Transcript #04 2013 - Skanska

 Relasjon
#04 2013
Magasinet for Skanska-ansatte
Dialog
I forrige utgave av Relasjon skrev jeg en lederartikkel
om våre verdier, hvor jeg blant annet kritiserte Statens
Veg­vesen. Lederen var såpass spissformulert at den både
førte til omtale i bransjebladet Byggeindustrien og en
invitasjon til et dialogmøte med vegdirektøren.
God jul og
godt nytt år!
Ståle Rød
I møtet med vegdirektøren viste det seg
fort at vi egentlig ikke var så uenige som
det kunne synes på forhånd. Filosofen Karl
Popper er kjent for sitatet «Jeg kan ta feil
og du kan ha rett, men gjennom å møtes
kan vi kanskje komme nærmere sannheten,
sammen». Jeg tror både veidirektøren – og
jeg lærte litt i dette møtet. Vi er fortsatt
uenige om enkelte saker, men vi har gjennom dialogen oppnådd en dypere forståelse for den andres synspunkt og meninger.
Det å sette seg ned rundt et bord og snakke
sammen, skape en god dialog, er kanskje en
av de mest effektive formene for kommunikasjon.
02
Skanska Future Day, som dere kan lese mer
om annet sted i avisen, er et forsøk på
å etablere en arena for nettopp dialog.
En arena hvor politikere, myndigheter og
næringslivsledere møtes for å diskutere
løsninger på felles utfordringer. Behovet for
dialog mellom de ulike aktørene om dette
temaet, gikk igjen i nesten alle innlegg fra
scenen. Vi klarer ikke å bygge morgendagens grønne samfunn uten at de ulike
aktørene snakker sammen om hvordan vi
kan endre måten vi bygger og utvikler byer
på. Vi i Skanska arrangerer Future Day for at
kunnskap og erfaring kan deles mellom
ulike aktører. I tillegg ønsker vi selvsagt
å engasjere og motivere til større bevissthet
rundt grønne bærekraftige løsninger. Jeg
tror vi klarte det i år. Vi har fått gode tilbakemeldinger og har gjort avtaler om å fort-
sette den gode dialogen med en rekke av
de 300 aktørene som var til stede.
En viktig grunn til at Future Day fungerte,
tror jeg var at våre verdier; Åpenhet,
Ydmyk­het og Helhetstenkning, gjennomsyret arrangementet. Disse verdiene er svært
gode som utgangspunkt for dialog. Den
åpne dialogens kvaliteter tror jeg er en nøkkel til utøvelse av god kommunikasjon på
alle nivåer i samfunnet. Den gode dialogen
virker, ikke bare fordi den er hensiktsmessig,
men også fordi den representerer gode
etiske holdninger. Det for­utsetter selvsagt
at partene i dialogen viser hverandre tillitt
gjennom å være åpen for den andre parts
synspunkter – og ydmyk for at man kanskje
ikke sitter på det beste svaret selv.
En av de tingene som jeg er mest opptatt
av som ny leder i Skanska, er måten vi
tilnærmer oss våre kunder på. Der har vi
fortsatt mye ugjort. Vi må aldri glemme at
vi er til for våre kunder. Vår jobb er å løse
deres behov. Noe av det viktigste vi kan
bruke tiden på er derfor dialog med kundene våre. Vi må kjenne de, for å forstå de.
Når vi forstår våre kunders behov, er jeg helt
trygg på at vi har alt som skal til for å løse
deres behov. Vi har kompetanse på hele
verdikjeden, fra en ide til et prosjekt står
ferdig bygget. Ingen av våre konkurrenter
er i nærheten av å besitte den kompetansen
og erfaringen vi har. Når vi setter vår kompetanse i samspill, og tenker på tvers
av selskaper, regioner og avdelinger i god
One Skanska ånd – er vi uslåelige. Det er
dette samspillet som gjør at vi er rigget til
å ta på oss de mest komplekse bygg- og
anleggsprosjektene i Norge.
Som ny leder av Skanska Norge blir det viktig for meg å være tett på organisasjonen;
kjenne på utfordringene i våre prosjekter og
å forstå virkeligheten til våre prosjekt­ledere
og ansatte. Jeg har alltid vært opptatt av
dialog, men innser at i min nye rolle blir
dette enda viktigere. Dialogen med selskapets tillitsmannsapparat blir selvsagt viktig,
og det samme gjelder dialogen med selskapets ledelse. Vi har imidlertid arenaer og
møtepunkter hvor denne dialogen skal få
utfolde seg. I tillegg til dette ønsker jeg
å invitere alle ansatte i Skanska Norge til
å ta kontakt om dere har noe dere vil ta
opp med meg. Min kontaktinformasjon
finnes på intranettet og i telefonboken.
For meg er våre verdier alt annet enn
floskler. De er konkrete og beskriver på
en enkel måte hvordan vi skal oppføre oss,
både mot hverandre i Skanska, mot våre
kunder og mot under­entreprenører og
andre interessenter. Ved å leve etter våre
verdier bygger vi den bedriftskulturen vi
ønsker å ha i Skanska. I tillegg er de et
glimrende utgangspunkt for god dialog.
Takk for innsatsen i år, jeg gleder meg
til – som ny leder – å ta fatt på alle våre
spennende oppgaver i 2014.
03
Fornyer
Hydros største
kraftverksystem
Redaktørens hjørne
En litt bedre verden
Man kan spørre seg om verden er på vei i riktig retning. Nyhetssendingene gir i alle fall
ikke noe entydig svar for tiden. Opptøyer og naturkatastrofer preger nyhetsbildet, og
det er fort gjort å bli en smule pessimistisk. Noen lyspunkter finnes imidlertid. NORAD
meldte for eksempel nylig at 9 av 10 jenter i verden nå får skolegang.
08
Future day: Skanska har skapt
en møteplass for politikere,
nærings­liv og myndigheter
for å diskutere fremtidens for
grønne bygg. Årets Future
day ble en suksess.
10
Møt vår nye leder! Ståle Rød er
Skanska Norges nye administrerende direktør og han har
mange jern i ilden. Bli kjent
med vår nye hyrde!
Skanska Bolig samarbeider med Kirkens bymisjon og arrangerer for eksempel boligskole
for de som ikke har et hjem. Målet er å forberede de som har falt litt utenfor samfunnet
på en bedre tilværelse.
I
CO
U NC I L
Pål P. Syse
E EN B UI L D
G
På vegne av redaksjonen i Relasjon ønsker jeg alle lesere en god jul, og et godt nytt år
– som forhåpentligvis også vil bli preget av at vi alle bidrar til en litt bedre verden.
GR
N
I både dette og forrige nummer av Relasjon kan vi lese om enkeltpersoner i Skanska
som er ildsjeler på fritiden. Samfunnet vårt er avhengig av innsatsen til slike som Øystein
Rylander fra Arendal og Ove Gundersen fra Oslo. Vi vil fortsette å fortelle historier om
ildsjeler i Skanska, så send oss gjerne tips.
N O RWE GI A
Skanska er også humanitær partner med Leger Uten Grenser, og de siste tre årene har
vi gitt midler til denne organisasjonen i stedet for å bruke penger på julegaver til forretningsforbindelser og medarbeidere. Jeg opplever at de aller fleste i Skanska synes det er
en fornuftig prioritering. I år har Skanskafondet i tillegg bevilget 100 000 kroner gjennom samme organisasjon, men øremerket hjelp til de som er rammet av katastrofen på
Filippinene.
N
Vi i Skanska forsøker å gjøre det vi kan for at verden skal bli bedre. Gjennom Movember-­
kampanjen har medarbeiderne i Skanska Norge grodd bart og samlet inn til sammen
85 000 kroner. Pengene går til forskning på prostata- og testikkelkreft og psykisk helse.
Det er flott at våre folk engasjerer seg på denne måten og vi har sett mange flotte barter
rundt om på våre arbeidsplasser. Det viser at vi bryr oss, og det hjelper Kreftforeningen
og et utvalg europeiske kreftforskningsinitiativ i kampen mot kreft.
Den mest komplekse oppgraderingen som er gjort
i norske vannkraftverk, sier Hydro om fornyelsen av sine
fem kraftverk i Rjukan-systemet. Den største kontrakten
i prosjektet gikk til Skanska.
NOR
M
ME DL
M
LEEM
13
Verdens klimautfordringer kan
ikke løses uten byggenæringen.
Derfor må næringen gå fra
å være en del av problemet til
å bli en del av løsningen. Skanska
vil gå i front. Les vår grønne CV!
Relasjon 4 / 2013
04
Ansvarlig redaktør
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge,
Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders K. Orset, Kim Robert Lisø.
Redaksjonen avsluttet
16. desember 2013
Design & layout Anunatak AS
Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
Tømrer Geir Olsen, Fornebu S.
D Geir Anders Rybakken Ørslien.
18
Ove Gundersen er en markant
skikkelse i det norske bryte­
miljøet. Les den spennende
historien til en av ildsjelene
i Skanska.
Seksten mann og et byggverk: Dette er noen av arbeiderne Skanska har hatt i sving på den nye Skarfossdammen, som ruver mektig i bakgrunnen. Den er den nest
øverste dammen langs elva Måna, som sørger for Hydros kraftproduksjon på Rjukan. Til sommeren skal alt stå klart, 54 år etter at den forrige dammen ble bygget her.
05
03
01
02
Den nye Skarfossdammen får bru over seg, takket være blant andre bas Johnny Arefjord og Edvin Skarsbø (til høyre) – som her legger armeringen på plass.
Geir Anders Rybakken Ørslien
Du trenger ikke se på kraftstasjonene for
å forstå hvor mektig naturen er når du
besøker Rjukan i Telemark. Fjellveggene
reiser seg majestetisk opp fra dalbunnen,
elvene brøler i juv og kløfter – og langt der
oppe ligger den store, fredelige stillheten
på Hardangervidda.
Nesten helt øverst i dalen vest for Rjukan,
i enden av fjellvannet Skarfoss, har en ny
betongkjempe reist seg, takket være Skanskas iherdige arbeidslag. Det er Dam Skarfoss, en viktig del av den såkalte Rjukanstrengen – Hydros største vannkraftsystem
i Norge.
Her bygges en ny dam som en del av Hydros
femårige oppgraderingsprosjekt som ble
startet i 2010, med en beregnet totalkostnad på mer enn 800 millioner kroner. Arbeidene omfatter de sammenkjedede kraftstasjonene Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt
og Mæl – som alle ligger langs elven Måna
mellom Møsvatn og Tinnsjøen i Telemark.
06
Det uvanlige Rjukan-systemet med fem
kraftstasjoner og fem dammer er koblet
sammen i et nettverk med vannveier og
tunneler på 33 kilometer, men bare ett
magasin. Altså Møsvatn på 918 meter over
havet, åtte kilometer vest for den nye demningen på Skarfoss. Dette betyr at så godt
som all aktivitet påvirker hele systemet.
Mye av oppgraderingen må dermed utføres
i såkalt utetid, der hele vannveien må stenges ned.
Den største kontrakten i dette prosjektet
er signert med Skanska Norge AS og har
en totalverdi på over 200 millioner kroner.
Her utfører Skanska rive- og byggearbeider i vannveien for alle stasjonene – med
damanlegg og ny Skarfoss-dam, sjakter,
tunneler, betongrehabiliteringer, opprensking, fjellsikring, innstøping av nye luke­
føringer, nye mannhull i tverrslagspropper
og innstøping av ny tverrslagsport.
Alt innrammet i spektakulært vakker natur
i dalføret som begynner nede ved Tinnsjøen
og stiger bratt vestover opp fra Rjukan, forbi
det historiske Vemork-anlegget og videre
opp til Hardangerviddas inngangsport ved
Møsvatn.
– For oss er dette et variert og spennende
prosjekt med interessante faglige elementer. Dessuten handler dette om å ta vare på
kildene til ren og fornybar energi, noe som
er et viktig område for Skanska, sier prosjektsjef Anders Geirsta til Relasjon.
Når dammen på Skarfoss må bygges på
nytt, er flomsikring en av årsakene. Den
gamle platedammen tilfredsstiller ikke NVEs
nye forskrift, og den nye demningen reiser
seg som en gigant i betong – noen meter
foran den gamle. Høstsola blinker i vannspeilet når vi vandrer ut på det som skal bli
en bru over demningen, og ser Skanskas
fagfolk bygge på anlegget. Men, dette kan
være en tøff byggeplass, forsikrer produksjonsleder Øystein Fæhn.
– Du skulle vært her i vinter. Det er ganske
krevende å drive betongstøping når blesten
piper og gradestokken kryper ned mot tretti
minus på fjellet!
Arbeiderne langs Rjukanstrengen vet at
de er på historisk grunn. Da Vemork kraftverk sto ferdig i 1911, var det verdens største vannkraftverk – en drøm som ble sann
takket være den visjonære ingeniøren Sam
Eyde. Han sto bak grunnleggelsen av både
Hydro og Elkem, og hadde regien da Rjukan
ble bygget opp som fabrikksted. Ikke så rart
at det er hans skikkelse som ble støpt
i bronse og plassert på torget allerede
i 1920. Da hadde Såheim Kraftverk vært
i drift i fem år, og lagt grunnlaget for hele
industrivirksomheten til Hydro.
I et normalår står kraftverkene i Rjukanstrengen for en strømproduksjon på om lag
3 terrawattimer (TwH). Dette utgjør 2,2 prosent av all kraftproduksjon i Norge og om
lag 30 prosent av Hydros egen produksjon.
Kraftstasjonene Frøystul, Moflåt og Mæl
ble ferdigstilt i løpet av 1950-tallet, mens
nye stasjoner inne i fjellet erstattet Vemork
i 1971 og Frøystul i 1995. Det er i tillegg
gjort en rekke oppgraderinger opp gjennom
hundre år med kraftproduksjon her.
– Men dette er første gang vi gjør et samlet
oppgraderingsløft i hele vannveien. Derfor
sier vi også at dette er den mest komplekse
oppgraderingen som er gjort i norsk vannkraft, forteller Hydros prosjektleder for
arbeidet på Rjukanstrengen, Jan Arild
Berget. Han leder en prosjektorganisasjon
som består av erfarne fagfolk fra forretningsområdene Energi og Prosjekter
i Hydro.
04
02 Krokandammen har vært i drift siden 1915. Det karakteristiske tappelukehuset rager høyt over elva, og er bygget for stor vann­
føring. Her er dammen rehabilitert og forsterket, nye luker og nytt lukehus på plass. Resten av damanlegget med inntak og tappeløp er rehabilitert til topp stand. 03 Vegard D. Susaas inspiserer arbeidet på Krokandammen, som har vært i drift siden 1915. Det
karakteristiske tappelukehuset rager på motsatt side av inntaket med lukehus oppå. Her er dammen rehabilitert og forsterket, nye
luker og nytt lukehus på plass. Resten av damanlegget med inntak og tappeløp er rehabilitert til topp stand. 04 Høsten bød på noen
nydelige solskinnsdager oppe på Skarfossdammen, men bas Arnfinn Eikenes (nærmest) og verneombud Nils Joar Nilsen var mest
opptatt av detaljene på lukehuset som var under bygging i oktober. Sammen med Skanska-kollegene sørger de for at den gamle
platedemningen i bakgrunnen nå erstattes med en moderne løsning i betong. 05 Damanlegget ved Skarfoss ble bygget mellom
1908 og 1911, for å gi kraft til Hydros gryende industrieventyr på Rjukan. Ny dam og nytt inntak kom på plass i 1960, og erstattes
nå av en ny dam som bygges noen meter nedenfor den gamle. Det er Skanska som utfører byggearbeidene som vil gi Skarfoss et
moderne damanlegg som innfrir de nye forskriftene på alle punkter.
05
– Derfor er vi glad for å ha Skanska med
oss her. De er en aktør som Hydro har hatt
et langt og godt forhold til gjennom flere
omfattende prosjekter, som for eksempel
Ormen Lange på Aukra og Tyin-prosjektet.
Skanska har alltid vært en viktig leverandør
for oss.
– Hva er årsakene til at dere tar hele dette
store løftet akkurat nå?
– Den nye dammen på Skarfoss skal møte
nye flomforskrifter. Nå var det også nødvendig å oppgradere tunnelsystemet gjennom
rensk og sikring, samt å rehabilitere selve
produksjonsenhetene – som oppgradering
av generatorer, nye løpehjul og kuleventiler.
Høyspenningsanlegg og kontrollsystemer
oppgraderer vi også, av hensyn til personsikkerheten.
proppen i Møsvatn helt øverst – på 918
meter over havet – tømmer alle tunnelene,
og så kan vi begynne å jobbe nedover
i systemet.
– Men vann er sterke krefter, særlig når
nedbøren blir større enn beregnet. Vanntilsig er den store utfordringen. I fjor kom
det så mye vann at de begynte å flomtappe
preventivt allerede etter seks uker. Vi har
mistet en del tid på dette, men vi har likevel
klart å løse alle våre oppgaver til rett tid, og
ligger godt an med tanke på neste sommers
levering, forsikrer prosjektleder Svenn Aage
Bråtene.
– Det er utetiden som er mest stress, da skal
mye skje på begrenset tid, forteller Øystein
Fæhn.
– Det er klart at du får noen ekstra utfordringer når du jobber i anlegg som ble på­
begynt for over hundre år siden, konstaterer
Øystein Fæhn, og kaster et blikk på kartene
og dokumentasjonstegningene på kontorveggen. Likevel er det neppe noen i dette
prosjektet som kjenner alle kriker og kroker
bedre enn ham. Han er oppvokst på Rjukan
og har vært med på alle byggeprosjektene
i anlegget siden 1990.
– Utetid betyr perioden da kraftverkene
stenges ned for at oppgraderingene kan
gjøres. Dette gjøres i to perioder på 14 uker
i løpet av anleggsperioden. Da setter de
– Dette er fjerde gang jeg er i arbeid på
Rjukanstrengen. Det er så kolossalt mange
nivåer og sjakter og tunneler på kryss og
tvers inne i fjellene her – men da det ble
Skanskas egne folk er akkurat nå mest opptatt av å utnytte tiden maksimalt.
stengt ned i fjor, begynte jeg snart å kjenne
meg igjen.
– Hva gjør dere, helt konkret, der inne
i tunnelene?
– Vi inspiserer og renser vannveien, noe
som ikke har blitt gjort siden 1995. I praksis
betyr det at tre mann kjører i tunnelene
på en liten lastebil med lift, og fjerner løse
steiner og blokker. Disse tunnelene er stort
sett horisontale, selve fallet kommer først
i de stålforede, bratte sjaktene like før selve
kraftverkene.
– Det er med andre ord god plass inne
i tunnelene, siden dere kan kjøre der med
lastebil?
– Jada, hovedtilløpstunnelene er 26 kvadratmeter i tverrsnitt, altså måler de 4 x 6
meter. Tilløpstunnelen til Såheim kraftstasjon, som ligger her nede i Rjukan sentrum,
er mye større – den er vel 65 kvadratmeter
i tverrsnitt og sluker 75 000 liter vann hvert
sekund. Det er heftige saker. Og de er altså
bygget mellom 1911 og 1915!
Du blir litt ydmyk av å tenke på akkurat dét.
07
Future Day 2013
– ble en suksess
Med Future Day ønsker Skanska å skape en
møteplass for politikere, myndigheter og
næringsliv. Målet med konferansen er å øke
forståelsen for hvorfor det er viktig å tenke
grønt når bygg skal bygges og byer utvikles.
Fra problem til løsning
13. november arrangerte Skanska Norge konferansen Future Day 2013.
Konferansen satte søkelyset på morgendagens grønne løsninger innen
bygg og anlegg, med spesiell vekt på temaene bærekraft, livsløp og
handle­frihet.
Geir Linge og Benedicte Bratt Jakhelln
Gyro
Adm. direktør Ståle Rød innledet konferansen med å slå fast at bygningers negative
klimapåvirkning er et problem som verden
må løse. I salen satt det representanter fra
hele verdikjeden i en bærekraftig fremtid,
og Ståle utfordret alle de ulike aktørene til
å være med på å ta steget fra å være
en del av problemet til å bli en del
av løsningen.
Konferansen fortsatte med
et inspirerende innlegg fra
den anerkjente norske
økonomiprofessoren
Erik S. Reinert, som
snakket om hva det
koster samfunnet
å velge grønt.
Den grønne
giganten
Karolinska
Neste post
på programmet
var et
innlegg
om gigantprosjektet
Nya Karolinska
Sykehus, som Skanska bygger på Solna
i Stockholm. Dette prosjektet er ikke bare stort,
det er også grønt – og
gjennomføres som et
OPS-prosjekt. Det var
sykehusets miljøsjef,
Gustav Eriksson, som
fortalte om utfordringer
og muligheter som ligger
i OPS-modellen.
Deretter var det duket for en
av Sveriges mest kjente grønne debattanter og foredragsholdere; nemlig Maria
Wetterstrand. Hun utfordret politikerne
og byggenæringen i Norge til å samarbeide bedre. «Snakk med hverandre»,
var et av Wetterstrands hovedbudskap.
01
08
02
03
03
01 Det grønne skiftet er i gang, sa adm.dir. Ståle Rød i Skanska under Future Day. 02 Nina P. Borvik (t.v.) og Margrethe Ollendorff imponerte med sitt innlegg om bygningers dårlige samvittighet. 03 Ferd-sjef Johan H. Andresen (t.v.) og leder for Statsbygg, Harald Nikolaisen, diskuterer incentiver for å bygge grønt. 04 Økonomiprofessor Erik S. Reinert var første taler ut.
Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog,
var neste taler. I sitt innlegg skrøt hun
hemningsløst av Skanskas to forbildeprosjekter i Bærum; Powerhouse Kjørbo og
Fornebu S. I tillegg fortalte hun om den
grønne satsningen i kommunen.
Imponerende om bygningers
dårlige samvittighet
Ett av dagens sterkeste innlegg ble holdt av
to relativt unge sivilingeniører med både
spisskompetanse og klare meninger. Nina
Borvik, som jobber i Skanska Teknikk, og
Margrethe Ollendorff, som jobber i Multiconsult, utfordret salen med sitt innlegg om
bygningers dårlige samvittighet. Meldingen
til salen var klar; skal dere smykke dere med
samvittighetsfulle bygg uten dårlig samvittighet, må dere gjøre ting annerledes enn
dere har gjort før!
Et annet høydepunkt under konferansen var
dialogmøtet mellom Statsbygg-sjef Harald
Nikolaisen og Ferd-eier Johan H. Andresen.
De diskuterte rollene og ansvaret til staten
og de private aktørene i byggenæringen når
det kommer til å sikre grønne bærekraftige
bygg i Norge.
Konferansen ble avsluttet med et innlegg
av filosofen Henrik Syse, hvor han diskuterte spørsmålet; Kan vi tillate oss å ikke
velge grønt?
Skanskas grønne ansvar
– Skanska har satt seg som strategisk mål at
vi skal være den ledende grønne prosjektutvikler og entreprenør. Når ambisjonen vår er
å være ledende, så følger det med et spesielt ansvar. Vi må være aktive i samfunnsdebatten og fortelle våre omgivelser hva vi
gjør og hvordan fremtidstrendene er. Gjennom Future Day har vi fått en arena hvor vi
kan gjøre nettopp det. Vi skal selvsagt heller
ikke underslå den kommersielle verdien av
et slikt arrangement, forteller Ståle Rød.
Sagt om Skanska Future Day
«Veldig bra arrangement! Inspirerende
forelesere og litt annerledes perspektiv enn
man er vant til. Liker at fokuset dreies mot
innovasjon og at man ikke bare ser begrensinger... Takk.»
– Christine Grape, daglig leder, DARK Arkitekter
«Tusen takk for at jeg fikk delta i årets
Skanska Future Day. Jeg har sjelden (aldri?)
deltatt i en konferanse med såpass stor variasjon, spennende innlegg og diskusjoner og
ikke minst både sjarmerende og godt ledet.
Tusen takk!»
– Ole Wiig, daglig og faglig leder, Narud Stokke Wiig
«Takk for at jeg fikk delta! Det var en svært
spennende og engasjerende dag, med gode
foredragsholdere! Jeg nøt hvert sekund.»
– Guri Marie Lindmark, CSR og miljøsjef i Multiconsult
«Det var verkligen en givande dag med
fantastiska talare och ett kanonbra arrangemang, ni kan känna er stolta!»
– Katarina Monhagen, utställningskoordinator,
NKS (Nya Karolinska), Skanska Healthcare AB
09
Skanskas nye hyrde
Redaksjonen
Herman Dreyer
Bonden Rød
I Hålandsdalen i Hordaland ligger
småbruket til Ståle. Der har han
30 sauer på vinterforing, kone og
to barn. Heldigvis har han en pensjonist-far som hjelper han å holde
driften av gården i gang mens han
selv er i Oslo og leder Skanska
Norge. –Han er bonden i uken,
mens jeg er det i helgene, forteller
Ståle, som ser på gårdsarbeidet
som en arena for avkobling. Det
stunder mot jul og status for
pinnekjøttet er følgende: –Vi
slakter selv på gården, og salter
og røyker til eget bruk. Resten
av fåreskrottene går til Nortura,
sier han og avviser alle forsøk
på eksklusive bestillinger.
Sersjant Rød
Portrett
10
Ståle Rød
Etter videregående skole ble
det befalsskoleutdanning
ved Hærens Våpentekniske
Korps på Helgelandsmoen
ved Hønefoss for unge
Ståle Rød. –Det var faktisk
under perioden i Forsvaret
jeg først ble kjent med
mine lederegenskaper.
Her trivdes jeg svært godt
som leder. Selv om mye
har endret seg underveis,
tok jeg med meg erfaringene herfra videre i livet.
Ballasten fra Forsvaret
var viktig for min videre
utvikling, bekjenner
Ståle. –Jeg liker orden
og klar retning.
I troppen sin hadde
han blant annet
menig Lisø med
fornavn Kim Robert.
–Det er både artig
og gledelig at han
er leder for Skanska
Teknikk nå, kommenterer Ståle,
som med en rung­
ende latter opp­
lyser at Lisø hilste
han med; «Der
har vi jo sersjant
Han kommer fra skiskytterbygda Hålandsdalen, men lyktes aldri som skiskytter. Han er
bonde i helgene, og toppsjef i Skanska i uken. Tobarnsfaren Ståle Rød er Skanskas nye
toppsjef.
Rød» da han ankom Skanska-huset fra sin
tidligere arbeidsgiver Sintef Byggforsk.
Den grønne Rød
Fire dager etter at Ståle tok over som leder
av Skanska Norge var han vert for Skanska
Future Day. Dette årlige arrangementet er
blitt en viktig arena for diskusjon og dialog
om grønne løsninger i byggenæringen.
– Grønne bygg er for Skanska en forpliktende ambisjon, en klar og tydelig ambisjon
om å redusere klimagassutslipp. Vi ønsker
å være en del av løsningen på klimautfordringene og vi skal samtidig skape business
for våre kunder. Løsning og business henger
sammen, uten et marked som etterspør
energieffektive bygg – får vi ingen energi­
revolusjon, forteller Rød som bare har blitt
mer og mer opptatt av det grønne de siste
årene. –Jeg synes det er fantastisk å kunne
markedsføre den unike kompetansen Skanska har når det gjelder å bygge grønt og
tilby miljøvennlige løsninger, sier han og
roser sine forgjengere for å ha tatt Powerhouse-posisjonen sammen med Hydro,
Asplan Viak, Snøhetta, Entra og Zero.
En av hyrdens oppgaver er å lede hjorden
i riktig retning, og som ny sjef flagger nå
Ståle at også anleggsvirksomheten skal
gjennomgå et miljøløft ved blant annet å bli
mer kortreist. –Noe har skjedd de senere
årene, særlig innenfor tunneldriften, hvor
i prinsippet alt utstyr inne i tunnelen er
elektrisk drevet. Men fremdeles har
anleggsvirksomheten et veldig negativt
fotavtrykk ikke minst knyttet til transport av
masser som er blitt svært så rimelig her til
lands etter hard konkurranse, hvor sjåfører
fra Øst-Europa har tatt over. I de aller fleste
anleggsprosjekter er det det offentlige som
definerer hvor masser skal deponeres og
som vi entreprenører må forholde oss til.
Trenden er nedbygging av deponier. Her er
det mye dårlig samfunnsplanlegging fordi
problemstillingene ofte er lite gjennomtenkt, kommenterer Ståle som vil utfordre
kommunene og byene hvor det alltid vil
foregå bygging, til å ta en aktiv posisjon til
hvor masser skal deponeres slik at de ikke
fraktes land og strand rundt. –Vi ønsker
å bidra og kommer gjerne med forslag,
sier han og registrerer med glede at Skan­ska på grunn av sitt engasjement og aktive
markedsføring av sin miljøkompetanse er
blitt invitert av aktører til å være med på
å tenke ut hvordan anleggsprosjekter kan
bli mer miljøvennlige ved blant annet
å kutte CO2-utslippene. –Her ligger et
kjempepotensial som det nærmest ikke
er tatt tak i, fastslår han og trekker inn at
det er mye å hente også innen betong­
teknologi og materialvalg.
Konkurransemannen Rød
Press og konkurranse har den nye Skanska-sjefen lært seg å takle helt fra barndommen. Han innrømmer glatt at sambygdingene Ann Elen og ikke minst Liv Grete
Skjelbreid hadde langt mer skiskytter-talent
enn han. –Selv om jeg er noen år eldre enn
Liv Grete, gikk vi som barn og unge i det
samme skiskyttermiljøet. Jeg var ikke på
langt nær så god som henne, og ga meg
tidligere. Det morsomme er at vi idag treffes igjen som foreldre som følger opp våre
barn på skiskyttertrening, forteller Ståle
som utstråler fortsatt solid form. Han jogger en del. Familien er tilhenger av et aktivt
friluftsliv. Dermed blir det ski om vinteren
hvis muligheten byr seg, og alle tar seg frem
på skøyteski. På sommeren blir det mange
turer til fjells. Skirenn overlater han til barna
selv om han har deltatt i noen turlangrenn,
som blant annet Skarverennet. Ståle er
imidlertid en skikkelig konkurransemann,
og det vil nok prege han som leder. –Jeg
har tenkt å få opp konkurransementaliteten
i selskapet. Skal vi vinne konkurransen i et
stadig tøffere marked trenger vi litt figther-spirit og team-bygging, og dette vil jeg
bruke internt for å få satt fokus på spesielt
kunde- og salgsarbeidet, forteller Ståle, som
foreløpig ikke vil gå inn i detaljene rundt hva
de ansatte kan forvente seg av sin nye leder.
En ting kan han imidlertid love og det er
at han kommer til å øke trykket i sikkerhetsarbeidet. –Vi er allerede i dag blant
de fremste i bransjen når det kommer til
sikkerhetsarbeidet, men vi er enda ikke
på et nivå jeg er fornøyd med. Vi har hatt
altfor mange alvorlige hendelser i år og det
er faktisk bare flaks som gjør at vi ikke har
opplevd flere dødsulykker på våre byggeplasser. Når det kommer til sikkerhet, så kan
vi aldri hvile. Vi må ha kontinuerlig fokus
på planlegging av sikker produksjon; vi må
jobbe med holdninger og vi må lære av
både nesten-ulykker og ulykker.
Ingeniøren Rød
Etter de to årene i Forsvaret sto unge Rød
ved et veiskille. Skulle han gå videre på
Krigsskolen eller skulle han gjøre noe annet.
Valget falt på ingeniørutdannelse.
– At det ble Høyskolen i Bergen har jeg aldri
angret på. Der fikk jeg brukt mine praktiske
gener. Jeg har alltid likt å skape noe og har
følgelig vært privilegert som er oppvokst
på gård, hvor du får brukt maskiner og får
bygd ting. Har alltid likt å få lagt igjen noe
fysisk etter meg i livet. På gården gjør jeg
fortsatt det meste av det praktiske, og lysten til å snekre gjorde det helt naturlig
å bygge huset vårt selv, forteller Ståle. Etter
avsluttet høyskole dro mange kullkolleger
til Trondheim for å bli sivilingeniører. –For
meg var lysten til å praktisere kunnskapen
ved å gjøre noe praktisk for sterk, kommenterer Ståle, som igjen måtte foreta et valg.
Denne gangen stod det mellom rådgiverveien, representert ved Berdal Strømme
og entreprenøralternativet gjennom
da­­værende Selmer. Det ble Selmer og
Skanska, og der har han vært siden.
Globetrotteren Rød
Men han har ikke bare tråkket rundt på
norsk jord. Midt på 2000-tallet tok han
med seg hele familien og flyttet til Spania
og bodde der i tre år. Her gikk barna på henholdsvis internasjonal skole og barnehage.
Bakgrunnen var at Skanska inngikk et Joint
Venture med Aker Solutions om å bygge
en plattform for produksjon av LNG-gass.
Den produserer nå i Adriaterhavet utenfor
Venezia. Det var en CM-kontrakt med norsk
ledelse, som kontraherte opp underentreprenører som sto for selve byggingen. Ståle
hadde ansvaret for betongarbeidene.
– Her satte vi sammen en engineering­
gruppe fra det norske rådgivermiljøet som
hadde satt sitt fotavtrykk i Nordsjøen,
11
Vår grønne CV
ledet av Skanskas Lars Bjerkeli som Civil
Design Manager. Mange av deltakerne kom
fra Norwegian Contractors og hadde vært
med på plattformprosjekter på Hinna, Vats
og Hanøytangen, forteller Ståle som opp­
lyser at oppholdet har fått konsekvenser for
familien. –Vi trivdes så godt der vi bodde
at vi nærmest hvert år siden har feriert på
stedet.
– Med grønne bygg mener vi bygg der vi
har som klar ambisjon å finne bærekraftige,
miljøriktige løsninger – og tenke miljø i alle
ledd i byggeprosessen, sier Kim Robert Lisø,
regiondirektør for Skanska Teknikk.
Ståle er opptatt av kompetansebygging,
og kan love at det blir fortsatt fullt trykk på
Skanska som kompetansebedrift under hans
ledelse. –Skanska skal være noe mer enn
en tradisjonell entreprenør. Vi skal kunne
ta på oss de mest komplekse prosjektene,
og løse de til beste for våre kunder rett
og slett ved å sette vår kompetanse i samspill, forteller Ståle. Dagens dominerende
kontraktsmodel­ler opplever Ståle som en
hemsko for bransjen. –Kontraktsregime
i Norge domineres i altfor stor grad av at
det er rådgivernes kompetanse som legges til grunn, og denne er helt frikoblet
fra entreprenørenes. Det er nå åpenbart
at også entreprenørenes kompetanse må
benyttes mer. I fremtidens kontraktsmodeller må vi bringe sammen byggherren,
rådgiveren og entreprenøren, som deltar
i en utbygging, for å få utnyttet totalkompetansen for å oppnå det beste produktet,
fremholder Ståle.
12
I tillegg til å koble kompetansen mener
Ståle at OPS-prosjektene har lært oss at
fremtidens kontraktsmodeller – med fordel kan inneholde driftsansvar. –Hvis vi
ser produktet i et livsløpsperspektiv, kan vi
entreprenører som bransje tilføre prosjektet så mye mer. Her har vi i Skanska høstet
N O RWE GI A
U NC I L
– Både vi og bransjen kan sikkert gjøre en
bedre jobb. Men jeg etterlyser at også det
offentlige viser større ydmykhet. Vi må opptre mer krevende overfor hverandre med
formål forbedring, fastslår han.
●●
CO
Skanska ønsker å bidra til at byggenærin-­
gen kan levere funksjonelle, bærekraftige
byggverk med høy arkitektonisk kvalitet
– bygg som har lavest mulig ressursbruk og
klimapåvirkning. I Skanska ser vi at grønne
løsninger både bidrar til bedre miljø og
bedre økonomi. Derfor tenker vi grønt både
i utvikling og gjennomføring av våre byggeprosjekter.
DI
G
Ståle hadde ikke sittet lenge i sjefsstolen før
han markerte seg som en uredd talsmann
for bransjens interesser med sterke medieutspill. Det blir overskrifter når Skanska,
som av mange har blitt oppfattet som bransjens mest politisk korrekte aktør, kritiserer
Statens Vegvesen og den tidligere samferdselsministeren. –Dette representerer nok et
skifte. Situasjonen blir ikke bedre hvis ingen
våger å stå frem. Min hensikt er å bidra til
at vi får en åpen debatt om aktuelle problemstillinger. Jeg kan love at vi i Skanska
skal gå i fremste rekke og utfordre, fastslår
han. Selv om bransjebladet Byggeindustrien
kommenterte på lederplass at de blå må
lytte til Rød, erfarte Ståle at Vegvesenet og
Arnstad gikk i forsvar for gammel historie.
GR
E EN B UI L
N
Som en av verdens største entreprenører må Skanska gjøre det vi kan for at
den næringen vi representerer går fra
å være en del av problemet, til å bli en
del av løsningen. Vårt klare budskap er
at verdens klimautfordringer ikke kan
løses uten byggenæringen.
N
●●
Talsmann Rød
Bransjemannen Rød
FA K TA
M
ME DL
M
LEEM
●●
●●
NOR
●●
●●
Kim Robert Lisø / Benedicte B Jakhelln
erfaringer gjennom bygging av OPS-skoler
samt veiprosjektet i Trøndelag. Her går det
tydelig frem at de valgene vi aktivt gjorde
i forbindelse med prosjektering, design og
byggefase – fordi vi skulle ha ansvaret for
det vi bygget, har bidratt til en bedre og mer
ukomplisert driftsfase og dermed en bedre
opplevelse for kunden, sier han. –Byggherrene må ikke være så redde for å slippe
til entreprenørenes kompetanse. OPS har
gitt seg uttrykk på flere forskjellige måte
rundt omkring i Europa. Mitt forslag er at vi
utvikler den ultimate norske OPS-modellen
som tar vare på tankegangen og metodikken for å koble kompetansen, forteller
Ståle, før han brått må avslutte intervjuet.
Det er fredag og Ståle må rekke flyet hjem
til Hålandsdalen, kona, de to barna og de
tretti sauene.
Vi skal være en del av løsningen
Grønne bygg er for Skanska en forpliktende
ambisjon, en klar og tydelig ambisjon om
å redusere klimagassutslipp. Vi ønsker
å være en del av løsningen på klimautfor-
dringene og vi skal samtidig skape business
for våre kunder.
– Vi ser at grønne løsninger både gir miljø­
gevinster og bedre økonomi. Basert på
selskapets globale miljøkompetanse sikter Skanska mot å bli førstevalget når det
gjelder grønne prosjekter, sier Rune Stene,
avdelingsleder for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk, og Green
Business Officer i Skanska.
De billigste og mest effektive klimatiltakene gjøres i det bygde miljø.
Grønne bygg bruker 30 % mindre
energi enn tradisjonelle bygg og
slipper ut 33 % mindre CO 2.
80 % av dagens bygningsmasse vil
fortsatt stå i 2050; potensialet for
energieffektivisering er enormt.
Dagens energikrav vil bli skjerpet
til passivhusnivå i 2015 og nær
nullenerginivå i 2020.
Å bygge grønt koster i dag bare ca
2 % mer enn å bygge tradisjonelt.
…og det lønner seg å bygge grønt
●●
Driftskostnadene reduseres med
8–9 %
●●
Bygningsverdien øker med 7,5 %
●●
Utleiegraden øker med 3,5 %
●●
Leieinntekten øker med 3 %
●●
Avkastningen øker med 6,5 %
●●
En tydelig grønn ambisjon
Grønne prosjekter i Skanska skal innfri
definerte krav utover de som stilles fra
norske myndigheter. Eksempler på dette er
bygg med BREEAM-sertifisering (minimum
«Good»), energiklasse A eller B, lavenergi­
standard, passivhusstandard, nullenergi­
standard eller plusshus (Powerhouse).
I tillegg stiller Skanska svært strenge krav
til sorteringsgrad for avfall samt diskuterer
og utvikler øvrige bærekraftige kvaliteter
for våre prosjekter – i tett samarbeid med
kunden.
Bygninger står for 40 % av energibruken og 40 % av CO 2-utslippet på
verdensbasis.
●●
En investering på 2 % i grønt design
gir i snitt sparte livsløpskostnader
på 20 % av de totale byggekostnadene
Og gir friskere, mer fornøyde
– og mer produktive
leietakere!
Oslo
Bodø
BREEAM-ambisjon Outstanding:
FA K TA O M S TÅ L E
Personalia: 41 år. Gift med Randi som leder helsesøstrene i Fusa kommune. En gutt på 9 år og ei
jente på 12 år. Kjører VW Passat, som hovedsakelig står i parkeringshuset på Flesland. Hjemme på
gården står en Toyota Land Cruiser som kona kjører.
Utdannelse: To-årig befalsutdanning i Forsvaret ved Hærens Våpentekniske Korps. Ingeniør­
høyskole - Bygg og Anlegg ved Høyskolen i Bergen. Lederutviklingsprogram i regi av Skanska AB
og IMD.
Yrkeskarriere: Begynte i Skanska i 1997 som driftsleder/ ass. anleggsleder på veiprosjektet Vestre
innfartsåre i Bergen. I perioden 1998– 2001 drifts- og anleggsleder for en rekke anleggsprosjekter
for Skanska på Vestlandet. I tidsrommet 2001 – 2003 anleggsleder for LNG-anlegg på Ågotnes,
platedam knyttet til vannforsyningen i Bergen samt ombygging ved ilandføringsbasen for olje og
gass på Mongstad. I 2003– 04 leder for anleggsvirksomheten i fylkene Hordaland / Sogn og Fjordane. I 2004– 2007 prosjektsjef for betongarbeidene knyttet til Adriatic LNG Terminal i Spania gjennomført som EPCM-kontrakt av et Joint Venture av Skanska og Aker Solutions. 2007– 09 leder for
anlegg Bergen Skanska Norge med tittel prosjektsjef. 2009– 11 leder for Region Betong og Industri
Skanska Norge. 2011– 13 leder for anleggsvirksomheten i Norge med tittel konsern­direktør. Tok
i november over som administrerende direktør i Skanska Norge etter Anders Danielsson.
BREEAM-ambisjon Good:
Powerhouse Kjørbo Entra Eiendom
Fornebu Senter KLP Eiendom
Bergen
BREEAM-ambisjon Excellent:
Nye Søreide Skole Skanska
Kokstadveien 23 Ferd Eiendom
Munkedamsveien 62 ROM Eiendom
Schweigaardsgate 21 ROM Eiendom
Schweigaardsgate 23 ROM Eiendom
Vahlsgate 4 Skanska
Central Artium Central Eiendomsinvest AS
BREEAM-ambisjon Very Good:
Central Artium Bodø
Nye Søreide Skole Bergen
BREEAM-ambisjon Very Good:
Hagaløkkveien Aibel Ferd Eiendom
Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark OCCI
Veitvet Skole Skanska
Drammensveien 134 Norwegian Property
Profilbygget IT Fornebu Properties AS
Claus Borchs vei Omsorgsbygg Oslo KF
Arendal
BREEAM-ambisjon Very Good:
Powerhouse Kjørbo Oslo
Eureka I Skeie Real Estate
Eureka II Skeie Real Estate
Stavanger
BREEAM-ambisjon Very Good:
2020 Park 2020 Park
13
Oransjebloggerne
De får skryt fra byggherrer, leietakere, kunder og naboer,
men blir «mobbet» av familie og venner. Det krever innsats å være blogger og samfunnskontakt på prosjekt.
Anders K. Orset
Boligprosjekter med nysgjerrige kjøpere,
leietakere som er nysgjerrige på sine nye
kontorer, eller skoleunger som får ny skolevei, de tørster alle etter informasjon om det
vi driver med. Og det har de fått fra bloggerne i Skanska Norge siden 2011.
– Dette gjør vi fordi vi bryr oss om lokalsamfunnene vi opererer i, og fordi mange er
nysgjerrige på hva vi bygger. Ingen andre
entreprenører i Norge gjør dette i stor
skala, så her ligger vi i forkant, sier Anders
Orset, redaktør for digitale medier i Skanska
Norge.
Vi er oransjebloggere
Men det krever en innsats å blogge. Det vet
Even Sandtorv Hansen på boligutbyggingen
på Nyhavn i Bergen alt om.
– Jeg har blitt litt mobbet og kalt «rosablogger» hjemme, men har etter hvert fått innført uttrykket oransjeblogg, som jeg synes
høres bedre ut, sier han. Likevel føler han at
jobben blir verdsatt.
– Kundene våre føler seg mer involvert
i byggeprosessen, så jeg har bare opplevd
positive sider ved bloggingen.
Det å bli kalt rosablogger, det kjenner også
Svein Atle Wilhelmsen ved boligprosjektet
Skullerud Torg trinn 3 til.
– Mange blir overrasket, og syntes det er
litt festlig at jeg driver en blogg på byggeplassen. Det hører liksom ikke med i min
jobb, og har nok noe med at ordet «blogg»
er litt belastet, og assosieres fort med
«rosablogg». Som et svar på dette, blir jeg
i mine kretser kalt oransjebloggeren, sier
Svein Atle, som blogget for boligprosjektet
Skullerud Torg trinn 3 frem til prosjektet sto
ferdig i september i år.
Også Even Skistad ved Finstadtun sykehjem
har behov for å distansere seg fra rosabloggingen. –Hva skal man si? Jeg er ikke
akkurat noen rosablogger. Jeg synes dette
er en fin måte å informere om viktige ting,
sier han.
Men innsatsen kaster av seg
Bloggingen gir bedre relasjoner til naboer,
kunder og andre. Even Hansen i Bergen sier
boligkjøperne er veldig ivrige på å følge
fremdriften gjennom bloggen, og at det
sparer dem for en del henvendelser fra
kundene. Svein Atle ved boligprosjektet
Skullerud Torg trinn 3, har fått tilsvarende
gode tilbakemeldinger fra kunder, naboer
og byggherre.
– Byggherren skrøt av HMS-arbeidet vårt og
kommenterte på bloggen, og vi fikk også
kommentarer fra boligkjøpere, sier han.
Nettopp byggherrer, kunder og viktige samarbeidspartnere er særlig opptatt av å følge
med på bloggene. Det kan Anders Grande
Berger ved Lerkendal studentby i Trondheim
fortelle mer om.
Husbanken, Studentsamskipnadens kanskje
viktigste støttespiller, har fulgt prosjektet via
bloggen, og brukt den til å lage et prospekt
med studentbyen som et forbildeprosjekt.
I tillegg har media tatt kontakt for å lage
reportasjer, og de har brukt bilder fra oss
som følge av bloggingen, legger han til.
Også på Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, er erfaringene positive.
Privat reiseforsikring
Vi ser at naboene følger jevnt med, og at
det er lettere for dem å ta kontakt med oss,
hvis de har spørsmål. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra byggherren vår,
som henviser fremtidige brukere av bygget
til bloggen, hvis de vil følge med på fremdriften, sier Annette Meinhart, som blogger
for prosjektet.
Som tidligere år tilbyr vi en privat reiseforsikring gjennom Europeiske Reiseforsikring.
Reiseforsikringen gjelder i ett år fra 1. februar 2014 til 31. januar 2015, og vi har fått tilbud om en
forsikringspremie på kr 929. Til orientering nevner vi at den ordinære forsikringspremien, om man
tegner reiseforsikringen i Europeiske som privatperson, er mellom kr 1 750 og kr 1 850.
Reiseforsikringen omfatter ansatte med familie under ferie/fritidsreise inntil 45 dagers varighet. Som
familie regnes ektefelle/samboer/partner samt barn, inntil 20 år, som bor hjemme. Tilbud om privat
reiseforsikring med nærmere betingelser legges ut på vårt intranett (og Fagarbeiderbloggen) fra
10.desember med en tegningsperiode til 13. januar 2014.
Bestillingen sendes til: [email protected]
Slik er det også på Søreide skole, OPS-prosjektet i Bergen.
Naboer, skolen, og byggherre har vært
veldig positive. Fint å ha mulighet å følge
byggingen av «slottet»
på Søreide, sier blogger Karina Haga.
Anbefaler flere å blogge
Glenn Jacobsen har blogget for Skjetlein
videregående skole i Trondheim. Han mener
flere prosjekter bør informere naboene og
omgivelsene med blogg.
Jeg har utelukkende fått gode tilbakemeldinger fra leserne, og det har vært mange
lesere. Spesielt lærere og elever har satt stor
pris på bloggen. Dette er noe alle byggeprosjekter i Skanska bør prioritere å gjøre, sier
han.
Han får støtte fra Natalia Rodríguez som
jobber på prosjektet med de nye kontorene
til Norwegian Property i Drammensveien
134 i Oslo.
Dette er en kjempegod mulighet til å vise
hva vi driver med i Skanska. Ikke bare for
de som er direkte involvert i hvert prosjekt,
men også for bygginteresserte, myndigheter, studenter, og andre, sier hun.
Vil du blogge? Kontakt kommunikasjons­
avdelingen ved [email protected].
Skanska + Ikea = Godt kjøp
Skal det være en ny kvalitetsleilighet på 50 kvm til 1,77 mill?
BoKlok
Det er ikke hver dag man kommer slike tilbud. Ikea og Skanska samarbeider om å tilby markedet rimelige,
funksjonelle leiligheter med god kvalitet. Leilighetene fra BoKlok skal alltid være et godt kjøp.
BoKlok er et samarbeid mellom IKEA og Skanska, og kan tilby 2-roms på 50 kvm fra kr 1 770 000,– eller
3-roms på 68 kvm fra kr 2 270 000,–.
Lørdag 26. oktober gjennomførte Skanska Bolig en vellykket salgsstart på 32 to- og treroms leiligheter på
Leikvang. 13 leiligheter ble solgt på salgsstarten, og to til rett i etterkant. Under salgsstarten ble toroms­
leilighetene solgt for 1 690 000. Dermed kan spaden settes i jorda.
Salget foregikk på IKEA i Åsane i god BoKlok tradisjon med loddtrekning og applaus. Skanska Boligs salgs­
filosofi er at alle skal ha like gode muligheter til å skaffe seg en rimelig og god bolig, uten å måtte kjempe
for plassen i køen.
I 2014 settes det i gang flere BoKlok-prosjekter, både rekkehus og leiligheter fortrinnsvis på Vest- og
Østlandet.
Skanska Bolig og Kirkens bymisjon
Ikke rosablogger: Even Skistad ved Finstadtun sykehjem på Ski.
Får positive tilbakemeldinger på bloggingen:
Annette Meinhart ved Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.
Oransjeblogger: Even Sandtorv ved Nyhavn-prosjektet i Bergen
SAMFUNNS­
KO N TA K T O G
BLOGGING
I SKANSKA
NORGE
Viser at vi bryr oss om lokalsamfunnet
Rundt 5 000 besøk per måned på alle
bloggene samlet
Bloggene varsler leserne via epost
og twitter ved nye innlegg
Se bloggliste på
skanska.no/sosialemedier
14
Skanska Bolig og Bymisjonen samarbeider om å fremme medmenneskelige verdier. Skanska Bolig fortsetter
å være en av Bymisjonens hovedsamarbeidspartnere, som konkretiseres gjennom Bymisjonens boligsosiale
arbeid. Dette går ut på å hjelpe vanskeligstilte med å skaffe seg bolig, og hjelp til å klare å bli boende.
Skanska Bolig ønsker å bruke både penger, egen kompetanse og frivillig innsats i samarbeidet. Gjennom
avtalen sikres Bymisjonen både økonomisk støtte og faglig bistand i det boligsosiale arbeidet i Oslo.
Movember-aksjonen
Skanska Norge-ansatte har gitt til sammen kroner 42 795 kroner til kreftsaken gjennom Movember-kampanjen. Med det tilsvarende beløpet fra selskapet, blir det totale bidraget kroner 85 590. Målet med
Movember GAP er å skape et tettere samarbeid mellom de ledende kreftforskerne i verden, inklusive i
Norge, for å finne nye løsninger for diagnostikk og behandling.
Plant et frø – bli med som aksjeeier!
Når du jobber i Skanska, bidrar du hver dag til å nå målene som er satt for avdelingen din. Rundt 8 500
medarbeidere i Skanska-konsernet deltok i Seop 2. For de fleste deltakerne har det vært en god investering,
som har gitt større avkastning enn mange andre investeringsalternativer. Samlet er kollegaene dine blant
de fire største eierne i Skanska.
Seop 3 starter 1. januar 2014
Det er i løpet av den siste tiden sendt ut en invitasjon til alle om å bli med på den tredje runden av Skanskas
aksjespareprogram for ansatte, Seop 3. Programmet vil virke på samme måte som Seop 2, bortsett fra at
målene blir knyttet mer direkte opp mot å skape langsiktige verdier for aksjonærene. Som eier, forventer
du jo at selskapet oppfyller målene og øker i verdi. Selvfølgelig bestemmer du selv om du vil delta.
Men, vær oppmerksom på at om du deltar i Seop 2, og ønsker å delta i Seop 3, må du sende ny søknad.
15
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Jaktodden, Kristiansand
Gimle Studentby BT3, Kristiansand
For Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har man igangsatt byggetrinn 3. Prosjektet har
314 hybelenheter (182 boenheter). Hyblene er fordelt i fire blokker på tre og fire etasjer
med svalgangsløsninger og trapp i hver ende for sikker rømning. Totalt areal ca 6700 kvm.
Far og sønn Fossen er to av Stjørdalingene som bygger Stjørdals nye storstue
Stjørdals nye storstue
Geir Nordal Linge
Erling Skjervold
16
Prosjektet er utformet med utgangspunkt i planløsning av enmannshybler og parleilig­­heter, samt familieleiligheter. Det er lagt vekt på å benytte vedlikeholdsfrie materialer, som
er enkle å tilpasse i byggeperioden. Kontraktssum er ca 124 mill og med en byggetid på
ca 17 måneder. Arkitekt SMS Arkitekter. Prosjektleder Frank Valter Holta.
Midt i hjertet av Stjørdal sentrum bygger Skanska et
flunkende nytt kulturhus. Prosjektet er viktig for lokalsamfunnet og passer Skanskas kompetanse midt i blinken.
Vekstkommunen Stjørdal har ikke spart
på noe når kommunens nye storstue skal
realiseres. De 23 000 innbyggerne i kommunen har bevilget seg et kulturhus med
en total kostnadsramme på 717 millioner
kroner. Dagens Næringsliv har på lederplass
kalt prosjektet ekstravagant og kommunen
stormannsgal. Ordfører Ivar Vigdenes lar
seg imidlertid ikke affisere av kritikken fra
verken Dagens Næringsliv eller sine motstandere i lokalpolitikken. Det borgerlige
politiske flertallet er overbevist om at kulturhuset vil berøre og gagne Stjørdal og
regionens innbyggere. Prosjektsjef og Stjørdaling Frode Berg har et avslappet forhold
til kontroversen rundt prosjektet. Han har
jobbet hardt for at Skanska skulle vinne
prosjektet, og gleder seg stort over å få
bidra til å utvikle byen han er så glad i:
–Jeg er veldig stolt over å få være med
å utvikle Stjørdal videre. Dette bygget kommer til å gi kommunen et stort løft, forteller
Frode.
ska: –Jeg tenker å pensjonere meg til neste
år, og jeg synes dette er et fint prosjekt å
avslutte med. En verdig avslutning, forteller
Per og smiler i det karakteristiske skjegget.
Sønnen, Kay Odin, har jobbet i Skanska
i ti år og synes det er spesielt å få være med
å bygge et bygg han selv kommer til å bruke
mye i fremtiden. –Det er et prosjekt med
store faglige utfordringer. Svært mye av
betongen blir synlig, og det stiller høye krav
til oss som skal utføre arbeidet. Her må vi
gjøre godt håndverk. Ekstra morsomt er
det at jeg får sett så mye til håndverket mitt
i ettertid siden jeg kommer til å bruke bygget mye når det er ferdig, forteller Kay Odin.
Når omtrent alle i Stjørdal har en mening
om prosjektet, fører det også til at mange
følger med på Skanskas aktivitet. Prosjektet
er nærmeste nabo til både rådhus og handelsstand, men takket være god informasjon og tett nabokontakt har ingen klaget
over støy og støv. Omtrent alt som skjer på
byggeplassen blir også omtalt i lokalavisa.
Lokalt engasjement
Stort og komplisert
Både på funksjonær og fagarbeidersiden er
det mange Stjørdalinger i prosjektet. Far og
sønn, Per og Kay Odin Fossen, jobber begge
på prosjektet som betongarbeidere. De
er begge svært glad for å få være med på
dette viktige prosjektet i sitt eget lokalmiljø.
Per har jobbet i Skanska siden 1975 og er
kanskje med på sitt siste prosjekt i Skan-
Prosjektet er både stort og komplisert og
Skanska får virkelig brukt kompetansen vi
besitter i gjennomføringen. Dette er virkelig et «OneSkanska»-prosjekt forteller
Frode Berg. –Vi har med oss både Skanska
Tekniske Entrepriser, Stålfabrikken og Skanska Teknikk ved konstruksjonsavdelingen,
Betongavdelingen og BIM-avdelingen. Det
var også bredden i vår kompetanse og vår
gjennomføringsevne som gjorde at vi til
slutt vant prosjektet, for det var helt dødt
løp mellom oss og en annen anbyder når
det kom til pris.
Stor betongjobb
Det er den største betongjobben noen sinne
i region Midt-Norge. Det vil gå med 12 000
kubikkmeter betong og 1 100 tonn med
armering. Totalt er det nå 75 mann på prosjektet. Når produksjonen er på topp vil det
være 200. Frode Berg er svært godt fornøyd
med teamet han har med seg på prosjektet.
Det er satt sammen av funksjonærer og fagarbeidere som har vært på flere av de største prosjektene i Midt-Norge de siste årene.
–Det er viktig at vi rullerer litt på teamene.
Da skaper vi en god arena for læring av
hverandre, forteller Frode.
Maren Handlerkvartalet
(Reinsgate), Kongsberg
Nyenget Park, trinn II, Levanger
Rekkevik Brygge, Larvik
For Platon Utbyggingsselskap AS skal det
oppføres en fløy til boligblokk i tre etasjer
med parkeringskjeller. Totalt 12 leiligheter
med et totalt areal på ca 1 250 kvm.
Rekkevik Brygge ligger i rolige og idylliske
omgivelser, 4 km sydøst for Larvik sentrum.
Prosjektet består i bygging av 22 leiligheter
fordelt på tre etasjer i to bygg. Utearealene
opparbeides med hellebelagte inngangspartier og plen. Parkering i kjeller med heis
opp til 1., 2. og 3.etasje. Totalt areal ca
2 800 kvm. Byggherre er Inter Eiendom AS,
har en kontraktssum på ca 43,5 mill og en
produksjonstid på 14 måneder. Arkitekt er
Roland Borgvin-Burgess. Prosjektleder Jon
Terje Midtbø.
Bygget er andre byggetrinn på Nyenget
Park i Staupslia, Levanger. Trinn 1 var ferdig
i november 2012. Kontraktssum er ca 17,8
mill med en byggetid fra des 2013 til des
2014.
Arkitekt er Kosbergs Arkitektkontor AS.
Prosjektleder Gro Hagenes.
E134 Skjoldavik–Solheim
FA K TA B O K S
Skanska bygger Stjørdal Kulturhus
i totalentreprise for Stjørdal Kulturutvikling. De 11 500 kvadratmeterne,
som skal romme både kirke, bibliotek,
kunnskapssenter, flere kinosaler,
galleri, møterom og parkering, skal
stå klart innen mai 2015.
Det skal oppføres totalt 16 leiligheter med
tilhørende parkeringskjeller. Leilighetene
varierer i størrelse fra 114 til 145 kvadratmeter BRA. Totalt areal ca 3 550 kvm. Byggherre er Duoprop AS og har en kontraktssum på ca 53,7 mill. Byggetid 16 måneder
med overlevering 30. mars 2015. Arkitekt er
ARK NET AS. Prosjektleder er Eline Olsen.
Vassbakk & Stol har fått i oppgave å utføre
betongarbeider; en bru i linje, seks overgangsbruer og fire portaler for Statens
vegvesen. Skanska skal utføre deler av
entreprisen. Kontraktsum på 47 mill. Prosjektleder John Harveland. Det utføres også
sprengning og vann- og frostsikring av to
veitunneler T12,5, på til sammen 650 meter.
Kontraktssum her er ca 40 mill. Ferdig­
stillelse er høsten 2014. Prosjektleder
Jo Furunes.
Det skal bygges til sammen 52 leiligheter,
næringsarealer i første etasje på ca 780
kvm samt parkering i kjeller og deler av
første etasje. Leilighetene blir i størrelse
fra 30–163 kvm. Totalt areal ca 8 400 kvm.
Kvartalet er nøye planlagt for best mulig
å passe inn i miljøet rundt. Kontraktssum er
ca 100,9 mill og en produksjonstid på
18 måneder. Arkitekt Halvorsen & Reine AS.
Prosjektleder Kristian Røed.
Værnes Holdeplass – E3 Stål og
betongkonstruksjon, Trondheim
Åmot Bofellesskap – tilbygg,
Åmot
Jernbaneverket skal bygge ny holdeplass
ved Trondheim Lufthavn Værnes. Skanskas
delentreprise er å utføre stål og betongkonstruksjoner over jernbaneplattformen.
Arbeidene omfatter passasjerbroer over
jernbanesporene og venterom i én etasje
over plattformen. Kontraktssum på ca
11 mill og en produksjonstid fra okt 2013
til okt 2014. Prosjektleder Vegar Harbak.
For Kvinesdal kommune skal Skanska bygge
ut Åmot Bofellesskap med seks nye boenheter og tilhørende fellesarealer, personalgarderobe og boder. Tilbygget oppføres
i to etasjer i tre. Totalt areal ca 380 kvm.
Kontraktssum på ca 6,3 mill og en produksjonstid fra okt 2013 til mai 2014. Arkitekt
er Montér v/Alf Quale. Prosjektleder Øyvind
Lågeide.
17
FA K TA O M
FORSIKRINGS­
ORDNINGEN
Forsikringen gjelder fra den dagen
man overtar den nye boligen
Den gamle boligen har vært til salg
gjennom et registrert meglerforetak
Boligen har blitt forsøkt solgt lenger
enn 3 måneder (karantenetid)
Selgeren har ikke takket nei til bud
på takst
Begge boligene er primærboliger (fast
adresse på ny adresse)
Boligkjøper er privatperson
01
02
01 Kong Harald var aktiv bryter under sine to år på Krigsskolen og synes det var artig å få overrakt jubileumsboken til Norges
Bryteforbund. Foto: Per Kristian Støvring. 02 Ove i bryteringen sekunder før han deiser motstanderen i bakken og vinner kampen.
Foto: Roar Arntsen.
Ildsjeler i Skanska
Ove Gundersen
To NM-gull og tolv NM-medaljer som senior, atten individuelle og ti lagmedaljer i NM, femten år på landslaget og
elleve bøker. Økonomibakgrunnen og interessen for statistikk kommer godt med når Ove Gundersen skal oppsummere sine mer enn 50 år som en del av brytemiljøet
i Norge.
Christopher Griffiths
Ove begynte brytekarrieren på Notodden
som niåring. Både faren og onkelen hadde
vært aktive brytere og var en del av et stort
brytemiljø. I 1965, som tolvåring, begynte
Ove å konkurrere. Ti år senere vant han
sin første gullmedalje som senior. –Det
var utrolig gøy å være med i det som var
mitt første senior-NM. Jeg gikk ni kamper
og avgjorde alle sammen med fallseiere.
Fallseier vil si at man presser sin motstanders skuldre i matten og beholder kontrollen der. Kampen er da slutt. Når jeg
ser tilbake på det, vil jeg nok si at dette er
høydepunktet i brytekarrieren min, forteller
Ove stolt.
Banebrytende prestasjoner
18
kjøperen er det bare å takke og bukke og
ta imot, sier fagsjef i Forbrukerrådet, Jorge
Jensen, til E24.
Ove er nærmest som en medaljegrossist
å regne. Han tok enda et NM-gull og hanket
inn 18 sølv- og bronsemedaljer opp gjennom årene. Han var en del av landslaget
i femten år og tok også flere medaljer under
Nordiske mesterskap. Fra 1977–1987 var
ikke bryting bare å regne som en hobby
for Ove, ettersom han var generalsekretær
i bryteforbundet, i tillegg til at han ble den
første treneren til det norske kvinnelandslaget i bryting. –Det hele begynte egentlig
som en spøk. Jeg ble spurt av en jente i brytemiljøet om ikke jeg kunne trene dem. Jeg
svarte at det kunne jeg godt, så lenge hun
klarte å skaffe fem jenter som var villige til
å satse og et sted hvor de kunne trene. Jeg
trodde egentlig aldri at jeg skulle høre noe
fra henne, men tre uker senere hadde hun
skaffet nok jenter og funnet et lokale hvor
vi kunne trene. Da beviste de for meg at de
tok det seriøst og da stilte jeg selvfølge­lig
opp, forklarer Ove.
Bryting var en meget mannsdominert idrett
på 80-tallet, men Ove og det norske kvinnelandslaget bidro til å heve statusen til kvinnelige brytere. Norge arrangerte det første
verdensmesterskapet i kvinnebryting i 1987.
– Vi tok totalt tre gull og jeg er utrolig stolt
av hele det mesterskapet, både prestasjonene og selve prosessen med å arrangere
det første verdensmesterskapet i Norge.
Det at kona var en del av laget og ble en
av verdensmesterne, gjør det jo litt ekstra
spesielt, forteller Ove entusiastisk.
En konge verdig
Ove har også bidratt mye til brytesporten
utenfor matta. Han skrev sin første bok om
bryting i Norge i 1980 og siden har han gitt
ut bøker jevnt og trutt. I forbindelse med
100-årsjubileet til Norges Bryteforbund
i år, ble Ove bedt om å skrive jubileums­
beretningen deres. Det var mens han gjorde
research til denne boken at han fikk nyss
om at selveste Kong Harald hadde drevet
med bryting i sine yngre dager. –Kongen
trente faktisk bryting i to år, mens han gikk
på Krigsskolen. Jeg tok kontakt med Slottet og fikk til slutt audiens. Han var veldig
kunnskapsrik og husket mange små detaljer
fra ulike kamper han hadde gått. I tillegg
var han veldig morsom og sa mye pent om
brytemiljøet. Jeg møtte ham to ganger på
en måned og sørget for å ha boken klar da
vi møttes igjen. Det var utrolig fint å kunne
gi ham boken og se reaksjonen hans da jeg
viste ham bildene fra brytemiljøet, fortsetter
Ove.
Forfatterskapet til Ove omhandler stort sett
norsk brytehistorie, men det finnes også
andre temaer som han har tatt for seg.
– Jeg skrev en bok sammen med noen kollegaer hvor vi samlet morsomme historier
og anekdoter fra regnskapsavdelingen. Den
heter «Fra sjuende himmel til byens tak» og
ble til etter en tur i 2008. Også skrev jeg en
bok om kona som jeg ga til henne i gave da
hun fylte 42 år. Jeg brukte to måneder på
å skrive den og klarte å holde det hemmelig
for henne. Hun ble mildt sagt overrasket da
jeg overrakte boken til henne. Heldigvis likte
hun den, avslutter Ove lattermildt.
Han mener innføringen av forsikringen
i kombinasjon med dobbel reklamasjonsfrist
er gunstig i et tregt marked og at det er bra
at spekulantene ikke får dra nytte av ordningen.
Skanska gjør boligkjøp tryggere
I oktober lanserte Skanska Bolig Trygg Handel. Som den
første og eneste aktøren i Norge, gir Skanska Bolig kundene 10 års reklamasjonsfrist og forsikring mot dobbeltkostnader.
Eline Rølles Friis
Trygg Handel består av markedets beste
reklamasjonsfrist på 10 år mot konkurrentenes 5 år, samt en forsikring mot doble
bokostnader.
– Vi innfører Trygg Handel for å skape
større trygghet for boligkjøperne. Vi ser
at folk på boligjakt, som følge av medie­
oppslag, føler en økende uro for hvordan
markedet utvikler seg. Vi mener det blir
feil å skremme folk fra å kjøpe bolig når
det i et langsiktig perspektiv alltid har lønt
seg å eie egen bolig i Norge. Det er en
ubegrunnet redsel for at vi står overfor en
varig negativ prisutvikling i boligmarkedet.
Denne forsikringsordningen er imidlertid en
utstrakt hånd til de som føler seg usikre, og
vi håper den kan bidra til at boligkjøperne
opplever at det er trygt å investere i et nytt
hjem, forteller Tore Hulberg Mjaavatn,
adm. direktør i Skanska Bolig.
Trygg Handel
Trygg Handel gjør at folk som kjøper sin
nye bolig av Skanska får med en forsikring
på kjøpet. Forsikringen forutsetter at boligkjøperen forsøker å selge sin gamle bolig
tre måneder før overtagelse av den nye
boligen. Dersom du ikke får solgt din gamle
bolig innen tre måneder, slår forsikringen
inn og du kan få dekket boutgiftene til din
nye bolig i inntil ett år. Forsikringen kan gi
boligkjøper inntil 10 000 kroner i måneden.
Som en del av Trygg Handel-konseptet får
kunden også en utvidet reklamasjonsfrist på
boligen. Som eneste boligutvikler i Norge
tilbyr nemlig Skanska 10 års reklamasjonsfrist på våre boliger.
– Det har tatt oss nærmere tre år å få Trygg
Handel på plass. Ordningen er et synlig tilbud til våre kunder, som underbygger Skanska Boligs ønskede posisjon i markedet, å bli
best på kunde, sier Hulberg Mjaavatn.
– Bare å takke og bukke
Trygg Handel har blitt godt mottatt i markedet, og både kunder og eksperter omfavner
ordningen.
– For den enkelte boligkjøper er dette klart
gunstig. Dekningen kommer med på kjøpet
av selve boligen, så for den enkelte bolig-
– Forsikringen vil være særlig gunstig for
de boligkjøperne som selger bolig i et tregt
marked for å kjøpe nytt sted å bo. Innretningen av forsikringen fremstår som tilpasset
for vanlige forbrukere som ønsker seg et
sted å bo. Spekulanter vil, etter det jeg forstår, ikke nyte godt av ordningen, noe som
også er bra, sier Jensen.
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i
smartepenger.no gir også produktet ros;
– Det ser ikke ut til å være noen nedside
med denne tjenesten. I og med at det ikke
koster noe ekstra er det ikke noe å tape.
Det er jo først og fremst de som må bruke
lang tid på å få solgt, og som ved å bruke
lang tid oppnår takstverdien, som har nytte
av dette. Men har markedet falt vil det
lønne seg å selge til en litt lavere pris,
og få det unna raskt, sier Pedersen.
Som en airbag
Skanska Bolig vil ligge i front. Det skal lønne
seg å velge Skanska og det skal være trygt.
Kundebehovene står i fokus og skal legge
premissene for alle boliger og tilknyttede
ordninger til disse.
– Vi tror dette er fremtiden. Det blir omtrent
som en airbag i bilen. De aller fleste kommer aldri til å få bruk for den, men det føles
trygt. Ingen vil vel ha en bil uten airbag,
avslutter Tore Hulberg Mjaavatn.
19
Fokus på mennesker
Nye ledere i innkjøp
Sissel Gustavson går inn som innkjøpssjef for forretningsområde anlegg. Hun har jobbet som innkjøpsleder i samme team og vil nå lede dette videre. Hun vil også styrke teamet med flere innkjøps­
ledere i tiden som kommer.
Alan Andersen blir leder for støtte og utvikling i innkjøpsavdelingen, og får ansvar for selskapets
innkjøpsprosesser, verktøy samt innkjøpssupporten.
01 Håkon viser stolt frem det som har vært arbeidsplassen hans siden sommeren, en Volvo EC250. Foto: Johnny Eiken. 02 Gravearbeidet til Håkon var så bra utført at andemor tok med seg ungene hennes på en svømmetur
i bekken han hadde laget. Foto: Håkon Aarekol.
Årets lærling
Terje Nyborg Olsen ny distriktssjef for Skanska i Drammen
Håkon Aarekol
Den 19 år gamle anleggsmaskinlærlingen Håkon Aarekol
ble kåret til årets lærling i Skanska 16. oktober. Håkon
begynte i Skanska i juni 2012 og han har rukket å gjøre
det meget bra faglig, samtidig som han gitt et særdeles
godt inntrykk på sine kolleger. Derfor får han nå utmerk­
el­sen «Årets lærling» og en premie på 10 000 kroner fra
Skanska Norge. Dette var første gang en lærling fra
anlegg vant prisen.
Christopher Griffths
Lærlinger fra bygg- og anleggsplasser i hele
landet var i midten av oktober samlet til
årets lærlingetreff ved hovedkontoret i Oslo
hvor HR-direktør Knut Olav Nyhus Olsen
delte ut prisen for årets lærling. Håkon ble
av Nyhus Olsen beskrevet som en person
med stor interesse og lidenskap for faget
sitt, og som fra dag én har utmerket seg
med god innsikt og veldig pent arbeid.
Flink til å løse krevende jobber
20
Håkon har vært utplassert på jernbane­
prosjektet mellom Farriseidet og Porsgrunn
siden juni i år. Formann Johnny Torvald
Eiken omtaler Håkon som en veldig god
lærling som utfører arbeidet sitt på en
meget bra måte. –Han er positiv, har godt
humør og er flink til å løse arbeidsoppgavene sine. I tillegg er han ikke redd for
å stille spørsmål hvis han er usikker på noe,
forteller Eiken stolt.
En av de mer krevende arbeidsoppgavene
til Håkon gikk ut på å legge om et bekkeløp.
–Terrenget han skulle bruke gravemaskinen
i var ulendt og han måtte grave gjennom
en myr. Faren for å synke ned i myren var
absolutt til stede, men Håkon arbeidet nøyaktig og metodisk. Jobben kunne ikke blitt
gjort på en bedre måte. Det nye elveløpet
ble så bra at det faktisk kom svømmende
en andemor med flere andunger nedover
elven mens han holdt på med finpussen av
kanten, sier Eiken.
Fikk tidlig sansen for store maskiner Håkon
kommer fra Tørviksbygd i Kvam kommune
i Hardanger, og visste tidlig at han ville bli
maskinfører. –Jeg bestemte meg når jeg var
12–13 år. Jeg var sammen med onkelen min
og fikk kjøre maskiner sammen med ham.
Det var nok her interessen min for maskiner
begynte, sier Håkon.
Håkon liker store maskiner og til daglig kjører han en Volvo EC 250, noe han er meget
fornøyd med. –Det er en kjempemaskin
– Jeg gleder meg over at Sissel og Alan har takket ja, og ser frem til å arbeide videre med selskapets
konkurransekraft. Med Alan og Sissel på plass i sine nye roller, er siste del av omorganiseringen på
innkjøp nå fullført, forteller innkjøpsdirektør Glenn Andersen.
og det er veldig artig å få kjøre noe som er
så bra. Jeg har jobbet på flere forskjellige
prosjekter, blant annet med taksebanene på
Gardermoen og nå på jernbaneprosjektet
i Vestfold, og jeg synes det har vært veldig
utfordrende og lærerikt. Også har jeg hatt
mange hyggelige kolleger, forteller Håkon
entusiastisk.
Anlegg satser på lærlinger
De siste årene har Skanska satset på rekruttering og utdanning av fagarbeidere gjennom inntak av lærlinger. Vi har per dags
dato 197 lærlinger og er dermed den største lærebedriften i bygg- og anleggsbransjen. HR-sjef Arvid Berg har HR-ansvar for
region Samferdsel og Energi (S&E), og han
synes det er flott at en anleggslærling ble
tildelt prisen i år.
– Ikke bare er det første gang at en fra
anlegg blir årets lærling, men det er ekstra
stas at det var en maskinførerlærling som
vant. Tidligere hadde vi sjelden lærlinger
på våre anleggsmaskiner, men i 2012 fikk
vi gjennomslag for å ta inn lærlinger i dette
faget også. Vi tok inn to stykker i 2012,
hvorav en ble årets lærling. Totalt har vi
i S&E nå fire anleggsmaskinlærlinger,
elleve innenfor fjell- og bergverksfaget,
fire anleggsmaskinreparatører og to elek­
trikere. I tillegg har Industri, Bro og Marine,
og Vassbakk og Stol mange lærlinger.
Samferdsel og energi har som ambisjon
å ha rundt 20 løpende lærlingkontrakter,
da de aller fleste av våre lærlinger blir dyktige fagarbeidere som fortsetter i Skanska
etter fagprøven, forklarer Berg.
Nyborg Olsen kommer fra stillingen som leder i virksomhetsutvikling i Peab, og overtar rollen som
leder for DK Drammen. Nyborg Olsen har bred erfaring fra bygg- og anleggsnæringen og er utdannet
sivilmarkedsfører. Han har jobbet i store entreprenørselskaper i hele sitt yrkesaktive liv, blant annet
i NCC og Peab. Rollene har variert fra prosjekt til sentrale stabsfunksjoner. Nyborg Olsen bor i Drammen, og kjenner dette markedet godt.
Bjørn Arild Flaglien går over i ny stilling som prosjektsjef ved samme distrikskontor
– Vi er glade for at Flaglien har takket ja til å påta seg oppgaven som prosjektsjef. På denne måten
styrker vi vår lederkapasitet og satsning i markedet og geografien som distriktskontoret i Drammen
betjener, sier Marius Tunstad. Distriktskontor Drammen er ett av fire distriktskontor i Skanska Region
Oslo, og betjener deler av Vestfold, Buskerud, Asker og Bærum.
Forsterkning av Skanskas organisasjon i region Nord
Trond Krogstadmo, som er konserndirektør for bygg Nord/Vest, vil fra 18. desember også ta ansvaret
som regiondirektør for Nord. Grete Rolandsen.
Bjørn Wiggo Hansen går over i en operativ lederstilling i DK Bodø og Dag Kjell Søyland (bildet)
overtar som distriktssjef i Bodø. Dag Kjell har vært distriktssjef i region bygg Rogaland og prosjektsjef
i Skanska for ulike krevende oppgaver i snart 15 år. Han var blant annet ansvarlig for det undersjøiske
parkeringshuset vi utviklet og bygget på Tjuvholmen i Oslo. Han har også lang erfaring før den tid
– fra Norwegian Contractors.
60 år
3/1 Kåre Sigurd Skog
7/1 Dung Van Tran
8/1 Egil Skogstad Nielsen
12/1 Harald Olsen
19/1 Bjarne Sjøbergnes
20/1 Kåre Willy Blix
21/1 Gunnar Holtan
26/1 Harald Lille-Langøy
29/1 Jon Sverre Sanden
2/2 Odd Halvor Østbakken
2/2 Ulf Lindeborg
3/2 Göte Andersson
4/2 Åsmund Tveita
5/2 Jan Erik Skogen
18/2 Geir Vesterhaug
25/2 Terje Mathisen
28/2 Inge Eide
20/3 Per Jan Fuglem
22/3 Siri Koldaas
24/3 Rolf Falk
31/3 Alv Christian Bjørnsen
50 år
7/1
Line Kjersti Stensrud
10/1
Bjørn Ivar Moan
10/1
Harald Steinsvik
12/1
Gro Hagenes
13/1
Toralf Avset Eng
14/1
Terje Blien
15/1
Asbjørn Kleppe
17/1
Hans Ingemar Persson
21/1
Mette Solhaug
25/1
Asgeir Ødegård
5/2
Siri Moen
12/2
Ole Andreas Zahl Eriksen
Vårt distrikskontor i Narvik fortsetter som eget distriktskontor med Arvid Schultz som leder.
19/2
Jan Terje Vestby
– De gode markedsutsiktene og de kvalitetene som er i vår organisasjon, gjør at vi vil satse på å ha en
posisjon i byggmarkedet i Nord Norge også i et lengre perspektiv, uttaler Krogstadmo.
20/2
Alv Selvik
21/2
Hugo Stormo
21/2
Pål Kristian Sørensen
25/2
Yngvar Eliassen
25/2
Heinz Flamm
Konserndirektør anlegg
27/2
Sissel Dieseth
27/2
Oddvar Håkon Kvamme
Steinar Myhre (54) har innehatt stillingen som regiondirektør for enheten Bro, Industri og Marine
siden 2010, og tiltrer som konserndirektør 1. januar 2014. Han vil da ha ansvaret for selskapets samlede anleggsvirksomhet.
4/3
Dag Runar Bjørnseth
5/3
Stein Johnsen
8/3
Rune Andersen
Steinar startet som stikningsingeniør i Skanska i 1985, og hadde stilling som prosjektsjef da han i 2002
ble hentet til stillingen administrerende direktør for datterselskapet Entreprenørservice. –Vi er i et
marked i anlegg som vi aldri har opplevd maken til i Norge, samtidig som konkurransen er historisk
høy, med mange nye aktører. I dette bildet har Skanska store muligheter til å opprettholde posisjonen
som den ledende anleggsentreprenøren i Norge. Skanska har kompetanse, kapasitet og handlefrihet
innen anleggsvirksomheten som både er unikt i Norge og internasjonalt, og jeg ser frem til å tiltre som
leder i denne virksomheten, sier Steinar.
10/3
Geir Olsen
11/3
Knut Reidar Tveit
13/3
Lise Bergflødt
13/3
Rune Berg
17/3
Morten Skansen
18/3
Edward Wasilewski
Adm. direktør Ståle Rød forteller at han er svært fornøyd med at Steinar har takket ja til denne utfordringen, og ser frem til at han også tiltrer selskapets konsernledelse.
18/3
Finn Erik Olafsen
24/3
Jan Mikael Jönsson
24/3
Ola Nordtug
Hva skjer de tre første månedene i 2014?
7. januar
BA2015 Konferansen
31. januar
Jubilantfeiring på Radisson SAS, Holbergs Plass i Oslo
7. februar
Årsresultat 2013 kunngjøres
12. februar
Styremøte i Skanska Norge AS
xx. mars
Tillitsmannskonferanse
27/3
Knut Tore Haaland
27/3
Allan Sandvik
28/3
Oddgeir Werstad
31/3
Ulf Bergvall
21
HISTORISKE
&
S P E K TA K U L Æ R E
Sissel L. Carlsen
Prosjekter
fritt etter Øyvind Steen’s bok «I første rekke»
Arkiv
Vi fortsetter vår lille reise i vår virksomhets historie. En av Ingeniør Fredrik Selmers klassiske replikker var; «Den som har skoen på, vet best hvor den trykker». Han var også av
den oppfatning at det var best at den som skulle utføre jobben, hadde innflytelse på
den måte jobben skulle utføres; «Da vil han legge sin sjel i å vise at han har rett, og dermed blir hans løsning den beste!»
Hva skjedde i årene 1951 til 1979
og inn i oljealderen
Her er noen av prosjektene:
1950-årene
●●
●●
Ishavskatedralen
Aurland
●●
Statfjord B
Brent
●●
●●
Guthega
Frigg TPC2
Djupedalsparsellen
●●
●●
Kilen betongbuedam
●●
●●
Glomfjord fullgjødselfabrikk.
Regjeringsbygget sto ferdig i 1959.
I 1959 startet byggingen av Værnes flyplass. Ett av de største masseforflyttingsanlegg som til da var igangsatt i Norge.
Rullebanen var 2 700 meter lang, og av
dette var 450 meter bygget.
Porsgrunn bybro og Tønsberg Kanalbro.
Fredrikstadbroen, er 815 meter lang og
karakteristisk med sin bueform. Søylene
for sidespennene ble utført med glideforskaling, og dette var første gang
firmaet benyttet sitt eget glideforskalingssystem.
Luostejok kraftanlegg og Øvre Vinstra
kraftverk.
Damanlegg Sarpsfossen.
Tryvannstårnet i Oslo.
Frognerbadet i Oslo sto ferdig i 1955.
1960-årene
●●
●●
●●
●●
●●
Mongstad oljerafineri
Kjøkøysund bru
●●
Sprengningsprosjekt
Sandnessundet bru
●●
●●
●●
●●
●●
Finfjordbotten smelteverk i Troms
og Mosjøen Aluminiumsverk II.
Pelletslager for LKAB i Narvik.
Skretting silo i Stavanger og Ryttervik
siloanlegg i Egersund.
Shell-gården i Oslo sentrum.
Y-blokken i regjeringskvartalet.
Motorveiparsellen ved Hvam i Skedsmo.
Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen)
sto ferdig i 1965.
Tromsø flyplass
Oljebasen ved Dusavika i Stavanger;
planeringsarbeidene, kaiene og to større
kontorbygg.
Nytt fergeleie for Bastø-fergene i Horten.
Kykkelsrud kraftanlegg og Løpet Kraftverk nord for Rena.
1970-årene
●●
●●
Tønsberg kanalbro
22
Tripod 300
●●
Tryvannstårnet
Kreditkassen bygg på Stortorvet i Oslo.
Fabrikk for Borregaard; Blekeri, opp­
løsningsanlegg og flashtørkeanlegg.
Skjeberg vannverk.
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
●●
Motorveien på Furuset i Oslo var det største veianlegget i slutten av 1970-årene.
Mongstad industriutbygging i 1974 og
1991 (bilde) og Rafnes petrokjemianlegg
Otra transportledning, 17 km lang en av
Norges største rørleggingsprosjekter på
landjorda.
Kjøkøysund bru, en av fem bruer
på Hvaler.
Postgirobygget (geitosten) i Oslo ble oppført i årene 1972–1975.
Sandaker senter i Oslo.
Jernbanetunnel mellom Moss og Kambo.
E18 Drammensbro på totalt 1 890 meter,
Sandnessundet bro på 1 235 meter som
forbinder Kvaløya med Tromsøya og fem
broer på fastlandsforbindelsen til Hvaler.
Braskereidfoss kraftverk i Glomma.
Svartevannsdammen og Kilen
betongbuedam.
Romsås tunnelbanestasjon.
Aurlandsanleggene.
Mange broer, bl.a. Sotrabroen utenfor
Bergen, Vadsø bro, Kroppan bro syd for
Trondheim.
Sortlandsbroen ble bygget i samarbeid
med H. Eeg-Henriksen A / S.
Ny papirfabrikk for Union i Skien.
Utdyping av Glomma i utløpet av Øyeren
med sprengningsarbeider under vann.
Oppussing og ny amfi-scene ved
Nationaltheatret.
Glitrevanntunnelen ved Drammen
Firmaets sentralverksted og lager på
Brånås (UCO) har vært i virksomhet siden
1972.
Under fremmed himmel
Selmer har også gjennom disse årene vært
engasjert i alle verdensdeler, i til sammen
30 land. I 1951 fikk Selmer blant annet kontrakten på bygging av Guthega kraftanlegg
i Australia, og i slutten av 50-årene startet
Furuholmen og Astrup arbeider i Brasil
under navnet NOREMO BRASIL. I løpet av
en 15-års periode deltok vi også i bygging
av kraftverk, kaianlegg og fabrikkanlegg
i Brasil. I hovedstaden til Elfenbenskysten,
Abidjan, ble Selmer i 20 år og bygget til
sammen 13 000 boliger og flere kaianlegg.
Det ble bygget fire vannkraftanlegg
i Colombia, lagerhaller i Sharaj i Emiratene,
flere oppdrag med bygging av renseanlegg,
pumpestasjoner og rørledninger i Quatar
og havneoppdrag i Mangalore i India.
Oljealderen
Det skjeve tårnet på Kjeller er verdens
første frittstående skråglid. Forsøket ble
utført i 1975 i forbindelse med utvikling
av betongplattformer til Nordsjøen.
●●
●●
●●
●●
●●
Arbeider ved Moss-Rosenberg i Stavanger
før produksjon av Statfjord B-plattformen, med undervannssprengning og
planering, kai og fire betongfunda­­menter for å bære dekket under bygg­
ingen med en diameter på 17,5 meter
og var 20 meter høye.
Betongkonstruksjonen til Statfjord
B-plattformen, bare tårnene er 110 meter
høye.
Ekofisktanken ble slept ut fra Hillevågen
og plassert på Ekofiskfeltet i Nordsjøen
i 1973.
Selmer Tripod 300 var et dristig konsept
for 300 meters dyp.
Frigg TCP2 på Åndalsnes.
Samarbeidet mellom Selmer og den gang
Høyer-Ellefsen utviklet seg videre, og i 1973
gikk også entreprenørselskapet Ing. Thor
Furuholmen inn i arbeidsfellesskapet.
Norwegian Contractor var da eiet med
ca en tredjedel av hver av disse selskapene.
I dette året ble den første Condeep-kontrakten, Mobil Beryl A, undertegnet. Samme
året fulgte bestilling på Brent B fra Shell/
Esso.
Frem til høsten 1987, da Norwegian Contractor ble solgt til Aker, ble det bygget
i alt 12 lager- og produksjonsplattformer
ved produksjonsanleggene i Stavanger og
på Åndalsnes. Innen den tid hadde Aker
Norcem ervervet Høyer-Ellefsen og i 1985
fusjonerte Selmer og Furuholmen. Dette
kommer vi tilbake til i neste nummer av
Relasjon, som tar for seg årene etter 1980.
23
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Omtankens tid
Jula er omtankens tid. Omtanken for andre. I Skanska
Norge setter vi pris på aktører som vil gjøre verden
bedre for de som har det tungt. For de som ikke har
det så godt som oss. Hvert år støtter en samlet Skanska-familie Leger Uten Grenser, en organisasjon som tar hånd om de som har det aller vanskeligst. En organisasjon som redder liv.
Hver dag – hele året.
Skanska er humanitær partner med Leger Uten Grenser. Partnerskapet innebærer at Skanska-ansatte som ønsker å bidra i feltarbeid
har muligheten til det. Behovet for personer med ikke-medisinsk bakgrunn er stort; byggkonstruksjon, rørlegging, elektrisitet, vann og
sanitet, kommunikasjon (radioutstyr bl.a), mekaniske fag, forsyning/lager, ingeniører, prosjektledere og arkitekter. Dette er noen av
feltene du kan bidra på.
Å hjelpe andre er den beste julegaven vi kan gi.
www.skanska.no