Transcript LEDER GODE EPLER - Rundt om Drammen

Leder
Gode epler
Jeg spiste et eple til frokost i dag. Det var lyst
gulgrønt, glatt og feilfritt å se på, og det smakte
friskt og godt! I skrivende stund er det bare de
tidlige eplesortene som er modne, selv om den
varme sommeren har gjort at alt i hagen er kommet litt tidligere enn vanlig. Eplet mitt var et
Transparent Blanche.
Dette treet har båret rikt i alle sine drøyt 60
års levetid, og det ser ut til å være motstandsdyktig mot ulike sykdommer. (Det har ikke
smakt sprøytegift på minst 30 år.) Men siden
det modnes tidlig, har det også en kort sesong.
Det kan ikke lagres. Men det kan brukes i eplekake, til eplegrøt og i syltetøy. Sånn kan det lagres. Ellers skaper det en frisk start på høstens
eplesesong.
Heldigvis er eplesesongen i hagen min lang.
Da mine foreldre kjøpte huset, sto det et par
nokså nyplantete epletrær i hagen. Det ene var
Transparent. Det andre var Ribston, og det lever
fortsatt like godt. Det er jeg glad for, for Ribston
er et av de beste vintereplene jeg kjenner. Jeg
høster det i oktober, og i min alminnelige kjeller holder noen av dem seg helt til april. De kan
være en daglig glede fra desember og altså en
del av julefeiringa.
Dette betyr at jeg stort sett slipper å kjøpe
epler i butikken. Kanskje burde jeg kjøpt noen
epler om høsten for å støtte norske epledyrkere.
Hva med noen Gravenstein eller Åkerø? Det er
om høsten det er mulig å få norske epler i butikken. Resten av året er det stort sett bare «gule,
røde og grønne epler».
En av de utenlandske sortene bærer navnet
«Golden Delicios». Eplet fikk dette reklameskapte navnet for å legge seg i kjølvannet på et
rødt middelmådig «Delicious» som en masse
reklamepenger hadde greid å gjøre populært.
Men det må være tillatt å spørre om Golden
Delicious smaker like godt som en del av de
gamle norske?
«Norske» er forresten egentlig ikke det rette
ordet. Transparent Blanche kom til oss fra Baltikum. Ribston spirte i Yorkshire i 1688 av en
fransk eplestein fra Rouen.
Transparent Blanche. Foto Torkild Alsvik.
Mange arbeider med å finne fram til nye
eplesorter. Det er i for seg lett, for en eplestein
har arveegenskaper fra to trær, og hva den krysningen gir, er ikke godt å si. For hvor var humla
og hentet sin pollen? Fruktavlere arbeider selvsagt systematisk, og noen av resultatene kan
lanseres på markedet. Den lokale Rimibutikken
selger i år en ny tidligsort som heter Bella Vista,
«et vakkert syn». Jeg har ikke smakt på det.
Skal vi her i distriktet finne igjen de gamle
sortene – som mange av oss har et svært godt
forhold til – kan vi f. eks. oppsøke Lier Bygdetun. De er deltakere i et nasjonalt opplegg for
å bevare det genetiske mangfoldet blant frukt.
Ære være dem for det!
Hvis produksjonen og distribusjonen av
dette nummeret går som det skal, kan dette
bladet være hos leserne før årets eplefestival
i Lier 21. september. Der er det mye godt og
spennende å smake og oppleve!
Torkild Alsvik
PS: Opplysningene om eplene er hentet på
www.skoglandskap.no
3