Transcript Se/last ned brosjyren om gastric banding her

Pasientinformasjon
Aleris Sykehus • Frederik Stangs gate 11-13, 0264 Oslo • www.aleris.no
Gastric Banding
Helse og omsorg
hele livet
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål:
Forespørsel om kontroller, blodprøver, timebestilling etc:
Sekretærkontoret Aleris Overvektsklinikk
Telefon: 22 12 49 91
Spørsmål om sårstell etc. kan rettes til sykepleiere på sengeposten:
Telefon: 22 54 10 30
Spørsmål om ernæring:
Du får lettest tak i oss ved å sende e-post, sms, beskjed på mobilsvar eller ved å ringe
sekretærkontoret. Oppgi navn og fødselsdato. Vi tar kontakt så snart vi er ledige!
Felles e-post til ernæringsfysiologene:
[email protected]
Hilde Gudem, Klinisk ernæringsfysiolog
Mobil: 91 69 33 98 (man-fre 9-15)
E-post: [email protected]
Kristiane Hjelkrem, Klinisk ernæringsfysiolog
Mobil: 41 14 59 50 (man-fre 9-15)
E-post: [email protected]
Anine Medin, Klinisk ernæringsfysiolog og leder Aleris Overvektsklinikk
E-post: [email protected]
MERK! Ring helst i kontortiden på hverdager (0900-1500).
Dersom det er akutt og haster kan du selvsagt ta kontakt utenom dette.
Sykehusets besøksadresse:
Aleris Sykehus
Frederik Stangsgate 11-13
0264 Oslo
Innhold:
1 Aleris Overvektsklinikk
4
2 Vårt tilbud 5
3 Fedme – et alvorlig helseproblem
6
4 Operasjonsmetoden Gastric Banding
8
5 Hvordan oppnå gode resultater
11
De 8 gylne regler
6 Noen praktiske opplysninger
Før operasjonen Etter operasjonen
Ernæring de første to månedene etter operasjonen
Graviditet etter operasjonen
19
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
1 Aleris Overvektsklinikk
Dr. med. Hjørtur Gislason er var fagansvarlige kirurg. Han er spesialist i gastrokirurgi og er en av Europas
ledende kirurger på området. Han har utført langt over 3000 laparoskopiske overvektoperasjoner med
meget godt resultat.
Hjørtur
Bent Johnny
Hedin
Ebrahim
Aleris Overvektsklinikk Aleris Sykehus er en privat helseaktør og de fleste av våre pasienter betaler
operasjonen selv. Man kan søke om å få fradrag på skatten for noen av utgiftene. Noen får betalt sin
operasjon av sitt forsikringsselskap.
Nærmere opplysninger fås på:
www.alerishelse.no eller www.overvekt.net og
ved å kontakte Aleris Overvektsklinikk på tlf 22 12 49 91
eller e-post: [email protected]
Anine
Hilde
ingrid
Agnete
Kristiane
Linn
Ann
2 Vårt tilbud
Hvem er vi:
Alle pasienter får etter en individuell vurdering tilbud om den overvektsbehandlingen som passer best
for den enkelte. Pasienter hos oss får behandling og oppfølging av faglig høy kvalitet.
Venche
Tanja
• Overlege gastrokirurgi dr. med. Hjørtur Gislason
• Overlege gastrokirurgi dr. Bent Johnny Nergård
• Overlege gastrokirurgi dr. Hedin Jacobsen
• Overlege gastrokirurgi dr. med. Ebrahim Aghajani
• Gastrokirurg dr. Lars Norum
• Gastrokirurg dr. Tom Nordby
• Leder for Aleris Overvektsklinikk og
klinisk ernæringsfysiolog Anine Medin
• Klinisk ernæringsfysiolog Kristiane Hjelkrem
• Klinisk ernæringsfysiolog Hilde Gudem
4
Hedin
Ann-Mari
• Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen
• Sykepleier Linn Bjørkeng Mærli
• Koordinator og spesialsykepleier Ann Vikebø
• Fysioterapeut Agnete Thorne
• Sekretær Tanja Natalie Nygård
• Sekretær Ann-Marie Bakkerud
• Sekretær Venche Gjerde Andersen
• Sekretær Pia Haugen
Dersom gastric banding vurderes som den beste behandlingsmetoden for pasienten inngår følgende i
vår behandling:
• Kartleggingssamtale med sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog per telefon.
• Konsultasjon hos sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, kirurg og anestesi (narkose)-lege
før operasjonen. Ved behov vil pasienten bli henvist til vurdering hos andre spesialister.
• Operasjon utført av vårt kirurgteam som har lang erfaring med overvektskirurgi.
• Opphold på sengeposten operasjonsdagen.
• Dersom det skulle bli komplikasjoner som følge av operasjonen, sørger vi for og bekoster eventuell reoperasjon og annen nødvendig medisinsk behandling.
• Kontroller og justering av båndet første året.
Som ledd i vårt kvalitetssikringsarbeid og vår kompetansebygging, drives det klinisk forskning ved vår
avdeling. Vi vil opplyse om at anonymiserte pasientopplysninger kan bli brukt i dette arbeidet.
5
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
3 Fedme – et alvorlig helseproblem
Fedme er et raskt voksende helseproblem som fører til betydelig risiko for uførhet og kortere levetid.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert sykelig overvekt ved BMI > 35 med tilleggslidelser eller
BMI > 40 uavhengig av tilleggslidelser.
BMI = body mass index = kroppsvekt/høyde2 (Eks. 100 kg/ (1,78 m)2 =32 kg/m2, det vil si BMI på 32.)
Fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, sukkersyke, skader
i muskler og skjelett og søvnforstyrrelser. Fertiliteten/fruktbarheten reduseres. Graviditet og fødsel er
forbundet med økt risiko hos overvektige. Hyppigheten av enkelte kreftformer er nesten doblet og dødeligheten er større blant pasienter som lider av alvorlig fedme. Konsekvensene av fedme øker med økende
alvorlighetsgrad og varighet. Det er dermed særlig bekymringsfullt med fedme som starter i ung alder.
Klassifisering av overvekt:
BMI
Definisjon
≤ 18,5
18,5-24,9
25,0-29,9
30,0-34,9
35,0-39,9
≥ 40
Undervekt
Normalvekt
Overvekt
Fedme grad •
Fedme grad ••
Fedme grad •••
En annen viktig målestokk på sykelig overvekt er bukomfang, hvis overvekten sitter på buken er sannsynligheten for å få følgesykdommer større. Livvidde > 94 cm for menn og > 80 cm for kvinner anses for å være
forbundet med økt helserisiko.
6
Undersøkelser viser at forekomsten av mentale problemer som depresjon, angst og redusert selvbilde øker
med økende grad av fedme. Mange får redusert deltagelse i sosiale aktiviteter og isolerer seg. Sjansene
for å få brukt sine kvalifikasjoner blir betydelig redusert. Pasienter med alvorlig fedme blir møtt med
mange fordommer. Alvorlig fedme dreier seg ikke om latskap eller ”svak karakter”, men er en sykdom med
underliggende genetiske, biologiske og psykologiske forklaringer. Mennesker med alvorlig overvekt lykkes
gjerne gjentatte ganger å gå ned i vekt, problemet er at det på lang sikt er
svært vanskelig å holde den nye vekten. Kroppens hormonsystem reagerer
på det raske vekttapet og skaper en ikke-viljestyrt oppregulering av
vekten igjen. Kroppen husker den høyeste stabile vekten og prøver å
hindre den i å få en lavere vekt. Dette er hovedgrunnen til at nesten
alle mislykkes med slanking. De fleste legger på seg igjen og ender
ofte med en vekt som ligger litt høyere enn utgangsvekten.
7
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
4 Operasjonsmetoden gastric banding
Overvekt er et kronisk problem. Varig vektreduksjon lykkes sjelden uten operasjon. Gastric banding er en
operasjonsmetode som tilbys ved Aleris Overvektsklinikk. Dette er en metode som egner seg til pasienter
med mindre alvorlig grad av fedme, BMI 30-35, og som ikke har sukkersyke eller problemer med sure
oppstøt. Operasjonen kan også sees som forebyggende for å hindre videre vektøkning og utvikling av
fedmerelaterte følgesykdommer.
Slik utføres operasjonen
Operasjonen utføres av et team med kirurger, operasjonssykepleiere,
anestesilege og sykepleier. Man stikker en nål gjennom navlen, og
fyller bukhulen med gass/luft utenfor tarmene. Deretter fører man
5 små rør gjennom bukveggen som vist på figuren. Gjennom disse
rørene kan man arbeide med lange smale instrumenter. I røret i midten
ten er det et TV-kamera (laparoskop) som gjør at man kan se inngrepet
på en TV-skjerm ovenfor pasienten.
Operasjonen tar vanligvis ca. 30 minutter, men forberedelse av pasienten og oppvåkningen etter
operasjonen tar tid, slik at hele prosessen tar omtrent 1 time.
Båndet kan fjernes gjennom en liten kikkehullkirurgisk operasjon dersom det skulle bli nødvendig, men
det er sjelden det er behov for dette. Det er ikke anbefalt å fjerne båndet før etter 10 år, hvis vekt er stabil
og båndet fungerer.
Operasjonsmetoden gastric banding
Gastric banding har utviklet seg som operasjonsmetode i løpet av de siste 40 årene. Metoden utføres nå
med kikkehullskirurgi og båndet som settes inn er justerbart og kalles Lap-Band. Diameteren på båndet
kan endres ved å fylle på væske. Utviklingen av kikkehullskirurgi har medført at denne operasjonen nå
gjøres raskere, enklere og er forbundet med lite komplikasjoner.
Det er forventet at man kan tape > 60 % av overvekten sin på lang sikt ved denne metoden. Noe som
hos de fleste fører til økt livskvalitet, samt at faren for fedmerelaterte sykdommer reduseres. Operasjonen
anses som forebyggende behandling for pasientgruppen med BMI 30-35, da det er svært trolig at denne
pasientgruppen vil gå opp igjen i vekt ved konservative slankemetoder og på sikt utvikle fedmerelaterte
følgesykdommer.
Slik virker metoden gastric banding:
Båndet plasseres helt øverst på magesekken, det vil si at det er
nesten ingen magesekk mellom båndet og spiserøret. Nervene i
magesekken som signaliserer metthet til hjernen blir stimulert
når båndet presser på dem. Dette igjen fører til redusert
appetitt/ sult og gir deg følelsen av metthet. Ved å spise 3 små
måltider som anbefalt vil disse metthetsnervene bli stimulert
ytterligere. Uten båndet må hele magesekken fylles for å aktivere metthetsnervene, og for overvektige vil det ofte være store
porsjoner som skal til for å få en metthetsfølelse, som igjen fører
til vektproblemer.
Bildet viser operasjonsteamet ved Aleris sykehus som utfører en laparoskopisk (kikkhull) overvektsoperasjon.
Det plasseres et justerbart bånd helt øverst på magesekken,
like nedenfor spiserøret, som vist på bildet. Det er nesten ingen
magesekk mellom båndet og spiserøret. For å forhindre at båndet
flytter på seg, sys det inn i veggen og kommer til å ligge i en
tunnel rundt øverste del av magesekken. Båndet er tilsluttet et
kammer som settes under huden. Ved å fylle væske i dette kammeret, kan man regulere diameter på båndet etter behov. Første
fylling av båndet er ca 4 uker etter operasjonen, når båndet
er grodd godt fast. Deretter avtales videre justring av båndet
individuelt, avhengig av vekttap og hvordan pasienten føler seg.
Båndet skal kun fylles ved fysisk sultfølelse og ikke ved følelsesmessig sult. Dette kartlegges i samarbeid med klinikken.
8
Port (til å fylle væske i)
tilkoblingsslange
gastric bånd (Lap Band)
På bakgrunn av dette er det svært viktig å være motivert for en livsstilsendring samtidig som man gjennomgår operasjonen.
Tett oppfølging spesielt første året, er nødvendig, og pasientene må:
• Trene regelmessig (minst 30 minutter aktivitet daglig)
• Jobbe systematisk med å endre adferd.
• Følge kostrådene resten av livet, som innebærer å:
- spise 3 små måltider om dagen
- spise en teskjestor bit om gangen og tygge så godt at maten er helt most når den svelges
- spise sakte og ta seg god tid mellom hver bit
Kriterier for gastric banding ved Aleris Sykehus
Andre metoder for å gå ned i vekt skal være prøvd før det er aktuelt med en operasjon.
Det forutsettes at pasienten er i stabil mental og fysisk tilstand, og er i stand til å takle
eventuelle problemer som kan oppstå etter operasjonen.
9
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Hvem er aktuelle kandidater for gastric banding?
Pasienter skal normalt ha en BMI på 30-35.
En vurdering vil alltid gjøres individuelt av en av våre kirurger. Du bør bo i østlandsområdet, med mindre
du har mulighet til å komme så ofte til oppfølging som båndet krever, uansett om du bor langt unna. Du
må være villig til å gjøre en livsstilsendring som skal vare livet ut.
Det er svært viktig at pasienten ikke røyker de siste 2 ukene for operasjonen. Vi anbefaler at man benytter
anledningen til å slutte å røyke for godt. Pasienter som er aktive alkoholikere, er ikke aktuelle for operasjon.
5 Hvordan oppnå gode resultater ved bånd
Båndet er kun et hjelpemiddel som du skal jobbe med og ikke mot. For å oppnå de resultatene som er
forventet er det helt essensielt at du som pasient må forstå hvordan båndet fungerer. På veien til målet vil
de såkalte 8 gylne reglene bli ditt verktøy til suksess. Det er disse reglene du skal lære deg å jobbe ut fra
for å oppnå gode resultater.
Pasienter som bruker P-piller må slutte på disse senest 4 uker før operasjonen.
De 8 gylne regler:
Risiko og komplikasjoner ved gastric banding
Alvorlige komplikasjoner opptrer sjelden i forbindelse med laparoskopisk gastric banding. Forskjellige
problemer og komplikasjoner kan likevel oppstå som ved andre kirurgiske inngrep, men det meste kan
løses med samarbeid og tålmodighet.
De komplikasjonene som kan oppstå, men som er svært sjeldne er:
Alle operasjoner medforer økt risiko for infeksjoner, som lette sårinfeksjoner eller lungebetennelse.
Blodpropp, lungeemboli
Rotasjon eller glidning av båndet
Magesår
Regel 1: Spis tre små måltider om dagen
Spis tre eller færre små måltider om dagen. Det er to viktige elementer forbundet med denne regelen:
1.Spis inntil tre måltider om dagen, frokost, lunsj og middag. Du kan godt spise færre, men aldri flere enn
tre måltider om dagen. Hvis du ikke er sulten, skal du heller ikke spise. Det er ikke nødvendig å spise et
måltid fordi du vanligvis pleier å spise dette måltidet eller fordi andre anbefaler det. Med en gastric banding vil sultfølelsen være annerledes enn uten operasjon, og det er derfor andre regler som gjelder for deg
enn for andre. Er du ikke sulten, trenger ikke kroppen din noe å spise. Målet er å kvitte seg med fett som
har blitt lagret i kroppen over lang tid. Du er derfor nødt til å spise mindre enn kroppen bruker for å forbrenne fettet og gå ned i vekt. Dette betyr at hvis du ikke er sulten når du våkner om morgenen, trenger
du ikke å spise frokost. Ta deg heller noe å drikke, helst vann. Siden det er viktig å ikke spise mellom
måltidene, må du nå vente til neste måltid, som i dette eksempelet vil bli lunsj, før du spiser.
2.De tre måltidene om dagen skal være små: den anbefalte mengden er ca 1 dl mat per måltid. De fleste
matvarer innholder mye luft. Dette må tas høyde for. Du kan tenke deg at du skal spise 1 dl ”sammenklemt” mat. For å få en bedre forståelse av mengden mat samt slippe å mose maten hver gang du skal
spise, er det lurt å bruke en frokostasjett. Det anbefales at du bruker teskje eller liten gaffel (kakegaffel)
når du spiser. Dette er mengden mat det er anbefalt å spise av gangen. Det er også en psykologisk effekt
ved å bruke liten asjett og lite spiseredskap. Du vil automatisk spise mindre, og er asjetten full, virker ikke
mengden mat så liten likevel.
Regel 2: Ingen småspising mellom måltidene
Du skal ikke spise flere enn tre måltider, og heller ikke mellom måltidene. Småspising kan hindre vektnedgang. Hvis du fortsatt er sulten etter å ha spist et måltid, og i følge styringsfiguren (se lenger bak i heftet)
er i den gule sonen, skal du heller ta kontakt med oss for å vurdere påfylling av båndet. Føler du at du har
behov for mat mellom måltidene, snakk med oss i stedet for å starte opp eller fortsette en dårlig trend
med å småspise mellom måltidene. Inntil du kommer til vurdering hos oss bør du velge gode alternativer
som frukt eller grønnsaker mellom måltidene. Dette er matvarer som inneholder lite energi og vil gjøre
minst skade i forhold til vektnedgangen.
10
11
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Regel 3: Spis sakte og stopp når du ikke er sulten lenger
Regel 4: Fokuser på næringsrik mat
Det å ta seg god tid på hver eneste bit, er den viktigste av alle de åtte reglene, og den viktigste faktoren
for at båndet skal fungere optimalt. Du må øve om og om igjen helt til denne rytmen sitter. Det å spise
sakte deles inn i to: Du må tygge maten godt før du svelger den, og du må vente lenge nok etter at du har
svelget til du tar neste bit for at maten skal rekke å skli gjennom båndet.
Siden du hovedsakelig skal spise kun tre små måltider om dagen, er det viktig at de består av god og
næringsrik mat. Det er viktig å få i seg nok protein, og halve måltidet bør bestå av proteinrike matvarer.
Den andre halvdelen av måltidet bør bestå av grønnsaker. Er du glad i poteter, ris, pasta eller brød kan du
også bruke noe av det på den siste halvdelen av asjetten. Vær forberedt på at slike matvarer kan sette seg
litt fast, spesielt hvis du ikke tygger det godt nok.
Tygg maten så godt at du ikke svelger noen store biter. Slike biter gir økt trykk på både båndet og den lille
delen av magesekken som sitter over båndet. Klarer du ikke å tygge en bit godt nok, skal du heller ta den
ut av munnen enn å svelge den. Ved å svelge store biter, vil du i første rekke ikke oppnå effekten av at
metthetshormonene blir stimulert. På sikt kan det å svelge store biter føre til for stor belasting på båndet,
og det kan skli.
Du bør legge ned bestikket og ta deg en liten pause mellom hver bit. For å forstå årsaken til dette, er det
viktig at du vet hva som skjer med maten etter du har svelget den. Maten du spiser passerer spiserøret
etter at du har svelget, og skvises ned til nedre del av spiserøret ved hjelp av de peristaltiske bevegelsene
i spiserøret. Disse bevegelsene skjer ved hjelp av muskler som lager bølgeformede sammentrekninger i
spiserøret. For at maten skal passere videre forbi båndet og ned i magesekken, trengs det ca 3-6 sammentrekninger for en bit av teskjestørrelse. Dette kan ta fra 30-60 sekunder, og det anbefales derfor å vente ca
ett minutt mellom hver bit.
Hvis du ikke venter med neste bit til maten har passert gjennom båndet, vil matmengden bygge seg opp
over båndet og dette området vil utvide seg. Evnen musklene i spiserøret har til skvise maten gjennom
båndet blir hemmet, og effekten av båndet svekkes. Maten vil gå raskere gjennom båndet, og du vil miste
effekten av metthetshormonene som ikke rekker å bli stimulert.
Du kan godt drikke til måltidene, men det er viktig at du venter med å drikke til maten har passert gjennom båndet, dvs ca ett minutt. Etter at du har drukket, bør du vente en liten stund til du tar neste bit mat.
Du bør bruke ca 20 minutter på et måltid og ikke mer en 30 minutter. Det er en vesentlig forskjell på å
føle seg full i magen og føle seg tilfreds etter måltidet. Du skal aldri mer kjenne følelsen av å være full i
magen, da dette er et tegn på at du har spist for mye. Du skal kjenne etter om du er tilfreds i forhold til det
å være mett.
Gode kilder til protein er blant annet fisk og kylling. Moderate mengder
med rødt kjøtt er greit hvis du klarer å tygge det godt nok før du
svelger det. Andre gode kilder til protein er egg, linser, bønner,
meieriprodukter som ost og yoghurt.
Det er viktig å følge med på vitamin- og mineralstatus.
Det anbefales daglig tilskudd av:
• Multivitaminer og -mineraler
• Omega 3/ Tran – tar du tran er det viktig at du bruker
et multitilskudd uten A-vitamin.
Regel 5: Unngå energiholdig drikke
Væske går rett gjennom båndet, og metthetsfølelsen vil derfor ikke aktiveres i samme grad som når man
spiser fast føde. Ønsker du å spise suppe, er det lurt å lage den tykk og tilsette grønnsaker, bønner, kjøtt,
fisk og lignende.
Du kan drikke ubegrensede mengder av ikke-energiholdig væske som:
• Vann (med og uten kullsyre)
• Sukkerfri (kunstig søtet) saft
• Te og kaffe uten melk og sukker
Melk er en god kilde til kalsium og protein, og du kan drikke to glass
(5 dl) om dagen hvis du velger skummet- eller ekstra lett melk.
Bruk gjerne melk i matlaging eller i te/kaffe, men begrens inntaket
til 5 dl daglig.
Vann er den beste tørstedrikken
Vann er den beste tørstedrikken. Vi trenger minst 1,5 l væske daglig,
og mesteparten av dette bør være vann. Ved trening eller høy
temperatur trenger du ekstra væske. Nok væske er også viktig for å
unngå forstoppelse. Som nevnt tidligere kan du godt drikke til måltidet,
men husk å la det gå ca ett minutt etter du har svelget matbiten til du
drikker.
Alkoholholdig drikke bør begrenses. Slike drikkevarer kan bidra til å
øke energiinntaket betydelig, samtidig som du vil tåle alkohol dårligere
etter et stort vekttap.
12
13
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Regel 6: Tren i minimum 30 minutter hver dag
Du bør sette av minimum 30 minutter til trening hver dag. Disse 30 min kan godt tilbringes utendørs, helst
gående. Å gå er den enkleste treningsformen å benytte seg av. Når man går bærer man sin egen kroppsvekt. Dette aktiviserer de store muskelgruppene i kroppen og dermed oppnår man en høy energiomsetning.
Til sammenligning må man sykle en time for å oppnå den samme energiomsetningen som man får ved å
gå en halvtime. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan sykle, dette er også et godt alternativ, men da
må man holde på i ca 60 min pr dag. Grunnen til at trening utendørs er bra, er variasjonene i terrenget,
samt at kroppen forbrenner mer når den må tilpasse seg temperaturendringene utendørs.
Det er en stor fordel å trene en lengre økt 3-4 ganger ukentlig. Da kan du f eks gå en lengre tur, sykle,
danse eller trene på treningssenter. Nedenfor får du tips til hvordan du kan legge opp treningen din.
Kondisjonstrening
Begynn all trening forsiktig og øk intensiteten etter hvert som du begynner å bli varm. Oppvarmingen bør
vare i 6-10 minutter. Bruk pusten som en indikator på hvilket nivå du bør ligge på. Du bør puste merkbart
tyngre enn hva du gjør når du ikke er i aktivitet og pulsen bør også være høyere. Det er viktig å starte
noe moderat dersom du ikke tidligere har vært i særlig fysisk aktivitet. Ettersom du kjenner at formen blir
bedre, er det helt ufarlig å veksle mellom høyere og lavere intensitet. (Ved tendens til anstrengelsesrelaterte brystsmerter bør oppvarmingen forlenges.)
All kondisjonstrening med god intensitet fungerer. Det gjelder
å velge en treningsform som øker forbrenningen i lang tid etter
treningen, og det som styrer etterforbrenningen er intensiteten
under selve treningsøkten. Derfor vil mange korte, men høyintensive, treningsøkter gi større uttelling på fettforbrenningen
enn få lange økter. Årsaken til dette er at du yter mer per
minutt når du innstiller deg på en kortere trening, og at etterforbrenningen er relatert til innsats heller en varighet på økten.
Det ideelle er at man etter hvert får en god nok kondisjon til å
holde høy intensitet over lengre tid (40-60 minutter).
All trening avsluttes med gradvis nedvarming og uttøyninger
i minst 6-10 minutter. Dette er spesielt viktig hvis man driver
med ensidig trening. Løper man mye bør man bruke tid på å
tøye leggmuskulatur foran og bak, samt lår og setemuskulatur.
Har du problemer med smerter i rygg, hofter, knær eller ankler, er det viktig å tenke på hvilket underlag
man går/løper på. Har man ikke mulighet til å bevege seg på annet enn asfalt, er gode sko med støtabsorbering essensielt.
Fire gode regler for kondisjonstrening:
1. Trening der du bruker størst mulig muskelmasse. Det er da som regel snakk om kondisjonstrening der
musklene i bein og sete brukes rytmisk gjentagende. Disse er kroppens største muskelgrupper. Jo større
og jo flere muskelgrupper som aktiviseres, jo høyere energiomsetning i kroppen.
2. Trening som er vektbærende
Det betyr at du bærer kroppsvekten din mens du trener. Eksempler er gange, stavgang, jogging, aerobic,
steptrening.
3. Trening med høy intensitet
Det holder ikke at du bare gjennomfører, det må gjøres med skikkelig intensitet. Glem lavintensiv trening
med mindre du skal holde på i flere timer. Kort sagt kan man si at du skal ha så høy intensitet at du er
skikkelig sliten etter den avgrensede tiden du har til treningen. Så snart du velger å støtte deler av kroppen
til noe, vil effekten av treningen reduseres. Et godt eksempel på det er å løpe på tredemølle med og uten
armene hvilende på håndtakene. Straks du støtter deg til noe, blir øvelsen lettere og fettforbrenningen lavere.
4. Intervalltrening
For best mulig resultat bør man trene intervaller en gang pr uke. For de som trener oftere enn tre ganger
pr uke, kan man kjøre to intervalløkter. Den typen intervalltrening som til nå har vist seg å ha best resultat
er 4 x 4. Det vil si: Fire minutters rolig jogg (eller sykling/svømming/langrenn) fulgt av fire minutters jogging
på intensitet 80-100 %. Dette gjentas så fire ganger. For mange er dette i hardeste laget, man klarer
kanskje å yte maks den første og andre bolken og så blir man så sliten at effekten avtar. I disse tilfelle kan
intervallene brytes ned til 2 x 2 minutter. Man kan også ”designe” sin egen intervall ved å for eksempel
løpe fort i ett minutt, rolig i tre minutter og gjenta dette fire ganger. Det er formkurven og evnen til å
presse seg som vil avgjøre hvor du bør ligge. Det som er viktig er å ha en klokke å forholde seg til og
gjerne også pulsklokke. Da kan du lettere følge med på tiden og hvor fort pulsen din synker. Hvor fort pulsen
synker er en indikasjon på hvor god form man er i, og dette vil forbedre seg jo flinkere man er til å trene.
14
15
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Styrketrening
I en fase hvor man ønsker å gå ned i vekt, vil kondisjonstrening være den mest effektive måten å komme
i mål på. Det er imidlertid viktig å innføre noen øvelser for å styrke muskulaturen i tillegg, da dette også
vil gi bedre effekt av kondisjonstreningen. Man vil også forebygge tendenser til overbelastninger samt
stresskader som oppstår i muskler og ligamenter som følge av repetitiv og ensidig trening.
Mye av hvileforbrenningen vår forgår i muskulaturen og en sunn og sterkt muskulatur som stimuleres
jevnlig, vil også totalt gi en høyere hvileforbrenning.
Tre gode regler for styrketrening:
1. Det er viktig at alle øvelser utføres riktig
Få noen til å vise korrekt utførelse før du setter i gang, bruk av personlig trener er en stor fordel. Da vil du
få utarbeidet et personlig treningsprogram, samt få gode tips om hvordan du kan unngå overbelastning og
skader. Husk at velmenende råd fra annet helsepersonell angående spising og forbrenning ikke skal
etterfølges, hold deg til de tre måltidene om dagen!
2. Involver flere muskler samtidig
Gjør bruk av din egen kroppsvekt som motstand eller f.eks. slynge, medisinball og lignende. Dette gir en
effektiv trening og vil samtidig redusere risikoen for skader grunnet overbelastning.
3. Belastningen skal være tung nok
Kan du gjøre 40 repetisjoner uten videre vanskeligheter, vil du heller ikke oppnå store resultater. Hold
deg til maks 10 repetisjoner i 3 sett. Dersom man bruker manualer/apparater og lignende er det gunstig å
kjøre 6-8 repetisjoner i 3-4 sett. Hele poenget med styrketrening er at det skal være så utfordrende at du
sliter med å fullføre de siste repetisjonene. Det er i brytningspunktet mellom det du synes er veldig tungt
og det som er så tungt at du sliter med å gjennomføre, at du blir sterkere.
Hva skjer med kroppen i etterkant av en hard treningsøkt?
Som regel har de fleste kjent på stølhet i muskulaturen etter hard trening eller hardt arbeid. Den type
stølhet som man kjenner etter en treningsøkt, er et tegn fra muskulaturen på at du har jobbet hardt.
Stølhet forekommer på to nivåer. Den første oppstår i kjølvannet av en hard treningsøkt og skyldes blant
annet den opphopningen av avfallsstoffer som finner sted når musklene trettes ut av hardt arbeid uten
at det er tilstrekkelig oksygen i muskelen. Det merkes og kjennes som om musklene surner. Etter noen
timer begynner det å oppstå en annen form for ømhet i musklene som skyldes en mekanisk nedbryting,
der muskelfibre og bindevev bokstavelig talt har blitt revet over. Ømheten kan både skyldes ødeleggelser i
musklene, i hinnen som ligger rundt musklene og i senefestene. Ømheten kan vare i 5-6 dager. Det beste
middelet mot ømme muskler er trening. Jo mer vant du er til å utføre en bevegelse, jo jevnere vil kraften i
muskelen utvikle seg. Dermed reduseres også risikoen for å få voldsomt ømme muskler. Den ujevne kraftfordelingen oppstår først når du utfører nye øvelser, og ømheten gjenoppstår.
Restitusjonstrening og hvile er den beste behandlingen på muskelstølhet. Restitusjonstrening består i at
du gjennomfører en lettere utgave av den aktiviteten som forårsaket ømheten. Denne type lavintensitetsarbeid medfører at ansamlingen av væske i og rundt musklene transporteres vekk, og dermed gjenvinner
muskelen sin normale funksjon. Samtidig strømmer mer blod og flere næringsstoffer til de belastede
musklene, som derfor leges raskere. I tillegg kan den lette treningen rive litt opp i den eksisterende overbelastningen og minne kroppen på at det er behov for reparasjonsarbeid.
Restitusjon er viktig når man har hatt en hard økt, det gjelder både styrketrening og kondisjonstrening.
Dette er grunnen til at man ikke skal løpe intervaller to dager på rad eller kjøre det samme styrkeprogrammet to dager på rad. Kroppen trenger hvile etter store påkjenninger. Det behøver ikke bety at man skal
ligge på sofaen dagen etterpå, men man trenger å variere treningen. Løper man langt en dag er det bedre
å fokusere på korte, intensive strekk neste gang.
16
17
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
6 Noen praktiske opplysninger
Regel 7: Vær generelt i aktivitet gjennom dagen
Utover de 30 daglige minuttene med trening, er det viktig å fokusere på alt av bevegelse i det daglige.
Ta trapper istedenfor heis, parker bilen et lite stykke unna jobb eller butikk, vær aktiv på jobben. Alt dette
øker din daglige energiomsetning og bidrar til å gi deg en mer aktiv hverdag. Desto mer bevegelse man
har, jo bedre resultater vil man også oppnå.
Før operasjonen
Regel 8: Hold kontakten med oss
Pasientene møter kirurg, anestesilege (narkose), klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og eventuelt
andre spesialister ved behov, til samtale og undersøkelse før operasjonen. Det blir foretatt en klinisk
undersøkelse, medikamentforbruk blir registrert og nødvendige blodprøver blir tatt.
Kontakt mellom deg og oss er helt avgjørende for at du skal oppnå gode resultater og holde vekten nede,
også på sikt. Det er viktig at du kommer og snakker med oss på klinikken regelmessig, spesielt det første
året eller til du har stabilisert vekten. Deretter bør du se oss årlig hvis båndet fungerer godt, selvfølgelig
oftere dersom det oppstår problemer. Vi kan unngå at problemer oppstår ved å ta tak i det på et tidlig
tidspunkt. Båndet er i utgangspunktet noe du skal ha resten av livet, og så lenge du har det, er det viktig
at vi som faggruppe og behandler kan hjelpe deg på veien. Kommer du ikke til oppfølging eller lar være
å ta kontakt ved problemer, kan vi heller ikke hjelpe deg, og båndet er bortkastet.
Du har fått utdelt styringsfiguren med de tre fargesonene gul, grønn og rød. Dette er et av verktøyene
du skal bruke for å vite om båndet fungerer som det skal.
Innleggelsen på kirurgisk avdeling ved Aleris Sykehus operasjonsdagen:
Pasienten møter fastende til avtalt tid samme dag som operasjon. Pasienten skal ta Fragminsprøyte
kvelden før operasjonen mellom kl. 20.00 og 22.00. Fragminsprøyten inneholder et blodfortynnende stoff
som reduserer risikoen for blodpropp under og etter inngrepet.
Kvelden før operasjonen skal pasienten faste fra kl. 24.00, det vil si ikke spise. Man kan drikke vann inntil
fire timer før operasjonen. De siste fire timene før operasjonen skal man ikke drikke, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Man kan skylle munnen med vann og pusse tenner. Pasienten skal dusje med
Hibiscrub (kjøpes på apoteket) og rense navlen godt med sprit kvelden før og operasjonsdagen.
Etter operasjonen
Styringsfigur Gastric Banding
På sykehuset
Etter operasjonen observeres pasienten på en oppvåkningsstue og blir flyttet over på sengeposten etter
ca 2-3 timer. Det forventes at man er i stand til a drikke litt vann, stå opp av sengen og gå i avdelingen
allerede noen timer etter operasjonen. Pasienten skrives ut fra sykehuset på ettermiddagen. Man opplever
alltid noe smerter første tid etter operasjonen, og smertestillende medisiner gis ved behov.
•
•
•
•
Sultfølelse
Store måltider
Konstant småsulten
Lite vekttap
SUBOPTIMALT
• Tilfredshet
• Små porsjoner
• Tilfredstillende vekttap
•
•
•
•
•
Svelgvansker
Halsbrann
Natthoste
Dårlige matvaner
Lite vekttap
OPTIMALT
SUBOPTIMALT
Ved utskrivelse fra sykehuset får man med seg time for første kontroll og fylling av bånd. Dette skjer
vanligvis ca 4 uker etter operasjon. Deretter avtales oppfølging individuelt, men det er anbefalt at man
er i kontakt med oss hver måned gjennom det første året.
Telefonkontroll
Pasienten er i kontakt med Aleris Overvektsklinikk per telefon dagen etter utskrivning, 1 uke og 2 uker
etter operasjonen.
14 dager etter operasjon skal pasienten til sin fastlege for a fjerne klipsene etter operasjonen. Disse sitter
overfladisk i huden og fjernes med en tang.
Stor ringåpning / ar eal
liten ringåpning / areal
Det er individuelt hvor lenge man trenger å være borte fra arbeid etter en fedmeoperasjon. De fleste er
tilbake i jobb 1-6 uker etter operasjonen.
Lap-Band krever samarbeid:
Tre ting behandler må gjøre
1.Plassere båndet helt korrekt og sikkert
2.Tilby en optimal oppfølgingspakke
3.Gi pasienten den informasjonen hun/han har behov for
Tre ting du som pasient må gjøre
1.Følge rådene i forhold til spising
2.Følge rådene i forhold til trening og aktivitet i hverdagen
3.Komme tilbake for oppfølging
18
19
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Ernæring de første to månedene etter operasjonen
Til deg som skal på hotell etter operasjonen
Hvorfor er tilpasset kost viktig de første to månedene etter en
gastric banding-operasjon?
På hotellet er det som regel vannkoker, eller tilgjengelig tevann som du kan bruke til å lage supper.
Gjør det enkelt disse dagene, men sørg for å få i deg nok væske.
Handleliste/hva du trenger:
• Proteindrikk: Resource Proteindrikk eller Nutridrink Proteindrikk
• “Rett i koppen”-supper uten store partikler, tilsett evt. Protifar (nøytralt proteinpulver).
• Yoghurt (Naturell, Biola, Yoplait, Dobbel 0 % etc)
• Til drikke: Vann, Fun-light saft, melk, drikkebuljong, koffeinfri te/kaffe
Etter operasjonen er det viktig å spise mat som gjør at risikoen for komplikasjoner og plager blir minst
mulig. De første åtte ukene etter operasjon, før båndet har grodd ordentlig fast, skal du spise tilpasset
kost, det vil si flytende og moset mat. Dersom magen må jobbe med vanlig mat for tidlig, vil bevegelsene
i magesekken føre til at båndet og stiftene det er festet med belastes, og båndet kan gli ut av plass. Etter
åtte uker er båndet grodd fast, og du kan begynne å spise mer fast føde.
Rett etter operasjon og den første tiden, er din viktigste oppgave å få i deg nok væske. Du bør få i deg
mellom 1,5 og 3 liter daglig. Så lenge du er på flytende kost, kan du regne alt du får i deg som væske.
For at kroppen raskest mulig skal hele seg og for at du skal bevare mest mulig av din muskelmasse når du
går ned i vekt, må du passe på å spise nok protein. Proteiner er kroppens byggesteiner og er viktige for å
få rask tilheling i operasjonssåret og dermed et best mulig resultat og færre plager. Å dekke kroppens
behov for proteiner er en utfordring når du skal spise få og små måltider, det er derfor viktig at du fokuserer
på å ha proteinkilder i alle måltidene dine. Dagsmenyene under er forslag på hvordan du kan få til dette.
Når du kommer hjem:
• Start med multivitamineraltablett og omega 3, evt annet anbefalt tilskudd.
Dersom du har problemer med å ta disse, kan du vente et par uker (maks 4) før du begynner.
• Begynn å bruke stavmikser for å blande ekstra proteiner
(fisk/kjøtt/kylling/egg/Protifar) i suppene.
• Prøv å følge kostforslaget så godt du kan. Trapp langsomt opp når det gjelder mengder og
proteininnhold. Hold deg til maks to dl per måltid og ta deg god tid på måltidene!
Flytende kost 2.- 4. uke
Flytende kost 1. uke
Her ser du et eksempel på hvordan en dag kan se ut:
Operasjonsdagen:
Drikke forsiktig, om lag 1000 ml vann i løpet av dagen. 1-2 liter intravenøst.
Frokost:
½ - 2 dl velling (tynn grøt)
Bør lages på melk og berikes med proteinpulver, kesam, skyr eller cottage cheese
Se oppskrifter lenger bak.
Dag 1:
Først: Drikke fritt av vann og klare væsker;
vann, buljong, tynn saft eller vanntynnet juice, koffeinfri te/kaffe.
Deretter: Så raskt som mulig komme i gang med flytende kost. Prøv deg først på buljong,
deretter suppe, proteindrikke, yoghurt, melk etc..
VIKTIG:
• Begynn forsiktig med ½ -1 dl om gangen, og trapp langsomt opp.
• Spis med teskje.
• Bruk god tid på måltidene, dvs. ca 20 minutter!
• Pass på å dekke behovet for væske. Til sammen trenger du 1,5-3 liter (inkludert suppe, yoghurt,
proteindrikk etc. som regnes som flytende).
Registrer hvor mye du spiser og drikker den første tiden i drikkedagboken du får utdelt.
Lunsj:
½ - 2 dl smoothie
Bør berikes med proteinpulver, kesam, skyr, cottage cheese eller egg
Se oppskrifter lenger bak.
Alternativ:
½ - 2 dl Nutridrink Protein eller Resource Protein næringsdrikker
Middag:
½ - 2 dl proteinberiket suppe
Bør berikes med proteinpulver, egg, kjøtt, kylling, fisk, kesam, skyr eller cottage cheese
Se oppskrifter lenger bak.
Kosten innholder en del væske, men dekker ikke ditt totale væskebehov som ligger på minst 1,5 liter.
Drikk derfor i tillegg minst 10 dl (i tillegg til det du får fra flytende kost), men helst enda mer. Du kan godt
drikke to glass melk (skummet eller ekstra lett). Ellers bør du holde deg til energifattig drikke som vann,
buljong, koffeinfri te, fortynnet fruktjuice, light-drikke, grønnsaksdrikk.
Dag 2-7:
Flytende kost i form av:
• Yoghurt
• Supper
• Melk (ekstralett- eller skummetmelk)
• Surmelk (skummet kultur)
• Proteindrikk (Resource Protein eller Nutridrink Protein)
Drikke: Vann, buljong, tynn saft (sukkerfri eller lettsaft), vanntynnet juice, koffeinfri te/kaffe.
20
21
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Oppskrifter flytende kost
Tips og triks ved flytende kost
Flytende kost er definert som mat du kan drikke gjennom et sugerør og som ikke har store biter/klumper.
Du trenger derfor en stavmikser/blender til denne perioden.
Stavmikser
Mosingen går lettere hvis du først finmoser ingrediensene (fisk/kylling/kjøtt) i
1 dl væske, før du tilsetter resten av væsken i suppen. Hold stavmikseren godt
nedi så det ikke spruter. Den første tiden etter operasjon bør du mikse hele
suppen til en jevn væske uten partikler eller klumper.
Oppskrift på frokostvelling
Velling er det samme som tynn grøt.
• Kok opp 1 ss lettkokte havregryn sammen med 2 dl ekstra lett- eller skummetmelk.
• Kok til grynene er helt svellet ut.
• Rør i 2 ss mager kesam til sist (må ikke kokes etter dette).
• Tilsett kanel samt litt kunstig søtning ved behov.
Dersom grøten blir tykk sper du ut med ekstra melk.
Oppskrift på posesuppe med proteinberikning
Supper er fin mat når man går på flytende kost. Du kan selvsagt lage suppe selv fra bunnen av, men
pass på å tilsette nok protein. Dersom man vil gjøre det enkelt, kan man fint bruke posesuppe, men
disse inneholder lite protein. Det er derfor viktig å vite hvordan man gjør posesuppen mer næringsrik.
Suppe
Første gang du skal spise suppe etter operasjon, kan du starte forsiktig med å
lage suppe uten ekstra ingredienser.
Når du kommer hjem begynner du å tilsette proteinkilder i suppen (fisk/kylling/
kjøtt/egg/proteinpulver). Etter hvert kan du også gradvis begynne å tilsette grønnsaker for å øke fiberinntaket ditt. Du må da blande alt med stavmikser til en jevn suppe.
Start med å lage suppen etter anvisningen på posen.
Obs! Erstatt fløte i oppskriften med ekstra lett- eller skummetmelk.
Hvis du lager en vanlig posesuppe (ikke ”Rett i koppen”) med tilsatte ingredienser, vil du få et volum
mellom 7,5 dl og 1,5 liter. Avkjølt suppe kan helles i flere engangskopper og fryses ned. Slik slipper du
å spise den samme suppen flere dager på rad, og det blir i tillegg litt lettere å ta med suppe på jobb,
besøk eller på tur.
Beriking av suppe med egg:
Del 1-2 hardkokte egg med eggedeler to ganger og ha det i suppen, eller rør 1-2 rå egg i suppen.
Passer til for eksempel spinat-, minestrone- eller tomatsuppe.
Tilberedning av frossen suppe:
• Riv av engangskoppen og ha innholdet over i en skål som tåler mikrobølgeovn.
• Varm bare opp 1 dl av gangen, slik at du slipper å spise kald suppe!
Beriking av suppe med ost:
Strø små terninger med ost over suppen mens den er varm. La osten smelte litt.
Passer godt i spinat-, tomat-, minestrone- eller aspargessuppe.
Tips: Du kan også kjøpe en barnetallerken som holder seg varm, eller ha suppen i en termokopp.
Beriking av suppe med magert kjøtt (kylling/kalkun/okse/svin/vilt):
Bland magert kjøtt (gjerne påleggskjøtt) i suppen med stavmikser. Til en porsjon kan du f eks bruke:
• 4 skiver kokt kalkun/kyllingpålegg eller kokt skinke eller
• ca 50 gram kokt eller lett stekt kyllingfilet eller
• ca 50 gram bogskinke/hamburgerrygg/annet magert kjøtt
Bruk gjerne middagsrester.
Beriking av suppe med fisk:
Ca 50 gram til en porsjon suppe blandes med stavmikser. Fisk passer selvfølgelig godt i fiskesuppe.
Beriking av suppe med grønnsaker:
Bland grønnsaker i suppen med stavmikser. Grønnsaker er bra for tarmfunksjonen
fordi de inneholder fiber. De kan imidlertid gi fordøyelsesplager. Begynn derfor
litt forsiktig og kjenn etter hvordan magen reagerer.
Smakstilsetning av suppe med urter/krydder:
Bruk gjerne friske urter eller krydder i suppen.
Oppskrift på enkel og proteinrik smoothie:
• 1,5 dl mager kesam 1 % fett
• 0,5 dl (en liten neve) frosne bær eller fersk frukt
• Litt appelsin-/eplejuice eller melk.
Bland ingrediensene i stavmikseren og tilpass konsistensen med
juice eller melk. Mager kesam har et høyt proteininnhold, og
denne smoothien gir 18 gram proteiner.
22
23
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Findelt kost 5.- 8. uke
Hvordan lese og forstå varedeklarasjoner
Etter 4 uker med flytende kost, skal du i 4 uker spise findelt kost. Findelt kost er mat som er myk og
moset/delt i små biter, og som er lett fordøyelig. Maten skal være tilpasset som babymat, dvs. uten store
klumper/biter som ikke lett kan tygges.
Når du leser på innholdsfortegnelsen til produkter må du vite:
1. Den ingrediensen det er mest av står først, deretter står den ingrediensen det er nest-mest av... osv.
Når du er i gang med findelt kost og har fått fylt på båndet, er det essensielt at du følger de 8 gylne regler.
Hold deg til måltidene, ta små biter og spis langsomt.
Eksempel på hvordan en dag kan se ut:
Frokost:
1,5 dl cottage cheese med revet eple og kanel eller lettsyltetøy
eller
knekkebrød eller en tynn skive godt ristet brød uten skorper. Bruk findelt pålegg som makrell i tomat,
smørbare pålegg og eggerøre. Du kan bruke et tynt lag lettmargarin hvis du ønsker det.
Lunsj:
Som frokost
eller
Eggerøre av to egg, bland gjerne inn litt cottage cheese, revet ost eller kesam
Middag:
Bruk en frokostasjett og liten gaffel (kakegaffel)
Findelt kjøtt, fisk, kylling eller egg. Unngå stekeskorpe. Kokt og ovnstekt mat er lettest å findele.
Potet findelt/knust med gaffel
Litt mager saus, sjy, kesam eller rømmekolle (ekstra lett rømme) gjør det lettere å lage rett konsistens
på maten (se oppskrifter).
Kaffe:
Dersom du har veldig lyst på kaffe kan du drikke kaffe latte eller iskaffe (se oppskrifter)
Bruk lett-, ekstra lett- eller skummetmelk og drikk maksimum 2 kopper per dag! Det beste er å
holde seg til koffeinfri kaffe.
2. Som regel er varene oppgitt per 100 gram. Vær oppmerksom på at en porsjon/det du
spiser ikke nødvendigvis er 100 gram, det kommer veldig an på produktet!
3. Se alltid på innhold av totalt fett, protein, karbohydrat og sukker. Sukker er en type karbohydrat. Under 10 % (10 gram per 100 gram) fett er magert og bra. Under 10 % sukker er tolererbart. Vær obs på at det er nok protein ut fra ditt totale behov. Se på antall gram du får i deg fra produktet.
Eksempel: “Rett i koppen”-suppe:
Modifisert potetstivelse, fløte, pasta (durumhvete), vegetabilsk fett, helmelk,
maltodekstrin, sukker, salt, kyllingkjøtt 3 %, melkesukker, krydder, ananaskonsentrat, smaksforsterker(natriumglutamat), eple, melkeprotein, aroma,
rød paprika, vårløk, gjærekstrakt, løk, syre (sitronsyre), farge (betakaroten),
sitron, sennepsfrø.
NæringsverdierPr. 100 g ferdig suppe
Energi 330 kJ (80 kcal)
Protein 2,0 g
Karbohydrat 8,5 g
Fett 4,0 g
Salt per 100 g ferdig suppe: 0,9 g
1. Denne suppen inneholder mest modifisert potetstivelse når den ikke er blandet med vann.
Oppskrifter findelt kost
Mager saus til fisk
Bland 1 del rømmekolle (ekstra lett rømme) med 1 del kesam.
Bland i ferske urter, pepper, salt, evt. hvitløk.
Mager saus til kylling
Bland 1 del rømmekolle (ekstra lett rømme) med 1 del kesam.
Bland i karri eller ferske urter.
Kaffe latte
1 dl svart kaffe (ikke sterk) blandes med varm (ikke kokt) ekstra letteller skummetmelk. Bruk en melkeskummer eller en stavmikser til å
skumme melken før den tilsettes kaffen. Strø litt kanel på... deilig!
2. Det står at en suppe gir ca. 2 dl. To dl er ca. 200 gram ferdig suppe. Hvis du skal spise en hel suppe
vil du da få i deg det dobbelte av det som står “Per 100 g ferdig suppe”.
3. Det står ikke sukkerinnhold på posen, så en vet ikke nøyaktig hvor mye sukker den inneholder. Men sukker står listet som den 7-ende ingrediensen og suppen inneholder 8,5 g karbohydrat. Fordi sukker er en type karbohydrat vet man dermed at det er mindre enn 8,5 % sukker i suppen, som er akseptabelt.
Det står 4 g fett per 100 g suppe. Det betyr at det er 4 % fett i suppen, som er magert og fint.
Suppen inneholder 2 g protein per 100 g suppe. Hvis du skal spise hele suppen (2 dl) blir det ca 200 g suppe.
Du vil da få i deg totalt 4 g protein. Det er lite i forhold til det du trenger. Dermed bør du tenke på å berike
suppen med for eksempel kjøtt, fisk, egg eller Protifar.
Iskaffe/Frappé
0,5 dl kald svart kaffe (ikke sterk) helles i et glass med lokk, f eks
et gammelt syltetøyglass, sammen med 1,5 dl iskald ekstra lett- eller
skummetmelk. Ristes hardt i ca ett minutt. Det skal bli mye skum.
Helles i et glass og tilsettes isbiter. Nytes!
24
25
ALERIS PASIENTINFORMASJON • GASTRIC banding
Viktige proteinkilder
• Fisk
• Kjøtt
• Kylling/kalkun
• Egg
• Magre melkeprodukter
- ost (<17% fett)
- skummet/ekstra lett og lettmelk
- yoghurt
- kesam
- Skyr
- cottage cheese
• Proteintilskudd
- Protifar
- Resource Protein
- Nutridrink Protein
• Bønner, linser, erter er gode proteinkilder,
men kan gi luft/gassplager
Proteininnhold i noen matvarer
MatvarePorsjonsstørrelseAntall gram protein
Skummet/lettmelk
1 glass (1,5 dl)
5
Yoghurt
1 beger (1,75 dl)
6
Norvegia
Skivepakket (15 g)
4
Norvegia lettere
Skivepakket (15 g)
5
Brunost
Skivepakket (15 g)
1,5
Cottage cheese
2 ss (50 g)
6,5
Egg
1 stk
6
Kalkunbryst
1 påleggsskive (15 g)
4
Kokt skinke
1 påleggsskive (15 g)
3
Kyllingbryst
1 filet (110 g)
26,5
Biff (svin/okse)
1 stk (110 g)
22,5
Laks
1 filet (125 g)
25
Tunfisk i vann/gele
1 boks
44
Fiskebolle
1 stk (30 g)
2,1
Torsk
1 filet (125 g)
22
Bønner i tomatsaus
½ boks
12
Brune bønner, hermetisk
½ boks
12
Grovt brød
1 skive (40 g)
3,6
Protifar (proteinpulver) 1 måleskjeer
2,2
Havregrøt kokt med skummetmelk
1 porsjon (1,5 dl)
6,5
Proteintilskudd
De første 5 ukene etter operasjon bør du bruke et proteintilskudd dersom du ikke får i deg nok
proteiner gjennom kosten. Disse proteintilskuddene får du kjøpt på apotek.
Protifar proteinpulver
Pulver med høyt innhold av proteiner, som
kan være fint å bruke som tilskudd etter
kirurgiske inngrep. Pulveret er nøytralt på
smak og kan derfor brukes i all slags mat:
Supper, smoothies, yoghurt med mer. Det
inneholder ikke laktose (melkesukker) og
tåles derfor godt av de fleste.
Proteinrike næringsdrikker:
• Resource Protein (laktosefri)
• Nutridrink Protein
5 måleskjeer pulver inneholder 11 gram
protein (2,2 g per måleskje).
En flaske (2 dl ) inneholder 20 gram protein
Ferdiglagede næringsdrikker som har et høyt
proteininnhold og derfor egner seg godt etter
kirurgiske inngrep. Finnes i flere smaker: Sjokolade,
jordbær, skogsbær, aprikos, vanilje og mokka.
Rør godt eller bruk stavmikser til pulveret
er oppløst.
Graviditet etter operasjonen
Redusert fruktbarhet er vanlig hos kvinner med alvorlig fedme. Risikoen for komplikasjoner under graviditet
og fødsel er økt hos overvektige. Når man går ned i vekt, er det vanlig at fruktbarheten øker etter ganske
kort tid. Prevensjon er derfor viktig allerede fra operasjonsdagen. Vi anbefaler ikke kvinnene å bli gravide
før man har gått ned det man skal og stabilisert vekten. Skulle man allikevel bli gravid før dette, er det
viktig å gi beskjed til oss på Aleris. Det er anbefalt at man tømmer båndet for all væske i forbindelse med
en graviditet.
For mer informasjon se: www.matportalen.no • Klikk deg inn på “matvaretabellen”
26
27