Transcript Pensler til kunstnerbruk

Noen verktøy er så selvfølgelige at
det kan føles meningsløst å skrive om
dem. Hva kan sies om hammere, som
ikke har forandret fasong nevneverdig de siste par hundre årene? Vel, en
erfaren byggmester vil kunne si en
god del om forskjellen på en god og
en dårlig hammer, om tyngden på
hodet, lengden på skaftet etc., og vil ha
bestemte, velbegrunnede meninger om
dette.
Det samme gjelder pensler. En
akvarellist vil ha sine favorittpensler
som hun/han ikke kan leve uten, det
samme med kunstnere som jobber med
andre maleteknikker. Så hva er det som
gjør en pensel god eller dårlig? Og hva
gjør den velegnet til noen teknikker og
ikke til andre? La oss rydde opp i dette.
20
Pensler til
kunstnerbruk
av Mikael Holmberg
Fra venstre: Fordriver, stopler, akvarellpensel,
mopp, hakepensel, viftepensel,strekpensel,
sverdsleper, rund svinebust, flat syntetisk, 2
flate svinebust, 2 filbert syntetisk, bambuspensel (geit), rund svinebust, skråpensel.
21
Pensler i bruk: Flat svinebust, sverdsleper, japansk
kalligrafipensel. Foto: Andreas Amble.
Enhver pensel kan deles inn i tre deler:
Skaft, ferrul (metallhylsen som busta
sitter i) og bust.
Skaftet er vanligvis av lakkert tre, men
plast forekommer også i billigere pensler.
Når skaftet er av tre, må en passe på at
ikke penselen blir liggende i vann over
tid, ikke bare fordi det ødelegger busten,
men også fordi skaftet kan utvide seg,
og med skaftet ferrulen, slik at hårene i
busten ikke lenger blir holdt på plass.
Ferrulen er som regel av metall, og
formen på ferrulen avgjør formen på
busten.
Og så er det selve busten, og hvordan
den arter seg er et spørsmål om mange
faktorer, men de kan kokes ned til:
Hvilket materiale er brukt, og hvordan.
Det må tillegges at ”bust” her kan bety to
22
ting: Selve enden på penselen, og materialet det er satt sammen av. Hva gjelder
materialet skiller man mellom ”bust” og
”hår” – på engelsk ”bristle” og ”hair”.
Forskjellen består i at bust er tykkere, 0,2
– 0,3 mm., og naturlig splittet i spissen,
mens hår er tynnere og har en enkelt
spiss. I praksis er ”bust” som materiale
synonymt med ”svinebust”.
Penselbusten kan være av naturhår,
svinebust eller syntetfiber. Hvilket som
er best er et spørsmål om materialets
egenskaper, men også om smak. De fleste
malere vil fortsatt sverge til naturhår,
mens spesielt akrylmalere gjerne vil
foretrekke syntetiske pensler, som ikke
bare like gode som de med naturhår, men
bedre. Men la oss se på naturhår først.
Jeg har brukt norske og engelske ord om
hverandre, etter som hva som brukes
mest (i Norge, altså). En del produkter,
som for eksempel Red sable, finnes det
ikke noe norsk ord for.
Svinebust (Bristle) i kunstnerpensler
kommer som regel fra Kina eller Japan.
Med moderne svineoppdrett, hvor
grisene sjelden får leve lenge nok til at
de utvikler tykk bust, har lang bust til de
største penslene blitt mangelvare.
Stivheten og spensten til svinebust gjør
at den egner seg spesielt godt til teknikker hvor fargen har en tykk konsistens,
og særlig til olje. En særegenhet med
svinebust er at de er splittet i enden (noe
man kan konstatere med forstørrelsesglass), en egenskap som gjør at penselen
holder lenger på fargen. God svinebust
blir slitt ned, men beholder ellers
fasongen så lenge penselen rengjøres
forskriftsmessig. Maler man med akryl,
må penselen rengjøres jevnlig, for tørket
akryl er vanskelig å fjerne fra svinebust.
En ulempe ved dette er at busten blir
mykere og slappere ved hyppig kontakt
med vann.
En svinebustpensel som er slitt nesten
helt ned kan fortsatt brukes på sin måte,
til stopling, eller ”schumring” (ved at
ganske tørr farge ”skrubbes” på et underlag med korte strøk, slik at underlaget
skinner igjennom). De nedslitte spissene
vil fortsatt være spaltet i tuppene.
Geit er en hårtype som brukes til blant
annet hakepensler. Brukes også til forgylling, da hårene er veldig myke og ikke
lager riper i bladgull.
Kamel er av en eller annen grunn et ord
som brukes om forskjellige myke hår,
som ponni og ekorn (Ekte kamelhår er
ubrukelig til pensler, da det er for likt
ull). Brukes gjerne til akvarellpensler,
men har lite spenst sammenliknet med
for eksempel mårhår.
Mårhår – på engelsk sable – kommer
fra halen til forskjellige arter mårdyr.
Mårhår regnes som den beste typen hår
til akvarell, gouache og tempera, men
brukes også til pensler for oljemaling.
Sistnevnte pensler er mykere enn
svinebust og kan brukes til å legge på
relativt flytende farge i tynne og presise
strøk, eller til lasering.
Kolinsky er en type mårhår, halehår fra
hannen av sibirsk røyskatt, Mustela Sibirica, hjemmehørende i Sibir og Øst-Asia.
Mer eksakt er det bare hår fra den tykke
vinterpelsen på dyret som fortjener betegnelsen Kolinsky. Disse hårene regnes for
de ypperste til akvarellpensler på grunn
av sin spesielle spenst, og fordi lengden
varierer helt opp til fem centimeter. De
største kolinskypenslene er imidlertid
ikke alltid tilgjengelige på markedet
fordi tilbudet av råvaren ikke svarer til
etterspørselen.
Mongoose er hår av mungo eller mangust, som lever i Afrika og det sørlige
Eurasia. Hårene er noe stivere enn
mårhår.
Red sable betegner hår fra forskjellige
typer mårdyr, også fra sibirsk røyskatt –
men da også fra hunndyr, og fra hanndyr
med sommerpels. Dette håret er ikke
så spenstig som kolinsky, men er vanlig
i mange typer akvarell- og oljepensler.
Brukes også i kalligrafipensler.
Oksehår (Ox hair, fitch) er hår fra ørene
til okser eller kuer. Blir ofte farget brunt
og kalles da for imitert mårhår. Relativt
rimelig materiale, men fordi hårene er
noe stivere enn mårhår, brukes oksehår
gjerne til fordrivere, eller til fernissering.
Oksehår kan også brukes til akvarell,
og med fordel til gouache, som krever
pensler med noe stivere bust.
Ekorn / squirrel er hår fra ekorn, hovedsakelig fra Russland og Canada. Myke
hår, brukes i fordrivere, mopper, sverdslepere samt pensler til gullpålegging og
til porselensmaling.
Grevling. Det mest kjente grevlinghårproduktet er vel barberkoster, og disse
kan saktens også brukes til kunstmaling,
men for øvrig brukes grevlinghår i myke
fordrivere, viftepensler samt diverse spesialpensler til forgylling og dekormaling.
Felles for alle kunstnerpensler med hår
eller svinebust er at spissen består av de
naturlige spissene av håret eller busten. Er
det snakk om billige pensler, kan håret/
busten være trimmet til riktig fasong,
men slike pensler vil fort miste fasongen,
og holde på mindre væske. Gode pensler
er bundet for hånd. På runde mårhårspensler er de naturlig buede hårene satt
sammen slik at hårene møtes i spissen
(Interlocking), og busten vil holde på
fasongen over lang tid, så lenge penselen
brukes og rengjøres riktig. På flate pensler
brukes samme prinsipp, på den måten
at busten er satt sammen av to bunter av
naturlig buet hår eller bust. Disse bindes
sammen, og føres inn i ferrulen. Denne
blir så presset flat, hardt nok til at hårene
langs ”eggen” låser seg til hverandre, men
ikke så hardt at de to delene av busten
ligger for tett mot hverandre. Det skal
være et visst hulrom i busten, for at den
skal absorbere mest mulig farge og holde
på fargen lengst mulig.
Syntetisk bust har mange navn, som
Nylon, Isalon, Cosmotop etc. Overflaten på syntetisk bust/hår er glattere
enn både hår og svinebust, og vil holde
mindre på både vann- og oljebasert farge.
Men – syntetisk er lettere å rengjøre, og
penselprodusenter som Da Vinci har
jobbet hardt med å utvikle syntetiske
pensler med samme gode egenskaper som
de naturlige, og om de ikke er helt i mål
ennå, så er forskjellen blitt mindre.
Det kan være mange grunner til å velge
syntetisk fremfor naturlig. Én er ideologisk – en dyrevenn vil jo helst ikke
bruke en pensel, om enn aldri så god,
som et søtt dyr har gitt livet for. Men hva gjelder svinebust kan man trøste seg
med at Nasse sannsynligvis ville ha blitt
slaktet uansett, svinebusten er et biprodukt. Det beste for grisene ville ha vært
å bli avlet hovedsakelig for busten, for da
ville de ha fått leve lenger – se ovenfor!
Hva gjelder røyskatter og andre dyr som
jaktes for at kunstnere skal få favorittpenslene sine, kan man bare håpe at jakten
skjer på mest mulig human måte, og ikke
foregår i et omfang som kan true artenes
eksistens. Og - siden det er viltlevende
dyr, er det i hvert fall ikke snakk om den
typen mishandling som norske pelsdyr
blir utsatt for. Dessuten spørs det om
ikke miljøgifter fra den petrokjemiske
industrien som produserer syntetiske
pensler på sikt er en større fare enn jakt
for den sibirske røyskatten og andre dyr.
Mange hevder at syntetiske pensler er
det desidert beste til akrylmaling. Hårpensler blir fortere ødelagt av akrylen, det
samme gjør svinebustpensler, men mange
vil likevel heller velge svinebust til akryl,
særlig hvis de jobber med pastos maling.
Selv om produsenter som Da Vinci
har jobbet mye med å få fram syntetisk
bust med samme gode egenskaper som
svinebust, er den spesielle spensten i flate
svinebustpensler fortsatt vanskelig å finne
i de syntetiske.
Forskjellige penseltyper
Japanske og kinesiske pensler fortjener
egentlig et eget kapittel, men her tar vi
23
og spisse pensler til å trekke lange
linjer med.
dem for enkelhets skyld under ett.
Det finnes selvfølgelig et vell av
forskjellige typer orientalske pensler,
og de beste er utsøkte håndverksprodukter, resultater av
tusenårige tradisjoner som fortsatt
holdes i hevd. Noen ganger kan
tradisjonen bli brutt – for noen
år siden stanset leveringen av en
bestemt type japansk kvalitetspensel til KEM. Ved etterspørsel kom
svaret at produksjonen av akkurat
den penselen dessverre var opphørt,
da ”the worker has died”.
Mopper (mop brush) er runde eller
flate hårpensler med fyldig bust,
ofte avrundet i tuppen. Kan holde
på store mengder farge eller vann.
Brukes til lavering og fukting av ark
i akvarellteknikker, samt til lasering i olje, eller til å jevne ut strøk
(som en fordriver). Brukes også ved
forgylling.
Viftepensler (fan blender) har flat
bust formet som en solfjær. Grevling
eller andre typer hår, også syntetisk.
Brukes til å blande farger på bildeflaten, viske ut skarpe skiller, og til
forgylling.
Hakepensler er flate pensler med
myk bust av geit (eller andre myke
hårtyper), festet til treskaft. De
brukes til fukting eller påføring av
farge over store områder i akvarell
og japansk/kinesisk tusjmaleri, og til
å suge opp overflødig farge.
Kalligrafipensler bruker jeg her
som et samlebegrep for orientalske
runde pensler som brukes til kalligrafi
og tusjmaleri. De er ofte av geitehår,
mår, hest eller andre myke hår. I forhold
til vestlige pensler er de myke, med løs
oppbygning, og gir stor fleksibilitet i
uttrykket. Skaftet er ofte av bambus. En
type mindre bambuspensler med god
spenst brukes gjerne av tegnere også i
vesten på grunn av muligheten den gir
for å variere streken.
Andre pensler
Kort flat (på engelsk ”Bright”, angivelig
et kunstnernavn) betegner flate pensler
til olje og akryl (svinebust eller syntetisk)
hvor busten er omtrent like lang som den
er bred. Egner seg til pastos maling.
Lang flat (flat) har bust omtrent dobbelt
så lang som den er bred. Egner seg til
relativt flytende maling.
Fitch betegner pensler som er bredere i
tuppen enn ved ferrulen.
Filbert er flate pensler med avrundet
spiss (“kattetunge”). De gir bredde i
strøkene og fine streker med spissen,
og kan brukes nesten som orientalske
tusjpensler.
24
Penselen “Quattro” produseres av Da Vinci,
og er designet av KEMs Christian Kolverud.
Bredde 60 cm.
Med akvarellpensler mener man
som regel runde pensler av hår (oftest
mårhår), syntetisk eller en blanding
av syntetisk og hår. Kvalitetspensler er
“interlocking”, dvs. at enden på de buede
hårene møtes i spissen.
Fordrivere er et samlebegrep for brede,
flate pensler av svinebust eller hår som
brukes til liming og preparering av
lerret, til å legge på maling over store
områder, og til å jevne ut malingsstrøk.
De kan også brukes til fernissering – en
bred, tynn pensel med lang bust er da å
foretrekke. Vanlige lakkpensler av god
kvalitet kan også brukes til fernissering.
Sverdslepere (sword striper) er pensler
med kort skaft og lang bust, tykk i basen
og smalnende mot spissen. Ekorn eller
syntetisk. Brukes blant annet i dekorasjonsmaling for lange linjer, samt til lakkog emaljearbeider.
Strekpensler (liner/rigger) brukes også av
dekorasjonsmalere. Ekstra lange, runde
Stoplere (stencil/stippling brushes)
kalles runde pensler, gjerne med
svinebust, hvor tuppen av busten
utgjør en jevn flate, skåret i rett
vinkel på tvers av busten/hårene,
eller på skrå. Brukes til sjablongmaling,
malingen påføres da ved å stople, dvs.
”banke” busten med farge vinkelrett
på overflaten. Kan også være store og
firkantede, som en skurebørste – disse
brukes av dekorasjonsmalere til større
arbeider, på liknende måte, for å få en
kornet effekt.
Skråpensler (angular brush) er flate pensler med skråskåret egg. Brukes gjerne av
dekorasjonsmalere, til presise strøk, linjer
og kurver. Til relativt tykk maling.
Andre spesialpensler som brukes særlig i
dekorasjonsmaling er to-spisspensler (til
marmorering), idragere og eikepiskere (til
treimitasjon).
Hva gjelder rens av pensler, kan man
bruke Undri penselrens til både olje og
akryl. Regner man med å bruke penslene
igjen snart etter endt arbeidsøkt, er det
lurt å bruke penselstativ, hvor busta ligger
i væsken uten å berøre bunnen. Lascaux
penselrens er mest til oljefarger. For begge
gjelder at man, når rensevæsken blir
grumsete i bunnen, kan tømme over det
som fortsatt er klart i en annen beholder,
og fortsette å bruke væsken.