Transcript Danvik folkehøyskole 100 år.

Danvik Folkehøgskole 100 år
GLIMT FRA SKOLENS OPPSTART
Søndag 12. oktober 1913 ble Danvik kristelige ungdomsskole innviet. I ettertid vet vi
at dette ble begynnelsen på et skoleeventyr som gjennom 100 år har betydd mye for
så mange, og gitt Danvik en solid plass i norsk folkehøgskole.
Av rektor Tore Seierstad
Pionerene bak Danvik var tidlig ute, men på
langt nær de første, verken med folkehøgskole
eller med «kristelig ungdomsskole» - som den
kristelige varianten av Grundtvigs radikale
skoleidé kom til å hete i Norge til ut i 1970-åra.
Den første grundtvigske folkehøgskole i
Norge ble startet på Hamar i 1864 av Hermann
Anker og Olaus Arvesen. Skolen fikk navnet
«Sagatun». I Buskerud kan folkehøgskolens
historie spores tilbake til grundtvigsk folkehøgskole i Krødsherad i 1869 - og til oppstart
av amtsskole på storgården Fossesholm i Eiker
i 1876.
Planleggingstiden for oppstart av Danvik
var usedvanlig kort, og effektiv. Da Danvik
startet opp var det bare gått 14 måneder siden
Indremisjonens leder Johan Martin Wisløff
hadde sådd ideen om en kristelig ungdomsskole på et møte i Drammen. Og det var ikke
mer enn 10 måneder siden den praktiske planleggingen startet i januar 1913.
Allerede ved åpningsfesten ser vi hva styret
Nedre Danvik ble kjøpt inn til den nye folkehøgskolen. Foto Drammens museum
34
og styrer ville med Danvik. Skoleprogrammet
kan, som på en rekke tilsvarende skoler fra den
samme tiden, best karakteriseres med «kristendom og norskdom». Dette ble også styrer Lars
Tveit sitt utgangspunkt. Ordparet «kristendom
og norskdom» knyttes vel oftest opp mot de
grundtvigske skolene - men både de grundtvigske folkehøgskolene fra 1864, amtsskolene
som ble etablert fra 1875, og så de kristelige
ungdomsskolene fra 1893 hadde religion og
kristendom på timeplanen. Forskjellen var at
på de kristelige skolene hadde forkynnelsen et
klart sikte om at de unge skulle ta et personlig
standpunkt for Kristus.
Da Tveit ble overlatt styrerstillingen på den
nye skolen, var han allerede fortrolig med folkehøgskolens ideer og pedagogikk.
Håkon Storaas opplyser at Danvik ut av 18
folkehøgskoler hadde den største boksamlinga
med 300 bind i Tveit si tid. Jo, her på Lars Tveit
sin nye kristelige ungdomsskole var det mer
kultur og flere inntrykk enn det som var vanlig
i kristne kretser i samtida.
Tveit fikk til en god blanding av teoretiske
og praktiske fag. Dette sammen med et godt
skolemiljø gjorde at Danvik innfridde hos sine
egne, innfridde hos amtmenn og minister - og
elevene strømmet på fra alle lag av folket. Ved
at skolen ble lagt til en industriby, fikk Danvik tidlig elever også fra byen og fra arbeiderfamilier. Det var ikke vanlig i folkehøgskolene
på den tiden.
I en tid hvor frontene i kulturkampen var
tydelige, er det interessant å registrere at det
var denne nynorsktalende vestlendingen Indremisjonen og Ungdomsforbundet på Østlandet ønsket som styrer av sin nye «øyenstein»
- Danvik.
Skolestyrer Lars Tveit
Lars Tveit, 1878-1951, kom fra Kvam i Hardanger. Han var 35 år da han startet på Danvik. I en beskrivelse fra Store Norske leksikon
av barndomshjemmet på Danvik i en omtale
av sønnen Geirr Tveitt, beskrives hjemmet som
«kirkekristent og kulturåpent».
Etter lærerskole på Notodden 1901-1903, var
Lars Tveit lærer på Oplandenes kristelige ungdomsskole (Viken Folkehøgskole i dag) fra 1903
til 1909. Så dro han til Vestlandet. Etter to år trakk
på nytt folkehøgskolen Tveit til Østlandet. Fra
skoleåret 1911-12 var han lærer på Valdres Folkehøgskule på Leira. Fra Valdres gikk ferden til
Hardanger, der han i oktober 1912 var med å
starte Hardanger Folkehøgskule.
Det er imponerende gjort av Danviks første
styrer at han var med på oppstart av to skoler,
på hver sin kant av landet, en kristelig og en
grundtvigsk, i løpet av ett år. På Danvik fikk han
utfolde seg, og ble i 9 år.
I Reidar Storaas biografi om Geirr Tveitt fra
2008 kommer det fram at hjemmet som styrerfolka skapte var et kulturhjem. «Dei nye bøkene
kom i hus så visst som hausten. Aviser, Samtiden, Syn og Segn gav friske pust frå åndslivet
heime og ute» skriver han. Videre leser vi at:
«Lars Tveit let borna få del i sin store kunnskapsrikdom. Ved høgtlesing gjorde han stoffet
levande.» Styrer Tveit håndterte både fele og
piano, og i hjemmet lød både folkemusikk og
kunstmusikk, så vi kan være sikre på at alt dette
også nådde ut til ungdomsskoleelevene de åra
han sto ved roret.
Realistiske åndsmennesker
Det kristne hjemmet var idealet for de kristelige ungdomsskolene. Men de som sto bak
skolen var praktiske mennesker som var godt
kjent med at hverdagens krav ville møte dem
når en skole skulle startes og leve.
Økonomien ble det samlende «brennpunkt»
for alle de praktiske utfordringene de ansvarlige for skolen tok på seg. Allerede da planleggingen startet i 1912, ble økonomien viktig.
Formannen for Indremisjonen i Buskerud krets
var referent i møtet 13. august 1912, da planene
kom opp.
Han skriver: «Komiteen hadde foreslått at
der først skulde utsendes en prøveballong for
å få klarhet over hvor sterkt luftdraget var. Der
skulde søkes samlet et - der var nevnt et forholdsvis ganske lite - beløp før man satte skole
i gang. Nei, svartes det fra forsamlingen, det
måtte man ikke gjøre. Det var å holde kjød for
sin arm. Men vi må da beregne omkostningene
før vi går til at bygge et tårn, svarte vi fra den
annen side. Men vi lå under i avstemningen. Efterat vi knelende hadde anropt Gud om visdom
til å fatte en - for Ham velbehagelig beslutning
- det kan nok være at nogen lot det være underforstått at det da selvfølgelig måtte gå efter
deres på forhånd opgjorte meninger - uttalte
forsamlingen med en forbausende enstemmighet at den kristelige ungdomsskole skulde
35
startes innen et år fra nevnte møte, enten der
innen den tid var innkommet en krone, eller
man hadde en respektabel bankbok til rådighet.
Indremisjonsforeningene og Ungdomsforbundets foreninger i Buskerud og Vestfold påtok
sig gjennom sine representanter å yde det fornødne til skolens start og videre drift.»
bestyrer ønsket for skolen sin. Her satt 47 elever,
lærere og et «tjenerskap» - som de øvrige ansatte het på den tiden - og de som det siste året
hadde drevet saken frem.
I den første skoleplanen fra 1913 sies det om
religionsfaget at det skal gi «hjælp og undervisning til en for livet frugtbar læsning av Bibelen.» Jo visst skulle de unge vekkes til bevisst
personlig tro, det var jo kjernen i kristenfolkets
skolesatsing. Og selvsagt skulle Bibelen leses
og være grunnlaget, men konteksten og bakgrunnen for lesningen var det livet elevene
skulle leve.
I kampene om økonomisk støtte fra stat og
fylke i årene etter oppstarten møter vi flere ganger utsagnet om «Danviks gode rykte og største søkning av amtets folkehøgskoler» som et
gangbart argument. Danvik fikk være «skolen
for livet», skolen der det åndelige og det timelige gikk hånd i hånd. Skolen måtte ha anerkjennelse fra det offentlige. Dette lyktes skolen med,
og her spilte styrer Tveit med sin personlighet
og brede tillit en avgjørende rolle.
Amtmenn og biskop
På trange benker og pinnestoler, nybeisede
og fine rett fra snekkerverkstedet, satt de to herrer amtmann Platou fra Buskerud og amtmann
Berge fra Vestfold.
Sammen med dem på benkene satt Oslobiskop Tandberg og leder for Indremisjonen
i Norge, Johan Martin Wisløff. Han som med
ubøyelig energi og med fremragende lederegenskaper ledet Indremisjonen i en av organisasjonens sterkeste perioder.
Danviks folk syntes selv alt lå godt til rette,
og var stolte av hva de hadde fått til i løpet av
det halvåret som var gått siden gården Nedre
Danvik ble innkjøpt. Hva amtmenn og andre
gjester mente om lokalene vet vi ikke, men det
må ha vært en positiv opplevelse for alle, for
Danvik fikk raskt stor søkning og godt rykte.
Da kirkedepartementet i 1919 oppnevnte
medlemmer til en komite for å utrede den
økonomiske situasjonen for de tre variantene
av folkehøgskoler, ble styrer Tveit på Danvik
trukket inn for å tale de kristelige ungdomsskolenes sak. «Skolens innvielse og åpning var en
av de stunder som vanskelig glemmes» skrev
styrer Lars Tveit i festskriftet til 25-årsjubileet.
Setningen ble gjentatt i 50-årsskriftet, og nå tar
vi den med på nytt ved 100-årsmarkeringen for
Skolestyrer Lars Tveit med familie i 1935.
Kona Johanna til venstre og bak fra venstre Egil,
Gunnlaug og Geirr. Foto fra Jubileumsbok Danvik
Folkehøgskole 1913-2013.
Det er tydelig at initiativtakerne ikke ønsket
å starte en skole med kort levetid, slik som flere
av de grundtvigske skolene og Amtsskolene
hadde opplevd. I årene før hundreårsskiftet
var det få grundtvigske folkehøgskoler i drift.
Langsiktigheten viser seg ved at Danvik helt fra
starten skulle ha egne hus, ha solid bemanning
og et samlet kristenfolk som forpliktet seg til å
trygge økonomien.
Skolens program
De som hadde stuet seg sammen i de to klasserommene i andre etasje i Sveitservillaen ved
åpningen, var også et uttrykk for hva styret og
36
Elever fra Danvik på skitur på Konnerud i 1917.
De fikk tid til friluftsliv mens de gikk på Danvik.
Det kunne være trangt i rommene i sveitservillaen
når alle skulle samles. Begge foto Drammens museum.
skolens innvielse. Dette er en setning som vi
fortsatt lar oss inspirere av.
uken, husdyrlære 2 t/uken, skrivning 1 t/uken,
tegning 2 t/uken, sang 2 t/uken, havebruk 1
t/uken. I tillegg skal alle jentene etter tur ha
«husholdning.»
Denne opptreningen besto i å jobbe på kjøkkenet fra kl. 07.00-17.00, lage mat til alle på skolen og målet var å lære «et praktisk, økonomisk
og renslig matstell, og god orden i huset.»
Ut over dette skulle alle elevene ha 4 t/uken
med praktisk arbeid. Jentene fikk tilbud om
«stopping, lapping, strikning, klipning og sying.» Guttene fikk tilbud om tresløyd.
Danvik var en skole trygt plassert mellom
«himmel og jord» - forankringen i «det åndelige og det timelige» har aldri avgått ved døden
på Danvik!
Skolens innhold
Festen den 12. oktober var over, og 100 år med
skoledager startet mandag 13. Bygningene som
var innkjøpt til skolebruk, var tunet fra «Nedre
Danvik gård». I kjøpekontrakten fra våren 1913
har eiendommen fått navnet «Vonheim».
Men hva slags skole var dette? Hvilke fag
skulle det undervises i? Noen av dem som
hadde hørt om denne skolen mente det skulle
bli en slags langvarig søndagsskole eller en predikantskole. Det måtte jo være noe slikt siden
Indremisjonen og Ungdomsforbundet sto bak.
Vanlige skoler for vanlige fag var det jo nok av,
sa mange.
Svarene på det meste av dette finner vi i «Plan
for Danvik kristelige ungdomsskole» - et lite
hefte som ble trykket før skolen startet i 1913.
Målet formuleres slik: «På kristelig grund at
dyktiggjøre unge mænd og kvinder for livet
ved belærende, vækkende og oppdragende
indflydelse.
«Det lykkeligste året i Norges historie»
1913 er blitt benevnt som «det lykkeligste året
i Norges historie». Mange positive hendelser
gav grunn til optimisme. Alminnelig stemmerett for kvinner ble innført, grunnlovsjubileet
1914 sto for døren med planer om en stor jubileumsutstilling på Frogner. Her skulle det nye
Norge, bondesamfunnet som var på veg til å bli
et industrisamfunn, vises fram. Norsk Hydro
var etablert, og industrireisingen på Rjukan var
i gang.
Problemene som den 1. verdenskrig kom
til å føre med seg med krigsutbruddet i 1914,
sammen med sorgen knyttet til spanskesyken
i 1917-1920, da 7300 unge nordmenn døde i
løpet av et par år, lå ennå i fremtiden. Alt så
lyst og godt ut for alle i 1913: «Lykkeåret» og
«Danvikåret».
Danviks første skoleplan
Planen gir et direkte glimt inn i skolehverdagen. Både i styret for skolen og i en skolekomite som vi kan kalle en «pedagogisk komite»
var erfarne lærere med helt fra starten. Danviks
skoletilbud hadde ungdom fra landsbygda som
målgruppe.
Skoleplanen lister opp følgende fag: Religion
3 t/uken, norsk 8 t/uken, regning 6 t/uken, historie 4 t/uken, geografi 2 t/uken, naturfag 3 t/
37