Untitled-2 1

Eva Frisk TonE ElisabETh GrundviG siv sørås valand

Norsk for yrkesfag Vg1 – Vg2

07.03.14 12:21

2

Innholdsfortegnelse.indd 2

Innhold

1 Lær å lære

Før, under og etter lesing..................................................2

Ulike måter å lese på ........................................................3

Å lese en ny tekst ..............................................................6

Mens du leser....................................................................8

Jobb med det du har lest .................................................8

Kildebruk ........................................................................ 13

2 Teksttyper

Riktig tekst til riktig tid .................................................. 15 Tekst og sjanger ............................................................. 15 Hvorfor dele inn i ulike sjangre? ................................... 16

3 Muntlige tekster

Presentasjon .................................................................. 19 Å bygge opp en presentasjon .................................... 19 God bruk av presentasjonsverktøy ........................... 22 Å lytte til en presentasjon ......................................... 25 Å argumentere ............................................................... 26 Direkte argumentasjon .............................................. 27 Indirekte argumentasjon ........................................... 29 Formell debatt ............................................................... 30 Presentere med overbevisning ..................................... 34 Tre retoriske appellformer ............................................ 35 Ha troverdighet (etos) ................................................ 35 Berør mottakernes følelser (patos) .......................... 35 Bruk gode argumenter (logos) ................................... 36 Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet ........................ 37 Aktiv lytting og tolkning av kroppsspråk .................. 38 Inn i ulike roller ........................................................... 41 Muntlig instruksjon .................................................... 43

4 Sammensatte tekster

........................................................ 44 Tekster er mer enn bare ord ......................................... 44 Bilder .............................................................................. 44 Illustrasjon, utfylling og brudd ..................................... 48 Reklame .......................................................................... 48 Tegneserie ...................................................................... 53 Hva kjennetegner tegneserier? ................................. 54 Film ................................................................................. 56 Dramaturgi.................................................................. 57 Musikkvideo ................................................................... 60 07.03.14 12:02 Innholdsfortegnelse.indd 3

5 Sakprosa

............................................................................. 61 Sakprosa i sosiale medier ............................................. 61 Blogg ........................................................................... 62 Nettdebatt .................................................................. 63 Å lese, vurdere og tolke argumenterende tekster ...... 64

6 Skjønnlitteratur

................................................................. 70 Episke tekster ................................................................ 72 Novelle ........................................................................ 72 Roman ......................................................................... 73 Lyriske tekster ............................................................... 81 Dramatiske tekster ....................................................... 89

7 Skriv tekster

....................................................................... 93 Sakprosa ........................................................................ 93 Skriveråd for sakprosatekster ...................................... 93 Bruk av kilder ................................................................. 98 Bildepublisering........................................................... 100 Skrivestrategier ........................................................... 103 Å skrive i arbeidslivet................................................... 104 Formelt brev og e-post ............................................ 104 Rapport ..................................................................... 106 Møtereferat ............................................................... 107 Å skrive argumenterende tekster ............................... 110 Anmeldelse ............................................................... 110 Leserinnlegg ............................................................. 112 Å skrive en tolkning ..................................................... 114 Å skrive kreative tekster Novelle ...................................................................... 118 Rapptekst ................................................................. 120 Å skrive i arbeidslivet................................................... 122 Instruksjon ................................................................ 123 Brosjyre ..................................................................... 124 Skriving for nett ........................................................ 124 Å skrive argumenterende tekster ............................... 126 Artikkel ...................................................................... 127 Å skrive kreative tekster Kåseri ........................................................................ 130

8 Språket vårt

...................................................................... 133 Hva er grammatikk? .................................................... 133 Ordklasser ................................................................ 134 Setningsledd ............................................................ 137 Setningstyper ........................................................... 138 Språkfamilier ............................................................... 139

3

07.03.14 12:02

4

Innholdsfortegnelse.indd 4 Særtrekk ved norsk språk ........................................... 140 Variasjon i talemålet ................................................... 144 Språkbruk i digitale medier ........................................ 145 Guttespråk og jentespråk ........................................... 146 Fagspråk ....................................................................... 146 Globalisering og flerspråklighet ................................. 149 Det flerspråklige mennesket ...................................... 151 Flerspråklige samfunn ................................................ 151

9 Kulturmøter

...................................................................... 155 Hva er kultur? ............................................................... 172 Norge – et flerkulturelt samfunn ............................... 181 Kulturmøter i arbeidslivet ........................................... 198

10 Å søke jobb

........................................................................ 210 Søknad og cv ................................................................ 245 Jobbintervju ................................................................. 249

TEKSTSAMLING SAKPROSA

......................................................................... 250 Sam Asgari m. fl.: Cash for karakterer ....................... 251 Celina Ekholt: Interaktiv, eller ikke noe liv ................. 253 Anonym: Surfing i mørket ............................................ 256 Zlatan Ibrahimovic: Jeg er Zlatan (utdrag) ................ 260 Cecilie Skog: Cecilie Skog og de tre polene (utdrag) ... 265 Amal Aden: Min drøm om frihet (utdrag).................... 266 Cecilie Mosli: Same, same, but different ................... 270 Are Kalvø: Idealnegeren............................................... 274 Selma Lønning Aarø: Hans hjerte står i brann .......... 276 NTB: Arbeidsomme polakker trives i Norge ............... 279 Per Christiansen: – Helt naturlig å bruke engelsk .... 282 Lars Kluge: Her er den nye norsken ............................ 284 Øystein Hauge: Ny norsk ordliste ............................... 290 Sylfest Lomheim: Ord for alt?...................................... 294 Hadia Tajik: Tale ved opning av språkåret 2013 ........ 298 «Ansvarsfraskrivelse» (annonse) ............................... 300 BigOne-reklame ........................................................... 302

EPISKE TEKSTER

.............................................................. 310 Ingvar Ambjørnsen: Gutten (novelle) .......................... 318 Ari Behn: Surfern (novelle) .......................................... 320 Bjarte Breiteig: Nå løper du (novelle) ......................... 322 Suzanne Collins: Dødslekene (romanutdrag) ............ 327 Cory Doctorow: Veslebror ser deg (romanutdrag) ..... 328 07.03.14 12:02 Innholdsfortegnelse.indd 5 Harald Rosenløw Eeg: Yatzy (romanutdrag) .............. 330 Frode Grytten: Twitternoveller .................................... 332 Gaute Heivoll: Jeg er hos deg (novelle) ....................... 335 Marit Kaldhol: Alle vi (novelle) .................................... 339 Rønnaug Kleiva: Kven sin kropp er dette? (novelle) .. 341 Henrik H. Langeland: Verdensmestrene (romanutdrag) 350 Henning Mankell: Daisy Sisters (romanutdrag) ........ 352 Lars Mæhle: Sikkerstikket (novelle) ........................... 354 Jo Nesbø: Tilståelsen (novelle) ................................... 356 Tore Renberg: Kompani Orheim (romanutdrag) ........ 357 Ingvild H. Rishøi: La stå (novelle) ................................ 360 Tor Arve Røssland: Gamer (romanutdrag) .................. 361 Laila Stien: Skolegutt (novelle) ................................... 362 Ragnhild Aaen: Kald oktober (novelle) ....................... 364

LYRISKE TEKSTER

............................................................ 366 Olav Angell: (uten tittel) .............................................. 367 Bertrand Besigye: Gateskateren ................................ 368 Mari Boine: Natta er forbi............................................ 370 Lars Saabye Christensen: Brasil–Norge .................... 371 Gro Dahle: (uten tittel) ................................................. 373 Kolbein Falkeid: VIII ..................................................... 375 Et rom står avlåst ..................................................... 379 Ailo Gaup: Stammens kniv .......................................... 380 Paal-Helge Haugen: (uten tittel) ................................ 382 [Den alminnelege visdom ] ...................................... 383 Jon Hjørnevik: Ekstremsport ...................................... 385 Julebord i enkeltmannsføretaket ........................... 386 Rolf Jacobsen: Broenes skjønnhet ............................. 387 Karpe Diem: Vestkantsvartinga .................................. 388 Henrik Mestad: Lik meg når jeg er teit ....................... 389 Anne Grete Preus: Når himmelen faller ned .............. 390 Anne Sexton: Ord.......................................................... 392 Hege Siri: VI. .................................................................. 394 Helge Torvund: (uten tittel) ......................................... 395 Jan Jakob Tønseth: Jernbanestasjonen .................... 396 Lars Vaular: OFFER ...................................................... 397

DRAMATISKE TEKSTER

................................................... 398 Line Baugstø: Fyr på peisen (utdrag) ......................... 399 Carl Frode Tiller: Portrett av ein varulv (utdrag) ........ 400

5

07.03.14 12:02

4

Kontakt_kap03.indd 4 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 5

3 55

MUNTLIGE TEKSTER

Kapittelet «Muntlige tekster» er todelt. Den første delen, nivå 1, handler om hvordan du kan lage og holde en god presenta sjon. I den delen som heter «Argumentere», kan du lese om ulike måter å argumentere på og om de beste argumenta sjonsformene. Delen om debatt handler om hvordan du kan bruke argumentasjonsformene i praksis, og om gjennomfø ringen av en formell debatt. Nivå 2 handler om hvordan du kan bruke kunnskap om retorikk til å overbevise andre, og om muntlig kommunikasjon i arbeidslivet

07.03.14 10:34

6 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Presentasjon

I denne delen skal du lære

• å lage en presentasjon med en tydelig og hensiktsmessig oppbygning • hvordan du kan gjøre innholdet interessant for publikum

Tenk deg om eller diskuter

Hva kjennetegner en kjedelig presentasjon, og hva kjennetegner en god?

I yrkeslivet og i skolesammenheng vil du ha nytte av å ha lært deg hvordan du kan holde en god presentasjon. En presentasjon er i denne sammenhen­ gen en muntlig framstilling av en sak eller et emne – enten for å lære bort noe eller for å overbevise noen om noe. En god presentasjon trenger du for å få tilhørerne til å huske og interessere seg for det du sier. Jobber du for et firma, kan du bli bedt om å presentere produkter, tjenester eller ideer. Skal du nå fram til kundene, må du holde en presentasjon som er engasjerende og lett å følge. Nedenfor kan du lese om tips og metoder for å lage en god presentasjon.

Å bygge opp en presentasjon

Innledningen

Starten, eller innledningen, i presentasjonen er viktig på flere måter. For det første skal den fange tilhørernes interesse. Om du i starten får publikum interessert i det du skal si, er det lettere for dem å følge med på resten av presentasjonen. For det andre bør du i innledningen forberede publikum på hva som kommer. Dette skaper forventninger, noe som gjør det enklere å få med seg det du formidler i hoveddelen. Å skape forventninger og interesse gjør man helt bevisst i de fleste medier og sjangre. Tenk bare på starten av en film eller på overskriften i ei avis.

Så hvordan lager du en god innledning? Det finnes flere metoder. Eksemp­ lene nedenfor tar utgangspunkt i tenkte presentasjoner av ulike yrker.

Kontakt_kap03.indd 6 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 7 Muntlige tekster

Nivå 1

Vis engasjement for det du presenterer.

7

Start med noe som er dagsaktuelt. Mange følger med på nyheter og debat­ ter. Vi er interessert i saker som er viktige akkurat nå. Om du klarer å knytte det du skal snakke om, til noe som føles dagsaktuelt, vil tilhørerne tro på at det du sier, er viktig. Eksempel: 07.03.14 10:34

8 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Eksempel på disposisjon: Presentasjon av multimeter Innledning

Muntlige tekster

Nivå 1 9

Å kjenne seg igjen i noe eller å føle samhørighet historier enn av statistikk og tallfakta fordi enkelteksempler ofte er lette å

identifisere

seg med. Eksempel: Kontakt_kap03.indd 8 En god og gjennomtenkt oppbygning av eller plan for hoveddelen er svært viktig. På forhånd bør du lage en disposisjon over innholdsmomentene i pre­ sentasjonen. En disposisjon er en plan over innholdet du skal presentere, og når i presentasjonen de forskjellige momentene skal komme. Presentasjonen må ikke være rotete. Du må presentere en ting om gangen i en logisk rekke­ følge. Skal du for eksempel presentere en type utstyr du kommer til å bruke i yrket ditt, må du forklare hva det brukes til,

før

du forklarer hvordan ulike Eksempel: I elektrikeryrket bruker de et måleinstrument som heter

multi meter

. Det er mange som ikke vet hva dette er. Skulle du holdt en presenta­ sjon om multimeteret, måtte du tidlig ha forklart hva instrumentet brukes til. Det gir lite mening å høre at multimeteret drives av et 9 V blokkbatteri, hvis tilhørerne ikke forstår bruksområdet (som er å måle elektrisk spenning, elektrisk strøm og motstand).

07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 9 • Vise bilde av et multimeter • Stille et spørsmål til bildet: «Er det noen som vet hva dette er?» • Fortelle kort om hva du skal snakke om i hoveddelen (nevn hoved­ punkter)

Hoveddel

• Forklare hva et multimeter brukes til • Gi konkrete eksempler på bruk • Forklare de forskjellige delene av instrumentet. Vise bilder • Snakke om ulike typer multimeter

Avslutning

• Oppsummere fordelene ved å bruke multimeteret 07.03.14 10:34

10 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Tenk deg om eller diskuter

Hvorfor er det lurt å bruke bilder i presentasjoner?

I tillegg til å presentere stoffet på en ryddig, logisk og oversiktlig måte må du prøve å lage en presentasjon som er spennende å høre på. Her er noen konkrete tips til hvordan du kan lage en spennende presentasjon: Bruk eksempler. På samme måte som i innledningen kan det være lurt å bru­ ke eksempler i hoveddelen. Dersom du i presentasjonen prøver å overbevise om noe, vil eksemplene kunne styrke argumentasjonen din. Vil du for eksem­ pel overbevise om at ett verktøy er bedre enn et annet, kan du vise eksempler på bedre resultater med det verktøyet du mener er best.

Publikums reaksjon er en god tilbakemelding på presentasjonen din.

Bruk bilder. Bilder, både levende og stillbilder, engasjerer mer enn ord. Bilder tiltrekker seg automatisk oppmerksomhet. Dersom du klarer å bruke bilder til Kontakt_kap03.indd 10 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 11 Muntlige tekster

Nivå 1 11

å formidle budskapet ditt, er sjansen stor for at tilhørerne husker det du sier. Vi husker bilder bedre enn vi husker ord. Bilder er i enkelte tilfeller helt nød­ vendig for publikums forståelse, som i eksempelet med multimeteret ovenfor.

Still spørsmål. Spørsmål til tilhørerne underveis er en effektiv måte å enga­ sjere publikum på. Samtidig får du anledning til å sjekke om tilhørerne har fått med seg det du har sagt. For eksempel: «Hvordan tror dere elektrikere måler elektrisk strøm?» Du kan også stille spørsmål som du ikke forventer svar på, men som du selv svarer på avslutningsvis: «Så hva skal vi egentlig med multimeteret?» Bruk humor. Hvis du er typen til det, er humor et effektivt virkemiddel. Om du får tilhørerne til å le, betyr det at de blir underholdt av presentasjonen på en positiv måte. Morsomme eller overraskende bilder kan for eksempel gi en god effekt. Det er likevel viktig å huske på at innholdet ikke må komme i bakgrunnen. Varier innholdet. Som du ser, er det mange måter å variere innholdet på. Og variasjon er et viktig stikkord når du holder en presentasjon. Men det viktigste er at du er bevisst på bruken av virkemidler og på hvordan du setter sammen presentasjonen.

Avslutningen

Som innledningen har også avslutningen stor betydning for hva tilhørerne husker. Et nyttig tips kan faktisk være å begynne med å lage avslutningen. En fordel med å planlegge avslutningen i starten av arbeidet, er at du tvinges til å ha klart for deg hva som er målet med presentasjonen. Å vite hva du vil med presentasjonen, er en forutsetning for at den skal bli vellykket. I tillegg unngår du noe som ofte skjer, nemlig at presentasjonen slutter for brått uten en ordentlig avslutning. For at publikum skal få med seg det du har sagt, bør du gjøre noe aktivt for å få dem til å reflektere over og tenke videre på presentasjonen din etter at du er ferdig. Du bør også gjenta viktige nøkkelpunkter fra presentasjo­ nen. Gjentakelser og repetisjoner er viktigere i muntlige framstillinger enn i skriftlige siden publikum ikke kan gå tilbake og repetere innholdet på egen hånd. Når du har repetert det aller viktigste, avrunder du presentasjonen på en gjennomtenkt måte.

07.03.14 10:34

12 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag Muntlige tekster

Nivå 1 13

Kontakt_kap03.indd 12 Ta tak i det du startet presentasjonen med. Da vil den framstå som helhet­ lig og avsluttet. Hvis du startet presentasjonen med et spørsmål, er det na­ 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 13

God bruk av presentasjonsverktøy

I denne delen skal du lære

• å bruke presentasjonsverktøy slik at innholdet kommer tydelig fram og publikum husker innholdet

Tenk deg om eller diskuter

Hva kjennetegner en god PowerPoint­presentasjon?

En muntlig presentasjon foregår i øyeblikket. For at tilhørerne skal få med seg mest mulig, kan det være nyttig med støtte i et presentasjonsverktøy. Det vanligste å bruke er lysbilder med tekst og bilder på et lerret (Power­ Point er i dag det mest brukte programmet). Nedenfor finner du noen tips til hvordan du kan utnytte lysbilder slik at de tydeliggjør innholdet i det du sier.

La det første lysbildet vekke oppmerksomhet og interesse. Velg gjerne et litt oppsiktsvekkende eller fargerikt bilde. Skal du holde en presentasjon om tann­ pleieryrket, kan du for eksempel starte med et nærbilde av en gapende munn.

Lag lesbare lysbilder. Dersom du har skrift i lysbildene, må du passe på å bruke fargene slik at bokstavene kommer godt fram. Bruk enten mørke bok­ staver på lys bakgrunn eller omvendt. Bruk en bokstavtype som er lett å lese, og bruk store nok bokstaver.

Hvilke oppgaver har en tannhelsesekretær?

•   •   •   •   •   •   •  

Rengjøring, sterilisering og Håndtere tannmaterialer og de Bestille og oppbevare !

•   •   •   •   •   •   •  

Hvilke  oppgaver  har  en   tannhelsesekretær?  

Forebyggende   tannhelsearbeid   Smi3evern   Rengjøring,  sterilisering  og   vedlikehold  av  instrumenter   og  utstyr   Håndtere  tannmaterialer  og   de  vanligste  legemidlene     Bes>lle  og  oppbevare   behandlingsmateriale   Røntgenopptak   Enklere  laboratoriearbeid   Lysbildet til venstre har for mørk farge i forhold til skriften, bokstavtypen er vanskelig å lese, og skriften er for liten. I eksempelet til høyre er bakgrunnsfargen gjort lysere, og skriften er tydeligere og større.

07.03.14 10:34

14 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag Tenk samspill mellom ord og bilde. På side 000 kan du lese om hvordan ord og bilde kan utfylle hverandre. Dette bør du bruke bevisst i presentasjoner. Noen ganger er det nesten selvsagt at du bør bruke bilder. Skal du for eksem­ pel presentere hvordan et verktøy virker, er det svært viktig at du viser bilder eller tegninger som illustrerer hvordan man bruker verktøyet.

Bruk bilder bevisst. Bilder er en viktig støtte for hukommelsen. Når du bru­ ker bilder, får publikum aktivert både syn og hørsel, og dette gjør det lettere å huske innholdet i presentasjonen. Bruk bilder når det er noe i presentasjo­ nen du synes det er ekstra viktig at tilhørerne skal huske.

Enhetlig

: At noe er enhetlig, vil si at det hører sammen (danner en helhet) Bruk skarpe bilder, og plasser bildene slik at de ikke kommer i veien for tek­ sten. Det er også lurt å velge et

enhetlig

oppsett på alle lysbildene, for eksem­ pel med bildene plassert på høyre side og skriften på venstre. Dette gir et ryddig og profesjonelt inntrykk. Se eksempelet nedenfor.

Vær varsom med bruk av effekter. Lysbildene skal ikke være underholdende i seg selv. Ikke fall for fristelsen til å lage unødvendige animasjoner eller alt­ for livlige lysbildeoverganger. Tenk hele tiden at du bruker verktøyet for å tydeliggjøre innholdet i presentasjonen.

Nøkkelord

: Et spesielt viktig ord Bruk få ord per lysbilde. En stor tabbe er å legge inn for mye tekst. Da vil pu­ blikum streve med å lese alt, samtidig som de skal få med seg det du sier. En tommelfingerregel er at du skal bruke

maks. sju ord per linje

og

maks. sju lin jer per side

. Husk at lysbildene skal være en støtte for publikums hukommelse. Legg inn

nøkkelord

. Ta utgangspunkt i nøkkelordene når du snakker. Dersom du holder en presentasjon om konditoryrket og et av punktene i hoveddelen er om utdanningen til yrket, kan det tilhørende lysbildet for eksempel se slik ut: Med utgangspunkt i dette lysbildet fortel­ ler du muntlig om hva videregående trinn 1 og 2 og opplæringen i bedrift innebærer.

Utdannelse  for  å  bli  konditor  

•   •   •   Videregående  trinn  1   (Vg1):  restaurant  og   ma4ag   Videregående  trinn  2   (Vg2):  ma4ag   To  år  med  opplæring  i   bedri;   Kontakt_kap03.indd 14 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 15 Muntlige tekster

Nivå 1 15

Oppgi alltid kilder i presentasjonen, gjerne i siste lysbilde. Kilder er steder hvor du har hentet den informasjonen du bruker i presentasjonen, for ek­ sempel bøker, avisartikler og nettsider. Et eksempel på kildeliste finner du i kapittel 7, side 000. I tillegg bør du oppgi navnet på fotografen (dersom du kjenner til det) og stedet du har hentet bildet fra, under selve fotografiet.

Å holde en presentasjon

I denne delen skal du lære

• hvordan du skal framføre presentasjonen slik at du fanger og holder på publikums interesse • hvordan du skal framføre presentasjonen slik at publikum husker inn­ holdet

Tenk deg om eller diskuter

Hvordan bør kroppsspråket ditt være under en presentasjon?

Det er ikke bare innholdet du må jobbe med for å ha en vellykket presenta­ sjon. Hvordan du framstår når du formidler innholdet, er like viktig. Du bør jobbe nøye med følgende: Du må vise engasjement, og du må kjenne stoffet ditt godt. Det siste må til for at du skal kunne snakke fritt (nesten) uten manus, og for at du skal kunne ha blikk­kontakt med publikum. Publikum blir ikke interessert om ikke

du

er det, og du kan bare framstå som engasjert om du viser at du har greie på det du snakker om.

Vær bevisst på kroppsspråk, stemmebruk og taletempo. Ha kroppen vendt mot publikum. Pass på at du ikke vender deg mot lerretet eller tavla mens du snakker. Dette er en svært vanlig tabbe! Prøv å variere hvem du ser på når du snakker, slik at alle føler seg inkludert. Snakk høyt nok, og ikke snakk for fort. Du har kanskje opplevd å bli nervøs når du skal snakke i en forsamling? Mange har en tendens til å øke taletempoet når de blir nervøse. Det er vanlig å være litt nervøs når du skal holde en presentasjon. Noen gru­ er seg mye. Det som er sikkert, er at jo flere ganger du snakker for en forsam­ ling, jo lettere blir det. 07.03.14 10:34

16 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag Husk å vende kropp og ansikt mot publikum.

Kontakt_kap03.indd 16 Her er noen tips hvis du sliter med nervøsitet i presentasjonssituasjoner: • • • • Vær godt forberedt. Forberedelse skaper trygghet. Hvis du føler at du kan det du skal si, er sjansen større for at du føler deg trygg i situasjonen.

Gjør en god jobb med innledningen. Dersom du får en god start, vil resten av presentasjonen føles enkel å holde.

Trekk pusten dypt med magen noen ganger rett før presentasjonen. Da tvinger du kroppen til å roe seg ned.

Tenk at det er greit å være nervøs. Tenk gjerne på nervøsiteten som en positiv energi som gjør deg mer skjerpet og fokusert.

07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 17 Muntlige tekster

Nivå 1 17

Tren på framføringen. Å øve på presentasjonen noen ganger på forhånd er helt nødvendig. For det første lærer du bedre det du skal si. For det andre vil du føle deg mye tryggere når du skal framføre presentasjonen. For det tredje trengs det øving for å trene inn riktig bruk av kroppsspråk, stemmebruk og taletempo. Det beste er om du kan øve foran et lite publikum, helst noen du er trygg på. Å øve foran speilet kan også fungere fint.

Sjekkliste for presentasjon

Gå gjennom lista for å sikre at du har tenkt igjennom det viktigste for å få et godt resultat.

Innhold

• Har jeg laget en innledning som engasjerer og skaper forventninger? • Er det god sammenheng mellom innledning og avslutning?

• Har jeg bevisst brukt virkemidler for å gjøre innholdet tydelig og inter­ essant?

• Har jeg passet på å oppsummere de viktigste punktene i avslutningen?

• Har jeg avrundet presentasjonen på en måte som gjør at tilhørerne husker det jeg har sagt?

Bruk av presentasjonsverktøy

• Har jeg brukt bilder på en måte som gjør det enklere å huske og å for­ stå innholdet?

• Har jeg husket å ikke ha for mye tekst, at bokstavtypene er store nok, og at bakgrunnsfargen framhever skriftfargen?

• Har jeg husket å oppgi kilder både for bilder og faktainformasjon?

• Har jeg vært forsiktig med bruk av effekter?

Å holde presentasjonen

• Kjenner jeg innholdet godt nok til å snakke fritt og til å vise engasje­ ment?

• Er jeg godt nok forberedt på å bruke stemme, kropp og blikk riktig?

• Har jeg trent flere ganger på gjennomgang av presentasjonen?

07.03.14 10:34

18 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Å lytte til en presentasjon

De som lytter til presentasjonen, har et ansvar for å skape trygghet for den som presenterer. Presentasjonen vil dessuten bli bedre om tilhørerne er gode lyttere. Når den som snakker, får full oppmerksomhet og positiv respons, vil han eller hun ubevisst bli mer engasjert. Her er noen helt konkrete tips til hva du kan gjøre for å være en god lytter:

Relevant

: At noe har med saken å gjøre • • • • • Se på den som snakker. På denne måten viser du interesse.

Konsentrer deg om å høre etter og følge med på innholdet i presentasjo­ nen. Still

relevante

spørsmål dersom det åpnes for det.

Gi positiv respons med kroppsspråk på det som blir sagt. Nikk gjerne litt med hodet hvis du er enig i eller kjenner deg igjen i det som blir sagt. Dette bidrar i stor grad til å skape trygghet og engasjement hos den som presenterer.

Ha et åpent kroppsspråk. Hvis du sitter veldig lukket med armene og beina i kors, kan du framstå som negativt innstilt. Det samme gjelder hvis du støtter ansiktet mellom hendene.

Ikke hvisk med sidemannen. Dette kan føles «usynlig» og ubetydelig for deg, men er

veldig

forstyrrende for den som presenterer.

Fikk du med deg dette?

1. Hvorfor er det særlig viktig med repetisjoner i en muntlig presentasjon?

2. Nevn tre virkemidler du kan bruke for å engasjere publikum i en presenta­ sjon.

3. Nevn tre regler for god bruk av presentasjonsverktøy.

4. Beskriv hvordan kroppsspråk, taletempo og stemmebruk bør være under en presentasjon.

Videre arbeid

5. Les grundig avsnittene om å lage og holde en presentasjon på sidene 000–000. Lukk deretter læreboka og noter det du husker under overskrif­ tene «

Å lage en presentasjon»

og «

Å holde en presentasjon»

. For å kon­ trollere at du har lært hovedinnholdet i avsnittene, kan du gjenfortelle innholdet til en medelev.

Kontakt_kap03.indd 18 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 19 Muntlige tekster

Nivå 1 19

6. Lag

innledning

og

avrunding

til en presentasjon om en av favorittfilmene dine. Bruk metodene som er beskrevet på sidene 000–000.

7. Lag en presentasjon om noe du er spesielt interessert i, eller fortsett med utgangspunkt i arbeidet du gjorde med oppgave 2. Bruk fagstoffet og sjekklista som oppskrift. Presentasjonen skal vare i ca. fem minutter.

8. Lag en presentasjon om et av redskapene eller verktøyene du bruker i et programfag. Bruk fagstoffet og sjekklista som oppskrift. Presentasjonen skal vare i ca. fem minutter.

Et aktivt lyttende publi­ kum er en god støtte for den som presenterer.

07.03.14 10:34

32 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Mange politikere er dyktige retorikere.

Presentere med overbevisning

I denne delen skal du lære

• hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å appellere til både fornuft og følelser • hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å virke troverdig

Tenk deg om eller diskuter

Hva tenker du på når du hører ordet retorikk?

Retorikk er et begrep du vil møte i flere sammenhenger. Du har kanskje hørt i et nyhetsinnslag at retorikken

var aggressiv, det er bare retorikk,

eller

han brukte en farlig retorikk?

I mediene blir ordet retorikk av og til brukt på en negativ måte, men egentlig handler ikke retorikk om noe negativt. Ordet kommer av gresk og betyr opprinnelig

talekunst

. Retorikk er altså

 

kunsten å overtale eller overbevise. En viktig del av retorikken handler om hvilke me­ toder du kan bruke for å overbevise noen om noe. Et mål for dette kapittelet er at du skal lære deg noen slike metoder.

07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 33 Muntlige tekster

Nivå 2 33

Delen «Presentere» på nivå 1 tok for seg grunnleggende råd for hvordan du kan bygge opp og holde en presentasjon. Dette kommer du langt med hvis målet med presentasjonen er å informere eller å lære bort noe. Men noen ganger har du også behov for å

overbevise

publikum om noe. Hvis du for eksempel er i et yrke der du skal selge et produkt eller en tjeneste, må du vite hvordan du kan

appellere

til kunden. Å appellere betyr å prøve å påvirke. Du vil ønske å påvirke kunden til å kjøpe det du har å tilby. Da kan det være nyt­ tig å kjenne til noen retoriske appellformer. Retoriske appellformer er ulike måter å påvirke, overtale eller overbevise på.

Tre retoriske appellformer

Mange tenker at det å overbevise handler om å ha gode, saklige argumenter. Og ja, dette er svært viktig når du vil overbevise. Men i tillegg må du prøve å bevege publikums følelser, og du må framstå som troverdig. Å ha troverdig­ het, å presentere saklige, gode argumenter og det å bevege publikums følel­ ser er hva vi kaller de tre retoriske appellformene. Innenfor fagfeltet retorikk kaller man disse appellformene

etos

(påvirke gjennom troverdighet),

logos

(påvirke gjennom saklighet) og

patos

(påvirke gjennom følelser).

Fagfelt:

Fag, fagområde. «Matematikk er hans fagfelt.»

Ha troverdighet (etos)

Skal du holde en presentasjon hvor målet er å overbevise, er det viktig at du er bevisst på hva du må si og gjøre for å framstå som troverdig. Tenk deg at klassen får besøk av en representant for en bedrift som ønsker å rekruttere lærlinger. Han kommer ti minutter for sent, og når han kommer, virker han uengasjert og sliten. Han klarer ikke å svare på viktige spørsmål om bedrif­ ten, og han virker lite forberedt. Han har ikke troverdighet (lav etos). Det er tvilsomt at noen ønsker å være lærling i den bedriften han kommer fra. Den lave troverdigheten gjorde ham lite overbevisende.

Skal du holde en presentasjon hvor målet er å overbevise eller overtale, må du vise at du selv tror på det du sier, og du må vise at du har gode kunnska­ per om det du snakker om. Dersom du klarer å virke troverdig helt fra star­ ten av presentasjonen, har du publikum på din side, og du har et svært godt utgangspunkt for å få tilhørerne til å tro på deg. En selger kan for eksempel vise til konkrete salgstall, en tømrer kan vise til store, ferdig utførte oppdrag, en rørlegger kan vise til lang erfaring, osv.

07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 32

34 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Bilder kan brukes for å berøre mottakernes følelser.

Kontakt_kap03.indd 34 Tips for å framstå med høy troverdighet: • • • Vis at du er godt forberedt. Vær engasjert fra første stund.

Vær gjerne personlig. Om det passer, kan du fortelle noe personlig om • deg selv som viser at du har engasjement for saken.

La alt du sier, være klart og tydelig. Publikum kan bli irritert om de ikke • • klarer å følge med på grunn av rot og uklarheter. Da taper du troverdig­ het.

Alt du sier, må være sant. Usannheter eller informasjon som ikke er rik­ tig, svekker troverdigheten mye.

Vis vennlighet og velvilje overfor publikum. Presenter slik at alt er lett forståelig, og vær gjerne åpen for spørsmål.

Berør mottakernes følelser (patos)

Dersom du vil overbevise noen, er det viktig å engasjere dem følelsesmes­ sig. Tenk deg at en medelev holder en presentasjon hvor han vil overbevise om at fotball er den beste av alle idretter. Han viser stort engasjement med kroppsspråk og ansiktsuttrykk, han viser nærbilder av glade spillere, han får klassen til å le, og han forteller en rørende historie om en tenåring som fikk 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 35 Muntlige tekster

Nivå 2 35

livet på rett kjøl etter å ha kommet inn i et inkluderende fotballmiljø. Dette appellerer til følelsene våre, og når vi blir berørt følelsesmessig, blir vi lettere overbevist.

Tips for å berøre publikums følelser: • Framstå som følelsesmessig engasjert. Dette vil smitte over på publi­ • kum.

Gi enkelteksempler på hendelser eller situasjoner. Vi blir sterkere • engasjert av enkelthistorier enn av generell informasjon.

Bruk bilder i presentasjonen, gjerne nærbilder. Når vi gjenkjenner følelser i et ansikt, blir vi selv følelsesmessig berørt.

• • • Bruk humor. Om det passer til emnet, og om du er typen til det, kan du bruke humor. NB! Ikke overdriv.

Vær bevisst på ordbruken. Bruk verdiladde ord. Se side 000.

Bruk kontraster. Kontraster framhever og gjør budskapet ditt tydelig. Se side 000.

Ha gode argumenter (logos)

Det holder ikke bare å ha troverdighet og å appellere til følelser for å overbevise. Du må selvsagt ha en god sak, og du må argumentere godt. Du må holde deg til saken, og argumentene må være

relevante

. Hvis du vil holde en overbevisende presentasjon om hvorfor det å være fagopera­ tør i fiskeredskapsfaget er det beste yrket, er det lite saklig og relevant å snakke om hvor glad du var i gullfisken din da du var liten. For det andre må du bruke gode argumenter. Det finnes mange former for argumenta­ sjon, og noen fungerer bedre enn andre.

Relevant

: Av betydning for saken. Innlegget om vindkraft var relevant i miljødebatten Tips for å bruke gode argumenter: Repeter de ulike argumentasjonsformene på sidene 000–000.

• • • Vis til fakta, og bruk pålitelige kilder.

Bruk tydelig årsak-konsekvens-argumentasjon. Vær kritisk hvis du bruker autoritetsargumentasjon og eksempel-

argumentasjon. Husk at dette er en svak argumentasjonsform om • den ikke brukes godt.

Ta hensyn til mulige motargumenter: «Noen vil kanskje hevde at frisøryrket er kjedelig og ensformig. Intervjuer jeg har gjort med ti frisører, viser derimot at jobben er variert og interessant.» 07.03.14 10:34

36 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag

Ta hensyn til situasjonen!

Når du skal holde en presentasjon, vil det alltid være en bestemt situasjon du må forholde deg til. Du holder ikke presentasjonen for hvem som helst, men for en bestemt mottakergruppe. Mottakergruppa er publikumet ditt, og du må ta hensyn til hvem mottakerne er, når du presenterer. Skal du presentere et yrke for en gruppe med tiåringer, må du bruke enklere ord enn om du presenterer for klassen din på videregående. Du må med andre ord tilpasse språk og innhold til dem du presenterer for.

Det vil alltid være omstendigheter rundt en presentasjon som du ikke kan bestemme selv. Du bør forhøre deg om hva slags utstyr du vil finne i rommet du skal presentere og om hvor lang tid du har til disposisjon.

Fikk du med deg dette?

1. Hva er retorikk?

2. Forklar begrepene etos, logos og patos.

3. Nevn tre ting du kan gjøre for å styrke troverdigheten din i en presen­ tasjon.

4. Hva kan du gjøre for å berøre publikums følelser i en presentasjon?

5. Hva vil det si at du må ta hensyn til en bestemt

mottaker

når du holder en presentasjon?

Videre arbeid

6. For å lære de tre appellformene i retorikken kan det være lurt å skrive et sammendrag eller lage tankekart om retoriske appellformer. Lag et tan­ kekart på frihånd eller digitalt. 7. Bruk teksten nedenfor som utgangspunkt for en radioreklame. Lag en ny reklametekst med samme hovedinnhold, men gi reklamen mer patos.

1. desember er det salg på ribbekjøtt og surkål hos Sunnpris. Fra klokka 09.00 til 12.00 selger vi ribba for 29 kroner kiloen.

8. Lag en muntlig presentasjon av et yrke innenfor ditt studieområde. Målet er å overbevise publikum om at dette er et yrke det er verdt å satse på. 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 37 Muntlige tekster

Nivå 2 37

Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet

I denne delen skal du lære

• om hva som kjennetegner god muntlig kommunikasjon • konkrete tips til hvordan du kan kommunisere godt i arbeidslivet

Tenk deg om eller diskuter

I hva slags situasjoner kommer du til å kommunisere muntlig når du skal begynne å jobbe?

I de aller fleste yrker vil det være en stor fordel å være flink til å kommu­ nisere. Her skal vi se nærmere på

muntlig

kommunikasjon i arbeidslivet. Den muntlige kommunikasjonen kan være mer komplisert enn den skrift­ lige siden vi ikke bare bruker ord når vi kommuniserer muntlig, men også kropp og stemme. I framtiden vil du måtte forholde deg til kunder eller kli­ enter, samarbeidspartnere, kollegaer, arbeidsgivere eller kanskje til dine egne ansatte. Hvordan du klarer å kommunisere med disse, vil være avgjørende for dine prestasjoner og resultater, og ikke minst for trivselen din.

Hva er god kommunikasjon?

Du kommuniserer godt når du klarer å overføre en mening eller et budskap til en annen slik at den andre forstår meningen eller budskapet på samme måte som du. Dette kan høres enkelt ut, men det viser seg at god kommu­ nikasjon i praksis kan være svært vanskelig. Tenk deg at en elektriker er i et privat hjem for å montere en taklampe. Elektrikeren og kunden misforstår hverandre, og kunden oppdager etterpå at lampa er satt opp på et annet sted enn han hadde tenkt seg.

Konflikter mellom kunder og håndverkere oppstår ofte som en konsekvens av misforståelser, som igjen skyldes dårlig kommunikasjon. Som håndverker eller annen yrkesutøver i møte med kunder er det du som er eksperten på det som skal gjøres. Du er den som er best i stand til å sørge for at misforståelser ikke oppstår, og ansvaret for god kommunikasjon er derfor først og fremst ditt. 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 36

38 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Muntlige tekster

Nivå 2 39

Å bruke håndverkere utgjør en stor utgift for mange. Derfor blir det fort konflikt om jobben ikke blir gjort slik kunden egentlig ønsket det.

Aktiv lytting og tolkning av kropps­ språk

Tenk deg om eller diskuter

Hva innebærer det å være en god lytter?

Lytting er en aktiv prosess. For det første må du lytte til det andre faktisk sier. I tillegg må du prøve å tolke eller forstå hva de mener å si. For å finne ut hva de faktisk mener, må du prøve å tolke kroppsspråket i tillegg til ordene.

Et eksempel: Du jobber i en klesbutikk, og det kommer en mann inn i butik­ ken. Du spør om han er ute etter noe spesielt. «Jeg vil gjerne ha noe fint til kona mi», sier mannen. Du spør om han har tenkt noe nærmere på hva det skal være, men han ber deg om å finne noe. Du finner fram et fint skjerf og et par smykker og spør hva han synes om dem. «Ja, de er jo fine», sier han litt nølende. «Eller var det noe annet du tenkte på?» sier du. «Njææ, nei …», sier han. Du ser at han kikker raskt bort på undertøysavdelingen. «Kanskje du kunne tenke deg et pent undertøysett?» Mannen lyser opp, og du har tydeligvis forstått hva han egentlig ønsket.

07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 39 I dette tilfellet klarte den ansatte gjennom lytting og tolkning av kropps­ språk å finne ut hva mannen egentlig ønsket. Her er noen tips til hva du kan gjøre for å forstå kunden din. Her brukes ordet kunde i en litt utvidet betydning og omfatter også for eksempel klien­ ter og pasienter innenfor helse­ og omsorgsyrker.

• • • Få kunden til å snakke. Jo mer kunden sier, jo mer informasjon får du som du kan bruke til å finne ut hva hun egentlig mener. Gjennom å gi respons som å nikke eller å si «ja», «ja, vel», «mm» osv. viser du interesse og oppmuntrer kunden. Ved å vise velvilje gjennom smil og direkte blikk får du kunden til å føle seg trygg, og det er lettere å få henne i tale.

Engasjer deg i kunden. Konsentrer deg om det hun sier, og prøv å sette deg inn i hennes situasjon. Still spørsmål. Sjekk gjennom spørsmål at kunden har forstått det du har sagt. Still også spørsmål til det kunden sier, for å sjekke at du har forstått henne riktig.

Hva kan hindre god kommunikasjon?

Det er flere forhold som kan hindre god kommunikasjon. Dette bør du tenke på, slik at du aktivt kan gjøre noe for å unngå misforståelser.

Språkproblemer kan skape vansker for god kommunikasjon. Hvis kunden din snakker dårlig norsk, kan det lett oppstå misforståelser. Derfor er det ekstra viktig at du forsikrer deg om at kunden har forstått meningen med det du har sagt. Snakk tydelig og sakte, unngå slang, bruk enkle ord og ut­ trykk og ikke snakk i overført betydning. Få gjerne kunden til å gjenfortelle viktig informasjon.

Bruk av faguttrykk kan også gjøre kommunikasjonen vanskelig. Faguttrykk innenfor håndverksyrker er for eksempel ukjente for svært mange. Husk på at mange kvier seg for å spørre hvis det er ord de ikke skjønner. Forklar van­ skelige ord også når du ikke blir bedt om det direkte.

Overført betydning:

At det vi sier, ikke skal forstås bokstavelig. «Å gå på trynet» betyr for eksempel ikke at vi tråkker på et ansikt. Slike uttrykk kan være vanskelige å forstå for personer med språkproblemer Når vi kommuniserer i arbeidslivet, må vi også være bevisste på kulturelle forskjeller. I helsesektoren er dette spesielt viktig, siden helsepersonell kom­ mer i svært nær kontakt med pasientene. Her må man være særlig oppmerk­ som på hvilket forhold ulike kulturer har til berøring. Om man skal oppnå god kommunikasjon, er det viktig å vise respekt for kulturelle forskjeller. Spør gjerne pasienten om hva som er greit eller ikke greit, og om hva som gjelder for hans eller hennes kultur. 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 38

40 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Muntlige tekster

Nivå 2 41

Lukket og utilgjengelig kroppsholdning

Åpen og interessert kroppsholdning Vis med kroppsspråk og spørsmål at du lytter aktivt.

Vær også bevisst på kroppsspråket ditt når du snakker med kunder. Det blir sagt at minst 70 % av all kommunikasjon er kroppsspråk. Dette er all kom­ munikasjon som skjer uten ord: nikk, smil, kroppsholdning, blikk osv. Spe­ sielt viktig er blikk, ansiktsuttrykk og kroppsholdning. Feil bruk av kropps­ språk kan ødelegge mye for kommunikasjonen.

Tips til god kommunikasjon gjennom kroppsspråket

•

Se kunden i øynene.

På denne måten «sier» du at du er interessert i det • • • han kommuniserer.

Smil innimellom som respons på det kunden sier.

På denne måten ut­ trykker du velvilje og forteller kunden at du vil hans beste.

Ha en åpen kroppsholdning.

Unngå armer og bein i kors. Da framstår du som lukket og utilgjengelig.

Len deg gjerne litt forover

hvis du sitter og snakker med kunden. På den­ ne måten viser du interesse.

Kontakt_kap03.indd 40 07.03.14 10:34 Kontakt_kap03.indd 41

Fikk du med deg dette?

1. Hvorfor er det du som yrkesutøver som har det største ansvaret for god kommunikasjon mellom deg og kunden, pasienten eller klienten?

2. Nevn tre forhold som kan hindre god kommunikasjon mellom deg som yrkesutøver og kunden, pasienten eller klienten.

3. Nevn tre gode måter å kommunisere med kroppsspråk på.

Videre arbeid

4. Leseoppdrag (se kapittel 1, side 000) er en fin måte å samarbeide om å lære fagstoff på. Gå sammen i grupper på tre og del avsnittene under overskriften «Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet» mellom dere. Gjen­ fortell for de andre det du har lest. Det kan være lurt å skrive stikkord og lære godt det du skal si.

5. Snakk med et par av kollegaene i bedriften eller institusjonen du er ut­ plassert i. Undersøk om det har oppstått misforståelser på arbeidsplas­ sen på grunn av dårlig kommunikasjon. Presenter eventuelle funn i klas­ sen. 07.03.14 10:35

42 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag

Inn i ulike roller

I denne delen skal du lære

• å sette deg inn i en annens situasjon ved å gå inn i en rolle

Tenk deg om eller diskuter

Hva betyr å dramatisere?

Å dramatisere vil si å gjøre noe om til et skuespill med innøvde replikker og bevegelser. Du kan lage en dramatisering av en skjønnlitterær tekst: en no­ velle, et eventyr eller lignende, men du kan også dramatisere et tema eller en situasjon gjennom et rollespill. En slik dramatisering kan brukes til å trene på reelle situasjoner du kan komme i når du skal ut i arbeidslivet. Dette kan være situasjoner som jobbintervjuer eller møter med kunder, kollegaer, sam­ arbeidspartnere og ledere. På mange arbeidsplasser i dag arrangeres det kurs hvor dramatisering brukes for å trene på bedre kommunikasjon.

Nedenfor ser vi på hvorfor dramatisering er en fin metode for å trene på kommunikasjon. Vi ser også på hvordan du kan bruke dramatisering for å trene på kommunikasjon og problemløsning i arbeidslivet.

Å gå inn i ukjente roller

I arbeidslivet vil du få bruk for gode kommunikasjonsevner. For å kommuni­ sere godt trenger vi empati. Å ha empati vil si å ha evnen til å sette seg inn i en annens situasjon. Hvis du har mye empati, har du lett for å forstå hvordan et annet menneske tenker og føler. Dramatisering er en god måte å trene empatien sin på fordi dramatisering krever at du går inn i en rolle som ikke er deg selv. Da må du prøve å tenke og føle som om du er en annen. Det kan være særlig nyttig å gå inn i en rolle som er svært ulik deg selv. Tenk deg for eksempel at du går inn i rollen som tenår­ ingsmor eller ­far. Klarer du å sette deg inn i hvordan en bekymret far tenker og føler når han nekter sin 16­årige datter å dra på sydentur med en venninne? I en dramatisering hvor du får rollen som en bekymret far, vil du bli nødt til å sette deg inn i disse følelsene, og det vil være en øvelse i å trene på empati. Kontakt_kap03.indd 42 Muntlige tekster

Nivå 2 43

Frisører må ha god evne til å kommunisere for å finne ut hva kunden ønsker.

07.03.14 10:35 Kontakt_kap03.indd 43 Arbeidslivet krever at du går inn i ulike roller. Du kan ikke si og gjøre det samme på jobb som i privatlivet. I arbeidslivet går du inn i rollen som pro­ fesjonell. I møte med kunder er det du som er eksperten. Kunden forventer at du er i stand til å møte behovene hennes. I den profesjonelle rollen må du legge bort dine egne følelser og behov. Dette kan være utfordrende for mange, og å trene på vanskelige kommunikasjonssituasjoner gjennom dra­ matisering er en måte å forberede seg på slike situasjoner på.

Slik kan du dramatisere

Velg tema for dramatiseringen. Temaet kan for eksempel være en konflikt på arbeidsplassen. Velg roller. Diskuter hvilke roller som skal være med, og fordel dem. Jobb deretter individuelt med hver rolle. Noter hvordan personen ser ut, hvordan personligheten er, hva han eller hun er opptatt av, ønsker seg og drømmer om, og om hvordan personen har det, både hjemme og på jobb.

Fortell hverandre om rollene. Her er det svært viktig at alle i gruppa lytter aktivt og prøver å bli kjent med alle rollene. Lag en historie. I eksempelet med konflikt på arbeidsplassen må det komme fram hvordan og hvorfor konflikten startet. Planlegg hvordan konflikten ut­ spiller seg, og finn til slutt en troverdig løsning på konflikten. 07.03.14 10:35

44 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Improviser eller skriv replikker. Å improvisere betyr å dramatisere uten å ha planlagt hva du skal si og gjøre på forhånd. Som forberedelse må du likevel sette deg godt inn i rollen, slik at du kan handle, svare og reagere slik rolle­ figuren ville ha gjort.

I tillegg til å jobbe med replikker må du jobbe med kroppsspråket. En usik­ ker person vil kanskje unngå å se andre i øynene. En som ikke blir forstått, kan bli frustrert og se sint eller oppgitt ut.

Presenter rollene i begynnelsen av dramatiseringen. Tenk at du

er

perso­ nen, snakk i jeg­form, og få fram et detaljert bilde av rollen. Vis dramatiseringen for publikum. I eksempelet med konflikt på arbeids­ plassen kan dere avbryte

like før

dere kommer til løsningen. Arranger en dis­ kusjon hvor publikum kommer med forslag til løsninger på konflikten. Til slutt kan dere avsløre gruppas avslutning og løsning.

Videre arbeid

1. Dramatiser en konflikt på arbeidsplassen. Lag en konkret konfliktsitua­ sjon på en bestemt arbeidsplass som er relevant for utdanningen din. Det kan for eksempel være en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om lønn eller om arbeidstid, en konflikt om arbeidsfordeling mellom kol­ legaer eller en konflikt som har oppstått fordi en av de ansatte føler seg mobbet. Lag og framfør dramatiseringen etter oppskriften ovenfor.

2. Dramatiser et møte med en kunde, bruker, klient eller pasient (heretter kalt kunde). Ta utgangspunkt i ditt eget utdanningsprogram og jobb to og to. La den ene være ansatt og den andre kunde. Bestem dere for en situa­ sjon hvor det er vanskelig å forstå hva kunden egentlig ønsker. Det kan være at kunden er veldig sjenert, at kunden snakker dårlig norsk, eller at kunden er uklar når hun forteller hva hun ønsker. 3. Jobb i grupper og finn flere situasjoner hvor god kommunikasjon er viktig på arbeidsplassen. Dramatiser situasjonen. Hvis dere velger jobbintervju som situasjon, kan dere ta en titt i kapittel 10. Her finner dere for eksempel informasjon om hvilke spørsmål det er vanlig å stille i et jobbintervju.

Kontakt_kap03.indd 44 07.03.14 10:35 Kontakt_kap03.indd 45 Muntlige tekster

Nivå 2 45

Muntlig instruksjon

I jobbsammenheng er det ofte aktuelt å instruere en kunde eller en kollega i hvordan en praktisk oppgave skal utføres. For at det skal være lett å følge instruksjonen din, kan rådene nedenfor være en hjelp.

Forklar én ting om gangen. En instruksjon gjelder ofte en operasjon som skal gjøres i flere trinn. Ta for deg ett og ett trinn og forklar de ulike oppga­ vene i den rekkefølgen de skal gjøres. Begrunn forklaringen. Du bør også forklare

hvorfor

man skal gjøre ulike operasjoner. Det er som regel lettere å huske hvordan man gjør noe, hvis man forstår hvorfor man skal gjøre det. Forklar viktige fagbegreper. Dette er særlig viktig når du skal in­ struere en som kan mindre om arbeidet enn det du selv gjør. Vær oppmerksom på at ikke alle tør å spørre om ord de ikke forstår, av frykt for å virke dumme. Forklar heller ett begrep for mye enn ett for lite. Bruk så presist språk som mulig. Når du bruker presise formuleringer, øker sjansen for at mottakeren klarer både å følge og huske instruksjonen din. Det minsker også risikoen for misforståelser.

Snakk med mottakeren. Du bør hele tiden forsikre deg om at mottakeren har forstått det du forklarer. Ofte vil kroppsspråket avsløre at mottakeren ikke har forstått, selv om han eller hun kanskje ikke tør å si det. Se på mot­ takeren mens du instruerer, og still gjerne kontrollspørsmål underveis.

Videre arbeid

1. Instruer norsklæreren din i en praktisk oppgave som hører til et av pro­ gramfagene dine. Ta gjerne med deg læreren i verksted eller laboratorium dersom det er aktuelt. 2. Instruer en medelev i en praktisk ferdighet som du mestrer. Det kan for ek­ sempel være noe innenfor en hobby eller interesse du har, eller noe du gjør i hverdagen. La gjerne en tredje elev vurdere instruksjonen ut fra rådene ovenfor og gi dere tilbakemelding på hvor godt instruksjonen fungerte.

07.03.14 10:35

4

Kontakt_kap07.indd 4 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 5

7 55

SKRIV TEKSTER

Kapittelet «Skriv tekster» er todelt. Den første delen, nivå 1, handler om hvordan du kan skrive ulike typer tekster. Her fin ner du generelle skriveråd som kan være nyttige for mange slags tekster. Du finner også veiledning i hvordan du kan hen vise til kilder og bruke illustrasjoner på en god og etterrettelig måte. Nivå 2 bygger delvis på nivå 1 og handler om hvordan du kan skrive teksttyper som ikke er omtalt under nivå 1. På kon takt.cdu.no finner du en oversikt over viktige rettskrivnings regler.

07.03.14 10:36

40 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Å skrive kreative tekster

I denne delen skal du lære

• å skrive en novelle • å skrive en rapptekst

Tenk deg om eller diskuter

Hva vil det si å være kreativ?

Skriveråd for kreative tekster

Liker du å skrive dikt, fortellinger og noveller? Disse sjangrene regnes for å være særlig kreative sjangre. Å være kreativ betyr å være idérik og nyska­ pende. Når du skal skrive en skjønnlitterær tekst, får du lov til å la fantasien få utløp, og du kan leke deg med språket i mye større grad enn når du skriver sakprosatekster. Nedenfor finner du noen generelle råd for kreativ skriving, og vi viser deg hvordan du kan lykkes med å skrive noveller og rapptekster. I kapittel 000 kan du lese om hva som kjennetegner disse sjangrene. Dersom du synes det er vanskelig å komme i gang med skrivingen, kan det være lurt å repetere avsnittet om skrivestrategier på side 000.

Skriv tekster

Nivå 1 41 Utnytt mulighetene i språket!

Språket vårt er en fantastisk ressurs, og om du klarer å utnytte mulighetene i språket, kan du skape levende tekster som engasjerer leseren. Her er noen tips til hvordan du kan bruke språket kreativt ved hjelp av ulike språklige virkemidler:

Ressurs

: Mulighet, kilde Varier med synonymer. Et synonym er et ord som betyr (nesten) det sam­ me som et annet ord. Ordet «hus» kan for eksempel erstattes med bygning, bolig, bosted, rønne og losji. Med synonymer kan du variere språket. Beskriv med adjektiver. En himmel kan beskrives som knallblå, blygrå, stjerne klar, lysende, tung, gnistrende, urolig, høy og så videre. Med adjektiv kan du «krydre» språket og få fram nyanser når du beskriver noe. Bruk språklige bilder. «De små grantrærne sto som hvitkledde ballett­ danserinner i snøen» er en sammenligning. Dette er den vanligste typen av språklige bilder. Et språklig bilde får du når du setter sammen to ulike fenomener som har visse likhetstrekk, for eksempel grantrær og ballett­ danserinner. Med språklige bilder kan du skape originale og overraskende kombinasjoner. Disse kan ha en humoristisk effekt eller få leseren til å se et fenomen i et nytt lys. Flere eksempler på språklige bilder er «skogens små ballettdanserinner hadde isperler på de hvite kjolene sine» (metaforer) og «trærne danset grasiøst gjennom snøen» (personifikasjon). Du kan lese mer om språklige bilder på side 000.

Kontakt_kap07.indd 40 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 41 07.03.14 10:36

42 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Unngå klisjeer

Hvis du sier «han var sur som en sitron», bruker du en klisjé. Å si at «hun var sur som en velbrukt skurefille», er litt mer originalt. For at de språklige vir­ kemidlene du bruker, skal fungere kunstnerisk, må de oppleves som noen­ lunde nye og originale. Velbrukte språklige virkemidler kalles klisjeer og har mistet mye av effekten sin. Du bør prøve å unngå klisjeer, særlig i kreative tekster.

Forutsigbar:

Som man vet hvordan ender

Usympatisk:

Vanskelig å like Klisjeer brukes også om personer og handlingsforløp. At den snille, modige og trofaste heltinnen i en fortelling til slutt blir belønnet, er en velkjent ut­ vikling. Ofte kan en slik slutt virke nokså forutsigbar og kjedelig. En historie med nyanserte personer og uforutsigbar handling kan fenge leseren mer. En uforutsigbar slutt på en fortelling kan for eksempel være at en ond eller usympatisk person ikke blir straffet, men belønnet.

Novelle

Tenk deg om eller diskuter

Hva skiller en novelle fra en vanlig fortelling?

Som vi forklarte i kapittel 5, er en novelle en kort og konsentrert historie som gjerne handler om få personer. I motsetning til en vanlig fortelling er en novelle kunstnerisk utformet, og vi må lese mye «mellom linjene» for å forstå hva den handler om. Å lese «mellom linjene» betyr å tolke det som ikke er direkte uttrykt, men bare antydet. Her er noen tips til hvordan du kan skrive en god novelle:

Dilemma:

Vanskelig valgsituasjon Etabler en konflikt. Det må skje noe i historien din som kan drive hand­ lingen framover. Kanskje står to personer mot hverandre? Kanskje handler historien om ulike syn på hva som er rett og galt? Kanskje opplever hoved­ personen et dilemma eller en indre konflikt? Velg personer og miljø. Hvem skal novellen din handle om? Hvor mange personer skal være med? Hvordan er de ulike personene? Dette henger gjer­ ne sammen med konflikten i novellen. Du velger også om du vil la perso­ nene framstå som nokså enkle typer, eller om de skal være mer sammensatte og uforutsigbare personligheter. Du må i tillegg velge hvor handlingen skal Kontakt_kap07.indd 42 Skriv tekster

Nivå 1 43

07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 43 foregå, og hvor mye du vil fortelle om miljøet. Et generelt råd er å tenke at alle skildringer av personer og miljø bør ha en bestemt funksjon i teksten. Du bør være bevisst på hvorfor du vil framheve bestemte egenskaper hos en person i novellen, og hvorfor du eventuelt vil bruke mye plass på å beskrive naturen. En skildring av voldsomme naturkrefter kan for eksempel symboli­ sere krefter i sinnet til hovedpersonen.

Voldsomme naturkrefter kan symbolisere indre krefter hos en person i novellen.

Komponer historien. Dersom du forteller handlingen i den rekkefølgen den faktisk skjer, forteller du den kronologisk. Barn forteller gjerne historier på denne måten: Først skjedde

det

, så skjedde

det

, og til slutt skjedde

det

. Der­ som du klarer å bryte kronologien, kan du gjøre historien din mindre kjede­ lig. Det går for eksempel an å fortelle noe gjennom et eller flere tilbakeblikk (retrospeksjon), eller du kan veksle mellom flere parallelle handlinger. Du bør også tenke på hva slags effekt det har om du velger å bruke jeg­forteller eller forteller i tredjeperson.

Vis, ikke fortell! I stedet for bare å fortelle at to personer krangler, kan du la dette komme fram gjennom en replikkveksling. Dette kalles

å vise

i for­ tellekunsten og gjør handlingen mer levende enn

å fortelle

. Å vise er også en måte å skildre personer på. Du kan la egenskapene til en person komme fram gjennom det han eller hun sier, eller gjennom de handlingene personen utfører. Hvis du veksler mellom å bruke replikker og å referere handlingen, skaper du også variasjon i novellen.

07.03.14 10:36

44 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag Novellen «Alle vi» av Marit Kaldhol (se tekstsamlingen side 000) handler om en jentegjeng som tvinger den tykke jenta Lill Miriam ut i vannet mot hennes vilje. I denne novellen er det brukt mye referat i den første delen. Når handlingen tilspisser seg, blir mer av den framstilt gjennom replikker. Gjennom det jentene sier, forstår vi at de er ondskapsfulle, selv om det ikke blir sagt rett ut.

Fokuser på slutten. Gode noveller har ofte et overraskende sluttpoeng, i motsetning til mer forutsigbare fortellinger. Prøv også om du kan gjøre slut­ ten så åpen at leseren selv må tenke seg hvordan det går etter at historien er ferdig. Ikke si alt. Vær litt gjerrig med informasjonen og si bare det som er strengt tatt nødvendig for at leseren skal forstå hva som skjer i novellen. Hvis du greier å fortelle en del «mellom linjene», overlater du til leseren å tolke deler av teksten selv. Dette kan gjøre historien din mer engasjerende enn om du forteller «alt».

Rapptekst

Tenk deg om eller diskuter

Hva kjennetegner en rapptekst?

Kanskje du har lyst til å prøve å skrive en rapptekst? Temaet kan være nær sagt hva som helst, utfordringen er å forme tekstene slik at de får både fast rytme og rim. Når du skal finne ord som både rimer og gir god mening i teksten, kan en rimordbok være et nyttig hjelpemiddel. Noen rapptekstfor­ fattere tillater seg å bruke halvrim, det vil si ord som bare har like vokaler i slutten av ordet, slik som

natt

og

svart

. Skal du ha fullrim, må rimordene klinge helt likt, slik som

natt

og

matt

. Det blir gjerne regnet som et kvali­ tetstegn dersom en rapptekst inneholder rim som går over flere stavelser. Et eksempel på dette er «en Merce» og «med stashet»

Avansert:

Høyt utviklet, komplisert Måten rimene er organisert på, kan være ganske avansert i en rapptekst. Hvis du plasserer rimordene på slutten av verselinjene, får du enderim. Hvis du lar flere ord i samme linje rime på hverandre, får du innrim. Bokstavrim er også mye brukt i rapping. Bokstavrim innebærer at flere trykksterke ord begynner med samme lyd.

Kontakt_kap07.indd 44 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 45 Skriv tekster

Nivå 1 45

Enderim (fullrim) Rapperen Don Martin.

07.03.14 10:36

46 Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Videre arbeid

4. Hva synes du er

god

musikk? Skriv en kort skildring av musikken du liker, der du bruker minst fem synonymer til ordet

god

.

5. Beskriv drømmebilen din eller et sted du drømmer om å reise til. Bruk adjektiv og språklige bilder til å lage en fargerik beskrivelse.

6. Prøv å erstatte klisjeene i kursiv nedenfor med mer originale sammen ligninger: • Skoletimen var lang

som et vondt år.

• Hun skinte

som en sol.

• Han er stygg

som nøkken.

• Hun kom

som en virvelvind

inn gjennom døra.

• Skriften din

ligner kråketær!

• De så ut

som om de var falt ned fra månen.

7. I tekstutdraget nedenfor er handlingen framstilt gjennom referat. Skriv om teksten slik at handlingen blir framstilt ved hjelp av replikker i stedet.

Han skjønte at det kom til å ende med en krangel. Hun spurte hvor han hadde vært, og han ba om å få være i fred. Men i stedet for å la ham være, fortsatte hun å spørre om hvem han hadde vært sammen med, og om hvor for han ikke for en gangs skyld kunne ha sendt en tekstmelding slik at hun slapp å engste seg. Han kjente irritasjonen stige, og før han fikk tenkt seg om, eksploderte han. Han kalte henne en rekke stygge ting før han stormet inn på rommet sitt og låste døra.

8. Skriv en novelle hvor SMS-kommunikasjon utgjør en viktig del av innhol det.

9. Skriv en novelle som er inspirert av en sangtekst du liker. 10. Skriv en rapptekst om yrket du utdanner deg til.

07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 47 Skriv tekster

Nivå 2 47

Nivå 2

Å skrive i arbeidslivet

I denne delen skal du lære

• å lage en skriftlig instruksjon • å lage brosjyre • å skrive tekster som skal publiseres på Internett

Tenk deg om eller diskuter

Hva menes med grafisk utforming og design?

I en del yrker er det vanlig å kommunisere med et stort publikum, også med folk utenfor din egen bedrift. Dette gjelder både for firmaer som selger varer og tjenester, og for institusjoner med mange brukere, for eksempel sykehus og barnehager. Du kan bli bedt om å lage instruksjoner og brukermanualer, utarbeide reklamemateriell eller skrive tekster som skal publiseres på nett. Dersom du får i oppgave å skrive tekster for et stort publikum, er det viktig at du er mottakerorientert og følger generelle skriveråd, som ble omtalt på side 000. Det er spesielt viktig å følge regler for bildepublisering, som ble omtalt på side 000, da brudd på disse reglene i verste fall kan føre til at be­ driften eller institusjonen du jobber for, kan bli anmeldt eller saksøkt.

Instruksjon

Som yrkesutøver kan du få i oppgave å utforme skriftlige instruksjoner el­ ler brukermanualer som gjelder for ditt fagområde. Det viktigste kravet til slike tekster er at de gir mottakeren tilstrekkelig informasjon slik at han eller hun på egen hånd klarer å gjøre det som forklares i teksten. I tillegg til de generelle skriverådene i begynnelsen av kapittelet kan rådene nedenfor være nyttige.

Si én ting om gangen. En instruksjon gjelder gjerne en prosess med flere trinn. Ta for deg ett og ett trinn og forklar de ulike oppgavene i den rekke­ følgen de skal gjøres.

Prosess:

Forløp, utvikling 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 46

48 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Forklar grundig. Pass på at du ikke hopper over et ledd i prosessen, som kanskje virker selvsagt for deg, men ikke for en som aldri har utført oppga­ ven før. Du bør også forklare

hvorfor

man skal gjøre ulike operasjoner.

Forklar viktige fagbegreper. Dette er særlig viktig hvis instruksjonen skal følges av en person som kan mindre om emnet enn det du gjør.

Bruk så presist språk som mulig. Presise formuleringer øker sjansen for at leseren klarer å følge instruksjonen, og minsker risikoen for misforståelser.

Bruk illustrasjoner. Bilder og tegninger kan i mange tilfeller gi verdifull støtte til forklaringen med ord. Sørg for å bruke klare og tydelige illustrasjo­ ner og henvis gjerne til dem ved hjelp av nummerering.

Kontakt_kap07.indd 48 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 49 Skriv tekster

Nivå 2 49

Sier én ting om gangen Forklarer grundig Forklarer hvorfor

Eksempel på instruksjon

Slik skifter du dekk på bilen

Parker bilen på et slett underlag. Sett bilen i gir og sett på hånd­ bremsen slik at bilen ikke begynner å rulle mens du skifter dekk. Ta av felglokk hvis du har slike på bilen. Bruk en hjulvinde (se bildet) til å løsne mutterne på hjulene slik at de blir løse, men ikke ta dem helt av. Du må løsne mutterne før du jekker opp bilen, ellers vil hjulene snurre når du prøver å løsne mutterne. Plasser jekken under bilen på et punkt som tåler belastningen, slik at jekken ikke skader understellet. Det er gjerne merket av på under­ stellet hvor jekken skal plasseres. Du kan eventuelt se etter på et bil­ de i instruksjonsboka for bilen. Jekk opp bilen til hjulet kan snurre fritt. Når du har jekket opp bilen, løsner du mutterne helt og løfter av dekket som skal skiftes. Sett på det nye dek­ ket og skru på mutterne så langt det går. Hvis dekkene har en bestemt rulleretning, må du være nøye med å montere dekkene i riktig retning.

Jekk ned bilen og stram til mutterne. Det er viktig at mutterne er så stramme at dekket ikke kan løsne mens du kjører. Du må likevel ikke stramme så hardt at du ødelegger muttere eller fel­ ger. Sett på eventuelle felglokk. Gjenta prosedyren ovenfor til du har skiftet alle dekkene.

Til slutt må du sjekke at du har riktig lufttrykk i dekkene. Dette er viktig for sikkerheten og kjøreegenskapene til bilen fordi du får best veigrep når trykket er riktig. Hva som er riktig trykk, finner du informasjon om i instruksjonsboka. Du kan sjekke lufttrykket og fylle luft på en bensinstasjon.

07.03.14 10:36

50 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Brosjyre laget i Office Publisher.

Vi kan tilby hjelp i disse emnene: Digitalkamera/fotoredigering Facebook Spill på Internett Skype Mail og mappesystemer Nettbank Nettvett Excel Internett generelt Nettbrett (iPad etc.) Grunnleggende PC-bruk Word PowerPoint Virus og sikkerhet Søkemotorer Lese nyheter Mus og tastatur Reisebestilling Laptop/bærbar PC Trådløst Bilder og bildebehandling Lagring Windows 8 Tilkobling til skriver Twitter Kart Windows oppsett Administrasjon/bytte passord Vedlikehold av PC Oppdatering Apps Backup Streaming Brannmur

Adresse Krokemoveien 2- 4, 3214 Sandefjord Telefon: 33 48 85 00 E-post: [email protected] Åpningstider: 08:00-15:30

Brosjyre

Mange bedrifter og institusjoner gir ut informasjonsbrosjyrer på papir. En slik brosjyre kan du lage ved hjelp av et dataprogram, for eksempel Microsoft Office Publisher. Der finner du ferdige maler du kan bruke, og resultatet ser ofte profesjonelt ut. Noen råd kan likevel være nyttige å følge:

Format

: Størrelse og form på bok, avis, brosjyre o.l.

Bruk formatet bevisst. Med format mener vi størrelsen og formen på brosjy­ ren. Husk på at den skal brettes. Tenk på hvordan den vil se ut i papirform, og planlegg på forhånd hva som skal stå på de ulike sidene. Begrens tekstmengden. Informasjonen bør være kortfattet slik at brosjyren blir lett å lese.

Bruk bilder. En brosjyre virker mer innbydende dersom den er illustrert.

Tenk samspill mellom ord og bilde. Sørg for at disse elementene utfyller hverandre, da vil bildene kunne fungere som mer enn pynt.

Font:

Skrifttype

Grafisk utforming:

Hvordan en sammensatt tekst er utformet. Gjelder bl.a. plassering av bilder i forhold til ord, bruk av farger og valg av skriftstørrelse Velg en ryddig stil. For mange ulike skrifttyper og skriftstørrelser gir lett et rotete inntrykk.

Gjenta former og farger i den grafiske utformingen. Når man gjentar farger og former, skaper man gjerne harmoni og helhet i en sammensatt tekst.

Følg regler for publisering av bilder, og oppgi eventuelle kilder du bruker.

Kontakt_kap07.indd 50 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 51 Skriv tekster

Nivå 2 51

Skriving for nett

Tenk deg om eller diskuter

Hva kjennetegner en ryddig nettside?

Som ansatt i en bedrift eller organisasjon kan du få i oppdrag å skrive tekster som skal publiseres på Internett. Dette kan være blogginnlegg eller tekster som skal inngå i et nettsted som allerede er etablert. Dersom du har god IKT­ kompetanse, kan det også hende at du får være med på å etablere og utvikle hele bloggen eller nettstedet for bedriften eller organisasjonen du jobber for.

Det finnes mange ulike verktøy for å lage blogger og nettsider, og du vil sannsynligvis måtte skrive tekster etter kriterier og maler som allerede er bestemt av virksomheten du er ansatt i. Nedenfor finner du noen generelle råd som gjelder skriving for nett. Du bør også repetere avsnittet «Tenk på leseren!» fra nivå 1 i dette kapittelet.

Kriterier

(flertall av kriterium): Kjennetegn Gjør det kort og punktvis. En som leter etter informasjon på Internett, må ofte innom mange sider. Korte avsnitt og punktoppstillinger gjør at man raskt får oversikt. Lag overskrifter som forteller hva avsnittene handler om. Tenk ryddig utforming. Hvis du har mulighet til å velge design eller utfor­ ming, bør du velge farger og fonter som gir et rent og ryddig inntrykk. Bruk bilder og effekter slik at disse ikke tar oppmerksomheten bort fra viktig in­ formasjon.

Vær seriøs og saklig. Mange forbinder blogg og andre sosiale medier med en privat og tidvis usaklig uttrykksform, men det finnes et stort antall seriøse fagblogger. Skriv innlegg som er i tråd med profilen til bedriften eller institu­ sjonen du jobber for, og svar høflig og saklig selv om du kanskje blir opprørt av kommentarer fra publikum.

Profil:

Hovedinntrykk, stil, særpreg Følg regler for bilde- og kildebruk. Regler for bildepublisering og hvordan du henviser til kilder, er omtalt på side 000.

07.03.14 10:36

52 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag

Fikk du med deg dette?

1. Hvordan kan du gjøre en informasjonsbrosjyre ryddig og tiltalende?

2. Hvorfor bør du gjenta former og farger i den grafiske utformingen av en brosjyre?

Videre arbeid

3. Skriv en instruksjon om et emne fra et av programfagene dine. Instruk sjonen skal være for en ikke-faglært person.

4. Lag en informasjonsbrosjyre om et emne i et av programfagene dine. Det er lurt å planlegge hva som skal stå på de ulike sidene i brosjyren. Du må også tenke igjennom hvem som er målgruppa, og prøve å tilpasse språket til denne. Bruk et dataprogram, for eksempel Microsoft Office Publisher, til utforming og skriv brosjyren ut på papir.

5. Skriv et blogginnlegg til en fagblogg om et emne i programfaget ditt. Bruk minst ett bilde som du enten har tatt selv, eller som du har tillatelse til å gjengi.

6. Vurder en blogg eller et nettsted som er aktuelt for et av programfagene dine, etter følgende kriterier: • Er bloggen eller nettstedet over siktlig?

• Er det brukt korte avsnitt og punkt oppstillinger? Hvordan fungerer dette?

• Hva slags inntrykk gir den grafiske utformingen? I hvilken grad er den tilpasset målgruppa?

• Hvor seriøs virker bloggen eller nettstedet?

• Er det oppgitt hvem som har opp havsretten til bildene, og hvor de eventuelt er hentet fra?

Sett opp tre konkrete forslag til hvor dan du mener nettstedet eller blog gen kan bli bedre, og diskuter i klas sen.

07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 53 Skriv tekster

Nivå 2 53

Å skrive argumenterende tekster

I denne delen skal du lære

• å skrive en artikkel • å drøfte • å utdype et argument

Tenk deg om eller diskuter

Hva betyr å drøfte?

Artikkel

Det finnes flere typer artikler. En nyhetsartikkel er en sakprosatekst som in­ formerer om en hendelse, mens en fagartikkel er en tekst basert på fakta om et bestemt emne. Både på skolen og i arbeidslivet kan du bli bedt om å skrive fagartikler der du skal drøfte spørsmål eller problemstillinger. En slik artik­ kel er en argumenterende tekst, og den skiller seg fra en nyhetsartikkel både når det gjelder struktur og innhold.

Nyhetsartikkelen er mest kjent fra avisene. Den innledes med en såkalt in­ gress, og denne er gjerne trykt med fetere skrift enn resten av artikkelen. Ingressen gir som regel svar på spørsmålene hvem, hva, hvor og når i for­ bindelse med en hendelse. Nyhetsartikler er gjerne strukturert slik at den viktigste informasjonen kommer først i teksten. Det er ikke vanlig med noe særlig drøfting eller en konklusjon til slutt i slike artikler. En drøftende fagartikkel har en helt annen struktur enn en nyhetsartikkel, og det er viktig at du holder de to typene fra hverandre og ikke skriver en tekst som ligner en nyhetsartikkel, hvis du blir bedt om å skrive en drøftende artikkel. Når du skal skrive en slik artikkel, bør du velge en tredelt struktur: • • • Innledning, hvor du presenterer problemstillingen du skal drøfte Hoveddel, hvor du drøfter problemstillingen Avslutning, med oppsummering og konklusjon 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 52

54 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag Kontakt_kap07.indd 54 må du lage en eller flere problemstillinger selv. Problemstillinger er spørsmål som ofte ikke har et fasitsvar, som du skal drøfte i hoveddelen av artikkelen. Tenk deg at du skal skrive en artikkel med følgende problemstilling: «Er det bra for ungdom å ha en jobb ved siden av skolen?» Innledningen kan for ek­ 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 55 Skriv tekster

Nivå 2 55 Hoveddel med drøfting

Å drøfte et spørsmål eller en problemstilling betyr å argumentere for og imot noe. Når du skal drøfte, må du føre en slags diskusjon med deg selv og vise at du kan se saken fra flere sider. Hvis du bruker uttrykk som «på den ene siden» og «på den andre siden», «men», «imidlertid» og «derimot», kan du få klart fram at du drøfter. Når du har funnet argumenter for og imot, kan du velge mellom ulike måter å stille disse argumentene opp mot hverandre på. Én måte er å nevne alle ar­ gumentene

for

først, og så alle argumentene

imot

etterpå. Dette er en enkel løsning. En mer avansert måte er å veksle fram og tilbake mellom argumen­ ter for og imot. I begge tilfellene må du konkludere til slutt og si hva du selv mener er det mest riktige.

Figuren nedenfor viser to måter å strukturere drøftingen på. Argumentene for er markert grønne, mens argumentene imot er røde:

Alternativ 1

Innledning med presentasjon av problemstilling:

Alternativ 2

Innledning med presentasjon av problemstilling: Er ekstrajobb positivt eller negativt?

Argumenter for • • ekstrajobb: Man får mer penger og blir økonomisk uavhengig av foreldrene.

Man blir selvstendig og utvikler ansvarsfølelse.

Er ekstrajobb positivt eller negativt?

Argumentasjon vekselvis for og imot ekstrajobb: • Man får mer penger, blir mer selvstendig, an svarlig og økonomisk uavhengig av foreldrene , men man blir samtidig mer materialistisk og bidrar til å øke kjøpepresset blant unge.

• • • Man får verdifull erfaring fra arbeidslivet og nyttige kontakter.

Jobb gir avveksling i hverdagen.

En kjedelig ekstrajobb gir inspirasjon til å gjøre skolearbeid. Man innser at utdanning øker mu ligheten for å få en interessant jobb senere.

Argumenter imot ekstrajobb: • Man blir mer materialistisk.

• Man bidrar til å øke kjøpepresset blant unge.

• Man får verdifull erfaring fra arbeidslivet og nyt tige kontakter , men det er usikkert hvor relevant dette er for yrkeslivet senere.

• En kjedelig ekstrajobb kan gi både verdifull avveksling i hverdagen og inspirasjon til å gjøre skolearbeid , men jobbingen kan gå ut over sko learbeidet .

• Erfaringene og kontaktene ekstrajobben gir, er ikke relevante for det yrket man utdanner seg til.

• Jobbingen kan gå ut over skolearbeidet.

Avslutning med oppsummering og konklusjon Avslutning med oppsummering og konklusjon

07.03.14 10:36

56 Nivå 2

Kontakt – norsk for yrkesfag hvert argument. Nedenfor ser du to alternative måter å argumentere imot ekstrajobb på. I alternativ 1 er argumentet om at jobben kan gå ut over sko­ Kontakt_kap07.indd 56 I mange artikler kan det også være aktuelt å vise til kilder for å styrke ar­ gumentasjonen. Slike kilder kan inneholde tall, statistikk eller uttalelser fra eksperter. Hvordan du argumenterer ved å vise til kilder, kan du lese mer om i kapittel 000. Hvordan du gjengir kilder korrekt i en tekst, står det om på Etter at du har drøftet problemstillingen, må du komme fram til et klart svar på spørsmålet du stilte i innledningen. Dette blir konklusjonen på drøftin­ gen. I eksempelet ovenfor kan det hende du kommer fram til at det er så mange fordeler ved å jobbe ved siden av skolen, at det veier opp for ulem­ 07.03.14 10:36 Kontakt_kap07.indd 57 Skriv tekster

Nivå 2 57 Fikk du med deg dette?

1. Hva er en problemstilling?

2. Hva slags ord og uttrykk kan du bruke for å vise at du drøfter?

3. Hva menes med konklusjon?

Videre arbeid

4. Lag en innledning til en artikkel om svart arbeid. I innledningen skal du presentere de problemstillingene du vil drøfte i artikkelen. 5. Tenk deg at du skal skrive en artikkel og drøfte om stemmerettsalderen i Norge bør senkes fra 18 til 16 år. Skriv ned tre argumenter for og tre argu menter imot. Skriv en konklusjon som viser hvilke argumenter du mener veier tyngst.

6. Lag to ulike disposisjoner til en artikkel hvor du skal drøfte spørsmålet om stemmerettsalderen i Norge bør senkes fra 18 til 16 år. Lag disposi sjonene etter modellene på side 000.

7. Bør stemmerettsalderen i Norge senkes fra 18 til 16 år? Skriv en (full stendig) artikkel hvor du drøfter dette.

07.03.14 10:36

Untitled-2 2

Norsk for yrkesfag Vg1 – Vg2

kontakt

er et nyutviklet norskverk for yrkesfag Vg1 og Vg2 og følger den reviderte læreplanen fra 2013. Fagstoffet og eksempeltekstene er gjennomgående valgt ut for å være så tett på den yrkesfaglige hver dagen som mulig. Det er lagt vekt på at elevene får god støtte i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i faget.

To år og to nivåer i samme bok gir stor fleksibilitet

Læreboka er delt inn i to nivåer med tydelig markering av nivåene. Nivådelingen gir en naturlig og god progresjon for utviklingen av de grunnleggende ferdighetene og kunnskap i faget. Lærestoffet på nivå 1 passer godt på Vg1, og nivå 2-stoffet passer på Vg2. Det er også mulig å jobbe med begge nivåene på ett trinn og skyve temaer over til neste årstrinn.

Elevnettsted med støtte for lesing og skriving

Nettstedet er gratis og uten innlogging. Et nyutviklet lese- og skrive støtteverktøy hjelper elevene med å analysere og skrive egne tekster. Elevene får hjelp til å finne virkemidler i tekster de skal lese, og hjelp til å bygge opp og strukturere tekster de skal skrive i ulike sjangrer. Kapitlene i boka er lest inn og kan lastes ned. Til alle kapitlene er det interaktive oppgaver som elevene kan bruke til å repetere og drille fagstoffet.

lærernettsted med forslag til prøver og oppgaver

Lærernettstedet krever innlogging. Her er det forslag til undervisnings opplegg, forslag til tverrfaglige sjangeroppgaver, forslag til eksamens rettede oppgaver og powerpointer som kan redigeres.

kontakt.cdu.no

kontakt Påbygging

kommer i 2015.

07.03.14 12:21