Transcript Håndbok for Stifinner`n Oslo fengsel

Håndbok
for Stifinner’n
Trond Danielsen og Stian Haugen
TYRILI SKRIFSERIE NR. 2/2010
1
Håndbok
for Stifinner’n
Trond Danielsen og Stian Haugen
TYRILI SKRIFTSERIE NR. 2/2010
ISBN: 978-82-8026-009-3
ISSN: 1502-595
Copyright Tyrilistiftelsen Oslo 2010
Grafisk design: Bajasen Design & Reklame AS, bajasen.no
Forord
Takk!
Helt siden oppstarten i 1992 har Stifinner’n vært et banebrytende samarbeidstiltak mellom
kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen. De ansatte har vist at det er mulig å samarbeide på
tvers av ulike tradisjoner og kulturer med gode resultater.
Vi vil takke følgende personer for nyttige og konstruktive bidrag i arbeidsprosessen:
Stifinner’n har i hele perioden vært i kontinuerlig utvikling både når det gjelder faglig innhold
og organisering. I løpet av de siste to årene har Stifinner’n gjennomgått en betydelig
endring i tråd med den kriminalpolitiske og behandlingsfaglige utviklingen: Lengden på oppholdet er blitt kortere, gjennomstrømningen av innsatte har økt og innsatte som skal videre i
behandling, har nå krav på pasientrettigheter.
Mona Bergheim, Merete Berglund, Jan Diesen, Elisabeth H. Erichsen, Anita Holmestad,
Ulf Jansen, Jan Lanesskog, Ragna Lundgaard, Sven Lystad, Heid Nøkleby, Karin Oppegård,
Leif Otnes, Iren Sagvolden, Asbjørn Solevåg, Turid Wangensteen og Tarek Øzger.
I tillegg vil vi rette en stor takk til innsatte og ansatte på Stifinner’n for mange nyttige
diskusjoner og innspill!
Trond Danielsen og Stian Haugen
Diskusjonen om Stifinner’n representerer ”helt ordentlig” behandling eller ikke, kan ligge,
men denne håndboka vil vise at det på Stifinner’n gjennom mange års systematisk arbeid er
utviklet arbeidsformer og rutiner som ligger godt til rette for at innsatte kan komme et godt
stykke på vei mot sine ambisjoner om endring av livsførsel når det gjelder kriminalitet og rus.
Med denne håndboka har vi hatt som ambisjon å skriftliggjøre, systematisere og utvikle det
faglige innholdet på Stifinner’n.
Vi håper at ansatte på Stifinner’n, samarbeidspartnere og andre interesserte vil få stor
nytte av håndboka.
Ulf Jansen Stig Storvik
Leder Tyrilistiftelsen Fengselsleder Oslo fengsel
4
5
Innehold
6
1.
INNLEDNING10
1.1
1.2
BAKGRUNN OG HISTORIKK
HVORDAN LESE HÅNDBOKA?
2.
MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPE14
10
12
3.
IDEOLOGI OG NOEN VIKTIGE PRINSIPPER I DET METODISKE ARBEIDET15
3.1
3.2
3.3
INNLEDNING
FENGSELSKULTUR OG TYRILIKULTUR
MENNESKESYN
3.4
3.4.1
3.4.2
3.4.3
3.4.4
3.4.5
3.4.6
VERDIER
18
Ærlighet
18
Ansvar
20
Kameratstøtte
20
Tillit
20
Endring20
Toleranse20
3.5
3.6
3.7
MOTIVASJON
HER OG NÅ - ORIENTERING
FELLESSKAPET
4.
OM BEHANDLING PÅ STIFINNER’N24
4.1
4.2.
4.3
”BEHANDLING” HISTORISK SETT
DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER NÅR DET GJELDER HVA ”BEHANDLING” ER
NOEN FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES
15
16
18
21
22
22
24
24
25
5.
KJENNETEGN VED INNSATTE28
5.1
5.2
LEVEKÅR BLANT INNSATTE
VOLD OG PSYKISK HELSE
28
30
6.
INNTAKSPERIODE34
6.1
INNLEDNING
6.2
6.2.1
6.2.2
6.2.3
6.2.4
6.2.5
6.2.6
INNTAKSANSVARLIG
34
Informasjon og markedsføring av Stifinner’n
36
Vurdere henvendelser og søknader
37
Intervju37
Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling
39
Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold
40
Kontakt med Tyrili/andre behandlingsinstitusjoner
40
34
6.3
6.4
6.5
INNFØRING I STIFINNERN’S INNHOLD OG STRUKTUR
INNHENTE EPIKRISER/UTREDNINGER FRA BEHANDLINGSINSTITUSJONER
INNKJØRINGSTUR
40
42
42
7.
MELLOMPERIODE44
7.1
7.2
7.3
INNLEDNING
ETASJETEAM
TEAMANSVARLIG
44
45
46
7.4
7.4.1
7.4.2
7.4.3
7.4.4
7.4.5
7.4.6
7.4.7
KONTAKTPERSONARBEID
Praktisk organisering av kontaktpersonarbeidet
Noen forutsetninger for en vellykket kontaktpersonordning
Kartleggingssamtale
Utarbeidelse og oppfølging av utviklingsplan
Loggføring
Samarbeid med etasjeteamet og tilstedeværelse i arbeidslaget
Bistå den innsatte i forhold til hjelpeapparatet utenfor fengselet
46
48
49
51
52
53
53
54
7.4.8
7.4.9
7.4.10
7.4.11
Avklaring av noen fengselsfaglige oppgaver
Kontakt med behandlingsapparatet
Forslag til gjennomføring av en kontaktpersonsamtale
Motiverende samtaler som metode i kontaktpersonarbeidet
55
56
56
59
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
SAMTALEGRUPPER
STIFINNERUTDANNING
MENNESKEKUNNSKAP
SAMLINGER
PSYKOSOSIAL BISTAND
ARBEIDSLAG
FRIGANG
61
64
65
66
66
67
68
7.12
7.12.1
7.12.2
7.12.3
7.12.4
7.12.5
7.12.6
7.13
7.13.1
7.13.2
7.13.3
7.13.4
7.13.5
AKTIVITETER
69
Innledning69
Organisering av aktiviteter i og utenfor fengselet
70
Fysiske aktiviteter
73
Miljøaktiviteter på avdelingen
76
Kulturelle aktiviteter
76
Friluftsliv76
FELLESMØTER FOR ANSATTE
77
Morgenmøte77
Overlapping78
Teammøte79
Rådsmøte79
Fagdag80
7
7.14
7.14.1
7.14.2
7.14.3
FELLESMØTER FOR ANSATTE OG INNSATTE
Morgensamling
Etasjemøte
Husmøte
8.
AVSLUTNINGS- OG VIDEREFØRINGSPERIODEN84
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
8.7
8.8
INNLEDNING
84
STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN § 12
86
SJEKKE UT OM PRØVELØSLATELSE
87
SØKNAD OM ØKONOMISK STØNAD
88
GJENNOMFØRE EN AVSLUTNINGS- OG EVALUERINGSSAMTALE
88
UTARBEIDE ET OVERFØRINGSNOTAT
89
AVSLUTNINGSRITUALER91
GJENNOMFØRE EN OVERFØRINGSSAMTALE
91
9.
9.1
9.2
REGLER, BESTEMMELSER OG RUTINER PÅ STIFINNER’N93
DAGSRUTINER93
URINPRØVER OG UTÅNDINGSPRØVER
94
9.3
9.3.1
9.3.2
9.3.3
BREV, BESØK OG BRUK AV TELEFON
94
Brev94
Besøk94
Bruk av telefon
95
9.4
9.4.1
9.4.2
ØKONOMI FOR DEN INNSATTE
96
Arbeidspenger og aktivitetspenger
96
Permisjonspenger96
9.5
FREMSTILLINGER, AKTIVITETER OG FØLGEOPPDRAG
9.5.1 Rutiner ved fremstillinger
9.5.2 Planlegging og gjennomføring av aktiviteter
8
80
80
81
82
96
96
96
9.6
9.6.1
9.6.2
9.6.3
9.6.4
9.7
9.7.1
9.7.2
PERMISJONER98
Permisjonssøknad98
Førstegangspermisjon100
Velferdspermisjon100
Ordinær permisjon
100
BRUDD PÅ REGLER OG BESTEMMELSER
101
Generelt
101
Saksbehandlingsrutiner ved brudd
101
10.
BRUKERUNDERSØKELSE102
11.
LITTERATUR106
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og historikk
I 1992 ble Stifinner’n etablert som et fors øksprosjekt, og de første Stifinnerne startet
opp i avdeling C-3 ved Oslo kretsfengsel. Oppstarten var et resultat av et samarbeid
mellom Justis- og Sosialdepartementet for å videreutvikle og styrke det behandlingsrettede
arbeidet overfor innsatte med rusproblemer. Oslo kretsfengsel, Oslo kommune og Tyrilistiftelsen hadde et felles mål om å redusere tilbakefall til kriminalitet og rusmiddelbruk for
de innsatte som ble tatt inn i prosjektet.
Plakat utarbeidet til 10-årsjubileum
for Stifinner’n i 2002
Med dokumentarfilmen ”Store gutter gråter ikke” (1995) ble Stifinner’n allemannseie.
Oppmerksomheten filmen fikk, har bidratt til et positivt fokus og styrket troen på mulighetene
for en endringsprosess som en del av straffegjennomføringen.
I 1996 ble det utgitt en evalueringsrapport: ”På ulendte veier – evaluering av Stifinnerprosjektet” (Ødegård 1996). På bakgrunn av denne rapporten ble Stifinner’n etablert som
et fast tiltak.
Bemanningsrammene ble økt, og i 1998 flyttet Stifinner’n inn i nye og større lokaler som var
adskilt fra de andre avdelingene i fengslet (det gamle fengselssykehuset). Med flytting til
det ”nye” bygget ble innhold og struktur utviklet og fornyet på flere områder. Det kognitive
programmet ”Ny Start” ble et fast tilbud.
Fengselsbetjentene sluttet å bruke uniformer, mye fordi det ikke skulle være synlige forskjeller på fengselsansatte og Tyrilimedarbeidere. Det ble lagt stor vekt på at de to ulike
kulturene skulle nærme seg hverandre og jobbe tett sammen som en gruppe. For at alle
skulle ha en felles plattform å jobbe etter, fikk alle ansatte på Stifinner’n utdannelse i Tyrilis
menneskesyn og ideologi.
I de senere årene har Stifinner’n stadig vært i utvikling. Etter hvert som trender har blitt
forandret i samfunnet og i Tyrilistiftelsen, har Stifinner’n endret innstilling og fokus på flere
områder. Da Tyrilistiftelsen tok inn elever som begynte på metadon, ble det også åpnet for
det på Stifinner’n. I dag ser man også en økning i bruk av andre typer beroligende midler.
I 2008-2009 ble det foretatt en strukturell og innholdsmessig omorganisering på Stifinner’n.
Fra politisk hold ble det bestemt at flere innsatte skulle få muligheten til å starte
behandlingen under soning. Fra å ha to faser med felles inntak, felles avslutning og krav om
gjenstående soningstid på åtte måneder, har vi i dag kontinuerlig inntak av innsatte. Tiden
på oppholdet er nå kortet ned til fire til seks måneder. Dette betyr større fleksibilitet og økt
kapasitet både for inntak og overføring, og flere vil få tilbud om behandling etter endt opphold.
Den faglige begrunnelsen for omorganisering av struktur og innhold var at vi ønsket en
10
bedre progresjon i behandlingsforløpet fra fengsel til etterfølgende behandling. Stifinner’n
skal starte en endringsprosess, opprettholde motivasjon og forberede til behandling i
spesialisthelsetjenesten.
I samme periode (2008) startet arbeidet med denne håndboken. Målet var at den skulle
kunne brukes som:
• Et redskap i det daglige arbeidet
• Informasjon til samarbeidspartnere
I forlengelsen av dette arbeidet er det også utarbeidet:
• Brukerundersøkelser for innsatte og ansatte
• Ledelsesverktøy for å drive kontinuerlig kvalitetsforbedring
11
1.2 Hvordan lese håndboka?
Denne håndboka kan leses på forskjellige måter. Noen kan ha behov for å lese hele håndboka.
Andre vil kunne nøye seg med å lese deler av den, for eksempel hvordan bestemte
arbeidesoppgaver kan gjennomføres. Fordi håndboka også er tenkt som et oppslagsverk, vil
enkelte temaer og poeng bli gjentatt flere steder.
Som en grovinndeling av innholdet i håndboka kan vi skille mellom:
• Beskrivelse av faglig plattform (kapittel 2-4)
• Beskrivelse av arbeidsoppgaver i periodene på Stifinner’n (kapittel 5-7)
• Beskrivelser av rutiner og bestemmelser (kapittel 8)
I kapittel 2, 3 og 4 om faglig plattform presenterer vi Stifinnern’s mål, ideologi og metodiske
tilnærming. Det faglige innholdet beskrives imidlertid som arbeidsoppgaver i kapitlene 5-7.
Oppholdet på Stifinner’n er i håndboka delt inn i tre ulike perioder. Kapittel 5 beskriver Inntaksperioden, kapittel 6 Mellomperioden, og kapittel 7 Avslutnings- og videreføringsperioden.
I hver periode presenteres de viktigste arbeidsoppgavene i kronologisk rekkefølge.
Arbeidsoppgavene har følgende struktur:
• Mål
- Hensikten med arbeidsoppgaven – hva man ønsker å oppnå
• Hvordan?
- Beskrivelse av hvordan arbeidsoppgaven bør gjennomføres
• Hvorfor?
- Begrunnelser ut fra mål og ideologi, praksiserfaring, brukerperspektiv, faglige hensyn, lover og regler
I Kapittel 8 Regler, bestemmelser og rutiner på Stifinner’n presenteres avdelingens daglige
rutiner, i tillegg til regler og bestemmelser man må forholde seg til som en del av kriminalomsorgen.
12
2. Målsettinger og målgruppe
3. Ideologi og noen viktige prinsipper i det metodiske arbeidet
Hovedmål for Stifinner’n:
Å gi stifinnerne en mulighet til å øke sin livsmestring uten å være
styrt av rus og kriminalitet. Dette innebærer å starte en endringsprosess som videreføres i behandling utenfor fengselet.
3.1 Innledning
Delmål:
Å bidra til at stifinnerne utvikler sine ferdigheter i forhold til å:
• Reflektere over egne holdninger og verdier
• Lære å ta ansvar for egne valg
• Tro på at det nytter å endre seg
• Etablere mer hensiktsmessige relasjoner til andre
mennesker
Selve oppholdet på Stifinner’n forstås i denne håndboka som
et forløp med tre ulike perioder: Inntaksperioden, mellomperioden, avslutnings- og videreføringsperioden. Hver periode har sine egne målsettinger. Inndelingen i perioder er ment
som et pedagogisk grep for å synliggjøre hva man skal jobbe med og konsentrere seg om og
vil variere med hvor man er i forløpet.
Inntaksperioden har en todelt målsetting:
• Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte
• Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer
Mellomperioden har følgende målsetting:
Å skape trygghet, gjensidig tillit og tro på endring slik at stifinnerne kan nå sine individuelle
utviklingsmål.
Ideologien1 og/eller kulturen2 på Stifinner’n avspeiles blant annet i forhold til hver enkelts
menneskesyn, forståelse og praksis. Hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som
er førende eller dominerende blant de ansatte, kommer dermed til uttrykk i arbeidsmåten
og i prioriteringen av arbeidsoppgaver. Et eksempel på ideologiens betydning er hvordan
Stifinnern’s verdier brukes aktivt gjennom blant annet Menneskekunnskap og samtalegrupper
og individuelle samtaler.
Temaer som det kan være viktig for ansatte å analysere og diskutere på avdelingen, er:
• Menneskesyn
• Verdier
• Oppfatninger om kriminalitet og rusavhengighet
• Syn på behandling
• Syn på innsatte
• Syn på kollegaer
• Syn på ledelsen
• Oppfatninger om hva det vil si å gjøre en god jobb
• Oppfatninger om hvordan man skal jobbe med innsatte
• Motsetninger i holdninger, normer eller verdier blant de ansatte
• Motstand mot endring
• Sterke uformelle ledere
Et viktig spørsmål å stille er om vi har en ideologi eller kultur som fremmer eller hemmer
Stifinnern’s målsettinger. Sagt på en annen måte; hva kan gjøres for å utvikle kulturen slik
at den i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse?
Avslutnings- og videreføringsperioden har følgende målsetting:
Å evaluere og avslutte oppholdet, samt eventuelt å få til en god overføring til videre
behandling.
Målgruppe:
Målgruppen er rusavhengige mannlige innsatte med gjenstående soningstid på 5-18 mnd.
Deltakerne må videre ha et ønske om endring med hensyn til rus og kriminalitet.
Eksklusjonskriterier:
Innsatte som er dømt for sedelighetskriminalitet, ikke kan klareres for straffegjennomføring
med lavt sikkerhetsnivå, har en manglende evne til å delta og bidra i fellesskapet, eller som
ikke behersker norsk muntlig, er ikke aktuelle for Stifinner’n.
14
Med ideologi forstås her ”et mer eller mindre systematisert sett av forestillinger om hvordan virkeligheten er, og hvordan den bør
være” (Repstad 2004, s. 127).
2
Bang (1988, s. 23) definerer organisasjonskultur som: ”De sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som
utvikler seg i en organisasjon”. Denne måten å definere kultur på, hvor man ser kulturen som noe som er felles for hele organisasjonen, legger vekt på det som binder sammen slik som verdi- og normfellesskap, gjensidig avhengighet og stabilitet.
1
15
3.2 Fengselskultur og tyrilikultur
Stifinner’n har en særegen kultur som er påvirket av to ulike retninger: En fengselskultur
og en tyrilikultur.
I Tyrili er man opptatt av at visse elementer er viktige for å utvikle endringsfremmende
miljøer. Noen ganger vil disse stå i motsetning til enkelte sider ved ”fengselskulturen”.
Særlig dreier dette seg om kriminalomsorgens sanksjonssystem. De innsatte gis ofte belønning
i form av lettere straffegjennomføring, flere permisjoner og lignende hvis de melder seg
på de behandlingstiltak som tilbys, og motsatt gis det ”straff” hvis innsatte for eksempel
avgir en positiv urinprøve. Begge sanksjonsformer kan være problematiske i et endringsperspektiv. På den ene side kan vi få innsatte som melder seg på ulike behandlingstiltak bare
for å oppnå lettere straffegjennomføring uten at de har noe reelt ønske om å endre seg. På
den andre siden får vi innsatte som automatisk blir kastet ut av et behandlingstiltak fordi de
har ruset seg, til tross for at tilbakefall er en naturlig del av en behandlingsprosess. Å jobbe
på Stifinner’n innebærer derfor også å jobbe for at de negative- og endringshemmende
sider ved fengselskulturen minimaliseres.
Sett fra Tyrilis side er følgende punkter særlig viktige med hensyn til å gjøre miljøer
endringsfremmende:
• Ærlighet er en forutsetning for utvikling
• Utvikling krever rom for å feile
• Det beste er om du kan bli møtt som du er
• Utvikling krever ansvarliggjøring av handlinger
• Støtte virker bedre enn straff
• Vi må jobbe for å ha felles mål og ha kontroll med ”subkulturer”
• Å bry seg om seg selv er å bry seg om andre
• Behandling krever innhold og en helhetlig ideologi
Ærlighet overfor seg selv og andre er selve grunnlaget for å endre seg. Dette innebærer
blant annet at man bruker kreftene i utviklingsprosessen til å tørre å se på sitt eget speilbilde, finne nye måter å forholde seg til verden på og ikke minst prøve ut disse handlingene
overfor andre. Hvis man ikke er ærlig om sin rusavhengighet, får man heller ikke hjelp.
Det er vanskelig i seg selv å være ærlig i et fengsel. Problemet er imidlertid størst den dagen
man feiler. Å feile er en naturlig del av en behandlingsprosess, men i fengselssammenheng
vil dette ofte kunne føre til sanksjoner som virker endringshemmende. Uhensiktsmessige
sanksjoner kan også bidra til å skape en ”vi-mot-dem” stemning.
Et annet problem er at fengselssystemet i stor grad behandler folk som om de var like. Det
tas i for liten grad individuelle hensyn. Det er viktig å ansvarliggjøre uheldige handlinger,
men da på en måte som tilpasses den enkelte og med utgangspunkt i hva som tjener den
16
enkeltes utvikling. En utviklingsprosess fordrer at det settes lys på uønsket atferd, og at det
reageres. Enda viktigere er imidlertid at miljøet er preget av varme, ivaretakelse og støtte.
Hovedfokuset må være på det positive fordi dette skaper det beste grunnlaget for endring.
Skal endringsmålsettingen lykkes, er man dessuten avhengige av at innsatte og ansatte
trekker i samme retning, og at det skapes en kultur som innebærer at man bryr seg om
andre enn seg selv. Å si fra om andres rusavhengighet er en mulighet til å bry seg om andre,
og dessuten en mulighet til å hindre at fellesskapet forvitrer. I et fengsel vil det å si fra bli
betraktet som tysting. Innsatte vil derfor stå i et krysspress mellom nyutviklede normer om
å bry seg, og normene som gjelder i fangemiljøet.
Skal man drive endringsarbeid, kreves det at det skapes samhandlingsarenaer som kan
fremme utvikling, og det kreves en klar ideologi med verdier og mål som viser retning.
Sentralt i dette er ”kulturkampen”, den åpne diskusjonen om ”vanlige” verdier og normer
opp mot verdiene og normene som gjelder i fangemiljøet og i miljøer med rus og kriminalitet.
Stifinner’n gir en fin anledning til å ta opp slike diskusjoner fordi innsatte har med seg mye
av fangekulturen når de kommer inn på Stifinner’n. Forskjellen mellom det som tradisjonelt
kreves i fangekulturen og det som kreves for å være deltaker på Stifinner’n, blir dermed
tydeliggjort.
3.3 Menneskesyn3
Vårt syn på mennesket og menneskelig utvikling er grunnleggende for alt vi gjør på Stifinner’n.
Dette menneskesynet skiller mellom handlingen og mennesket. Vi kan fordømme handlinger,
men ikke mennesker.
Stifinnern’s menneskesyn kan formuleres gjennom følgende punkter:
• Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring
- Uansett opphav, historie og aktuell situasjon har alle muligheter til å gjøre noe annet og
mer positivt ut av livet sitt.
• Mennesket er unikt
- Vi er utstyrt med ulike evner og anlegg. Å utvikle disse egenskapene styrker vår identitet.
• Mennesket er sosialt
- Alle trenger å bli sett og bekreftet av andre. En forutsetning for utvikling og vekstlig ger
i våre relasjoner til andre mennesker.
• Familien er grunnleggende for vår identitet
- Forholdet til omsorgspersoner og familie er helt sentralt, uavhengig av om disse
forholdene oppleves som gode eller dårlige.
• Mennesket påvirkes av materielle, økonomiske og kulturelle forhold i samfunnet
- For å forstå oss selv, må vi også forstå samfunnet rundt oss.
3.4 Verdier
Stifinner’n må være en arena hvor verdiene kan demonstreres i praksis. Med det sosiale
fellesskapet som basis må opplegget hele tiden ha et innhold som viser hvordan slike verdier
gir grunnlag for handling. Stifinnern’s verdigrunnlag er:
• Ærlighet
• Ansvar
• Kameratstøtte
• Tillit
• Endring
• Toleranse
3.4.1 Ærlighet
”Ærlighet skal lønne seg, og ærlighet varer lengst.”
Dette gjelder først og fremst overfor seg selv, men også overfor andre på Stifinner’n. Uten
vilje til å dele sine egne tanker og følelser med andre på Stifinner’n, både i grupper og i
fellesskapet, kan en ikke få vist fram seg selv og heller ikke få reaksjoner på seg selv fra andre.
3
18
Hentet fra ”Tyrili i lomma” (s. 3).
19
3.4.2 Ansvar
”Det er bare du som kan gjøre det, men du kan ikke gjøre
det alene!”
Enhver har ansvar for egen utvikling og samtidig et ansvar for
at fellesskapet utvikler seg. Stifinner’n forsøker å ansvarliggjøre innsatte til å ta tak i egen utvikling. Målet er å gjøre
deltakerne selvhjulpne med så mye som mulig, så raskt som
mulig. Ofte er innsatte vant til å manipulere omgivelsene
til egen fordel og de har ofte valgt minste motstands vei.
Dette gjør ikke de innsatte selvhjulpne, det gjør dem i stedet
avhengige av ”hjelperne”.
3.4.3 Kameratstøtte
”Å bry seg er å bry seg om!”
Kameratstøtte betyr å kunne ta opp problemer og vanskelige ting med innsatte og ansatte.
Dette er det vanskelig å snu på i et fengsel, fordi det lett oppfattes som ”tysting”. Ofte lar
en være å ta opp negative forhold fordi det er ubehagelig. Men å la være å ta opp negative
holdninger og atferd hos både medinnsatte og ansatte gir inntrykk av at man godtar dette,
eller at man lar det ligge fordi det kanskje gjelder deg og din atferd neste gang.
seg inn i andres situasjoner. Dette er nødvendig for å skape trygghet og respekt, og for
å forstå og kunne drøfte forslag til positive løsninger på utfordringer og problemer. Både
innsatte og ansatte er avhengige av trygghet og toleranse for at Stifinner’n skal kunne bestå
og utvikle seg videre.
3.5 Motivasjon
Et liv som ikke preges av kriminalitet og rus, vil for mange deltakere synes temmelig fjernt
den første tiden på Stifinner’n. Tiden på avdelingen tar imidlertid sikte på å skape et håp for
framtida og reell motivasjon hos den innsatte, for at han selv kan arbeide for å komme ut av
sine problemer. All behandling dreier seg om en egen, indre prosess som krever motivasjon
som viktig energi. Motivasjon kan være vanskelig å måle, særlig i starten av et forløp. Det
vektlegges at de som tas inn på Stifinner’n, skal være motiverte for endring av eget liv og
ikke bare ha ønske om lettere straffegjennomføring eller andre motiv. Dette er vanskelig å
avdekke i starten, men det vektlegges å arbeide med dette for å avslutte arbeidet med dem
som ikke oppfattes som genuint motiverte for egen endring. Motivasjon er heller ikke en
konstant størrelse, men utvikles og styrkes i takt med egen mestring. Derfor er arbeid med
små, konkrete og evaluerbare mål en viktig del av motivasjonsprosessen, motivasjonen øker
ved framgang.
3.4.4 Tillit
”Handling teller mer enn ord.”
Tillit er noe alle må oppleve for å kunne utvikle et positivt syn på seg selv. Tillit er likevel ikke
noe man kan kreve, tillit bygges over tid. Det er hvordan en handler, mer enn hva en sier
som gjør at tillit bygges opp mellom mennesker. Mange stifinnere er preget av mangel på
tillit og mangelfulle relasjoner i fortiden. Dette viser seg tidvis gjennom en egen kulturform,
– ruskultur eller fangekultur. En slik kultur er en utfordring i forhold til å drive behandling
innenfor murene, men først og fremst er det et problem for den enkelte innsatte. For mange
innsatte blir det svært viktig å gjenopprette tillit, både til seg selv og andre.
3.4.5 Endring
”Det finnes ingen håpløse mennesker, bare situasjoner som virker håpløse.”
Det er nødvendig å tro på at man kan endre seg. Derfor må man ha tiltro til den prosessen det er
å starte på en behandling. Ansatte på Stifinner’n har en viktig funksjon med å skape entusiasme
omkring dette. Endringsprosessen som starter på Stifinner’n, kan ikke fullføres uten at den
innsatte har tatt et valg om endring, og at han ser at egne handlinger kan føre til positiv utvikling.
3.4.6 Toleranse
”Ikke mobb kameraten min!”
Toleranse er en viktig verdi på Stifinner’n. Det er et mål å utvikle toleranse for andres meninger,
for andre kulturer, for andres hudfarge og legning. Det er viktig å utvikle evnen til å sette
20
21
3.6 Her og nå - orientering
Det er kun nåtid og framtid en kan gjøre noe med. I det daglige arbeidet på Stifinner’n
vektlegges dette perspektivet, og en er på vakt mot to fallgruver: Den ene å fortape seg
i forklaringer som er basert på hendelser i fortiden. Den andre er en overdreven frykt for
en usikker framtid.
Samtaler om tidligere erfaringer bør fokusere på hva som er nyttig, og hva som er
uhensiktsmessig, sett i lys av hvor man er for tiden. Det narrative perspektivet om å lage
tykkere historier om seg selv, er ofte nyttig i denne sammenhengen. Mange mennesker som
sliter med sosiale eller andre problem, har en sårbar historie om alt de ikke har mestret, alle
områder der de har feilet og gått seg vill i livet. På den andre siden kan man ha en tynn historie
om alt en ikke har fått til, som kan bygges ut med alternative historier som mer vektlegger
mestring og kompetanse, selv i livssituasjoner som ikke utelukkende var positive. En slik
bearbeiding og sortering av livserfaringer er ofte en forutsetning for å kunne ta et her og
nå-perspektiv og erkjenne at endring er mulig ut fra egne resurser og valg. Bare slik kan den
enkelte sette seg realistiske mål og gjennom dette komme i gang med en endringsprosess.
utrygghet, uærlighet og misbrukerkultur. I fellesskap som er preget av misbrukerkultur,
finnes det ingen utviklingsmuligheter. På Stifinner’n er det viktig med trygghet for personlig
utvikling. Det kommer ikke av seg selv, men er noe som krever både et ønske og en vilje til å
delta sammen med andre, være åpen, vise respekt og være fleksibel. Ansvaret for å skape
et slikt miljø hviler på både ansatte og innsatte.
For at miljøet også skal være trygt, må det finnes en oversikt over hvordan hver enkelt
innsatt har det. Dette er en av de vanskeligste oppgavene i ethvert behandlingstiltak. I
et fengsel er det ikke vanlig å være åpen overfor ansatte om mer personlige ting. Dette
arbeides det imidlertid kontinuerlig med i fellesskapet og i samtalegrupper mv. Ett av de
viktigste prinsippene på Stifinner’n er å gi innsatte ansvar for sin egen utvikling (selvhjelp,
ansvar, kameratstøtte).
3.7 Fellesskapet
Fellesskapet er selve bærebjelken i det metodiske arbeidet på Stifinner’n. Menneskelig vekst
og utvikling skjer i fellesskap med andre. Målet er å skape en kultur der mennesket utvikler
seg sammen med andre samtidig som mennesker får lov til å være ulike. Fellesskapet legger
rammer for trygghet, ærlighet og avstand til rus og kriminalitet, og i fellesskapet viser man
fram flere og viktige sider av seg selv.
Hverdagen blir en treningsarena for å:
• Lære
• Prøve ut ny kunnskap
• Forholde seg til menneskene rundt seg på en annerledes måte enn gjennom rus avhengigheten
• Møte motstand
• Oppleve mestring
• Samarbeide
• Få og gi tilbakemeldinger
Den enkelte kan gjennom fellesskapet finne nye mål og stake ut en ny kurs. Fellesskapet
omfatter ikke bare deltakerne, men også samhandlingen mellom ansatte og innsatte. Kontakt og samtaler gjennom sosiale aktiviteter og turer er eksempler på viktige elementer i
arbeidet.
I kulturkampen er det viktig å trene på alternativ konflikthåndtering i forhold til handlinger
som vold, trusler, rus, manipulering etc. Dette er handlinger som truer fellesskapet med
22
23
4. Om behandling på Stifinner’n
4.1 ”Behandling” historisk sett4
gjort målkonflikten mellom straff og behandling. Mange av tiltakene som fremmer innsattes
behandling, kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer. Eksempler på dette kan være den
tillit innsatte gis i forbindelse med frigang til skole, arbeid og permisjoner.
”Behandling” og ”terapi” er synonyme eller likestilte begreper som er relatert til sykdom/
diagnoser, yrkesgrupper og metoder.
Men er det helt sant at behandling ikke er mulig innenfor fengselsrammene?
Diagnostisering av sykdom er delt inn i tre områder: Somatiske, psykiatriske og psykosomatiske (gjerne stressutløst som psoriasis, svimmelhet/hjertebank, høyt blodtrykk)
sykdommer eller lidelser.
Når det gjelder det faglige arbeidet på Stifinner’n, er staben tverrfaglig sammensatt, og det
brukes i hovedsak de samme metoder og teknikker som i Tyrili når det gjelder den gruppebaserte tilnærmingen til arbeidet med rus og kriminalitet. Det er også mulighet for samtaler
med lege og psykolog. Det er i dette perspektivet det drives behandling på Stifinner’n.
Det å drive behandling eller terapi – å ta ”syke i kur” – er knyttet til autoriserte yrkesgrupper, leger, psykologer, dels fysioterapeuter, som har yrkesutøvelsen sin regulert gjennom egne lover, forskrifter og retningslinjer (f.eks. etiske), og godkjente, beskrevne og
etterprøvbare metoder.
Denne strikte avgrensningen av behandlingsbegrepet har særlig preget somatikken, men
historisk sett også psykiatrien og rusomsorgen. Lege- og psykologtimen er ”behandling”,
det øvrige som skjer, er rehabilitering, opplæring/arbeidstrening, miljøarbeid m.m.
4.2. Dagens situasjon og utfordringer når det gjelder hva ”behandling” er
4
Innenfor psykiatrien og i enda større grad innenfor rusbehandlingen oppleves det av svært
mange som nokså sært å se på de sjeldne lege- og psykologtimene som ”behandling” og
den øvrige virksomheten rundt pasienten som noe prinsipielt annerledes, og derved medfølgende sekunda- eller b-preg i forhold til ”the real thing” som skjer bak de lukkede dører
på lege- og psykologkontoret.
Dette stemmer også overens med en viss endring i synet på rusavhengighet og psykisk
sykdom, som i dag i større grad sees på som sammensatte lidelser der en vesentlig del av
behandlingen består i profesjonell bistand til å endre drikke- og spisevaner, automatiserte
negative tankerekker (kognitiv psykologi), selvbilde, samhandlingsmønstre m.m. Det er en
økende forståelse for at flere faggrupper kan være aktører i dette arbeidet. Dette er noe
av grunnen til at myndighetene definerer virksomheten i heldøgns institusjonsbehandling av
rusavhengighet som ”tverrfaglig, spesialisert rusbehandling”.
En utfordring er at det mangler entydige definisjoner av hva denne ”behandlingen” går ut på,
med hensyn til metodikk, retningslinjer, etikk m.m. Før dette eventuelt reguleres av offentlig
utarbeidet regelverk, må behandlingstiltakene selv tydeliggjøre dette.
Når det gjelder behandlings- eller endringsarbeid, er det mange som vil hevde at dette ikke
er ønskelig eller mulig i fengsel. Det er mange gode grunner til å skille mellom straff og
behandling, for eksempel er det vanskeligere å følge opp individuell framgang i et fengsel
enn i en behandlingsinstitusjon. Samarbeidet mellom fengselet og Tyrili har også synlig24
Et annet positivt element er at ”kulturkampen” (kampen mellom rustenkning og kriminelle
holdninger på den ene siden og drømmen om rusfrihet og et tryggere og mer forutsigbart
liv på den andre siden) blir usedvanlig klar i en institusjonsramme der de innsatte er på
”hjemmebane”. Dette skaper arena med muligheter til å utfordre innsatte til å åpne seg for
nye synspunkter og muligheter.
4.3 Noen forutsetninger for å lykkes
For Stifinner’n er det viktig å starte en behandlingsprosess og legge til rette for en start i
et videre forløp innenfor helsevesenet. Dette innebærer grunnleggende motivasjonsarbeid
for å skape en erkjennelse om at endring er mulig. Videre kreves et systematisk arbeid,
særlig med sikte på impulskontroll og relasjonelle faktorer for å utvikle en hensiktsmessig
tilknytningskompetanse.
Bateman & Fonagy (2000) peker på noen sentrale faktorer i behandlingen dersom en skal
lykkes med denne type klienter:
Behandlingen må være meget strukturert.
• Stifinnerne opplever og/eller tilegner seg en høy grad av struktur gjennom de daglige
rutinene: Stå opp, komme tidsnok til møter, samlinger, utdanning osv, samt gjøre plikter,
arbeidsoppgaver og delta aktivt i etasjeteamet.
Det må være en tydelig sammenheng og høy grad av forutsigbarhet i opplegget.
• De fleste rusavhengige har ofte, i lengre perioder, levd i kaos og uten planlegging av egen livs
situasjon. Struktur i behandlingen kan bidra til at de innsatte opplever økt livsmestring.
• Forutsigbarhet skaper dessuten trygghet. Dette er viktig som motvekt mot misbrukerstil og
manipulerende omgivelser.
• Opplegget blir forutsigbart for stifinnerne på den måten at de har en fast ukeplan å forholde
seg til. Det vil si at de har en oversikt over hva de skal gjøre til enhver tid.
• Måten innsatte blir møtt av personalet, bør også være forutsigbar.
• Enighet om hvordan man skal forstå rusavhengighet og behandlingsprinsipper, er svært viktig.
25
Personalmessig enhetlig teoretisk forankret, og med tydelig behandlingsmessig fokus.
• Alle ansatte på Stifinner’n må skaffe seg en grunnleggende forståelse av de målsettinger,
grunnverdier og metoder behandlingsprosessen er basert på.
• Den enkelte må kjenne målet med de konkrete arbeidsoppgavene, hvordan de skal utføres
og hvorfor.
• Håndboka gir grunnlag for at ansatte samlet kan opptre som et samkjørt lag og i ulike sa
ker kunne komme med rasjonelle forklaringer på opplegget overfor de innsatte. At samtlige
medarbeidere setter seg grundig inn i håndboka, er derfor en forutsetning for en
hensiktsmessig drift. Håndboka vil bli jevnlig oppdatert.
Høy oppmerksomhet på utfordringer knyttet til å etablere gode og konstruktive
samarbeidsforhold, både med de innsatte og innad i etasjeteamet.
• Gjennom fellesskapstankegangen forsøker Stifinner’n å lære innsatte samhandling,
samarbeid og konflikthåndtering. Dette kan skje både gjennom stifinnerutdanning,
samtalegrupper, arbeidslag, og gjennom for eksempel turer og felles aktiviteter med
innsatte og ansatte.
Oppmerksomhet på å variere intensitet etter behov.
• Intensiteten i behandlingsopplegget tilpasses også innsattes risiko for tilbakefall til rus og
kriminalitet.
• Intensiteten i behandlingsopplegget er også situasjonsbetinget. Det vil si at Stifinner’n tar
opp ting som dukker opp underveis på en slik måte at det skaper ”trøkk” rundt den aktuelle
situasjonen. Dette gjøres for eksempel gjennom bruk av samlinger, individuelle samtaler,
skriftlige oppgaver og samtalegrupper med tema knyttet til den enkelte stifinner.
Høy grad av fleksibilitet og konstruktive individuelle løsninger.
• Stifinner’n tilbyr individuell oppfølging i form av kontaktpersonsamtaler, individuelle terapi-
samtaler, individuelle utviklingsplaner og egne ansvarsgrupper for hver enkelt innsatt.
Gruppe- og fellesskapsbasert, men med en oppmerksomhet på individuelle behov og
konkret oppfølging av den enkelte.
• Samtalegrupper og fellesskap er et viktig verktøy på Stifinner’n
• Kulturkamp om verdier og normer på ”huset”
• Individuelle behov og oppfølging (se punktet over)
Godt integrert med andre tilbud den innsatte benytter seg av.
• Den enkelte stifinner kan i løpet av oppholdet opprettholde eventuell kontakt med eksterne
samarbeidspartnere. Stifinner’n legger til rette for at de innsatte ved behov kan få per
misjon til å oppsøke for eksempel psykolog, tannlege, skole og andre aktuelle tjenesteytere.
Kap. 4.1 og 4.2 er skrevet av sjefspsykolog Jan Lanesskog
4
26
5. Kjennetegn ved innsatte
5.1 Levekår blant innsatte
En rekke nyere norske og nordiske undersøkelser beskriver en fangebefolkning med store
levekårsproblemer, (se for eksempel Kyvsgaard 1989, Skardhamar 2002, Nilsson 2003,
Thorsen 2004, Friestad og Hansen 2004).
I den siste undersøkelsen som er gjennomført i Norge (Friestad og Hansen 2004, s. 6-7),
framkommer blant annet følgende resultater5 :
• Seks av ti innsatte er rusavhengige. Jo større avhengigheten er, desto større
følgeskader knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytting og dårlig økonomi.
• To tredjedeler av de innsatte har en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige
problemer.
• De innsatte har lav utdanning. Fire av ti har ungdomskolen som lengste fullførte
utdanning. Veldig få har utdanning utover videregående skole.
• De innsatte har svak tilknytting til arbeidsmarkedet, kun tre av ti var i arbeid ved
fengslingstidspunktet.
• Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa, og de innsatte har generelt langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Mange har gjeld.
• En tredjedel av de innsatte er bostedsløse.
• Mange innsatte sliter med dårlig helse (fysisk og psykisk).
• Over halvparten av de innsatte har barn, og et flertall av disse har kontakt med barna ukentlig eller oftere.
• Innsattes levekårsituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av
levekårsproblemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder.
Opphopningen av levekårsproblemer henger sammen med innsattes oppvekstsforhold; jo
flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen.
• Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres gjennom enkelttiltak, men må ta
utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppen.
Med utgangspunktet i disse resultatene og konklusjonen over kan en bedring av stifinnernes
levekår være et viktig bidrag i behandlingsarbeidet. Å hjelpe dem med å bedre levekårene
vil ofte være en viktig forutsetning for å sette dem i stand til å unngå framtidig kriminalitet.
En stifinner med utdanning, muligheter i arbeidsmarkedet, egen bolig og kontroll over
sin rusavhengighet vil ha større sjanser for å klare seg enn en innsatt som ikke har fått
anledning til jobbe med disse livsområdene. I tillegg kan det være nødvendig å bedre mellommenneskelige og individuelle ferdigheter som bidrar til at de klarer å nyttiggjøre seg tilbudene.
5
28
Hentet fra notat til ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, arbeidsgruppe 4: Innholdet i varetekt og straffegjennomføring s.9
5.2 Vold og psykisk helse
Figur 3: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til selvskading og tanker om/forsøk på selvmord, i prosent.
I en undersøkelse i regi av Tyrili og ATV ble 14 stifinnere bedt om å svare på spørsmål
angående vold og psykisk helse. Noen av resultatene fra undersøkelsen vises i figur 1 - 4.
21
Selvmordsforsøk
Figur 1: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til utøvelse av vold, i prosent.
36
Skadet seg med vilje
50
Tidligere dømt for fysisk vold
0
29
Oppgir voldsproblem
93
Utøvd fysisk vold
10
20
30
40
50
60
70
80
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Som vi ser av figur 3 har over halvparten av stifinnerne hatt alvorlige tanker om å ta sitt eget
liv, ca en av fem prøvd å ta sitt eget liv, mens ca en av tre har skadet seg med vilje.
86
Utøvd vold med alvorlig skade
0
57
Alvorlige tanker om å ta sitt eget liv
90
100
Figur 1 viser at nesten alle stifinnere har utøvd fysisk vold, og at volden i stor grad kan
karakteriseres som alvorlig. Halvparten er tidligere dømt for voldshandlinger. I underkant av
en tredjedel oppgir at de har eller har hatt et voldsproblem.
I undersøkelsen på Stifinner’n ble Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) anvendt. Dette er
et instrument som måler psykiske plager, og som gir uttrykk for et generelt symptomtrykk.
Instrumentet gir en god pekepinn på depresjon og angst. Grenseverdien, som ligger på 1,85,
brukes for å skille mellom de som trenger behandling, og de som ikke trenger behandling. En
score på 1,85 eller høyere indikerer psykiske lidelser.
60
Figur 4: Andel som har psykiske plager i ulike institusjoner og i befolkningen for øvrig, i prosent
54
50
Figur 2: Andel stifinnere som har vært utsatt for fysisk vold, i prosent.
40
93
Utsatt for fysisk vold i barndom eller
voksen alder
30
54
Utsatt for fysisk vold i barndom og
voksen alder
20
62
Utsatt for fysisk vold i barndommen
25
27
10
9
0
86
Utsatt for fysisk vold i voksen alder
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
I figur 2 ser vi at 93 % (13 av 14) har vært utsatt for fysisk vold enten i barndommen eller i
voksen alder. Halvparten har vært utsatt for vold både i barndom og i voksen alder. 86 % har
vært utsatt for vold som voksen.
Som figuren6 viser, er andelen med høyt symptomtrykk betydelig høyere ved de tre
institusjonene enn i befolkningen for øvrig. Hvis man sammenligner Stifinner’n med resten av
fengselsnorge, er forskjellene relativt små. Hvis man derimot ser Stifinner’n opp mot Tyrili
for øvrig, er andelen med psykiske lidelser mer enn dobbelt så stor – 25 % på Stifinner’n
mot 54 % i Tyrili.
6
Tallene er hentet fra Helse- og levekårsundersøkelsen (1998), Friestad og Skog Hansen (2004) og Lundgaard og Molin (2008,
upublisert materiale).
30
31
Innenfor gruppen er det rimelig å
anta at mange oppfyller kriterier med
hensyn til personlighetsforstyrrelser.
Mange av stifinnerne sliter også med
traumebelagte livserfaringer, noe som
krever individuell behandling. I tillegg vil
mange bære på ulike følelser av skyld
og skam i forhold til sorg de har påført
andre, noe som også krever ventilering
og bearbeiding.
Sett i lys av ovennevnte resultater
blir det viktig å fokusere på en bedret
affektregulering. Dette gjelder ikke
minst i forhold til sinne og aggresjon,
men også i et bredere perspektiv med
en tydeligere erkjennelse og kontakt
med hele det emosjonelle spekteret.
Relasjonelle vansker hos denne gruppen
må ses både på bakgrunn av belastningsvariabler i barndom og oppvekst, som
ofte har medført betydelige svikt i
tilknytningsmønstre, og ut fra belastninger i det livet de har levd som unge
kriminelle i en verden preget av andre
normer og holdninger enn de aksepterte.
Disse vanskene, kombinert med generell lav selvfølelse og sviktende impulskontroll, samt høy aggressivitet, er
grunnleggende for å bistå dem videre i
en endringsprosess.
32
6. Inntaksperiode
6.1 Innledning
Inntaksperioden har en todelt målsetting:
• Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte
• Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer
Varighet:
Inntaksperioden7 varer fra første henvendelse/søknad til stifinnerkontrakten eventuelt er
underskrevet. Hele perioden forventes å vare i to til tre uker.
Situasjonsbeskrivelse:
Mange innsatte kan ha et mangfold av problemer ved inntak på Stifinner’n. Noen problemer
kan være akutte, og situasjonen kan oppfattes som usikker. Spesielt kan dette komme til
uttrykk gjennom den innsattes psykiske helsetilstand og gjennom bruk av medisiner.
Det er viktig at den innsatte blir ivaretatt ved inntak på Stifinner’n. Dette betyr at den innsatte
tas imot på en bra måte av de ansatte, at han får en første grunnleggende
informasjon om de daglige rutinene på huset, og at han blir integrert i fellesskapet i etasjen.
De innsatte tas imot av inntaksansvarlig, men tildeles en kontaktperson i løpet av oppholdets
første uke. Samtidig er det viktig at nyankomne får en spesiell stifinner (fadder) å forholde
seg til den første tiden, for å komme raskt inn i rutiner og dagsplaner. Rett og slett bli kjent
med Stifinner’n!
De forventninger den innsatte har ved inntak på Stifinner’n, har å gjøre med flere ting. For
det første har den innsatte forventninger ut fra sin før-forståelse. De vil si at han,
gjennom ting han kanskje har hørt eller lest, har utviklet en formening om hvordan dagene
og innholdet ser ut. For det andre har den innsatte forventninger knyttet til hva han ønsker
å få ut av oppholdet.
En tredje forventning kan knyttes opp mot ”frihet”. Tidligere i håndboka er det omtalt at
mange tenker på Stifinner’n som en mulighet til å oppnå lettere straffegjennomføring. Har
man sittet lenge på lukket avdeling, vil en overføring til Stifinner’n virke som ”frihet” for
mange, spesielt i forhold til fremstillinger etc. Imidlertid endrer de fleste syn underveis.
6.2 Inntaksansvarlig
Inntaksansvarlig har ansvaret for de arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i inntaksperioden og består av en ansatt i dagstilling.
7
34
Ved inntak får alle nye stifinnere to uker innestatus.
De fem første oppgavene (se nedenfor) gjennomføres før den innsatte kommer til Stifinner’n.
Inntaksansvarlig skal sikre at oppgavene blir gjort og kan delegere oppgaver til etasjeteamene/kontaktpersonene ved behov. Alle stifinnere tildeles kontaktperson innen én uke
etter inntak.
Inntaksansvarlig har ansvaret for at følgende oppgaver blir gjort:
• Informasjon og markedsføring av Stifinner’n
• Vurdere henvendelser og søknader
• Intervju av aktuelle kandidater
• Innhente informasjon fra kontaktbetjent på aktuell avdeling
• Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold
• Holde kontakt med Tyrili og andre aktuelle institusjoner med hensyn til senere behandling
Kontaktperson/etasjeteam skal i forbindelse med inntaksperioden sørge for at følgende
oppgaver blir gjort:
• Innføring i enhetens innhold og struktur slik det beskrives i håndboka
• Sikre at søknad om pasientrettigheter er sendt eller påbegynt, etablere kontakt med sosialtjenesten, eventuelt søke aktivitetspenger, og hvis mulig avtale tidspunkt for første ansvarsgruppemøte.
• Innhente epikriser/utredninger fra behandlingsinstitusjon
• Innkjøringstur8
6.2.1 Informasjon og markedsføring av Stifinner’n
Mål: Gi innsatte, ansatte og samarbeidspartnere kunnskap om tilbudet på Stifinner’n.
Hvordan?
Informasjon og markedsføring av Stifinner’n gjøres ved å oppsøke andre avdelinger i Oslo
fengsel, andre fengsler og samarbeidspartnere. I den forbindelse er det hensiktsmessig å
ha en fast kontaktperson ved hver enhet. I tillegg inviteres aktuelle samarbeidspartnere til
Stifinner’n for gjensidig informasjonsutveksling.
Stifinner’n har utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er oppdatert, og som er tilgjengelig
for de som er interessert i tilbudet. Denne brosjyren er også tilgjengelig på hjemmesiden
til Stifinner’n. Adressen er: http://stifinner.tyrili.no/. I Oslo fengsel er det utarbeidet en
informasjonsfilm som gir en kort presentasjon av Stifinner’n.
Hvorfor?
Det er en viktig oppgave å spre opplysninger om Stifinner’n slik at flest mulig av de innsatte i
norske fengsler kan få kjennskap til tilbudet og dermed også får en mulighet til å søke.
Innkjøringsturen kan ofte også gjennomføres i mellomperioden
8
36
6.2.2 Vurdere henvendelser og søknader
Mål: Å foreta en første grovsiling av hvem som kan nyttiggjøre seg et opphold på Stifinner’n.
Hvordan?
Inntaksansvarlig tar imot henvendelser og søknader fra innsatte som ønsker å være på
Stifinner’n. Søknaden bør inneholde en beskrivelse av følgende punkter:
• Kort beskrivelse av den innsatte
• Begrunnelse for ønske om plass
• Beskrivelse av familie/nettverk
• Arbeid, skolegang og fritidsaktiviteter
• Dommens lengde, dato for innsettelse, forventet permtid og eventuelt uoppgjorte saker.
• Hjemstedsadresse
• Fremtidsplaner
• Eventuelt annet av interesse
• Erfaring fra tidligere behandling
• Medisinbruk
For at innsatte skal være aktuelle for Stifinner’n må de som hovedregel ha en gjenstående
domslengde på minimum fem måneder.
Hvorfor?
Gi innsatte en rask tilbakemelding i forhold til om de er aktuelle for Stifinner’n.
6.2.3 Intervju
Mål: Få en første oversikt over den innsattes motivasjon til deltakelse på Stifinner’n og om
vedkommende kan nyttiggjøre seg opplegget.
I tillegg er det et mål å:
• Bevisstgjøre søker på hva Stifinner’n innebærer
• Synliggjøre krav og forventninger som stilles til deltakerne
• Skape en god tone mellom søker og intervjuer
Hvordan?
Innsatte har selv skrevet søknad til Stifinner’n i forkant av intervjuet. De fleste bør intervjues
på det fengselet de tilhører. Noen blir også intervjuet på telefon. Det er utarbeidet et eget
intervjuskjema for dette første intervjuet. Skjemaet består av følgende hovedområder:
• Kjennskap til Stifinner’n
• Begrunnelse for ønske om plass
• Rusavhengighet/rushistorie/kriminalitet
• Planer for tiden etter Stifinner’n
• Tidligere behandlingserfaring/utredninger
• Bruk av medisiner
• Om det er søkt plass i spesialisthelsetjenesten
37
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Familieforhold/nære relasjoner/venner/miljø
Fysisk- og psykisk helse
Økonomi/gjeld
Skole/ arbeidserfaring
Hobby/interesser
Kostnader ved å bli rusfri
Fremtidsplaner/ønsker og drømmer
Tidligere erfaring fra grupper/egen rolle i grupper
Positive/negative egenskaper
Temperament/toleranse
Den eller de som gjennomfører intervjuet, benytter også dette første møtet til å fortelle
om Stifinner’n, og det skrives en vurdering av samtalen. Det må avklares hva som skal
vektlegges når ansatte skal informere om opplegget på Stifinner’n.
Det er hensiktsmessig å velge et sted hvor man ikke blir forstyrret eller avbrutt. Dette er
viktig for å kunne skape en trygg ramme rundt intervjusituasjonen. Det bør være to personer
som gjennomfører intervjuet for å kunne foreta en mest mulig saklig og objektiv vurdering.
Særlig ved telefonintervju kan det være hensiktsmessig også å snakke med kontaktpersonen eller sosialkonsulenten for å få et mer helhetlig inntrykk.
Et informasjonsskriv som omhandler Stifinner’n, deles ut under intervjuet.
Hvorfor?
Å sikre at Stifinner’n rekrutterer innsatte som er i målgruppen for tiltaket.
6.2.4 Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling
Mål: Å skaffe informasjon som kan ha betydning for inntak og gjennomføring av Stifinner’n
Hvordan?
Inntaksansvarlig har ansvaret for at informasjon innhentes. Dette kan gjennomføres på
forskjellige måter:
• Gjennomføre trekantsamtale mellom innsatte, kontaktbetjent og en ansatt fra Stifinner’n
• Sette seg inn i innsattes framtidsplan
• Få skriftlig eller muntlig uttalelse fra kontaktbetjent eller andre på avdelingen
• Sette seg inn i dokumentasjon om innsattes straffegjennomføring
Kompis (hendelser + journal)
Innsattpermen (Oslo fengsel)
Domspapirer
Hvorfor?
Sørge for kontinuitet i innsattes straffegjennomføring
39
6.2.5 Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold
Mål: Avklare lengden på oppholdet
Hvordan?
Sjekke opp bøter og uoppgjorte saker hos politiet. Dette sjekkes på nytt når det nærmer seg
slutten av oppholdet (den siste gangen av kontaktpersonen).
Hvorfor?
Ved uoppgjorte saker som forlenger domslengden, kan også gjennomføringen av § 12-soning
bli utsatt til det ikke er mer enn 18 måneder igjen til forventet løslatelse.
6.2.6 Kontakt med Tyrili/andre behandlingsinstitusjoner
Mål: Å sikre at den innsatte har tilbud om behandlingsplass etter oppholdet på Stifinner’n.
Hvordan?
Inntaksansvarlig på Stifinner’n har månedlige møter med inntaksteamet på Tyrili Oslo og har
dessuten ved behov møter med andre aktuelle behandlingsinstitusjoner.
Inntaksdato til Tyrili eller andre institusjoner bør være fastsatt minimum to måneder før
overføring.
6.3 Innføring i Stifinnern’s innhold og struktur
Mål: Gi den innsatte informasjon om Stifinner’n. I tillegg er det et mål å skape trygghet og
forutsigbarhet.
40
Hvordan?
Kontaktpersonen og/eller etasjeteamet har ansvaret for at nødvendig og tilstrekkelig informasjon blir gitt i løpet av to til tre uker. Noe av informasjonen blir gitt i samtalegruppen ”Her
og nå”. Informasjon kan også blitt gitt på en innkjøringstur. I så tilfelle vil det være aktiviteter
på dagtid og informasjon på ettermiddagen eller kvelden.
•
•
•
•
•
Det blir gitt informasjon om følgende emner:
• Brann og brannrutiner
• Renhold og hygiene
• Aktiviteter – fremstillinger
• Arbeidslag, ukeansvarlig
• Struktur på huset
• Besøk
• Venner i miljøet
• Stil og tone, holdninger, kvinnesyn, rasisme
• Kontaktperson
Det finnes et informasjonshefte som deles ut til innsatte ved inntak.
Goder, privilegier, reaksjoner
Tyriliideologi/ menneskesyn/Stifinnern’s seks verdier
Grupper, program, individuelle samtaler,
Permisjoner
Pasientrettigheter/behandling
Hvorfor?
Informasjon er viktig for å sikre at alle forstår hvordan avdelingen er bygget opp, og hvordan
Stifinner’n fungerer. Å informere om rutiner, plikter, standard og stil og tone skaper mindre
rom for misforståelser og letter overgangen til avdelingen.
Den viktigste begrunnelsen for å gi tilstrekkelig og god informasjon om opplegget, er
imidlertid å gi den innsatte muligheten til å kunne ta et kvalifisert valg med hensyn til om han
vil fortsette på Stifinner’n eller ikke. På samme måte skal de ansatte kunne vurdere om den
innsatte passer inn i opplegget.
41
6.4 Innhente epikriser/utredninger fra behandlingsinstitusjoner
Mål: Å få og nyttiggjøre seg mest mulig kunnskap om den innsatte
Hvordan?
Den enkelte kontaktperson og/eller etasjeteamet tar kontakt
behandlingsinstitusjon(er) hvis dokumentet ikke følger den innsatte
med
aktuell(e)
Hvorfor?
Sørge for kontinuitet i innsattes behandlingsforløp og skaffe oversikt over tidligere
behandlingserfaring. I tillegg er dette viktig for å få et best mulig utgangspunkt og tydeliggjøre problemstillinger i endringsarbeidet med den innsatte. Og for å slippe å finne opp hjulet
på nytt!
6.5 Innkjøringstur
Mål: Å bli bedre kjent med hverandre i tette og trygge omgivelser.
Hvordan?
Turene på Stifinner’n består vanligvis i at fire til ti innsatte og tre til fem ansatte reiser bort
to til tre døgn, f.eks. på kanotur eller skitur i Nordmarka, eller til egen hytte. Opplegget
består av at man går tur, padler, utfører nødvendige plikter, spiller spill, gir informasjon om
Stifinner’n etc. - kort og godt at man gjør forskjellige ting sammen!
Hvorfor?
Stifinner’n har lange tradisjoner med å reise p innkjøringstur med nye innsatte. Turene bidrar
til en felles referanseramme og en positiv opplevelse for både innsatte og ansatte. Turene
fører dessuten til at stifinnerne føler seg tryggere når de kommer tilbake til Stifinner’n. Hva
man gjør eller hvor man drar, er av mindre betydning. Det som teller, er innholdet – det å
skape trygghet og samhold som igjen er en forutsetning for at endring skal kunne finne sted.
Noen kommentarer fra stifinnerne:
”Kjempetopp – fikk et godt utbytte av turen – lærte hverandre å kjenne på en litt annen måte
enn å gå rundt her i gangene å traske – styrket samholdet i gruppen.”
”Det var bra egentlig – litt rart for meg – hadde ikke vært utenfor murene på lenge – gikk
greit – husker at jeg ble svimmel da jeg gikk inn i butikken”
”Det var et helvete – ble ikke forklart hvordan jeg skulle gå på ski – men vi ble bedre kjent!”
42
7. Mellomperiode
7.1 Innledning
Mellomperioden har følgende målsetting:
Å skape trygghet, gjensidig tillit og tro på endring slik at stifinnerne kan nå sine individuelle
utviklingsmål.
Varighet:
Lengden på mellomperioden varer fra den innsatte skriver under på stifinnerkontrakten til
det er to til fire uker igjen av oppholder på Stifinner’n, vanligvis fra to til fem måneder.
Lengden på oppholdet vil med andre ord variere mellom hver enkelt innsatt.
Situasjonsbeskrivelse:
Kontrakt om deltakelse på Stifinner’n skal undertegnes i etterkant av inntaksperioden. Dette
skjer på en samtalegruppe eller i et etasjemøte. Kontrakten behandles og deles ut på et
husmøte i etterkant. I prosessen rundt det å skrive kontrakt skal hver enkelt jobbe med
”kostnader”: ”Hva kommer det til å koste meg?” ”Kostnadene” skal skrives inn på kontrakten,
samt offentliggjøres. De ”gamle” stifinnerne er også med på denne prosessen.
De forventninger den innsatte har til oppholdet på Stifinner’n i inntaksperioden, har de også
den første tiden i mellomperioden. Nå har stifinnerne vært en stund på huset og kommet
inn i rutinene og det daglige opplegget. De har begynt å bli kjent med de andre innsatte
og ansatte, og den første usikkerheten slipper taket. Mellomperioden er den mest aktive
delen av stifinneroppholdet, det er her det jobbes med de individuelle utviklingsmålene og de
endringsbehov som følger hver enkelt.
Framtiden blir også et viktig tema underveis på Stifinner’n. Mange får tidlig et fokus som
rettes ut av fengslet og videre i behandling. De innsatte vil vite hvor de kan få behandlingsplass, når de kan få plassen, og hvor lenge de må være på § 12 etter overføring.
Enkelte er også svært opptatt av når de kan søke om arbeidsavklaringsspenger. Fokus blir
altså ofte utadrettet, ikke bare mot framtidig behandling, men også i det daglige i forhold til
fremstillinger og permisjoner.
7.2 Etasjeteam
Den faglige virksomheten på Stifinner’n fordelt mellom to team. Hvert team har ansvaret
for de innsatte som bor i henholdsvis andre og tredje etasje. Noen av de innsatte har som
arbeidsoppgave å være med på kjøkkenet, mens andre er med på vedlikehold9. Hovedhensikten
med denne måten å organisere virksomheten på er å sørge for at de ansatte skal være så
mye som mulig sammen med de innsatte i arbeidslaget, bidra til samhold i personalet og
unngå splitting mellom innsatte, og mellom innsatte og ansatte.
Det holdes ukentlige teammøter10 . Inntaksansvarliges ansvarsområde er beskrevet
tidligere, mens arbeidsoppgavene til teamansvarlige, kontaktpersonene og arbeidslederne står beskrevet senere. Det er plassert en informasjonstavle i første etasje hvor ukas
arbeidsoppgaver står beskrevet.
Teamet består av:
• Teamansvarlige11
• Kontaktpersoner12
• Arbeidsleder13
Selv om oppholdet på Stifinner’n kun har varighet opp mot seks måneder, er det slik at enkelte
innsatte opplever at kjedsomheten tar over for den innledende gløden de kanskje hadde ved
inntak. Dagene blir fort lange og like, det kan virke som det er for få arbeidsoppgaver i etasjeteamene i forhold til antall innsatte, og de føler ikke at Stifinner’n svarer til forventningene.
”Hverdagen er grei – men det skulle vært brukt mer tid på samtaler og grupper enn
å drive å gnikke og gni – ville brukt mer av hverdagen til sånne ting.”
Samtidig kan enkelte føle at den endringsprosess eller behandling de har startet på stagnerer,
noe som kan være frustrerende for en som har tatt et valg om å kutte ut rus og kriminalitet.
Når slike situasjoner dukker opp, er det viktig at de ansatte på Stifinner’n tar tak i dette.
Den innsatte bør få tett oppfølging av kontaktperson og/eller teamet, og hjelp til å sette opp
konkrete og kortsiktige mål som er viktige ”her-og-nå”. På denne måten kan stifinneren få
økt fokus på det som er viktig og bli mer klar over at behandling er en langvarig prosess.
”Hadde ikke klart å komme i gang med rehabilitering uten dette opplegget – står
sterkere ved å ta Stifinner’n heller enn å gå direkte inn i Tyrili.”
44
Om arbeidslag, se kap. 7.10
Om teammøtet, se kap. 7.13.3
Se kap. 7.3
12
Se kap. 7.4
13
Se kap. 7.10
9
10
11
45
7.3 Teamansvarlig
Mål: Å sikre det sosial- og helsefaglige innholdet i teamets arbeid.
Hvordan?
Stifinner’n er organisert i to etasjeteam med hver sin teamansvarlige.
Teamansvarlig har ansvaret for følgende oppgaver:
• Lede teamet i forhold til struktur og innhold, men ikke personalansvar
• Delegere og sikre at alle arbeidsoppgaver blir gjort
• Planlegge og lede teammøtene og koordinere med det andre teamet i forkant
• Organisere og planlegge ukene i samarbeid med resten av teamet
• Ha ansvar for samtalegruppene
• Ha en veilederfunksjon overfor kontaktpersonene i forhold til gjennomføring av samtaler og det behandlingsmessige og sosialfaglige innholdet på Stifinner’n.
• Delta i kontaktpersonsamtaler ved behov
- Teamansvarlig skal normalt ikke være kontaktperson
• Ha oversikt over alle stifinnere i laget, slik at teamansvarlig kan tre inn som kontaktper son ved behov (sykdom, behov for to i samtaler/møter, ferieavvikling osv.).
• Følge opp at kontaktpersonene dokumenter hva som gjøres med hver enkelt stifinner
• Legge fram saker på rådsmøtet
• Delta på/lede ansvarsgruppemøter sammen med kontaktpersonen ved behov
- Bistå sosialkontoret med Individuell plan ved behov
- Sikre at pasientrettigheter er i orden
• Kvalitetssikre at overføringsnotat blir skrevet av kontaktpersonen og sikre at over
føringssamtale blir gjennomført
• Regelmessig kontakt med avdelingsledelsen vedrørende ansatte/innsatte
7.4 Kontaktpersonarbeid
Mål: Legge forholdene til rette for at innsatte kan jobbe med sine utviklingsmål.
Hvordan?
Kontaktpersonens arbeidsoppgaver i inntaksperioden14 er å:
• Gi en innføring i enhetens innhold og struktur slik det beskrives i håndboka
• Innhente epikriser/utredninger fra behandlingsinstitusjon
• Planlegge og gjennomføre innkjøringstur
Kontaktpersonens viktigste arbeidsoppgaver i mellomperioden er å:
• Gi den innsatte en innføring i kontaktpersonens arbeidsoppgaver og avgrensing av disse (avklare kontaktpersonens rolle som hjelper/betjent og gjennomgå det som står på denne siden).
• Knytte personlig kontakt, slik at den innsatte har en bestemt ansatt å forholde seg til.
• Gjennomføre kartleggingssamtale
46
•
•
•
•
•
•
•
Samarbeide med den innsatte om å lage og følge opp en utviklingsplan, som inkluderer de ressurs- og problemområder som er kommet fram i kartleggingen.
Loggføre hendelser som er av betydning for hver enkelt stifinner – også i KOMPIS
Følge opp temaer som er kommet opp i samtalegrupper og Menneskekunnskap
Samarbeid med etasjeteamet og tilstedeværelse i arbeidslaget
Være bindeledd mellom den innsatte og fengselet for øvrig
Bistå den innsatte i forhold til hjelpeapparatet utenfor fengselet, eksempelvis søke om økonomisk stønad fra sosialtjenesten.
Avklaring av noen fengselsfaglige oppgaver
Kontaktpersonen har i forbindelse med avslutnings- og videreføringsperioden et hovedansvar for at følgende arbeidsoppgaver blir utført i god tid før overføring:
• Skrive vedlegg til innsattes søknad om prøveløslatelse § 42 (for dem det gjelder)
• Sikre at et ansvarsgruppemøte er holdt og sjekke ut om IP er startet opp
• Skrive vedlegg til innsattes søknad om § 12
• Ta kontakt med Friomsorgen og foreslå vedtak om vilkår/møteplikt (for dem det gjelder)
• Sikre at det er sjekket ut om uoppgjorte bøter/saker
• Evaluere og avslutte oppholdet, samt å få til en god overføring til videre behandling
• Bestille sluttoppgjør fra fengslets økonomiavdeling
Hvorfor?
Kontaktpersonarbeidet er en bærebjelke i det innholdmessige arbeidet på Stifinner’n.
Kontaktpersonen sikrer at de innsatte får individuell oppfølging.
Noen kommentarer fra stifinnerne:
”Det fungerer bra ser ikke på disse som betjenter – vi er her for å få hjelp – de er ikke her
for å stikke kjeppene i hjulene for oss – slik du kan få inntrykk av andre steder – jobber med
familieforhold og alt mulig.”
”Jeg har vært veldig heldig med kontaktpersonen – for meg var det det beste mennesket
som kunne være en støtte for meg – vi har veldig god kjemi – han har vært med på besøk med
familien og vært med i samvær med sønnen”
”Har hatt fem eller seks forskjellige kontaktpersoner – det er altfor mye – egentlig har det
fungert ganske bra i det siste – har fått bra oppfølging.”
•
•
•
•
•
•
Teamet støtter kontaktpersonene i deres arbeid
Det skal avtales faste møtetidspunkter for kontaktpersonsamtalene. Møtene bør helst
gjennomføres ukentlig (minimum 30 minutter, eventuelt én time annenhver uke).
Teamansvarlig skal hvis mulig delta på ansvarsgruppemøter og i kontaktpersonsamtaler
ved behov.
Arbeidslederne (vedlikehold/kjøkken) kan være sekundærkontaktperson for en innsatt
der det vurderes som hensiktsmessig.
Alt av arbeid som gjøres med hver enkelt stifinner, skal være klarlagt og dokumentert på
en slik måte at andre i teamet kan ta over ved behov.
Ved ferieavvikling eller lengre tids fravær må det avklares hvem som tar over som
kontaktperson.
7.4.2 Noen forutsetninger for en vellykket kontaktpersonordning16
For at kontaktpersonordningen skal kunne fungere, er det noen viktige forutsetninger som
bør ligge til grunn:
Avdelingsledelsen må prioritere ordningen og gi uttrykk for dette
• For at ordningen skal fungere på en tilfredsstillende måte, er det helt nødvendig at
ledelsen viser at de prioriterer kontaktpersonarbeidet i praksis. Dette innebærer blant
annet at dette arbeidet overordnes andre arbeidsoppgaver, og at det gis tilbake meldinger på utført arbeid. En viktig forutsetning for at ledelsen skal kunne gjøre dette på en
god måte, er at de har den nødvendige faglige kompetanse. Det er også viktig at ledelsen er
lydhør for tilsattes synspunkter slik at man kan iverksette nødvendige endringer under veis.
Avdelingsledelsen og de ansatte må bidra til at kontaktpersonens ansvarsområder
opprettholdes
• Det må avklares hva innsatte skal ta opp med kontaktpersonen, og hva de kan ta opp med de andre ansatte eller ledelsen hvis kontaktpersonen ikke er på jobb. Dette er viktig for å unngå splitting i personalet og samtidig sørge for at de innsatte har klare retningslinjer.
Styrke kontaktpersonenes kompetanse og tilbud om kompetanseutvikling
• For at ordningen skal fungere, er det helt avgjørende at de ansatte har riktig og tilstrek kelig kompetanse. Viktige utviklingsområder er for eksempel samtaleteknikk, veilednings
kompetanse, generelle kunnskaper i sosialfaglige spørsmål og kunnskaper om hjelpe apparatet i og utenfor fengselet. Det bør settes av ressurser til at de ansatte kan nå et
tilstrekkelig faglig nivå på disse områdene. I den grad Stifinner’n/Tyrili/fengselet har
egne fagfolk med denne kompetansen, kan det være hensiktsmessig å anvende disse i
opplæringsøyemed.
7.4.1 Praktisk organisering av kontaktpersonarbeidet
På Stifinner’n er følgende organisering bestemt:
• Det skal vanligvis være to kontaktpersoner pr. innsatt (en primær og en sekundær). Den innsatte tildeles kontaktperson innen én uke etter inntak.
48
Dette avsnittet er i hovedsak hentet fra boken ”Kvalitet i varetektsarbeidet” (Danielsen og Karlsen 2009).
16
49
Faglig oppfølging
• For å sikre en viss faglig standard er det nødvendig at kontaktpersonene får tilbake melding og adekvat faglig oppfølging om kvaliteten på arbeidet. Oppfølgingen kan f.eks.
gis av teamet, teamansvarlige, faglig ansvarlig eller av ledelse.
Ulike oppfatninger om ordningen i tilsattgruppen
• Det er et problem mange steder at ansatte har ulike holdninger til kontaktpersonarbeidet.
Arbeidet sees på som noe kommer i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Mange ansatte
opplever dermed at de får kritikk fra sine kollegaer hvis de bruker for mye tid. Det er derfor
helt sentralt at både de ansatte og ledelsen vektlegger ordningen i tråd med myndig hetenes målsettinger. Ved å satse på kontaktpersonarbeid vil mange ansatte oppleve at
arbeidet med innsatte kan bli mer målrettet og strukturert, og at de får en mer
utfordrende og meningsfull arbeidssituasjon.
Bemanning og tid til å gjennomføre arbeidet
• Kontaktpersonarbeidet er en av flere arbeidsoppgaver en stifinneransatt skal utføre, og
det er viktig at det settes av god nok tid og personalressurser til at ansatte kan gjøre en
kvalitativt god jobb. Det er også viktig å sørge for at kontaktpersonarbeidet ikke kommer
i konflikt med andre funksjoner. Dette krever planlegging og organisering og er en led
eroppgave.
Turnus
• Turnusen kan skape problemer i relasjon til interne og eksterne samarbeidspartnere.
I denne situasjonen er det spesielt viktig med god planlegging og klare avtaler. En måte å
organisere dette på er at teamet overtar ansvaret for den innsatte når kontaktpersonen
har fri. En forutsetning for at dette skal fungere, er at kontaktpersonen tar ansvar for å
videreføre viktig informasjon til teamet/teamansvarlig. Ved lengre tids fravær kan man
operere med en sekundærkontaktperson.
Lokalene
• Når man skal gjennomføre kontaktpersonarbeidet, er det en stor fordel å ha et
egnet kontor. Kontoret bør være utstyrt med telefon, dataterminal, skriver og rele vant informasjonsmateriell (informasjonshefte til innsatte, informasjon om hjelpe
apparatet, lover, regler etc.) Det er også viktig at man sørger for at man får sitte i
fred, og at det ikke kommer andre inn og forstyrrer mens man gjennomfører samtalene.
7.4.3 Kartleggingssamtale
Mål: Kartlegge ressurser og problemer slik at det kan utarbeides en utviklingsplan i
samarbeid med den innsatte
Hvordan?
Som forberedelse til samtalen bør man sette seg inn i følgende dokumenter (hvis de finnes):
51
•
•
•
•
•
Intervjuet som ble gjort før inntak
Sosialrapporter
Epikriser/utredninger
Dokumenter fra andre institusjoner og/eller avdelinger (KOMPIS)
Domspapirer
Når man skal gjennomføre en kartleggingssamtale, er det viktig først å forklare hensikten
med kartleggingen. Videre må man sette av tilstrekkelig med tid slik at den innsatte får anledning til å utdype sine ressurser og problemer. Det er også viktig at kartleggingen foregår
som en samtale og ikke som et intervju. Velg et rom hvor dere ikke blir forstyrret. Samtalen
avsluttes med at dere oppsummerer hva dere har gått igjennom, og at dere avtaler neste
møte.
Det er utarbeidet et eget kartleggingsskjema til bruk for Stifinner’n som inneholder følgende
hovedområder:
• Avhengighet
• Kriminalitet
• Helse
• Psykisk helse
• Familie – nære forhold
• Gjeld – Økonomi
• Arbeid/skole
• Venner – nettverk
• Fritid
• Følelser
Hvorfor?
Kartlegging gir grunnlag både for beslutninger om tiltak og for utarbeidelse av utviklingsplaner. Kartleggingen bidrar til at det blir mulig å jobbe mer systematisk med hver enkelts
individuelle problemområder. En god kartlegging vil være et viktig bidrag til å koble innsattes
behov og ressurser med Stifinnern’s tilbud.
7.4.4 Utarbeidelse og oppfølging av utviklingsplan
Mål: Å lage en plan for oppholdet på Stifinner’n og for etterfølgende behandling slik at den
innsatte kan jobbe med sine individuelle utfordringer på en systematisk måte
Hvordan?
Utarbeidelse av utviklingsplan innebærer at stifinneren, i samarbeid med kontaktpersonen
og etasjeteamet, setter seg konkrete mål på forskjellige områder og at det gis en systematisk
beskrivelse av hvordan målene skal nås. Målene bør i hovedsak være kortsiktige (to til tre
uker fram i tid) og først og fremst dreie seg om hva man skal jobbe med på Stifinner’n.
52
Målene kan imidlertid også peke fram mot det man skal jobbe med i den etterfølgende
behandling. Utviklingsplanen lages med utgangspunkt i de opplysningene som kom fram i
kartleggingen, og følges opp i de fastlagte kontaktpersonsamtalene gjennom hele oppholdet.
Utviklingsplanen inneholder følgende struktur:
• Mål
• Delmål
• Konkrete planer for hvordan målene skal nås
• Hva slags hjelp og støtte som er nødvendig
• Tidspunkt for når planen skal evalueres/justeres
Hvorfor?
Utviklingsplanen skal skape mål og mening ved å gi retning og tydeliggjøre framgang i en
krevende endringsprosess. En god utviklingsplan vil bidra til et mer systematisk og helhetlig
behandlingsforløp.
7.4.5 Loggføring
Mål:
Å sikre kontinuerlig oppfølging og skriftlig dokumentasjon for hver enkelt stifinner.
Hvordan?
Kontaktpersonen eller andre ansatte nedtegner skriftlig hovedpunkter fra alle samtaler,
situasjoner og utredninger av betydning for den enkelte stifinner. Loggføringen gjøres i en
felles loggføringsperm for alle stifinnere. Loggen kan med fordel også være tilgjengelig i den
enkeltes innsattperm. Loggføringen kan eventuelt gjøres elektronisk på sikt (med bruk av
innsattnummer, ikke navn) på Stifinnern’s eller Oslo fengsels intranett.
Hvorfor?
For å kvalitetssikre at hver enkelt får en faglig og skriftlig dokumentasjon som er tilgjengelig
for alle ansatte.
7.4.6 Samarbeid med etasjeteamet og tilstedeværelse i arbeidslaget
Mål: Å sikre en samordnet praksis mellom kontaktpersonen og etasjeteamet
Hvordan?
• Alle kontaktpersoner skal delta i arbeidslaget/teamet, slik at du daglig kan følge opp den du er kontaktperson for i forhold til utviklingsmål etc.
• Alle i teamet har ansvaret for alle stifinnere i sin etasje • Kontaktpersonen må være aktiv i teammøtene slik at viktige opplysninger deles mellom team og kontaktperson.
• Teamet har en støttefunksjon for kontaktpersonen og stifinneren
53
• Avtale tidspunkt for første ansvarsgruppemøte hvis det ikke er søkt om pasientrettigheter
• Informere den innsatte om muligheten for å søke NAV om økonomisk støtte til aktiviteter
•
•
•
•
Hjelpe den innsatte med å gjøre henvendelser og skrive vedlegg til søknader til NAV etc.
Være med på ansvarsgruppemøter sammen med den innsatte og eventuelt teamansvarlig
Bistå NAV med Individuell Plan ved behov
- Kontaktpersonene må kjenne til hvordan en IP fungerer
Kontaktpersonen får hjelp og oppfølging av teamansvarlig
Hvorfor?
• Ansvarliggjøre hjelpeapparatet slik at de og den innsatte blir kjent og knytte kontakt for
videre samarbeid. Dette er også viktig fordi NAV skal ha ansvar for å behandle søknader
og videre oppfølging. NAV skal dessuten være med på ansvarsgruppemøter, søke/henvise
pasientrettigheter til rette instans og eventuelt være med på å utvikle Individuell Plan
7.4.8 Avklaring av noen fengselsfaglige oppgaver
Mål: Å avklare muligheter og begrensninger i oppholdet på Stifinner’n og i etterfølgende
behandling.
Hvordan?
Permisjonsplanlegging:
• Kontaktpersonen tar en grundig gjennomgang av rutiner og utfordringer i forhold til rus
og kriminalitet knyttet til å gjennomføre permisjon fra fengsel.17
• Hvis det er hensiktsmessig og ressursmessig forsvarlig, kan det foretas en fremstilling
med kontaktpersonen i forkant av første permisjon for å sjekke forholdene på hjemstedet.
Hvorfor?
For at stifinnerne skal nå sine utviklingsmål, er det helt sentralt at samarbeidet mellom
kontaktpersonen og etasjeteamet fungerer tilfredsstillende. For stifinnerne er det viktig å
bli sett og at de får tilbakemelding av hele etasjeteamet og ikke bare kontaktpersonen. Et
godt samarbeid forhindrer dessuten alenejobbing, forebygger slitasje og splittelse og vil
bidra til å styrke samholdet og det faglige innholdet på avdelingen.
7.4.7 Bistå den innsatte i forhold til hjelpeapparatet utenfor fengselet
Mål: Å knytte kontakt og få til et godt samarbeid med hjelpeapparatet utenfor fengslet
Hvordan?
• Undersøke om pasientrettigheter er i orden og eventuelt sikre at de kommer i orden
- Dette kan gjøres så fort det er bestemt at innsatte skal på Stifinner’n. Det må ikke vente til han fysisk har kommet dit.
- Dette er en høyt prioritert oppgave som må løses så tidlig som mulig.
54
Strgjfl. § 12:
• Sikre at informasjon om eventuelle uoppgjorte saker er hentet inn og avklart før eventuell
overføring til behandlingsinstitusjon i medhold av strgjfl. § 12.
• Det må være samsvar mellom et § 12-opphold og dommens lengde. Et opphold i behandlings institusjon i medhold av § 12 skal ikke overstige 12 måneder.
Prøveløslatelse:
• Når tiden for prøveløslatelse nærmer seg, skal den innsatte, i samarbeid med kontakt personen, skrive en søknad om utsatt prøveløslatelse som leveres inspektøren. Hvis prøveløs
latelse ikke er aktuelt før den innsatte er overført behandlingsinstitusjon etter § 12, er det
viktig å påpeke at kontaktpersonene fremdeles har ansvar for å følge opp vedkommende.
For en innføring i rutiner knyttet til permisjon fra Stifinner’n, se kap. 8.6.
17
55
7.4.9 Kontakt med behandlingsapparatet
Mål: Å klargjøre og motivere den enkelte stifinner for videre behandling ved å skape kontakt
og bli kjent med behandlingsstedet.
Hvordan?
Inntaksansvarlig er ansvarlig for denne kontakten i samarbeid med kontaktperson og teamansvarlig. Måten denne kontakten gjennomføres på er ved:
• Besøk/framstilling til behandlingsstedet
• Permisjoner til behandlingsstedet
• Møter med behandlingsstedet
• Overlappingssamtaler med behandlingsstedet
Hvorfor?
For å lette overgangen, skape trygghet og forutsigbarhet i forhold til videre behandling.
Menneskelig kontakt som forutsetning for kontaktpersonarbeidet
Å oppnå god menneskelig kontakt er en forutsetning for å få til et godt samarbeide mellom
kontaktpersonen og den innsatte. Slik vi ser det, er følgende prinsipper viktige for å oppnå
dette:
• Å ha evne og vilje til å sette seg inn i den innsattes situasjon
• Å være tilgjengelig for den innsatte
• Å ta seg tilstrekkelig tid til å prate med den innsatte
• Å være engasjert og hjelpsom
• Å gjøre det du lover
• Å møte den innsatte på en respektfull og høflig måte
(Danielsen og Karlsen 2009)
7.4.10 Forslag til gjennomføring av en kontaktpersonsamtale
For å få til gode kontaktpersonsamtaler bør det gis opplæring og veiledning.
Det kan være fornuftig å dele gjennomføringen av kontaktpersonsamtalen inn i deler eller
faser. Vi har her valgt følgende inndeling:
• Forberedelse til samtalen
• Innledning av samtalen
• Midtdelen av samtalen
• Avslutningsdelen av samtalen
Forberedelse til samtalen
• Se eventuelt igjennom notater fra forrige samtale
• Tenk over hva som er hensikten/målet med samtalen
• Hør med teamet/teamansvarlig om det er spesielle ting som bør tas opp med den innsatte
56
• Selv om du har avtalt tidspunkt for samtale med den innsatte, kan du gjerne i god tid
før møtet minne han om avtaletidspunkt og eventuelle oppgaver han skal gjøre før møtet
Innledning av samtalen - skape et godt samarbeidsklima
• Det er helt sentralt å etablere best mulig personlig kontakt med den innsatte, slik at det
dannes et best mulig grunnlag for det videre samarbeidet. Dette er spesielt viktig hvis
dette er den første samtalen.
• Start gjerne med litt uforpliktende prat for å skape en god stemning. Avklar tidsrammen
for samtalen, og spør den innsatte om det har skjedd noe av betydning siden sist.
• Å bruke humor kan være en fin måte å oppnå kontakt på. Den kan være med på å dempe
spenning og bidra til en god stemning i samtalen.
• Rolleavklaring
- Hvis dette er første samtale: Fortell hva kontaktpersonordningen innebærer, og hva dine
arbeidsoppgaver er som kontaktperson.
• Spør om innsattes ønsker/planer for samtalen
Midtdelen av samtalen
Dette er arbeidsdelen av samtalen. Her kan man konsentrere seg om ett eller flere temaer.
Dette kan for eksempel dreie seg om den innsattes utviklingsmål.
• Oppsummering av siste samtale
- Start gjerne denne fasen av samtalen med å oppsummere hovedinnholdet fra siste
samtale sammen med den innsatte og ta opp eventuelle ting som den innsatte/ansatte
skulle gjøre mellom samtalene.
• Stille spørsmål om innsattes ressurser, behov og problemer
- Still åpne spørsmål slik at det er det innsatte selv er opptatt av som blir tema. Åpne
spørsmål gir dessuten innsatte muligheten til å utdype problematikken som opptar han.
Husk å notere svarene. Eksempler på gode åpne spørsmål er:
- Hvordan har du det nå?
- Hva er du opptatt av?
- Hva er dine mål?
- Hvilke problemer ønsker du å si noe om?
• Å bruke parafrasering og speiling
- Parafrasering er en teknikk som innebærer å gjengi det den innsatte sier på en annen
måte for å sikre at du har forstått og for å vise at du lytter aktivt.
- Speiling går ut på å formidle hvordan du opplever det følelsesmessige i budskapet fra
den innsatte.
- Eksempel på parafrasering og speiling: ”Jeg forstår at du har svært mye å tenke på
(parafrasering), og du er bekymret over hvordan det skal gå med deg når du kommer ut
(speiling)”.18
Meek Hansen 1999,s.100.
18
58
Avslutningsdelen av samtalen:
• Gi beskjed om at samtalen nærmer seg slutten
• Oppsummer hovedinnholdet i samtalen sammen med den innsatte. Dette er svært nyttig
og viser den innsatte at du har vært til stede i samtalen. Bruk gjerne parafrasering og
speiling.
• Hvis du i tillegg gjør notater, kan du starte neste samtale der dere sluttet forrige gang.
• Sett tidspunkt for neste møte
7.4.11 Motiverende samtaler som metode i kontaktpersonarbeidet19
Motiverende samtale er en anerkjent metodikk, som brukes mange steder i norsk kriminalomsorg. Metoden er utviklet for å motivere mennesker til endring og har først og fremst
vært anvendt i forhold til rehabiliterende virksomhet overfor domsinnsatte.
Metodikken henter elementer fra ulike terapeutiske retninger og tilnærminger og er beskrevet
av amerikanerne Miller, W. og Rollnick, S. (1991) som Motivational Interviewing (MI).
Elementer av denne samtalemåten kan gjenkjennes fra tilnærminger som empatisk
kommunikasjon, systemisk tilnærming, løsningsfokusert tilnærming, realitetsterapi, kognitiv
metodikk eller fra andre framgangsmåter. I Norge er betegnelsen for denne metodikken kalt
motivasjonell intervjuing, motiverende samtaleteknikk, motiverende samtale eller endringsfokusert rådgivning. Vi velger å anvende betegnelsen motiverende samtale. Internasjonalt
brukes betegnelsen Motivational Interviewing (MI).
Motiverende samtale ble i utgangspunktet laget for å hjelpe klienter med rusavhengighet til å
overveie og ta beslutning om endring. Metodikken er her-og-nå-orientert og er en respektfull
måte å forholde seg til klienter på fordi det fokuseres på det klienten selv presenterer som
problemer og ønsker.
Metoden fokuserer på forståelse av endringsprosesser med det formål å få innsatte selv
til å reflektere over bekymringer knyttet til egen problematferd og å uttrykke argumenter
for endring av denne. Videre legger metoden vekt på å bygge opp motivasjon for endring og
hjelpe personen til å igangsette tiltak som fører til endring av uønsket atferd.
Det viktigste målet med motiverende samtale er å aktivere innsattes egen deltakelse og
involvering i endringsarbeidet. Det er derfor av avgjørende betydning at kontaktpersonen
tar utgangspunkt i innsattes opplevelse av sin egen situasjon. Kontaktpersonen skal forstå
og følge den innsatte i hans utforskning, samtidig som samtalen skal styres slik at han
påvirkes til å ta beslutning om å endre atferd. En slik balanse mellom forståelse og påvirkning
er en stor utfordring for kontaktpersonen.
19
Innholdet i dette kapitlet er hentet fra håndboka ”Kvalitet i varetektsarbeidet, del 1 Manual” (Danielsen og Karlsen 2009, s. 90-92)
59
Ambivalens blir i denne metodikken sett på som naturlig hos mennesker som tenker på å
forandre seg. Enten det gjelder drikking, røyking, slanking eller annen problematferd vil
ambivalensen fungere som en vektskål av fordeler og ulemper med å fortsette som nå eller
endre atferd. Metoden er ment å hjelpe personer til å utforske og avdekke ambivalens i
henhold til egen problematferd. Kontaktpersonens håndtering av denne ambivalensen vil
være avgjørende for om det skaper motstand eller fører til ønske om endring.
Motstand er en naturlig reaksjon på forsøk på påvirkning fra andre. Motstandsreaksjoner
vil nesten alltid bli aktivert i denne type rådgivningssamtaler, og det er ikke noe mål at motstand ikke skal dukke opp. Kontaktpersonens oppgave blir å utforske grensene for hva den
personen man jobber med, kan tillate av påvirkning og være oppmerksom på signaler
som kan tyde på at man har gått for langt. Hvis påvirkningsforsøket oppleves som en innskrenkning av bestemmelsesretten på et viktig område i livet, kan motstanden bli stor, og
påvirkningen virke mot sin hensikt.
Motiverende samtale inneholder noen sentrale prinsipper for å skape og opprettholde
motivasjon. Prinsippene kan kort oppsummeres slik:
• Unngå å konfrontere, anklage eller å sette ”merkelapper” på personen
”Det er ikke første gangen du sitter inne.” ”Hvorfor har du ikke tatt tak i dette problemet tidligere?”.
•
Still åpne spørsmål
Åpne spørsmål begynner som regel med spørreord som Hva, hvordan, hvilke. Lukkede spørsmål begynner ofte med verb som er, har, misliker og vil
”Hva er det med rusavhengigheten din som bekymrer deg mest?” ”Hvilke gode sider ser du med det å…?”.
forandring, ikke hva andre måtte mene eller ville. Endring av problematisk atferd er avhengig
av deltakelse og innsats fra deltakeren.
•
•
•
Oppmuntre til målorientert tenkning
Hjelp personen med å sette opp kortsiktige og langsiktige mål. Snakk om metoder for å nå
målet.
Få fram, og vær støttende til, personens egne problemløsingsstrategier. Alle har mer eller
mindre bevisst lykkes med å løse små og store problemer som har oppstått i livet. Forsøk
gjennom samtalen å få tak i hva den personen du jobber med, gjorde for å løse et aktuelt
problem og se på hvordan han/hun lyktes med det.
Få fram selvmotiverende og endringsfokuserte utsagn
Dette er utsagn som sier noe om hvorfor endring er ønskelig eller nødvendig, samt ut
sagn som sier noe om hvordan endring skal skje.
”Jeg blir så bekymret når jeg tenker over hva jeg steller i stand”. ”Jeg har virkelig
bestemt meg for å få en slutt på dette”. ”Jeg tror at jeg kan klare det”.
• Gjør større oppsummeringer mellom hver sekvens av samtalen
For mer kunnskap om emnet anbefales boka ”Endringsfokusert rådgivning” av Tom Barth
m. fl. (Gyldendal 2001 og 2006). Særlig er kapitlene 5 og 9 sentrale.
7.5 Samtalegrupper
Mål: Å skape en trygg atmosfære i gruppa slik at deltakerne kan begynne å snakke om seg
selv og dele erfaringer, tanker og følelser med andre.
• Lytt aktivt (reflekterende) – gjør små oppsummeringer
Vis at du lytter ved å si: ”Du har nevnt flere ting…” ”Det vi har funnet ut er at…” ”Det du mener, er altså…” Erfaringsmessig vet vi at det kan skape motstand å starte setningen med jeg. For eksempel ”jeg oppsummerer på følgende måte…”.
Hvordan?
Samtalegruppene på Stifinner’n er tredelt:
• En gruppe for nye stifinnere: ”Her og nå”
• En gruppe for dem som har vært en tid: ”Veien videre”
• En frivillig gruppe knyttet opp mot Rus & Vold
• Utforsk uoverensstemmelser – forskjell mellom opplevelse av to tilstander eller
situasjoner
… slik jeg har det nå, i forhold til hvordan jeg ønsker å ha det
… slik jeg har det, i forhold til slik de fleste har det
… min nåværende livssituasjon, i forhold til hvordan jeg hadde det før problemene mine begynte.
Noen viktige elementer i samtalegruppene:
• Skape en kognitiv bearbeiding av situasjonen her og nå, og skape en bevissthet rundt egen
fungering og utvikling gjennom samtaler med andre.
• Skape en utvikling av den enkeltes empatiske evner gjennom å bry seg med og om de andre
i gruppa og få innsikt i hvordan andre tenker og føler.
• Sette ord på ulike følelser og gjennom dette bedre kunne håndtere sine ulike reaksjoner
• Legg vekt på eget ansvar for endring
Det som setter i gang endring av problematisk atferd, er personenes egne grunner for
60
61
Forslag til tema i samtalegruppene:
• Rusavhengighet, kriminalitet og vold
• Problemløsning
• Sosiale ferdigheter
• Kreativ og kritisk tenkning
• Forsterkning av verdier
Samtalegrupper på ca. 90 minutter gjennomføres ukentlig på Stifinner’n. Samtalegruppene
ledes av to ansatte. Samtalegrupper er ”åpne” på grunn av kontinuerlig inntak og foregår
ikke etasjevis.
I de første gruppene er målet først og fremst å gjøre de innsatte kjent med denne arbeidsformen og å skape en trygg atmosfære i gruppen, slik at deltakerne gradvis kan begynne å
snakke litt om seg selv og egne følelser. Dette er uvant i et fengselsmiljø, derfor brukes det
relativt lang tid på å skape trygghet.
Det legges vekt på ikke å gå for raskt fram med å presse på enkeltpersoner med eksempelvis konfronterende teknikker. Stil, tone og samarbeid på avdelingen, forberedelse og oppsummering av permisjoner er noen av de temaer gruppen arbeider med. Det benyttes
også enkelte øvelser for å få fram ulike sider ved deltakerne og øke selvinnsikt og
motivasjon. Gruppen brukes også som speil i forhold til hendelser og/eller samarbeidsproblemer
i fellesskapet, slik at den enkelte deltaker så smått skal kunne begynne å øke sin selvbevissthet og selvinnsikt i forhold til hvordan han virker inn på andre.
Hvorfor?
Samtalegrupper er en viktig del av Stifinner’n. Her får stifinnerne en opplevelse av tilhørighet
og aksept ved gjenkjennelse av andres problemer, tanker og følelser (Tyrili i hverdagen s.77).
Her vil mange også, kanskje for første gang, lære å sette navn på følelser og tanker og dele
dette med andre i fellesskapet. ”Bare ved å vise seg selv - ærlig - med styrker og svakheter,
kan en bli kjent med seg selv og andre.” Den daglige arbeidssituasjonen på Stifinner’n brukes
som grunnlag for opplæring, samarbeid og endring av stil og tone.
Noen kommentarer fra stifinnerne:
”Dette er en liten favoritt for meg – vi har hatt ganske sunne diskusjoner.”
”En viktig del av rehabilitering – det er der du utvikler deg – får sagt hva du mener – viktig
for min egen utvikling.”
”Har aldri prøvd behandling – på starten sleit jeg litt med det – det å åpne meg i en forsamling
jeg ikke kjenner er en utfordring – er blitt trygg – nå er det ikke noe problem liksom.”
”Av og til er det greit – av og til er det et ork – det er mye felleskap her – av og til er jeg dritlei
fellesskapet.”
62
7.6 Stifinnerutdanning
Mål:
• Å skape og sette i gang en læringsprosess
• Å lære seg nye tankemønstre
• Å utvikle nye verdier og forsterke egne gode verdier
Stifinnerutdanningen er en del av tilbudet de innsatte får på Stifinner’n. Undervisningen ses
på som et viktig ”verktøy” som fortrinnsvis startes opp tidlig i oppholdet. Programmet tar
utgangspunkt i at innsatte har mangelfulle ferdigheter, men at disse kan utvikles gjennom
læring.
Det vesentligste i programmet er at den enkelte skal lære seg å tenke, resonnere og bli
bevisst prosessen som ligger bak de ulike valg. Kognitive ferdigheter er teknikker som kan
hjelpe til å redusere impulsiv, egosentrisk, ulogisk og rigid tenkning. Man ønsker at deltagerne
skal lære å stoppe og tenke før de handler, vurdere konsekvensene av sine handlinger og å
se for seg alternative måter å reagere på.
Noen kommentarer fra stifinnerne:
”Sliter med konsentrasjonsproblemer – grudde meg pga. likhet med skolesetting – har fått
med meg veldig mye – kan bruke noen knep hvis jeg kommer i vriene situasjoner.”
”Ganske bra faktisk – du får menneskelig innsikt – lærer problemløsning – du lærer mye – for
eksempel hvordan du kan stoppe og tenke. – det har vært både innholdsrikt og lærerikt.”
”Det er så elementært – for meg virker det som om det er det folk lærer når de er 7-8 år
gamle – det er så logisk - sånn som foreldrene lærer ungene sine – jeg skjønner jo at det er
viktig for mange å få det med seg.”
”Jeg har hatt Ny start før – stifinnerutdanningen er mer fokusert på stifinneren og er mindre
generell enn Ny Start.”
7.7 Menneskekunnskap
Mål: Skape en arena for menneskelig vekst og utvikling.
Programmet består av 9 integrerte moduler:
• Problemløsning
• Kommunikasjon
• VAF
• Menneskesyn
• Verdier og holdninger
• Etiske dilemmaer
• Stil og tone
• Sinnemestring
• Sosiale ferdigheter
Kurset er delt i 16 leksjoner. Det undervises normalt to timer, to ganger i uka. Undervisningen
kan benytte seg av rollespill, spill, video, film, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Det
foregår kontinuerlig evaluering av deltagerne og instruktørene. Utdanningen drives hovedsakelig av to instruktører, en fengselsansatt og en tyriliansatt.
Kognitiv opplæring kan ikke drives i et vakuum, men må ses i sammenheng med deltagernes
dagligliv. På Stifinner’n integreres programmet i den enkeltes hverdag ved at alle er
kjent med og er en del av programmet. Dette gir deltageren mulighet til å øve seg på sine
nyervervede ferdigheter i et trygt miljø.
Hvordan?
Gjennom rollespill, ulike øvelser, lek, gruppearbeid, undervisning, ritualer og symboler
skaper man gode endringsprosesser. Det er utarbeidet en egen perm med forslag til temaer
og gjennomføring.
Menneskekunnskapen retter seg både mot individ og gruppe. Den kan også sette søkelyset på klimaet ved avdelingen, for å vekke bevissthet og diskusjon om hvordan avdelingen
fungerer. Alle systemer kan synke hen i passivitet, sløvhet og resignasjon. En oppgave for
gruppene er å vokte seg mot slike utviklingstrekk og heller fungere som et følelsesmessig
drivhus for engasjement og pågangsmot.
Det aller viktigste i menneskekunnskapen er imidlertid å lære å kjenne og forstå sine følelse
messige reaksjoner. Uten dette kompasset mister man både retningssans og evnen til
kontakt med andre. Forsvarsmurer som er bygget opp over år for å holde ubehagelige følelser
på avstand, vil sakte, men sikkert bli revet ned. For mange er dette skremmende. Det å
slippe til følelser og det å vise dem fram, kan ofte oppleves som om man er i ferd med å gå
ut over kanten av et stup. Menneskekunnskapen skal gi den enkelte erfaring for at dette ikke
skjer, at nettopp ved å vise fram sin sårbarhet oppnår man å føle seg som et helt menneske.
Det å se seg selv, sine reaksjoner, sine følelser, å få kunnskap om mellommenneskelige
forhold, å sette i gang prosesser, drive fram diskusjoner, sette ord på lengsler, behov,
forvirring og usikkerhet – det er hva menneskekunnskap handler om.
64
65
Viktige temaer
• Misbruk, misbrukerkultur og kulturkamp
• Kriminalitet
• Vold
• Høytider
• Utviklingsplaner
• Hvordan ta imot nye stifinnere
7.8 Samlinger
Mål: Å bringe innsatte raskt sammen for å drøfte viktige saker som gjelder noen av deltakerne, eller forhold på avdelingen som er viktige for fellesskapet.
Tid og sted
Det kan innkalles til Samling etter behov både på dag/kveldstid. Samlingen holdes på i
møterommet i fjerde etasje.
Hvordan?
Samlingene ledes av en eller flere ansatte. De ansatte som skal lede samlingen, velges ut på
forhånd.
Hvorfor?
Når det holdes samlinger på Stifinner’n, kan begrunnelsen for dette være at det har kommet
opp bekjentgjørelser av episoder eller andre viktige forhold som må tas opp umiddelbart.
Viktig informasjon som angår fellesskapet, danner grunnlaget for og innholdet i samlingen.
Dette bidrar til at man får luftet følelser om det som har skjedd og kan samtidig bidra til å
styrke samholdet.
Eventuelle sanksjoner skal alltid gjøres kjent for den det gjelder fra avdelingens ledelse – før
det bekjentgjøres på en samling. Sanksjoner skal som hovedregel bekjentgjøres av den det
gjelder.
7.9 Psykososial bistand
Mål: Symptomreduksjon og behandling i forhold til å legge til rette for at den enkelte kan
nyttiggjøre seg tilbudet ut fra en individuell vurdering.
Hvordan:
Kartlegging av den enkeltes psykisk helse både i forkant av inntak og i inntaksperioden for å
vurdere nødvendige helsemessige tiltak ut over selve innholdet på Stifinner’n. Ekstratiltak
enten ved ansatte på Stifinner’n eller henvisning til Psykiatrisk Team, Oslo fengsel, for
terapeutisk oppfølging, utredning og kartlegging eller medikamentelle tiltak.
66
Hvorfor:
Dette kan være en grunnleggende forutsetning for at den enkelte skal være i stand til å
nyttiggjøre seg tilbudet.
7.10 Arbeidslag
Mål:
Å gi stifinnerne samhandlingstrening og øvelse i struktur, utholdenhet, samarbeid, konfliktløsning og kommunikasjon, samt ferdighetstrening og nyttige mestringsopplevelser
Hvordan?
Arbeidslagene er i drift mandag til fredag. Det er egne kjøkkenlag i helger og høytider.
Arbeidslagene ledes av hver sin arbeidsleder. Kjøkkenlaget har en kokk, mens vedlikeholdslaget har en verksbetjent. Disse personene jobber i hovedsak dagtid og er ansvarlige for
innkjøp, kontakt med eksterne samarbeidspartnere og vedlikeholdsplaner/oppussing av
huset. De er ikke ansvarlige for å følge opp hver enkelt stifinner i løpet av dagen, da dette
er et helhetlig teamansvar. Arbeidslederne er ansvarlig for tildeling av arbeidsoppgaver.
Arbeidslederne har et spesielt ansvar for å planlegge og lage opplegg for arbeidslaget også
når de selv er borte.
67
Fordelingen av ansatte på teamene sjekkes med turnus, slik at ubalansen ikke blir for stor.
Hvis det en dag er få ansatte på ett av arbeidslagene, må ansatte fra det andre laget steppe
inn. Teamansvarlig sikrer og strukturerer dette gjennom teammøtene.
Hvorfor?
I boka ”Våge å leve” beskrives hensikten med arbeidet på følgende måte: ”Utholdenhet og
nøyaktighet, at et arbeid skal gjøres ferdig, lære å passe tider, leve etter rutiner og utvikle
ferdigheter som elevene kan ha bruk for senere i livet… men arbeidet gir samtidig nære og
fine situasjoner å være sammen… arbeidslaget gir ramme for et hav av situasjoner hvor vi
kommer nærmere hverandre, hvor vi kan følge opp en diskusjon fra tidligere eller lære noe
nytt rent praktisk” (Stensrud 1985, i Tjersland m. fl. 1998, s.101).
Arbeidet er med andre ord ikke et mål i seg selv, men må sees i den behandlingsmessige
sammenheng. Arbeidet fungerer som arena for samhandling og samarbeid og er dermed
også utgangspunkt for endring.
7.11 Frigang
Mål: Å sørge for at de innsatte får mulighet til å prøve seg på arbeid, skole og liknende utenfor fengslet.
Hvordan?
Innsatte på Stifinner’n kan innvilges frigang til skole, arbeid eller andre kriminalitetsforebyggende tiltak der det anses hensiktsmessig. Frigang kan innvilges etter en individuell
vurdering.
Frigang kan benyttes når den innsatte har sonet sammenhengende i minst fire måneder.
Vedkommende må i tillegg ha permisjonstiden inne. Som hovedregel kan frigang innvilges på
dagtid i ukens hverdager.
Rutiner ved frigang:
• Søknadsrutiner og forberedende saksbehandling følger kriminalomsorgens gjeldende
regelverk.
• Innvilgelse eller avslag er tillagt fengselsleder
• Ved tilbakekomst til fengslet skal alle innsatte benytte inngang til mottakelsen avd. B, hvor
de undergis full visitasjon før innpass til Stifinner’n.
• Ansatte ved Stifinner’n skal bistå ved visitasjonen så langt det lar seg gjøre
• Vaktleder, mottakelse og portvakt skal ha kopi av vedtak om frigang før utgang
• Ved frigang skal innsatte ikke medbringe mobiltelefon
Eksempler på frigang:
• Skole
• Grunnskoleutdanning
• Videregående utdanning
• Ulike kurs etc.
• Helse
• Fastlege utenfor kriminalomsorgen
• Psykolog
• Psykiatrisk oppfølging
• Arbeid
• Lærling
• Kurs
• Samarbeid med f.eks. Turistforeningen, Skiforeningen eller Oslo kommune
Hvorfor?
Frigang forutsetter at domfelte enten tar en utdanning eller får verdifull arbeidstrening å
bygge videre på. Det er derfor et meget godt virkemiddel for tilbakeføring til samfunnet,
fordi domfelte får mulighet til å prøve seg på egenhånd ute i samfunnet samtidig som den
innsatte fremdeles er underlagt kriminalomsorgens kontroll.
Aktiviteter
7.12.1 Innledning
Mange av stifinnerne har problemer med å fylle fritiden sin med meningsfulle aktiviteter.
Dette er for mange en akilleshæl i hverdagen, særlig etter at behandlingen er fullført.
Stifinner’n legger opp til et mangfold av aktiviteter som er tilpasset innsattes bakgrunn,
interesser og ferdigheter. Den sosiale treningen som innsatte får gjennom deltakelse i ulike
aktiviteter, gir verdifull læring for reintegrering i samfunnet.
Med aktiviteter tenker vi her på:
• Fysiske aktiviteter
• Miljøaktiviteter på avdelingen
• Kulturelle aktiviteter
• Friluftsliv
Helgeaktiviteter på Stifinner’n planlegges i samarbeid mellom ansatte og innsatte. Innsatte
kan være med på enten en betalingsaktivitet eller en gratis aktivitet. Andre aktiviteter
foregår på hverdager, både på dagtid og på ettermiddagen.
Aktiviteter på Stifinner’n handler blant annet om å øke innsattes livsmestringskompetanse
gjennom blant annet:
• Sosial trening/nettverksbygging
68
69
•
•
•
•
•
•
•
Fysisk trening
Ferdighetstrening
Kommunikasjon
Lek og atspredelse
Nye opplevelser
Mestring i nye miljøer
Spenning
Aktiviteter der stifinnerne omgås andre, er en måte å bli trygg i omgang med andre mennesker,
og det gir muligheter for å bli kjent med nye. Aktiviteter gir også ansvarsutvikling ved
at stifinnerne får mulighet til å være med på å planlegge og organisere aktiviteter for
fellesskapet.
Det er en utfordring å finne en balanse mellom å gi stifinnerne nye, spennende og nyttige
opplevelser, og ikke bli ”fritidskelnere” der de ansatte får som oppgave å underholde de
innsatte. Samtidig er aktiviteter, i likhet med arbeid, ikke et mål i seg selv, men må sees i
den behandlingsmessige sammenheng. Aktivitetene fungerer som arena for samhandling og
samarbeid og er dermed også utgangspunkt for endring.
I Straffegjennomføringslovens § 21 beskrives aktiviteter på følgende måte: ”Kriminalomsorgen
skal legge forholdene til rette for at de innsatte skal få tilbud om deltagelse i aktiviteter
på fritiden, herunder mulighet for fysisk aktivitet og kulturell virksomhet.” I retningslinjene
framheves det at fengslet har plikt til å tilrettelegge fritidsaktiviteter tilpasset innsattes
behov.
7.12.2 Organisering av aktiviteter i og utenfor fengselet
Når man skal planlegge aktiviteter i og utenfor fengselet kan det være hensiktsmessig å
utarbeide en plan. Denne oversikten er ment som en veiledende beskrivelse, og er spesielt
viktig hvis en aktivitet skal gjennomføres for første gang. Vi foreslår at planene for aktivitetene
samles i en egen perm, slik at man slipper å lage en ny plan for hver aktivitet som skal
gjennomføres.
Ved alle typer aktiviteter (i eller utenfor fengslet) bør det utarbeides en egen plan som kan
inneholde følgende momenter:
• Begrunnelse for valg av aktivitet
• Målet med aktiviteten:
- Hva man ønsker å oppnå, og hvordan dette begrunnes i forhold til innsattes og
avdelingens målsettinger.
• Huskeliste for gjennomføring:
- Passer aktiviteten for alle innsatte?
70
•
•
- Hvor mange kan delta?
- Hvilket ferdighetsnivå skal man legge aktiviteten på?
- Har alle det nødvendige ferdighetsnivået?
- Har alle fysiske forutsetninger for å gjennomføre aktiviteten?
- Er de innsatte motivert for aktiviteten? Hvordan eventuelt motivere de innsatte?
- Hva koster aktiviteten, og hvilken bemanning er hensiktsmessig?
- Hva trenger man å kjøpe inn av utstyr og eventuelt mat?
- Avklare hvilke regler, avtaler og andre rammer som bør gjelde
På hvilken måte de innsatte skal tas med i valg og planlegging av aktiviteten?
Evaluering av aktiviteten
Ved aktiviteter utenfor fengslet er følgende sikkerhetsmessige vurderinger og foranstaltninger viktige:
• Det må tas stilling til hvordan gruppa skal organiseres:
- Hvor mange ansatte skal det være i forhold til antall innsatte?
- Hvordan skal fordeling av ansvar mellom ansatte og innsatte være?
• Avklare hvilke regler, avtaler og andre rammer som bør gjelde:
- Er alle innsatte risikovurdert i forkant av fremstillingen?
- Skal det være øyekontakt mellom innsatte og ansatte under aktiviteten?
- Avtale møtepunkter og tidspunkt hvis man kommer bort fra hverandre
- Hva gjør man hvis noen stikker av?
- Bruk av penger og handling underveis på turen,?
- Hvordan unngå nasking etc. i butikker?
- Hvordan forholde seg til utstyrsproblemer?
- Avklare hva som er nødvendig i forhold til bruk av sikkerhetsutstyr slik som hjelm,
redningsvester, mobiltelefon etc.
- Bør man ta med medisin og førstehjelpsutstyr?
- Hva gjør man hvis noen blir skadet?
- Hva hvis noen av de innsatte ”tilfeldig” møter kjæreste eller venner?
7.12.3 Fysiske aktiviteter
Mål: Å komme i bedre form, øke sin trivsel og mestringsopplevelse, og samtidig øke sin
sosiale kompetanse.
Hvorfor?
Fysisk aktivitet kan for denne målgruppen blant annet gi viktige effekter i form av bedret
fysisk og psykisk helse, som for eksempel bedre søvnkvalitet, bedre humør, mindre fordøyelsesplager og redusert medisinbruk.
73
Eksempler på idrettslige aktiviteter som gjennomføres på Stifinner’n:
• Fotball
• Innebandy
• Løping/gåtur
• Volleyball
• Sykling/spinning
• Langrenn/alpin
• Svømming
• Frisbeegolf
• Bordtennis
• Squash
Noen generelle prinsipper for organisering og gjennomføring av fysiske aktiviteter
Aktivisering – Tilrettelegge slik at flest mulig er i aktivitet samtidig; f.eks. lage små grupper
Konkretisering – Presenter aktiviteten så konkret som mulig; vise, forklare og forenkle
Tilrettelegge for samarbeid – Skape felles opplevelser slik at man ser seg selv i lys av andre
Inspirere – Ansattes holdninger og engasjement påvirker innsattes atferd og motivasjon
Variasjon – Er viktig for å få unngå at innsatte går lei og gir mer erfaring
Individualisering – ta hensyn til at folk er forskjellige; noen er flinke, noen er usikre, etc.
Trinnvis progresjon – Er viktig for å få til en utvikling (fra det enkle til det vanskelige)
Evaluering – Av måloppnåelse, organisering og læringsmiljø
Tilegning av forståelse – Å sette aktiviteten inn i en større sammenheng i forhold til læring
Noen kommentarer fra stifinnerne:
”Helt ok – veldig fornuftig - er ikke den som er mest ivrig, men jeg ser fornuften i det – mange
setter stor pris på å komme utenfor murene.”
”Viktig – trivdes ikke i begynnelsen - har lært meg å like det – viktig å lære seg å gjøre nye
ting som man ikke liker – oppleve nye ting.”
”Får ikke trene vekter – det synes jeg er helt høl i hue.”
”Til tider veldig bra – til tider veldig dårlig – noen ganger er det ikke organisert nok – at folk
stopper hele fotballen på grunn av litt bråk er rart.”
74
7.12.4 Miljøaktiviteter på avdelingen
Mål: Å øke og bedre samhandlingen mellom innsatte og ansatte og samtidig bidra til at
innsatte får økt trivsel og bedre miljø på avdelingen.
Hvorfor?
Gjennom denne typen samhandling kan man blant annet lettere komme i posisjon i endringsarbeidet overfor de innsatte.
Eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres inne på avdelingen:
• Biljard
• Dart
• Kortspill
• Turneringer
• Karaoke
• Bingo
• Sjakk
• Quiz
7.12.5 Kulturelle aktiviteter
Mål: Å bidra til å øke de innsattes kulturelle forståelse, og samtidig gi dem nye og spennende
opplevelser de kan ha nytte av i hverdagen.
Hvorfor?
Norsk kriminalomsorg bygger på et ”normaliseringsprinsipp”. Dette innebærer blant
annet at innsatte skal så langt det er mulig ha tilgang til det samme kulturelle tilbudet som
befolkningen for øvrig. Dette er også et viktig bidrag i den innsattes behandlingsprosess, i
den grad at det bidrar til innsattes reintegrering i samfunnet, og at de har noe fornuftig å
bruke kvelder og fritiden til etter løslatelse.
Eksempler på kulturelle aktiviteter:
• Kino
• Teater
• Museum
• Idrettsarrangementer
• Kunstutstillinger
• Bibliotek
• Dramaundervisning
• Temakvelder
Hvorfor?
Mange av disse aktivitetene innebærer at de innsatte er sammen over lengre tid på nye
arenaer. Dette er et godt utgangspunkt for den enkeltes utvikling. Dette er også en effektiv måte
å anvende prinsippene i fellesskapsmetodikken på. Disse aktivitetene har også en egenverdi
og kan sees på som trivselsfremmende tiltak.
Eksempler på aktiviteter knyttet til friluftsliv:
• Sykkelturer
• Badeturer
• Langrenn/alpint
• Fisketur
• Dugnad på Bjordammen/andre steder
• Overnattingsturer
• Sommerleir og vinterleir (snowboard) sammen med Tyrilielever
Fellesmøter for ansatte
7.13.1 Morgenmøte
Mål: Å overlappe hendelser fra gårsdagen som har betydning for dagen i dag, og få en
oversikt over dagens gjøremål.
Tid og sted
Avholdes på vaktrommet alle hverdager fra kl. 08.15 – 08.30.
7.12.6 Friluftsliv
Mål: Å bli glad i naturen og å gi de innsatte økte ferdigheter på det som for mange er ”upløyd
mark” samt fremme trygghet, trivsel og fellesskapsfølelse.
76
Hvem?
Alle ansatte som er på jobb, møter.
77
7.13.3 Teammøte
Mål: Å sikre kontinuitet og samarbeid i etasjeteamene og god oppfølging av ansatte og
innsatte.
Tid og sted
Avholdes hver onsdag fra kl. 12.15 – 13.45. Fagdag første onsdag i hver måned.
Hvordan?
Teammøtet ledes av teamansvarlig og er det viktigste ukentlige samlingspunktet for etasjeteamene. Sakene som tas opp, skal være ferdig innstilt før rådsmøte, slik at teamene kan
legge dem fram i plenum.
Innhold
Organisering av møtet:
• Møteleder er 1.betjenten eller en teamleder
• Ansatte som var på kveldsvakt, overlapper gårsdagens hendelser. Eventuelt går møteleder
gjennom loggen fra vaktboka.
• De som var på morgensamling med innsatte, gir informasjon (forsovelse, sykdom etc.).
• Få fram opplysninger som er viktige for dagens gjøremål
• Informere om aktiviteter som er av betydning for alle
Første del av morgenmøtet brukes til en felles overlapping, mens de ansatte i de to etasjeteamene bruker den siste delen til å samordne og fordele arbeidsoppgaver, samt forberede
diskusjoner/temaer som skal tas opp i etasjene.
7.13.2 Overlapping
Mål: Å gi informasjon til kveldsvaktene som er av betydning for kvelden.
Tid og sted
Avholdes på vaktrommet mandag til fredag kl. 14.00 – 14.30.
Hvem?
Alle ansatte fra morgenvakt og kveldsvakt deltar.
Innhold
Møteleder er 1.betjenten eller en teamleder. På overlappingen skal tema være om det er
noe spesielt kveldsvaktene trenger å vite om huset eller enkelte stifinnere. Ved spesielle
situasjoner ivaretas disse særskilt. De som har vært på jobb, bør på ett eller annet tidspunkt
oppsummere dagen: Hva har vært bra, hva har vært mindre bra. Etter at overlappingen er
ferdig, setter kveldsvaktene seg sammen og planlegger kvelden (fordeler hvem som blir med
på trim, om det er fremstillinger som må gjøres osv.).
78
Hvem?
Alle teammedlemmer som er på jobb, deltar.
Innhold
Teammøtets viktigste arbeidsoppgaver er:
• Å diskutere den enkelte stifinner. Dette fordeles ukevis, slik at alle blir diskutert med jevne
mellomrom.
• Å behandle søknader. Dersom de er innenfor reglene, vil de bli behandlet (hvis de faller
utenfor regelverket vil de avslås, eller de oppfordres til ikke å søke).
• Å behandle og diskutere alle aktuelle saker eller situasjoner.
• Å koordinere ukene i forhold til hvem som blir med på samtalegruppene fra teamet.
7.13.4 Rådsmøte
Mål: Å koordinere Stifinnern’s virksomhet, utvikle innholdet og kvalitetssikre tilbudet for de
innsatte.
Tid og sted
Avholdes hver onsdag på møterommet i fjerde etasje kl. 14.00 – 14.45.
Hvordan?
Møtet ledes av inspektøren eller 1.betjenten. Den som leder møtet, har ansvar for at det
skrives referat. Referatene samles i en egen mappe på vaktrommet. Ansatte som ikke er til
stede på rådsmøtet, har ansvar for å sette seg inn i saker som har blitt behandlet.
Hvem?
Inspektør, Førstebetjent, inntaksansvarlig og teamansvarlige. Ved behov kan også andre
ansatte delta.
79
Innhold
Rådsmøtet er rådgivende organ for fengselsledelsen når det gjelder disiplinærsaker,
permisjoner og inntak. Alle saker som legges fram på rådsmøtet, har blitt behandlet av
teamene eller av en eller flere kontaktpersoner.
Dagsorden settes opp av inspektøren. Prinsipielle og praktiske problemer som oppstår i
forhold til framdrift og planer, drøftes på rådsmøtet. Dette gjelder også utviklingen til den
enkelte stifinner.
7.13.5 Fagdag
Mål: Å involvere alle ansatte i planlegging, utvikling og kvalitetssikring av Stifinner’n.
Tid og sted
Avholdes onsdager fire til fem ganger i året fra kl. 09.00 – 15.00.
Hvordan?
Fagdagene ledes av inspektøren eller faglig ansvarlig. Det skrives referat fra fagdagene.
Hvem?
Alle ansatte har møteplikt.
7.14.2 Etasjemøte
Mål: Å gi innsatte og ansatte en oversikt over dagens gjøremål, og ta opp saker eller
hendelser som er av betydning for etasjen eller huset.
Innhold
Fagdagene er det viktigste fellesforum for utvikling og planlegging av innholdet på Stifinner’n.
Fagdagene benyttes til undervisning og felles drøfting av innholdet. Dette gjøres for å sikre
at man i fellesskap til enhver tid kan kvalitetssikre innholdet. Det kan også avsettes tid til
arbeid i arbeidsgrupper som er opprettet, og til aktuelle temaer som er av betydning for
driften av huset. På enkelte av fagdagene avholdes kurs i regi av fengslet.
Tid og sted
Avholdes i hver etasje alle hverdager kl. 08.45. Hver mandag og torsdag avholdes utvidet
etasjemøte. Mandager brukes til å oppsummere helgepermisjoner i tillegg til at man går
igjennom permisjoner som skal gjennomføres kommende uke.
Fellesmøter for ansatte og innsatte
7.14.1 Morgensamling
Hvordan?
En ansatt er ansvarlig for å lede møtet, men alle ansatte som er på jobb, bør være til stede.
Dette er viktig for at de innsatte skal få en god oppfølging i arbeidslaget. Det er derfor viktig
at en ansatt er ansvarlig for å følge arbeidslaget gjennom hele dagen.
Mål: Å få en god start på dagen og bidra til at stifinnerne får en rutine på å stå opp og møte
i tide.
Tid og sted
Avholdes alle hverdager kl 07.30 i møterommet i fjerde etasje.
Hvordan?
Innsatte og ansatte sitter i en ring. Møtet ledes av ukesansvarlig. Innsatte som er syke, må
melde seg syk før eller under morgensamlingen. Det er ikke tillatt med mat og drikke under
morgensamlingen.
Hvem?
Alle innsatte plikter å møte, selv om vedkommende melder seg syk. Minimum to ansatte deltar.
80
Innhold
1.Se på nyhetene
2.Informasjon
• Ansatte gjennomgår dagsplanen (hvem som skal til tannlege/helse/fremstillinger etc.).
• Ukesansvarlig oppdaterer liste på dem som kommer for sent.
3.Eventuelt
• Dersom det er viktig for fellesskapet, kan kommentarer til driften på avdelingen, stil
og tone mv. gis under eventuelt. Det er opp til ansatte og ukeansvarlig å vurdere om det
er nødvendig å benytte morgensamlingen til innlegg under eventuelt.
4.Ord for dagen
• Møtet avsluttes med ”ord for dagen”, som går på rundgang mellom stifinnerne. Ord for
dagen skal knyttes til en av de verdiene som Stifinner’n bygger på. Det kan være et vers,
et ordspråk, en god historie, en sang, en lek, mime, en vits eller noe annet som kan
sette en god tone for dagen. Ukeansvarlig skal sikre at den som har ord for dagen, gir
det videre til en annen for neste dag. Det er viktig å huske på at morgensamlingene skal
gi en god start på dagen, derfor er ikke dette stedet for konfrontasjoner eller klager.
Hvem?
Alle innsatte i hver etasje deltar sammen med de teammedlemmer som er på jobb.
Innhold
Den ansatte som leder møtet, tar først en runde på hvordan stemningen er i etasjen, for
deretter å redegjøre for dagens gjøremål og fordele arbeidsoppgaver. Møteleder noterer
hvem som trenger å ringe i løpet av dagen. Fremstillinger, permisjoner osv. i løpet av dagen
tas også opp. De utvidede etasjemøtene mandag og torsdag kan inneholde følgende:
• Lage og oppsummere kortsiktige utviklingsmål
• Gi tilbakemeldinger
81
•
•
•
•
Ta opp konflikter
Diskutere samarbeid
Diskutere kultur
Diskutere permisjoner
7.14.3 Husmøte
Mål: Å få fram situasjonen ”her og nå” og utveksle nødvendig informasjon som er av betydning
for kommende uke.
Tid og sted
Hver onsdag kl. 15.00 – 15.45 i møterommet i fjerde etasje.
Hvordan?
Ansvaret for å holde husmøtet rullerer mellom annen og tredje etasje annenhver uke. Dette
planlegges og ledes sammen med ukeansvarlig i den aktuelle etasje. Ukeansvarlig fra den
andre etasjen skriver referat fra husmøtet. Referatet legges i blå perm merket ”husmøter”
som skal ligge tilgjengelig i fjerde etasje. ”Eventueltsaker” skal meldes før husmøtet.
5.Info fra arbeidslederne
• Kjøkkenansvarlig/vedlikeholdsansvarlig forteller noe om hvordan uka har vært.
6.Info fra rådsmøte
• Inntak
• Besøk som er avtalt
• Avgjørelser som er tatt (for eksempel permisjoner). De som skal på permisjon forteller
noe om dette.
• Saker som legges ut til diskusjon
7.Eventuelt
• Saker bør i hovedsak meldes opp til ukeansvarlig/ansatte før husmøtet
8.Avskjed
• Utdeling av kontrakt til nye stifinnere
• Avskjed med de som avslutter Stifinner’n (avslutning og diplom) og eventuelt ansatte/
vikarer/studenter som slutter.
Hvem?
Alle ansatte som er på jobb, og alle innsatte plikter å delta.
Innhold
1.Velkommen
• Vi ønsker velkommen til ny(e) stifinner(e) eller nyansatte/aspiranter/studenter. De nye
presenterer seg selv.
2.Fokus og stemning
• Punktet deles inn etasjevis:
- Ansatte sier noe om hva som har vært fokus. Ansatte og andre i etasjen kommenterer.
Få frem det positive.
- Oppgaver eller lignende som resten av huset bør vite noe om (for eksempel etter en
rusepisode, konflikter, utviklingsmål etc.).
- Hvordan er stemninga i etasjene?
3.Ukeansvarlig
• Informasjon om hvem som er ukeansvarlig neste uke. Det skal de som leder husmøtet ha
blitt enige om på forhånd.
4.Plan og innhold for neste uke
• Gjennomgå ukeplan for neste uke (arbeidslag, turer etc.).
82
83
8. Avslutnings- og videreføringsperioden
8.1 Innledning
Mål: Å evaluere og avslutte oppholdet, samt å få til en god overføring til videre behandling
Varighet
Avslutnings- og videreføringsperioden har en varighet på minimum to til fire uker.
Situasjonsbeskrivelse:
Avslutnings- og videreføringsperioden er en kortvarig periode som varer fra stifinneren
får behandlingsplass til overføringen er gjennomført. I løpet av denne perioden er det mye
praktisk arbeid som må gjøres rundt hver enkelt stifinner. Men det som preger den enkelte
innsatte, er vel så viktig. Han kan f.eks. føle seg usikker på framtiden: ”Hva venter meg
etter Stifinner’n? Klarer jeg å gjennomføre behandlingen? Hva skal jeg gjøre etter
behandlingen?”
Om usikkerheten er stor, er nok forventningene tilsvarende store. Mange har gjennom
oppholdet fått en følelse av mestring, at de har fått det de klarer ut av oppholdet på
Stifinner’n, og at de er modne for andre og nye utfordringer. Noen føler seg klare for videre
behandling, mens andre sitter med en følelse av at de er ferdig behandlet før de forlater Stifinner’n.
Det kan derfor være vanskelig for den enkelte å bevare fokus ”her-og-nå” på Stifinner’n når
det nærmer seg slutten av oppholdet. Ved hjelp av kortsiktige målsettinger, individuelle
samtaler, avsluttende samtalegrupper og Menneskekunnskap forsøker de ansatte å få
stifinnerne til å holde trykket oppe.
Arbeidsoppgaver
Kontaktpersonen har i samarbeid med teamansvarlig og etasjeteam et hovedansvar for at
følgende arbeidsoppgaver gjennomføres i god tid før overføring
Gjennomgående i oppholdet – gjøres i mellomperioden:
• Skrive vedlegg til innsattes søknad om prøveløslatelse § 42 (for dem det gjelder)
• Sikre at et ansvarsgruppemøte er holdt og sjekke ut om IP er startet opp
• Skrive vedlegg til innsattes søknad om § 12
• Ta kontakt med Friomsorgen og fatte vedtak om vilkår/møteplikt (for dem det gjelder)
• Sikre at det er sjekket ut om uoppgjorte bøter/saker
Gjøres mot slutten av oppholdet:
• Skrive søknad til sosialkontoret om økonomisk stønad til klær/utstyr ved overføring til
Tyrili eller andre institusjoner.
- Kontaktpersonen skal gå gjennom garderoben sammen med stifinneren. Det må skrives
84
•
•
•
•
•
•
•
et vedlegg hvor det spesifiseres hva det søkes om og totalsum. Stifinneren fyller ut
standardskjema. Det finnes en utstyrsliste for hver enhet i Tyrili.
Bistå den innsatte med å skrive søknad om arbeidsavklaringsspenger hvis det ikke er
aktuelt med § 12
Gjennomføre en avslutnings- og evalueringssamtale
Utarbeide overføringsnotat
Avslutningsritualer
Informere alle (eksterne) samarbeidspartnere om overføring
Lage avtale med fengslets helseavdeling vedrørende medisiner. Sørge for at medisinkort
og medisinske opplysninger overlappes til Tyrili/annen behandlingsinstitusjon i god tid.
Gjennomføre en overføringssamtale
85
8.2 Straffegjennomføringsloven § 12
Mål: Å overføre den innsatte til egnet behandlingssted før endt soningstid
Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 12
Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon
hvis oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller
andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin
vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig
myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige
grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg straffegjennomføring.
Forskrift til lov om gjennomføring av straff mv.
Gjennomføring av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel før overføring til
straffegjennomføring i institusjon finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til å
gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige tungtveiende grunner tilsier det.
Opphold i institusjon skal normalt ikke strekke seg over 12 måneder. Innvilgelse av søknad
om dispensasjon fra denne regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom særlige
tungtveiende grunner tilsier det.
Hvordan?
Særlig om saksforberedelsen:
• Før fengselsleder kan ta stilling til søknad om straffegjennomføring i institusjon, må det
foreligge et tilsagn om plass fra vedkommende institusjon
Vurdering av institusjon:
• Institusjonen må befinne seg på oversikten over institusjoner i aktuell helseregion
• Institusjonen må være villig til å inngå skriftlig avtale om tilbakemelding ved brudd,
uteblivelser med mer.
• Institusjonen må være inneforstått med at domfelte har totalforbud mot å innta rus midler
(inkludert alkohol) så lenge straffegjennomføringen pågår. Dette gjelder også under
permisjon.
• Institusjonen må ha døgnkontinuerlig bemanning. Personale som bakvakt og beboer
godtas ikke.
• Tidligere klienter som ansvarlige ledere godtas ikke
• Institusjonen må ligge i Norge. Turer eller permisjoner til utlandet godtas ikke
• Institusjonen må være villig til å rette seg etter de lover og regler som gjelder for
kriminalomsorgen.
• Institusjonen må akseptere meldt/uanmeldt besøk eller tilsyn fra kriminalomsorgen.
86
Forberedende saksbehandling:
• Domfeltes egensøknad
• Domfeltes saksmappe
• Uttalelse fra den aktuelle behandlingsinstitusjonen
• Uttalelse fra kontaktperson på Stifinner’n
• Uttalelse fra lege, NAV og fengslets sosialkonsulent
• Vurdering av domfeltes behov og egenmotivasjon
• Vurdering av sviktfare
• Uttalelse om uoppgjorte straffbare forhold
• Uttalelse fra avdelingsleder og anstaltråd
Forutsetninger for straffegjennomføring i institusjon:
• Straffegjennomføring i institusjon kan innvilges i særlige tilfeller. Forutsetningen er
normalt at kriminalomsorgen selv ikke har et tilbud som imøtekommer domfeltes særlige
behov, for eksempel programvirksomhet, overføring til overgangsfengsel eller lignende.
Vedtaksorganet bør også vurdere om det er hensiktsmessig å utsette institusjonsopp
holdet til etter løslatelse.
• Domfelte kan overføres til straffegjennomføring utenfor fengsel når det er nødvendig for
at han kan får behandling for problemer som har vært medvirkende til hans kriminalitet,
for eksempel alkohol- eller narkotikamisbruk, lettere psykiske problemer, tilpasnings problemer, adferdsforstyrrelser eller lignende. Det samme gjelder når tiltak er nødven
dig for hans tilpasning til et lovlydig liv.
Innsatte som overføres til behandlingsinstitusjon i medhold av strgjfl. § 12 er fremdeles
tilhørende Stifinner’n/Oslo fengsel.
Innvilgelse av permisjon og lignende for innsatte som er overført behandlingsinstitusjon i
medhold av strgjfl. § 12, må godkjennes av Stifinner’n/Oslo fengsel.
8.3 Sjekke ut om prøveløslatelse
Mål: Å finne ut hvor lang tid den innsatte skal sone i medhold av strgjfl. § 12.
Hvordan?
For innsatte som ikke er aktuelle for overføring i medhold av § 12, er løslatelse på prøve
etter strgjfl. § 42 aktuelt.
Hvis dato for prøveløslatelse ikke er bestemt tidligere i oppholdet, må det gjøres senest tre
til fire uker før overføring. Dette gjelder der det er kort tid til prøvedato. Dette er viktig rent
formelt og teknisk for å avklare hvor lenge den innsatte skal sone på § 12. For de aller fleste
87
innsatte er imidlertid løslatelse på prøve ikke aktuelt før de er overført behandlings-institusjon.
Kontaktpersonene på Stifinner’n står ansvarlig for å følge opp dette, også etter overføring.
8.4 Søknad om økonomisk stønad
Mål: Å bistå den innsatte i å søke om økonomisk støtte fra NAV.
Hvordan?
Det må skrives søknad til NAV om økonomisk stønad til klær/utstyr ved overføring til Tyrili
eller andre institusjoner. Kontaktpersonen skal gå gjennom garderoben sammen med
stifinneren. Det må skrives et vedlegg hvor det spesifiseres hva det søkes om og totalsum.
Stifinneren fyller ut standardskjema. Det finnes en utstyrsliste for hver enhet i Tyrili.
8.5 Gjennomføre en avslutnings- og evalueringssamtale
Mål: Å evaluere om utviklingsmålene er nådd og hvordan samarbeidet mellom kontaktperson og innsatt på Stifinner’n har fungert, samt få til en god avslutning og overføring.
Hvordan?
Ta utgangspunkt i utviklingsplanen og gå gjennom kortsiktige og langsiktige mål. Målet med
samtalen er å få til en god avslutning på samarbeidet mellom kontaktperson og innsatt og
gjøre avslutningen til en god opplevelse for hver enkelt. Ta notater gjennom hele samtalen.
Forslag til spørsmål/temaer som kan tas opp i en slik samtale (kontaktperson – teamansvarlig – innsatt):
Spørsmål om mål
• I hvilken grad har du oppnådd målene i utviklingsplanen?
• Er det noe som har endret seg etter at du kom til Stifinner’n?
• Har andre lagt merke til at du har endret deg? Har du noen eksempler?
• Er det noe spesielt som har vært nyttig?
• Er det noe spesielt som har hjulpet deg?
• Er det noe du opplever som negativt?
• Er det noe som har hindret deg i å oppnå målene i utviklingsplanen?
• Hvilke aktiviteter har vært bra for deg?
Spørsmål om samarbeid
• Hvordan har samarbeidet mellom kontaktperson og innsatt fungert?
• Hva har fungert bra?
• Hva har fungert mindre bra?
• Er det noe spesielt som har hjulpet deg?
88
Spørsmål om framtid
• Er det noe viktig du ønsker å jobbe med i videre behandling?
• Er det noe du har lært om deg selv som du tror kan være nyttig for deg i videre behandling?
Hvorfor?
Begrunnelsen er at både stifinneren og den ansatte skal lære noe om det samarbeidet de
har hatt og få til en god avslutning for den innsatte.
8.6 Utarbeide et overføringsnotat
Mål: Å utarbeide et notat som beskriver oppholdet på Stifinner’n, og hva som er grunleggende
for den videre behandling.
Hvordan?
Teamansvarlig har hovedansvar for det faglige innholdet i overføringsnotatet og sikrer at
kontaktpersonen skriver dette. Den enkelte stifinner skal lese dette notatet før oversending.
Det skal skrives i god tid før overføring og overleveres behandlingsinstitusjon. Notatet
adresseres til den aktuelle enheten i Tyrilistiftelsen, eller til den institusjon den innsatte skal
til. En kopi skal sendes sosialtjenesten. Teamansvarlig sikrer at notatet legges inn i Rusdata.
Overføringsnotatet skal brukes som mal for den etterfølgende overføringssamtale med
den enkelte enhet. Teamansvarlig sikrer at avtale om overføringssamtale blir gjort og samordner dette med kontaktperson. Overføringssamtalen ledes av teamansvarlig og kontaktperson.
Mal på overføringsnotat:
Nøkkeldata:
Ta med de viktigste datoer, som overføringsdato til § 12, dato for 2/3-dels tid og full tid,
samt inntaksdato på Stifinner’n. I tillegg bør det stå noe om tidligere antall dommer og om
vedkommende f.eks. har søkt om rehabiliteringspenger.
Kriminalitet/rus:
Her bør det tas med noe om type rusavhengighet og kriminalitet, hvor lenge vedkommende
har sittet i fengsel til sammen, eventuelle avbrudd på Stifinner’n og prosess i etterkant av
disse. Kan også ta med noe om tidligere behandlingserfaring som er av betydning.
Familie/nettverk:
Skriv en kort oppveksthistorie og noe om kontakt med familie og eventuelle barn, venner,
kjæreste, rusnettverk, rusfritt nettverk, permisjoner osv.
89
eventuelt andre oppgaver. Si noe om utfordringer i den videre behandlingen, spesielt med
tanke på rus, kriminalitet og samhandling. Også noe om planer etter endt behandling, f.eks.
bolig, arbeid/utdanning, nettverk og familie. Her bør man også ta med hendelser under oppholdet på Stifinner’n som har betydning for den framtidige behandlingen.
Hvorfor?
For å sørge for kontinuitet i behandlingsforløpet og dokumentere hva man har jobbet med
på Stifinner’n.
8.7 Avslutningsritualer
Mål: Å sørge for at den innsatte får en evaluering og en hyggelig avslutning på oppholdet.
Hvordan?
Alle stifinnere får i den siste samtalegruppen tilbakemeldinger fra andre innsatte og ansatte
som leder gruppene. Denne ”roserunden” er viktig for at den innsatte selv skal kunne
oppsummere oppholdet, og ta med seg kommentarer og innspill fra andre innsatte som har
sett dem gjennom oppholdet. Kommentarer fra ”roserunden” samles av teamansvarlig, som
lager et diplom hvor de viktigste temaene fra oppholdet tas med. Dette diplomet overrekkes
på selve avslutningen.
Avslutningen foregår i spisesalen eller på husmøtet med alle ansatte og innsatte. Her
holdes det en tale av kontaktperson/teamansvarlig, før det overrekkes gaver og diplom. Den
innsatte sier selv noen ord til slutt. Seremonien avsluttes på en hyggelig måte med kaker.
Samarbeid med sosialtjenesten:
Hva slags type kontakt, avholdte ansvarsgrupper og referater fra dette, Individuell Plan, og
noe om hva som er viktig å tenke på for sosialtjenesten framover.
Fysisk/psykisk helse:
Ta med noe om medisinering, behov for individualterapi og/eller utredninger, hva som
trengs av spesiell tilrettelegging vedrørende psykisk helse (voldsproblematikk, angst,
depresjoner etc.). Hva bør Tyrili eller andre behandlingsinstitusjoner sette seg inn i
vedrørende eventuelle utredninger som er gjort (f.eks. epikriser fra psykiatrisk poliklinikk
ved fengslet)?
Samhandling i fellesskapet:
Hvordan den innsatte fungerer i arbeidslaget, samarbeid, ansvar, plikter, kameratstøtte,
frigang og samtalegrupper. Si noe om hva som er utfordringer og hva som er positiv
utvikling.
8.8 Gjennomføre en overføringssamtale
Mål: Å gjennomføre en samtale med behandlingsinstitusjonen som omhandler oppholdet på
Stifinner’n, og hva som er grunnleggende for den innsatte i videre behandling.
Hvordan?
Aller først avtaler man tidspunkt med den enhet der den innsatte har blitt overført. Deretter
forbereder man seg ved å lage overføringsnotatet (se ovenfor), som brukes som mal for
samtalen. Samtalen gjennomføres en tid etter at den innsatte har blitt overført til Tyrili eller
en annen behandlingsinstitusjon. Teamansvarlig deltar hvis mulig.
Hvorfor?
For å sørge for kontinuitet i behandlingsforløpet, dokumentere hva man har jobbet med på
Stifinner’n, og for å gi behandlingsinstitusjonene innspill i forhold til hva som bør jobbes med
framover.
Viktige temaer:
Temaer som har blitt tatt opp på Stifinner’n. Henvis til utviklingsplaner som er laget,
90
91
9. Regler, bestemmelser og rutiner på Stifinner’n
9.1 Dagsrutiner
I tillegg til kriminalomsorgens regler og sikkerhetsrutiner benytter Stifinner’n seg av noen
husregler som er ment å bidra til et godt miljø og trivsel på avdelingen. Husreglene er viktige,
spesielt siden det stilles store krav til stil og tone på avdelingen. Konsekvensene av brudd på
disse blir tatt opp på morgensamlingen eller på torsdagens husmøte. Det forutsettes at de
som har søkt seg til og blitt tatt inn på Stifinner’n, retter seg etter de regler som til enhver
tid gjelder. Det forventes at alle arbeider for å skape et så positivt og trygt miljø som mulig
på avdelingen, og at eventuelle problemer i forhold til medinnsatte eller ansatte blir tatt opp
så fort som mulig.
Noen daglige rutiner:
1.Innsatte skal stå opp kl. 07.00. Man skal stå for vekking selv. Ved behov får man utdelt
vekkeklokke ved ankomst til Stifinner’n. Utlåsning er kl. 07.10. Da skal også innsatte som
skal avlegge urinprøve, få beskjed om dette. Fra den innsatte har fått beskjeden, til han
har avlagt prøven, skal han holdes under oppsyn av en ansatt. Får han ikke avlagt
urinprøve før morgensamlingen kl. 07.30, kan det ordnes plass i mottakelsen på avdeling
B til han er klar til å avlegge urinprøve. Regler for hvor mye vann/kaffe vedkommende får
drikke er 1-2 kopper, avhengig av tiden. I helgene tas urinprøver innen kl 09.10.
2.Frokostlaget skal ha frokosten klar før morgensamlingen. Kl. 07.45 er det felles frokost i
spisesalen. Frokosten skal ryddes av innen kl. 08.15. I helgene er det felles frokost/lunsj
kl. 11.00.
3.Innsattes rom skal alltid være rene og ryddige. Ansatte sjekker dette sammen med uke
ansvarlig på en runde etter morgensamlingen.
4.Etasjeteamene har ansvar for at det vaskes hver dag i sin etasje. Fellesområdene
fordeles mellom teamene. Hver enkelt innsatt har faste vaskeområder.
5.Middag serveres kl. 15.30.
6.Melder en innsatt seg syk, skal han normalt ikke delta på aktiviteter (kan vurderes i
forhold til det enkelte sykdomstilfelle). Det er i utgangspunktet ingen aktivitet i helgene
hvis man er syk på fredag. Dette kan også vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved sykemeld
ing på dager man har permisjon eller på fredag før permisjonshelg, skal det vurderes
om vedkommende får benytte seg av permisjon som omsøkt. Alt sykdomsfravær føres
i journal på hver enkelt innsatt og føres opp av ansatte. Dagpengesatsen reduseres ved
sykdomsfravær (jf. strgjfl. §19 og forskrift til strgjfl. § 3-13).
93
7.Innlåsing på avdelingen er kl. 21.45 mandag – torsdag, og kl. 20.45 fredag – søndag.
8.Alle har ansvar for at avdelingen holdes i god stand. Feil eller mangler rettes på når
disse oppdages. Ved større feil eller mangler skal dette meldes til ledelsen.
9.2 Urinprøver og utåndingsprøver
Se ”Rutinebeskrivelse for Avdeling C”.
Brev, besøk og bruk av telefon
9.3.1 Brev
Brevbestemmelsene på Stifinner’n er sammenfallende med det som gjelder for de øvrige
avdelingene ved fengslet. Alminnelig brevsensur gjelder ved alle avdelinger i Oslo fengsel.
Dette innebærer at brev som sendes og mottas ved avdelingen, vil kunne bli åpnet og lest
av en ansatt før de utleveres til den innsatte. Offentlige brev åpnes og leses normalt ikke av
ansatte.
Alle innsatte som mottar offentlig brev/post, skal åpne denne foran en ansatt. Utgående og
inngående post kan sjekkes ved mistanke.
9.3.2 Besøk
Den innsatte har ikke anledning til å motta besøk de første to ukene på Stifinner’n (innestatus).
Besøkstillatelse må innhentes før besøk kan finne sted. Søknad om dette sendes til:
Oslo fengsel, Stifinner’n
Postboks 9292
0134 OSLO
Søknaden skal inneholde navn, adresse og fødselsdato, samt relasjon til den innsatte. Innvilget besøkstillatelse vil bli sendt besøkende før første besøk. Ved alle framtidige besøk skal
tillatelsen medbringes sammen med gyldig legitimasjon. Uregelmessigheter kan medføre at
besøket nektes eller avbrytes. Kjæledyr tillates ikke på Stifinner’n. Alle besøk avtales med
fengslet på forhånd etter at besøkstillatelsen er gitt. Bestilling av ordinært besøk skjer ved
henvendelse til Stifinner’n på telefon 23 30 18 83 innen onsdag kl. 2000.
Alle besøkende skal klareres opp mot politiet. Dette gjøres av avdelingsleder. Selv om besøket
var godkjent på annen avdeling, skal det klareres på nytt. Gjelder også ”gamle” stifinnere.
Innsatte kan motta besøk torsdag mellom kl. 17.00 og 20.00. Ved lang reiseavstand eller
ved ugunstige arbeidstider for besøket kan det gjøres unntak om besøkstid. Dette avtales
94
særskilt i hvert enkelt tilfelle og må tilpasses bemanningen på huset. Dersom det ønskes
besøk utenom oppgitt besøkstid, må den besøkende selv skrive en begrunnet søknad.
Den besøkende må vise legitimasjon for å slippe inn i fengslet. Berusede personer har ikke
adgang og vil bli avvist. Besøkstillatelsen trekkes tilbake, og den besøkende må søke på nytt.
Den innsatte har adgang til å motta/levere ting fra eller til besøkende. Dette skal avtales
med ansatte som har ansvaret for besøket den dagen. Penger som besøkende ønsker å
overlevere den innsatte, overleveres ansatte, som sørger for at pengene settes inn på den
innsattes konto. Vesker, sekker o.l. som besøkende har med seg, vil bli undersøkt av ansatte
og låses inn garderoben i første etasje. Mobiltelefoner og verdisaker låses inn i eget skap i
garderoben. Det er ikke anledning til å ta med matvarer inn på avdelingen. Den innsatte som
mottar besøk, er selv ansvarlig for eventuell servering.
Innsatte som sjelden får besøk på Stifinner’n, og som ønsker kontakt med en person utenfra,
har mulighet til å etablere kontakt med Røde Kors’ visitortjeneste. En frivillig vil da regelmessig komme på besøk til den innsatte. Visitor og sosialbesøk avvikles fortrinnsvis utenom
den ordinære besøkstiden. Advokater skal vise oppnevnelse fra retten dersom de ikke er
oppført som advokat for den innsatte.
9.3.3 Bruk av telefon
Regler for bruk av telefon:
• Stifinnerne kan benytte telefon på vaktrommet til offentlige samtaler og andre akutte/ nødvendige samtaler. Innsatte setter seg opp på liste på etasjemøtet.
• Privat bruk av telefon for den innsatte skal skje via telefonautomaten i 2. etasje
• Det er ikke tillatt å benytte telefonautomaten i arbeidstiden (08.00 – 15.00)
• Telefonautomaten er stengt for inngående samtaler
• Telefonkort kjøpes av ansatte på vaktrommet
95
Økonomi for den innsatte
9.4.1 Arbeidspenger og aktivitetspenger
Arbeidspenger og aktivitetspenger gis etter KSFs til enhver tid gjeldende satser.
9.4.2 Permisjonspenger
Den innsatte kan søke NAV om dekning av utgifter til livsopphold mv. under permisjoner. Den
innsatte må skrive en egen søknad om dette. I tillegg benyttes skjemaet ”Søknad om sosialstønad” som ved søknad om aktivitetspenger.
Fremstillinger, aktiviteter og følgeoppdrag
9.5.1 Rutiner ved fremstillinger
Med fremstillinger menes her besøksfremstillinger, arbeidslag, aktivitetsfremstillinger,
handleturer mv.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Alle fremstillinger skal behovsprøves. Med dette menes at man skal ha fokus på den
enkelte innsattes behov, sett opp mot en individuell risikovurdering og sammensetning av
innsattegruppen.
Nyinnsatte har normalt innestatus i to uker før utgang fra fengslet er aktuelt.
Alle innsatte skal være risikovurdert før eventuell utgang
Forutsetning og gjennomføring av fremstillingen skal avtales i forkant.
Ansatte skal føre fremstillingene på eget skjema (”Aktivitetsfremstilling”)
Den ansvarlige for fremstillingen skal oppbevare penger og eventuelle bankkort den
innsatte skal bruke under fremstillingen. Penger/kort kan overleveres den innsatte i
butikken, slik at han kan betale selv.
Ved avtalebrudd eller uregelmessigheter skal fremstillingen avbrytes. Ved mistanke
om medbringelse av kontrabande skal innsatte undergis full visitasjon før innpass til
Stifinner’n.
1 ansatt kan ta med seg inntil 4 innsatte, 2 ansatte inntil 8 innsatte osv
Alle fremstillinger skal føres i KOMPIS før utgang og etter tilbakekomst, og leveres
førstebetjent. Ansvarlige for fremstillingen må sørge for at dette blir gjort
Alle fremstillinger skal være godkjent av inspektør/leder ved Stifinner’n
9.5.2 Planlegging og gjennomføring av aktiviteter
Gjennomføring av trim og treningsaktiviteter
• Trim kan foregå etasjevis eller felles. Ukesansvarlig i annen og tredje etasje er ansvarlig
annenhver uke i samarbeid med de ansatte.
• De innsatte forplikter seg til å delta i felles obligatoriske fysiske aktiviteter. Fritakelse
må være godkjent. De som skal trimme/trene, må forlate anstalten samlet i følge med
ansatte som bestemt ovenfor. Aktivitetene og tilbakekomsten til avdelingen skal foregå
samlet.
96
Handling
• Innsatte gis muligheter til å handle i følge med en ansatt (fortrinnsvis kontaktpersonen)
ved behov (klær etc.).
Bibliotek
• Det settes av en fast tid til bibliotekbesøk. Biblioteket må ringes på forhånd, slik at andre
avdelinger ikke er til stede når stifinnerne kommer.
Andre aktiviteter
• De innsatte kan unntaksvis gis anledning til å delta på andre typer fremstillinger enn det
som er lagt inn i ukeplanen. De innsatte må levere en skriftlig søknad om fremstilling til
teamet. Søknaden må godkjennes i teamet før fremstilling gjennomføres.
Kontroll - visitasjon
• Det er ikke tillatt for den innsatte å ta med seg kjøpte varer eller noe annet inn fra en
fremstilling uten samtykke fra ansatt. Det er den ansatte som har ansvaret for at det
blir iverksatt nødvendig kontroll/visitasjon etter endt aktivitet. Ved følgeoppdrag
innenfor fengslet skal det alltid benyttes samband. Alle innsatte skal gjennom metalldetektor
etter endt aktivitet (også etter endt permisjon og frigang), og eventuelle poser/sekker
sjekkes manuelt. Det samme gjelder ved alle følgeoppdrag innenfor fengslet, til for
eksempel helse. Ved følging til helseavdelingen skal innsatte tas gjennom mottakelsen
på avdeling B og videre gjennom metalldetektor på avdeling B før overlevering. Hvis led
sageren har mistanke om ulovligheter, skal det alltid rapporteres og foretas kontroll.
97
9.6 Permisjoner
Generelt
Permisjoner behandles, innvilges eller avslås med hjemmel i straffegjennomføringsloven.
For å få innvilget permisjon må den innsatte ha vært på Stifinner’n i minimum tre måneder
(karantenetid). Søknad om permisjon behandles som hovedregel ikke før den innsatte
nærmer seg permisjonstiden (ca. to ukers behandlingstid). Dette gjelder også om han fyller
vilkårene for permisjon i det øyeblikk han blir overført avdelingen, også om han har hatt
ordinær permisjon før inntak på Stifinner’n.
Kriminalomsorgen kan gi velferds- eller ordinær permisjon med et samlet permisjonsfravær
på inntil 30 døgn for innsatte på Stifinner’n. Reisetid er ikke medregnet. Fravær under 12
timer regnes i timer, mens fravær mellom 12 og 24 timer regnes som ett døgn.
Det kan overlates til inspektøren å innvilge velferds- og ordinær permisjon når saken ikke må
forelegges fengselsledelsen som følge av disse begrensningene:
•
•
Permisjon kan etter fengselsledelsens beslutning bare gis etter et sammenhengende soningsforløp på minst fire måneder. Innsatte må dessuten ha utholdt minst 1/3 av straffetiden.
Den enkelte permisjon bør i alminnelighet ikke overstige tre døgn. På Stifinner’n kan det
søkes å få utvidet permisjonskvoten til inntil 30 døgn per år.
Rutiner ved permisjon
• Innvilgelse eller avslag på permisjonssøknader er tillagt fengselsleder
• Ved tilbakekomst til fengslet skal alle innsatte benytte inngangen til mottakelsen avd. B,
hvor de undergis full visitasjon før innpass til Stifinner’n.
• Ansatte ved Stifinner’n skal bistå ved visitasjonen så langt det lar seg gjøre
• Vaktleder, mottakelse og portvakt skal ha kopi av permisjonsseddel/vedtak om frigang før
utgang.
• Ved korttidspermisjon skal innsatte ikke medbringe mobiltelefon
9.6.1 Permisjonssøknad
Alle permisjoner skal ha et formål. Søknad om permisjon fremmes på eget skjema som finnes
på vaktrommet. Stifinnerne skriver et personlig vedlegg til søknaden: VAF (Vurdere Alle
Faktorer). Denne skal inneholde nødvendig informasjon om permisjonen, hva den innsatte
skal gjøre og hvem han skal være sammen med. Det viktigste i en slik VAF er å kunne gjøre
rede for hvilke utfordringer den innsatte kan møte på permisjonen, spesielt knyttet til rus og
venner/bekjente i rusmiljøet. Det må søkes særskilt for hver permisjon man ønsker, og alle
søknadene må ha vedlagt VAF. Søknaden leveres senest mandag morgen kl. 08.00 den uken
permisjonen skal gjennomføres, fortrinnsvis til kontaktperson. Dette gjøres for at en kan ta
opp permisjonen på førstkommende teammøte/rådsmøte. Dato og klokkeslett, samt navn på
ansatt som tar imot søknaden, må påføres.
98
Ønsker den innsatte å avvikle permisjon utenom fastsatte tider ved f.eks. å forskyve
dager, skal dette skje etter søknad. Slike søknader vil bli vurdert av fengselsledelsen etter
velferdsmessige kriterier.
Kontaktpersonen tilrettelegger permisjonen sammen med den innsatte før den legges fram
for behandling i teamet. Kontaktpersonen oppretter også kontakt med permisjonsadressen
før permisjon kan innvilges. Når det gjelder permisjonspenger, skal kontaktpersonen sjekke
budsjett og konto før vedkommende godkjenner uttakslapp. Eventuelt må dette meldes til
andre ansatte på jobb.
9.6.2 Førstegangspermisjon
Når en innsatt på Stifinner’n søker om førstegangs ordinær permisjon, og avdelingsledelsen
finner at permisjon bør innvilges, forelegges saken for direktøren til avgjørelse. Det samme
gjelder når en innsatt søker velferdspermisjon eller første gangs korttidspermisjon og ennå
ikke har hatt ordinær permisjon.
Første permisjon på Stifinner’n er en dagspermisjon på inntil 10 timer (i helg mellom kl.
09.00 – 19.00) uten overnatting. Unntaksvis kan overnatting på førstegangspermisjon
vurderes, men da kun av velferdsgrunner. Reisetid eller avstand gjelder ikke som velferdsgrunn. På førstegangspermisjon skal ingen være alene. På senere korttidspermisjoner kan
dette vurderes ut fra formål, innhold, ståsted og sikkerhet. Det tilstrebes at alle stifinnere
skal gjennomføre en permisjon før overføring til behandlingsenhet.
I utgangspunktet kan døgnpermisjoner kun innvilges i helgene. Med dette menes fra
fredag kl. 15.00 til søndag kl. 19.00. Det kan gjøres unntak i spesielle tilfeller. Innsatte holder
løpende kontakt med ansatte under permisjonen gjennom fastsatte ringeavtaler. Brudd på
ringeavtalene medfører inndragelse av én helgepermisjon.
Brudd på regler og bestemmelser
9.7.1 Generelt
For å nå Stifinnern’s mål er det vesentlig at de ansatte og innsatte oppholder seg i et trygt
miljø. Dette innebærer at det skal reageres på brudd på gjeldende regler og bestemmelser.
Det må alltid være samsvar mellom bruddets alvorlighet og reaksjon. Ved avgjørelse om
reaksjonens form kan det tas individuelle hensyn.
9.6.3 Velferdspermisjon
Det er nødvendig at enkelte typer brudd ikke kan aksepteres dersom tryggheten og
sikkerheten på Stifinner’n skal ivaretas. Disse er:
• Innførsel og bruk av all form for illegal rus og alkohol
• Innførsel og bruk av anabole steroider eller beslektede stoffer
• Innførsel og bruk av legemidler som ikke er forordnet av lege
• Vold eller trusler om vold mot ansatte eller innsatte
Innsatte kan innvilges velferdspermisjon når særlige og vektige grunner taler for det, slik at
han kan få anledning til å besøke pårørende i forbindelse med viktige familieanliggender eller
for å søke arbeid eller bolig før løslatelse (Forskrift til strgjfl. § 3-31).
Stifinnern’s målgruppe og fengselsfaglige innhold må tas hensyn til ved brudd og utmåling
av reaksjon.
9.6.4 Ordinær permisjon
Innsatte kan innvilges ordinær permisjon når det anses som formålstjenlig ut fra hensynet til
den innsatte. Etter at førstegangs ordinær permisjon har vært innvilget og er gjennomført
uten anmerkning, kan fengselsledelsen gi den innsatte permisjon av noen timers varighet
(korttidspermisjon) når det anses særlig begrunnet. Varigheten bør normalt ikke overstige
fem timer, medregnet reisetid.
Kortidspermisjon som nevnt her, regnes ikke med i det antall permisjonsdøgn som kan
innvilges hvert år. Eksempler på formålstjenlig korttidspermisjon:
• Ved nødvendig besøk til lege, psykolog, psykiater og lignende tjenester som ikke kan tilbys
i fengslet.
• Ved samtale med aktuell behandlingsinstitusjon
• I øvrige tilfeller hvor den innsatte er inne i et konkret behandlingsopplegg, og hvor permis
jonen skal benyttes i den forbindelse.
• Andre grunner som inspektøren godkjenner (besøk, idrettsarrangementer m.v.).
100
Straffegjennomføringsloven hjemler maksimum fem døgns sammenhengende permisjon
(helgepermisjon). Er oppholdsstedet i en avstand av under tre mil fra fengslet, blir det ikke
gitt reisetid i tillegg til permisjonslengde. Kontaktpersonen er i samarbeid med teamene
ansvarlig for å informere de innsatte om permisjonsreglene.
Dersom en innsatt forsover seg, skal dette skrives ned i ansattes perm som inneholder
oversikt over hva som skjer til enhver tid. Hvis den innsatte forsover seg mer enn to ganger
i løpet av en 14-dagers periode, mister den innsatte en helgeaktivitet. Hvis forsovelse er et
vedvarende problem, skal kontaktpersonen ta dette opp med den innsatte og finne hensiktsmessige tiltak.
9.7.2 Saksbehandlingsrutiner ved brudd
1.Ved brudd skal rapport og avhør utarbeides så raskt som mulig og overleveres inspektøren
2.Saken framlegges på rådsmøtet for behandling og eventuell avgjørelse
3.I enkelte saker sendes saken til fengselsdirektøren for avgjørelse. Innsatte har klageadgang
i henhold til forskrift til straffegjennomføringsloven § 3-39.
101
10. Brukerundersøkelse
Bakgrunn
Under arbeidet med denne håndboken ble det tidlig enighet om at det ville være hensiktsmessig også å utvikle brukerundersøkelser for innsatte og ansatte. Det ble derfor opprettet
en arbeidsgruppe og det ble gjennomført en spørreundersøkelse om hva stifinnerne mente
var de viktigste kvalitetselementene i tjenesteutøvelsen.
Vi kom fram til følgende hovedområder/kvalitetsindikatorer:
• Grunnverdier
• Rammer/ukeplan
• Menneskelig kontakt
• Fellesskapet
• Inntaksperioden
• Turer
• Kontaktpersonarbeid
• Ansvarsgrupper/Individuell Plan
• Grupper
• Samlinger
• Hjelp med fysisk og psykisk helse
• Aktiviteter
• Møter
• Resultater
• Organisatoriske forhold
Hver av disse kvalitetsindikatorene består av påstander (delindikatorer) som til sammen
skal kunne gi informasjon om tjenestekvaliteten på området. Skjemaene er nå i bruk og det
gjennomføres kvalitetsmålinger en til to ganger i året.
Mål: Å forbedre praksis med utgangspunkt i innsattes og ansattes opplevelse av kvalitet i
det daglige arbeidet.
Hvordan?
Gjennomføring av denne type undersøkelse innbærer blant annet at ansatte blir evaluert av
innsatte. Før man setter i gang med dette arbeidet, må man derfor gjøre visse forberedelser.
Først og fremst må alle være informert om hva brukerundersøkelser er, og hva de skal
brukes til. Det er viktig å legge vekt på at brukerundersøkelsen er et redskap for kvalitetsforbedring og ikke for eksempel et redskap for ledelsens kontroll med ansatte.
NB! Husk at det må settes av nok tid til å fylle ut skjema, og at det må være nok ansatte til
stede for slik at innsatte får den veiledningen de trenger under utfyllingen.
102
Huskeliste for gjennomføring av brukerundersøkelser for innsatte:
1.Informasjon til innsatte
• Om metodikken
• Om innholdet i skjemaet
• Om intensjonen med undersøkelsen
- Fortell de innsatte at dette er en fin sjanse til å bidra til å heve kvaliteten i behandlings tilbudet, og at Stifinner’n er helt avhengig av deres bidrag for å få til dette!
• Oppmuntre de innsatte til å fylle ut de åpne kommentarfeltene i skjemaet • Gjør de innsatte oppmerksomme på at undersøkelsen er frivillig og anonym, og at opp lysningene vil bli behandlet og oppbevart på en forsvarlig måte
2.Veilede innsatte om aktuelle spørsmål under utfylling av skjemaet
• Sørg for at det er nok ansatte tilgjengelige til veiledning slik at de innsatte kan få svar
på de spørsmål de lurer på.
• Dette kan dreie seg om alt fra at innsatte ikke forstår enkelte formuleringer til at de ikke skjønner hvordan de skal fylle ut skjemaet.
• Sett av nok tid! (Minimum 45-60 minutter)
3.Innsamling av skjemaene
• De innsatte skal levere undersøkelsen i lukket konvolutt og levere den til en av de ansatte
Gjennomføring av brukerundersøkelser for ansatte
Med hensyn til gjennomføring av brukerundersøkelser for ansatte, gjelder stort sett de
samme prinsippene som ovenfor. Noe av det man i tillegg bør huske på, er:
1.Skjemaet må deles ut i samme periode som innsatte får utlevert sitt skjema
2.De ansatte må fylle ut skjemaene før de får vite resultatene fra de innsatte
Scoring og analyse:
• Det er et selvstendig poeng ikke å anvende mer kompliserte målemetoder enn nødvendig.
• Som et grunnlag for å drive kvalitetsforbedringsarbeid på Stifinner’n har vi kun behov
for å presentere følgende resultater:
• Analyse av de tre siste gjennomsnitt for hovedområder
• Analyse av de tre siste gjennomsnitt for hvert spørsmål
• Analyse av svake sider med en verdi under 3,3
• Analyse av scoringer der det er stor forskjell mellom innsatte og ansatte
• Frekvensfordeling for siste måling
- Etter vår oppfatning bør frekvensfordelingen kun kommenteres hvis den indikerer en
tydelig u- kurve (tydelig fordeling på ytterpunktene).
• Gjennomgang av resultater knyttet til bakgrunnsvariabler (alder, kjønn, tid i behandling etc.)
• Gjennomgang av kommentarer
103
Vi anvender følgende tolkningsskjema i vår analyse og forståelse av resultatene:
Sjema for tolkning av resultater:
Score: ≥3,5
Særdeles god situasjon/tilstand
Score: 3,3-3,5 Meget god situasjon/tilstand
Score: 3,0-3,2 Ganske god situasjon/tilstand (trenger noe oppmerksomhet)
Score: 2,5-2,9 Bekymringsfull situasjon/tilstand (trenger oppmerksomhet)
Score: 1,5-2,4 Situasjonen er dårlig och må forberedes
Score: ≤1,5
Situasjonen er katastrofal!
Husk at det må skrives referat der følgende kommer fram:
• Forklaringer/kommentarer til resultatene
• Hvilke områder man kan/skal forbedre
• Hvem som skal gjøre det
• Når det skal skje
Kvalitetsforbedring
Etter å ha har valgt hvilke områder som skal forbedres
må man ta stilling til hvordan arbeidet skal organiseres.
Vi foreslår at kvalitetshjulet (W.E. Demming) anvendes som
verktøy i kvalitetsforbedringsarbeidet (høyre).20
Fig
u
Presentasjon av resultatene:
• Gi en klar og informativ presentasjon uten å komme med forutinntatte meninger om årsakene til resultatene.
• Still spørsmål om resultatene er gyldige og representative
• Gi særlig oppmerksomhet til resultater som er dårligere enn 3,3 og relevante kommentarer
• Innled til en diskusjon om aktuelle forbedringsområder og velg hva som skal forbedres
før neste brukerundersøkelse.
r
hjulet
itets
val
K
5:
Korrigere
(K)
Planlegge
(P)
Kontrollere
(K)
Utføre
(U)
For en mer detaljert beskrivelse av hvordan man kan drive kvalitetsforbedringsarbeid se ”Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring i Tyrilistiftelsen” (Danielsen og Johansen 2010)
20
104
11. Litteratur
Repstad, P. (2004)
Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere – Oslo: Universitetsforlaget
Skardhamar, T. (2002)
Levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler. Hovedfagsoppgave. Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Universitetet i Oslo.
Thorsen, L. R. (2004)
For mye av ingenting. Straffedes levekår og sosiale bakgrunn. Hovedfagsoppgave. Institutt
for kriminologi og rettssosiologi. Universitetet
i Oslo.
Bang H. (1988)
Tano AS.
Organisasjonskultur
Barth, T. m.fl. (2001)
Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal
Bateman A. & Fonagy P. (2000)
Effectiveness of psychotherapeutic treatment of
personality disorder. British journal of psychiatry.
Side 177, 138-143.
Danielsen, T. og Johansen T.H. (2010)
Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring i Tyrilistiftelsen. Tyrili skriftserie nr.3 2010.
Danielsen, T. og Karlsen V. (2009)
Kvalitet i varetektsarbeidet. Del I Manual. URL:
http://www.krus.no/upload/PDF-dokumenter/
KRUS-handbok-1-small.pdf
Tjersland, O., Jansen, U, Engen G. (1998)
Våge å leve. Tano Aschehoug
Tyrilistiftelsen (2003) Tyrili i lomma. Oslo.
Danielsen T, Meek Hansen, W. (2002)
Kvalitet i varetektsarbeidet (KRUS Dokumen
tasjon og debatt nr.1/2002).
Tyrilistiftelsen (2003)
Tyrili i hverdagen. Oslo.
Friestad, C. og Skog Hansen, I.L. (2004) Levekår blant innsatte. Fafo – rapport 429
Ødegård, E. (1996)
På ulendte veier – evaluering av Stifinnerpros
jektet Statens institutt for alkohol- og narkoti
kaforskning. Oslo.
Helse- og levekårsundersøkelsen (1998)
Statistisk sentralbyrå.
Kyvsgaard, B. (1989)
… og fængselet tar de siste. Om kriminalitet, straf og livsvilkår.
København, Jurist og økonomforbundets forlag
Lov om gjennomføring av straff (2002).
106
Lundgaard, R. og Molin, P. (2008) Voldskartlegging i Tyrili og ATV (upublisert ma
teriale)
Meek Hansen, W. (red.) (1999)
Fengselsbetjent – Oslo: Kommuneforlaget
Miller, W.R. & Rollnick, S. (1991)
Motivational interviewing: Preparing people to
change addictive behaviour. Guilford
Nilsson, A. (2002)
Fånge i marginalen. Kriminologiska instutionen,
Stockholms universitet.
107
108