Transcript Everket 100 år - Orkdal Energi

KUNDEMAGASIN - INFORMASJON - desember 2014
EN STANDHAFTIG ITALIENER
JUBILEUMSBOK - EVERKET 100 ÅR
VINN EN INVITASJON
GNISTPRISEN 2014
Everket 100 år
Everket har fulgt med i utviklingen
fra den spede begynnelse med
strømproduksjon til lys, via salg av
elektriske
husholdningsapparater,
installasjon av elektriske anlegg hos
strømkundene og gatelys, til de senere års bredbåndsutbygging og
fjernvarmevirksomhet. Et bevis på
everkets evne til utvikling og nytenking er at våre kunder ikke lenger
behøver å lese av sine strømmålere.
I jubileumsåret skal vi feire oss selv,
men vi vil også at våre kunder skal få
muligheten til å ta del i noen av jubileumsaktivtetene.
Hva så med de neste 100 år? Som
det gamle ordtaket sier: “Det er
vansk­elig å spå – især om fremtiden”.
Det er uansett et robust og
effektivt everk som feirer 100 år!
En standhaftig italiener!
Orkdal Elverks første bil har en lang og spennende historie.
Det beste av alt er at den fortsatt er blant oss, hos en nordmørsk
bilsamler i Eide.
Rett før utbruddet av 2. verdenskrig
anskaffet Orkdal Elverk sin første bil. 4.500
kroner kostet den, eller omtrent 120.000
målt i dagens pengeverdi. Det var nok
en betydelig investering den gangen. En
1939-modell FIAT 508C fra Italia skulle
tjenestegjøre i Orkdal. Bilen var utstyrt
med en firesylindret toppventilmotor på
32 hestekrefter, og hadde hydrauliske
bremser, fire gir og 12 Volts el-anlegg.
Hydrauliske bremser og 12V var meget
sjelden på den tiden, og ble ikke vanlig for
andre bilmerker før langt ut på 50-tallet.
Den lille italieneren ble raskt et velkjent
innslag i dalføret, da den hovedsakelig ble
benyttet som transportmiddel for selskap­
ets måleinspektør. Fast sjåfør de første
årene var Knut Eggen, far til Nils Arne
Eggen. Han må sies å ha vært en trofast
medarbeider med hele 54 år i selskapets
tjeneste.
Fast sjåfør de første årene var Knut
Eggen, far til Nils Arne Eggen.
Okkupasjon og arrestasjon
Under 2. verdenskrig, nærmere bestemt
6. oktober 1942 ble Knut Eggen arre­
stert av tyskerne på Bye Gård etter sabo­
tasjeaksjonen mot omformerstasjonen
på Bårdshaug Mens den tyske kaptein
Lichtenberg holdt en ladd revolver
pekende mot Eggen, kjørte han til okkupasjonsmaktens ortskommandantur på
Bårdshaug Herregård. Via et kort stopp
utenfor Elektrisitetsverket på Fannrem,
ble det et kort forhør på Orkanger. Ferden
videre gikk til Gestapos fryktede høyborg
på Misjonshotellet i Trondheim. Det viste
seg etter hvert at tyskerne hadde anholdt
feil Eggen. Peder Eggen, en Trondheimsmann som jobbet på Orkanger, ble senere
samme dag anholdt og Knut Eggen satt fri
fra fengselscella på Vollan. 10-barnsfaren
Peder Eggen ble henrettet samme kveld
på Kristiansten. Du kan for øvrig lese mer
om denne hendelsen, levende beskrevet,
i boka ”Kampen om Thamshavnbanen” av
Fredrik Widmark.
Foto: privat
Det er med stolthet vi i denne utgaven av kundemagasinet markerer
everk­ets 100-årsjubileum. Den 23. januar 1915 ble kraftstasjonen i Leirbekken satt i drift, og i alle de 100 årene
etterpå har kommunale eiere, styre­
medlemmer og ansatte i everket hatt
fokus på utbygging av infrastruktur til
glede for innbyggere og næringsliv.
Rasjonering
Knut Eggen fortsatte i jobben etter
arrestasjonen, til han gikk av i 1973. Under krigen var det rasjonering på bensin,
og mange biler var utstyrt med knottgenerator. Everkets bil fikk imidlertid tildelt en
månedlig bensinkvote på 5 liter (!). Bilen
brukte 0,9 liter pr. mil, så man skulle tro
det ble lenge mellom hjemmebesøkene
fra Eggen. Han hadde imidlertid en avtale
om litt ekstra tilførsel av bensin hos gårdbruker Harald P Melbye, mot at sistnevnte
fikk låne bilen ved behov.
Elverkets bil fikk tildelt en
månedlig bensinkvote på 5 liter (!).
Grindåpner
- Jeg har mange minner om den italienske
bilen, sier Nils Arne Eggen, selv om jeg
aldri har vært noe særlig opptatt av bil.
Spesielt husker jeg at Fiaten, som både
var flott å se på og var sprek på flatmark,
sleit fælt i de verste motbakkene på jårene
rundt om i Orkdal. Ofte var den tungt
lastet med materiell, og det hendte ikke
sjelden at vi måtte gå det siste stykket til
Foto: privat
Foto: privat
Et møysommelig restaureringsarbeid.
Slik så bilen ut, ferdig restaurert i 2005.
gårdsbruket vi skulle besøke. Jeg var ofte
med far som grindåpner på sånne opp­
drag. Grinder var det mange av på den
tida, og det vanket både 10-øringer og
25-øringer, husker jeg.
imidlertid resultater, og bilen ble meget
bra. Harald Anders arvet etter hvert bilen.
I 2008 solgte han den, og de siste årene
bilen var i Orkdal befant den seg hos Olav
Anders Kjeldstad på Buan.
Bil i myra
Etter krigen kjøpte Knut Eggen
bilen av sin arbeidsgiver.
Etter krigen kjøpte Knut Eggen bilen av
sin arbeidsgiver, og siden den gang har
den skiftet eier en rekke ganger. I 1953
kjøpte Lars Solem bilen. Harald P Melbye
som hadde kjennskap til bilen fra krigens
dager, overtok den i 1963. Han tok ut
passasjersetene og benyttet bilen til frakt
av meierispann fra Jamtåsen til meieriet
på Fannrem. Mot slutten av 60-tallet byttet
han den mot en traktor av type Gråtass fra
Magnar Oddli på Kråkdal, ikke langt fra
Knyken. Her ble bilen også benyttet til
melkespannfrakt, samt til lek og moro for
ungene på gården. Etter noen år ble den
hensatt i ei myr og der sto den helt fram
til 1983 da Harald P Melbye igjen kom
på banen. Det er Harald Anders Melbye
som forteller om dette. Han er barnebarn
av Harald P og var med da bilen ble dratt
ut av myra. Et møysommelig og årelangt
restaureringsarbeide startet. Arbeidet ga
Museum
I dag befinner bilen seg hos Einar Norvald
Naas i Eide. Der står den tørt og godt i et
privat museum, Nilsen-museet. Bilen står
sammen med en rekke andre kjøretøy;
gamle amerikanere, traktorer, lastebiler
og bergverksmaskiner. Bilen er registrert
og var senest på veien sommer­en 2013.
Harald A Melbye er glad for at bilen står
på museum, men medgir at det har vært
dager han har angret på salget.
Så gjenstår det å se om siste kapittel er
skrevet for den langlivede Fiaten, eller
om den noen gang skal komme tilbake til
Orkdal?
Produksjon • Forsidebilde: Everkets første bil, slik den fremsto i 1983. Foto privat.
Utgiver: Orkdal Energi • Megardsvegen 1 N-7320 Fannrem • Redaktør: Eirik Jørum • Epost: [email protected]
Grafisk produksjon: Alldesign • Tekst & foto: Navigator og Orkdal Energi • Trykk: DesignTrykk
3
Jubileumsboka: Everket i hundre år
I forbindelse med Orkdal Energis 100-årsjubileum i 2015, utgis som hør og bør ei jubileumsbok.
Boka er forfattet av Jon Haugnes, noe
som garanterer ei lettlest og humørfylt
skildring av everkets første 100 år.
Jubileumsbøker i vår bransje har ofte en
tendens til å bli litt tørre, med mye fokus
på de ærverdige, framsynte menn (!) som
igangsatte den første kraftutbyggingen,
og på vannkraftgeneratorer og strømledninger, som kanskje ikke er det som interesserer dagens Orkdalinger mest.
Gunhild M Haugnes er oppvokst på Fann­
rem, men reiste ut for å utdanne seg til
elektronikkingeniør og økonom. Hun har
alltid vært glad i å skrive, og har lenge hatt
en drøm om å bli forfatter. Etter mange
år som journalist, blant annet i Aftenposten og Teknisk Ukeblad, jobber hun nå på
Universitetet i Oslo. Hun debuterte som
romanforfatter i 2013 med boka "Døtre av
Norge", som har fått flotte kritikker.
Gunhild sier at det har vært spennende å
jobbe med jubileumsboka, fordi strøm har
vært så sentralt for velstandsutviklingen i
landet og ikke minst for kvinnene. Noen
har sagt at vaskemaskinen er den viktigste enkelthendelsen for kvinners frigjøring.
Til hjelp med design, bildebruk og grafisk
ferdigstilling av boka har vi benyttet Kajsa
Selnes. Boka vil bli trykket opp i et opp­
lag på 500, og vil bli delt ut til gjester på
jubileumsfesten 24. januar. Bøker som
blir til overs gis bort til interesserte
kunder av Orkdal Energi, så lenge lageret
rekker. Boka kan hentes på vårt kontor på
Fannrem, men det er en fordel å reservere den ved å ta kontakt med Eirik Jørum
på e-post [email protected] eller på
telefon 959 23 554.
Jubileumsboka skal også legges ut gratis
på våre nettsider www.orkdalenergi.no
som e-bok.
4
Foto: privat
Foto: privat
Vårt ønske med boka er at flest mulig skal
kunne ha glede av den gjennom mange
humoristiske innslag og andre kuriositeter,
og ikke minst et stort antall bilder. Det
var derfor naturlig for oss allerede i 2012
å kontakte Jon Haugnes, som tidligere
hadde gjort seg bemerket med flere humoristiske bøker. Med god hjelp fra Bjørn
Husdal, som er en historieinteressert
everkspensjonist, fikk Jon frie tøyler i everkets rikholdige arkiver, og boka tok med
stor innsats og engasjement raskt form.
Jon Haugnes er født og oppvokst på
Geitastranda, men dro til Tromsø for å utdanne seg til lærer. Etter å ha utført lærer­
gjerninger både i Skaun og Rindal, kom
han tilbake til Orkdal der han etter hvert
ble skolesjef. Jon er i dag 78 år, og som
pensjonist har han utgitt romanene Gut'n
(2003), Gut og kar (2005), Vaksefølk (2007) Det er noe i det. I "Døtre av Norge" er det
og Afrikakofferten (2010). I tillegg har han en beskrivelse av hvor fantastisk det var
skrevet jubileumsboka til Washington når strømmen endelig kom til en gård i en
Mills og bidratt til jubileumsboka for Gei- "mørkebygd" ved Trondheimsfjorden. Den
delen av boka er inspirert av et leserinntastrand kirke.
legg hennes farmor hadde i avisa SørTrøndelag
tidlig på 50-tallet.
Jon har gitt uttrykk for at han har hatt stor
glede av å jobbe med jubileumsboka til
Orkdal Energi, men på grunn av sykdom En gang hun holdt foredrag om boka,
rakk han ikke helt å fullføre arbeidet med leste hun denne delen. Flere av de som
boka. Da var vi så heldige at hans dat- hørte på kom fram etterpå og ville snakke
ter Gunhild hadde anledning til å overta om strøm. En sa blant annet at det stedet
stafettpinnen fra sin far, slik at boka ble hun kom fra ikke fikk strøm før i 1968. Med
andre ord: Strøm er noe som engasjerer!
sydd sammen på en fin måte.
konkurranse
ORKDAL ENERG
I
vå rt
h ar i an le d n in g
um
10 0 -å r s ju b il e
te re
gl ed en av å in vi
m ed le d sa ge r
id d ag i
ti l ju b il eu m sm
n sh u s, G rø tt e
O rk d al sa m fu n
kl 19 .0 0
24 . ja n u ar 20 15
ksiden
Se mer info på ba
- 2015
0år - 19
10
15
Vinn en invitasjon m/følge
til vår 100-års jubileumsfest
Svar riktig på spørsmålene og skriv en artig kommentar/
historie om hvorfor akkurat du bør inviteres.
Spørsmål 1:
Hvor mange kraftstasjoner eier Orkdal Energi?
Spørsmål 2:
I 1939 anskaffet Orkdal Energi sin første bil. Hvilket bilmerke?
Send svaret og kommentar/historie til:
[email protected] eller til Orkdal Energi,
Megardsvegen 1 - N-7320 Fannrem innen 20.12.14.
Vinner av konkurransen i september­
utgaven av vårt kundeblad ble Knut
Olav Storøien. Han så at bilde var tatt
på Lomtjønna (Eriktjønna), Sundli­
bakkan. Han fikk boka "Midtnorske
turopp­levelser" som premie.
5
10.000 kr
De nominerte er:
Gnistprisen 2014
Unge talenter er det mange av. Det ser vi gjennom riksdekkende
TV-kanaler snart hele året. Ungdom som synger, spiller eller
presterer innenfor ulike idretter imponerer oss som sitter godt
plantet i sofaen. Vi ringer inn og avgir stemmer på våre
favoritter.
I Orkdal er det også mange unge som
utmerker seg på ulike områder. I 2013
innstiftet Orkdal Energi en pris for unge
talenter – Gnistprisen.
Dette er vårt bidrag for å stimulere og
vise at vi verdsetter stor innsats og talent. Gnistprisen kan tildeles ungdom som
har utmerket seg innen idrett, kultur eller
skoleprestasjoner. I fjor gikk prisen til den
unge fiolinisten Sofia Maric fra Svorkmo.
Hun fikk prisen under den årlige Orkdals­
messa i Orklahallen.
I år har vi valgt å dele ut prisen, som består
av et stipend på kr. 10.000 og et flott
6
diplom malt av Inga Dalsegg, under
vår jubileumsfest i Orkdal Samfunnshus
24.januar. Heller ikke i år har det manglet
på kandidater. Mange forslag ble inn­
levert fra våre kunder innen fristens utløp
1. november.
En jury har nominert fire verdige kandidater som alle har utmerket seg gjennom
sine idrettsgrener. Vi har presentert dem
på vår Facebookside med oppfordring til
våre kunder om å heie fram sin kandidat.
En jury vil til slutt bestemme hvem
som skal få prisen for 2014.
Andrine Tobiassen Stellander (14)
Fotball
Andrine er en meget dyktig midtbane- og
kantspiller på Orkanger J14 og G14-lag.
Det har Trøndelag Fotballkrets oppdaget,
og derfor spiller hun også på kretslaget.
Hun har gjennom flere sesonger spilt på
aldersbestemte lag sammen med gutter,
og hevder seg svært godt på OIF G14,
som er et av kretsens beste lag. Andrine
blir sett på som et stort talent. Hun har
vilje, evne, pågangsmot og lyst til å utvikle seg som fotballspiller. Andrine har
en svært fryktet venstrefot. Hun beskrives
som en miljøskaper med utstråling, uansett hvilket lag hun spiller på.
Kari Kjørsvik Berge (18)
Dressurridning
Kari representerer Orkdal Rideklubb og
har vært aktiv innen sporten i mange
år. Hun er vokst opp på Berge Gård i
Hoston, og har ridd siden hun var liten.
Kari har hevdet seg godt på kretsnivå og
i nasjonale konkurranser. Hun var kvalifisert for junior-NM 2014. Dressurridning er
en krev­ende idrettsgren, ikke minst øko­
nomisk. For å bli best må man også ha
de beste hestene, noe som er meget kost­
bart. Kari kan det meste om hestehold
og anses å være er en svært dyktig rytter
med potensiale. Norsk dressurridning
ligger på et godt nivå internasjonalt. Det
norske juniorlandslaget tok sølv i det siste
Europa­mesterskapet.
Hanne S Husdal (15)
Bueskytter
Hanne representerer Geitastrand Idrettslag Bueskyttere. I løpet av 2014 har hun
satt 22 norgesrekorder i ulike disipliner i
klasse piker rekrutt. Hun tok gull både
i utendørs- og innendørs-NM i 2014.
I nordisk ungdomsmesterskap ble hun
beste norske med 5.plass i sin klasse.
Hanne er en viktig utøver for klubben, og
har også et sosialt engasjement knytt­
et til sin idrett. Hun fikk Sør-Trøndelag
Fylkeskommunes stipend under Idrettens
hederskveld i oktober 2014. Det er 90
bueskytterklubber i Norge, 3500 medlemmer og 950 aktive. Aktiviteten er i vekst og
Norge hevder seg internasjonalt. Forbundet ser Hanne Husdal som et supertalent
og en komet innenfor bueskyting.
Emma Staveli (16)
Skiskyting
Emma representerer Orkdal Idrettslag
og er en svært lovende ung skiskytter.
Hun begynte i høst på landslinja i skiskyting ved Meråker videregående skole.
Der får hun mulighet til å satse på idrett
kom­
binert med skolearbeid i et svært
godt treningsmiljø. Emma har hatt sin
styrke som skytter, men med målbevisst
trening er hun også i ferd med å bli en
svært god skiløper. I 2014 ble hun kretsmester på sprint og normaldistanse, fikk
2.plass i Trøndercupen, 4.plass i Hovedlandsrenn og 5.plass på jaktstart i
junior-NM. I tillegg fikk hun 1. og 2.plass i
Bendit Skiskytterfestival i Trondheim. I år
er et av høydepunktene junior-NM i Alta
der Emma har ambisjoner om å hevde seg
helt i toppen.
Uendret nettleie også i 2015 Orkdal Energi går inn i jubileumsåret uten å øke nettleia utover Statens
avgiftsøkninger. Med dette beholder vi posisjonen som everket med billigst nettleie i Midt-Norge.
7
Foto: Arnfinn Sæthre
Dette mener de om Orkdal Energis framtid
Vi har spurt noen utvalgte og bedt dem
dele sine tanker om selskapet med oss.
Vi ba dem svare på følgende spørsmål:
1) Hvilken betydning har Orkdal Energi
hatt for Orkdalssamfunnet gjennom
100 år?
Foto: Vibeke Oddvik
2) Å spå noe om hvordan verden ser ut
om 100 år er vanskelig. Hvis vi ser ti
år inn i framtiden - vil Orkdal Energi
fortsatt bestå som i dag?
8
GRETHE METLIAAS, rådmann
De færreste tenker nok over hvilket gode
Orkdal Energi faktisk leverer. Gjennom
alle disse årene har de skapt grunnlag for
industriutvikling og det samfunnet vi er et
resultat av i dag. Selskapet har alltid vært
veldrevet, vært i forkant av utvikling og
skapt gode og trygge arbeidsplasser. De
har drevet kostnadseffektivt, noe som har
gitt oss lav nettleie. Jeg mener selskap­et
har skapt en stor grad av stolthet hos
innbyggerne og har et meget godt omdømme.
Det eneste som er sikkert er at vi må være
forberedt på endringer i bransjen. Reitenutvalget har konkludert med at antallet
nettselskaper bør reduseres. Hvordan det
vil slå ut i vår region er det bare tiden som
vil vise. Vår rolle som regionsenter og Orkdal Energis posisjon i kraftmarkedet kan
imidlertid åpne nye og spennende mulig­
heter for selskapet.
Foto: Kajsa Selnes
Gjennom snart 100 år har Orkdal Energi, eller Orkdal Elverk som
det het tidligere, levert strøm til oss som bor og jobber her.
GUNNAR LYSHOLM, ordfører
Orkdal Energi har gjennom flere tiår utviklet seg til å bli en sikker kraftleverandør,
med kompetente, lojale og stolte med­
arbeidere. God økonomi og høy egenkapital har ført til at kommunen har fått
årlig avkastning, samtidig som selskapet
er svært konkurransedyktig og i lengre tid
hatt Midt-Norges laveste nettleie. Selskapet har også ivaretatt drift av fjernvarme­
nettet på en god måte.
Innbyggerne er stolte av selskapet. Høy
og god beredskap med rask reaksjons­
evne og lav nettleie er et gode for befolkningen og næringslivet i kommunen.
Jeg er av dem som tidligere har ivret for
salg av Orkdal Energi. Det har jeg gjort
bl.a. utfra følgende; Er det noen som i dag
ville ha etablert så mange selvstendige
enheter om de skulle planlagt kraftfor­
syning i Sør-Trøndelag? Svaret er nei!
En av grunnene er at små virksomheter
har mange av de samme kompetanse­
behovene som store virksomheter.
Kravene til spisskompetanse innen mange
felt øker kontinuerlig, og det er ikke
like lett som før å handtere dette på en
tilfredsstillende måte. Innen ti år er Orkdal Energi solgt, eller fusjonert med andre.
Mitt ønske og min tro er at dette ikke vil få
negative konsekvenser for ansatte, kunder
eller lokalsamfunnet.
Foto: Avisa Sør-Trøndelag
Om ti år har sannsynligvis mye endret seg.
De statlige rammebetingelsene endrer
seg og det blir stadig større energiselskap. Orkdal Energi har så langt klart
seg svært godt i endringstider. Kommunesammenslåinger kan gi nye utfordringer.
Storkommunens innbyggere vil forvente
lik energipris og lik nettleie. En fusjon
eller samarbeidsavtale med andre selskap
kan gi positive muligheter. Selskapets
beliggenhet i Orkdal er svært sentral
og kan betjene en større region i MidtNorge. Dette kan åpne muligheter for
et betydelig større nettselskap med høy
beredskap lokalisert på Fannrem i Orkdal
Kommune.
har også vært bidratt betydelig i form av
støtte til lokale lag og foreninger.
TORSTEIN LARSEN,
Kommunestyrerepresentant
(uavhengig)
Orkdal Energi har hatt en uvurderlig betydning for Orkdalssamfunnet gjennom
hele sin eksistensperiode. Selskapet har
skapt arbeidsplasser, også stillinger som
krever høy grad av kompetanse. Orkdal Energi har bidratt med sin kunnskap
og finansielle muskler også i annen lokal
næringsutvikling, bl.a i moderne kommunikasjonsnett. Selskapet har også vært
en aktiv part i lokal småkraftutbygging.
Økonomisk har selskapet bidratt med
utbytte til eieren, Orkdal kommune. Det
STÅLE GJERSVOLD,
konsernsjef TrønderEnergi
De kommunale energiselskapene har vært
viktige bærebjelker både i forhold til industrialiseringen og velstandsutviklingen i
Norge. Orkdal har som industrikommune
vært ekstra avhengig av et solid og profesjonelt nettselskap. Orkdal Energi har
derfor hatt stor betydning i utviklingen
av Orkdal. I dag er stabile leveranser av
strøm en ting innbyggerne tar som en
selvfølge - det er fordi selskapet har levert,
og fortsatt leverer den forsyningssikkerheten samfunnet forventer.
Energibransjen er inne i en rivende ut-
vikling. Strømnettet blir mer og mer
komplekst og sammenvevd med andre
tjenester. Selv om fremtiden er elektrisk,
er det enklere å se bakover enn fremover.
Generelt sett er Orkdal Energi et selskap
som er både solid og effektivt. Uansett
organisering av nettvirksomheten i
fremtiden vil lokal tilstedeværelse være
nødvendig, og Orkdal Energi vil leve
videre i en eller annen form i uoverskuelig
fremtid.
SJØLA, hjemmeværende,
Fannremsmoen
E-verket har verre vektig for oss ja, jøddemin!!! Tenk at dem la inn elektrisk lys i
alle heiman i hele Orkdal. Fantastisk! Men,
dem va veldig nøye på at ledningan låg
rett, at det itj va nå knuta på dem. Kjærringan vart så nærvøs tå denne at dem tors
mesta itj å slepp augan verken tå vaskemaskina eller komfyr`n. Kaillan brukt strøm
dem å ja, men det va helst borti uthusa,
med tegang te rinnandes vatn te avkjøling
og god utluftning.
Vanskele te og me for mæ å spå framtid,
men æ trur at E-verket og Orkdalssamfunnet for øvri hi nå felles. Ska dem kom sæ
videre, må dem slutt å sett og blåddå ti
gammel svart-kvitt bilda og sjå attover.
Det e i framtida vi kain gjørrå endringa!
9
- Vi bygge læll
Han har mange historier om Everket, gammelsjefen
Sigmund Haugset, som ledet selskapet fra 1954 til 1989.
Ikke alle egner seg på trykk.
10
Den unge Oppdalingen Sigmund Haugset var ingeniør innen geofysisk malm­
leting da han fikk tilbud om driftsassistentjobb i Orkdal Elverk i 1953. Egentlig var
planen at han skulle fortsette karrieren
innen malmleting, men der var det bare
jobb å få i sommerhalvåret, og det ble for
lite. Han takket ja til jobben i Orkdal, og
innrømmer at han angret mange ganger
de første årene. Det var tidlig etterkrigs­
tid og strøm var ingen selvfølgelighet.
Arbeidsforholdene for karene i Everket var under enhver kritikk, minnes han.
22 mann, elendige lokaliteter, utedo og
ingen håndvask. De som jobbet ute i
felten måtte ofte sykle ut på oppdrag, i
all slags vær. Selskapet hadde et utdatert
11 kV strømnett som de slet med i flere år,
mange strømbrudd og mye nattarbeid.
De som jobbet ute i felten måtte ofte
sykle ut på oppdrag, i all slags vær.
Nett og nye lokaler
I sitt 93. år er han fortsatt kvikk i hodet
og husker mye fra tiden i Everket. I 1954
tok han over sjefsstolen og startet en
møysommelig oppgave med å modernisere selskapet. Han ledet an i prosessen
med oppgradering av nettet slik at da
han gikk av i 1989 hadde hele kommunen
22 kV. Han fikk gjennom bygging av nytt
Everksbygg, med betydelig bedre fasil­
iteter, selv om det da som nå var strid om
lokalisering. I et formannskapsmøte på
begynnelsen av 60-tallet var Haugset og
styreleder Knut K. Holte invitert til å legge
fram byggeplanene. Ordfører Kolbjørn
Larsen la fram krav om at bygget skulle stå
på Orkanger. Tospannet fra Everket hadde imidlertid andre planer. De ville bygge
på Fannrem. På veien hjem fra møtet sier
Holte ”Vi bygge læll”. Og bygget på
Fann­rem står der den dag i dag, riktignok
Kabelstrekking på gammelmåten.
med en ekstra etasje som var ferdig i 2005.
Den har han imidlertid ikke sans for, den
tidligere sjefen. - Passer ikke inn i forhold
til øvrig bebyggelse, sier han bestemt.
Bygget var kostnadsberegnet til 1,4
millioner den gangen. Regnskapet viste
1,2 millioner.
På veien hjem fra møtet sier Holte
”Vi bygge læll”. Og bygget på Fannrem
står der den dag i dag.
Yrkesstolthet
Arbeidsmiljøet var enestående minnes
han, det var ikke noe forskjell på sjef og
ansatt. En ettermiddag var det snakk om
streik, men alle møtte på jobb dagen etter.
- Hørte aldri noe mer om sånt. Han skryter
av de dyktige ansatte som la sin ære i at
folk skulle ha strøm om det var hverdag
eller helg. Selv var han ofte ute i felten for
å rette feil – tidlig og seint. Tyveri av strøm
Gamle målere innbød til strømtyveri.
var utbredt på 50- og 60-tallet. Det ble
ofte oppdaget, men noen påtale ble det
sjelden. Høy og lav på samfunnsstigen var
representert blant tyvene, husker han uten
å utdype dette nærmere.
Tyveri av strøm var utbredt
på 50- og 60-tallet.
Godt liv i Orkdal
Flere ganger var han inne på tanken om
å finne på noe annet, søkte seg flere
jobber i andre deler av landet – noen av
dem fikk han endog tilbud om. Men med
kone fra Orkdal, og etter hvert fire barn
med sterk tilhørighet til heimbygda, ble
det aldri til at han takket ja. Han har alltid
likt å være opp­datert på teknologi, og har
mye av æren for at selskapet etter hvert
ble liggende i forkant av utviklingen. På
nattbordet har han nettbrettet liggende,
og PC´n bruker han bl.a til slektsgransking.
En vond fot setter ham litt tilbake fysisk
for tiden, men planer om å dra til hytta
på Skarvatnet har han, friluftsmannen
Haugset. Han vil gjerne delta på Orkdal
Energis 100-årsfest i januar. Festen som
ble arrangert til 50-årsjubileet, husker
gammelsjefen godt. Strømmen gikk!
Ryktene ville ha det til at det var en sabo­
tasjeaksjon fra noen som ikke var invitert.
Det ble aldri bevist, humrer han.
Han vil gjerne delta
på Orkdal Energis
100-årsfest i januar.
Kundeservice Vi i Orkdal Energi har fokus på god og personlig service. Ringer du vårt sentralbord
72 46 63 60, treffer du en av våre ansatte som kan hjelpe deg eller lede deg videre til riktig person.
11
Miljømerket trykksak 241 781
www.designtrykk.no
Slik feirer vi 100års-jubileet
Orkdal Energi ønsker å kjennetegnes av nøktern pengebruk, noe som har bidratt til
at våre kunder i Orkdal går inn i 2015 med Midt-Norges laveste nettleie.
I forbindelse med 100års-jubileet
slår vi imidlertid på stortromma i vår
målestokk, med blant annet jubileumsfest, -bok og –film.
Planleggingen av jubileet startet allerede
for to år siden, og for en viktig samfunns­
institusjon som det lokale everket for­
plikter det å dokumentere historien gjenn­
om en jubileumsbok. Mer om boka og
hvordan du kan skaffe deg et eksemplar
finner du i en egen artikkel i magasinet.
Jubileumsboka kommer rykende fersk
fra trykkeriet til 100-årsdagen 23. januar
2015. Lørdag 24. januar arrangeres en
fest­
middag i samfunnshuset på Grøtte
for ansatte, styre, eier, pensjonister,
samarbeidspartnere og store kunder. Her
blir det underholdning i form av lokale
musikalske og humoristiske innslag samt
utdeling av Gnistprisen. Det er også mulig
for en av våre vanlige kunder å bli med på
festen, da dette er premien i konkurransen vår denne gang.
På jubileumsfesten skal det også være
premiere på en jubileumsfilm som er
laget av det lokale filmselskapet Gammaglimt. Filmen vil bli gjort tilgjengelig på
nettet etterpå.
Etter sommeren planlegges det konsert
og kunstutstilling i og ved den gamle
kraftstasjonen i Leirbekken. Her står de
opprinnelige maskinene fra 1915 som et
museum sammen med det moderniserte
kraftanlegget. Vi tror det er få Orkdalinger som kjenner til dette stedet, og vi
håper på en stemningsfull og godt besøkt
kultur­begivenhet når den tid kommer.
Lyst på kontorjobb
Anna Dombu (17) fra Meldal startet i praksisarbeid
på Orkdal Energi første uka i november.
Planen er å fortsette praksisperioden fram til sommeren.
Da er hun ferdig med vg2 i Salg/Service.
– Jeg tar utdanningen som privatist, forteller Anna. Det var ikke nok søknad
til linja på Orkdal vgs i høst og derfor ikke opprettet noen klasse. Da
bestemte jeg meg for å ta utdanningen som privatist, og etter en eksamen
til jul og tre til sommeren er jeg klar for lærlingeplass i faget. Etter bare
tre arbeidsdager hos Orkdal Energi stortrives hun i jobben, som foreløpig
har bestått i pakking av utgående faktura og ta imot inngående faktura.
I tillegg er har hun tatt ansvaret for posten. – Det er så mange trivelige folk
som jobber her, og jeg har allerede funnet ut at jeg har havnet på rett hylle
med utdanningen jeg har valgt.
– Kontorarbeid er absolutt noe for meg, sier den blide jenta fra Meldal!
www.orkdalenergi.no - Tlf.: 72 46 63 60 - Tlf. feilmelding: 72 46 63 80 - Åpningstider: 07.30 - 15.00