Huden

Hud er utrolig vakkert og spennende fordi den forteller om menneskers liv, opplevelser, sinnstilstander og erfaringer. Huden avslører også vårt levesett. Dette tynne laget som dekker kroppen vår er vårt største organ, men er også det siste organet som opptar næringsstoffer. Når alt annet i kroppen har fått næring, er turen kommet til huden. Fordi huden stiller bakerst i køen er det ofte nødvendig å tilføre den vitaminer, og det gjøres enten med mat og kosttilskudd, eller ved kremer som inneholder næringsstoffer. Men huden er ikke bare et hylster. Den puster og lever, og den trenger hjelp for å holde seg sunn.

Når vi er små, er huden perfekt. Bare tenk på babyhud, som er myk og dufter søtt. Så vokser vi til, og livet setter seg i huden. Nøyaktig hva det er som setter i gang aldringsprosessen, er en vitenskapelig ”gåte”. Men vi har alle en biologisk klokke som avgjør hurtigheten, og det er ikke mulig å stoppe prosessen. Skjønt i dag har vitenskapen kommet langt i å bremse den. Man kan blant annet påvirke hudens overflatestruktur slik at alderssporene blir mindre synlig. Anerkjente forskere hevder at huden kan forbedres ved å tilføre kroppen sterke antioksidanter, og de lovpriser stoffer som antocyaner, flavonoider, vitaminer, mineraler, lycopene, peptider og fettsyrer. Både kosthold og fysisk aktivitet er alfa omega om du skal oppnå en sunn hud, og med sunn hud mener man god elastisitet, fuktighet, jevn struktur og frisk farge. God blodsirkulasjon er viktig om du skal oppnå dette og er du lite fysisk aktiv, vil det gi seg utslag på hudens utseende. Det samme gjelder om du slurver med kostholdet, stresser og sover dårlig. Ved siden av finnes det også produkter og behandlingsmetoder som kan forbedre huden.

Aller helst bør du kombinere både utvendig og innvendig pleie. Kom med forslag.

Elementær kunnskap om hud

Til denne delen kan du tegne en illustrasjon som viser et tverrsnitt av huden, med de forskjellige hudlagene.

Hva er hud - litt vitenskap

Huden er vårt største organ. Et voksent menneske har omtrent 2 kvadratmeter hud, og huden veier cirka 1/6 av kroppsvekten. Hudens viktigste oppgave er å beskytte oss mot infeksjoner og isolere kroppen. Den regulerer kroppens temperatur, produserer D-vitamin og formidler sanseopplevelser. Huden er også vår kraftigste beskytter når det gleder immunforsvar. Derfor er det viktig at man ikke svekker hudens naturlige bakeriefunksjon og fjerner de gode melksyrebakteriene som er der for å beskytte oss naturlig. Huden består av flere lag; et ytre lag som heter overhuden –

epidermis -

et indre hudlag som kalles lærhuden –

dermis –

og et fettlag som kalles hypodermis. Overhuden fungerer som en barriere mot verden rundt, og holder ute vann, sollys, bakterier, insekter, varme og kulde og gasser. Epidermis holder vann og væske som blod inne, og samtidig mineraler, vitaminer, hormoner, proteiner og varme.

Overhuden

Epidermis består av seks lag. I det ytterste laget (Stratum Disjunctum) frastøtes de døde hudcellene. I hudlaget under (Stratum Corneum) blir keratinocyttene formet. Keratinisering (det vil si at cellene fylles med keratin) gjør at cellene blir hardere, og prosessen foregår i de dypere lag av epidermis (Stratum Granulosum eller Granual laget). Lenger ned i epidermis formes en del av immunsystemet som bryter ned bakterier. I det nederste laget (Stratum Germinitivium) foregår nydeling av celler.

Lærhuden

Dermis utgjør mer enn 90% av hudens masse. Dermis består av en masse bindevev, og her dannes kollagen og elastin. Dermis inneholder også blodårer, lymfeårer, nerver, talgkjertler, svettekjertler og hårfolikker. Dermis har to hoveddeler: Papill laget, som blant annet er rikt på blod og nerver, og det retikulære laget, som er det området som bærer på mye av det fysiske stresset i huden, gir huden dens smidighet og elastisitet.

Underhuden

Hypodermis består av fettvev og vevsvæske. Her ligger ett av de største fettlagene i kroppen.

To viktige komponenter i huden

Kollagen

Kollagen kommer av de greske ordene kola, som betyr lim, og gennan, som betyr å produsere. Kollagen utgjør opptil 72 % av hudens tørrvekt. Kollagen er bygget opp av molekyler som gir huden spenst og struktur. Kollagen trenger blant annet Vitamin C og jern for å dannes. Kollagproduksjonen avtar med alderen. Solens stråler og frie radikaler bryter også ned kollagenet og hemmer kollagenproduksjonen. Med alderen blir mer kollagen brutt ned enn det kroppen klarer å produsere. Følgene er at huden eldes og den får rynker.

Elastin

Elastin er et fiberprotein. 75 % av disse fiberproteinene finner vi rundt halsen, noe som gjør at vi kan snu nakken så elegant. Elastin er med på å gi huden spenst og smidighet. Elastin blir påvirket av frie radikaler og enzymer, og med alderen resulterer det i slapp og hengende hud.

Hårfolikker, svette- og talgkjertler

Hårfolikker

Er en kanal av epidermale celler som starter i dermis. De finnes stor sett over alt på huden, men ikke inne i hender eller under føtter.

Talgkjertel

Talg består av vann, olje fettsyrer og proteiner, og lager en veldig viktig del av syrekappen som smører huden og hårskaftet. Talgsekresjoner blir kontrollert av det endokrine (hormon) systemet. Talgsekresjonen blir veldig aktiv under puberteten, men aktiviteten avtar med alderen. Aktiv talgsekresjon kan blant annet medføre akne. Det er en kronisk betennelsestilstand som gir seg utslag i kviser (makuler, papir, pusler og noen ganger noduler, cyster og arr).

Svettekjertler

Det er tre millioner svettekjertler i menneskekroppen som kan produsere flere liter svette daglig om nødvendig. De er distribuert over hele kroppen, men de fleste finnes inne i hendene og under føttene. Svette består av vann, elektrolytter og avfallsstoffer, og siver direkte ut i huden. Vi skiller mellom ekrine kjertler og apokrine. Ekrine kjertler går ikke så dypt ned i dermis som apokrine kjertler. Hovedfunksjonen med svetting er å senke kroppstemperaturen og å regulere den.

Apokrine kjertler

Apokrine kjertler finner vi under armene og i underlivet, og de blir ikke fult utviklet før puberteten. Apokrine kjertler er tilknyttet hårfolikker, men de er større enn talgkjertlene og befinner seg lenger ned i dermis. Disse kjertlene utskiller en seig, klam og luktfri væske som er karakteristisk for kroppslukt. Opphisselse, spesielt seksuell opphisselse, stimulerer de apokrine kjertlene til å utskille sekresjon.

Hudfarge

Hudfargen vår er arvelig. Genene avgjør pigmentproduksjonen i huden, men produksjonen av pigmenter kontrolleres ikke bare av indre faktorer, men også av ytre miljøpåvirkning. Det finnes nemlig to pigmenteringskomponenter i huden som gir huden farge: Medfødt farge og miljøforårsaket farge. Medfødt hudfarge er basen med melanin i huden. Denne typen pigmentering er bestemt av det genetiske programmet, den er uten direkte innflytelse av miljøet og kan ikke forandres. Farge som skyldes påvirkning utenfra er derimot mulig å reversere, og man kan få tilbake den hudfargen som er medfødt. Afrikanere har mørkere hud enn nordeuropeere, og mellom disse ytterpunktene er mennesker av asiatisk, indiansk og arabisk avstamning. Forskjellen mellom svart, mørk og hvit hud bunner i pigmenteringen. Hudfargen bestemmes av hvordan melaninet blir distribuert i huden, og ikke av antallet melanocytter som produserer melanin i huden. I mørk hud er melanosomene større enn i hvit hud. Dette medfører at selv om både hvit og mørk hud har det samme antall melanocytter, produserer den mørke huden mer melanin. Dette forklarer hvorfor det er lettere å overstimulere melanocyttene i en hud med farge, og dermed forårsake hyperpigmentering.

Melaninproduksjon

Melanin er det som gir farge til hud, hår og øyne. Hovedfunksjonen er å beskytte oss mot soleksponering. Det finnes to forskjellige typer melanin 1 Eumelanin= det brun-svarte melaninet vi ser i brun hud og svart hår. 2 Pheomelanin= det rød-gule melaninet vi ser i rødt hår. Pheomelanin blir kun produsert hvis en aminosyre som heter cystine er til stede.

Melanocytter er det som lager pigment

Det brune melaninet blir til i en celle som kalles melanocytt. Disse cellene finnes i basallaget i epidermis.

Her kan du lage illustrasjoner eller grafisk tegninger av melanocytter og melanin

Godsaker og huskeregler for alle hudtyper

Hudens 10 på topp

Til tross for alle individuelle forskjeller er det likevel noen universelle ting som må til for å huden i balanse og være på sitt beste. Første bud når det gjelder hud er renslighet, og det betyr å vaske hendene før du behandler huden i ansiktet, det gjelder enten du skal legge på fuktighetskrem eller sminke deg.

Forsøk også å la vær med å ta deg til ansiktet i tide og utide

. Fingerene er nemlig bakteriesamlere, så vær nøye med håndhygienen. Det er også viktig å rense huden hver kveld, og det bør du gjøre med milde renseprodukter. Tenkt at huden din er et levende organ som må pleies. I likhet med planter og vekster, og alt som lever, må man gi den omtanke og kjærlighet for at den skal trives og ha det bra. 1: Vær renslig! Vask deg alltid på hendene før du legger fuktighetskrem eller sminke. 2: Spis sunt og fiberrikt Spesielt fiberrik kost, og mye frukt og grønnsaker er bra for huden. Unngå sterkt krydder, hvitt sukker og kjøtt som er mye stekt. Styr også unna fete meieriprodukter og animalsk fett, og ikke stek maten i margarin. Det gjør at du unngår det skadelige fettet (såkalt transfett). Få heller i deg det sunne fettet, som fett fra fisk som er rikt på omegafettsyrer 3, 6 og 9. 3: Drikk vann Huden trenger jevn tilførsel av fuktighet. En av de viktigste kildene til å hindre uttørring er vann. Vann virker også utrensende og hjelper til å bli kvitt opphopning av avfallsstoffer. 4: Kutt ut røyken Tobakk er hudens verste fiende. Røyking fører til for tidlig aldring av huden i tillegg til at det er en generell helsefare. Når du røyker forårsaker det blant annet at blodårene trekker seg sammen, og det skaper dårlig sirkulasjon i de små kapillærene i huden. Følgene er at blodsirkulasjonen i huden blir dårligere, og huden får rynker, den blir tørr, slapp og fargeløs. 5: Vær forsiktig med solen Solen er en viktig kilde til D vitamin, men er samtidig skadelig for huden. UV strålene danner frie radikaler, og soler du deg uten tilstrekkelig beskyttelse blir huden lett brent og aldres fort. Skader som rynker, pigmentflekker og tørr hud er konsekvenser. Ikke utsett huden for sterk soling og husk alltid å beskytte den med høy faktor.

6: Stress ned og få nok søvn Stress og lite søvn setter preg på huden. Det gjør at det dannes frie radikaler som bryter ned cellene i huden og forårsaker aldring. 7: Ta tilskudd av vitaminer og mineraler Tilskudd av vitaminer, mineraler, antioksidanter og fettsyrer er godt for huden. Spesielt vitamin C og E er viktig, og det samme er omega fettsyrer 3, 6 og 9. Disse næringsstoffene pleier huden innenfra og gjør at den produserer fuktighet, og at den får spenst og elastisitet. Antioksidanter bekjemper også frie radikaler og motviker aldring. 8: Velg riktige hudprodukter Se side xxx for tips til hva som passer for deg 9: Ta en lett peeling De døde hudcellene må vekk om man skal få huden i balanse. Det gjør du ved å peele huden din en gang i blant. Men gå forsiktig frem. For mye og for sterk peeling kan nemlig gjøre vondt verre, spesielt hvis du har problemhud fra før av. Se side xx om peeling. 10: Fysisk aktivitet og frisk luft Det gjelder å få huden din til å jobbe selv og produsere fuktighet og elastin. Dette gjør du blant annet ved å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet gjør at blodsirkulasjonen øker, noe som er bra for sirkulasjonen i huden. Når sirkulasjonen i huden er god, fraktes næringsstoffer lettere til huden. God blodsirkulasjon gjør at årene utvider seg, og næringen du inntar eller påfører huden utenfra transporteres letter. Frisk luft er også viktig. Frisk luft gir oksygen, og det gjør at huden får liv.

Basis for daglig hudpleie for kunder

1 Rens huden hver morgen og kveld! Å rense huden gjør du med milde renseprodukter og vann. Alle renseprodukter bør være ph-nøytrale, slik at man beholder hudens naturlige ph-lag. Glem ikke å fjerne øyesminken. Det gjør du best med produkter som er beregnet til dette. 2 Bruk en beskyttende dagkrem/nattkrem Finn en krem som passer til din hudtype. Du trenger ikke nødvendigvis velge de dyreste produktene. Rimelige kremer kan faktisk også være veldig bra. Prøv deg frem ved å be om en testtube i parfymeriet eller på apoteket. Da har du mulighet til å sjekke hva som fungerer for din hud, før du gjør for stor investering. Enkelte kremer fungerer godt som kombinert dag- og nattkrem. Hovedsaken er at du bruker en krem som beskytter og gir huden næring. Hvis kremen i tillegg inneholder solfaktor, er du enda bedre rustet.

3 Bruk øyekrem Ikke glem den tynne huden under øynene. Bruk en krem som er spesielt beregnet for denne huden slik at den holder seg myk. Det finnes produkter mot poser, mørke ringer, rynker og slapp hud, og velg et produkt som passer best for deg. Men husk at du må klappe inn øyenkremen forsiktig med fingertuppene, og ikke gni den inn i huden. Pass også på at du ikke legger på for tykt lag, og legg den alltid fra øyets utside inn mot øyekroken. 4 Ikke glem leppene Huden på leppene kan lett bli tørr og stram, finn derfor et produkt du liker for å holde de smidige. Det finnes produkter i dag som peeler leppene. Som med annen peeling fjerner de døde hudceller slik at leppene lettere kan ta opp fuktighet. Kanskje noe å prøve? Som erstatning for et fancy produkt kan du bruke tannbørsten din – men bruk lette sirkelbevegelser så du ikke skader leppene.

For de som orker litt ekstra

5 Bruk foundation En god foundation beskytter huden din ytterligere mot ytre påkjenninger. Det får også huden til å se jevnere ut. Mange av oss har nemlig behov for å skjule ujevnheter i huden, så som sprengte blodkar, pigmentflekker, rynker og mørke ringer under øynene. Det som er viktig å huske på når det gjelder slike produkter, er at du finner en nyanse og konsistens som passer til huden .

Tips fra ekspertene – spray som frisker opp

Huden blir ofte tørr og stram i løpet av dagen. Da kan du gi den fukt og glød ved å spraye den med oppkvikkende ansiktsvann. Det finnes mange gode produkter å få kjøpt i parfymerier, på helsekost eller apotek. Også hudpleiesalonger selger slike produkter. Ansiktssprayene inneholder ofte vitaminer, mineraler og stoffer som gir huden energi. Etter noen timer på jobben, foran pc-en eller når du kjenner deg litt ”stiv i maska”, sprayer du ansiktet med en lett dusj. Det virker oppkvikkende og du vil samtidig oppleve at makeupen sitter bedre.