Transcript Helikopter-Norge trenger ny kurs - Krigsskoleutdannede offiserers

VÅRT
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
VERN
Nyhetsblad Nr. 3 – Desember 2013 – 104 årgang
Helikopter-Norge
trenger ny kurs
• ”Et proaktivt Sjøforsvar i endring”
• Helikopter-Norge trenger ny kurs
• 12 år i Afghanistan – hva nå?
• Østerrikes krigsskole går nye veier
• Oppdatering fra KOLs HTV i Luftforsvaret 2013
• Oppdatering fra KOLs HTV i Hæren 2013
www.kol.no
Leder
Den Norske ambassaden i Wien og Papa
Air Base i Ungarn. Vi opplever dette som
meget lærerikt, og at det bidrar til å setter
det norske Forsvarets virke i en internasjonal kontekst. Dette er turer som er åpne for
alle KOLs medlemmer, og det er et viktig
element for oss at dere benytter slike anledninger til å etablere nettverk og knytte
vennskap.
Året går mot slutten og det er på sin plass
med en liten oppsummering av de mest
sentrale aktivitetene året har brakt med
seg for KOL.
KOL er stolte over den medlemsmassen vi
representerer og har stor respekt for den
jobben dere utfører i Forsvaret. Det er derfor med glede og entusiasme vi jobber i
KOL sekretariat hver eneste dag, for å legge forholdene best mulig til rette for dere i
deres hverdag. Som vi pleier å si: ”Foreningene gjør alle de tingene du ikke ser”.
Jo mindre du behøver å bruke oss, dess
bedre jobb har vi gjort…
På samme måte er vi også glade for at vi
hvert eneste år har anledning til å ta med
svært mange av våre medlemmer på
en utenlandstur for å besøke ulike NATO
stasjoner og relevante institusjoner over
hele Europa. I år var vi i Østerrike og Ungarn. Her besøkte vi Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE),
Det er ingen tvil om at også dette året har
båret preg av omstilling og store endringer for svært mange personellgrupper i
Forsvaret. Ikke minst har 2013 vært et år
der det er lagt ytterligere til rette for enda
større endringer i årene som kommer. Eksempelvis har prosjekt P 2813 i LOS jobbet
over tid med å levere en ny HR løsning for
Forsvaret. Dette vil kunne medføre både
jobbprosessuelle- og strukturelle endringer for en rekke av våre ansatte. I tillegg
vil enkelte oppleve lokaliseringsmessige
endringer. KOL ser en rekke gevinster for
Forsvaret og de ansatte, med løsningene
det jobbes mot, men er naturlig vis oppmerksomme på at alle delelementer ikke
vil slå like godt ut for alle.
KOL garantere alle at vi er meget engasjert
i utviklingen. Vi har levert en rekke omfattende og meget konkrete utredninger til
både Utenriks- og forsvarskomitéen, Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.
Innholdet i dette har vi redegjort for flere
ganger tidligere, men det er verdt å nevne
at utredningene fra FD går i retning av
en ny personellsammensetning med nye
”rollefordelinger” mellom generalister (den
klassiske yrkesoffiseren) og en form for yrkesspesialister (spesialistbefal). Etter KOLs
syn må offiserer med krigsskolebakgrunn
i større grad benyttes som ledere i det nye
Forsvaret.
Omstillingen i luftforsvaret sto høyt på
oppmerksomhetslisten til tidligere Forsvarssjef, og er uten tvil en prosess som
krever svært mye ressurser for Luftforsvarets ansatte. KOL er sikker på at også ny
Forsvarssjef følger denne prosessen nøye.
Da gjenstår det bare å ønske samtlige en
innholdsrik og God Jul samt et Godt Nytt
År. Bruk romjulen til å gjøre ting dere har
lyst til!
Uansett kortvarige utfordringer for Forsvaret så mener KOL det er viktig for landets
tredje største etat, med ca 17000 ansatte,
å ha et topp moderne HR system.
Flere store arbeider i forhold til Forsvarets
personellordning, befalsordning, utdanningsordning og lønnsordninger er iverksatt av Forsvarsdepartementet. Her kan
Vårt Vern • Utgitt av KOL
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Postadresse:
Pb 2765, Solli 0204 Oslo
Besøksadr.:
Løkkevien 7, 0253 Oslo
Tlf: Fax:
E-post: Hjemmeside:
2309 5688
2309 5672
[email protected]
www.kol.no
HTV Hæren: Major Per Ola Elverum Hansen • Tlf: 400 29 725
HTV Sjøforsvaret KK Christian Oseberg • Tlf: 930 19 919
HTV Luftforsvaret: Maj. Tore Bjørnetrø • Tlf: 909 40 738
HTV FLO: Maj Petter H. Nesse • Tlf: 992 08 110
Krigsskolenes kadettforum (KSKF):
Leder: Fenrik Knut Fredrick Hesleskaug
Advokat: Trond Vegard Sagen Eriksen • Tlf: 977 15 276
Ansatte og tillitsvalgte i KOL
Leder: Oblt Knut Bremerthun • Tlf: 934 39 003
Nestleder: Oberst Per Lausund • Tlf: 920 40 110
Nestleder: OK Kim A. Sabel • Tlf: 477 53 921
Generalsekretær: Oberst Tor Erik Drangsholt • Tlf: 900 93 200
Forhandlingssjef: Seniorrådgiver Svein Håkon Forvik • Tlf: 922 56 073
2
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Bremerthun
| Foto: Thomas Ekström
Dinamo
Gleder blir større når de deles.
I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre.
De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager
gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte.
Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte
på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder.
For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100,
se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.
3
BMW Norge
Corporate Sales
www.bmw.no
Ren kjøreglede
BMW AVTALE FO
BMW AVTALE FOR KRIGSSKOLEUTD
OFFISERERS LA
KRIGSSKOLEUTDANNEDE
OFFISERERS LANDSFORENING.
NY BEDRIFTSAVT
MEDLEMMER I KO
BMW AVTALE FOR
NY BEDRIFTSAVTALE FOR
ALLE
8 % rabatt
på bil og utstyr v
MEDLEMMER I KOL.
KRIGSSKOLEUTDANNEDE
Ta kontakt med din nærmes
BMW
AVTALE
FOR
OFFISERERS LANDSFORENING.
dag for mer info om avtalen
8 % rabatt på bil og utstyr ved kjøp av ny BMW.
KRIGSSKOLEUTDANNEDE
Avtalen er gyldig til november 201
Ta
kontakt
med
din
nærmeste
BMW-forhandler
i
OFFISERERS LANDSFORENING.
dag for mer info om avtalen og produktnyheter.
NY BEDRIFTSAVTALE FOR ALLE
MEDLEMMER IAvtalen
KOL.er gyldig til november 2015.
NY BEDRIFTSAVTALE FOR ALLE
8 % rabatt på bil og utstyr ved kjøp av ny BMW.
MEDLEMMER I KOL.
Ta kontakt med din nærmeste BMW-forhandler i
% mer
rabatt
bilavtalen
og utstyr
kjøp av ny BMW.
dag8for
infopåom
og ved
produktnyheter.
Ta kontakt
din nærmeste
BMW-forhandler i
Avtalen
er gyldig med
til november
2015.
dag for mer info om avtalen og produktnyheter.
4
Avtalen er gyldig til november 2015.
Oppdatering fra KOLs HTV i Sjøforsvaret 2013
”Et proaktivt Sjøforsvar i endring”
KK Christian Oseberg
HTV KOL Sjøforsvaret
best mulig grunnlag til å håndtere nåværende
og forestående utfordringer. Jeg har tro på at
Sjøforsvaret også denne gangen vil lykkes.
I tillegg til endringer og utfordringer har også
2013 vært et år med mange lyspunkt.
KNM Fridtjof Nansen har i år vært kommandofartøy og ledet NATO-operasjonen Ocean
Shield. Ikke bare har mannskapet sikret sikkerheten for den sivile skipstrafikken utenfor
Adenbukten, men mannskapet har også bistått sivil befolkningen veldig god måte. Alt
i alt en suksesshistorie for Sjøforsvaret hvor
Forsvarsministeren, Sjef FOH og GIS hedret
mannskapet under medaljeoverrekkelsen i
Håkonshallen i Bergen.
Året 2013 nærmer seg slutten
og i likhet med tidligere år er
det en hektisk avslutning hvor
alt som skal være ferdigstilt før
nytt år må sammenfattes og
avsluttes i tide.
2013 har for Sjøforsvaret vært et år hvor mange
endringer har blitt besluttet gjennomført. Endringene er fremdrevet av både eksterne og interne beslutninger. MJK flyttes ut av Sjøforsvaret pr januar 2014 og innen de gjenværende
søylene vil det bli gjennomført endringer for å
tilpasse seg de til en hver tid gjeldende rammene og påleggene fra våre myndigheter. Sjøforsvaret har en god evne til å være i forkant for
å kunne tilpasse seg de endringene som kommer, eller som vi forventer vil komme. Stadig
press på årsverk og økonomi gjør dette til en
nødvendighet. GIS har bl.a iverksatt prosjekt
«Effekt» og «Task Force Personell» for å få et
Øvelse «Sjøklar» er gjennomført med godt resultat. Her fikk vi se viktigheten av å trene på
styrkeoppbygging ift personell, materiell og
avtaleverk.
I tillegg til operative aktiviteter vil jeg nevne
Stortingets kompetansemelding. Denne legger et godt grunnlag for vår fremtidige produksjon og vil gi føringer for våre utdanningsordninger i tiden som kommer. Forsvaret er en
attraktiv arbeidsplass og vi rekrutterer meget
godt til alle våre skoler og linjer. Dette sikrer et
godt og nødvendig grunnlag videre produksjon av operative kapasiteter.
Den nasjonale veterankonferansen ble gjennomført i Bergen i oktober. GIS etablering av
veterankontoret i sin stab viser også at vi bidrar
til å følge opp Regjeringens handlingsplan
innen dette området, ved å tilrettelegge for
at personell som kommer hjem fra tjeneste i
utlandet – og deres familier har et godt ankerpunkt.
Mange positive hendelser innen alle deler av
styrkeproduksjonen i Sjøforsvaret dette året.
Nylig deltok jeg i GIS råd i disponeringssaker.
Dette er et effektivt råd hvor arbeidsgiver legger et meget godt grunnlag for besettelse av
de enkelte stillingene. For fremtiden er det
ønskelig at GIS fullmakt utvides slik at hans råd
kan omfatte stillinger også på KL-nivå. Dette vil
kunne styrke muligheten til å kunne bemanne
den strukturen vi har, samt at det vil kunne
lette arbeidet til FSJ råd ved at omfanget av
sentralt behandlede stillinger blir mindre.
Endringer er og vil være en del av vår hverdag.
For å kunne lykkes må vi være i forkant av beslutningene som fattes. Først da kan vi påvirke,
forme og gå videre ift de endringene som
treffer oss. I alle de ovennevnte sakene deltok
Sjøforsvarets personell i forkant av prosessene
som førte til gode beslutninger. Det må vi også
fortsette med i tiden som kommer.
Jeg vil til slutt takke mine kollegaer fra de andre
arbeidstakerorganisasjonene i Sjøforsvaret for
et meget godt samarbeid i 2013. HA/TA-møtene i Sjøforsvaret er preget av godt samarbeid,
gode forberedelser og gode diskusjoner. Dette
fører i stor grad til gode beslutninger. Ikke alltid
enighet, men vi tilstreber konsensus. Som tjenestegjørende HTV er det også viktig med et
velfungerende og kompetent KOL-sekretariat
som bistår og tilrettelegger for våre medlemmer. Dette gjelder både ifm saksbehandling
for den enkelte og ikke minst fellessammenkomstene med både faglige og sosiale innslag.
Det er spennende å jobbe for Sjøforsvaret og
det er spennende å jobbe for KOL. Flinke kollegaer med høy kompetanse innen alle fagområder bidrar til proaktivitet som er nødvendig
for å kunne drifte et fremtidig Sjøforsvar og et
totalforsvar.
Vi gleder oss over og gratulerer Admiral Haakon Bruun-Hansen som ny Forsvarssjef. Han er
rett mann til å føre Forsvaret videre fremover.
Fortsatt noen dager igjen av året - men jeg
benytter anledningen til å ønske dere alle en
riktig god jul og et godt nytt år..
5
Helikopter-Norge trenger ny kurs
Status nå
Tekst og bilde: Oberst Rolf Folland
Sjef Rygge Flystasjon
Så hva slags helikopterberedskap har vi
egentlig? Akuttberedskapen er høyest i rednings- og i helsesektoren.
Tenke på tvers
Det skal brukes mye ressurser på å styrke
helikoptertjenestene de neste årene. Fra
2017 får vi nye redningshelikoptre og i den
forbindelse skal regjeringen investere i nye
hangarer og bygg på blant annet Rygge.
Politiet planlegger helikopterbase på Alna i
Oslo. Forsvaret på sin side, vil ha et eget helikopterøvingsfelt på Østlandet. Hvor er ennå
uavklart – kanskje blir det Rena, kanskje blir
det Rygge.
Vi vil ikke greie å forbedre den
norske helikopterberedskapen
slik vi ønsker, om vi ikke evner
å tenke helhetlig og i sammenheng.
Debatten om den norske helikopterberedskapen er blitt revitalisert etter den tragiske
busskapringen på Tyin tidligere denne måneden. Selv om det er bred enighet om at
beredskapen må forbedres, ser vi ikke de
resultatene vi ønsker oss.
I tiden etter terroraksjonen 22. juli 2011
ble norsk helikopterberedskap for alvor et
omdiskutert tema, og i alle deler av forvaltningen har det vært ønske om å forbedre
situasjonen. Likevel er vi i ferd med å miste
det mest åpenbare av syne: Vi ser ikke de
nasjonale helikopterressursene helhetlig og
i sammenheng.
Norge har en stor helikopterflåte som skal
kunne løse ulike oppdrag og hendelser. Men
fremdeles står brann-, politi og redningshelikoptrene på hver sin base, med sin egen kultur for organisering og samarbeid, og med
blikket festet på egen sektor. Det vil være en
betydelig forbedring i beredskapen om man
kan samle miljøene og kompetansen for å
lære om og av hverandre.
6
Potensialet i helikopterflåten er stort, midlene er avsatt og viljen til å bli bedre er absolutt til stede. Likevel står vi i fare for å bomme på hovedutfordringen. Hvordan skal vi
få menneskene og maskinene, som samlet
utgjør norsk helikopterberedskap, til å jobbe
mot samme mål, løse komplekse operasjoner sammen og skape reell forbedring?
Vi behøver en helhetlig plan for en samlet
helikopterberedskap, med mulighet for felles trening og organisering av personell og
materiell, for å kunne ta ut potensialet i de
ressursene.
Vi har redningshelikoptre stående på 15 minutters beredskap ved 6 baser langs kysten
i Norge. Denne beredskapen løses med de
aldrende, men høyst dugelige Sea King-helikoptrene. Oppdragene løses av Luftforsvarets 330-skvadron. og består av søk og redning, ambulanseoppdrag og støtte til politi
og forsvar. Besetningen om bord består av
Forsvarets piloter, systemoperatører, redningsmenn og anestesilege. Etter 22. juli har
redningshelikoptrene også fått revitalisert
oppdraget med transportstøtte for politiet i
akutte situasjoner. Det har ført til noe diskusjon om prioritering av oppdragene.
Ambulansehelikoptrene er mindre helikoptre som løser oppdrag for Helseforetakene.
De har en høy beredskap fra 11 baser i Norge
og rykker ut på 15 minutter. Ambulansehelikoptertjenesten kjøpes inn av Helseforetakene og leveres av Norsk Luftambulanse og
Lufttransport. Besetningen består av pilot,
redningsmann og anestesilege.
Den minste tjenesten
Politihelikoptertjenesten er forsåvidt ny
i Norge og består nå av to helikoptre som
begge er stasjonert på Gardermoen. Dette
er et lite og sårbart miljø. Politihelikopteret
har et nasjonalt oppdrag for politiet og er i
første rekke en observasjonsplattform som
har svært gode sensorer.
men flyttes dersom det er økt risiko andre
steder på Østlandet.
Politihelikoptrene er for små til at de kan forflytte personell. Det har heller ikke vært oppgaven. Når enkelte argumenterer for flere
politihelikoptre oppleves det ikke som argumentasjon for flere observasjonsplattformer,
men for å kunne forflytte politiet i kritiske situasjoner. Det vil i så fall bli en ny rolle og ny
type helikopter som må tilføres politiet.
Betydelige ressurser – manglende samvirke
Forsvar og brann
Forsvaret har beredskap med to Bell 412
helikopter stasjonert på Rygge. Her er primære brukere politiets beredskapstropp og
Forsvarets spesialkommando. Beredskapstiden er på to timer, men det diskuteres om
denne bør reduseres ned mot 15 minutter. Helikoptrene på Rygge kan benyttes til
transportoppdrag, men også som et skarpt
verktøy i innsatsen og som en plattform for
våpenbruk. Dette er dermed den skarpeste
av landets helikopterressurser. Tidligere i år
besluttet regjeringen også å opprette helikopterberedskap på Bardufoss.
Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har
ansvar for at det står brannhelikopter på beredskap i sommermånedene. Dette helikopteret holder fast til på Kjeller ved Lillestrøm,
I sum har staten betydelige helikopterressurser. I tillegg har oljesektoren flere moderne
redningshelikoptre stående på akuttberedskap langs kysten og offshore. Disse kan
rekvireres av Hovedredningssentralen, og
har også blitt det. Et eksempel var ved redningsoperasjonen da fiskebåten Kamaro
kom i havsnød sist vinter.
Utfordringen er at det ikke er noen felles koordinering av helikopterressursene. Det fører
til at helikopter kan stå på bakken når det er
behov for dem. Et åpenbart eksempel er 22.
juli, men også ved skogbrannen i Froland i
2008 så vi at man ikke evnet å utnytte helikopterressursene på en god måte.
Helsedirektoratets evaluering etter 22. juli
slår fast at det er behov for en helikopterkoordinator ved alarmsentralene og DSB har
erkjent utfordringen etter brannen i Froland.
Felles øving og trening
erfaringsutveksling, mer felles trening, utvikling av felles prosedyrer og dermed en mer
effektiv og sikker innsats. Med luftambulanse og redningshelikoptre i et felles miljø
vil man også dele luftmedisinsk erfaring.
I tillegg trenger vi en felles utdanning for
helikopterkoordinatorer. Det vil føre til sikker kontroll i lufta samtidig som man øker
effektiviteten ved en felles tenkning rundt
ressursutnyttelse i situasjonen. En slik felles
utdanning vil gi koordinatorene god innsikt
i hva som er muligheter og begrensninger
for de ulike helikoptrene og hvordan de best
kan jobbe sammen.
Vi har både ressurser, materiell og kompetanse for norsk helikopterberedskap. Men
slagkraft følger av tett koordinering og samvirke. Vi trenger mer samarbeid og mer samhandling på tvers av sektorer, og det lykkes
vi med gjennom å samle ressurser og kompetanse i et felles treningssenter med blikk
for samvirke, helhet og hvordan vi best kan
bruke hverandre. En slik fellesarena kan vi utvikle på Rygge flystasjon i forbindelse med
omstillingen som frigjør kapasitet. Muligheten er enestående. Grip sjansen!
Det som må til er å samle de små helikoptermiljøene på Østlandet på en felles
øvings- og treningsbase. Det vil føre til økt
7
GIH foredrag Oslo Militære Samfund, 25. november 2013
12 år i Afghanistan
– hva nå?
Tekst og bilde: Generalmajor Rune Jakobsen,
Generalinspektør i Hæren
Ærede forsamling,
Det er med ydmykhet og stolthet jeg i kveld
fra denne respekterte talerstol vil dele mine
tanker om Hærens utvikling med dere. Men
før jeg gjør så, vil jeg starte med å takke min
forgjenger og gode kollega; generalmajor
Per Sverre Opedal for hans innsats for Hæren og våre soldater. Han overlevert meg
den 24. april i år en Hær i meget god stand,
og vi står nå ved startlinjen for en historisk
og viktig modernisering av Hæren og landmakten som helhet.
Hæren forteller to viktige historier: Den ene
om hærsoldatene som reiste tappert til et
fjernt land og utviste stort mot sammen
med sine internasjonale og lokale våpenbrødre. Den andre om hærsoldatene som
står på vakt og beredskap hjemme, fordi
nasjonen trenger visshet om at dens ytterste
skanse er sikret og statssikkerheten ivaretatt.
8
Hæren har en rik og spennende historie
som del av Norges militærmakt, og som
virkemiddel for å nå politiske mål. Det 21.
århundre gir oss nye muligheter og nye
trusler. Gjennom globalisering, teknologiske
nyvinninger, folkevandring, urbanisering,
ressurskonkurranse, miljøutfordringer, økonomisk uro, store forskjeller i levestandard
og ustabile strømninger, vil Norge, på tross
av at vi fremstår som en oase av stabilitet og
ro, bli påvirket av verden rundt oss. Våre utfordringer og oppgaver har endret karakter.
Men det finnes en tidløs linje i vår utøvelse
av landmakt på vegne av de folkevalgte.
Det er våre politiske beslutningstakere som
bestemmer hva Hæren skal være og hvor
den skal anvendes. Det er min oppgave å
sørge for at Hæren har en troverdig evne
og reaksjonstid hver dag, samt fornye den,
slik at den forblir en relevant kapasitet også
overfor fremtidens utfordringer.
Årets gjennomføring av Army Summit handlet
om å forutsi fremtiden og hvordan best forberede seg på en ukjent morgendag. En av mine
observasjoner var at beredskap og evne gikk
igjen som to sentrale begrep hos flere. Mer
konkret snakket man om en troverdig beredskap og en fleksibel evne som fundament for å
møte ukjente utfordringer i fremtiden.
Sokrates skal ha uttalt at ”en uorganisert
mobb er like lite en hær, som en haug med
steiner er et hus.” Han har helt rett (uten sammenligning forøvrig). Hæren er mer enn antall ansatte, soldater, materiell, avdelinger og
geografisk lokalisering. Den må være organisert, utrustet, samtrent og mentalt forberedt
på å mestre det ukjente.
Troverdig stridskraft og reaksjonsevne, blir
to helt sentrale begrep på min vakt som
generalinspektør.
Dette handler om; å legge forholdene til
rette for at - våre soldater og avdelinger skal
lykkes. Det handler om realistisk og utfordrende trening – materiell som er tidsriktig
og klart, og en logistikk som fungerer. Det
handler videre om å motivere medsoldater
til å bestå den ytterste prøven når det er krevet, og i praksis leve opp til Hærens kjerneverdier respekt, ansvar og mot.
Flere hendelser de siste årene har minnet
oss alle om at frihet og levesett ikke er noe vi
kan ta for gitt. Vi som bærer uniform og landets politiske ledelse har igjen erfart at beredskap og evne ikke kan være tomme tall
og prosenter. I en troverdig statssikkerhet er
dette to viktige hjørnesteiner.
Derfor vil jeg i kveld reflektere over to sentrale forhold: hvordan skaper vi en troverdig reaksjons- og stridsevne, samtidig som
vi fornyer oss mot en relevant og fleksibel
landmakt i fremtiden? For å vite hvor du går,
må du vite hvor du står. La meg derfor starte
med status for Hæren ved utløpet av 2013.
Status 2013
Vi driver operasjoner hver eneste dag, i Norge og utlandet. Hver dag står det hærsoldater flere steder i verden med skjerpet blikk
og løser oppdrag. Dette er våre strategiske
korporaler og en innsats som vi ikke må
glemme eller ta for gitt.
Det er leveransene fra soldater i tjeneste
hver dag som definerer Hæren.
Lengst nord har Grensevakten operert delvis etter det nye grensevaktkonseptet. Som
del av det nye konseptet, tilføres avdelingen
en av to nye grensestasjoner ved årsskiftet,
grensestasjon PASVIK. Konseptet vil skape
en ny hverdag for grensevakten, og ikke
minst øke den operative utholdenheten for
våre grensejegere.
Grensevakten og MP-kompaniet i Brigade
Nord skal gjennomføre en prøveordning
med frivillig 18 måneders førstegangstjeneste for utvalgte stillinger. Tilbakemeldingene
så langt er svært positive til å forlenge førstegangstjeneste, både fra de vernepliktige selv
og avdelingene.
Kongevakten har ytterligere spisset seg mot
sine to primæroppdrag: vakthold ved de
kongelige residenser og bistand til politiet.
Avdelingen utgjør Hærens viktigste bidrag
til hovedstadsberedskapen, og har etablert
et forbilledlig samarbeid mot andre etater.
Det står stor respekt av måten de vernepliktige gardistene løser sitt oppdrag på i Oslo.
Den tredje manøverbataljonen, 2.bataljon,
er omvæpnet og satt opp som en lett motorisert infanteribataljon. Jeg er imponert over
de gode forberedelsene før sommeren, og
resultatene som avdelingen har vist etter
innrykket i august. Et nytt operasjonskonsept er under utvikling og bataljonen vil i
fremtiden utgjøre en viktig kapasitet i brigadens operasjoner.
Hæren har startet etableringen av den nye
hurtige reaksjonsstyrken i nord, med kjerne
i Panserbataljonen og dens samvirkesystem.
Flere viktige kapasiteter er allerede etablert
med vervede mannskaper i bataljonen. Dette vil i vesentlig grad styrke brigadens stridsevne, og ikke minst reaksjonsevne.
Panserbataljonen leverer hovedstyrken til
Police Advisory Team (PAT) kontingent 3,
som deployerer til Afghanistan nå i desember. Videre har bataljonen startet sine forberedelser med å stille eskortebidrag til Nordic
Battle Group 2015. Dette viser helt konkret
hvordan satsningen på hele brigadesystemet gir økt operativ tilgjengelighet for oppdrag hjemme og ute.
Overgang mot nasjonale oppgaver
Som jeg nevnte kort innledningsvis, har Hærens fokus siden 2012 skiftet fra hovedfokus
på levering av kontinuerlig bidrag til NATOs
operasjon i Afghanistan, til økt beredskap
og evne for nasjonale oppgaver. Evnen til
å levere styrkebidrag til operasjoner utenfor Norge opprettholdes, men Forsvarets
nasjonale oppgaver skal i større grad være
dimensjonerende for alle sider ved Hærens
virksomhet fremover.
Telemark bataljon har over år levert avdelinger til operasjonen i Afghanistan. Etter hjemkomst, er det nå trening av bataljonsstridsgruppen som har prioritet frem mot NATO
Response Force beredskap i 2015.
Brigadens deltakelse på fellesoperative arenaer i 2013, senest forrige uke i Bergen, har
vist på en meget god måte hvilke kapasiteter
og ledelsesnivå Brigade Nord tilfører en fellesoperativ ramme. Det fellesoperative samvirket har kommet langt når sjef NOR TG fra
Marinen kan etablere en samlokalisert kommandoplass med brigadekommandoen på
land. Det er en svært gledelig og nødvendig
utvikling, og jeg vil berømme NOR TG og Brigade Nord for initiativet.
Hærens befalsskole er nå samlet på Rena
under ledelse av Krigsskolen og skal sikre en
felles utdanning, profesjonsidentitet og dannelse for alle sersjanter i Hæren. Det gir oss
et robust miljø for utdanning av våre sersjanter og troppssjefer. Det gir oss muligheten til
å holde en sterkere rød tråd mellom nivåene
i utdanningen, samtidig som det gir befalsskolen tilgang på faglige og pedagogiske
muskler i HVS og Krigsskolen.
Fra 1. januar 2014 vil Hæren overføre Forsvarets spesialkommando til den nyopprettete
avdelingen; Forsvarets Spesialstyrker. Hæren vil fortsatt pleie et nært forhold til FSK
gjennom å samarbeide om utdanning, materiellutvikling og kompetanseflyt mellom
avdelingene.
De neste årene er ikke planen å endre Hæren
i større grad, men å fornye den i betydelig
omfang. Personell- og kompetanseområdet
er av særlig betydning i moderniseringen av
Hæren, i tillegg til materiellområdet.
Det er imidlertid viktig å minne hverandre
om at tolv år med løpende oppdragsløsning
i Afghanistan har gitt Forsvaret generelt og
Hæren spesielt, betydelig merverdi på mange områder. Jeg vil spesielt fremheve den
oppdragsviljen og evne norske soldater og
avdelinger har vist på bakken. Det står stor
respekt av måten oppdraget har blitt løst på,
og ikke minst av de som har gjort jobben på
våre vegne.
Derfor er det en minst like viktig oppgave å
dokumentere og formalisere de avgjørende
erfaringene høstet i Afghanistan over i våre
prosedyrer, ut danningsprogrammer og reglementer hjemme. Dette er det viktigste
Hæren gjør i øyeblikket. Og det er en god
måte å hedre de som har betalt en høy pris
for sin innsats, at vi tar vare på de lærdommer som våre soldater har betalt med blod,
svette og tårer.
Tilsvarende har løpende operasjoner i over
50 år hjemme i Norge gitt Hæren unike erfaringer i store forband og komplekse spørsmål. Dette er leveranser på lik linje med
Afghanistan. Forsvar av Norge i rammen
av FOHs operasjonsplan, med vekt på fullspektrum, høyintensive operasjoner, har de
siste årene vært noe nedprioritert til fordel
for Afghanistanoperasjonen. Re-etablering
av denne evnen vil være en av mine hovedprioriteter i tiden fremover.
9
Det har opp gjennom årene blitt stilt spørsmålstegn med Hærens reelle stridsevne.
Dette er en innfallsvinkel jeg i kveld ikke vil
gå konkret inn i, annet enn å fastslå at den
etter mening pr dato er god.
For ti år siden mistet Hæren mange årsverk,
og med dem, viktig kompetanse. Det var en
tøff hestekur. Kompetansen har siden den
gang møysommelig blitt bygget opp igjen.
Hæren har i dag mer enn dobbelt så mange
ansatte som sommeren 2005, og har nå en
fornuftig balanse mellom volum og innhold
i strukturen i forhold til gitte rammer, men
strukturen er tynn og sårbar.
Det denne Hæren har vist de siste tolv år
på bakken i Afghanistan og hjemme hver
eneste dag, gjør meg trygg på at vi har de
viktigste byggesteinene på plass: soldater
av høy klasse med vilje og evne til å utgjøre
en forskjell. Kombinasjonen av den fornying som har skjedd og pågår fremover, med
tjenesten hjemme og ute, gjør oss mer relevant enn noen gang tidligere.
Derfor er det min påstand i kveld, at Hæren
har aldri vært kvalitativt bedre enn den er i
dag!
Jeg har så langt reflektert rundt situasjonen i
dag, og vil nå rette blikket fremover.
Hæren frem mot 2020
Fremover mot 2020 skal Hæren fortsatt være
en moderne, relevant og fleksibel landmakt
som kan levere. Hæren skal ha en markert
økt operativ tilgjengelighet, og vår reaksjons- og stridsevne skal kontinuerlig forbedres og vedlikeholdes.
Det er viktig at Forsvaret utvikles i tett samarbeid mellom vårt operative hovedkvarter
(FOH), forskningsmiljøet ved FFI, Generalinspektørene og FSJ. Vi må utfordre våre
etablerte sannheter med tidsriktige og relevante scenariespill. Vi må evaluere vår egen
og felles evne gjennom øvelser som GRAM.
Dette er en uhyre viktig samarbeidssløyfe
som tydeligere bør være premissgivende
for Forsvarets fremtidige struktur- og kapasitetsutvikling.
Slik jeg ser det, må Hæren balansere to leveranser eller perspektiver:
Troverdig NÅ, med en reaksjons- og stridsevne til å løse gitte oppdrag.
10
Samtidig evne å utvikle relevante og fleksible militære kapasiteter og avdelinger i takt
med fremtidens teknologi og trusler.
Troverdig nå
Troverdig nå, betyr at våre omgivelser stoler
på at vi har den nødvendige evne, kvalitet
og vilje. Vi må med andre ord være klar med
det vi har, her og nå i våre garasjer og depoter, til innsats og støtte for kriser og hendelser.
Det er verneplikten som gir Hæren og nasjonen tilgang på reflekterte ungdommer med
de riktige holdningene til å utøve makt på
samfunnets vegne.
Den er et fundament og grunnlag for kvalitet i oppdragsløsningen som svært mange
av mine allierte hærsjefer misunner meg.
Forsvar er en samfunnsoppgave. Det er en
hjørnestein i den moderne nasjonalstaten.
Verneplikten er som tubaen i et musikkorps,
du hører den kanskje best når den er borte.
22. juli med bilder av gardister som ligger
i paradeuniform med skuddsikker vest og
klargjør stillinger på slottsplassen forteller
om en resolutt vilje til å handle under kyndig
ledelse av dyktige befal. For min del, viser bildene fra Slottsplassen en korrekt forståelse
av oppdraget, plikt og rolle. Vi var klar med
det vi hadde der og da – slik fungerer også
resten av Hæren i dag.
Evne bygges særlig gjennom realistisk øving
og trening. Ti år med scenariobasert trening
og øving til operasjoner i utlandet har medført økt bevissthet på alle nivå i Hæren. Evne
betyr også at vi har rett kompetanse og erfaring på rett sted i organisasjonen.
Troverdighet bygges gjennom transparent
innsikt til våre kvaliteter og kapasiteter. Disse
må utvikles i samvirke med andre sivile beredskapsetater. Det at hæravdelinger i store
og mindre forband øver sammen med sivile
instanser som politi og akuttmottak, gjør
treningen realistisk og reell i nasjonal målestokk. Det gjør vår felles evne mer robust, og
bedre i stand til å håndtere nye hendelser
sammen, spesielt på lavere konfliktnivå.
Verneplikten er en viktig del av vår troverdighet. Flere har kritisert verneplikten i forhold
til reell operativ evne fordi det tar for lang tid
å utdanne de vernepliktige til høyt nok nivå
av kampkraft, og at vernepliktige avdelinger
bare har tilfredsstillende evne fra tre til seks
måneder i året.
Jeg er grunnleggende uenig i konklusjonen
om at verneplikt ikke gir tilstrekkelig operativ evne. Våre vernepliktige soldater viser en
imponerende vilje til å løse oppdrag, til å
gjøre sin plikt fra første dag.
Verneplikten står derfor ikke til diskusjon i
Hæren. Den er grunnlaget for å bygge vår
Hær, basert på de best kvalifiserte og motiverte ungdommer som ønsker å tjenestegjøre for noe som er større enn dem selv.
Innføring av kjønnsnøytral verneplikt var et
nødvendig første skritt i en modernisering
av verneplikten. Den gir Forsvaret og Hæren
tilgang på hele årskullet. Vi trenger og ønsker de beste fra hvert årskull til førstegangstjenesten.
Det er derfor en prioritert oppgave fra min
side å modernisere førstegangstjenesten.
Alle vernepliktige i Hæren tilføres særskilt
kompetanse som jeg ønsker å utnytte bedre. Det være seg til befalsskole, krigsskole eller verving.
Jeg vil videreutvikle førstegangstjenesten i
både form, innhold og ikke minst lengde. Vi
må ta diskusjonen på hvilken tjeneste som
skal være 12 måneder som i dag, hvor vi evt
bruker 18 måneder, og minst like viktig, hvor
kan vi ha 6 måneders førstegangstjeneste?
Dette gjør Hæren selvfølgelig ikke alene, men
vi vil være en sterk pådriver og bidragsyter.
Etablering av Hurtig Reaksjonsstyrke (HRS)
Nord og økt bruk av 18 måneders tjeneste
i kompetansekrevende stillinger, øker behovet for vervede, og begrenser tilgangen av
mannskaper til vernepliktreserven. Flere må
kalles inn til kortere tjeneste, for deretter å
brukes i våre beredskapsavdelinger og Heimevernet.
Hærreserven er viktig for å opprettholde
vår reaksjonsevne og operative utholdenhet. Personellet i Hærreserven er tidligere
kontingenter fra de siste 3 årene. Det er Per,
Ali og Kari, disponert inn i stilling som sanitetssoldat eller skytter, i kompani A, som de
også gjorde tjeneste i under sin førstegangstjeneste.
For meg som GIH, illustrerer det faktum at
Norge har operert i 12 år under varierende
og krevende forhold i Afghanistan uten
kjente brudd på krigens lover eller overtramp mot sivilbefolkningen, vernepliktens
sanne kvaliteter. Det viser en profesjonalitet
og holdningsstyrke blant norske soldater
som bare er imponerende.
Det er min plan at Hærens avdelinger i fremtiden skal gå over til flerårige trening- og
øvingsplaner, slik at avdelinger og deres
respektive samvirkesystemer utvikler seg
sammen over tid. Vi nullstiller ikke årlig,
men repeterer kort bærende ferdigheter
og beveger oss videre. Vi må knytte deler av
Hærreserven til dette, slik at bærende kompetanse repeteres og den operative evnen
og tilgjengeligheten økes i hele strukturen.
Ærede forsamling, jeg håper det har kommet tydelig frem at jeg har stor tro på dagens hær, den utviklingsretning som er lagt
gjennom inneværende LTP, og ikke minst
vernepliktens betydning for Hærens størrelse og kvalitet.
Et viktig spørsmål for meg i dag er, hvordan
skal vi så sikre denne relevans og troverdighet også i fremtiden?
Relevant og fleksibel i fremtiden
En troverdig hær må være fleksibel og relevant for fremtidig bruk. Hvis ikke har den
gått ut på dato.
Bruken av, og begrunnelsen for vår Hær og
våre avdelinger, er og forblir et demokratisk
ansvar. Det er de folkevalgte som bestemmer hva Forsvaret skal være.
Hvordan Hæren skal organiseres, utrustes
og trenes er mitt ansvar. Det er mitt ansvar
å sørge for at de folkevalgte har en troverdig
hær de kan bruke i morgen.
foruten. En hær i Norge mindre enn en brigade, er i mine øyne ikke en hær, men en
milits. Brigaden er det laveste nivå som kan
slå en motstander og ta tilbake tapt terreng,
kritisk masse om dere vil.
Hærens videre utvikling skal finansieres
gjennom bevilgninger og interneffektivisering. Gjennom Hærens siste omstilling i høst
for å frigjøre ressurser til LTP målsettinger, er
Hæren blitt svært slank innen EBA og personell. Noen vil kanskje si svært tynn, på grensen til mager – jeg velger å si senete.
For å nå LTP målene må vi bli enda flinkere til
å identifisere og ta ut gevinst. Bla gjennom
å trene og øve smartere, det være seg med
økt simulatorbruk, tilpasse materiell i daglig bruk til daglig behov, og omlegging av
måten vi gjennomfører kurs på. I dag er det
substans bak våre avdelingstegn i hærens
organisasjonskart. For å beholde solide avdelinger og systembredde fremover, må vi
prioritere ressursene enda strengere dit de
gir størst effekt.
Bevisst bruk av smartere innsatsfaktorer
som kortholdsammunisjon fremfor skarp
ammunisjon er ikke bare billigere, men gir
muligheten for avanserte skyteøvelser på de
skyte- og øvingsfeltene vi allerede har. Det
betyr at vi må fremskaffe smartere løsninger
tidlig i materiellprosjektene. Simulatorer bør
kanskje komme først og ikke sist, slik at konvertering og opptrening kan skje med laser
fremfor granater.
Ny teknologi og operative konsepter som
NbF fokuserer på økt operativ evne, mens
vi i realiteten allerede er tvunget til å se på
hvordan vi kan gjøre tingene våre billigere.
Det er et paradoks, og det må være et felles
ansvar å sørge for at vi i fremtiden kan være
soldater og ikke kremmere.
tim støtte. Det er også i en brigaderamme at
våre bataljonssamvirkesystemer med kjerne
i de tre manøverbataljonene oppnår tilstrekkelig fleksibilitet og utholdenhet.
Det gleder meg at betydningen av brigaden er tydeliggjort i Stortingsproposisjon
og iverksettingsbrev for langtidsperioden.
Brigaden tilføres her nytt materiell og viktige
årsverk i en størrelsesorden som det er lenge
siden vi har sett.
Til tross for min entusiasme for, og tro på
Hærens pågående utvikling, skal jeg ikke
legge skjul på at veien videre er ressursmessig krevende. Kravene til interneffektivisering er beintøffe. Slik jeg ser situasjonen nå,
er utfordringene ikke uoverkommelige, men
det krever at vi lykkes med å drifte smartere,
slik at våre ressurser i størst mulig grad kan
nyttes til trening og øving. Trening og øving
må gjøres rimeligere, med like god eller høyere kvalitet.
Oppsummert; den fremtidsrettede Hæren
har en stående brigade, med en robust brigadekommando, og med systembredde til
å kunne gjennomføre fullspektrum operasjoner også i 2035.
Mangfold
En relevant og fleksibel hær er også en hær
med stort mangfold.
Hæren har i likhet med Forsvaret arbeidet
over flere år med å rekruttere og beholde
flere kvinner. Flere kvinner er i seg selv et
mål fordi det gir oss muligheten til å være
relevant i flere situasjoner og kulturer, samtidig som det gir oss et bedre grunnlag for
å rekruttere de beste soldatene. Personlig er
jeg og overbevist om at heterogene avdelinger er bedre oppdrags- og problemløsere
enn homogene.
Hærens evne til å føre kommando på taktisk
nivå betinger en brigadekommando som
daglig utøver taktisk ledelse på vegne av
styrkeprodusent eller operativ sjef.
En effektiv og troverdig Hær er fleksibel og
løser alle pålagte oppgaver. Dette fordrer en
bredde i kapasiteter, og bredden orkestreres
i dag og i fremtiden av en brigadeledelse.
Det er gjennom en operativ og aktiv brigadestruktur at Hæren gir våre offiserer realkompetanse i landmakt og hæroperasjoner,
som grunnlag for videre tjeneste på fellesoperativt nivå i Norge, eller ved allierte staber.
Brigade Nord er hjørnesteinen i forsvaret av
landterritoriet. Den er på linje med kampfly
og fregatter en kapasitet vi ikke kan være
Brigadekommandoen er også det laveste
nivå for utnyttelse og synergi med de fellesoperative ressurser som flystøtte og mari-
Dagens og fremtidens Hær er sammensatt og spesialisert, med krav til fleksibilitet
både nasjonalt og internasjonalt. Det gir et
rom og behov for en lang rekke forskjellige
mennesketyper, uavhengig av kjønn, kultur,
11
religion og legning. Det er derfor i Hærens
interesse å kunne rekruttere bredt i befolkningen som helhet.
Det betyr flere sivile i stillinger, hvor sivile
gjør en minst like god som en militær ansatt. Det betyr at vi må satse mer på alle
typer kompetanse, herunder rekruttere
bedre, og anvende tilgjengelig personell
smartere og mer fleksibelt.
Fremtidens hæravdelinger vil operere i en
annen form for mangfold: sammen med
andre flernasjonale styrker. Interoperabilitet blir derfor viktigere. Norge sammen
med Russland er de eneste kjente land i
Vesten med reell vekst i forsvarsbudsjettene. Våre allierte har alle reduksjoner, enkelte til dels store reduksjoner. Av denne
grunn tror jeg fremtidens internasjonale
oppdrag av rent økonomiske årsaker, i
større grad enn tidligere vil bli flernasjonale.
Dette vil kreve økt samøving med våre
foretrukne partnere. Tilsvarende vil likhet i type materiell, prosedyrer og evne
til nettverksbasert samhandling, bli stadig viktigere. Særnorske løsninger og
standarder vil vanskeliggjøre flernasjonal
innsats. Derfor er det viktig at Hærens fornying ikke bare muliggjør evne til, men
faktisk øker vår evne til interoperabilitet.
Spesialistordning
Interoperabilitet er også viktig i personelldimensjonen. Fornying av kompetansestrukturen med innføring av et NATO kompatibelt
spesialistkorps vil ikke bare øke vår interoperabilitet, men jeg vil si det så sterkt at det er
å anse som en nødvendig forutsetning for at
Hæren skal nå sine mål.
ivaretar hensynet til masteren og mesteren,
er i aller høyeste grad fremtidsrettet.
sider ved vårt artilleri, gir Hæren en helhetlig
og balansert fornying i hele systembredden.
Hæren har tidligere satt merkelappen spesialist på dette befalet som ønsker å være en
utøver av militærmakt med et ”mesterbrev”
innenfor sitt fagfelt. OR-tilpasset befalsordning (som det heter på NATO språket), skaper et høyst påkrevet handlingsrom for å
beholde tyngre kompetanse på lavere nivå
i Hæren. Spesialister er befal som er yrkestilsatt i et eget fagrettet karrieresystem. Spesialistene representerer dybde- og fagkompetanse og skal bidra til kontinuitet gjennom
lang tjenestetid ved avdeling på lavt nivå.
Kampluftvern vil tilføre brigaden og landmakten en ny og helt nødvendig kapasitet,
og samtidig direkte bidra til økt operativ
evne og styrkebeskyttelse. Jeg vil benytte
anledningen til å takke generalinspektøren
for Luftforsvaret for det gode samarbeidet vi
har på luftvernsiden.
Realistisk trening innebærer en økt risiko.
Mesteren på bakken er en garantist for at slik
trening kan gjennomføres, og derigjennom
øke soldatenes og avdelingens operative
evne. Spesialistbefalet skaper således rom
for realistisk trening på en troverdig og ikke
minst sikker måte.
Kombinasjonen av ”mastere” og ”mestere” vil
gi Hæren bedre avdelinger med høyere ferdighetsnivå, mindre ulykker og til en lavere
kostnad.
Innføring av en spesialistbefalsordning i Hæren er for meg det viktigste målet på min vakt.
Fra personelldimensjonen vil jeg nå bevege
meg til hardware dimensjonen.
Materiell
Hæren står overfor den største fornyingen av
sitt hovedmateriell siden Marshall-hjelpen.
Selv om vi er soldater i bunn, opererer våre
mannskaper og befal teknologiske plattformer som i kompleksitet ligner mer og mer
på moderne jagerfly og fregatter.
I årene fremover mottar vi materiell for over
20 milliarder kroner, fordelt på omkring 160
aktive materiellprosjekter. Jeg vil i kveld trekke frem noen få prosjekter, og hvordan de
fornyer vår operative evne.
12
Flere av mine forgjengere har arbeidet iherdig for en slik ordning, og jeg konstaterer
med glede at ny regjering har dette i sin
plattform. Forsvaret og Hæren er svært kompetansekrevende organisasjoner. Vi trenger
både ”mastere” og ”mestere.” Det pågående
arbeidet i FD, med ny befalsordning, som
Hærens nye kampvogner (CV90) blir like
mye en sensor og informasjonsbærer som
de blir et stridskjøretøy. Gjennom nettverksbaserte systemer økes andelen sensorer og
effektorer betraktelig. Vår evne til å dele og
bruke den økte informasjonsmengden blir
avgjørende.
Hovedkampsystemet med nye stridsvogner,
nye tyngre støttevogner og fornying av alle
Ubemannede, ubevæpnede droner er en
annen side hvor Hæren og Luftforsvaret
sammen må finne de gode løsningene, som
setter oss i stand til å skape bedre situasjonsforståelse og evne til å løse oppdrag i
en landtaktisk eller fellesoperativ ramme. Tilsvarende bør vi også i tiden fremover se på
mulighetene for å implementere en mer robust taktisk transporthelikopter kapasitet til
støtte for Landmakten. Dette foreligger ikke i
eksisterende planer, men jeg mener tiden er
moden for å tørre å diskutere dette.
Den enkelte soldat er også et system i seg
selv. Moderne bekledning, beskyttelse, ildkraft og kommunikasjon, gjør den enkelte av
oss til et system på lik linje med kampvogner
og andre. Det er en hårfin balanse mellom
teknologisk nyvinning og praktisk nytte på
dette området. Vi står overfor mange av de
samme problemstillingene som ellers: hvor
mye vekt kan vi tillate, hvilke systemer arbeider godt sammen og motsatt.
Den norske soldat har utstyr i verdensklasse,
det være seg bekledning, bevæpning eller
beskyttelse.
Det er samtidig viktig å minne hverandre om
at moderne høyteknologi også medfører økt
sårbarhet.
Den relevante og fleksible Hæren er høyteknologisk digitalt konfigurert, med evne til å
gjennomføre operasjoner analogt. Moderne
militær og sivil teknologi skaper fantastiske
muligheter for samhandling og effekt. Samtidig skaper den en fallgruve: evnen til å utnytte ny teknologi effektivt må ikke skje på
bekostning av evnen til å operere når teknologien ikke virker. Bruk av kalk, fettstift, kart
og kompass må fortsatt beherskes, selv om
teknologien stort sett har gjort dem overflødige.
Som oberst i HST i 2004 var jeg med å kjempe innbitt for Hærens viktige materiellprosjekt, senere også som STSJ i 2007. Jeg var
ved ingen av tidspunktene sikker på at vi
skulle lykkes. Det er derfor med stor glede
jeg i dag konstaterer at alle de for Hæren
viktige materiellfornyingsprosjekter er i ferd
med å bli realisert i innen 2020.
Avslutning
Jeg har i det forutgående prøvd å beskrive
status, fokus og retning for Hæren etter 12 år
i Afghanistan. Bestillingen fra OMS var; GIHs
visjon for Hæren. For i det minste å svare på
noe av bestillingen vil jeg avslutte kveldens
foredrag med at:
Min visjon for Hæren er ganske enkel. Det
er en hær som har troverdighet hver eneste dag. Troverdighet i form av kompetent
personell, tidsriktig materiell og samtrente
avdelinger med god reaksjonsevne. Troverdighet i form av at vi leverer når vi blir bedt
om innsats. Troverdighet ved at den enkelte
hærsoldat bærer, ikke bare sin uniform med
stolthet, men også Hærens verdier på en
trygg og god måte.
Det er en relevant hær som til enhver tid har
kapasitet og evne til å yte innsats innenfor
et bredt spekter. Relevant og interoperabel
med allierte og flernasjonale styrkebidrag.
Relevant og samøvet med fellesoperative
kapasiteter. Relevant og samtrent med sentrale myndigheter, institusjoner og etater.
Relevant i forhold til gjeldende og sannsynlig trussel (=Brigade med full systembredde).
Men uansett hvor mye teknologi, avstandslevering og fjernstyring vi tilsetter, så er strid,
konflikt og krig alltid et spørsmål om intim
sosial interaksjon mellom mennesker. For
Norge er det soldatene i Hæren som er den
viktigste og mobile delen av denne sosiale
aktiviteten, og det er deres evne og vilje til
å forsvare landet som utgjør kjernen i vårt
landmilitære forsvar.
Hæren er mennesker. Ansvarsbevisste og
holdningssterke soldater, med evne til strid
og vilje til seier, og med mot til å gjøre det
som er rett.
Takk for oppmerksomheten!
Oppdatering fra KOLs HTV i
Luftforsvaret 2013
Tekst av major Tore Bjørnetrø HTV KOL Luftforsvaret
Omstillingen i Luftforsvaret er i gang slik Stortinget vedtok i juni og beskrevet i iverksettingsbrev fra FD. I forrige uke (13-15 nov) ble
omstillingen behandlet i LFAMU, ny organisasjon forhandlet og innholdet drøftet. Det var
enighet i forhandlingene om ”firkantorganisasjonen”, men fagorganisasjonene er fortsatt
ikke forelagt de økonomisk beregningene hele
omstillingen bygger på. Dette er påpekt gang
på gang, men FD har ikke gitt slipp på regnestykkene. Nå er innplasseringsløpet i ferd med
å begynne.
Generalinspektøren for Luftforsvaret har valgt å
forsere noe av omstillingen og i 2014 vil mange
ansatte bli berørt. 1 aug 2014 skal luftvern flytte
fra Bodø til Ørland, Baseforsvar fra Rygge til Ørland, DA20 (Jet Falcon - EK-/VIP fly) fra Rygge
til Gardermoen, Flyplassdrift på Rygge skal virksomhetsoverdras til RSL AS og 137 luftving legges ned. Samme dato er det noen endringer
for et mindre antall ansatte, blant annet flytting
av GIL med tilpasset stab fra Rygge til Reitan.
Det har vært stor mediaoppmerksomhet
rundt ny regjering og ny statsråd i forhold til
at opposisjonen stilte en lang rekke spørsmål under stortingets behandling av langtidsplanen før ferien. Forsvarsminister Ine
Marie Eriksen Søreide har besøkt GIL og flere
luftforsvarsavdelinger, men det har vært for
å lytte og å forsikre seg om at de igangsatte
vedtak er fornuftige.
Det er lagt vekt på at Luftforsvaret er avhengig
av personellet og den kompetansen de innehar, men det er en stor utfordring å få ansatte
til å ta med familen og flytte. Det legges et sett
incentiver tilgjengelig og GIL har blant annet
vedtatt en prøveordning med pendlerfly til Ørland, fra både Rygge og Bodø.
For KOL og de andre fagorganisasjonene er
det vanskelig å forstå at tiltakene er så gunstige i forhold til økonomi som FD framstiller dette uten å gi oss tallgrunnlaget og det
er også vanskelig å forstå at omstillingen
lar seg gjennomføre innenfor Luftforsvarets
budsjett uten egne bevilgninger til omstil-
ling. Det er store utfordringer med infrastrukturen på Ørland som skal motta mange
nye medarbeidere og oppdrag neste år, og
flere stiller spørsmål om det er mulig å flytte
til Ørland allerede i 2014. Det er stor vilje i
138 luftving på Ørland til å få til gode interimsløsninger, men det er både økonomiske
og tidsmessige utfordringer der.
Det blir en utfordring med kompetansetap
i flere miljøer og dette er GIL klar over. Vi får
bare krysse fingrene og håpe regnskapene i
årene framover blir som FD forventer og at
nok kompetent personell bidrar til at Luftforsvaret kan fortsette å løse sine oppdrag på
den gode måten vi er vant til.
13
Tariffnytt
Svein-Håkon Forvik Forhandlingssjef KOL
påløper vesentlige kostnader ved daglig
transport, nå slipper å dekke dette selv.
Særavtaler
FD har kalt inn til oppstartsmøte 17. desember i forbindelse med reforhandling av
”Intops” avtalen og ”NATO-Stab” avtalen.
KOL sitter for tiden i en arbeidsgruppe i fm
revisjon av Særavtale for ledende personell
i Forsvaret og vi antar at avtalen er revidert
innen utgangen av 2013.
Lønnsprosjekt
Etter fortolkningsmøte, med påfølgende
forhandlinger av ”Kompensasjonsavtalen”
har KOL nå fått arbeidsgiver til å snu i saken
der ukependlere som ved beordringer blir
forlagt så langt unna arbeidsstedet at det
FD har etablert en styringsgruppe i fm
Lønnsprosjekt II i etatene under FD, der
KOL deltar. Vi ser frem til etablering av en
arbeidsgruppe som kan komme med et
konkret forslag til fremtidige lønns- og incentivordninger i Forsvaret.
Velferdstap etter ferieloven
KOL har her tidligere redegjort for Forsvarets saksbehandling av søknader om erstatning etter ferielovens § 14 i forbindelse
med tjenestegjøring i internasjonale operasjoner og ikke avvikling av ferie i henhold
til ferieloven. KOL har påpekt dette ovenfor
FD og det samme har
Ombudsmannen for
Forsvaret. Forsvarsministeren har nå svart i
skriv til Ombudsmannen at FD skal se nærmere på den praksis man har lagt seg på.
Regler for ferieavvikling for ansatte i Forsvaret
Generelt
Med virkning fra 1 januar 2009 ble det foretatt visse endringer i Ferieloven. Etter en
rekke henvendelser til KOLs sekretariat den
siste tiden finner vi grunnlag for å gi visse
utfyllende kommentarer til hva endringene medfører for så vel arbeidstager som
arbeidsgiver. De viktigste endringene var å:
– presisere arbeidsgivers plikt til å sørge for
at arbeidstager avvikler ferie
– understreke at arbeidstagers også har
plikt til å sørge for at ferie blir avviklet
– videreføre retten til etter avtale å overføre
inntil 17 virkedager ferie til neste ferieår
– ikke gi økonomisk kompensasjon for ikke
14
avviklet ferie, med unntak av dager som
ikke er avviklet som følge av sykdom og
foreldrepermisjon
– presisere erstatningsansvaret der arbeidsgiver er skyld i at ferie ikke er avviklet.
Etter Ferieloven har alle arbeidstagere krav
på minst 25 virkedager ferie hvert år (lørdager regnes som virkedag i denne sammenhengen). Hovedregelen er at ferie skal
legges mellom 1 juni og 30 september. For
arbeidstagere i staten har partene blitt enige om å forskudtere den femte ferieuken, jf
ferielovens § 15, slik at ferie etter ferieloven
og den avtalefestede ferien til sammen utgjør 30 virkedager (inklusive lørdag).
Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at
arbeidstager avvikler full ferie. Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at
arbeidstager tar ferie og det kan medføre
erstatningsplikt, jf Ferielovens § 14. Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien
med arbeidstager, eller vedkommendes
tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles
(senest 2 måneder på forhånd). Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige,
har arbeidsgiver siste ord i saken, dog slik
at arbeidstager kan kreve å få avviklet tre
uker sammen-hengende ferie i løpet av
hovedperioden 1 juni – 30 september.
Husk at det alltid må fremsettes et krav om
å få utsatt ferien ved sykdom og foreldrepermisjon.
– Med andre ord kan du ikke fritt bestemme når du skal ta ferie.
Erfaringsmessig viser det seg at mange
ansatte har mye ferie til gode ved ferieårets slutt. Dette kan f.eks være på grunn av
sykdom, permisjon, stor arbeidsbelastning,
eller tjeneste i internasjonale operasjoner
har gjort ferieavviklingen vanskelig. Det
betyr at mange arbeidstagere vil kreve å
ta ut restferien mot slutten av året. Husk
at desto nærmere nyttår vi kommer, desto
mindre kontroll har arbeidsgiver på når
denne ferien skal avviklers, jf varslingsfristen på 2 måneder.
Overføring av ferie fra inneværende ferieår til neste
Adgangen til skriftlig å avtale feriefritid
overført til neste ferieår, med hjemmel i
ferieloven § 7 (3), første ledd, er videreført,
selv om det må antas å være et begrenset
behov for dette i og med at all ferie som
ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal
overføres til neste ferieår.
Det må imidlertid understrekes, at obliga-
torisk overføring av ferie med hjemmel i
ferielovens § 7 (3), andre ledd regulerer et
rettsbrudd, i motsetning til skriftlig avtale
om overføring av ferie, og kan medføre
erstatningsansvar for arbeidsgiver, jf Ferielovens § 4.
Arbeidsgiver og arbeidstager kan skriftlig
inngå avtale om å overføre inntil to uker
ferie (10 arbeidsdager etter Ferieloven + 4
arbeidsdager etter Hovedtariffavtalen i staten) til neste ferieår. Det forutsettes at begge parter er enige om dette. Du kan kreve
å få overført inntil to uker ferie til neste år,
dersom sykdom har forhindret deg i å avvikle ferie innen ferieårets utløp. Kravet må
fremsettes innen utgangen av året. Overført ferie på grunn av sykdom kommer i tillegg til eventuelt annen avtalt overføring.
Økonomisk kompensasjon for
ikke avviklet ferie
Ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet innen ferieårets
utløp skal overføres til påfølgende ferieår.
Ferie som ikke er avviklet vil altså ikke falle
bort dersom arbeidsgiver og/eller arbeidstager forholder seg passiv og ikke tar initiativ til å få avviklet lovpålagt ferie.
Det er imidlertid fortsatt gode grunner til
å gjøre avtale om overføring av ferie. Den
viktigste er at automatisk overføring er en
konsekvens av et brudd på ferielovens regler. Dette lovbruddet kan som tidligere
nevnt medføre erstatningsansvar for arbeidsgiver, jf Ferielovens § 14.
Konklusjon
Unntaket er dersom manglende ferieavvikling skyldes sykdom eller foreldrepermisjon. Det vil si at dersom ferie ikke er avviklet av de nevnte årsakene, og ferien heller
ikke er overført til neste ferieår, strykes feriefritiden, men det skal utbetales lønn
(feriepenger) etter ferieårets utløp, normalt
på lønn i februar året etter.
En viktig målsetting med endringen i ferieloven var å sørge for at arbeidstagerne
ble sikret årlig ferie. Dersom hele eller deler
av ferien ikke er blitt avviklet, er det innført
en bestemmelse om at denne ferien skal
overføres til påfølgende ferieår. Samtidig
er retten til økonomisk kompensasjon falt
bort, med unntak av der manglende ferieavvikling skyldes sykdom og foreldrepermisjoner. I alle andre tilfeller blir altså feriefritiden overført til neste ferieår, forutsatt at
det dreier seg om ”ferie med lønn”.
Så kan man alltids spørre seg i om det er
noe poeng i å avtale overføring av ferie, når
feriedagene uansett overføres til neste år.
Siste oppdatering innen tariff og forhandlinger
Onsdag 11 desember var partene i forhandlingsmøte omkring ”Særavtale for
ledendelønn i Forsvaret”. Dette var en særavtale som skapte en del støy da den ble
presentert rett før jul 2012. I løpet av de to
årene avtalen har virket har partene gjennomført en rekke evalueringsmøter og det
er foretatt flere justeringer både av kronesummer og økonomisk nivåplassering for
flere som omfattes av avtalen.
ble etablert, og dette ble et adekvat steg
på veien. Ytterligere detaljer finner dere på
KOLs hjemmesider.
Den siste måneden har det vært en del
usikkerhet vedrørende status på denne
særavtalen. Blant annet ble det sendt et
skriv fra BFO og NOF, der det fremgår at
de sier opp særavtalen til bortfall. Dette
ble ikke støttet av KOL, og det fremkom
senere at det heller ikke var dette BFO og
NOF ønsket.
Tekst: Orlogskaptein Kim A. Sabel
KOL er glade for å presentere et godt forhandlingsresultat for en rekke av medlemmene som er omfattet av avtalen. Alle fastlønnskomponentene i avtalen, med unntak
av nivå 5, er gitt en vesentlig økning. Totalt
sett er avtalen tilført et vesentlig beløp og
etter KOLs vurdering er justeringene gitt
en innretning som treffer medlemmene
på en meget god måte. KOL har hele veien
jobbet for å redusere det negative inntekstgapet som flere opplevde da avtalen
15
Østerrikes krigsskole går nye veier
- mer internasjonalisering og mer militær-sivil
16
Artikkelforfatter: et mellomspill der Østerrike, og krigsskolen,
slet med å finne sin nye rolle. Landet hadde
Inge Øystein Moene
nå bare 15 % av sitt tidligere areal, 10 % av
Den østerriske krigsskolen, Theresianische tidligere befolkning, og var blitt redusert til
Militärakademie, som markedsfører seg en liten sentraleuropeisk nasjon. En økosom verdens eldste, ligger i den idylliske nomisk og politisk vanskelig og turbulent
småbyen Wiener Neustadt ca 60 km sør for periode endte med «innlemming» i NaziWien. Byen som i dag har ca 40.000 innbyg- Tyskland i 1938.
gere, og ellers en omfattende industri, ble
grunnlagt i 1192 med bruk av løsepenger Typisk for østerrikes og «Theresianische
for frigivningen av den arresterte kong Ric- Militärakademie»’s historie inn mot 2. verdenskrig er å framheve innsatsen til davækard Løvehjerte av England.
rende skolesjef. Etter den tyske invasjonen
Det nye internasjonale trusselbildet, det og okkupasjonen tok det 1 uke før festninnye Europa og trangere forsvarsbudsjetter gen og krigsskolen ble overgitt, og det østhar gjort at krigsskolen, som er felles krigs- erriske flagget firt.
skole for Hær og Luftforsvar, fornyer seg
Etter kort tid rykket en senere legendarisk
kraftig.
militær leder inn som ny skolesjef, Erwin
Rommel. Skolen var nå reorganisert til unHistorisk tilbakeblikk
Keiserinne Maria Theresia hadde opplevd deroffisersskole for Wehrmacht. Rommel
ydmykende militære nederlag, særlig mot fikk bygd en villa til seg og familien i den
Prøyssen. Hun gav i 1751 oppdraget: »Mach store, vakre akademiparken ved festningen.
er mir tüchtige Offiziere und rechtschaffe- Brigadegeneral Gerhard Herke, krigsskolens
ne Männer daraus» til feltmarskalk Leopold, NK i dag, forteller at en rekke eldre tyskere
Greve av Daun («skaff meg dyktige offiserer har vært på relikviejakt etter minner om
og rettskaffene menn»). Dette var starten Rommel i etterkrigstiden i dette området.
på den etterhvert keiserlige og kongelige østerrisk-ungarske krigsskolen i Baben- Krigen endte nok en gang med at Østerbergfestningen i Wiener Neustadt, 60 km rike kom ut på tapersiden. 7. mai 1945 stod
sør for Wien. På den tiden var landet nesten bare 18 av 11.000 hus uskadde igjen i Wiener
dobbelt så stort i areal som Norge i dag. Det Neustadt. Byen ble hardt bombet på grunn
var Europas 3. folkerikeste og bestod etter av omfattende våpenproduksjon, bl.a. av
hvert av dagens Østerrike, Ungarn, Slova- Messerschmitt jagerfly og missiler. I våpenkia, Slovenia, Bosnia, Kroatia, Tsjekkia og de- produksjonen var det utstrakt bruk av konler av Serbia, Romania, Montenegro, Polen sentrasjonsleirfanger fra leiren Mauthausen.
og Ukraina.
Krigsskolen ble også sønderbombet. ImidMaria Theresia foretok en omfattende om- lertid var noe av det verdifulle inventaret,
strukturering av samfunnet og av det øst- blant annet fra festningskirken, tatt vare på
erriske forsvaret etter nederlagene. Hæren på forhånd. Dette kom godt med under
ble 3-doblet, skattene ble økt for å sikre den seinere gjenoppbyggingen. Festningsfinansiering, legemlige avstraffelser avskaf- kirken er domkirke for den østerriske feltfet, kostøret forbedret og offisersutdannel- biskop og generalmajor.
sen ble åpnet for ikke-adelige. Minstealder
Wiener Neustadt var, som resten av det østfor opptak på krigsskolen ble 14 år!
lige Østerrike, russisk sone fra 1945 til det
Inntil nederlaget for Østerrike-Ungarn i 1. igjen fikk sin alliansefrie selvstendighet i
verdenskrig i 1918 hadde den ærverdige 1955. Et minne om denne tiden er den store avdelingen for Den røde arme på byens
institusjonen utdannet 11.000 offiserer.
kirkegård.
I den lange historien blir mellomkrigstiden Krigsskolen startet opp igjen i 1958 – og
har til nå uteksaminert i underkant av 5.000
kadetter. Et spesielt forhold i Østerrike er at
krigsskolen er felles for hele Forsvaret – og
dekker både hær- og luftstyrker – alt organisert i forbundshæren, med likeartede
uniformer. Restene etter den engang så
mektige keiserlige og kongelige marinen
ble endelig avviklet i 2006 med avhending
av de 2 siste marinebåtene på Donau.
Dagens krigsskole
Kadettene bærer et tradisjonsrikt avdelingsmerke på sine uniformer, med bokstavforkortelsen AEIOU øverst. Det står for
«Austria est impare orbi universo». Brigadegeneral Herke gir 2 mulige oversettelser av
dette: 1 «Tilslutt vil bare Østerrike stå igjen»
og 2 «Østerrike vil beherske verden».
Theresianische Militärakademie består i
dag av selve krigsskolen med sine 3-årige
bachelorprogrammer – disse ble startet i et
tyskspråklig og et engelskspråklig studieprogram fra høsten 2013 som ledd i økende internasjonalisering.
I tillegg har de et militært gymnas som forberedende utdanningstilbud. Krigsskolen
er åpen for jenter og gutter, som hele det
østerriske forsvaret. De har også åpnet for
internasjonale kadetter, Albania fikk inn 3
i 2012. Nå foreligger det tilsvarende forespørsler fra Serbia, Bosnia og Montenegro.
I tillegg er utdanningen nå også åpnet for
sivile deltakere, særlig for deltakere som
ønsker karrierer i NGO’er eller ulike beredskaps- eller hjelpeorganisasjoner. I dag har
de 2 sivile studenter. De sistnevnte tilbys
praksisopphold i nasjonale og internasjonale sivile organisasjoner der de militære
kadettene tilsvarende tjenestegjør i nasjonale og utenlandske forsvarsavdelinger –
begge til sammen i 12 uker.
Den militære utplasseringen tilbys internasjonalt i blant annet Polen, Sverige og Canada. Kadettenes lønn under utdanningen
tilsvarer NOK 10.000 i måneden.
Militærakademiet gjennomfører også en
rekke kurs for offiserer opp til bataljonsnivå.
De gjennomfører også det første halve året
av den ettårige reserveoffisersutdanningen. Våpenskolene tar seg av det siste halve
året alt etter kadettenes spesialisering.
Brigadegeneral Herke forteller ellers at etter
jernteppets fall er den østerriske forbundshærens strategier kraftig omlagt. Invasjonsforsvaret er nedlagt, tilhørende stillinger
fjernet og områdene solgt. Forsvaret er
samlet redusert fra en fullmobilisert styrke
på 200.000 til 55.000 – hvorav 24.000 tjenestegjørende.
Herke presiserer at forsvarsbudsjettets størrelse på 15 milliarder kroner (!!) gjør at en
rekke av de guttene og jentene (under 5%
jenter) som gjør sin førstegangstjeneste
på 6 måneder, utfører ulike drifts- og støttetjenester som andre land fyller med sivile
stillinger (bl.a. kjøkken, kontor, forvaltning,
drift, vedlikehold).
Forsvars- og sportsdepartementet (!) har de
siste årene redusert kraftig på opptaksrammene for krigsskolen, fra 99 kadetter på det
3-årige programmet i 2010 til 25 i høst.
Et ytterligere innsparingstiltak i forbundshæren er den nylig vedtatte økningen av
befalets pensjonsalder fra 60 til 65 år.
Det alliansefrie Østerrike deltar i en rekke
EU-, men også NATO-ledete operasjoner. I
dag har landet ca. 800 soldater i utlandet,
hvorav 350 i Kosovo, 340 i Bosnia, 100 i Libanon, 6 i Afghanistan og 8 i Mali.
Landet har i dag én profesjonell avdeling,
en mekanisert infanteribataljon.
Framtidsvyer
Når brigadegeneral Herke ser inn i sin krystallkule for å se framtidig utvikling for forbundshæren, trekker han fram 3 trender:
Mer delte ressurser , mer fellesløsninger og
mer partnerskap med andre land.
For krigsskolen ser han mer internasjonalisering og mer samspill med sivilsamfunnet
– det siste i tråd med
Oppdatering fra KOLs HTV i Hæren 2013
Av maj Per Ola Elverum Hansen, HTV KOL Hæren
Under tegnede
fikk i forrige måned gleden av
å overta vervet
som HTV i Hæren
etter maj Morten
Ragnvald Johansen, som etter vel
utført virke gikk
over i pensjonistenes rekker 1.
oktober. Jeg vil benytte denne anledningen
til å takke for tilliten. Jeg tjenestegjør til daglig i Hærstaben/Operasjonsavdelingen, med
hovedoppgave å koordinere Hærens befalsutdanning utenlands.
skal utvikles egne tilbud til avdelingsbefal.
Krigsskolen vil få ansvar for deler av dette. I
samarbeid med ADL-kontoret ved Forsvarets
høgskole ser en også på mulighetene for mer
bruk av fleksible læringsformer. En ser for seg
nettbaserte løsninger, som vil gjøre deler av
de utdanningstilbudene som i dag kun tilbys som tilstedeværelsesundervisning ved
Hærens våpenskole på Rena og Forsvarets
kompetansesenter for logistikk og operativ
støtte på Sessvollmoen, tilgjengelig for flere
- uavhengig av tid og sted.
Nytt ledelsesbygg. Etter 4 år under til dels
kummerlige forhold i det gamle «Divisjonsbygget» på Heggelia har Hærstaben i løpet
av sommeren har flyttet inn i nytt ledelsesbygg i Rusta leir. Som vanlig ved nybygg er
det avdekket en del arbeidsmiljømessige utfordringer, som en imidlertid regner med vil
bli utbedret i l a ikke så altfor lang tid.
Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg som HTV
i 2014 vil ha et spesielt fokus på yngre offiserer tilbake fra utenlandsoperasjoner, og at
disse skal vite at de kan påregne min støtte
for vanskelige beslutninger de har måttet ta
som ledere i uoversiktlige situasjoner ute.
Foto: Sondre R. Paulsen, Hærstaben
En av de mest omfattende sakene i Hæren i
år har vært arbeidet i det såkalte «Laugerudutvalget». Dette har vært en arbeidsgruppe
ledet av ob (P) Roar Laugerud, som etter pålegg i den militærfaglige studien fra Stortinget skulle se på muligheter for å frigi årsverk
og midler fra stabs- og støttefunksjoner, for å
bygge opp Panserbataljonen (PBN) på Setermoen til en profesjonell enhet. Arbeidstakerorganisasjonene ble invitert med i arbeidsgruppen fra starten av, og har deltatt tett i
dette arbeidet. Neste steg her blir å bidra i
prosessen med å utvikle PBN til en profesjonell styrke. Her må en regne med utfordringer i f m blant annet rekruttering av soldater,
herunder behov for å se på incitamenter for å
få disse til Nord-Norge - og beholde dem der
som gode og motiverte soldater.
Hæren ser på et nytt utdanningssystem. Dette er et pågående arbeid under ledelse av
oblt Geir Rune Sandnes, hvor det blant annet
17
Forsvarets Personellservice
NYHET!
Utvidet kreditt ved kjøp av uniformer!
Du får nå 10 måneders rentefri kreditt ved kjøp av uniformer hos FUNIF.
Vi kan også tilby inntil 24 måneders
med gunstig rente for kjøp
Forsvakreditt
r
e
t
s
P
ersmer
oneinformasjon.
over kr 12 000,-. Se vår hjemmeside for vilkår og
llse
Kunne vi Esso MasterCard
I f o k
bruke et h
rvice (log
østbilde ?
o øverst i
an
s: MasterCard
Esso med 50 øre pr. liter på
Vi minner om vårt gode tilbud påuEsso
– N å 5 0 ø r e i r a b
drivstoff! Se vår hjemmeside for mer informasjon og søknad.
a
tt! FP LÅN 18
• FP Lå
n il bolig
/fritidsbtil
Forsvarets Personellservice har alltid tgode
tilbud
medlemmer, se vår
olisine
gunstig re
g – 80% a
v låmail
npå
te!tlf
[email protected]
21 07 57 00 eller
hjemmeside www.fp.no eller
kst – ned
• taFPkontakt
betaling i
usikrede
nntil 2
forbruks
lå
n
inntil kr. nedbetale
200.000,‐
s over 10
uten noe
år. • KONT
n form fo
OKREDIT
r geby
T Kr. 50.0
00,‐ Rask
nettbank
t og enke
) lt – (for d
e som er i
SPARING
tjenes
Lønnstrek
k –
Kadettnytt - KSKF og KOL informerer
Velg KOL og la di* valg baseres på på kunnskap! • 
• 
• 
• 
• 
• 
”Samtlige” av KOLs medlemmer har valgt å by*e >l KOL e*er noen års tjeneste. Som kade* er de*e valget naturlig! KOL-­‐ Norges eldste tjenestemannsorganisasjon for offiserer KOL har utviklende studieturer for kade*er og medlemmer der vi samler kade*er og eldre offiserer, holder kurs og besøker NATO baser over hele Europa. KOL har glitrende forsikringsordninger gjennom Gjensidige som tåler sammenlikning med alle andre. Gjelder selvsagt i utlandet og i risikoområder! KOL er den eneste foreningen som virkelig jobber for at kade*ene skal utdannes >l masternivå ved endt krigsskole. De*e har vi fremsendt >l stor>nget og fremlagt for Utenriks-­‐ og Forsvarskomiteen. Du må velge forening iht det du mener er rik>g for deg! 19
Cresco Unique
Fordi det går litt opp og ned
Du vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne
ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår.
Sommerferie
Julegaver
Bilreparasjon
Forsikringer
Veiavgift
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUGUST
DESEMBER
Smarte fordeler for medlemmer i KOL:
*
H K Reklamebyrå
2,8 % sparerente fra første krone
Ingen begrensninger i antall uttak
Gebyrfrie varekjøp i hele verden
Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken
Inntil 75 000 kroner i kreditt
”Halv” kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort
Fleksibel tilbakebetaling
Alltid. Fleksibilitet.
Bestill nå og les mer på www.cresco.no/unique
Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481. Cresco Unique – et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf. 815 22 040
NY AVTALE FOR MEDLEMMER i KOL:
KOL har nå fremforhandlet en gunstig rabattavtale på biler hos Bertel O. Steen AS for medlemmer og
ansatte i KOL. Avtalen innebærer rabatt på personbiler fra Mercedes-Benz!
Rabattene dere oppnår, er følgende:
Merke
Modell
Mercedes-Benz personbiler
alle
% Rabatt
7%
Alle rabatter beregnes av veiledende bilpris og fabrikkmontert utstyr eksklusiv engangsavgift.
Det kan unntaksvis forekomme at det ikke gis rabatt på Kampanje –og spesialprisede modeller.
En forutsetning for å oppnå disse gunstige betingelser, er at du kan fremvise en bekreftelse på ditt medlemskap ta kontakt med KOL sentralt for bekreftelse på dette mail: [email protected]. Denne tas med til aktuell bilforhandler.
Avtalens nummer hos Bertel O. Steen AS er 816-118-01 og ansvarlig for avtalen hos leverandøren er Anne
Singsaas. Hun er storkundeansvarlig hos importøren men er ikke den som skal selge bil til den enkelte ansatte.
Dette tar lokale forhandlere seg av – finn nærmeste forhandler og mer informasjon på følgende linker:
www.mercedes-benz.no
KONGSBERG
- a leading supplier of advanced defence systems
n
Penguin anti-ship missile and Naval Strike Missile (NSM) for sea- and land targets
Tactical communication-, C4I- and homeland security systems
n
NASAMS and HAWK XXI air defence systems
n
Underwater warfare technologies and systems
n
Integrated command, control and planning systems for surface ships and submarines
n
Air and ground surveillance, ISTAR and mission planning systems
n
PROTECTOR Remote Weapon Station
n
Simulation and training systems
n
WORLD CLASS – through people, technology and dedication
Kongsberg Defence & Aerospace AS
P.O.Box 1003
NO-3601 Kongsberg
Norway
22
Phone: + 47 32 28 82 00 - Fax: +47 32 28 86 20
E-mail: [email protected]
www.kongsberg.com
MELD DEG INN I KOL
Klipp ut hele siden - fyll ut - postlegg.
(evt. fax 23 09 56 72 - scann og send e-post til [email protected])
KOL har mye å tilby
Først og fremst
- alltid rask og pålitelig medlemsassistanse – prøv oss!
- en organisasjon som tør å tenke nytt
NAVN:
ADRESSE:
POSTNR./STED:
FØDSELSDATO/ÅR:
- kort avstand mellom medlemmet og sekretariatet
PRIVAT E-POST:
- konsekvent fokus på yrkesoffiseren og de med
langtidsutdanning
Arb.sted/avdeling:
Men også
UTDANNELSE:
KS
VOU
MASTER
ANNET
YRKES.
SIVIL
ANNET:
NOF
ANNET:
- forsikringsavtale med Gjensidige - gjelder også i utlandet
PERS.KATEGORI:
- bankavtale med DNB
NÅVÆRENDE MEDL. AV:
- juridisk bistand hos Kulblik og Sagen Eriksen DA
TLF:
SKOLE:
AVD.BEF.
BFO
UTMELDING GJØRES AV:
KOL
MEG
- flere gunstige medlemsavtaler – www.kol.no
MELDING TIL KOL:
Ta kontakt med sekretariatet for informasjon og
kontakt opp mot våre samarbeidspartnere.
DATO/UNDERSKRIFT:
KOL
Svarsending 0368
0090 OSLO
23
Krigsskoleutdannende offiserers landsforening
–akademikerne i Forsvaret
nytenkende – analytisk – beslutningsdyktig
Løkkeveien 7
0253 Oslo
tlf: 23 09 56 88
fax: 23 09 56 72
epost militær: kol kontakt
epost sivil: [email protected]
www.kol.no
www.kol.no