Transcript Intervju med Stefan Quiberg

Stefans skapelser
11 modeller på drøye 30 år; det er
konstruktøren Stefan Qvibergs skaperverk for det svenske Arcona-verftet.
Han tror fremtiden vil bringe lettere
og enda raskere båter enn i dag.
SÆRTRYKK
Utgave 1/14
En rask båt er en sikkerhetsfaktor på havet. Med
de værprognosene vi har i
dag, kan man seile vekk fra
uværet med en rask båt.
– Jeg har aldri vært i Oslo før.
Ja, så fikk vi allerede
ved det første utsagnet en
av grunnene til at konstruktøren Stefan Qviberg ikke er så godt kjent
TEKST & FOTO:
i Norge. For sier du navMorten Jensen
net Qviberg, er det ikke
så mange norske seilere som nikker
gjenkjennende på hodet. Sier du derimot Arcona, båtene som den 64-årige svenske konstruktøren tegner, nikkes det atskillig mer.
Nylig var Stefan Qviberg på sitt
aller første Oslo-besøk. Anledningen
38
SEILmagasinet 2014/1
var å møte norske Arcona-seilere og
fortelle dem om hvorfor båtene de har,
er som de er. Det var god oppslutning
og en lydhør forsamling. Der ble de
bedre kjent med ham, og nå vet de
hvem Stefan Qviberg er.
FRA BARNSBEN AV. SEILmagasinet møtte Stefan Qviberg rett etter at han hadde kjørt sine 600 km i bil fra Västervik på den svenske østkysten – godt
syd for Stockholm – til Oslo.
– Der har jeg bodd mesteparten av
livet mitt, sier den stedbundne svensken, som ble genuint interessert i båter allerede i 10-årsalderen.
Interessen førte ham etter hvert inn
på den tekniske høyskolen i Stockholm.
Han skulle bli skipskonstruktør. Da han
var ferdig med utdannelsen, var imidlertid alle de svenske verftene lagt ned.
Jobbene stod ikke akkurat i kø og ventet på den nyutdannete konstruktøren.
– Da begynte jeg å tegne båter til
meg selv og vennene mine. Det var
Minitonnere og 1/4-tonnere og slike
båter man kunne bygge selv. Det var
jo mulig på den tiden, forteller han.
Og med båtene vant han en del regattaer, og han var blant annet med i
1/4-ton Cup i Malmö i 1974 der Peter
Norlins ACCENT ble den store vinneren.
ARCONA 370: Modellen etter Arcona 400 var 370, og
en ser tydelig hvordan akterskipet og formen på akterspeilet har utviklet seg i en mer firkantet retning. Dette
har tiltatt ytterligere med de nyere modellene.
ARCONA 400: Arcona 400 representerte et vågalt skritt, og Stefan Qviberg utstyrte båten med så bredt akterskip at de måtte
vurdere både én og to ganger om de skulle sette båten i produksjon. I dag oppfattes nok akterspeilet som ganske moderat.
Stefan Qviberg: –
Regattaseiling er viktig
for utviklingen av
seilbåter, og jeg er selv
en ivrig regattaseiler,
sier Stefan Qviberg.
– Jeg var en ivrig regattaseiler, og 32-foter til dem. Båten skulle bli Boo en modell for å vurdere om de torde
regattaseiling er viktig for utviklingen Marins første egne serieproduserte båt. bygge den.
– På slutten av 1990-tallet gjennomav båter. Det var regattaseilingen som Fra før av hadde de bygd en 20 fots Hyledet meg inn på dette sporet, sier han. dra og Aphrodite 25. Siden har Stefan gikk båtindustrien en betydelig kunnOg det var også slik han kom i Qviberg tegnet alle de andre, bortsett skapsutvikling. Med utviklingen av
kontakt med Boo Marin, som Arco- fra Arcona 355, som verftet overtok PC-ene fikk vi bedre analyse-verktøyna Yachts het opprinnelig. Der skulle fra Facil-verftet på 1990-tallet. Arco- og 3d-program. Vi fikk mer kunnskap
sønnen i huset på langtur, og Stefan na 32 ble bygd i over 200 eksemplarer om byggematerialene og om styrkeQviberg tegnet båten og hjalp ham og kom i flere varianter, blant annet beregninger. Dette gjorde at vi kunne
«gå mer ut i svingene» når vi skulle
med å bygge den, en 44 fot lang tur- Arcona 321 som kom i 1989.
tegne båter, sier Stefan Qviberg, som
båt. Sønnen var Torgny Jansson, som
i dag er sjefen i Arcona Yachts. Det GJENNOMBRUDDET. Det virkelige gjen- begynte på Arcona 400 i 1999.
Han forteller at Jansson-familien
nombruddet – både til Arcona-verftet
var slik samarbeidet startet.
Da Torgny kom tilbake fra langturen, og Stefan Qviberg – kom med Arco- syntes Arcona 400 var så bred i aktok han og faren, Bengt André Jansson, na 400, en båt som var så annerledes terskipet at de tenkte at; «denne kan
kontakt og ba Stefan Qviberg tegne en og ekstrem i linjene at de måtte lage umulig selge».
SEILmagasinet 2014/1
39
arcona-skapelser
stefan qviberg
1982
1986
1995
1995
2001
2003
2004
2008
2009
2011
2014
Arcona 32
Arcona 36
Arcona 38
Arcona 40 DS
Arcona 400
Arcona 370
Arcona 460
Arcona 430
Arcona 340
Arcona 410
Arcona 380
40
SEILmagasinet 2014/1
ARCONA 410: Arcona 410 har lagt på seg ytterligere i akterskipet i forhold til forgjengerne, men
også forskipet har fått litt mer fylde.
– Og nå er den nesten smal i forhold
til nye Arcona 410, sier Qviberg for
å illustrere hvor fort utviklingen går.
Og når utviklingen går mot bredere og bredere båter, kan man jo spørre
seg hvor dette vil ende, og til det svarer den svenske konstruktøren:
– Jeg tror utviklingen fortsetter i den
retningen vi har startet på, men jeg tror
hovedsakelig at vi kommer til å bygge
enda lettere båter. Vi får bedre materialer og vi kan skape bedre laminater.
Det vil gi båtene bedre egenskaper. Det
er et ganske entydig parameter.
– Hva oppnår man da med en slik
utvikling; at båtene planer?
Stefan Qviberg har ikke tro på at
utviklingen går så langt. Han har vanskelig for å tro at en familie som skal
ut på tur, vil sette seg i en planende båt; i en båt som klyver opp på
sin egen baugbølge og seiler avsted
i 15–20 knop.
– Men å øke farten fra 10 til 11 knop,
det er en fartsøkning på 10 prosent det,
og det gjør jo faktisk en forskjell. Også
for turseiling. Dessuten er en rask båt
en sikkerhetsfaktor på havet, for med
de gode værprognosene vi har i dag,
kan man jo seile vekk fra eller posisjonere seg i forhold til uværet med
en rask båt, fremholder han.
KLASSISK: Å forene et moderne skrog med
en klassisk innredning er noe av grunntanken i Arcona-filosofien.
TUNGE BÅTER HAR INGEN FREMTID. Han slag på resultatlisten. Med så mye vekt
mener dette er viktige egenskaper, og får båten for lite seilareale på unnaat de er viktigere enn at vi skal bibe- vind. Det må blåse mye om de skal
holde de tunge, trauste båtene som «ta av», sier han.
Litt resignert, kan det synes, sier
med forutsigbare bevegelser svinger
seg over og delvis igjennom sjøene i han at «vi konstruktører» må ha dette i mente og tegne båtene slik at økt
fem til syv knop.
– Jeg pleier å spørre folk hva slags vekt ikke dreper dem helt, men at de
båt de vil ha, og det første svaret jeg er så balanserte i linjene at de også
gjerne får, er at de vil ha en båt som fungerer bra selv om de blir tyngre
ikke blir fraseilt. Og da er jo de gamle enn den ideelle konstruksjonsvekten.
båtene utelukket. Jeg tror faktisk ikke
de tunge båtene noensinne vil kom- SEILES FEIL. Stefan Qviberg er ikke i
tvil om at de moderne båtene med sin
me tilbake, sier han.
Han innrømmer at det er en kon- bredde og store stabilitet representeflikt mellom konstruktørenes ønske rer et fremskritt, men at mange seiom å bygge lette båter med maksi- ler dem feil.
– Disse båtene skal ikke krenge mer
malt gode seilegenskaper og seilernes ønske om å proppe båtene ful- enn 15 grader eller så, men jeg ser at
le av all verdens utstyr som skal gi de fleste seiler med for mye seil og
komfort og behag. Det er særlig un- krenger for mye. Man må redusere seil.
navindsegenskapene og egenskape- De skal ikke krenge mye. Moderne båne i mye vind som lider under den ter med god stabilitet er egentlig mye
økte vekten, for selv om akterskipet hyggeligere å seile enn de langsmale
er bredt, volumet stort og vannlinjen båtene som seiles med mye krengning.
trukket helt ut til akterspeilet, setter I en moderne båt skal ingen behøve
båtene seg ubønnhørlig på «rumpa». å sitte på rekka når man seiler på tur.
De seiler ikke så godt som konstruk- Reduser seil og reduser krengningen
– du seiler likevel fort nok, oppfordrer
tørene ønsker.
– Jeg seilte en Arcona 410 som had- konstruktøren, som også råder seilere
de 850 kilo mer utstyr enn en annen til å sette seg inn i sin båts VPP – Vei Gotland Runt, og det ga seg jo ut- locity Prediction Program – som for-
Nyeste skapelse: Arcona 380
– Arcona 380 er en videreutvikling av
Arcona 340, som har seilegenskaper
som har overgått mine forventninger. At
en Arcona 340 i en race-utgave skulle ta 2. plass i ORCi-EM hadde jeg ikke
ventet, sier Stefan Qviberg.
Arcona 380 vil, relativt sett, få et
større storseil enn de øvrige modellene.
Forseilet blir ikke-overlappende.
– Dette er valg vi har tatt for å gjøre
håndteringen enkel og holde kostnadene
nede, sier Qviberg.
Den får L-formet kjøl med stålfinne
og blybulb, men velger man en gruntgående kjøl, vil den være T-formet. Det
hele vil være festes i Arconas tradisjonelle stålbalk inne i skroget. Profilene
vil utvikles i samarbeid med Chalmers
Tekniska Högskola.
Linjene er smale i forskipet og skroget
fyldig akter, men relativt sett har båten
litt fyldigere forskipet enn tidligere modeller. Det samme har Arcona 410.
– Jeg forsøker å gi båtene en best
mulig balanse, sier konstruktøren.
For øvrig følger Arcona 380 den
kjente oppskriften; et moderne skrog i
kombinasjon med en klassisk innredning. Båten vil erstatte Arcona 370 og
Arcona 400.
ARCONA 380:
ARCONA 380: Slektskapet til de øvrige
Arcona-modellene er tydelig. Fem båter skal
etter planen seile i løpet av 2014.
ARCONA 380: L-kjølen til Arcona 380 har
en form som gjør at både kjølbladet og
bulben gir løft når båten seiler.
teller hvordan båten skal seile under de stimulerer og jeg får et innblikk i
hva som rører seg. Jeg reiser også gjerulike forhold.
Arcona-båtene representerer en ne til New Zealand; der er de dyktige.
blanding av moderne tenkning og Ved University of New Zealand har de
tradisjonelt utseende. De er en blan- en hel avdeling der de bare utvikler
ding av fransk skrogdesign og skandi- småbåter, sier han.
Stefan Qviberg trekker frem den
navisk interiør-tradisjon. Helt bevisst,
selvsagt. Dette har vært suksessforme- amerikanske konstruktøren Doug Pelen siden Torgny Jansson, gamle Bengt terson som en han tittet mye på i beAndré og Stefan Qviberg sammen holdt gynnelsen og som han også har hatt
modellen av Arcona 400 opp mot ly- en del kontakt med – ikke minst i
set og vurderte det smale forskipet, de startfasen.
– Vi kjøpte den samme programvarette linjene og det skremmende brede akterskipet. De angret ikke på at de ren veldig tidlig og hjalp hverandre
tok mot til seg, brøt med tradisjonene med å forstå den.
Qviberg forteller at det i dag ikke
og sa; OK, la oss bygge den!
For selv om Stefan Qviberg har er noen konstruktører han kikker spebodd i Västervik i all sin tid, at det kun sielt i kortene.
– Jeg forsøker å tenke selv og støtter
er Arcona han har tatt tegneoppdrag
fra og at han ikke en gang har vært meg til miljøet på Chalmers. Det fins
i Oslo, betyr ikke det at han ikke føl- mye kompetanse der, sier han.
ger med på hva som skjer ute i verden.
Tvertimot holder han seg svært opp- KJØLER OG GRUNNSTØTING. De nyere Ardatert både når det gjelder program- cona-modellene har L-formet kjøl, og
vare og teknologisk utvikling. Stefan den svenske konstruktøren sier at han
Qviberg er ofte å se på internasjona- former kjølblad og bulb slik at begle design-konferanser, og han jobber ge deler gir løftekraft når båten seijevnlig med studentene på den svært ler. Det oppnår man ikke ved å velge
så oppegående og anerkjente teknis- en T-kjøl, da er det bare profilen på
kjølbladet som gir løft, ifølge Qviberg.
ke høyskolen Chalmers.
– T-kjøler må være dypere for å få
– Jeg lærer kanskje ikke så mye på
disse internasjonale seminarene, men samme løftekraft, men en kjøl som er
Disse båtene skal
ikke krenge mer enn
15 g­ rader ­eller så,
men jeg ser at de
fleste ­seiler med for
mye seil og krenger
for mye. Man må
­redusere seil.
ARCONA 380
SEILmagasinet 2014/1
41
vitende om at slikt kun gjelder i en
ideell verden. Og blant annet av den
grunn er Arcona-modellene utstyrt
med en stålbalk i bunnen av skroget
som skal ta opp krefter fra en eventuell grunnstøting.
– Stålbalken skal tåle en grunnstøting i seks knops fart. Ved åtte knop
blir den deformert. Stål er egentlig
ganske fleksibelt, men en grunnstøting kan resultere i at for eksempel et
skott knekker, sier han.
Alle skott, stålbalken og innerlinere er støpt inn båten. Hovedskottet er
laminert på begge sider.
– Dette er vi veldig nøye med, for
det gir en herlig stiv båt som kundene verdsetter høyt, sier Stefan Qviberg,
som tror at stålbalken blir erstattet
med en tilsvarende i komposittmaterialer i kommende modeller.
– Det vil spare et par hundre kilo
vekt, mener han.
ARCONA 340: Arcona 340 er Stefan
Qvibergs private favoritt blant Arconamodellene. En modell som var optimert for
regattaseiling, tok 2. plass i ORCi-EM.
dypere enn 2,2 meter er det få her i
Skandinavia som vil ha. En L-kjøl gir
imidlertid vektbegrensninger på bulben, for blir kjølen grunn, noe som
42
SEILmagasinet 2014/1
krever mye vekt i bulben, blir båten
for «baktung». Det gjelder å finne den
rette balansen, sier Qviberg.
Jo smalere kjølbladene blir og jo
tyngre bulben blir, desto mer ømfintlige blir moderne båter når de treffer
moder jord der det burde vært vann.
– Man skal ikke gå på grunn, det er
mitt prinsipp, sier Stefan Qviberg, vel
SUPPE. Gjennom alle tider har måleregler vært noe konstruktører har
måttet forholde seg til. Så også i
2014 og så også for Stefan Qviberg,
som egentlig håper at de som styrer
seilsporten skal kunne enes om ett
respitt-system.
– Det er alltid slik at man må forsøke å optimere en båt mot en måleregel. SRS (Svenskt respitsystem) er
ganske generøse når det gjelder seilareal, så skal man seile etter en slik
regel, kan man gi båten noe mer seil.
I ORCi måles seilene korrekt, og der
får man ganske hard straff om man
har mer seil enn man skal ha. I IRC
kan man bygge båten så stiv man vil.
Det betyr at man kan sette på en skikkelig kjøl og seile bedre i mye vind –
noe det er mye av i England, der IRC
er utbredt. Arcona 410 har en alternativ 2,45 m dyp kjøl til dette markedet, forklarer han.
Selv holder han en knapp på ORCregelen, som også det norske Nor
Rating-systemet hviler sine tall på.
Han mener ORC er det mest seriøse systemet.
– Det er riktig det dere gjør i Norge, sier han.
Uten å uttale det direkte, kan man
tolke ham at han ønsker noe tilsvarende i Sverige.
– Det er for mange måleregler slik
det er nå. Nå er det en eneste suppe, vil jeg si.
VINGESEIL FOR FREMTIDEN. Vi snakker
om at målereglene spiller en avgjørende rolle for en båts suksess. Regatta-resultater er en almenn indikator
på hvor «vellykket» og «rask» en båt
er, men all den stund de fleste regat-
taer seile etter en måleregel, spiller
måltallet en vesentlig rolle for hva
resultat blir – og derigjennom også
for hvordan en båt oppfattes og hvordan salgstallene blir.
Helt siden slutten av 1800-tallet
er båter blitt tegnet til måleregler og
skrogene er stadig blitt utviklet. Intelligente konstruktører har grublet, testet, vridd og vrengt på båtenes linjer,
og man kan saktens spørre; vet man
ikke snart hva som seiler fortest? Har
man ikke snart fasitsvaret?
– Tja, det trodde man for 10 år siden også. Og for 100 år siden. Nei, det
fins vel egentlig ingen begrensning
fremover. Datamaskinene blir bedre og bedre. likeså materialene. Dette
stopper ikke opp, mener Stefan Qviberg, som tror at båtene han tegner
om 10 år vil ha bedre drivkraft til et
gitt «seil»-areale.
At seil er uttalt i anførselstegn er
fordi Qviberg har tro på at erfaringene fra America’s Cup vil sette fart i
utviklingen av vingeseil også for mer
folkelige båter enn de ekstreme fartsmaskinene. Dessuten er han overbevist om at materialene og laminatene
vil være lettere og sterkere enn de er i
dag. Dette vil påvirke hvordan fremtidens skrogformer blir.
– Med ytterligere kunnskap og beregningsgrunnlag kan inner- og ytterlaminater optimeres. Det er fortsatt
mye overflødig plast og vekt i dagens
laminater, mener han.
Han sier at det er det ekstreme
som driver utviklingen, og i seilernes verden er det America’s Cup, Volvo Ocean Race og slike regattaer som
er drivende.
– Disse båtene kan ikke brukes av familier, men det kommer mye kunnskap
ut av disse prosjektene. Jeg er sikker på
at man løser dette med rigg og vingeprofiler i en bredere skala som vil komme turbåter tilgode, sier han.
ØNSKEBÅTEN. Stefan Qviberg har sagt
ØNSKEDRØM: Stefan Qviberg skulle gjerne
nei til alle andre produsenter som har
ha skapt en båt til Volvo Ocean Race eller
spurt ham om å tegne båter. Han har
gitt linjer til en Transpac 52
vært tro mot Arcona-verftet i hele sin
– Ja, det fins mange. Absolutt! Jeg
konstruksjonskarriere.
– Andre som har spurt, har ønsket skulle gjerne lagd en båt for Volvo Ocebåter som har ligger for tett opptil Ar- an Race eller en TP 52. Og så har jeg
sans for båter i klassisk stil med mocona-båtene, sier han.
Dessuten, nå er han så involvert i derne skrog. Noe slikt skulle jeg gjerutviklingen og byggingen av Arcon- ne holdt på med, men dessverre er det
as modeller at det nærmest er et års- blitt for dyrt å bygge one off-båter;
verk å følge en båt fra de første lin- det er nesten ingen som bestiller slike
lenger, sier han.
jene til prototypen flyter på vannet.
Så da blir å tegne serieproduserte
Men når spørsmålet om det er en båt
han ikke har tegnet, men som han gjer- båter, og for Stefan Qviberg er det da
ne skulle ha tegnet, blir stilt, glimter Arcona som gjelder. Og hans nyeste
det virkelig til hos den for øvrig svært skapelse; det er Arcona 380. Den vil
engasjerte, men rolige konstruktøren. bli prøveseilt til våren.
Reparasjoner og vedlikehold
av alle typer fartøy
Spesiallagde Komposittbåter
Service og Vedlikehold
Teakdekk og alt Innvendig Arbeid
AWL-grip Center
Fullt Serviceverft
Mathis Vaerft A/S • Baadebyggervej 7 • DK-9000 Aalborg
Phone +45 98 12 05 50 • Fax +45 98 12 81 98
E-mail: [email protected] • Web: www.mathis-as.dk
Photo: Kai Greiser - yachtbild.de
•
•
•
•
•
MISTR AL FOR SALE
see: www.mistral-yacht.com
SEILmagasinet 2014/1
43