Transcript VI menn - Levende maskulinitet

livsstil
Gamle krav til mannsrollen står igjen, mens nye kommer til. Terapauter
kurser norske menn som er kommet i skvis mellom det harde og det myke.
navn emma clare & anders kemp foto lars petter pettersen &
kjell ruben strøm Illustrasjon Adam Billyeald
Ville vært jente. Selve urfaderen av mannsbevegelsen er amerikanske
Warren Farrell. Han elsker å være mann, men ... – Om jeg fikk velge, ville
jeg blitt født på ny som jente i 2013, sier han. Ifølge Farrell har det aldri
vært bedre å være jente i et industriland – og aldri verre å være gutt.
12 | d2 | fredag 27. september 2013
foto: ALEX FRADKIN
Hameau de l’Etoile, Frankrike / Oslo
fredag 27. september 2013 | d2 | 13
VI menn
F olk t enk er på den mannlige aggre s jonsk r a F t en som noe de s t ruk t i v t,
is t edenF or å t enk e på den som k re at i v i t e t, en måt e erobre v erden på
Dag Furuholmen psykiater
På et retreatsenter for menn i Sør-Frankrike, 45 minutter fra Montpellier:
– Jeg frykter å være middelmådig.
Det er min egen stemme. Rundt meg sitter ni
menn i en halvsirkel – i tillegg til de to kurslederne
for «Menn som vil videre», psykiater Dag Furuholmen (65) og psykoterapeut og meditasjonslærer Eirik
Balavoine (57).
– Hva mener du med middelmådig? vil Balavoine vite.
– Er det ikke bra nok å være en vanlig mann?
Et argument det er vanskelig å krangle mot akkurat
nå. Elleve par øyne kikker på meg. Det er stille.
– Saken med deg, er at du lider av prinsesyndromet. Du vokste opp alene med en mor som overøste
deg med komplimenter, gjorde deg til prinsen, sier
Dag Furuholmen.
– Jo, ja.
– Saken med mors prins er at han alltid vil jakte
dissse komplimentene, disse bekreftelsene. Men
prinsen vil aldri bli konge, sier Balavoine.
Ny stillhet. Furuholmen tar ordet igjen:
– Du må begynne å lytte til deg selv. Du må slutte
å løpe.
fiendebilde. – Akkurat nå er vi midt i en enorm for-
andring, sier forfatter Warren Farrell (70) om mannsbevegelsen som er i ferd med å reise seg internasjonalt.
Farrell er maskulinismens store far og en av bevegelsens viktigste tenkere. Mannsbevegelsen oppsto i
Vesten på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i takt med og som en respons til kvinnebevegelsen,
og består av ulike organisasjoner og grupper som er
opptatt av kjønnsspørsmål, med hovedvekt på mannen. Innad i bevegelsen finnes grupper som jobber
med alt fra gruppeterapi, utvikling og meditasjon,
til de som driver med aktivisme.
– Teoretisk sett er maskulinisme og feminisme det
samme, bare at maskulinisme generelt handler mer
om likestilling enn kjønn, sier Farrell.
– Feminismen gjorde mannen til fienden. Det er veldig få maskulinister som omtaler kvinnen som fienden.
En del av mannens oppgave gjennom hele historien er
å være forberedt til å kjempe og dø for sin familie og sin
kvinne. Vi ser ikke kvinnen som en fiende, vi ser henne
som en vi vil dø for, slik at hun skal leve videre.
Farrell mener unge i dag er mer opptatte av mannsspørsmål enn for bare 20 år siden. En oppdatert e-bokutgave av bestselgeren hans «The Myth Of Male Power» fra 1993 kommer derfor denne høsten.
14 | d2 | fredag 27. september 2013
– Da boken først kom på nittitallet var folk fortsatt
altfor opptatte med å fokusere på kvinnebevegelsen.
Man så ikke før nå nylig at det ikke går så bra med
guttene.
Farrell blir dyp i stemmen.
– Pendelen var nødt til å svinge til den andre siden.
Sosiolog og forfatter Kjetil Rolness (52) er en av få,
norske menn som har skrevet om sensur av feminismekritikk og mannsspørsmål i dagspressen. I utgangspunktet sier han at han ikke synes det er viktig at en maskulinistisk bevegelse eksisterer i det hele
tatt, men at det kun er viktig som et korrektiv til en
veldig sterk, etablert og integrert form for tenkning:
likestilling definert som kvinnesak.
– Man sier at mannen er på toppen, at mannen har
makten. Men de aller fleste menn er ikke sjef i Statoil eller Telenor. Bussjåfører, søppeltømmere og veiarbeidere føler seg ikke særlig mektige på grunn av
sitt kjønn. I tillegg har vi mannsbildet som tegnes i
film, tv-serier og reklame: de stakkarslige, håpløse,
dumme og klossete mennene. Det er stort sett sånn
mannen fremstilles om dagen, fra «Linus i Svingen»
til «Modern Family». Han er en forvokst guttunge,
mens mor er fornuftens og omsorgens stemme, med
full kontroll over livet, hjemmet og familien.
Rolness stopper opp. Det motsatte, sier han, ville
vært totalt ukorrekt.
– Du kan ikke fremstille en kvinne som slapp, sløv,
dum og egoistisk.
MANNSROLLE I KRISE. Mange av mannens pro-
fesjonelle hjelpere, enten det er barnehageansatte,
lærere, psykologer eller leger, er kvinner. Selv om
kvinner det siste tiåret har begynt å gå inn i de mer
tradisjonelle mannsdominerte sektorene i arbeidslivet, har ikke mennene akkurat stormet inn i typiske
kvinneyrker: Den omfattende europeiske undersøkelsen «Study on the role of men in gender equality – European strategies and insights» er nylig sluttført i regi
av EU-kommisjonen, og viser at menn utgjør mellom
åtte og tyve prosent av arbeidsplassene i de tradisjonelle kvinnedominerte omsorgsyrkene. I Norge er tallet 15 prosent.
I 2012 lanserte også Likestillingsutvalget rapporten
«Politikk for likestilling» som forteller at 90 prosent
av ansatte i barnehagene og 80 prosent av lærerne på
barnetrinnet i grunnskolen er kvinner. Hva gjør dette
med guttebarna? Og, ikke minst, hva slags effekt har
det på mannen som voksen?
Den moDerne
mannsbevegelsen
Sosial bevegelse som
oppsto i Vesten på 1960og 1970-tallet i takt
med og som en respons
til kvinnebevegelsen.
Består av ulike organisasjoner og grupper som
jobber med kjønnsspørsmål – med hovedvekt på
mannen. Sammenlignes
ofte med selvhjelpsbevegelser ettersom en stor
del av gruppene innad har
mange terapautiske mål.
På midten av 1970-tallet
delte bevegelsen seg inn i
to retninger: antifeministisk og profeministisk.
Begrepet «maskulinist»
brukes gjerne om de som
kjemper for menns rettigheter, men er ifølge
kjønnsforsker Jørgen Lorentzen litt splittet:
«Farrell selv forsøker å
understreke at han ikke
er imot kvinnebevegelsen
eller feminismen, likevel
er det feminismen som
konsekvent er motparten i
hans polemikk. Dette gjør
at maskulinistbegrepet
er blitt og blir forstått
som alt fra klar antifeminisme til en slags menns
variant av feminisme.»
Noen hevder maskulinister kjemper for menns
dominans og mener
feminismen er en konspirasjon mot menn, andre
hevder maskulinister er
tilhengere for likeverd
og felles humanisme.
Bevegelsen vokser både
i Europa og USA. Mesteparten av aktiviteten
foregår på nett – i kommentarfelt, på ulike
blogger og i egne fora.
Wa r r e n Fa r r e l l
Født 1943.
Amerikansk forfatter og mannsaktivist.
Regnes for å være den
moderne mannsbevegelsens far og en av de
største tenkerne rundt
mannsspørsmål i dag.
Begynte som feminist,
men byttet side: På begynnelsen av 1970-tallet ledet
Farrell demonstrasjoner,
underviste, sto på talerstolen og gjestet talkshows -som ihuga radikalfeminist
og kvinnesaksaktivist.
Den eneste mannen
som er blitt gjenvalgt tre
ganger til å sitte i styret
til National Organization
for Women (NOW). Da
han etter hvert «innså at
feminismen hadde gått
fra å være en likestillingssak til en ren kvinnesak»
på midten av 1970-tallet, fikk han nok.
Farrell har forfattet
flere bøker om mannen
med titler som «Why
Men Earn More» og
«Women Can’t Hear
What Men Don’t Say».
Aktuell med ny e-bok-utgave av bestselgeren hans
«The Myth of Male Power»
fra 1993, med oppdaterte
introtekster i september.
Fasadeknuser. Psykiater Dag Furuholmen har i 20 år drevet psykologiske treningsgrupper og ledertrening ved siden av privat praksis. I 2005
utga han selvhjelpsboken «Våg mer», som benyttes i kursene for «Menn som
vil videre», som han arrangerer i samarbeid med Eirik Balavoine. – Det med
mannlig autensitet,
er etdet
helt sentralt
tema i vårt
arbeid, sier Furuholmen.
Hvem har
xxxxxxxxx?
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
fredag 27. september 2013 | d2 | 15
VI menn
Du k an ik k e frems t ille en k v inne som sl app, sl ø v, Dum og egois t isk
Kjetil Rolness sosiolog og forfatter
m a n n e i ko n e r
Mads Larsen
adMiraL P.
Forfatter
Artist
George Clooney. Fordi
han holder seg med
årene. Leverer med
utseende, skuespill
og hjerne i forhold til
andre deler av businessen han er i. Og fordi
han virker råkul. Jo,
jeg tror nok at av alle
menn jeg vet om, topper Clooney listen over
hvem man burde vært
sånn over et helt liv.
Nelson Mandela. Han er
den ideale mannen, for han
har stått på sitt, og tilgitt
sine fiender! Real man!
◆◆◆
Vegard Larsen
Programleder NRK
◆◆◆
asLak nore
Forfatter og forlagsredaktør
Erling Kagge. Polfarer,
Mount Everest-bestiger,
Rolex-modell, forlegger,
forfatter og kunstsamler.
◆◆◆
Vågard Unstad
Rapper, A-laget
Forvokste guttunger. «Mannen» i film, tv-serier og reklame
fremstilles som en forvokst guttunge, mener sosiolog og forfatter Kjetil
Rolness. – Mor er fornuftens og omsorgens stemme, med full kontroll
over livet, hjemmet og familien. Rolness er en av de få, norske mennene
som har skrevet om mannsspørsmål og feminismekritikk i dagspressen.
16 | d2 | fredag 27. september 2013
Tony Soprano. Idealmannen? Vanskelig å
komme utenom Anthony John Soprano, synes
jeg. Tony kombinerer
mot og handlekraft – og
okey, en del sosiopati
– med følsomhet og omtanke. En brobygger
mellom Knausgårds
familiefar og hans rasende 1800-tallsmann.
Han Solo. Fordi han
kruser rundt i galaksen
med Chewie og bare er rå
i stilen. Han gjør som han
vil, men er god på bunnen.
Den moderne mannen forventes i større grad å være
både hard og myk; ta damen sin opp etter veggen og
oppvasken etterpå. Han har dobbelt opp med krav til å
fylle sin medfødte rolle her i verden: de gamle mannskravene blir stående mens de nye trenger seg på.
De nordiske landene, da også inkludert Norge, skal
ha de mest likestilte holdningene og praksisene i verden. Likevel er det ifølge Statistisk Sentralbyrå slik at
om mannen mister jobben, øker sannsynligheten for
skilsmisse med elleve prosent, og barnet går i snitt
ned én karakter i et fag på ungdomsskolen. Når mor
mister jobben, er det derimot ingen tendens til at det
går dårligere hjemme.
Rolness stiller spørsmålet:
– Er det mannen som ikke tåler å være underlegen
en kvinne, stoltheten som forsvinner når man ikke
lenger er hovedforsørgeren ... eller kan det tenkes at
det er kvinnen som synes det er usexy med enn mann
som ikke tjener mer enn henne selv?
– Han blir dumpet til fordel for den godt brukte alfahannen som fortsatt har litt saft igjen i pungen, fortsetter han.
– Mange menn er i den situasjonen. Det er ikke rart
man får lyst til å trykke på noen taster selv, i det berømmelige kommentarfeltet, når man leser side opp
og side ned om mannen som det mektige og farlige
kjønn, skrevet av moralsk selvgode feminister som
vrir og jukser med fakta. Det bobler vel over. Da får
man klisjeen om de hvite, krenkede mennene – som
puttes i bås med Eivind Berge og Anders Behring Breivik. Selv helt legitim og saklig feminismekritikk blir
stemplet og utdefinert av debatten på denne måten.
KRITIKEREN INNI. Ti menn – de fleste godt over 40
år – ligger og hiver etter pusten på tregulvet. Klokken
er 08.15, men vi har allerede gjennomført styrketrening, meditasjon og yoga, de fleste med noen glass vin
i kroppen fra kvelden i forveien. Snart skal noen av oss
ta en dukkert i bassenget, før det venter utendørs frokost med utsikt til det grønne fjellandskapet i Hérault.
Her er en investor, en styregrossist, en advokat, en
musiker, en datamann, en 34-år gammel D2-journalist – ressurssterke typer med koner, hytter, barn og
venner, men som alle kommer hit med minst en form
for indre uro. Flere virker til å kjenne på at livet plutselig er blitt trått. Vi kom hit – som det sto på nettstedet – for å gå fra selvkritikk til selvhevdelse.
Så å si alle har vært på kurs med Furuholmen og
Balavoine tidligere, de to kompisene med over 30 års
terapierfaring som skal hjelpe oss å finne tilbake kraften i oss, mannskraften. Eller, som Furuholmen sier
der fremme: «Folk tenker på den mannlige aggresjonskraften som noe destruktivt, istedenfor å tenke
på den som kreativitet, en måte erobre verden på.»
Den første kursdagen handler det om den indre
kritikeren. Han må vi bli kvitt, han tapper oss for
energi, gjør at vi lever inautentisk. Første oppgave:
«Hva sier du til deg selv når du har det som verst?»
To og to står vi der med lukkede øyne og forteller en
fremmed om det innerste mørket. Vi oppfordres til å
snakke sant, med høy stemme.
– Jeg er verdiløs, roper mannen foran meg for tredje
gang.
Så bryter han sammen, gråter så kroppen rister. På
min skulder.
– Datteren min døde i april. Jeg var alenepappa,
hvisker han.
Han lukter av tobakk, en ukjent parfyme.
– Jeg føler meg bare så jævlig verdiløs. Hvem er jeg,
når jeg ikke er far?
FRIGJØRINGEN AV MENN. «Formålet med beve-
gelsen var å skape en ny mann, intet mindre, og en
ny definisjon av maskulinitet – hvor den gamle ufølsomme patriarken endelig skulle parkeres for godt»
skriver forsker og sosialantropolog Jan-Kåre Breivik i
boken «Da det personlige ble politisk».
Kapittelet han har skrevet om «Superguttene» i boken, er den første forskningsbaserte beskrivelsen av
den norske mannsbevegelsen som oppsto på 1970-tallet.
– Nyfeministene som representerte tidsskriftet Sirene hadde tidlig på 1970-tallet sagt at menn kanskje
burde snakke sammen, de også, og opprette basisgrupper på lik linje med kvinnebevegelsen. De ville
at mennene skulle støtte opp under kvinnekampen,
men også at de burde ha en egen arena for å snakke
om følelser og åpne seg til hverandre. Myten om
menn på 1970-tallet gikk ut på at de ikke var gode på å
støtte hverandre følelsesmessig, sier Breivik.
Basisgruppene oppsto, og spredte seg raskt fra Oslo
til Bergen, Stavanger og Trondheim. I februar 1978
kunne en lese i avisen at «norsk mannebevegelse er
et faktum». Avisen Arbeiderbladet – i dag Dagsavisen
– skrev at stikkordet for bevegelsen var frigjøring fra
den tradisjonelle mannsrollen. Ville frigjøringen av
kvinner føre til frigjøringen av menn?
Jan-Kåre Breivik skriver: «Fokuset i Mannebevegelsen var blant annet at menn skulle delta mer lifredag 27. september 2013 | d2 | 17
VI menn
Mannen sk al k l are seg selv, ellers er han ik k e sk ik k elig Mann. Jeg opple v er at denne
f ore s t illingen ligger dyp t pl an t e t ogs å i de fle s t e Moderne, sensi t i v e Menn
Eivind Figenschau Skjellum coach, kursholder og grunnlegger av Authentic Norway
keverdig i barneoppdragelse og i husarbeidet, og
samtidig bli mer følelsesmessig engasjert i samliv og
dagligliv». Inspirasjonen ble hentet fra tilsvarende
(profeministisk orienterte) bevegelser i utlandet:
«mannsbevegelser i USA på begynnelsen av 1970-tallet, den svenske bevegelsen Befria Mannen! Fra 1976–
78, men kanskje aller mest den danske Mandebevægelsen fra 1975/76».
De norske mennene fikk gjennomslag for en del
viktige saker som for eksempel omsorgspermisjon for
menn, men noen år senere opplyser boken at bevegelsen «druknet i 1980-tallets nykonservative bølge».
– Ideen om at det finnes noe ekte maskulint og noe
ekte feminint har alltid funnes, sier Jan-Kåre Breivik, som legger til at disse ideene «satte» seg veldig på
1980-tallet og utover.
– Strømningene rundt det mannlige og maskuline
svinger opp og ned, men realiteten er at det er blitt
flere muligheter til å være mann på forskjellige måter. En av mennene som var en del av mannebevegelsen på 1970-tallet, og som jeg intervjuet til denne boken, sier at han misunner unge menn i dag: De kan
spille på hele spekteret av seg selv uten at det mannlige blir stilt spørsmål ved.
AUTENTISKE MENN. – Menn har skydd unna selvut-
vikling, fordi de ikke har kjent seg igjen. I atmosfæren som skapes av tillit på våre kurs, begynner menn
naturlig å dele. De oppdager at det er mulig å være
åpen uten at det skjer en katastrofe. Det fellesskapet
som skapes er en veldig viktig opplevelse for menn,
sier Eirik Balavoine.
Det er lunsj og psykoterapeuten nipper til et glass
rosévin, ser utover svømmebassenget der tre franske
damer bader toppløse.
Hele sitt voksne liv har den halvt franske bølergutten forsøkt å fusjonere det spirituelle med det psykologiske. Da han for syv år siden fant ut at den klassisk
skolerte psykiateren Dag Furuholmen også var opptatt av meditasjon og spiritualitet, begynte de å samarbeide om kurs for menn: «Mor, makt og kvinner»,
«Far, kraft og frihet», slike temaer.
Furuholmen, som var ung psykiater på 1970-tallet,
og som fikk bølgen av kvinnefrigjøring og feminisering rett i fleisen, mener mediene har bidratt til å demonisere mannen.
– Først ble vi beskrevet som voldelige overgripere. I
nyere tid imbesile duster som er umodne og mindre
gode ledere. Tapere, på sett og vis, sier han.
18 | d2 | fredag 27. september 2013
– Med disse kursene ønsket vi å skape en arena hvor
menn blir møtt med mannserfaring som hadde fokus
på en sunn mannskraft. Det er veldig mange som lever kastrerte liv.
I Frankrike er de på tredje året for å hjelpe menn
som opplever at livet er blitt flatt, å sette i gang en
egenutvikling. Ikke bare den indre kritikeren blir
identifisert. Kurset har også som motivasjon å bryte
ned menns masker og hang til fasadebygging, perfeksjonisme og behagerrolle. Med andre ord: få menn til
å godta seg selv slik de er skapt, gode og dårlige sider.
Det må være greit både å være glad og livfull, sint og
trist også for menn.
– Vi er like skviset mellom kravene til å være perfekte som kvinner. Vi skal være flinke foreldre, sexy,
ha fin kropp, tjene godt, som er viktig for å være attraktiv på kjønnsmarkedet, sier Furuholmen.
Simen ekern
Journalist og forfatter
Donald Sutherland.
Spesielt som Hawkeye
Pierce i «M.A.S.H.».
◆◆◆
Henrik
LangeLand
Forfatter
Pyntekroppen. – Kroppen er blitt en av vår tids
viktigste identitetsmarkører, sier Knut Kolnar på telefon fra BI i Bergen.
Han har forsket på maskulinitet, begjær, sex og vold,
og skrevet bøkene «Mannedyret» og «Pornutopia».
– Den mannlige pin up-kroppen, som vi ser mye
av i dag, er koblet til endringer i kjønnsroller og begjærsmønstre, samtidig som den henter inspirasjon
fra porno chic-trenden, hvor poseringer og verdier fra
pornografien trenger inn i populærkulturen og blir et
sett av identitetsrekvisitter for alminnelige folk.
Bergenseren mener at menn i økende grad bygger
identitet ved å fremstå som begjærsvennlige størrelser for et kvinnelig blikk. Eksempler finnes over alt,
enten det er snakk om den metroseksuelle mannen,
som John Carew og David Beckham, eller fetisjdyrkere som Rammstein og Turboneger: alle ute etter å
bygge selg selv som tidstypiske merkevarer. Og omvendt: kvinnene fremstår i økende grad som aktive
erobrere, og blir en type feirede «man eaters», kloninger av Samantha i «Sex og singelliv».
Så hva er konsekvensen for den moderne mannens
jag etter livstilssuksess?
– Dette er det ikke noe entydig svar på, sier Kolnar.
– Noen tåler presset bedre enn andre, og kan benytte seg av de mulighetene som er her, så konsekvensene spenner nok fra glede ved vitalitet og kropp,
og øket erotisk pågangsmot, til seksuell selvforakt,
og en mengde former for identitetsskam. I et samfunn som har så mange muligheter og så dype fallgruver som vårt, er mannens evne til å håndtere
erLing kagge
Erling
KaggE
Forlegger
Albert Schweitzer. En
bok om Schweitzer var
den første jeg leste. I den
lærte jeg om en som var
modigere enn meg, og
om å ha ærefrykt for alle
liv. Det kom godt med.
◆◆◆
CHriStian
Christian
ringneS
ringnEs
Investor
Barack Obama. En
bemerkelsesverdig kombinasjon av handlekraft,
dømmekraft, personlig
etikk og sosialt vidd.
Min far! Han kombinerte
en lysende karriere med
å være humørfylt, klok
og tilstedeværende. Han
hadde glimt i øyet og
var selvuhøytidelig.
◆◆◆
◆◆◆
anderS
andErs
danieLSen liE
Lie
daniElsEn
Bertrand BeSigye
Lege, forfatter, musiker,
Forfatter
skuespiller
Howard Roark. Fra Ayn
Rands roman «De som
beveger verden». Jeg har
en lang vei å gå, men har
begynt på veien mot å
bli idealmannen selv.
Herbie Hancock. Herbie
er mitt største kreative
idol, kul og samtidig
gubbete. Virtuos, men
også litt klønete. Legendarisk og menneskelig.
Hvem har det verst? Coach og kursholder Eivind Figenschau
Skjellum har grunnlagt Masculinity-movies.com, som legger vekt
på mytologi, maskulinitet og mannsroller i film. Skjellum er lei av
kranglingen om hvem som har det verst av kvinner og menn.
fredag 27. september 2013 | d2 | 19
VI menn
Feminismen i dag er t emmelig sl app og g år på tomg ang. de t v il v irk e v i taliserende F or Feminismen å Få en oppeg ående mot part å F orholde seg t il
Arild Brock billedkunstner og redaktør for maskulinist.no
aage
AAge
BorchgrevinK
Borchgrevink
Dag SøråS
Komiker
egen identitet avgjørende for om han får et godt eller et manipulert liv.
Forfatter og kritiker
Ballespark. – Det er flest unge menn som kommer
Kjell Inge Røkke. Norges beste forretningsmann, bestandig godt
forberedt, noe som til
enhver tid og sak er
nødvendig for å tilpasse
seg trender nå for tiden.
Josh Tillman. Jeg går for
Tillman, aka Father John
Misty, den eneste mannen som har fått meg til
å sette spørsmålstegn
ved min egen seksualitet.
Her er en mann som
kan snakke om hvor
fantastisk LSD er i det
ene øyeblikket, før han
diskuterer Slavoj Žižeks
post-kommunisme i det
neste. På en eller annen
måte kombinerer han det
å være røff og uflidd med
å være uforskammelig
sexy på en nesten feminin
måte. Den optimale kombinasjonen av Brad Pitt
og Charles Bukowski.
Om Ole Paus var pen
og hadde sjel, ville han
vært Father John Misty.
◆◆◆
◆◆◆
olle
løSTegaarD
løStegAArd
Tooji KeShTKar
DJ
pedagog, modell
«The Dude» fra «Den
store Lebowski». En
retroseksuell flott mann!
Jared Leto. Det er akkurat som om han «doesn’t
give a fuck. I like that».
Juha Mieto. Fordi
han gikk i dusjen
med skiene på.
◆◆◆
Miguel Sørholt
SørholT
Eiendomsmegler
Likestilling gått for langt. – Menn er ikke lenger det priviligerte kjønn, sier Arild Brock, redaktør av maskulinist.no, som
ble trukket inn i mannsspørsmål for åtte år siden da han opplevde
at alle menn ble mistenkeliggjorte. Brock sier at det korte svaret på
spørsmålet om likestillingen har gått for langt, er ja.
20 | d2 | fredag 27. september 2013
Artist, barneverns-
til meg, sier Eivind Figenschau Skjellum (35).
Han er coach, kursholder og grunnlegger av Authentic Norway og Masculinity-movies.com. Sistnevnte
legger vekt på på mytologi, maskulinitet og mannsroller i film.
– Jeg erfarer at menn over 50 opplever det som mer
krevende å innrømme sårbarhet og ønske om nærhet. De har mer praktiske samtaler, og snakker ikke
like godt sammen om relasjoner og hva man betyr for
hverandre.
Skjellum tror at store deler av mannsbevegelsen i
dag handler om autensitet, og at flere menn han møter i jobbsammenheng er blitt traumatisert av feministisk ideologi eller beskjeder fra foreldre, lærere og
venner som gjør det vanskelig for dem å være seg selv.
– Den moderne mannen er blitt mer sensitiv, men det
er fremdeles litt tabu å gi uttrykk for behov og sårbarhet. Mannen skal klare seg selv, ellers er han ikke skikkelig mann. Jeg opplever at denne forestillingen ligger
dypt plantet også i de fleste moderne, sensitive menn,
hvilket skaper en forvirring rundt hva det vil si å være
mann. Feminister snakker ofte veldig negativt om det
jeg vil kalle mannskraft og det å «ha kontakt med ballene sine». En slik «ballekontakt» ses på som farlig og kimen til ugjerninger mot både kvinner og barn.
– Damer snakker ofte om «jenter med baller»?
– Det er på mange måter blitt akseptert at kvinner
gir uttrykk for maskuline egenskaper, samtidig som
det er blitt tabu for menn å gjøre det samme. I populærkulturen er det liksom blitt litt kult å sparke menn
i skrittet – det er «girl power». Man skal stå opp mot
patriarkatet. Men her blir de radikale feministene logisk inkonsekvente. De krever at menn skal være sensitive og snille, men når disse sensitive mennene gir
uttrykk for at mannsrollen er blitt vanskelig, kritiserer de dem og setter spørsmål ved manndommen deres, sier Skjellum.
– Jeg er litt lei av kranglingen om hvem som har det
verst. Jeg håper at det offentlige ordskiftet om menn
og kvinners rettigheter snart kan bevege seg over i et
mer konstruktivt spor.
DAMENE ENGASJERER SEG. Flere og flere kvinner
trekkes mot mannsbevegelsen. Ved siden av Warren
Farrell, er en av mannsbevegelsens viktigste tenkere
Karen Straughan (42). Den biseksuelle trebarnsmoren videoblogger på YouTube under nicket GirlWritesWhat.
– Jeg begynte egentlig som skribent i 2010, sier
Straughan via Skype fra leiligheten i Alberta, Canada.
– Men jeg innså fort at jeg måtte begynne å videoblogge etter at jeg alltid ble beskyldt for å være en
stygg, tykk, 40 år gammel mann som ikke fikk pult.
Folk nektet å tro på at jeg var en normal dame med et
normalt utseende og normalt liv som var opptatt av
urettferdighet mot menn.
Kort oppsummert mener Karen Straughan at verden vi lever i behandler kvinner som barn og menn
som drittsekker. Hun blir kalt misogynist, altså en
som forakter kvinner, og beskyldes for å være en «sviker mot sin egen vagina».
– De mannlige feministene er mine største kritikere, sier Straughan.
Hun estimerer at rundt 20 prosent av følgerne hennes er kvinner, og at norske og svenske menn gir de
største pengegavene til prosjektene hun jobber med.
MISTENKELIGGJORT. Arild Brock (63), billedkunst-
ner bosatt i Berlin, ble trukket inn i mannsspørsmål
for åtte år siden, da han og et par andre menn prøvde
seg med et politisk utspill i forbindelse med tv-aksjonen til NRK. Aksjonens formål var å hjelpe kvinner
i voldelige sammenhenger og het «Drømmefanger».
– Vi rettet kritikk mot pengeinnsamlingen – ikke
mot formålet overhodet – men det at selve innsamlingen ble markedsført på en måte som vi mener svertet
menn generelt. Vi oppfattet det slik at alle menn ble
mistenkeliggjort.
Etter at Brock forsøkte å delta i samfunnsdebatten
opplevde han å slite med å få kronikkene sine på trykk
i dagspressen. Dermed startet han og et knippe andre
menn opp et nettsted der de kunne publisere fritt om
«virkeligheten og samfunnet sett ut i fra menns erfaringer og perspektiv». I dag fungerer Arild Brock som
redaktør for maskulinist.no.
– På nettstedet skriver du at dere har vært opptatt av
å forstå mannens stilling i samfunnet. Hva betyr det
å være mann under likestilling?
– Til nå har det betydd å være ettergivende og støttende i forhold til kvinner. Et viktig spørsmål er: Har
begge kjønn fått like forutsetninger i samfunnet, eller kan det til og med tenkes at kvinner har bedre muligheter enn menn?
– Har likestillingen gått for langt?
fredag 27. september 2013 | d2 | 21
VI menn
De t er rik t ig at jen t ene g jør De t li t t beDre, men De t er ik k e s tore
f orsk jellene. De t er mange gu t t er som g jør De t jæ v lig br a
Jørgen Lorentzen professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
– Vel, det korte svaret på det spørsmålet er ja. Men
det er en snedig formulering, det stilles som om det
skal være et dilemma. Man kan aldri få for mye likestilling, men løsningen er å presisere det som menes
med «for mye» likestilling. Mange menn er tilbøyelige til å svare ja på dette spørsmålet. Jeg tror to ting:
ja, støtte til kvinner er gått for langt. Forestillingen
om at de to kjønn er like, har også gått for langt.
– På hvilken måte kan maskulinismen kaste nytt lys
over feminismen?
– Feminismen har vært sørgelig alene. Feminismen i
dag er temmelig slapp og går på tomgang. Det vil virke
vitaliserende for feminismen å få en oppegående motpart å forholde seg til. Ellers hører man ikke noe annet
enn heiarop, offisielt i alle fall, rundt feminismen. Det
er på tide at de møter mer substansiell motstand.
IDEOLIGISK FUZZ. – Vi er kommet dit at 90 prosent
av alle nordmenn mener at det er riktig at mor og far
skal dele på ansvaret for barna. Og alle mener at det er
like ålreit at en kvinne er leder som en mann. Det har
åpnet opp for et større grad av likeverd. Jeg vil kalle
det et demokratiseringsprosjekt, sier Jørgen Lorentzen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.
Likevel dukker det til stadighet opp det han kaller
ideologisk «fuzz». En redsel for hvordan det skal gå
med guttene. En redsel for at kjønnene skal bli for
like. Han mener denne fraksjonen av maskulinster
var sterkere for ti år siden – da den kristne mannsbevegelsen i USA klarte å organisere én million medlemmer i marsj til Washington under parolen «Redd
familien». En europeisk mannsbevegelse mener han
egentlig er ikke-eksisterende, bortsett fra enkeltfraksjoner og terapeutiske innslag. Selv om det er nødvendig å ha et perspektiv når det blir åpenbare kjønnsskjevheter, slik som med den mannlige læreren som
har forsvunnet fra skolen, mener han et at det er behov for å vise mer edruelighet i mannsdebatten.
– Når det gjelder barnehager har vi faktisk gått opp
fra tre-fire prosent manneandel til 15-16 prosent i
Norge på ti år. Det er en viktig endring, sier Lorentzen.
Han mener alle bør være opptatt av at gutter skal
gjøre det bra på skolen, ikke falle fra, men understreker
at det ikke finnes empiri for at guttene er skoletapere.
– Det er riktig at jentene gjør det litt bedre, men det
er ikke store forskjellene. Det er mange gutter som
gjør det jævlig bra. Og i motsetning til for ti til 15 år siden, er det igjen blitt kult å være flink for dem.
22 | d2 | fredag 27. september 2013
Kristoffer Jul-Larsen (32) er redaksjonsmedlem i det
feministiske tidsskriftet Fett og stipendiat ved NTNU.
Han har tidligere skrevet om menns sinne mot feminisme.
– For meg ser det ut som en blanding av sinne som
er rettet mot legitime klager på politiske endringer og
rettspraksis som i noen tilfeller får uheldige utfall, og
et mer barnslig sinne rettet mot tap av makt og hegemoni. Noen spørsmål mannsbevegelsen stiller er helt
legitime, men kombinert med ideen om hva de mener
feminisme og kvinner er blir det vanskelig å forholde
seg til. Når de begynner å gå inn på det med vold, viser
til forskning som forteller at kvinner utøver like mye
vold mot menn, for eksempel, ligger fokuset kun på å
bevise at det feminister og myndigheter sier, er løgn.
Det blir en litt for stor distanse for meg.
Det viktige bevegelsen tar opp, sier han, er barnefordelingssaker.
– Der foregår det en god bevisstgjøring og et viktig
arbeid for å vise at menn viser følelser på andre måter,
men også at man kan myke opp ideer om hva klassisk
mannlighet kan være. Det spiller jo på lag med klassisk likhetsfeminisme.
eN MAMMAGUTTS BEKJENNELSER. Pusten hans
er helt inntil øret nå.
– Jeg hørte deg ikke! Kom igjen!
Psykoterapeuten – Eirik Balavoine – legger den ene
håndflaten sin på brystet mitt. Den andre hviler på
midten av korsryggen. Hendene hans er varme,
trygge. Jeg gjentar, for andre gang:
– Jeg er en ... mammagutt.
Øynene er lukket. Men jeg kjenner at de står rundt
meg fremdeles: Disse mennene som har reist fra
Norge til Sør-Frankrike, for å tilbringe en uke på
manns-retreat. Vekk fra hverdagen hjemme, forventninger, skyldfølelse, og problemer.
– Høyere! sier psykoterapeuten,
– Hvem er du?
– JEG ER EN MAMMAGUTT!
Stødige fingre tilter hodet mitt bakover. Haken skytes frem, i posisjon for det som snart skal skje – dette
bruset fra det indre, det som heretter bare skal omtales som Transformasjonen.
– Hvem vil du være? sier han, mykere nå.
– Jeg vil være en mann!
– HVEM FAEN ER DU DA?
– JEG ER EN MAAAAANN! D2
[email protected] ◆ [email protected]
dreamon
Rapper
Common. Flink og
kjekk fyr som tar vare
på seg selv, og har
positive budskaper i
musikken sin, og generelt et godt forbilde for
unge, imotsetning til
mange andre rappere.
◆◆◆
HaraLd eia
Sosiolog og komiker
Jan Haudmann
andersen
Investor
Erna Solberg. Mens
store deler av Europa
ligger i ruiner, har Norge hatt konjunkturopogang i ti år. Likevel
klarte Erna å ta fra de
rødgrønne makten.
Hun er dagens helt, og
har guts som en mann.
◆◆◆
Lars VauLar
Hva er det Geir Angell
Øygarden sier om
«maskuliniteter» i
MK6: «Det finnes bare
én maskulinitet. Man
er mer eller mindre
mann. That’s fucking
it.» Jeg har det kanskje
litt sånn med mannsforbilder. Jeg har det
ikke selv. Og jeg liker
ikke tanken på å ha
det. Jeg opererer liksom
ikke på den måten. Jeg
ser i avisen at en del
kvinner har forbilder for
hvordan de skal være
kvinner. Men for meg
er det helt fremmed.
Jeg digger jo masse
flinke folk. Og jeg synes
at jeg burde bli mer
omtenksom som X eller
bedre til å se nyansene i ting som Y. Men
mannsforbilde? Nix!
Artist
Christopher Walken.
Jeg har alltid likt
Christopher Walken.
Vet ingenting om han
som person, men han
er jo ikonisk i rollen
som den sjarmerende,
skjøre og klin sprø
mannen, for eksempel
i rollen som Frank
White i «Kings of New
York». Han er både
myk og voldsom. Og
ikke minst lunefull,
har inntrykk av at det
å være lunefull er like
aktuelt som alltid.
Mer trøkk. I mer enn syv år har psyko-
terapeut Eirik Balavoine arrangert kurs for
menn sammen med kollega og kompis Dag
Furuholmen, stort sett i Oslo, men også på
et senter i Sør-Frankrike, der D2 deltok. – Veldig ofte kommer menn med parforholdproblematikk. Jeg må si at for mange har vi klart
å forløse en ny «drive» og retning, mer trøkk.
Flere opplever å bli satt mer pris på av dama
si etter å ha gått på kurs hos oss.
fredag 27. september 2013 | d2 | 23