i alle plan. Totalt areal 7 000 kvm. To heiser med akuttkorridor som forbindelse til
eksisterende sykehus. Kontraktssum er ca
51,9 mill, og beregnes ferdigstilt i desember
2013. Arkitekt er ARKEN Arkitektkontor
i Skien.
Det skal oppføres 20 leiligheter fordelt over
fire plan samt parkeringskjeller. Bæresystem
i plasstøpte vegger og hulldekker. Areal ca
3 100 kvm og bygges etter TEK07. Byggherre er BOiVEST og kontraktssum er
ca 39,5 mill. Bygge-/produksjonstid på
14 måneder. Arkitekt er INC Engineering.
Prosjektleder Pål Farmen
Prosjektleder Lars E. Osland
Bring Terminal Flatholmen,
Ålesund
For Ålesund Havnevesen skal vi i totalentreprise bygge et lager og kontorbygg for
Bring. Kontorbygget er over to etasjer og
lagerdelen består av 2–3 kjølerom. Totalt
areal ca 2 150 kvm. Kontraktssum ca 23,5
mill og beregnet ferdigstilt sommer 2013.
Arkitekt er Conplan.
Prosjektleder Kenneth Vedlog
Nina Borvik er en av studentene som blir veiledet av Smeplass, og
skriver for tiden masteroppgave på Fornebu S-prosjektet. Borvik
forteller om gode erfaringer så langt i Skanska.
– Jeg er veldig fornøyd med veiledningen, og jeg føler at jeg blir tatt
seriøst og utfordret faglig. De jeg har hatt kontakt med i Skanska har
alltid tatt seg tid, selv om de har hektiske arbeidsdager. Det setter
jeg utrolig pris på, og på den måten føler jeg meg velkommen.
Dette gjelder også den veiledningen og hjelpen jeg får av alle de
som sitter på Fornebu S-prosjektet, da spesielt Heidi Lyngstad, som
er min kontaktperson på prosjektet. De positive opplevelsene med
veiledning og oppgaveskriving for Skanska er medvirkende faktorer
til at jeg ønsket å jobbe i Skanska Teknikk, sier Borvik
Dersom du ønsker mer informasjon om Skanskas undervisningsnettverk, kontakt rekrutteringsansvarlig Linn Delbæk.
Region Oslo jobber med alle byggsegmenter for å oppnå økt lønnsomhet og markedsandel. Markedet for rehabilitering/byggfornyelse har over tid har vært mindre konjunkturutsatt enn øvrige segment og har en økende trend.
Som et ledd i å forsterke Region Oslos satsning på byggfornyelse
har Sverre Fossengen takket ja til å tiltre som DK-sjef i DK Byggfornyelse. DK Byggfornyelse har overtid tid vist god stabilitet og drift
under ledelse av Anne Mette Bjerkenes, som nå vil fortsette som
prosjektsjef.
Ledergruppen Region Oslo vil etter endringen bestå av følgende
roller: Regiondirektør Marius Tunstad, DK-sjef Yrkesbygg Tor A.
Midtskogen, DK-sjef Bolig Stig Eriksen, DK-sjef Drammen Bjørn A.
Flaglien, DK-sjef Byggfornyelse Sverre Fossengen, HMS & Kvalitetsjef Kristin W. Jenssen, Regioncontroller Ingunn Valebrokk, HR-sjef
Irene Frøiland. Olav Pettersen vil sammen med øvrige prosjektsjefer
inngå i utvidet ledergruppe.
23
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Null ulykker avhenger av at du og jeg tar ansvar
Safety road map
Sikker og effektiv produksjon
Vernerunder
Den gode
sikkerhetssamtalen
Sikker jobbanalyse
Sikkerhetsuka 13.– 19. mai 2013
– løpende risikovurdering
Sikkerhetsuka 2013 – dialog og verktøy
Årets sikkerhetsuke holdes fra 13.–19. mai. Dette er den niende sikkerhetsuka Skanska arrangerer for 55 000 ansatte og
200 000 ansatte hos våre underentreprenører. Målet for sikkerhetsuka og arbeidet med sikkerhet er null ulykker på våre
arbeidsplasser. Skal vi klare dette må alle bidra.
Tema for årets sikkerhetsuke er dialog. Å ha en dialog om sikkert og effektivt arbeid vil minske antall ulykker. Sikkerhet skal
være en naturlig del av alt vi gjør. Vi må bidra til at alle kommer seg hjem uskadd etter endt arbeidsdag hos Skanska. Sett av
tid og ha en god sikkerhetsuke i 2013!
www.skanska.no