Transcript BYGGER BRO - Levende tekst

BR
O
BY
GG
ER
6
Velferd 8/2012
Ayaan Yasiin bygger bro mellom
det somaliske miljøet og den norske
velferdsstaten. Undersøkelse viser at
det trengs. Somaliere og Nav finner
ikke tonen.
«Somaliere må
forstå at de ikke
bare kan vente
på Nav, de må
gjøre noe aktivt
selv.»
TEKST: ELISABETH ARNET n FOTO: SIV NÆRØ
Velferd 8/2012
7
BR
O
BY
GG
ER
Gjensidig mistillit preger møtet mellom somaliere og Nav, viser undersøkelse.
Bruk av ressurssterke somaliere som brobyggere kan være en vei å gå.
Mange somaliere opplever maktesløshet i
sitt møte med Nav-byråkratiet. Mange blir
værende i Nav-systemet i årevis uten at det
fører dem nærmere jobb. Nav-ansatte på sin
side synes ofte at somaliere er en krevende
gruppe, som ikke har realistiske forventninger
til hva som kreves i det norske arbeidslivet.
Det kommer fram i en undersøkelse knyttet
til en masteroppgave i sosiologi.
– Når mange somaliere blir sendt i praksisjobb etter praksisjobb, fra kurs til kurs, uten at
de får jobb, så mister de tilliten til at Nav kan
skaffe dem jobb, sier AyaanYasiin. Hun er selv
fra Somalia og jobber fulltid i Kirkens Bymisjon som miljøarbeider og brobygger i det
somaliske miljøet. Det har hun gjort i 15 år.
8
Velferd 8/2012
Hun har også vært leder av Somalisk Kvinneforening, der hun nå er rådgiver. Det er som
rådgiver hun uttaler seg her.
Yasiin har tatt Brobyggerstudiet ved Diakonhjemmets høgskole og har selv erfart
hvordan hun kan bruke sine egne erfaringer,
sin kjennskap til det somaliske miljøet og til
kulturen, til å motvirke misforståelser og fordommer på begge sider av bordet.
Skeptiske arbeidsgivere
Undersøkelsen, en masteroppgave, som
konkluderer med den gjensidige mistilliten
mellom somaliere og Nav, er gjort av Adem
Shala. Han gjennomførte 23 intervjuer med
somaliske brukere av Nav og Nav-ansatte.
Brukerne i studien skulle være formidlingsklare til norsk arbeidsliv, og de ansatte skulle
ha kjennskap til og ha jobbet med somaliere.
Undersøkelsen er fra 2008, men forholdene er
ikke endret i dag, mener Shala.
Kronisk arbeidsløshet, mange alenemødre,
problemer med å tilegne seg sosiale og utdanningsmessige tilbud kjennetegner mange
somaliere i Norge. Sysselsettingen er på drøyt
30 prosent, den laveste blant minoritetsgruppene i Norge.
– Negativ medieomtale har bidratt til skepsis hos arbeidsgivere. For noen kan også religion, klesdrakt og kvinnesyn være til hinder
for å få fast arbeid. Nav-ansatte forteller om
somaliske menn som ikke vil ta den jobben
GJENKJENNELSE: – Jeg kan hjelpe somaliere fordi
jeg har jobbet med meg selv og gjenkjenner følelser de sliter med, sier brobygger Ayaan Yasiin.
Fra undersøkelsen
NAV-ANSATTE SIER:
«Somaliere trenger mer oppfølging enn
det vi kan gi dem.»
VELFERDFAKTA
«De mangler forståelse og erfaring på
hvilken type kunnskap de trenger for
å skaffe seg jobb, men de tror de kan
velge og vrake i jobber.»
«Somaliere er flinke til å stille krav, men
selv tror de at de ikke har noen forpliktelse.»
«Det går på arbeidsmoral, som det å stå
opp tidlig og møte presis.»
SOMALIERE SIER:
«Vi ber om hjelp til å skaffe oss arbeid,
men får i stedet kurstilbud. Vi får dårlig
veiledning av Nav.»
«Vi føler oss som slaver, og må bare
gå på kurs og praksisplass og tilbake til
Nav.»
«Jeg er utplassert en dag i uka i butikk,
men jeg ønsker jobb.»
(Foto: Privat)
«Media henger ut alle somaliere som
late. Det er urettferdig å ta alle somaliere
under ett.»
MENNESKEVERD: – Det er nesten 30 000 somaliere i Norge. Men vi må se individene og ikke tenke
gruppe, sier Ayaan Yasiin (t.v.)
de tilbys fordi det er «kvinne-jobb», andre vil
ikke håndhilse på kvinner. Dette gjelder noen.
Likevel generaliserer man og tror at dette
gjelder alle somaliere, påpeker Shala. Han har
jobbet med somaliere i mer enn 20 år og jobber i dag som veileder i Nav Porsgrunn.
Ser ikke individet
Og nettopp dette, å skjære alle somaliere over
en kam, å se på dem som en gruppe i stedet
for individer, mener Shala er en av hovedutfordringene til Nav. Undersøkelsen viser nemlig at mange Nav-ansatte bruker kulturelle
argumenter når de beskriver somaliere.
– Mer kunnskap om minoritetskulturer og
bruk av velfungerende somaliere som bro-
byggere mellom somaliere og hjelpesystemet
er viktig for å komme videre, sier Shala.
Han understreker at årsaken til den lave
arbeidsdeltakelsen blant somaliere er svært
sammensatt. Dårlig språk, lav utdanning,
analfabetisme, religion, fordommer hos arbeidsgivere og ensidig negativ medieomtale
er noe av det som spiller inn.
– Mange arbeidsgivere skyver språkkravet
foran seg, men det er mange jobber der det
ikke er nødvendig å snakke flytende norsk,
sier Shala.
Han påpeker problemet med at mange faller ut av utdanning. Somaliere som kommer
til Norge når de er i tenårene, blir feilplassert i
videregående skole uten å ha forutsetning for
å kunne fullføre. Mange under 30 år er analfabeter.
– Nav kan ikke alene løse somaliernes utfordringer. Mange skulle hatt hjelp av andre
før de kom til Nav som jobbsøkere, sier Shala.
Lokalmiljøet må med
– Situasjonen høres veldig svart ut. Hva kan
man gjøre for å hjelpe flere somaliere inn i
arbeidslivet?
– Se på resultatene i Vinje kommune. Der
har lokalmiljøet trådt til og bidratt til suksesshistorier. Vi må tenke nettverk og fritidsarena.
Det handler om å bli kjent med den norske
kulturen og bygge sosiale nettverk. Det må
andre instanser enn Nav bidra til, sier Shala.
Velferd 8/2012
9
– Hva kan Nav-ansatte gjøre?
– Somalierne er taperne i systemet. Nav
forventer oppegående brukere, som blant
annet kan sende inn meldekort annenhver
uke. Det kan være vanskelig for en analfabet.
Den somaliske kulturen er bygget på muntlig
informasjon, i Nav foregår alt skriftlig og elektronisk. Vi må møte dem der de er, gi dem tid.
Se enkeltmennesket og opprette tilrettelagte
praksisplasser, sier Shala.
Han peker også på problemet med at Navveiledere kommer i en uheldig dobbeltrolle,
der de både skal gi informasjon og oppdra.
– Nav-ansatte påtar seg ofte en oppdragerrolle overfor somaliere. «Sånn-gjør-vi-deti-Norge»-tone, som om vi snakker til barn.
Det fører ikke til en nødvendig tillitskapende
dialog, sier Adem Shala.
Psykiske problemer er tabu
Brobygger Ayaan Yasiin mener det er et alvorlig problem at somaliere mangler kunnskap
om psykisk helse
– Mange somaliere klarer ikke å sette ord
på det de sliter med psykisk. Det gir grobunn
for misforståelser og mistillit mellom somaliere og Nav. Dermed får de ikke den hjelpen de
trenger, sier hun.
I den somaliske kulturen er psykiske problemer tabu. Enten er du frisk eller så er du
gal. Kunnskapen om psykiske symptomer er
mangelfull.
– Derfor er det mange somaliere som går
rundt med tegn på depresjon eller angst uten
å vite hva det er, uten å kunne forstå det og
sette ord på det, sier Yasiin.
Mange somaliere bærer på traumeopplevelser fra hjemlandet. Så kommer de til
Norge, uvant klima, uforståelig språk, fremmed kultur. Ekteskapsproblemer.
– Det går skremselshistorier om barnevernet i det somaliske miljøet. Mange somaliere
tror at hvis de sier til legen sin hvordan de har
(Foto: Privat)
TAPERNE: – Somalierne er taperne i systemet,
sier Adem Shala,
Nav Porsgrunn.
10
Velferd 8/2012
VELFERDFAKTA
BY
GG
ER
BR
O
Aktuelt
Somaliere i Norge
• Antall: 27 500 (SSB 2011)
• Sysselsetting: 31,5 prosent (2010),
den laveste blant minoritetsgruppene i
Norge (SSB )
• Den største innflyttingen av somaliere
kom i 2002
• De fleste somaliere i Norge er flyktninger (Adem Shala, Tidsskrift for
velferdsforskning nr 1,2012)
det, så vil barnevernet komme og ta barna
deres, sier Yasiin.
Behov for informasjon
Det er et enormt behov for informasjon om
psykisk helse blant somaliere, mener brobyggeren.
– Selv gikk jeg på kurs og lærte om reaksjoner og symptomer. Dermed kunne jeg hjelpe
meg selv. Jeg gjenkjente følelsene. Etter hvert
har jeg brukt kunnskapen min til å hjelpe andre. Jeg har tillit fordi jeg har samme kulturbakgrunn og vi snakker et felles språk. Derfor
er vi brobyggere så viktige, sier Yasiin.
Hun mener at Nav ikke kan klandres for at
de ikke oppdager problemene mange somaliere sliter med. De er avhengige av at folk forteller og beskriver sin situasjon. Det er også et
problem at somaliere heller ikke snakker om
psykiske helseplager med legen sin. Da får de
ikke den dokumentasjonen Nav etterspør.
– Det er et stort problem at verken Nav
eller fastlegen har den tiden som trengs for å
skape tillit og dialog. Dessuten er vår kultur
basert på muntlig informasjon, ikke skriftlig
som i Norge, understreker også Yasiin.
Tror på frivillig arbeid
Yasiin mener frivillig arbeid kan være en
viktig vei inn i arbeidslivet for somaliske ungdommer og kvinner. Der kan de få erfaring og
nettverk.
– Det har hjulpet flere. De må forstå at de
ikke bare kan vente på Nav, men må gjøre noe
aktivt selv. Vi må våge å snakke om våre svakheter. Bare da kan vi få den hjelpen vi trenger.
Løsningen ligger i deres egne hender. De må
ikke gi opp. Vi må vise Norge at mediebildet
av somaliere er ensidig og feil. Alle somaliere tygger ikke khat og er trygdesnyltere, sier
Ayaan Yasiin.
Infarktrisiko hos
arbeidsløse
Det å miste jobben eller være uten arbeid
er forbundet med økt risiko for å få hjerteinfarkt i løpet av det nærmeste året. Det viser en
amerikansk studie. Deltakerne ble intervjuet i
1992 og 2010. Nesten syv av ti hadde minst
én gang mistet jobben, og mer enn hver tredje
hadde i perioder opplevd å være uten arbeid.
Det viste seg at risikoen for å få et hjerteinfarkt var økt hos dem som hadde mistet jobben eller var arbeidsledig, også når forskerne
korrigerte for kjente risikofaktorer for hjertesykdom, skriver Dagens Medisin.
I løpet av oppfølgingsperioden fikk 7,9 prosent hjerteinfarkt. Blant de uten jobb var det
35 prosent større
(Illu
risiko for hjerteinstra
sjo
farkt enn hos dem
nsf
oto
: Sh
som var i arbeid.
utt
ers
toc
k)
Risikoen steg til
63 prosent hos dem
som hadde blitt
arbeidsløse mer enn
fire ganger.
Mobbing øker ikke
sykefravær
Det er en sterk sammenheng mellom
mobbing og dårlig mental helse, mens sykefraværet i mindre grad ser ut til å påvirkes av
mobbing. Det viser en ny metastudie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt gjort i samarbeid med
Universitetet i Bergen.
– Sett i lys av de sterke sammenhengene
mellom eksponering for mobbing og helse, er
det overraskende at sammenhengen mellom
mobbing og sykefravær viser seg å være så
svak, sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved
STAMI. Han tar imidlertid forbehold om at det
kan være sammenhenger som ikke er fanget
opp i studien. I de studiene man har sett på, er sykefravær hovedsakelig registrert som selvrapportert
korttidsfravær. Så selv om mobbing på kort
sikt ikke ser ut til å gi økt sykefravær, kan det
tenkes at man vil få sterkere sammenhenger
på lengre sikt.
– Dette er forhold vi ønsker å se nærmere
på ved bruk av mer objektive data på sykefravær, sier Nielsen.