Transcript Foreldreveiledning posisjonering

R e k lam e h us e t St jø rd al
Nyttige linker:
www.nav.no
– søknadsskjema
og hjelpeskjema
www.hnt.no
www.posture24.com
www.posturalcareskills.com
Kontaktinformasjon
NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag,
Kirkegata 2c, 7600 Levanger.
Sentralbord 74 73 30 30
Habiliteringstjenesten for barn, Sykehuset Levanger,
Kirkegata 2, 7600 Levanger.
Telefonnummer: 74 09 83 02
Foreldreveiledning
til posisjonering om natten
Metodeboka er utarbeidet av NAV hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag
i samarbeid med Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trøndelag.
Metodeboka er et resultat av et ettårig prosjekt i 2009 finansiert av
NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter.
// Foreldreveileder til posisjonering om natten
Nattposisjonering søker på en skånsom
måte å forebygge og begrense utviklingen av
feilstillinger hos barn med bevegelsesvansker.
Den kan gi bedre forutsetninger for en stabil
liggestilling og bedre hvile.
Nattposisjonering er en videreføring av
posisjoneringen og tiltakene barnet har
gjennom dagen for øvrig. Dette blir ofte
betegnet som 24- timers posisjonering.
Prosjektets oppgave er å utvikle enkle
og brukervennlige hjelpemidler for p
osisjonering om natten.
Metodeboka er laget for foreldre og
nærpersoner som skal hjelpe barna med
nattposisjonering. Den er ment å være en
praktisk veileder for posisjonering om natten.
Innholdsfortegnelse
• Hvorfor er natten en viktig
del av en 24-timers plan?
• Hvilke konsekvenser får feilstillinger?
• Hvorfor ligge på ryggen?
• Må barnet mitt ligge
på ryggen hele natten?
• Hjelpemidlene
• Hvordan bruke hjelpemidlene?
• Spørsmål og svar
// Hvorfor er natten en viktig del
av en 24-timers posisjoneringsplan
Natten har mange timer og de fleste av oss er i ro på denne tiden av døgnet.
Posisjoneringen kan her jobbe langsiktig og skånsomt med kroppen over flere timer.
Barn og unge som for eksempel har høy tonus (spastisitet) har i mange tilfeller redusert
spenning når de sover. Det er da lettere å oppnå en symmetrisk stilling enn om dagen
da mange aktiviteter og krav gjør at spenningen i kroppen blir høyere.
Hvilke konsekvenser får feilstillinger
// Hvorfor ligge på ryggen?
Ikke alle barn har feilstillinger når de blir
født, og alt ser greit ut. En ser at hos barn
som har noen typer funksjonshemning, som
for eksempel CP (cerebral parese), MMC
(ryggmargsbrokk) og muskelsykdommer,
utvikler det seg etter hvert feilstillinger.
Det er mange faktorer som spiller inn i
denne utviklingen som kroppslige
prosesser som følge av skaden (for
eksempel tonusavvik), hvilken behandling/
tilrettelegging/oppfølging barnet får. Etter
hvert vil en se at en del barn inntar samme
De fleste av oss sover enten på ryggen,
magen, i sideleie eller benytter en kombinasjon av disse stillingene. Alle stillingene
gir ulike fordeler og ulemper. Sovestillingen
vi velger er avhengig av funksjon, forutsetninger, velbehag og vaner. Noen barn
kan ikke selv velge hvilken stilling de vil
ligge i på grunn av endringer i kroppen.
Etter hvert kan den stillingen de inntar bli
den eneste stillingen barnet kan velge om
natten. Variasjonsmulighetene i sittende og
stående blir likeledes mindre når kroppsendringene blir så store at de legger
begrensninger.
stilling i sittende, stående og liggende.
Dette legger begrensninger på barnets
muligheter for deltagelse og aktivitet.
Barnet vil da kanskje bli mindre selvhjulpen
enn før og trenger mer hjelp til for eksempel å forflytte seg. Feilstillinger kan også for
noen medføre at de får vanskeligheter med
å sitte og å stå.
I ryggleie oppnår en stor understøttelsesflate for kroppen. Det er den stillingen det
er enklest å oppnå en symmetrisk plassering av kroppen rundt en tenkt midtlinje.
Ryggsøylen er den tyngste delen av overkroppen. Når vi ligger på ryggen vil ikke
brystkassen bli klemt sammen av den
tunge ryggsøylen og det vil bli bedre plass i
brysthulen, bedre plass til lunger og hjerte.
Ryggliggende utgangsstilling er valgt som
utgangsstilling på bakgrunn av det som er
beskrevet ovenfor. Andre utgangsstillinger i
liggende er også viktig for variasjon eller av
individuelle hensyn.
// Må barnet mitt ligge
på ryggen hele natten?
Det er viktig å bruke tid på en tilvenningsfase til å ligge på ryggen. Ofte har barnet
en godt innarbeidet sovestilling som det er
vanskelig å venne det ifra. For noen er det
også slik at feilstillinger har oppstått som
gjør det vanskelig å ligge lenge i en symmetrisk stilling på ryggen.
Variasjon i liggestillingen er også viktig.
Her finnes det flere muligheter og det er
forskjellig fra familie til familie hva som
vil fungere best. Man kan la barnet velge
stilling selv fram til mor og far legger seg.
Hjelpemidlene kan da benyttes fra dette
tidspunktet til det er morgen eller til
barnet på annen måte sier ifra at det
trenger variasjon. Dette kan være en
løsning for de aller minste barna som
kanskje ikke behøver å være like involvert i
det som skjer som de noe større barna. De
litt større barna kan være med selv allerede
når de legger seg. De kan da ligge i denne
stillingen til foreldrene eller de som ivaretar
posisjoneringen selv skal legge seg.
Det er et mål at barnet etter hvert kan ligge
på ryggen i flere timer for å få til en langvarig påvirkning av barnets kropp.
Altså ender vi opp med at:
Det kan være forskjellig for familien hva
som fungerer best. Skal man la barnet
sovne først før det legges til rette med
hjelpemidlene eller skal man ha barnet
”på lag”. Barnets alder kan ha betydning
her. Det kan være naturlig for større barn å
være mer deltagende enn de aller minste.
Tilvenning – noen barn trenger tilvenning til
å ligge i en annen sovestilling enn man er
vant til og får ikke til å sove i begynnelsen.
Det er da viktig å ta seg god tid og heller
prøve i kortere perioder av gangen så
barnet blir komfortabel med stillingen.
Aller monner drar, det er bedre med litt
enn ingenting!
Hjelpemidlene
//Hvordan bruke
hjelpemidlene?
Illustrasjonsfoto/ Dalemark
1.Barnet legges i ryggleie i sengen
eventuelt med hodepute under hodet.
Sklisikring (rutenettet) ligger under
den tynne overmadrassen. Begge
delene skal ligge over barnets egen
madrass.
Benskiller – finnes i flere størrelser og kan
tilpasses individuelt etter behov.
Tynn overmadrass – barnestørrelse og voksenstørrelse
Bryststøtter/bekkenstøtter – tilpasses
individuelt
2. Benskilleren legges under knærne
på barnet med spissen på midtdelen av puta pekende oppover
mot bekkenet. Lag en grop til hvert
Illustrasjonsfoto/ Dalemark
kne slik at bøyen i kneet reduseres.
Kneskjellene skal peke rett opp
mot taket.
3.Ta så grepet du er blitt vist for å
rette ut svaien i barnets rygg. Dette
må mest sannsynlig også gjøres på
nytt til slutt, dersom barnet er urolig
heller det tar litt tid og håndtering før
bryststøttene kommer på riktig plass.
4. Sørg for at barnet ligger symmetrisk rundt en tenkt midtlinje fra hodet
og nedover til føttene før du går
videre med bryststøttene.
Noen barn skal ikke benytte bryststøttene og de neste punktene er da
uaktuelle. Dette gjelder også dersom
barnet er sykt. Da skal ikke bryststøttene benyttes.
5. Bryst/bekkenstøttene er utformet
individuelt. Noen har to bryststøtter som skal plasseres mot
brystveggens sider, mens andre for
eksempel har trepunktsstøtte.
Her er det viktig å gjøre som på
opplæringen, da det er barnets
kropp og behov for støtte som avgjør
hvordan støttene skal plasseres.
Prinsippet for påsettingen av støttene
er imidlertid lik. Stå helst på motsatt
side av sengen i forhold til den siden
der støtten skal settes på. Dette for
å lette arbeidsbelastningen for den
voksne. Løft opp det ene laget med
sklisikring og overmadrass og dra
godt over mot din side – her skal du
overkorrigere. Sett støtten mot for
ribbene med den lengste delen av
støtten mot underlaget og den
korteste enden mot ribbe-veggen.
Ikke plasser støttene på de nederste
ribbene da disse ikke er forankret i
brystbenet. Unngå også å plassere
de for høyt opp da de kan klemme
på nerver og blodkar i armhulen.
Slipp så ned madrassen og sklisikringen. Plasser neste støtte på
samme måte. Se spørsmål og svar på
neste side for videre informasjon om
støttene er plassert riktig. På forrige
side vises bilde.
Spørsmål/
problemstilling
Svar
Hvor ofte skal hjelpemidlene brukes?
I utgangspunktet skal hjelpemidlene benyttes hver natt.
Når på døgnet skal
hjelpemidlene
benyttes?
Hjelpemidlene er tenkt brukt om natten, men det er ingen ting i
veien for å benytte de på dagtid for de som trenger dette.
Hvor lenge skal man
ligge i ”posisjonert
stilling?
Dette vil variere fra barn til barn. Noen kan benytte hjelpemidlene
hele natten, mens andre bare benytter de deler av natten.
Hva gjør vi hvis
barnet er sykt?
Brystkassestøttene skal ikke benyttes. Benskilleren kan benyttes
i ryggleie og sideleie.
Spørsmål/
problemstilling
Svar
Jeg er usikker på
hvor jeg skal
plassere støttene
for brystkasse/evt.
bekken – hva må
jeg vurdere?
Utgangspunktet er det du ble vist på utprøvingsdagen. Se også
under punktet ”Hvordan bruke hjelpemidlene”. Pass på at støttene
ikke kommer helt opp i armhulen. Støttene skal ligge an mot
ribbene som er festet i brystbeinet. De nederste ribbene er kun
forankret i ryggraden. Dersom barnet ditt har støtte mot bekkenet
pass på at den treffer utsiden av øvre del av bekkenet. Fører du
barnets ben ut til siden, ser du raskt hvor grensen går for å plassere
støtten. Trenger du mer veiledning - ta kontakt med din kommunale
terapeut!
Hvordan kan jeg
sjekke at støttene
presser med riktig
trykk mot brystvegg//ribber og
evt. mot bekken?
Du skal så vidt kunne presse hånden din mellom bryststøttene og
ribbene til barnet ditt. Noen barn bruker trepunktsstøtte (tre bryststøtter), der støttene støtter med ulik kraft mot ribbene. Hvis du ikke
husker hvordan du gjør dette – ta kontakt med din lokale terapeut.
Spørsmål/
problemstilling
Svar
Barnet mitt vrir seg
over til siden hva
gjør jeg?
Det er vanskelig å unngå at noen barn vrir seg over til siden uten at
de spennes fast – og det vil de fleste prøve å unngå. Det går an å
lage seg en rutine der man er inne å sjekker barnet når man f. eks
skal opp på toalettet om natten. Barnets stilling kan da korrigeres.
Dette kan selvsagt gjøres oftere dersom dette fungerer i hverdagen.
Barnet mitt trekker
bena mot magen
– hva gjør jeg?
Bruk rolige bevegelser og prøv å forsiktig strekke barnets ben
tilbake til utgangsstillingen. Lett vuggende bevegelser mens man
strekker bena ut kan hjelpe.
Barnet mitt har
trykksår – kan jeg
da bruke nattposisjonering
Ta kontakt med lokal terapeut umiddelbart dersom trykksår oppdages. Egne tiltak for å behandle dette og forebygge det videre er
da nødvendig. Dette kan være tiltak som for eksempel hyppig stillingsvariasjon, trykkavlastende hjelpemidler m. m . Du vil da få hjelp
til å vurdere hvilke av hjelpemidlene til nattposisjonering barnet ditt
fortsatt kan bruke og om noen endringer må foretas.
Spørsmål/
problemstilling
Bena til barnet mitt
ligger ut til siden
(kneskjellene peker
ikke mot taket,
men utover)
– hva gjør jeg?
Svar
Prøv å legge for eksempel kosedyr eller puter under benskilleren
på hver ytterside. Du kan også legge de rett oppå benskilleren
på utsiden av knærne til barnet. Prøv å legg de til slik at barnets
kneskjell peker mot taket. Ta kontakt med lokal terapeut dersom
dette ikke hjelper. Andre tiltak som å endre mengden kuler i puta
kan da være aktuelt i tillegg til å få spesiallaget benskiller. Det er
spesielt grunn til å korrigere dersom barnet ligger med bena i en
såkalt ”windswept-stilling” det vil si at begge bena ligger til ene
siden med bøyde knær. Det samme er tilfellet for asymmetrisk
utadrotasjonen og dersom utadrotasjonen medfører økt knebøy.