Bibliotekforum 6/2013 - Norsk Bibliotekforening

Download Report

Transcript Bibliotekforum 6/2013 - Norsk Bibliotekforening

3 8 . å rg a ng
6
2013
r
e
k
k
i
s
n
n
a
Br
t
t
e
f
a
t
s
l
e
k
k
fa
t
e
e
l
i
til jub
Nyhet!
UTVID ÅPNINGSTIDEN
MED DØGNBIBLIOTEKET
Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor
biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket
tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket.
Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre
åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet
bibliotektilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort
gir adgang til tilbudet.
«Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De
har åpent alle dager fra 06.00 til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen
forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem.
Les mer om løsningen på bibsyst.no
1
2
1
2
3
4
5
Sett inn ditt lånekort og tast pinkode
Systemet registrerer og tar bilde når du går inn
Finn bøkene du vil låne i hyllene
Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider»
Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten
3
4
5
bibsyst.no
e-post: [email protected]
S
yttSmånyttSmånSmånytt
månyåtnyttSmånyyttSmånyttS
n
S
t
å
t
y
m
n
Små-månyttSmåmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmyttSmånytt ånyttSm
nyttS ttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt ånyttSmånSmånyttSmånyttSm
Jubilanten
mån månyttSm ttS
ttSm yttSmå
månyttSmånyttSmånyttSmånwww.bibliotekforum.no
ånytt mNBF
S
y
t
t
m
n
y
å
y
S
nydutthvansom
nyttSmånyttSm ttSm
mån ttSmånyttS ånyttSmånSmånyt
månyttSSmånytt
å
å
S
t
Så
vet
skjer!
t
m
y
m
ånytt nyttSm
yt25tS
månyttSmånyttSnyttSmånymånyttSmånyttSmåny Smån
m
S
Den
oktot
t
y
ån nyttSmå ånytt
mNorsk
månymånyttSmåttSmånyttS ånyttSmåyttSmånytt ånyberttfyller
S
n
m Bibliotekforening
tSmå
å
t
S
y
t
nyttSm
m
t
n
nyttS ytt Småny tSmånyttSm
y
S
å
t
n
t
m
å
y
S
n
m
t
å
t
SmånyttSmånyt månyttSm ttSmånyttSnyttSmåny 100 år. Dette skal
feires grundig. På
måny ånyttSmå
SmånttSmånyttS
S
t
t
y
n
selve dagen skal
m
å
y
S
n
m
t
må månyttS tSmånyt
det arrangeres en
t
nyttS yttSmåny
konferanse som
Smån
H.K.H. kronprinIngrid S. Stephensen
6
sesse Mette-Marit
Redaktør
har sagt seg villig
til å åpne.
Vår kommende dronning setter stor pris på
biblioteket. Ofte besøker hun Asker bibliotek
sammen med barna. Hun skriver følgende:
”Det er rett og slett et godt sted å komme –
enten for å sitte i ro og lese aviser og bøker,
Er biblioteket utdatert?
Kronprinsessen om biblioteket
gjøre skolearbeid eller treffe venner”.
I dette nummeret kan du lese om fremtidsvisjonene til ulike personer innen kultursektoren, i form av manifester. Her gir de uttrykk
for sitt syn på bibliotekets rolle i dag og i
fremtiden.
Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen, tar for seg utfordringene bibliotekene
står overfor.
- Vi får være glade for at bibliotekene allerede finnes. Det handler om å videreutvikle
dem. Det koster mindre penger, men ikke
nødvendigvis mindre kreativitet. Det begynner
å haste. For det vokserh
frem
d- nå om å få
oltanker
n
n
d-bibliotekene
I
d
l
av banen. Noen
ønsker
nn-politikere
nho driften
ldogIselge
dåInprivatisere
o
h
byggene.
Hva
vil
n
d
l
n
I
o
ldmiste? lBiblioteket
ho
Innherld
d
mann
et Iavnde
aller siste
o
h
In ldInnsamlingsstedene
ho hol- vi har
dikke-kommersielle
Tenketank for bibliotek
o
n kronel-i de offentDen fjerde statsmakt
h
n
Inhver
oldom
Det
nerhkamp
Inn-d I n n h o l - ldInnhol-l d I n n - nnhol- nhold- Ionigjen.
ho
n
nhandler
I
n
d
I
l
d
l
o
budsjettene
nå.
Først
h
n
h o lholdInnhoo l d I n n h odInnholdI nnholdInnholdInnholige
Inn-det om det
n
d
I
l
d
o
l
h
n
I
h
l
n
h
ogIstørrelsen
nn- -på buddIn hold
Inn h o l d I n n ldInnho dInnhold InnholdI nholdInn nnenkelte
lbydelsbibliotek
o
h
n
I
o
l
n
det
InhvertIkan
old tilnå-dreie
I n ndInnInnh ldInnho ldInnholdInnholdI dInnholdInnsjettene.
hkomme
ldEtter
n
o
n
h
h
n
l
o
Inoppgave
l
dIn Inneksistens
ho holdInnh oldInnholdInnholdoldInnho dInnholdInnseghom
lbibliotekenes
oldsom
h
o
d
l
holfor fellesskapet,
skriver han.
l
h
o
d
o
n
nh skiten.............................................................................8
l
o
n
h
h
n
nhele
h
o
Inn hoSelge
n
n
I
I
n
I
n
h
n
d
d
n
n
I
l
l
n
n
I
I
n
I nnhold nholdIn nnhold SisselldNilsen,
ho leder
old
dInntidligere
oilforeningen,
F. IØverland.............................................................10
nInnhoManifest:
nhold
h
InnhErik
I
I
n
n
d
o
n
d
l
I
d
l
n
h
l
d
I
d
o
l
n
l
o
d
h
o
l
n
h
o
n
I
et blikk
Bibliotekforening
Kronprinsesse
Mette-Marit.................................
holdIn-gjennhpåoNorsk
dIn hoManifest:
old ogir
nnh nholdInnldInn11
dInnhold
InnhH.K.H.
n
I
l
n
h
d
I
n
o
l
I
d
h
l
d
l
n
o
n
n
h
år.
n holdIn Innho oldInn nomld100
d nl-Løvåsen..........................................................12
h
l
n
n
I
ldISigmund
o
dIn InnManifest:
n
d
h
o
I
l
n
h
o
n
nI forldgratisprinsippet,
nnhEnger....................................................................13
tarld
opp
Inkampen
ldInnldInnhold
Innho
ldIAnne
oSkarstein....................................................14
dInnnhholdInnhInonHun
holdInnManifest:
l
h
o
o
o
n
h
h
o
h
n
h
I
n
o
n
d
Manifest:
Vigdis
Moer
n
h
l
I
bibliotekdirektorat,
holdoldManifest:
holdIn og for skolebiblioInnho
oldInonldInnhooldldInnholdhIonldInnhold for
h
Erik
Rudeng...................................................................15
n
tekene.
n
h
I
n
d
h
l
n
I
ho htiloframtiden.....................................................................16
nLånekort
ldInnnnholdInnhInnholdInn
Sissel Nilsen mener at det er viktig at
nn ho
holdIhnoBibliotekene
I
d
bør
l
dbliI den fjerde statsmakt.......................................18
l
bibliotekforeningen
konsentrerer innsatsen
n
n
n
I
n
d nho
demokratiet og ytringsfriheten..................................22
ldI
om få områder, og at NBF prioriterer klart når
In Bibliotekene,
E-bok-Sverige: Sentrale statlige løsninger i sikte..........................27
de kjemper videre for at alle typer bibliotek
Et blikk på Norsk Bibliotekforening gjennom 100 år......................28
fortsatt skal kunne være en viktig faktor for
Fire ledere om framtidas bibliotekarer..........................................36
opprettholdelse av demokratiet, og ikke minst
Hva skal en bibliotekarer inneholde?.............................................40
et sted for kulturopplevelse og kunnskapsIFLA tar omverda på alvor.............................................................42
innhenting.
Tenketank utformer fremtidens bibliotek........................................44
En tur til Azur, 40 år etter...............................................................46
Kongelig fest for 100-åringen........................................................51
E-bok-Sverige:
Sentrale statlige løsninger i sikte...................................................52
NBF Tidsskriftformidlingen.............................................................52
Nytt fra NBF...................................................................................54
8
11
18
44
Innhold
bibliotekforum 6·13
|3
Utvidelse av åpningstiden
smartbranch™ 100 skal ses som et supplement til bibliotekets eksisterende løsning med bemannet åpningstid
og biblioteksfaglig personale til å hjelpe lånerne. Supplementet består i en utnyttelse av det fysiske rommet
og bibliotekets fasiliteter, idet bibliotekets åpningstid
kan utvides betraktelig til glede for brukerne, som kan
komme, når det passer dem.
Vi har sammen med Bibliotheca levert mer enn 100
løsninger til biblioteker i Danmark, Sverige, Finland ...
og nå i Norge!
Se mer på www.bibliotheca.dk og på www.axiell.dk/
openlibrary
Hva krever det?
En kontrollmodul til adgangskontroll som styrer tyverialarm, samt lys og lys med hensyn til når biblioteket skal
lukke. Det gis en meddelelse via bibliotekets lydanlegg,
og signaler avsendes heretter til avslåing av datamaskinene, slukking av lys og igangsetting av bibliotekets
tyverialarm.
En administrasjonsmodul til styring av bl.a. kalenderfunksjon, hvor åpningstider osv. inntastes. Her oppsamles
også loggfiler med video/bilder fra “hendelser” på det
ubemannede bibliotek. En web-konfigurasjonsmodul
som bl.a. håndterer “lukk nå”-funksjoner, samt en videomodul med videokameraer og programvare for oppsamling av videofilm. Løsningen styres sentralt fra en av
bibliotekets eller kommunens servere, eller kjører desentralt direkte på en enkelt filial.
Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal - 2650 Hvidovre - tlf. +45 6122 0105 - www.axiell.no - [email protected]
dere rdet Leder n har orde
e
L
t
e
d
r or eren har o et Ledere har ordet
ar
a
h
h
n
n
e
e
r
e
n
er det Led
har orddet Lederednet Lederea
Ledea- r ordet Ledr ordet Led
n
r
e
o
r
r
e
r
a
d
o
r or ederen h r
a
h
ren h Lederen hat Lederen har ordet Lederen har d
n
e
e
n h ordet Le rdet Le erhar ordet LLederen
rdordet:
e
o
r
r
e
ordetLederen
a
d
har
h
e
L
n
n
ro
ar
et
deren
Ledereen har ordett Lederen thLederen hoardet Lederreen har ord
e
L
t
e
ar ord
Lederen har orden har ordeederen harr ordet LedeerUtgiver
h
n
e
d Norsk Bibliotekforening
refolkebibliotekmilliard
r ordet
En
a
h
Leder
Lede
n
ordettLLederen hhaar ordet Le
e
Ingrid S. Stephensen
e
LederRedaktør:
n
d
t
r
e
e
r
o
d
e
r
I redaksjonen: Anders Ericson
d
o
e
Synlighet
r
L
a
t
h
Smånytt: Tord Høivik
rdehar bibliotek
en vært så synlig. Under
har
oAldri
deirNorge
e
L
t
e
Redaksjon og ekspedisjon
ord har flere partier kommentert viktigheten
valgkampen
Norsk Bibliotekforening
r
a
av gode bibliotek. Anne Engers Kulturutredningen
h
Postboks 6540
2014 har beskrevet viktigheten av livskraftige bibliotek
Etterstad, 0606 Oslo
h a r
i kommunene. Utvalget har også konstatert at bibliotekene systematisk har vært nedprioriterte og underfinansierte. NBF erfarer at flere får øynene opp for at
bibliotekene kunne vært bedre med økt finansiell
støtte.
Vi som arbeider i bibliotek er flinke til å tilpasse oss
stadig trangere økonomiske rammer. På tross av tranSissel Merethe Berge
gere kår viser Difis innbyggerundersøkelse, som kom
leder
tidlig i juni, at biblioteket er den kommunale tjenesten
Norsk Bibliotekforening
man har mest tillit til og er mest fornøyd med. http://
www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne
Dette er et paradoks synes jeg.
Foruten politisk oppmerksomhet i jubileumsåret, har NBF plantet bibliotek på
mediekartet med arrangementer som bibliotekstafetten, #mittbibliotek og Demokratisk vorspiel.
Endret bruk av bibliotekene
I 1978 hadde 24 % brukt biblioteket. De siste målingene viser at bibliotekbruken
har doblet seg. Dette til tross for at folk har fått tilgang til internett. Bibliotekbruken i
dag omfatter mer enn bare utlån. Antall utlån har sunket. Vi gjør lekser, leser,
treffer venner, besøker arrangementer og mye mer i biblioteket.
Lom bibliotek, som ble årets bibliotek i 2012, er et relativt lite bibliotek med få
ansatte. Med bibliotekarenes personlige engasjement er de blitt en kjerne i lokalsamfunnet. De driver med utstrakt formidlingsaktivitet og trekker verden rundt inn i
biblioteket. Samtidig har de utviklet digitale tjenester som formidler lokal litteratur
langt utover Loms grenser.
Økonomiske muskler
Et mørklagt bibliotek uten oppdaterte tjenester vil ikke tjene lokalsamfunnet.
Den store utfordringen for bibliotekene er og blir ressurssituasjonen. Anne Enger
sier i Kulturutredningen 2014: "Det er hevet over tvil at en oppgradering av de
mange folkebibliotekfilialene rundt om i landet til å fylle rollen som formidlingsog møteplasser, vil kreve en større ressursinnsats enn i dag."
Bibliotekbudsjettet har vært kuttet ned på over mange år. Dette gjør det vanskelig å drive en fremtidsrettet bibliotekutvikling og fører til store lokale forskjeller.
NBF er for lokalt selvstyre, men en del steder fører det til at befolkningen ikke får
et godt nok bibliotektilbud.
En bibliotekmilliard
Bibliotekene er viktige for å finne frem til riktig kunnskap i en tid der det er
stadig flere kilder til kunnskap. Da må bibliotekene fornyes og være tilgjengelige
for alle. Bibliotekene er den kulturinstitusjonen som blir oppsøkt av mennesker
med flest ulike bakgrunner.
Jeg ønsker meg en bibliotekmilliard. Den skal brukes på nye lokaler, e-bøker
tilgjengelig i alle bibliotek og kompetanseheving for bibliotekansatte. Dette er et
helt kulturbudsjett! Nå er vel bibliotekarene blitt helt gærne sier noen. Men når
man har blitt 100 år, så er det lov å tenke stort!
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Ellen Hermanrud, leder
Liv Evju
Randi Nilsen
Even Hartmann Flood
Forsidebilde
Foto: Marte Salvesen
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Vignett: Bård Gundersen
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2013
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,-
All bestilling av annonser
skal skje via A2 Media AS.
Ring Henriette tlf: 97 19 87 47
E-post: [email protected]
Utgivelser 2013
Nr. 7
Nr. 8
11. november
6. desember
Bibliotekforum forbeholder seg retten til
å gjøre bladets innhold tilgjengelig også
i elektronisk form. Vi tar med glede imot
stoff. men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere manuset
samt avgjøre når og om bidraget skal
publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
bibliotekforum 6·13
|5
Snmyåttn
Sym
tSmåånyttSmånyttSmånyttSSmånyttSm å
t
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
y
t
n
å
y
å
m
t
m
t
n
S
m
S
y
m
y
t
å
t
å
m
t
S
n
t
S
n
t
S
y
m
y
å
m
t
t
å
n
t
S
n
y
S
t Sm
y ånyt
yåttnSymt t tSmå
SmånyttSmånytttSmånyttSm
ttSmåånyttSmåSnm
y
n
tSy
å
yåtn
tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS
m
n
t
n
S
å
y
t
å
m
t
n
S
m
y
m
t
å
t
S
n
t
m
y
t
å
m
å
n
t
t
Snyttn
Sym
ttSm ånyttSmå yttSmåny tSmånyttS månyttSm ånyttSmån yttSmåny tSmå
å
Snmyttn
Sy
tt SmånyttSmån yttSmånyt tSmånyttS månyttSm ånyttSmånyttSmånyt tSmå
å
m
t
n
t
S
S
ytåtn
yttSm ånyttSmå nyttSmåny ttSmånyttSSmånyttSmånyttSmånnyttSmåny ttSmåSnm
t
y
m
y
å
m
t
å
yttS ånyttSm nyttSmån yttSmåny SmånyttS ånyttSm nyttSmån
Smånn
Små tar mange former. I
yttSm ånyttSmå nyttSmån ttSmånytt SmånyttSm ånyFolkeopplysning
t
t
Små n
Romania startet kampanjen "Sex eller
yttSm ånytt SmånyttSmåny ttSmånytt SmånyttSm
stork" på den nasjonale bibliotekdagen
Små
y
t
å
t
n
y
m
å
n
S
t
m
å
t
nyttSm
S
23. april. "SEXUL vs. BARZA", som tiltaket
åny Smånytt
Små
nyttSm
å
t
m
t
nyttSm
S
heter
på
rumensk,
er
rettet
mot
tenåry
t
t
n
å
Små
åny
m
S
t
inger.
Unge
jenter
i
Romania
blir
gravide
t
nyttSm
y
ån
Små
fire ganger så hyppig som den tilsvarende
nyttSm
Små
gruppen i Tyskland. Skolene gir svært lite
Ny hverdag i fagbiblioteket
Birgitte Kleivset er universitetsbibliotekar ved Universitetet i Agder og har ansvar
for nordisk og mediefag, fremmedspråk og oversetting. Hun er også en ivrig blogger. Birgitte skriver: - Etter 10 år i bransjen har arbeidshverdagen min endra seg:
studenter og forskere henvender seg mindre i skranken, men desto mer via mail,
sms og sosiale medier. Spørsmålene fra forskerne er også andre enn før. Her er
noen eksempler på spørsmål som ikke ble stilt i 2003:
•
hvordan rettighetsklarerer jeg materialet til min nye bok?
•
hvordan blogger jeg med studentene mine?
•
kan du undervise studentene mine om kildekritikk og referanser?
•
hvordan når jeg ut med forskningen min?
•
hva er det beste tidsskriftet å publisere i?
•
hva er open access?
•
kan dere hjelpe/arrangere min boklansering?
•
hvordan lager jeg en blogg?
Nytt forskningsbarometer
Regjeringens forskningsbarometer
forsøker å besvare seks spørsmål: Hvor
mye penger bruker vi på FoU? Hvor
mye tid bruker vi på FoU? Hvor mye
samarbeid er det om FoU? Hva forsker
vi på? Hvilke resultater gir FoU-innsatsen? Hvilke trender ser vi for FoU?
Bibliotekarene betyr mye for barometeret. Bibliotekene leverer viktige tjenester til FoU-arbeidet. Når det gjelder
resultatene, står bibliotekenes bidrag
til måling av FoU helt sentralt. Barometeret er et barn av kunnskapsøkonomien. Økonomisk vekst er avhengig av
ny kunnskap og av innovative fagfolk.
Staten ønsker derfor å kartlegge kunnskapsproduksjonen. Det er metodisk
krevende.
6 | bibliotekforum 6·13
Moderne målinger av vitenskap
startet med bibliometri basert på
bibliografiske databaser tidlig på 60-tallet. Lenge var dette en spesialisert
nisje innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskapen. I dag er scientometri et dynamisk felt av stor politisk
betydning. Internasjonalt er det nå en
økende interesse for å måle de praktiske konsekvensene av FoU i stedet
for å telle de umiddelbare resultatene i
form av publikasjoner. “For at samfunnet skal utvikle seg,” sier barometeret,
“må FoU på lang sikt gi seg til kjenne
på resultatsiden.”
Blir bibliotekarene med på denne
utviklingen? Eller vil de begrense seg til
papirproduktene?
Sex eller stork
seksualopplæring. Derfor må folkebibliotekene trå til.
Biblionet er medarrangør. Programmet
Biblionet, som omfatter femten hundre
bibliotek, drives med støtte fra Gates
Foundation. Åpningen fant sted i parlamentspalasset, den enorme praktbygningen som Ceausescu reiste midt i Bukarest.
Den viktigste ressursen er et eget nettsted, med mange korte videofilmer der
den unge aktivisten Adriana Radu snakker
om kropp, seksualitet, prevensjon og
tilsvarende emner. Selv om språket er
fremmed, gir åpningsvideoen (http://www.
sexulvsbarza.ro/#) et godt bilde av hennes åpne og personlige form.
Instruksjon
på video
Biblioteket ved
Høgskolen i
Gjøvik har satset
mye på instruksjonsfilmer. Våren
2013 ble filmene
lastet ned tusen
ganger i måneden. De to mest
populære, skriver Klaus Jøran Tollan,
var «Hvordan lage en problemstilling?» og «Innholdsfortegnelse og
figurliste i Word». Det er interessant
å legge merke til at “søke-filmene”
er blant de filmene som blir sett og
brukt minst. Det er ikke tradisjonelle
søkeferdigheter som etterspørres.
YouTube-statistikken viser at det er
ferdigheter knyttet til “nye tjenester”
og “randsone-virksomheten” i biblioteket som er mest populære.
Filmene brukes både som forberedelse til kurs og til problemløsning i
etterkant. Ved å lage og legge ut slike
filmer reduserer biblioteket presset i
skranken og antall repetisjoner.
n
y ånytånytt ånytn
t yttSnmyttSm
åttSmtåSmåS
ytånyttS
nymånm
m
ttSm ånyttSm
Såm
y
t
t
Snmyåttnn
n
Sym
y
y
m
tåå
m
å
t
å
t
t
å
n
n
S
S
y
t
S
t
t
m
t
å
m
y
m
n
t
t
t
S
S
n
y
SyttSm
m
ttånytåtn
åSmåny månytt
n ånym
Sym
åm
åttSmS
m
ttS
ytåtn
Sym
ttåSnm
nm
nym
tååtn
tSåm
å
t
y
å
S
å
nå
ynt ytttS
tm
t
S
y
S
m
t
m
t
m
t
t
n
t
t
S
S
S
y
y
t
y
t
m
t
m
t
S
n
t
n
t
nmånymåny ånyttånyttn
S
S
y
m
t
å
å
t
SyttSmyåttSm
n
S
y
t
m
yt
ttS ånyttSmå yttSmån ttSmånyttS
SnyttSnyttSm
y
å
m
ttå
n
nmånym
S
m
å
t
å
t
S
t
m
y
m
t
åtSmåSnmåny
SnyttSnyttSm
yttå
ånyttSSmånyttSm ånyttSmåånnyttSmånyttSmånyttSS
t
t
m
y
t
S
n
å
y
t
å
t
n
m
Sym
y
å
m
SyttSm
ån Smånytt
ttåSnytåtn
ttSm ånyttSm yttSmåny tSmånytt
y
m
n
S
t
å
t
y
t
m
m
t
n
SyttSm
må ttSmåny SmånyttS månyttSm nyttSmån ttSmånyt Smånytt
S
t
t
n
y
n
å
åny Smånytt månyttS nyttSmå ttSmåny Smånytt
m
S
t
t
nyttSm
y
å
n
åSølvberget
åny Smånytt
nytt enSny
yttS «Bibliotekloven
Sm
t
å
m
n
t
S
å
y
m
t
har
formulert
visjon
er
en
bærebjelke
i
t
n
S
m
y
t
å
t
nyttSm
n
t aller første
nyårene fram
nytt
tSdetmnorske
åfor
mogåSølvberget
å
nytDe
t
S
å
y
m
t
m
t
n
til
2020.
samfunn,
er
S
m
S
y
t
t
å
t
S
t
n
y
y
t
n
må tavtSsamfunnsoppdraget.
ttSm ånyttS
nyt mforteller
mån
nydokumentet,
en stolt bærer
måbibliotekene,
å
S
y
t
t
n
S
y
t
m
å
t
n
S
å
ny for 4600
yttDe markerte
oppsto
må
åårnsiden.
nyttViSermStavangers dagligstue og vi har
m
å
S
t
m
t
S
y
t
ånyttSSmovergangen
t
n
fra forhistorisk
å
ny til historisk alltid plass til alle. Vi skal formidle de
yttSmåvar ordet, og ordet gode historiene og være en trygg veiI begynnelsen
ånytt Smtid.
n
å
viser i en informasjonsjungel som staånytt var i bibliotekene. Det går en linje
Kunnskap går aldri av moten
fra disse tidligste bibliotekene fram
til formidlingen av ord, historier og
kunnskap som foregår på kulturhuset i
Stavanger hver eneste dag. Biblioteket
signaliserer at vi tilhører en sivilisasjon
som bygger på idéer og idealer.
dig vokser seg tettere. Vi presenterer
et unikt produkt som aldri må tas for
gitt, verken av ansatte eller bevilgende
myndigheter».
Populært sted for innvandrere
Biblioteket er en populær plass for både unge og eldre, nyankomne og etablerte innvandrere i Tromsø. Fagbøker om
norsklæring og DVD’er er mye utlånt, og det er mange som benytter seg av PC’ene i biblioteket. I tillegg er det mange
innvandrere som bruker biblioteket som en sosial møteplass. De sitter og prater eller spiller brettspill og PC-spill. Flere
bruker leksehjelp og deltar på lesegruppa for kvinner. Grammatikkbøker og andre lærebøker i norsk er alltid utlånt.
Brukerne låner også flere skjønnlitterære bøker nå enn før. Det ser ut til at innvandrerne selv introduserer biblioteket
som et sosialt og inspirerende sted å være for nyankomne. Vi må utvikle biblioteket slik at det fortsetter å være et kjernepunkt i byen for denne gruppa.
Mennesker fra andre land bosetter seg i Tromsø, Det kommer stadig nye brukere. De har svært ulike behov både for
allmenne og mer tilrettelagte tjenester. De mer etablerte brukerne er en uvurderlig ressurs for biblioteket. De bidrar
med oversettingsarbeid, veiledning og hjelp ved språkvanskeligheter, med arrangementer på ulike språk og med innkjøp av relevant litteratur. Dessuten skaper de et positivt og læringsrikt miljø for alle brukerne og alle de ansatte på
biblioteket.
De trodde ikke at jorda var flat
Mennesket i middelalderen trodde
slett ikke at jorden var flat, skrev
forskningsbibliotekar i NB Benedicte
Gamborg Briså i juni-utgaven av
Aftenposten Innsikt. Det trodde man
heller ikke i antikken. Grekerne visste at jorda var rund.
Den lærde Erathostenes fra
Kyrene, som ledet biblioteket i Alexandria på 200-tallet f.v.t., målte
faktisk krumningen. Forestillingen
om en rund jord går helt tilbake til
Pytagoras (ca. 500 f.v.t.)
At middelalderens tro på en flat
jord er en myte, har vært kjent
lenge. Men den har likevel holdt seg
levende i mange fagmiljøer. - Myten
stammer fra 1800-tallets syn på
middelalderen som uopplyst, og heltedyrkelsen av Columbus, sier Benedicte. Så lenge fakta- og lærebøker
bringer myten videre, kommer vi nok
til å stri med den.
bibliotekforum 6·13
|7
Selge hele
Det finnes dem som vil selge bibliotekene. Vi som elsker
biblioteket bør våge å tenke tanken. Kanskje det mobiliserer
til å foreta seg noe.
Tekst: Tarjei Leer-Salvesen, journalist og glad bruker av mange bibliotekers tjenester
Foto: Privat
H
va er et bibliotek for noe? Dere som jobber der,
har mange svar. Det klassiske svaret på utsiden,
er at det er et hus med en stor samling bøker.
Den forestillingen er snever og farlig for bibliotekets
fortsatte eksistens.
Jeg pleier å si at biblioteket er et av de fremste
uttrykkene for sivilisasjonens utvikling. Det er et
uttrykk for en genuin vilje til både å samle og å dele
kunnskap. Samtidig, og dette er viktig, tror jeg neppe
våre politikere ville etablert biblioteksystemet dersom
det var en ny idé. Det ville være for dyrt. Tanken er for
visjonær.
Sentralt plasserte praktbygg fylt med bøker, musikk,
film og aviser til fri benyttelse, finanisert av skattebetalerne i folkeopplysningens tjeneste. Nei, å starte et slikt
prosjekt i dagens situasjon, med handlingsregel og
eldrebølge, det hadde simpelthen ikke gått.
Vi får være glade for at bibliotekene allerede finnes.
Det handler om å videreutvikle dem. Det koster mindre
penger, men ikke nødvendigvis mindre kreativitet.
Det begynner å haste. For det vokser frem tanker
nå om å få bibliotekene av banen. Noen politikere
ønsker å privatisere driften og selge byggene. De anser
det ikke som en offentlig oppgave å låne bort bøker,
når bøker like gjerne kan leies ut slik mange tidligere
gjorde med DVD-er. DVD-utleie eksisterte fortsatt som
marked i 2011. Men allerede i 2013 er det borte, i
alle fall i min hjemby Kristiansand. Nå snakker alle om
strømming i stedet.
8 | bibliotekforum 6·13
Jeg er skeptisk til å følge strømmen, som et annet
stykke drivved. Men la gå. Folk stemmer på disse politikerne. La oss ta forslaget på alvor.
Vi som elsker biblioteket, kan ikke være så redde
for å tenke litt bortover langs de veiene som nye ideer
peker ut for oss. Hva tjener samfunnet på å selge byggene, auksjonere bort praktverkene og la en kommersiell aktør drifte en utleietjeneste for resten av bøkene?
Kommunene ville utvilsomt kunne frigjøre kontanter
ved salg av eiendom. Antagelig vil man kunne si opp en
del bibliotekarer og frigjøre driftsmidler i hardt pressede
budsjetter. Pengene trengs andre steder.
Hva ville man så miste?
Vi vil miste stedet som biblioteket representerer.
Gjør det noe? Ja. Jeg er redd det er viktig. Biblioteket er
et av de aller siste ikke-kommersielle samlingsstedene
vi har igjen. Et sted for høytlesning, små utstillinger
og en prat om litteratur. Kristiansand Folkebibliotek har
den billigste kaffeautomaten i byen. Det er et pusterom,
der byens tiggere kan trekke inn og varme seg og bla
i avisa på linje med andre borgere. Og man ser verken
opp eller ned på hverandre når man sitter i hver sin
stol, med hver sin identiske kopp kaffe og hver sin avis.
Her er man i felles ærend.
Så er det bøkene. Noen av bøkene ville nok bli vanskeligere tilgjengelig. En kommersiell aktør vil ikke raskt
kunne tilby alle titlene i Bibsys i en strømmetjeneste.
Men man kan å se for seg en fremtid alt er digitalisert
skiten?
og alt strømmes mot betaling.
Man kan innvende at dette er det ikke alle som har
råd til å bruke. Og det er riktig, men er det nå en menneskerett å få gratis bøker? Gratis film? Gratis musikk?
Nei, dette er ingen menneskerett. Det har heller aldri
vært hevdet i arbeidet for bibliotekene. Biblioteket er
et samfunnsgode, et prosjekt for vårt felles beste. For
å bli litt klokere.
I mine øyne er det verste ved en privatisering at vi
vil mister mange av bibliotekarene. Hvis vi skal sette
vår lit til en kommersiell strømmetjeneste eller Google
Books, forsvinner det beste på biblioteket. Og skal vi
forsøke oss på en privat aktør som drifter biblioteket
videre omtrent som før, da kan vi få situasjonen de har i
USA. Der er færre av de ansatte bibliotekarer. Lønninger
og pensjonsrettigheter hører til de viktigste innsparingene. Det er selvsagt penger å spare her. Men det går
ut over rekrutteringen til yrket som utgjør kjernen i det
sivilisasjonsbyggende prosjektet som bibliotekene er.
Slik filmtjenesten Netflix fungerer, anbefaler den en
film basert på noe den vet du allerede har likt. Ser du
én western, får du anbefalt fem nye westerns. Slik er
det ikke i møte med en bibliotekar på Folkebiblioteket.
Der kan en gutt på elleve som leser «Gone»-bøkene bli
møtt av et empatisk: «Jammen, du får ikke mareritt av
de bøkene, da?» Og så blir han kanskje presentert for
en helt annen forfatter som bibliotekaren har lest og
tror er noe for akkurat denne gutten.
Denne gutten føler seg sett og forstått i møte med
bibliotekaren. Og kanskje kommer han ofte tilbake hit,
på jakt eller kunnskap og underholdning, eller veiledning, eller bare trøst. Gode historier betyr noe. Og det
gjør også de menneskene som ser deg, og skjønner
hva du trenger.
Kunne Google Books eller Netflix gjort
det samme? Jeg tviler.
Men det er mer: det viktigste er nok bibliotekarenes
evne til å gjøre gode søk og tenke kildekritisk, som
langt overgår de fleste journalister jeg kjenner. Evnen
til å gjøre søk, formidle resultatet av søket sammen
med en anbefaling og gjerne spre litt kunnskap om
temaet er unik. De fleste bibliotekarer jeg har hatt
gleden av å omgås, er kunnskapsrike og gode formidlere. De gjør oss klokere, både voksne og barn.
Bibliotekarene er kjernen i folkebiblioteket. Hvis
man ikke forstår det, men tenker på biblioteket som
en database, da vil man ikke forstå hva man har å
miste før det er for sent. Og jeg tror som sagt at
dersom vi mister bibliotekene, har vi ikke politikere
med vilje til å bygge dem opp på nytt.
Hva bør man så gjøre?
Jeg er medlem av Norsk Journalistlag. Der har vi
i en rekke år følt oss presset på kvalitet og innhold.
Noe blir bedre også, men det har vært en stigende
uro blant mange av oss for at yrkesstanden vår ikke er
nok opptatt av å forsvare kvaliteten. Presseorganisasjonene har lansert en egen kampanje for å heve
kvalitetsfokuset. Journalistikken er under press. Fokus
på kvalitet øker vår egen selvbevissthet og kampglød,
og får kanskje noen av vennene våre til å ville
forsvare oss.
Selv har jeg valgt å bruke tid og krefter på en frivillig
organisasjon ved siden av fagforeningsmedlemskapet.
Den heter Stiftelsen for en kritisk, undersøkende
presse (SKUP). Det jobbes på flere fronter for å heve det
faglige nivået og bevisstheten. Vi trenger fagforeninger
som jobber for rettighetene våre. Men vi må slåss for
innholdet i faget også. Det gjør vi i fagforeningen,
men ikke minst i hverdagen på arbeidsplassene våre.
Jeg er altså ikke medlem av Norsk Bibliotekforening,
som feirer jublieum nå. Men om jeg var det, ville jeg
tenkt i disse baner. Det er kamp om hver krone i de
offentlige budsjettene nå. Først handler det om det
enkelte bydelsbibliotek og størrelsen på budsjettene.
Etter hvert kan de komme til å dreie seg om bibliotekenes eksistens som oppgave for fellesskapet.
Gratulerer med de første hundre årene! Ta opp
kampen nå, og sørg for at det blir hundre nye gode år.
ast Msa
t Ma nifest Maniifest Manif est Manifest Manifestt Manifest Manifest M anM
e
f
e
i
asntifM
f
M
s
e
t
i
a a n isft eMsatn
f
M
s
e
t
i
n
f
s
e
i
n
a
f
t MM
e
i
n
a
f
M
e
i
n
a
f
es
i anifM
ife Manifest anifest M anifest M nifest Ma ifest Man est ManM
n
a
M
t
t
s
s
e
ifeanifM
anif st ManM
Man
st M
t Ma
ifest
fest M
t
s
e
f
st Mannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
e
i
f
e
i anifM
an st ManM
M
a
f
s
e
i
n
a
f
M
e
t
i
n
a
f
M
t
s
e
i
n
a
f
M
s
anifeanife
Mani
st Ma
t Man
ifest
nifest
fest M
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifest M M
nife
a
M
f
M
e
i
n
a
f
M
t
i
n
a
M
s
t
e
st Ma
t Man
ifest
nifes
fest M
Maniff
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifes
Mani
an
est M anifest M anifest Ma nifesItetMjubileumsår
kan det være på sin plass med en ny
Mani
fest M anifest M anifest Ma
Man
programerklæring – et manifest for dagen og morgenfest M anifest M
Man
dagen. NBF har bedt seks personer, som alle er svært
ifest M
Man
ifest
tydelig i det norske samfunnet, om å fortelle hva de
Man
mener og tror om bibliotekets rolle og oppgaver i dag
og i fremtiden.
Erik F. Øverland
Sosiolog, forsker ved Institut Futur - Freie
Universität Berlin
Foto: Privat
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
Biblioteket er både kunst, kultur, informasjon og
møteplass. Flerbrukshus og verdens beste søkemotor.
Betydningen det har for barn og unge kan ikke overvurderes. Noen vokser opp i hjem fylt med bøker, aviser,
musikk og film. Andre gjør det ikke, men på biblioteket
har de tilgang til alt. Barn i en familie som lever under
fattigdomsgrensa kan lese alle barnebøker de vil. Bibliotekene bringer også kunst- og kulturopplevelser ut i
distriktene, ut til folket. Ikke bare gjennom bøker som
står i hyllene, men gjennom opplesninger, debatter og
andre arrangementer. Biblioteket er med på å utjevne
sosiale forskjeller. Det er et vindu ut mot annen informasjon, andre tanker og andre verdener enn det du
kjenner fra før. Fra forfatterhold ser vi også at bibliotekene bidrar til at det skapes ny litteratur. Både ved at de
bidrar til økt lesing og synliggjøring av litteratur. Men
også ved at innkjøpsordninger og innkjøp til enkeltbibliotek gjør det mulig for forfattere og forlag å skrive
og utgi et bredt utvalg bøker som igjen kommer bibliotekbrukerne til gode.
2. Hva er den største
utfordringen bibliotekene står overfor?
Digitaliseringen og den pågående revolusjonen i
den mediale hverdagen er i ferd med å påvirke oss
på måter vi ennå ikke kan se konturene av. Å takle
overgangen fra det klassiske skrevne ord til digital
kunnskapsutvikling på en god måte er derfor helt
avgjørende for bibliotekets framtid, og dets største
utfordring i dag. Dette har ikke bare med teknologi å
gjøre, men i langt større grad – relevans. Visjonen om
Biblioteket som arnestedet for innsikt, stedet du søker
deg fram til hva andre har tenkt, der du finner
10 | bibliotekforum 6·13
kompetanser med høyt spesialiseringsnivå, må reformuleres og tilpasses nye tider. I mange land, også vårt
eget, er bevilgninger til bibliotekene under press. Å
tydeliggjøre relevans og sikre offensive investeringer i
utviklingen av bibliotekene er kanskje viktigere nå enn
det var da bibliotekene i sin tid så dagens lys.
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
I 2033 er bibliotekene ennå ikke vesensforskjellige fra de vi har i dag, selv om de har endret seg en
del. Det fysiske biblioteket, både de som er knyttet til
utdannings- og forskningsinstitusjonene og de offentlige folkebibliotekene, er fremdeles rettet inn mot
utlån og formidling av fysiske kunnskapsbærere, ikke
bare bøker, men også film, musikk og en rekke andre
produkter. Ny konserveringsteknologi, som bidro til et
kvantesprang når det gjaldt beskyttelse, og et avansert
satellittbasert registreringssystem, gjorde dette mulig.
Dette har også bidratt at kunst i større grad kom ut av
sin museale tilværelse for i større grad å spille en viktig rolle i folks liv.
I tillegg til de fysiske bibliotekene har vi et globalt
nettverk av virtuelle bibliotek, som både er spesialisert
innenfor ulike fagområder og inngår i store kunnskapsallmenninger, på alle språk med alle mulige temaer.
Tilgjengeligheten til disse er i dag standard i alle hjem
via ”digipub” som er en standard digital pakke myndighetene tilbyr alle borgere. Vi befinner oss nå i en tidlig
post-internett epoke, og utforskningen av mulighetsrommet i dette nye digitale univers er fremdeles på
begynnelsesstadiet. Dette gir biblioteket nye og meget
spennende muligheter.
ast MsatnMansit t Manif
anife t Manifest Manifest Manifest M anifest M
saatnM
M
e
e
f
s
e
t
i
f
f
i
s
e
i
f
n
e
i
n
Mst Mfeast e
Msat Measnt st Manif t Manifes Manifest anifest anifM
esat nMi af n
fetst M
e
s
i
i
f
f
M
s
e
t
i
i
n
f
M
s
e
t
i
n
n
a
f
M
s
e
t
i
n
a
a
f
M
ast st Man
M
tifM
ani st Manife t Manifes Manifest anifest M
satnM
t
s
M
s
e
e
f
e
t
e
i
f
s
e
i
f
e
i
n
n
f
M
s
t
i
n
a
a
fe
M
esatnM
feasntifM
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
iM
M
est anifest M anifest M nifest Ma ifest Man est Manif st Manife t Manifes
est M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Maniffest Manife
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Mani
st Men nstor
st Ma og
ifest M
st Man
ifeligger
fekulturell
"Her
e
i
n
f
i
a
n
a
M
a
M
t
tM
tror og håper
som
nifes t Mapersonlig
ifesjeg
nifestt skatt
n
a
M
s
atnviifaldri
es utvikler oss bort fra".
nife t Ma
nifes t
nifes
H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
Det aller viktigste er at bibliotekene gjør litteratur
tilgjengelig, både for voksne og barn. Bibliotekarene har
dessuten en verdifull fagkunnskap. Det å gi veiledning i
valg av litteratur til ulike formål, er et av bibliotekenes
fineste tilbud. Samtidig ser vi at bibliotekene har blitt
stadig viktigere som møteplasser, spesielt for ungdom.
Det er rett og slett et godt sted å komme – enten for å
sitte i ro og lese aviser og bøker, gjøre skolearbeid eller
treffe venner.
Foto: Sølve Sundsbø
2. Hva er den største
utfordringen bibliotekene står overfor?
Digitaliseringen av litteratur er nok en utfordring for de
fysiske bibliotekene. Samtidig kan dette like gjerne bidra til
å styrke bibliotekene, fordi litteratur gjøres mer tilgjengelig
for flere– noe som forhåpentligvis stimulerer leselysten. For
øvrig er det jo en utfordring at mange bibliotek ikke har de
ressursene de trenger for å kunne gi publikum det tilbudet
de ønsker. Bibliotekene er både litterære, sosiale og kulturelle møteplasser som jeg synes det er viktig å verne om.
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
Jeg tror bibliotekene har en viktig plass også om 20 år.
På tross av utviklingen innen digitalisering på alle plan
tror jeg det vil gå en bevegelse også i motsatt retning:
Den handler om å verdsette den fysiske boka, møter med
fagfolk som kan veilede, opplevelsen av å dele litteratur,
fortellingen, den muntlige tradisjonen. Her ligger en stor
kulturell og personlig skatt som jeg tror og håper at vi aldri
utvikler oss bort fra.
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 11
t
t
f
asnti Msa
st Ma nM
t Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesst Manifestt Manifest M
e
f
e
i
f
e
i
n
a
asntifM
s
t M nifest Ma M
if
a a n isft eMsatn
fe
s
e
i
n
f
e
i
n
a
f
t MM
i
n
a
M
e
n
a
f
M
es
t
i
a
a
M
st
tM
ife
fes
ManMfeasntifM
t
s
e
f
st Mannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
i
e
i anifM
an st ManM
t
s
e
f
st Ma nifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes t M
e
i
f
e
i
n
f
a
ManMfeasnti M
t
s
e
f
st Ma nifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes t M
i
ani anife
Man
est Maanifest Maanifest Mannifest Maniiffest Manifeest Manifesst Manifest M M
anife
M
f
M
e
i
n
a
f
M
t
i
n
a
M
s
t
n
a
M
e
st M
t Ma
ifest
nifes
fest
Maniff
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifes
Mani
est M anifest M anifest Ma nifest Man
Mani
"Bibliotekets rolle som møteplass
fest M anifest M anifest Ma
vil være enda viktigere om 20 år".
Man
fest M anifest M
Man
ifest M
Man
ifest
Man
Sigmund Løvåsen
leder Den norske Forfatterforening
Foto: Svein Erik Dahl
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
Man
Biblioteket er både kunst, kultur, informasjon og
møteplass. Flerbrukshus og verdens beste søkemotor.
Betydningen det har for barn og unge kan ikke overvurderes. Noen vokser opp i hjem fylt med bøker, aviser,
musikk og film. Andre gjør det ikke, men på biblioteket
har de tilgang til alt. Barn i en familie som lever under
fattigdomsgrensa kan lese alle barnebøker de vil. Bibliotekene bringer også kunst- og kulturopplevelser ut i
distriktene, ut til folket. Ikke bare gjennom bøker som
står i hyllene, men gjennom opplesninger, debatter og
andre arrangementer. Biblioteket er med på å utjevne
sosiale forskjeller. Det er et vindu ut mot annen informasjon, andre tanker og andre verdener enn det du kjenner
fra før. Fra forfatterhold ser vi også at bibliotekene
bidrar til at det skapes ny litteratur. Både ved at de
bidrar til økt lesing og synliggjøring av litteratur. Men
også ved at innkjøpsordninger og innkjøp til enkeltbibliotek gjør det mulig for forfattere og forlag å skrive
og utgi et bredt utvalg bøker som igjen kommer bibliotekbrukerne til gode
2. Hva er den største
utfordringen bibliotekene står overfor?
Den største utfordringen er at de blir nedprioritert
i for trange kommunebudsjetter. Alt det jeg fremhever
under forrige spørsmål er avhengig av at biblioteket har
åpent når brukerne kan benytte seg av tilbudet, at de
har innkjøpsbudsjetter som kan fylle huset med innhold
og at de kan ha kompetente ansatte som kan drive
veiledning og formidling.
12 | bibliotekforum 6·13
Om 20 år har vi vært gjennom en større bibliotekreform. Biblioteket har fått en mer sentral rolle i lokalsamfunnet enn i dag. Bibliotekene er sikret med øremerkede
statlige overføringer. Vi lever i 2013 i en økonomis
gullalder som ikke vil vare evig. I en eventuell nedgangstid vil biblioteket være et satsningsområde for norske
politikere som ser verdien av å satse på kultur og utdannelse, som ser at vekst er avhengig av kunnskap. Om 20
år er mange nye biblioteker bygd i nærheten av der folk
ferdes mest. Hver skole vil ha et eget skolebibliotek med
en egen bibliotekar og oppdaterte samlinger. Jeg tror
bibliotekene vil ha samme rolle som i dag. Selv om mye
vil skje digitalt, både utlån og informasjonsspredning, vil
vi fortsatt trenge rommet eller huset vi kaller bibliotek.
Og vi trenger menneskene som jobber der. Bibliotekets
rolle som møteplass vil være enda viktigere om 20 år.
if anife
ni antifManM
nifestt Manifest Manifest anifest M anifest Ma nifest M
a
t
M
saatnM
t
s
s
s
t
e
e
f
s
e
i
f
f
i
Mst Mfeasnti e
Msat nMeasntife st Manifes t Manifest Manifest M anifest M anifM
sat nMiaf n
e
fetst M
eis
i
f
f
M
s
e
t
i
i
n
a
f
M
s
e
t
i
n
n
a
f
M
s
e
t
i
n
a
a
f
M
s
e
t
i
n
a
f
satnM
tnM
sntifM
tifest Ma ifest Man est Mani st Manife t Manifes Manifest M
s
e
s
e
f
e
e
i
f
i
n
a
a
f
M
esatnM
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
ifeasntifM
M
M
est anifest M anifest M nifest Ma ifest Man est Manif st Manife t Manifes
est M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Maniffest Manife
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Mani
st M nifest Ma nifest Man
e
ifest M
f
i
n
a
ert inne
alle gode
M "Tiden
Ma forfåesamle
t Ma
sbibliotekene
ifesom
nifestt Makrefter
i
n
n
et
løft
for
både
a
M
ifest og faglig".
nifes t Møkonomisk
n
a
nifes t
nifes
Ny giv for bibliotekene
Anne Enger, fylkesmann, Akershus
Foto: Jan Enoksen
B
ibliotekene lykkes godt med oppdraget. Tiden er
inne for økt satsning. Jeg tror bibliotekene kan se
med optimisme på framtida.
Gratulerer til Norsk bibliotekforening med 100 år i
kulturens tjeneste!
å møte utfordringene. Det går for tregt med e-bokutlån.
Prinsipielle spørsmål må avklares, inntjening sikres,
kostnader fordeles. Her vil det trolig snart komme framtidsrettede og gode løsninger.
Den nye formålsparagrafen sier: ”Folkebibliotekene
skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig
samtale og debatt.” Denne visjonen må være en kjærkommen utfordring for bibliotekene. Å arbeide systematisk og målbevisst for å nå nye grupper, å skape arenaer
for samtale og debatt, det er å bygge demokrati! Det
vil nok kreve mer utadrettet aktivitet, høyere profil og
modig lederskap ved bibliotekene for å bli en slik uavhengig møteplass. Men det er nødvendig. Vi trenger
arenaer for debatt - også for uenighet. Slik vil trolig
bibliotekene selv gjøre ønsket om flere litteraturhus
overflødig.
nifest
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
Historien om folkebibliotekene er stolte fortellinger
om kunnskapstørste barn av småkårsfolk, bønder og
arbeidere fra bokfattige hjem, som søkte til bibliotekene.
Folkebibliotekene ble bygd opp i alle kommuner i hele
landet. Det ga nærhet til folket, var fritt og tilgjengelig
for alle. Det viktige gratisprinsippet ligger fast i ny
formålsparagraf som ble vedtatt av Stortinget i vår. Det
er bra!
Bibliotekene representerer en veletablert landsomfattende infrastruktur, blodårene i det kulturelle systemet,
og de har spilt en sentral rolle for dannelses- og opplysningsvirksomheten i Norge. Bibliotekene har også
lyktes i å nå og tilby tjenester til nye grupper i vår stadig
mer mangfoldige befolkning. Til bibliotekene kan alle
komme, få kompetent og vennlig formidling ved behov,
eller ro og fred med tilgang til bøker, internett og andre
medier om det er ønsket.
2. Hva er den største
utfordringen bibliotekene står overfor?
Digitaliseringen og ny teknologi krever endring i
tenkning og arbeidsform. Nå tas ny teknologi kontinuerlig i bruk. Det krever utstyr, kompetanse og økonomiske
satsning. E-boka er kommet for å bli. Det betyr neppe at
papirboka blir borte, - begrepet ”det papirløse samfunn”
gir liten mening, men bibliotekene må settes i stand til
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
Livet leves lokalt. Kulturnasjonen bygges nedenfra.
Jeg tror på et tredje kulturløft, et lokalt kulturløft, som
kan samle bred politisk støtte. Det vil gi nødvendig
styrke til den kulturelle grunnmuren, inkludert bibliotekene.
Endringene i folkebibliotekloven betyr at viktige
prinsipper opprettholdes, samtidig som det blir mindre
detaljstyring. Loven klargjør forhold mellom ulike nivåer
i biblioteksystemet. Tiden er inne for å samle alle gode
krefter om et løft for bibliotekene både økonomisk og
faglig. Det er grunnlag for ny optimisme for bibliotekene
og for den lokale kulturen.
Sammen bygger vi det nye Norge.
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 13
t
t
f
asnti Msa
st Ma nM
t Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesst Manifestt Manifest M
e
f
e
i
f
e
i
n
a
asntifM
s
t M nifest Ma M
if
a a n isft eMsatn
fe
s
e
i
n
f
e
i
n
a
f
t MM
i
n
a
M
e
n
a
f
M
es
t
i
a
a
M
st
tM
ife
fes
ManMfeasntifM
t
s
e
f
st Mannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
i
e
i anifM
an st ManM
t
s
e
f
st Ma nifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes t M
e
i
f
e
i
n
f
a
ManMfeasnti M
t
s
e
f
st Ma nifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes t M
i
ani anife
Man
est Maanifest Maanifest Mannifest Maniiffest Manifeest Manifesst Manifest M M
anife
M
f
M
e
i
n
a
f
M
t
i
n
a
M
s
t
n
a
M
e
st M
t Ma
ifest
nifes
fest
Maniff
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifes
Mani
"Om 20 år vil bibliotekene være sterkere
est M anifest M anifest Ma nifest Man
Mani
integrerte i sine moderinstitusjoner, enten
fest M anifest M anifest Ma
dette er universiteter, høgskoler eller
Man
fest M anifest M
kommuner."
Man
ifest M
Man
ifest
Man
Vigdis Moe Skarstein
nasjonalbibliotekar
Foto: Nasjonalbiblioteket
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
Bibliotekene er en viktig forutsetning for et demokratisk samfunn. I tillegg til utdanningsinstitusjonene og
mediene er bibliotekene de institusjonene som bidrar
sterkest til den kunnskap og informasjon som er nødvendig for den offentlige samtalen, for kommunikasjon og
for den enkeltes evne til å orientere seg i det som skjer.
Bibliotekene er en forlengelse av utdanning, en del av
muligheten til livslang læring.
Samtidig er bibliotekene et sted for kulturelle og
sosiale opplevelser og blir i stadig større grad arena for
arrangement, debatt og opplevelser.
I bibliotekene er kunnskap og kultur to sider av samme
sak. Det er en tilfredsstillende opplevelse for alle å ha
kunnskap. Opplevelser er også en vei til kunnskap, selv
om for eksempel det å lese en bok, oppleve teater,
musikk eller eventyrstund, står på egne ben som viktige
kulturelle og kunstneriske uttrykk uten pedagogisk
formålstenking.
Det moderne bibliotek er en arena hvor alle disse
tilbud forenes. Bibliotekene er en arena med lav terskel
for inngang til kvalitative opplevelser. Det vil alltid være
behov for det. I bibliotekene kan en både få tilgang til
og veiledning i bruk og opplevelser av alle typer medier,
bøker, tidsskrifter, musikk, spill, video – både fysisk og
digitalt, både hver for seg og i kombinasjon.
2. Hva er de største
utfordringene bibliotekene står overfor?
Den største utfordringen bibliotek står overfor er å
følge med i hvilke behov samfunnsutviklingen til enhver
tid etterspør, og å greie å utvikle våre tilbud slik at de
14 | bibliotekforum 6·13
kan svare på nye krav. Det dreier seg både om å kunne
være et sted for å tilby den kunnskap vi trenger som en
del av den dannelsen et demokratisk samfunn etterspør,
og å kunne svare på de stadig mer skreddersydde individuelle behov som uttrykkes av våre brukere. Det dreier
seg om å være i forkant av hva slags forventninger brukerne og samfunnet har, enten det gjelder innhold i det
som skapes i kunnskap og kultur, eller det gjelder hvilke
medier dette skapes på. For øyeblikket er det viktig å
være langt framme på det digitale området, men innenfor
dette området endres tilbudene og måten å formidle på
raskt, og snart vil det komme nye medier som vi ikke ser
i dag. Få institusjoner sorterer og legger til rette så store
mengder data som bibliotekene, og få andre institusjoner
har derfor større behov og etter hvert bedre erfaring på
hvordan det digitale og medier generelt kan utnyttes til
formidling av kunnskap og kultur. Å kunne se framover og
fornye seg betinger mot og evne til å tenke nye strukturer
i samarbeid med andre innen kunnskaps- og kultursektoren, og det betinger kompetente ledere og fagfolk. Å
legge til rette for det er i seg selv en utfordring.
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
Når det gjelder det bibliotekene bidrar med, vil det
være på de samme områdene om 20 år som i dag, men
det vil skje i nye former og nye sammenhenger. Det vil
også være nye tilbud – om vi greier å posisjonere oss i
forhold til ny etterspørsel på det digitale og multimediale
området og som arenaer for kultur og kunnskap, både
sosialt og profesjonelt. Om 20 år vil bibliotekene være
sterkere integrerte i sine moderinstitusjoner, enten dette
er universiteter, høgskoler eller kommuner.
if anife
ni antifManM
nifestt Manifest Manifest anifest M anifest Ma nifest M
a
t
M
saatnM
t
s
s
s
t
e
e
f
s
e
i
f
f
i
Mst Mfeasnti e
Msat nMeasntife st Manifes t Manifest Manifest M anifest M anifM
sat nMiaf n
e
fetst M
eis
i
f
f
M
s
e
t
i
i
n
a
f
M
s
e
t
i
n
n
a
f
M
s
e
t
i
n
a
a
f
M
s
e
t
i
n
a
f
satnM
tnM
sntifM
tifest Ma ifest Man est Mani st Manife t Manifes Manifest M
s
e
s
e
f
e
e
i
f
i
n
a
a
f
M
esatnM
est Maanifest Maannifest Manniifest Maniiffeest Manifeesst Manifesstt Manifestt M
ifeasntifM
M
M
est anifest M anifest M nifest Ma ifest Man est Manif st Manife t Manifes
est M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Manif est Manife st Manifes
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Maniffest Manife
fest M anifest M anifest Ma nifest Man ifest Mani
"Jeg e
ser
Mmeg folkebibliotekene
Man
stfor
t Ma nifessom
s
t
ifest M
f
e
i
f
i
n
n
a
a
og a
læringssentra".
M lokale forsøksstasjoner
nifestt Manifest M
fest M
i
n
a
M
nifes t Manifest
nifes t
nifes
Erik Rudeng
direktør Fritt Ord
Foto: Oskar Kvasnes
1. Hva mener du er det
viktigste bibliotekene bidrar med?
I dag er det utvilsomt å forvalte bok- og mediesamlinger,
avgjøre innkjøp og orientere publikum.
2. Hva er de største
utfordringene bibliotekene står overfor?
Å benytte effektivt den raskt stigende politiske og prinsipielle oppslutningen om folkebibliotekene til slagkraftig
fornyelse. Inntil nylig var det ingen mangel på politikere
og journalister som oppfattet bibliotekene nærmest som
et passert stadium i den teknologiske utviklingen. Med
Internet, Google, Kindle, Amazon etc ville enhver snart sitte
på sin arbeidsplass eller i sitt hjem og besørge sin informasjonsinnhenting, lesning og anskaffelse av litteratur av alle
slag. Ingen grunn til å blåse støvet av en institusjonsform
som tiden hadde løpt fra. Disse tonene er nå stilnet – eller
stilt i bero. Det avhenger av at de politiske mulighetene
konkretiseres og gripes. De mange årene med laber politisk interesse, særlig sentralt, men til dels også lokalt, har i
mange bibliotek akkumulert behov for både vedlikehold og
fornyelse, bygningsmessige tilpasninger til endrede funksjoner, teknologisk oppgradering og kompetanse- og organisasjonsmessig modernisering. Noe av denne mer avanserte
planlegging må igangsettes fra sentrale organer, men mange
initiativer kan og bør starte fra det enkelte bibliotek, fra
kommuner og fylkeskommuner som ønsker å legge seg i
forkant og tiltrekke seg ekstra ressurser. Jo før biblioteksprofesjonene selv utvikler egne ideer, lærer av kolleger andre
steder og utformer prosjekter, planer og debatter, desto tidligere får politikere og myndigheter på ulike plan tankevekkende innspill å ta hensyn til. Mitt poeng: Den aller største
utfordringen er å gripe den historiske muligheten nå til å få
kanalisert en epokegjørende investering av oppmerksomhet
og ressurser i bibliotek og bibliotekutdanning.
3. Se 20 år frem.
Hvilken rolle har bibliotekene?
Om 20 år?
Jeg har lenge sett for meg bibliotekene som noen av de
mest markante offentlige bygg vi skal ha i et lokalmiljø. For
noen år siden ville mange ha bibliotek inn i kjøpesentra,
som i dag mer og mer dominerer byer og tettsteder som
provisoriske konsumpalasser. Ideen var at de skritt som
slepte seg over uendelige innendørsveier, ikke skulle
møte noen terskelhindringer før man skled videre inn i
en upretensiøst intetsigende biblioteksalong som ikke
skulle virke for fremmedartet, utfordrende, høytflyvende.
Var det slik kulturarven skulle oppleves og tilegnes – som
alminnelighetens triumf? Og var det slik de fremtidsrettede
informasjonsmulighetene skulle fascinere publikum til
overskridende selvutvikling? Bibliotekene ble bare unntaksvis løftet opp i kunstmuseenes sfære de siste tiårene.
Fordi de var folkebiblioteker, skulle de være lavmælte og
folkelige, og ikke eksperimentelle, ekstraordinære, eksklusive: Slike merkelige steder som folk nettopp kommer
langveisfra for å ta i bruk. Jeg ser for meg folkebibliotekene som lokale forsøksstasjoner og læringssentra.
Steder som har langt mer avanserte informasjonsmedier
enn noe privat hjem. Bibliotekarer, teknikere og veiledere
som møter oss og setter oss på sporet. Steder som hyller
bokkulturen og verdensarven. Bibliotekbygninger som
har førsteklasses beliggenhet og inspirerende utforming.
Som det politiske system har satt sin ærgjerrighet inn på.
Verksteder for ukommersiell medieproduksjon og informasjonsformidling. Møtesteder for litteratur, studier, debatter,
lokal samhandling. Mer og mer stiger svære NAV-bygg og
konsum-eldoradoer opp som høydepunktene i det lokale
bygningsmiljøet. Men vi må kunne drømme om at om 20
år spiller kunnskap, nyfikenhet, kommunikasjonsglede og
ettertankens rom en større og tydeligere rolle. Selv vokste
jeg opp med Soria Moria i Vogts gate på Torshov i Oslo,
det var for ungdommen der filmhuset, Deichman, Skeids
klubblokaler, storslagen uterestaurant og kafé dannet en
enhet, i og omkring områdets mest slående symbolbygg.
Siden ble biblioteket flyttet til kjøpesentret. Mitt blikk på
de neste 20 år er farget av den erfaringen som så mange
på ulike måter har hatt, av bibliotek som syntes. Bibliotek
som betydde noe essensielt. En bibliotek-idé som nettopp
nå igjen kan videreutvikles, nyskapes og gjøres til et bilde
på et samfunn som gjør seg til noe mer enn et uendelig
kjøpesenter.
bibliotekforum 6·13
| 15
Lånekort til
framti
Det hoper seg opp på historiens skraphaug, nå skal også bibliotekene kastes der.
Konservative kretser vil ha slutt på den markedsfiendtlige gratislesingen.
Tekst: Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
F
or en drøy uke siden skrev Kristian Meisingset at
bibliotekene står for fall. De er ”håpløst akterutseilte” i den digitale tidsalder, det finnes ingen løsning på problemet som e-boken representerer. Ikke kan
bibliotekene låne ut de digitale bøkene gratis, da forsvinner markedet. Og ikke kan de låne dem ut mot betaling,
da forsvinner også markedet. ”Digitaliseringen etterlater
bibliotekene på historiens skraphaug”, påsto han.
Selv om Kristian Meisingset er kulturredaktør i
Minerva, vet han lite om moderne bibliotek. Han er
åpenbart heller ikke noen kapasitet innen moderne
avfallshåndtering. I dag forsøker vi å gjenvinne skrapet.
Det er heller ikke folkeopplysningens framtid som
bekymrer Meisingset. ”Så lenge bibliotekene er der, er
det vanskeligere for andre, private aktører å etablere
seg på markedet”, skrev han. Det kler et konservativt
tidsskrift å bruke verdens eldste argument mot offentlige
bibliotek. Hvorfor skal noen kjøpe pergamentruller hvis
de kan rusle ned til Alexandria og lese dem kostnadsfritt?
Beklager sarkasmen, men jeg tar dette personlig. Jeg
var en bibliotekunge og tåler dårlig angrep på mitt andre
barndomshjem. I det egentlige hjemmet var det for lite
plass og nesten ingen bøker, ute var det som oftest stavangervær. Derfor søkte jeg nesten hver ettermiddag inn
til reolene i byens store, kommunale bibliotek. De fleste
ordene jeg kjenner, traff jeg der.
Selv om jeg trodde at min ungdom var gitt meg til
odel og eie, er det selvfølgelig en stund siden jeg snek
meg til mykleriske opplevelser i den innerste lesekroken
på Biblå. Nå sliter jeg min tredje Kindle. Jeg er storkunde
på det digitale markedet.
Mitt svik har likevel ikke utløst bibliotekets død.
For 14 dager siden trykket Aftenposten en reportasje
som, for ikke å ta for hardt i, totalt avliver Meisingsets
påstander. ”I by etter by er erfaringene de samme”, skrev
16 | bibliotekforum 6·13
avisen, ”når bøkene får nytt bibliotek rundt seg, eksploderer både besøk og utlån.” Bydelsbiblioteket på Lambertseter doblet besøket det første året etter innflytting
i nye lokaler. ”Samme utvikling finnes over hele landet”,
skrev avisen.
Noen kommuner sparer seg til åndelig armod ved
å stenge bibliotekene og bytte ut bibliotekarene med
frivillige entusiaster. Det er som å gi Ungdommens
Røde Kors ansvaret for primærhelsetjenesten. De kloke
kommunene forstår hvordan ikke bare bøkene, men
rommene mellom bøkene og kompetansen til dem som
arbeider der, kan brukes til å skape samfunn. Biblioteket
i Trondheim arrangerer 450 møter, opplesninger, konserter og debatter i året. I fjor kom det 1,1 millioner besøkende. Det er ikke Lerkendal eller Nidarosdomen som er
byens viktigste offentlige arena.
Ennå kryr det av bibliotekunger mellom bokhyllene,
de ligger på golvet og erobrer verden, linje for linje.
Men de har fått følge av en ny gruppe: somaliere som
venter på tur ved pc-ene, afghanere som staver seg gjennom sine første norske bøker, tsjetsjenere i aviskroken
og sinte syrere på debattmøtene. Bibliotekene er viktige flerkulturelle møteplasser. Det er med ord vi skal
bekjempe både Fjordman og Ubaydullah Hussain, islamisten som vil ta jaktprøven på løpende jøder.
For et par uker siden besøkte jeg Frier Barnet Peoples
Library lengst nord i London. De lokale myndighetene
hadde stengt den 80 år gamle institusjonen for å spare
penger. Men en natt brøt åtte aktivister seg inn og okkuperte lokalene. Straks de åpnet dørene, strømmet lokalbefolkningen til med bokkasser. Etter noen dager sto
det 5000 bind i de hyllene kommunen hadde tømt. Det
er ingen mangel på e-bøker i London, men folk i Frier
Barnet forstår at selv om nettet er globalt, er livet lokalt.
Biblioteket er samfunn, mens e-boken er en vare (eller
snarere en tjeneste. Du kjøper ikke en bok fra Amazon,
du betaler for retten til å lese den).
Meisingset fikk kompetent støtte fra Minervas
redaksjonssjef, Eirik Vatnøy. Han innrømmer at bibliotekene nok kan være lokale institusjoner av en viss betydning, men de bør likevel oppgi kampen om e-bøkene,
og i framtiden ”heller tenke mindre enn større”, som
han skrev. Så var da konservatismen endelig gjenkjennelig: Om de offentlige goder skal vi alltid tenke mindre.
”La det digitale markedet være i fred og aksepter at
det kommer til å redusere både utlånsstatistikken og
besøkene til de lokale bibliotekene”, skrev Vatnøy. Han
ba bibliotekarene bli ved sin lest, et uttrykk Johan Borgen en gang karakteriserte som det gjerrigste prinsipp
i verden. Selvfølgelig er det komplisert å finne ut hvordan gratisprinsippet skal tilpasses en teknologi hvor
både musikk, film og tekst kan leveres hvor som helst
og når som helst fra dem som eier rettighetene. Men
kapitulasjon er en elendig strategi.
Det er ingen grunn til å gi markedet den fred Minervafolkene ber om. Okkupantene i London kaller seg
geriljabibliotekarer. De fører oppholdende strid i ruinene av en politikk hvor nettopp markedet bestemmer.
Kampen pågår også i Norge. Bergen offentlige bibliotek
kommer til å ha søndagsåpent i vinter. For to uker
siden startet alle bibliotekene på Agder kampanjen
”Døgnåpent bibliotek”. Ett av dem er Vennesla bibliotek, kanskje det vakreste bygg som er oppført i Norge
det siste tiåret. Det er bygget av kloke mennesker som
vet at det lureste de kan gjøre, selv i e-bokens tidsalder,
er å tenke større.
(Innlegget har tidligere stått på trykk i Fædrelandsvennen) Følg på twitter.com/svelle
Vi tror på ÅPENHET!
ÅPENHET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og
samarbeidspartnere, og ikke minst i
arbeidet med å utvikle et biblioteksystem
som møter og former fremtiden: En fremtid
i stadig endring - akkurat som oss.
Velkommen i vårt fellesskap!
MIKROMARC
– Bibliotekenes beste venn
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf:
22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
iden
Med åpenhet
skal vi forme
fremtiden
- Bibliotekene bør
den fjerde
Bibliotekarene bør forvalte internett,
mener den finske forfatteren og debattanten Mikael Böök.
bli
statsmakt
I en verden der mektige nasjoner overvåker borgerne og multinasjonale
korporasjoner prøver å få kontroll over informasjonsteknologien, bør bibliotekene gripe muligheten og skaffe seg større innflytelse på vegne av fellesskapet,
hevder Mikael Böök.
Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist
B
ibliotekforum treffer den finske samfunnsviteren,
forfatteren, internetteksperten og debattanten
hjemme i Isnäs, som ligger ved Finskebukta sju mil
øst for Helsingfors. Den dagen vi møtes, har varsleren
Edward Snowden nettopp avslørt amerikanske myndigheters overvåking av internasjonal tele- og internettkommunikasjon. Böök frykter at det vi ser i Snowden-saken
bare er begynnelsen på at stater tar seg til rette når det
gjelder overvåking.
- Jeg er redd for at dette etter hvert vil legaliseres, at
det innføres lover som gir regjeringer økt myndighet til
datainntrengning, sier Böök og legger til det er mange
som har konstatert at Obama-administrasjonen er den
klart verste når det gjelder behandlingen av varslere.
- Flere av dem har det gått riktig ille med. Daniel Ellsberg
(militæranalytikeren som i 1971 lekket de såkalte Pentagon
Papers, om USAs krigføring i Vietnam) har sagt at hvis han
hadde publisert The Pentagon Papers i dag, ville Obama ha
krevd livstidsfengsel.
Norge reddet bibliotekenes ære
På det tidspunkt dette skrives, holder verden fremdeles
pusten når det gjelder Snowden. Få toneangivende røster,
ved siden av nettopp Daniel Ellsberg i en kronikk i Washington Post, har gitt den unge varsleren helhjertet støtte.
Da det stormet som mest rundt WikiLeaks, var det mange
som jobbet med det frie ord som burde ha kjent sin besøkelsestid og støttet organisasjonen offentlig, mener Böök.
Blant synderne regner han også bibliotekarene. Med ett
unntak, norske bibliotekarer. I sin ferske bok Biblioteksaktivisten framhever Böök den felles uttalelsen til støtte
for WikiLeaks i 2010, som var underskrevet av Norsk
Bibliotekforening, Norsk fagbibliotekforening, Bibliotekarforbundet og Fagforbundet.
- Norge reddet æren til verdens bibliotekarer, sier han
med et smil.
Selv kaller Mikael Böök seg nettopp bibliotekaktivist.
Det var journalister som først ga ham denne betegnelsen.
Han syntes den passet godt og overtok den. Böök har
blant annet vært leder for Folkets Bildningsförbund i Finland og var en av grunnleggerne av Medborgarorganisationernas Nyhetsbyrå. På 1990-tallet var han medansvarlig for
å utstyre det første finske biblioteket, Helsingfors Stadsbibliotek, med en egen internettserver. Engasjementet for
bibliotekene og bibliotekenes rolle i samfunnet vokste ut
av alt dette, forteller Böök.
- Folkeopplysning og bibliotek er nært beslektet. I Finland har disse institusjonene lenge vært under samme tak.
Demokratiets forsvarere
I Biblioteksaktivisten argumenterer han for at bibliotekene bør gis større makt, og representere en fjerde statsmakt, med lik status som den lovgivende, den utøvende og
den dømmende makt.
- Boka er et forsøk på å mane fram en endring på det
konstitusjonelle planet. Nå tror jeg ikke at vi plutselig vil
se en grunnlovsendring over natta. Men det er dit vi skal
streve, sier Böök.
- Så journalistene skal ikke lenger få være alene om å utgjøre
den fjerde statsmakt?
- Nei, de skal ikke få være alene. Men det har de heller
aldri vært. De må grave et sted, og stedet de graver, er
biblioteket. Jeg sammenlikner i boka de to yrkesgruppene
journalister og bibliotekarer med angrepsspillere og forsvarere på et fotballag. Journalistene er angriperne mens
bibliotekarene er forsvarerne, kanskje også målvakten!
En slik arbeidsdeling skal fortsatt eksistere. Men jeg tror
bibliotekets rolle er annerledes. Det er bibliotekets status
som skal oppgraderes, sier Böök.
Bibliotekarene må rett og slett begynne å se det som sin
oppgave å forandre verden, mener han. Atomvåpen som
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 19
truer kloden, miljø- og klimaproblemer og utbredelsen av
teknologi som gjør det lett for myndighetene å kontrollere
sine borgere, alt dette er globale spørsmål som må løses på
et globalt plan, hevder Böök. Blant annet av verdens bibliotekarer, ut fra hans tanke om at de er forsvarere av ytringsfrihet og demokrati. Noen bibliotekarer har også gjort dette,
slår han fast.
- Jeg har truffet flere bibliotekarer som har delt ut slagord
av typen ”bøker ikke bomber”.
- Men er ikke det å bli fredaktivist å trekke bibliotekarrollen
litt vel langt? Du understreker jo også i boka folkebibliotekets
nøytrale rolle?
- Jeg forsøker å takle dette spørsmålet ved å vise til World
Social Forum (et globalt forum for sivile, ikke-statlige organisasjoner som arrangeres annethvert år), som til tross for
alle sine brister er en betydelig politisk innovasjon. Her ser
vi et konkret eksempel på begrepet Open Space. Vi kan stille
spørsmål om det gjennom dette forumet skapes et rom for
global demokratisering, et rom som ikke har eksistert tidligere, sier Böök.
Globalt grasrotforum
World Social Forum (WSF) ble arrangert første gang i 2001
i Porto Allegre i Brasil, med organisasjonen ATTAC som en av
stifterne. I år ble det holdt i Tunis. Gjennom tallrike seminar
og workshops diskuterte deltakerne tema som rettferdig skatt
og nasjonal gjeldsproblematikk. WSF er viktig fordi det er blitt
et alternativ til verdensomspennende kapitalistiske fora som
World Economic Forum, hevder Mikael Böök. Hvis jeg forstår
Böök rett, er World Social Forum relevant i biblioteksammenheng av to grunner. For det første fordi bibliotekene i likhet
med WSF bør ha som funksjon å fremme kommunikasjon i
samfunnet. For det andre fordi bibliotekene etter Bööks syn
bør se det som sin oppgave å dokumentere og formidle det
som skjer under WSF og i tilsvarende fora, fordi det er bibliotekenes oppgave å sørge for at viktig informasjon ikke blir
utestengt eller ødelagt.
- Ingen vil vel stille spørsmål ved at det som skjer under
World Economic Forum skal dokumenteres! påpeker Böök.
WSF hadde ifølge Böök ikke vært mulig å organisere uten
internett, som ved å favne alle, i sin natur er demokratisk. Da
blir det et grunnleggende problem at internasjonale teknologiske konsern og forlagshus forsøker å få kontroll over det
digitale innholdet. Dette ser vi blant annet gjennom bibliote-
kenes utlån av e-bøker, hevder han. Böök viser til den finske
e-bokløsningen som leveres gjennom foretaket eLib, som er
eid av forlag som Bonniers og Natur och Kultur. eLib bruker
Apples programvare. «Programmet inneholder de utlånsfunksjonene som bokindustrien tilbyr bibliotekene. Slik blir bibliotekene en slags andrehånds leietakere og informasjonsleverandører hos bokindustrien. De bibliotek som bygger på eLib
må betale 20 øre hver gang en bok 'lånes ut'. Jeg antar at det
er derfor (bibliotekene) bare tillater 3 e-boklån per gang», skriver han i Biblioteksaktivisten. På denne måten sakker bibliotekene akterut, de inntar ikke en lederrolle, hevder han.
- Jeg skulle ville presse dem til å gå tøffere til verks, sier
Böök, som mener bibliotekene bør droppe for eksempel
Apple-programvare og bruke egen eller åpen programvare
som Linux.
Forvaltere av internett
Internett er ikke, slik mange lenge trodde, en konkurrent
til bibliotekene, derimot en forlengelse av biblioteket, hevder
Mikael Böök. Og hvem er bedre egnet til å forvalte internett,
bedrive såkalt internet governance, enn bibliotekarene?
Spør den finske forfatteren og debattanten. Forvaltningen av
internett består av oppgaver som bibliotekarer er fortrolige
med. Slik som å bevare, holde orden på, komplettere og spre
informasjon. Det er ikke minst i egenskap av internettforvalter
bibliotekene kan fylle sin rolle som fjerde statsmakt, mener
Böök. I boka ender han opp med å kalle denne nye, fjerde
statsmakten en konverserende statsmakt, der bibliotekenes
oppgave er å tilrettelegge eller fasilitere den offentlige samtalen.
- Nå er vi på vei mot en samfunnsorden hvor man fatter
beslutninger på en annen måte, en kybernetisk orden der
man kommer fram til hvilken retning man skal gå gjennom
publisering, diskusjon, kritikk. Og det er bibliotekenes ansvar
å hjelpe fram disse diskusjonene, sier han.
På sikt tror Mikael Böök bibliotekene vil kunne klare å
skape en motvekt mot de multinasjonale teknologigigantene.
- Bibliotekene har mulighet til å gjøre det, fordi de til
sammen danner en stor global nettverksorganisasjon.
Se også:
Mikael Böök (2013): Biblioteks-aktivisten. Essäer om makt
och bibliotek i informationssamhället. Edizioni Artemisia.
Les mer om Mikael Böök på hans hjemmeside
kaapeli.fi/book.
Open Access - det reneste gull, eller falske kilder
seminar
- fake, crappy, spurious?
Alle bibliotek bygger opp tjenester og samlinger av digitale ressurser.
Fiktive tidsskrifter, bøker produsert uten menneskelig medvirkning og falske
forfatternavn finnes.
Hvordan avsløre disse ressursene?
– og hvordan sikre at kvalitetsressurser velges inn?
Kom på seminaret
Du finner det i programmet til Bibliotekmøtet i
Trondheim 26.-28.mars 2014
Nytt mesterverk fra forfatteren
av Havets katedral
1748: Den frigitte slavinnen Caridad går i land i Cadiz.
Det eneste hun har, er en vakker sangstemme.
Den fører henne til sigøynerstrøket i Sevilla,
der hun får innpass, og livet tar en annen retning …
Falcones er tilbake. Og han er i slaget. –
ILDEFONSO FALCONES
LA VA NG U A R D IA
Barfotdronningen | OVERSETTELSE KARI OG KJELL RISVIK | ISBN 978-82-8087-578-5 | KR 399,–
Jeg forstår ikke selv hvordan jeg kan skrive disse linjene.
Men hjertet mitt er som stein nå. Jeg fins ikke redd.
En russisk Anne Frank
Et enestående dokument fra et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundres historie:
Den rørende, men usentimentale dagboken
til 16-årige Lena Mukhina gir et unikt innblikk i beleiringen av Leningrad.
Man leser med voksende gru og kan knapt legge den fra seg ... – FRANKFURTER ALLGEMEINE
LENA MUKHINA
Lenas dagbok | OVERSETTELSE HEGE SUSANNE BERGAN | ISBN 978-82-8087-563-1 | KR 349,–
Etterlengtet oppfølger til Mørk engel
Blåhårete Karou er kunststudent og monsterlærling.
Hun drømmer om en verden uten blod og krig, men dette er ikke en slik verden.
Hvor langt er hun villig til å gå for å forsvare sitt folk?
Du kommer til å rive deg i håret og skjære tenner … vær forberedt! – STEPHENIE MEYER
SAG T O M M Ø R K E N G E L :
Anbefal den gjerne til Twilight-fansen … Mørk engel er bedre. – BIBLIOTEKSENTRALEN
LAINI TAYLOR
Støv & stjerneskinn | OVERSETTELSE HILDE RØD-LARSEN | ISBN 978-82-8087-390-3 |
KR
299,–
England 1450. Margaret Beaufort mener hennes sønn er den rettmessige arving
til tronen, og hun skyr ingen midler for å se ham som Englands konge.
En frittstående oppfølger til Den hvite dronningen, om kvinnene under Rosekrigene.
Intriger og rå maktkamp
iført silkehansker
Sjelden har historie vært så forførende. –
PHILIPPA GREGORY
TATLE R
– den gode leseopplevelsen
Den røde dronningen
OVERSETTELSE GURO DIMMEN
|
ISBN
978-82-8087-475-7 |
KR
349,–
W W W . B A Z A R F O R L AG . N O
Bibliotekene, demokra
Tekst: Ragnar Audunson, professor HiOA
• Hva er utfordringene man i dag står overfor når det gjelder ytrings-
frihet, demokrati og demokratiske
arenaer? Har bibliotekene noen rolle å
spille i forhold til de utfordringene?
• Hva er forholdet mellom folke-
bibliotekenes rolle som arena for ytringsfrihet, demokrati og kunn-
skap, og deres rolle som formidler av lettbeint krim og underhold-
ningslitteratur? Er det som om man skulle fusjonere Morgenbladet og
Se og Hør? Er det et mulig prosjekt, eller må bibliotekene velge
om de skal være virksomheter i
fritids- og underholdningsbransjen,
som det nok kan være et marked
for, men der folk må betale slik man
gjør på markeder ellers, eller institusjoner med et samfunnsoppdrag
som kan forsvare bruk av knappe
offentlige midler?
Slike spørsmål er det viktig å diskutere – også i dag, mer enn 100 år etter
I USA fra 1850 og framover ble bibliotek utbygd i stor stil for å demme opp for radikale bevegelat den moderne folkebibliotekideen
ser. Så også i Norge. Her et stemoderlig behandlet portrett av Marcus Thrane da den internasjoble implementert i Norge. Og slike
nale bibliotekorganisasjonen IFLA i 2005 hadde inntatt blant annet Folkets Hus i Oslo.
Foto: Anders Ericson
spørsmål har vært diskutert lenge.
Bibliotekutviklingen i Norge har
et er en sammenheng mellom folkebibliotekene
gått hånd i hånd med demokratiutviklingen. Årstall som
og utviklingen av demokratiet med ytrings- og
markerer milepæler i demokratihistorien, markerer også
informasjonsfrihet. Men hva har denne sammenmilepæler i bibliotekhistorien. To eksempler: I 1898
hengen bestått i? Og hva med bibliotekenes rolle nå og i
ble Haakon Nyhuus sjef for Deichmanske bibliotek og
årene framover?
innførte den moderne folkebibliotekmodellen i Norge.
• Har folkebibliotekene vært frigjørende arenaer
Samme år ble stemmeretten utvidet og omfattet fra da av
for demokrati og ytringsfrihet eller har de vært
alle voksne menn – ikke bare borgerskapet og de bemidkontrollerende institusjoner som de herskende
lede klasser. I 1913 ble Norsk bibliotekforening stiftet. Det
klasser har brukt – og bruker – til å formidle de
var som kjent også året for innføring av allmenn stemmerett.
herskendes ideologier?
Den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris
• Hva skal være bibliotekenes rolle som ytrings(1973) argumenterer for at når folkebibliotekene ble
frihets- og demokratiarenaer i det flerkulturelle
etablert og bygd ut i USA fra 1850 og framover, var det
samfunnet? Skal de være arenaer for multikulfordi man var redd for at innvandringen skulle lede til
turalisme eller skal de være instrumenter som kan sosial uro, og til at innvandrerne ble villedet av radikale
bidra til å etablere felles kulturelle referanserampolitikere og agitatorer. Her hjemme skapte thranittbevemer og slik bidra til å fremme én integrerende
gelsen tilsvarende frykt blant dem med makt og posisjon
samtale?
i samfunnet. Da Andrew Carnegie, verdens nest rikeste
D
22 | bibliotekforum 6·13
tiet og ytringsfriheten
mann på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20.
hundreåret, satset store ressurser på å bygge ut folkebibliotek – han finansierte mer enn 1600 folkebibliotekbygg bare i USA – lå det i stor grad egeninteresse og
instrumentelle hensyn bak, hevder Harris.
John Allred, som skriver om de britiske folkebibliotekenes framvekst, har et tilsvarende syn:
The 17th century could tolerate the growth of a
public library which was committed to the spread of
knowledge without any particular axe to grind other
than the rather vague one of promoting a happy Christian state; the 19th century was, quite rightly, fearful
of any system of spreading knowledge which might
spark the tinder box of unrest. (Allred, 1978).
Historisk har det utvilsomt vært slik at de institusjonene som makthavere til enhver tid etablerer, har
til oppgave å bevare etablere maktforhold eller i det
minste ikke undergrave dem. Men selv om det historisk
sett er riktig, er det en del institusjoner som virker
frigjørende, nødvendigvis og uavhengig av det som
måtte være formålet med dem fra makthavernes side.
Skolen kan nok ha hatt til oppgave å produsere disiplinert og kompetent arbeidskraft i samsvar med de
dominerende økonomiske og politiske interessenes
interesser og behov. Men samtidig er det slik at kunnskap øker menneskers kontroll over eget liv og setter
dem i stand til å stille kritiske spørsmål ved de samfunnsmessige betingelsene de lever under, selv om
makthaverne prøver å fylle skoler og bibliotek med et
innhold som i størst mulig grad skal forhindre spredning av kunnskap som «might spark the tinder box of
unrest».
Institusjoner som skole og bibliotek inneholder et
frigjørende potensial som nettopp kan være gnisten
som utløser uro og kritikk – dersom det i det hele
tatt er kunnskap som formidles. Rudolf Nilsen beskriver i diktet Nr. 13 hvordan det forrige århundres
største frigjøringsbevegelse – arbeiderbevegelsen
– nettopp hadde som forutsetning at de unge i nr.
13 satt bøyet over bøker og hentet ”drømmen frem
igjen/slik den engang strålte om en vismanns gylne
penn.” Bøkene de satt bøyd over kom kanskje fra
Grünerløkka bibliotekfilial som ligger et lite steinkast
fra den gården i Heimdalsgata som er modellen for
Rudolf Nilsens dikt.
Dagens utfordringer
Men hva er utfordringene i dag i forhold til demokrati
og ytringsfrihet? Har bibliotekene lenger noen oppgave og
begrunnelse knyttet til seg. Har vi ikke, som pekt på i starten,
hatt stemmerett for alle helt siden året da Norsk bibliotekforening ble etablert? Har vi ikke hatt et parlamentarisk
demokrati helt fra det året Melvil Dewey etablerte verdens
første bibliotekskole ved Columbia College, der han ble
ansatt som bibliotekar året før, i 1884? Har vi ikke en
vidtgående ytrings- og informasjonsfrihet som er nedfelt
i grunnloven med et mangfold av medier og plattformer
vi kan boltre oss på og gi uttrykk for vår hjertens mening
– en ytringsfrihet som er blitt ytterligere utvidet og demokratisert gjennom Internettet og sosiale medier? Er vi
ikke omtrent i ferd med å nærme oss Marx’ visjon av det
kommunistiske samfunn, der man kan være jeger om morgenen, fisker eller bonde – eller kanskje til og med bibliotekar – om dagen, for så å kritisere så mye man lyster om
kvelden? Vi trenger ikke bibliotekarene og bibliotekene til
å hjelpe oss i denne praktiseringen av kritikk. Eller?
For demokratiets utfoldelse og praktiseringen av
ytrings- og informasjonsfrihet står overfor noen utfordringer som gir biblioteket nye begrunnelser og en ny og forsterket relevans. Michael Harris, som jeg har vist til foran,
argumenterer for at 1930-tallets totalitære trusler ga
folkebibliotekene en ny begrunnelse og en ny vitalitet.
Bibliotekene og bibliotekarene ble partisaner for demokratiet ved å presentere og forsvare mangfoldet av meninger
og ytringer. Demokrati betyr ikke først og fremst flertallsstyre. Demokrati betyr først og fremst en vilje til å akseptere mangfold og evne og vilje til å snakke sammen på
tvers av ulike ståsteder. Da Rudolf Nilsen skrev sitt dikt,
var de sosiale og politiske konfliktene i samfunnet skarpe
og uforsonlige. Først og fremst var det konflikter mellom
klassene – arbeiderbeveg-elsen og borgerskapet, men også
mellom for eksempel Hallesbys kristendomsfundamentalisme og Øverlands ateisme, og mellom landsmålsbevegelsen og riksmålsbevegelsen. Disse skarpe og uforsonlige
konfliktene kunne få to utfall. Det ene mulige utfallet var
at en av partene vant og brukte makten til å undertrykke
den andre. Der fascismen vant fram – i Italia, Spania, Portugal, Tyskland - var det høyrekreftene som vant og undertrykket arbeiderbevegelsen. I Stalins Sovjet ble mennesker
og ideer som ble definert som tilhørende borgerskapet
brutalt undertrykket.
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 23
Det andre utfallet var at konfliktene foregikk innenfor
rammer der man gradvis lærte å akseptere hverandre
– ikke bli enige med hverandre, men akseptere andre
synspunkter og verdier som legitime. I Norge og andre
land der man klarte å unngå det første mulige utfallet
og der demokratiet befestet seg, var det nettopp det
som skjedde. Dette dreier seg ikke bare om å akseptere
mangfold, i den forstand at vi aksepterer at andre med
andre verdier enn våre egne får holde på med sitt, bare vi
slipper å plages med det. La nå tungrockerne få ha sine
spillesteder og møteplasser, pinsevennene sine bedehus
og muslimene sine moskeer, humanetikerne sine borgerlige seremonier osv. uten at vi andre skal blandes inn. Vi
trenger også arenaer der vi kan snakke sammen på tvers
av verdier og ulik tilhørighet, slik for eksempel religionsog livssynssamfunn fra Human-etisk forbund via ulike
kristne menigheter til muslimer, jøder, buddhister, hinduister har utviklet noen felles møteplasser. Jo mer kulturelt
og verdimessig komplekst samfunnet blir, desto større
blir utfordringene med hensyn til å etablere den type
arenaer der vi eksponeres for og lærer oss å akseptere
mangfold og som kan bidra til å bygge den kritiske masse
av felles referanserammer og verdier som samfunn – det
at vi finner sammen
i et sosialt fellesskap – forutsetter.
Kulturell kompleksitet
Det kan knapt herske tvil om at den kulturelle kompleksiteten vi nå lever i, er større enn kan hende noen
gang tidligere i historien. Utfordringen med hensyn til å
skape arenaer der vi kan finne sammen og skape samfunn
innenfor rammene av denne kompleksiteten, er også
større enn noen gang. Mange institusjoner kan spille en
viktig rolle i forhold til disse utfordringene. Fellesskolen
og idretten er to åpenbare eksempler. Og bibliotekene et
åpenbart tredje. Til forskjell fra fellesskolen og idretten
er bibliotekene en institusjon som i stor grad brukes i
alle faser av menneskenes livsløp. I PLACE-prosjektet har
vi dokumentert hvordan bibliotekene faktisk er arenaer
der man eksponeres for mangfold og der man kan leve ut
og synliggjøre sin kulturelle tilhørighet og sine verdier. Et
viktig spørsmål i diskusjonen om bibliotekenes rolle som
flerkulturell møteplass, er balansen mellom å åpne opp
for multikulturalisme og mangfold på den ene siden og
det å initiere prosesser som kan være med på å befordre
felles referanserammer, felles verdier og samtaler på tvers
– altså samfunn – på den andre. Begge deler må inngå
som helt nødvendige element i bibliotekenes strategi for
å utvikle seg til demokratiske møteplasser i det flerkulturelle samfunnet.
I PLACE-prosjektet har vi dokumentert bibliotekets
potensial som flerkulturell møteplass. Men det er mye
igjen å forske på. Her er et eksempel på et spørsmål jeg
syns er interessant: Hva betyr det å sitte i en aviskrok
der en på bordet foran seg kan ha VG, Aftenposten, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Vårt Land for å nevne noe
– aviser som representerer ulike verdier og ulike politiske
syn – et mangfold som ikke ligger på noens dørmatte når
de henter inn morgenavisen? Blar folk igjennom noen
av disse avisene mens de venter på at VG skal bli ledig?
24 | bibliotekforum 6·13
Eksponeres de for mangfoldet? Noen av intervjuene vi
gjorde i PLACE da vi undersøkte hvordan bibliotekene
faktisk tas i bruk, peker i retning av at en del faktisk kikker på et ganske stort mangfold av aviser med hensyn til
politisk profil og verdigrunnlag.
Arenaer for felles samtale
Å skape arenaer som kan bidra til felles samtale i et
mer og mer komplekst samfunn – det er utfordring nr. 1.
Utfordring nr. 2 er å bidra til å bygge borgerkompetanse slik at nettets potensial med hensyn til å utvide
ytringsfriheten kan realiseres. I 2001 redigerte undertegnede sammen med Niels Windfeld Lund en bok som fikk
tittelen Det siviliserte informasjonssamfunn. Hvordan
kan bibliotekene bidra til å knytte sammen det digitale
og virtuelle med kultur og historie, slik at vi nettopp får
et sivilisert informasjonssamfunn og ikke et digitalt barbari? Hvordan kan bibliotekene bidra til at digitaliseringens positive muligheter og ikke dens trusler realiseres?
Utviklingen i årene som har gått siden den boka kom ut,
har understreket problemstillingens relevans. Terskelen
for å ytre seg offentlig enten det nå er gjennom twitter,
facebook eller avisenes kommentarfelter, har blitt radikalt senket. Det innebærer et potensial for en betydelig
utvidelse av demokratiet og ytringsfriheten. Men bare et
potensial. For når offentlige tjenestemenn kaller statsministeren et krapyl på blogger og facebook og når skjellsord fra rennesteinen florerer i avisenes kommentarfelt, er
det knapt noen tilskudd til den offentlige samtalen og til
verdien av mangfold. Det potensialet for økt demokrati
og ytringsfrihet som de nye mediene representerer, realiseres ikke av seg selv.
Krever læring
Det krever rett og slett læring. Man må lære seg å
ta de nye mulighetene for deltakelse og debatt i bruk.
Det er det vi kan kalle borgerferdigheter – civic skills
på engelsk – som i likhet med alle andre ferdigheter må
læres. Teknologien har ikke gitt oss borgerkompetanse.
Her ligger en hovedoppgave for bibliotekene – kanskje
selve hovedoppgaven. I den finske biblioteklovens formålsparagraf, er oppgaven formulert slik:
”Syftet med de allmänna bibliotekens biblioteks- och
informationstjänster är att främja befolkningens lika
möjligheter till bildning, litterära och konstnärliga intressen, fortlöpande utveckling av kunskaper och färdigheter
samt medborgerliga färdigheter, internationalisering och
till livslångt lärande”.
Legg merke til hvordan den finske loven formulerer
formålet med bibliotek. Her står det ikke ett ord om
bøker og medier som skal tilbys, enten det nå er i fysisk
eller digital form. Fokuset er på de verdiene som skal
fremmes. Blant dem er utvikling av borgerferdigheter
– altså de ferdighetene som skal sette borgerne i stand
til å delta i den offentlige debatten på en kvalifisert og
sivilisert måte - sentralt. Det er mulig de som har snekret
sammen den nye norske bibliotekloven med fordel kunne
sett til Finland da formålsparagrafen skulle formuleres,
men la nå det ligge. Poenget er at når vi skal utvikle strategier for bibliotekene som lokal møteplass og debatta-
rena, må dette være viktig også her. Bibliotekene skal være arenaer for utvikling av menneskenes kompetanse som samfunnsborgere.
Den tredje utfordringen er knyttet til friheten
til å søke og gjøre bruk av informasjon. Også
her er det slik at digitaliseringen – slik teknologiske sprang alltid gjør – bærer i seg to muligheter: – en positiv og en negativ: Digitaliseringen
åpner opp for at vi kan ha tilgang til og dele
informasjon og kunnskap i et omfang som aldri
før i menneskenes historie. Men den kan også
lede til økt kommersialisering der kunnskap blir
en vare på linje med andre varer, og der kunnskap og informasjon gjerdes inn av meningsløse
copyright og opphavsbestemmelser som skal
garantere kunnskapens varekarakter. Dette er
en politisk kamp av vidtrekkende betydning for
informasjonsfrihet og demokrati. Det må ikke
herske tvil om at bibliotekene og bibliotekarene
i denne politiske kampen er kompromissløse
forkjempere for allmennhetens frie tilgang til
informasjon og kunnskap. Det har alltid vært og
må fortsette å være en bærebjelke i profesjonens
verdigrunnlag.
Ready,
steady, go!
Nytt, smart
flerbruksmøbel fra
BS Eurobib.
4495 hvit, rund
4496 bjørk, rund
4498 bjørk, rett
4487 hvit, rett
Bibliotekaryrket
Skal bibliotekene og bibliotekarene kunne
møte og håndtere disse utfordringene og dermed
fortsette å være relevante og betydningsfulle, er det
viktig å reflektere over hva slags yrke bibliotekaryrket er, og hva slags institusjon bibliotekene er.
Mitt utgangspunkt er dette: Folkebibliotekarene
er ikke verdinøytrale kommunale funksjonærer,
men verdiforankrede profesjonsutøvere. Av visse
profesjoner forventer vi at deres lojalitet til et
verdigrunnlag er sterkere enn deres lojalitet til
arbeidsgiveren. Vi forventer at kommunelegen
skal stå opp for helseverdiene – også om dette
måtte komme i konflikt med noe kommunestyret
og kommuneledelsen foretar seg. Vi forventer at
redaktøren skal stå opp for ytrings- og meningsfrihet, også om det skulle være i konflikt med
eiernes interesser. Skal bibliotekene utvikles til
debattarenaer i lokalmiljøene som bidrar til å
utvikle borgerkompetanse, stiller det noen krav
til bibliotekarprofesjonen. Det forutsetter profesjonell selvbevissthet. Den kommunale biblioteklederens rolle som forsvarer av informasjons- og
ytringsfriheten ligner mer på kommunelegens
som forsvarer av helseverdiene eller redaktørens
som forsvarer av redaktørplakatens verdier, enn
den ligner på informasjonskonsulenten som
skal presentere glansbildet av sin arbeidsgivers
interesser. Her ligger det store oppgaver for
Norsk bibliotekforening. Hva med en bibliotekarplakat, på linje med redaktørplakaten? Det er
ingen grunn til å bekymre seg for bibliotekenes
relevans i det 21. århundre – forutsatt at bibliotekarprofesjonen er i stand til å ta utfordringene
inn over seg.
Vårt nye flerbruksmøbel, Ready, er både en mobil
sitteplass og et praktisk oppbevaringsmøbel.
Ready kan enkelt ”parkeres” i de fleste reolsystemer.
Bare fjern den nederste hyllen og plasser Ready der
istedenfor.
Ready kan lett rulles frem ved behov for flere sitteeller møteplasser samtidig som det er mulighet
for praktisk oppbevaring av leker, bøker, spill og
lignende.
Ready, steady go til bseurobib.no og les mer!
www.bseurobib.no
www.retriever.no
Ett
arkiv
11 millionEr artiklEr
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
Foto: TROND SØRÅS
Har ditt bibliotEk tilgang?
Hyller
fantasien
LIVSSTIL
Festbord på
budsjett
Lunsj med
Hallvard Holmen
Kr. 20.
Eva
Lundgren
forsøker
Nr. 74
å knekke
Fredag
koden
om 27. DESEMBER 2009
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
16. mars
Knutby.
KULTUR • side 15
2007
Uke 11
Kr. 10,00
FÅR IKKE TA
VARE PÅ FAR
Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har
naboen, med hjelpevergens
velsignelse, hugget ned flere
trær på farens tomt.
DEL 1 • side 2 og 3
LES OM
NYE SPALTISTER:
TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY
JAPANSK MEDVIND
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
USAs president Barack
CANNES LIONS 2009
nistan. – Ikke i tråd med
Alfred Nobels testamente,
Norges
sier ærespresident i
LEN:
Fredrik Heffermehl.
KAMPANJESKOFredsråd
PLACE BRANDING
SIDE 12 OG 13
Dødelig inferno
● SIDE 13
På repeat
Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
Islamabad ble
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
i bil sprengte seg
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre
er såret.
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
DEL 1 • side 18 og 19
TETT PÅ BUSH
KULTUR • side 6 og 7
● SIDE
10 og 11
FOTO: AP
052960 808472
10
KULTUR, SIDE 20 OG 21
DEL 1 • side 40
I VARETEKT: I ei intervjuundersøking av varetektsfengsla menn
under 20 år hadde 36 av 40 ei
eller fleire psykiske lidingar. Det
går fram av ein artikkel i Tidsskrift for Den norske legefore-
I MEDIER OG
● SIDE 8 og 9
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
Newth mener Universitetet
og byen må samarbeide
med Haugalandet og Bergen,
som en megaregion.
– Stavanger
kan ikke
forske alene
STAVANGER
2. DEL side 4–5
ning av Tore Olav Sørland og
Ellen Kjelsberg. Dei konkluderer med at dei fengsla ungdommane i liten grad får hjelp, og vil
ha stor risiko for tilbakefall til ny
SIDE 6 OG 7
kriminalitet.
Renberg
vil samle
bokelskere
på nettet
FOTO: FREDRIK REFVEM
KULTUR 2. DEL side 26
GI DIN HJERTESAK
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
KAMPANJES
UTVALGTE
Ikke en keepernasjon
«Den hjemlige serien domineres av
importer som virker tryggere, som er
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
skriver Aftenpostens sportskommentator.
NYHETER 1. DEL side
E
ER
RI
R
personer
500
SVINEINFLUENSA: Over
KApå vaksine
i risikogruppen venter
G legesenter.
ved Madlakrossen
Vedad Drace og hans tre kolleger
FastlegeO
bare fått 160 doser – samt 4000
harB
B
uegnede sprøyter. – Skandaløst, sier Drace.
JO
Herskapelig
TALENTER
KOMMUNIKASJON
INTERPRESS NORGE
7
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
PRIS 95,-
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
ufin og fleipete.
Les Woodwards analyse av USAs
avtroppende president.
DEL 1 • side 10 og 11
Brev hjem til mor
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform.
daløs
KISK
Y
S
P–Skan
fordeling
SJUKE I
FENGSEL
Statoil-sjef
tror oljeleverandører
må bygge
ned
4–5
NYHETER
1. DEL side 6–7
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
Eksklusivt i Aftenposten. Den
verdenskjente journalisten Bob
Woodward, som blant annet bidro
til å felle tidligere president Richard
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
:
MA
TE
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel-
Foto: Mette Randem
DEL 1 • side 6
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg: kr 20,00
ke lidinga
: r:
A-VAKSINEN
hadde psykis
OM SVINEINFLUENS
FASTLEGE
40 i studie
36 av
Obama skal sende 30.000
DAGMAR KOLLSTRØM
flere soldater til Afgha-
VIL HA KONTROLL
PÅ NETTSPILL
A-avis
kroner
håpar å få for konflikter
Har termin 4. november og er
langt reddere
FINNFAST-BABYEN
05/2009
Pinlig
PORTRET–TET:
Hun lever av å åpne
andres dører. Men nå
åpner Toppen Bech
(70) også sin egen.
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Nordmenn
I iveren etter å bli «en kirke for
mellom den muslimske og vestlige verden
alle» har Den norske kirke mistet
Mari Skurdal
FOKUS, SIDE 2
enn klimaendringer.
Skjeldal
• REKLAME • PR • ANNONSERING
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
sin egenart. I GOD TRO, MEDIER
● SIDE 28 og 29
BEST Å STUDERE
I UTLANDET
JOBB • side 2 og 3
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
Spekulativt
om Knutby
Nordmenn som studerer ute
har ofte større utbytte av
oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de
kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte
jobber store.
Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve
forbudet mot nettspill og
heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være
mulig å få en viss kontroll.
Med barna
til Thailand
WWW.KAMPANJE.COM
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
DEL 1 • side 4 og 5
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10
BELLON
REISE
INTERIØR
KULTUR •
side 8 og 9
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
KULTUR • side 12 og 13
I Norge mente legene at
den 21 år gamle jenta var
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
dager etter ble hun funnet
løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika.
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Mer enn
80-talls
nostalgi
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
Søndag
SØNDAG
-40%
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Tilbudene gjelder ut denne uken.
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
90
1290 6
Smågodt
pr. hg
050
Pr. kg 69,00
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
E-bok-Sverige:
Sentrale statlige løsninger i sikte
På et seminar i Örebro 4. september ble en foreløpig status gjort opp for e-boka i
svenske folkebibliotek. De langsiktige og potensielt dramatiske utfordringene for
biblioteket er de samme som her, men på kort sikt ser e-bokhverdagene oppsiktsvekkende forskjellige ut i våre to land. Staten ønsker å nemlig spille en langt større rolle i
det privatiseringsvennlige Sverige enn i det (til nå) rødgrønne Norge.
Tekst: Anders Ericson
T
akket være den forlagseide e-bokutleieren Elib har
svenske folkebibliotek allerede flere års erfaring med
e-bøker. Det hjelper likevel ikke mye når biblioteka nå
sliter med Elibs modell for utleie til bibliotek. I Sverige betaler biblioteket per utlån, ikke per lisens eller «eksemplar»,
som i tilbudsordninger som nå blir lansert i Norge. Seminardeltakerne bekrefta problemet med den såkalte «Zlataneffekten»; at utlånet av populære titler sprenger mange
bibliotekbudsjett alt før bokhøsten setter inn. Begrensinger
per låner på 3 per uke eller 6 per måned er blitt vanlig. Om
da ikke det lokale tilbudet er blitt helt stengt. Samtidig som
forlag innfører karantene på nye titler.
Men i motsetning til i Norge er nå sentral infrastruktur og
avtaleverk i ferd med å komme på det offentliges hender:
distribusjonssystem og enighet med Forleggerforeningen2.
Og etter hvert avtaler med alle større forlag, melder de.
Det som nå skjer på KB og i SKL er ikke på deres egne initiativ, men kom først til uttrykk i Litteraturutredningen som
ble lagt fram for et år siden. Ideene har ikke vært til rikspolitisk behandling, og vil vel ikke bli det før KB trenger ekstra
penger til å realisere distribusjonsløsningen. Men statlige
inngrep er altså fortsatt mulig, som de, trass i bokbransjens
motstand, var det i folkebibliotekets barndom og ungdom.
Et stadig tilbakevendende tema på seminaret var det
lokale bibliotekets innflytelse på e-bokvalget. Mange føler
seg utrygge på om e-bokframtida vil bety enda mer «forenkling» gjennom tjenesteutsetting av bokvalget til boktilbyderne.
Integrert i Libris
En som også har bekymra seg for dette, er medieforsker
Rasmus Fleischer, blant annet i boka «Biblioteket» fra 20113.
Han mener at informasjonskompetanse ikke harmoniserer
med å sette bort medievalget til utenforstående. Standardisering er ikke løsninga for framtidsbiblioteket, der brukerne
er mindre standardiserte enn noen gang.
I foredraget sitt i Örebro bidro han likevel først og fremst
til å avdramatisere e-bøkenes inntog i folkebiblioteka.
Blant annet mener han bestemt at e-boka ikke vil overta og
erstatte papirboka. I USA rakk lesebrettet (særlig Kindle) å
bli populært, men i Europa er det surfebrettet som slår an.
Og surfebrettet vil ikke få folk til å lese lange tekster i slikt
omfang som vi sluker trykte bøker. Fleischer mente også at
den trykte boka som velegna gaveartikkel, til forskjell fra
e-boka, vil sikre den et langt liv.
Videre slo han fast at bibliotekets mulighet ligger i å få
fram de gode e-bøkene i vrimmelen av ulike tekster og direkte
«støy». - Uten filter drukner e-boka, er en av hans e-bokteser.
For eksempel er det nesten umulig i dag å google en boktittel
uten å måtte bla seg forbi flere titalls nettbokhandler. Gode
bokanmeldelser i aviser og på blogger forsvinner i påtrengende
reklamestoff. Her trengs virkelig biblioteket.
Det svenske nasjonalbiblioteket, Kungliga Biblioteket
(KB), var representert ved Göran Konstenius, som hadde
mye interessant å vise til i sitt foredrag. KB følger nå opp en
forstudie de gjorde i våres: «Sammanhållet nationellt system
för distribution av e-böcker till bibliotek»1. Her vil de bruke
den nasjonale samkatalogen Libris (der nå stadig flere folkebibliotek er med) til distribusjon av alle typer e-bøker, uavhengig av leverandør, Open Access eller annet. Libris vil da
også fungere som inngang for publikum, men slik at søk og
presentasjon av data skjer i den lokale bibliotekkatalogens
grensesnitt.
Videre forutsetter KB at det svenske «KS», nemlig SKL
(Sveriges Kommuner och Landsting), tar på seg rolla som
sentral forhandlingspart når det gjelder lisensiering av
e-bøker på vegne av kommunene og biblioteka. Det er foreløpig ikke hundre prosent sikkert at de kommer til å ta på
seg den oppgavene sa en representant for SKL, men de har
liknende roller på vegne av andre kommunale etater.
Biblioteksentralen
KS som forhandlingspart var høyt på agendaen også i
Norge for ikke lenge siden, men her har tydeligvis interessen
avtatt betydelig. Og i mangel av offentlige initiativ er det
bare private igjen på banen. Den kommersielle e-bokdistributøren til bibliotek som foreløpig har vært klart mest profilert, Biblioteksentralen (som rett nok er eid av kommunene
og andre offentlige enheter), har nå på plass både et eget
Avdramatisering
(1) http://bibliotekssamverkan.blogg.kb.se/2013/04/12/
pressmeddelande-vagen-mot-en-nationell-e-bokslosning/#.
UjHGKrw6NvU
(2) http://bibliotekforum.no/article.php?id=2709
(3) http://www.inkbokforlag.com/b&b.html
bibliotekforum 6·13
| 27
Et blikk på Norsk Bibliotekforen
Tekst: Sissel Nilsen
Sissel Nilsen har vært et kjent navn i det norske bibliotekmiljøet i mange år. Hun
har preget debattene med friske innlegg både skriftlig og muntlig. Som biblioteksjef i Lørenskog, senere Bærum, som førstekonsulent i Statens Bibliotektilsyn
og ikke minst som leder i Norsk Bibliotekforening og avdelingsdirektør i NB har
hun kjempet for å «fremme norsk bibliotekvesen» som det står i NBFs formålsparagraf. Derfor var det naturlig for Bibliotekforum å be Sissel Nilsen om å gi
oss et tilbakeblikk på foreningens virke.
28 | bibliotekforum 6·13
ning gjennom 100 år
I
forbindelse med 50-årsjubileet
for Norsk Bibliotekforening i
1963 skrev en av foreningens
tidligere ledere, H.M. Fiskaa, om initiativtakerne til foreningens stiftelse:
”Dette ganske omfattende arbeidsprogram bærer tydelig preg av den
optimisme man var besjelet av og
den tro mange hadde på snarlige
og store resultater av foreningens
virksomhet”. Vi er nok mange tillitsvalgte opp igjennom de 100 år
som er gått, som har hatt en tilsvarende optimisme og tro, og mye har
skjedd, men likevel viser Kulturutredningen 2014 at det fremdeles er
en lang vei å gå før bibliotekene har
tilfredsstillende kår til å ivareta alle
sine viktige funksjoner.
Når man står ved en milepæl som
et 100-årsjubileum vitterlig er, må
man ha lov å ta et tilbakeblikk og
se hvordan foreningen har utviklet
seg og hvilke resultater som er oppnådd. Alle aspekter av foreningens
virksomhet kan ikke belyses i én
artikkel, men jeg vil i alle fall forsøke
å surfe innom en del av det som
har foregått. For øvrig foreligger et
jubileumsskrift til 25-års jubileet, en
Forts. neste side
artikkelsamling markerte 50-årsjubileet og en jubileumsbok ble utgitt i
forbindelse med 90-årsjubileet.
”Norsk Bibliotekforening har til
formaal at fremme norsk bibliotekvesen” het det i foreningens første
formålsparagraf vedtatt 25.oktober
1913. I dag, i 2013, viser en stor
offentlig undersøkelse om brukertilfredshet med offentlige tjenester at
folkebibliotek er den tjenesten brukerne har gitt høyest skår. Hele 85
poeng av 100 oppnåelige har bibliotekene oppnådd og raser dermed
forbi både barnehager, universitet og
fastleger. Tilfresstillende er det, men
det betyr ikke at man kan slappe av
når det gjelder å fremme alle grener
av norsk bibliotekvesen. Det er en
vedvarende prosess.
Samfunnsoppdrag
Hvilke arbeidsoppgaver og virkemidler var det så bibliotekforkjemperne så for seg for 100 år siden
- de menn som da satte sitt preg på
utviklingen av norsk bibliotekvesen,
i fremste rekke Nyhuus, Kildal og
Fischer. Allerede på bibliotekmøtet
i 1912 ble linjene for en fremtidig
bibliotekforening trukket opp av
Arne Kildal, som mente oppgavene
burde være: 1) Å fremme bibliotekinteressen i landet 2) Å vareta
bibliotekstandens faglige interesser
3) Å arbeide for reformer i bibliotekstellet 4) Å lette administrasjonen og
minske arbeidet i bibliotekene ved
en bedret biblioteksteknikk.
Dette kunne man oppnå ved:
årlige bibliotekmøter, lokale bibliotekmøter, eget bibliotekblad, propagandaskrifter, faglige håndbøker,
felles katalogiseringsregler, trykte
katalogkort, fonds til støtte for bibliotekarbeidet og til utdannelse- og
reisestipendier for bibliotekfolk og
agitasjonsreiser.
I takt med tiden er formålsparagrafen endret ved at man nå har et
bredere internasjonalt engasjement,
samt at bibliotekfaglig arbeid og
bibliotekutdanning ivaretas av andre
aktører.
Organisering
I utgangspunktet var det skepsis
til hvorvidt en felles forening for
alle typer bibliotek hadde noe for
seg. Personalet i de vitenskapelige
bibliotek var i starten meget tilbakeholdne, og resultatet var at foreningen de første årene konsentrerte seg
om folkebiblioteksaker. Først i 1918
fikk foreningen medlemmer fra de
vitenskapelige bibliotek.
Medlemstallet økte langsomt. Det
første året hadde foreningen fått
359 medlemmer. Ved 50-års jubileet
i 1963 var medlemstallet økt til 858,
herav 477 personlige medlemmer og
i 2013 er tallet 3050, herav 996 personlige medlemmer.
Selv om medlemstallet i nyere tid
viser at fagbiblioteksektoren er med
i NBF og alltid har hatt medlemmer
i styret, føler nok noen ennå manglende tilhørighet og synes fortsatt
folke- og skolebiblioteksaker dominerer.
I perioder har foreningen hatt
ulik organisering for å få alle grupper med seg. Lokale foreninger og
fylkesforeninger ble dannet allerede
i 1920-årene, og i 1936 ble det dannet tre grupper: for mindre folkeboksamlinger, for større kommunale
bibliotek og deres personale, og for
vitenskapelige og faglige bibliotek
og deres personale. Overbibliotekar
Wilhelm Munthe var den som bidro
sterkest til å lede de vitenskapelige
bibliotekers personale inn i foreningens rekker.
Etter hvert som bibliotekene ble
mer profesjonalisert, oppsto også et
Møt Ruby Redfort:
Den smarteste av
de smarte!
Ny serie om den geniale kodeknekkeren
Ruby Redfort, 13 år og agent i det hemmeligste
av hemmelige agentbyråer – Spektrum!
Zillioner av barn verden over har lest bøkene
om Clarice Bean som elsker å lese bøkene om
Ruby Redfort. Forfatteren Lauren Child har
druknet i fanbrev med ønsker om en egen
Ruby Redfort-serie. Og endelig er den her!
behov for egne fagforeninger som
skulle arbeide med saker som falt
utenfor bibliotekforeningens virkeområde - slikt som arbeidsforhold
og lønn. De ansatte i fagbibliotekene
ble stort sett tilsluttet ulike allerede
eksisterende fagforeninger, som for
eksempel LO. Norsk bibliotekarlag
(NBL) ble dannet i 1946 og besto
stort sett av de personlige medlemmene i gruppen for kommunale
bibliotek og deres personale. NBL
ble etter noen år splittet, og Bibliotekarlaget av 1957, senere Kommunale bibliotekarers forening (KBF),
ble stiftet. Her kunne også bibliotekansatte uten fagutdanning få medlemskap. Ansatte i de små boksamlingene organiserte seg i Norske deltidsbibliotekarers yrkeslag. I mange
år var medlemmene i alle disse ulike
organisasjonene kollektivt tilsluttet
NBF, noe som varte helt til Bibliotekarforbundet ble stiftet for 20 år
siden. I dag er bare interesseorganisasjonen Norsk fagbibliotekforenings
(NFF) medlemmer kollektivt tilsluttet
NBF. For utenverdenen har alle disse
ulike organisasjonene innen bibliotekvesenet tidvis skapt uklarhet og
forvirring.
Organisasjonsformen i NBF måtte
endres i takt med at disse nye organisasjonene oppsto, og i perioder
har det vært brukt altfor mye energi
i foreningen på saker av organisasjonsmessig art. Man kan kanskje
mene at en levedyktig forening alltid
vil være i endring, men på en annen
side kunne kreftene kanskje vært
bedre benyttet til enda sterkere å
”fremme norsk bibliotekvesen” som
det het i formålsparagrafen.
Fra 1973 hadde foreningen fire
seksjoner: for fagbibliotek, for folkebibliotek, for deltidsbibliotek og for
folkevalgte. Denne ordningen varte
noen år, og styrken nå var at man
«Lauren Child er så god
at det er en ren fryd.»
The Independent

dfort.
Ruby Re
ne
n i øyne
in
g
e
m
Se
in Rosse
av Øyste 76-8
Oversatt
-0
8
3
2
8-82-8
ISBN 97 –13 år
0
1
•
kr. 279
rtRuby Redfo
«Den nye
t
el
h
e
ar
boka er b
k.»
elt fantastis
ekstrasjon
Clarice Be
•
an
fikk de folkevalgte mer aktivt med.
Senere ble det opprettet spesialgrupper, og slike har man fremdeles.
Disse jobber aktivt innen sine spesialfelt og har betydd mye for det faglige arbeidet innad og også utad når
ulike kampanjer har vært iverksatt.
Imidlertid ser vi klart at interessen
fra de folkevalgte er betydelig redusert til tross for at man alltid forsøker å ha en politiker i styret og en i
juryen for Årets bibliotek.
NBF er etter hvert blitt en profesjonelt drevet organisasjon med et
velfungerende sekretariat. I starten
ble sekretariatsfunksjonen ivaretatt
av ansatte på Universitetsbiblioteket
i Oslo, senere av en deltidsansatt
sekretær med hjemmekontor, og
først fra 1973 ble det ansatt en
sekretariatsleder i fulltid, Gro Langeland, som hadde stillingen i hele 17
år. Kontaktmøtene med tillitsvalgte
både i spesialgrupper og lokalforeninger ble i denne tiden en viktig
ordning slik at foreningen ble mer
samkjørt og man kunne planlegge
virksomheten bedre. Fylkesforeningene ble i denne tiden bedre integrert og mer aktive.
Tidsskriftformidlingen
sikrer økonomien
Norsk Bibliotekforening har aldri
vært noen rik organisasjon. Årskontingenten, som lenge var den viktigste inntektskilde, ble i mange år
holdt meget lav. I starten kr. 2, etter
første verdenskrig i 1919 ble den
hevet til kr. 3 og i 1923 til kr. 5 og
da med abonnement på bladet ”For
Folkeopplysning” inkludert. Budsjettet for 1963-64 viser at kontingent
utgjør kr. 38 000, salg av småskrifter
kr. 8 000 og inntekter fra Tidsskriftformidlingen (NBFT) kr. 4 000. Totalt
er budsjettet på kr. 112 000. Rammebudsjettet for inneværende år er 8,5
millioner kroner, og nå ser vi at det
er tidsskriftformidlingen som utgjør
den største inntektsposten med et
nettosalg på 4,375 millioner kroner,
mens kontingenten utgjør 2,8 millioner. I år blir hele 37 000 tidsskrifter
formidlet til alle typer bibliotek.
Formidling av norske tidsskrifter
til bibliotekene ble startet i 1934
og hadde da en årsomsetning på kr.
137. Dette initiativet og den enorme
utviklingen - fra tilbud om 20 norske
tidsskrifter til i dag med et ubegrenset tilbud på både norske og utenlandske tidsskrifter - har i mange år
gitt foreningen og styret økonomisk
handlingsrom til å jobbe aktivt med
de ulike delene av handlingsplanen
som blir vedtatt av landsmøtene.
Man kan selvsagt stille spørsmål
om denne utviklingen vil kunne
fortsette. På lik linje med samfunnet
for øvrig, er bibliotekene i stadig
endring. NBF Tidsskriftformidlingens
rolle påvirkes av endringene, og en
må være forberedt på å korrigere
kursen og finne sin plass også i
årene fremover.
Bibliotekmøtene
Departementets bibliotekkontor
arrangerte fra 1908 årlige bibliotekmøter, og allerede fra bibliotekforeningens spede begynnelse ble disse
ansett som et viktig virkemiddel. I
mange år ble årsmøtene i bibliotekforeningen bare et appendiks til
disse møtene. I 1920-årene gikk man
sammen om å arrangere møtene,
men i 1930-årene forsøkte foreningen å ta ansvaret alene, noe som
sprengte økonomien. Fra 1936 gikk
man tilbake til at ansvaret etter
hvert ble fordelt mellom Bibliotekkontoret, foreningen og det lokale
bibliotekstyre der møtet skulle holdes.
Fra 1959 ble møtene holdt hvert
annet år, men de var helt opp til i
1990-årene et samarbeidsprosjekt
mellom foreningen og de statlige
myndigheter. Rapporter fra bibliotekdirektøren og riksbibliotekaren
om ”rikets tilstand” var faste innslag på møtene. Etter hvert endret
møtene karakter, og det endte med
at NBF overtok ansvaret. ”Statens
dag” forsvant. Selve landsmøtet til
foreningen ble etterhvert ganske
omfattende med livlige diskusjoner,
ikke minst om beretning og fremtidige virkeplaner.
Det som førte til en viss bekymring var at Bibsys, som det store
datasystemet til de vitenskapelige
og faglige bibliotekene, arrangerte
sine egne store årlige møter. Disse
ble betraktet som en konkurrent
til bibliotekmøtene fordi det førte
til at mange av bibliotekarene fra
fag- og forskningssektoren droppet
bibliotekmøtene som de syntes var
mindre relevante for dem. Dette
igjen bidro til at NBF og Bibsys fra
2002 bestemte seg for å arrangere
felles møter. Dette har fortsatt like
til 2012, men vil nå opphøre. La oss
håpe at det ikke betyr at fag- og
forskningssektoren igjen lager egne
møter for Bibsys-bibliotekene og blir
borte fra de store bibliotekmøtene.
Faglig arbeid
Faglig arbeid og utgivelse av publikasjoner ble det satset på fra første
stund, og foreningen hadde i mange
år hovedansvaret både for katalogkomiteen og klassifikasjonskomiteen
og for utgivelse av felles katalogregler og klassifikasjonstabeller.
En serie kalt Norsk Bibliotekforenings småskrifter ble startet allerede
i 1915 og ble utgitt med 11 nummer
til 1933, bl.a. håndbøker av ymse
slag og hjelpemidler for bibliotekarene. Fordi det fantes få populærForts. neste side
Serien om
Clarice Bean
Timo Parvela er Finlands
mest populære og prisbelønte
barnebokforfatter.
Oversatt av Hilde Lyng
kr. 199/229 • 8–12 år
Bare helt meg, Clarice Bean
ISBN 978-82-91948-28-7
Clarice Bean. P for problemer
ISBN 978-82-8238-027-0
Clarice Bean, ikke snu deg
ISBN 978-82-91948-52-2
Oversatt av Tor Tveite
kr. 199 • 7–10 år
Ella og de sju dustene
ISBN 978-82-91948-073-7
Ella og eneren
ISBN 978-82-8238-074-4
Bøkene om Ella og vennene
hennes vinner stadig nye fans.
Det er bare å gjøre seg klar for nye
runder med latterkrampe!
NYE
ELLA
BØK ER
FORTJENER HVER LESER DEN FÅR.
CATHRINE KRØGER, DAGBLADET
vitenskapelige publikasjoner på
norsk, var det også foreningen som
initierte serien Hjemmets universitet
om ble utgitt av Aschehoug fra 1915.
Etter hvert ble tidsskriftene som
gikk til alle medlemmer viktige for å
formidle informasjon. ”For Folke- og
Barneboksamlinger” som utkom fra
1907-15, ”For Folkeoplysning” fra
1916-33 og” Bok og Bibliotek” fra
1934 ble alle NBFs offisielle organ
og inkludert
i medlemskontingenten i mange
år trass
i at de
ble utgitt av Bibliotekskontoret i
Kirkedepartementet, senere Statens
bibliotektilsyn. Foreningens eget
organ, ”Internkontakt”, utkom første
gang i 1976 og var ment som intern
informasjon til medlemmene. Noen
av merkesakene som foreningen
arbeidet med i disse årene fikk egne
spesialnummer, for eksempel om
gratisprinsippet i 1985. I 1995 fikk
dette nytt navn og layout og ble
”Bibliotekforum” slik vi kjenner det
i dag.
Ӂ fremme bibliotekinteressen i
landet”, agitasjon og propaganda ble
sett på som formål og virkemidler da
foreningen ble stiftet. Dette har alle
styrene mer eller mindre fulgt opp
i de hundre år som er gått, selv om
det kanskje ikke alltid har vært synlig i offentligheten. Man har drevet
folkeopplysning, forsøkt å påvirke
politikere og departement, drevet
lobbyvirksomhet, iverksatt kampanjer, utgitt ulike typer materiell.
32 | bibliotekforum 6·13
Passive var imidlertid ikke de
menn som stiftet Norsk Bibliotekforening. Allerede i 1917 fremsatte
styret i bibliotekforeningen i en
godt begrunnet henvendelse til
Kirkedepartementet flere krav for
å styrke norsk bibliotekvesen. De
foreslo nedsatt en komité som skulle
utrede disse. Bibliotekkomiteen av
1919, der foreningens formann var
med, tok opp flere av foreningens
forslag, men det tok tid før disse
ble gjennomført. Utvidelse av
avleveringsplikten
ble for eksempel ikke
vedtatt før i 1939,
katalog over offentlige
trykksaker ble vedtatt
av Stortinget i 1956, felles tilvekstkatalog over
utenlandsk litteratur i
norske bibliotek ble løst
ved Samkatalogen som ble
bygget opp ved Universitetsbiblioteket i Oslo, og
opprettelse av bibliotekskole
kom først i 1939.
Foreningen markerte seg
tidlig og ble en viktig samarbeidspartner for bibliotekkontoret i Kirkedepartementet.
Dette førte også til at foreningen ble hørt og bedt om å uttale seg
i saker som angikk bibliotekvesenet.
Den fikk anledning til å uttale seg
om for eksempel regler for statsbidrag til bibliotekene, om opprettelse
av amtsbiblioteker, om ansettelse av
fylkesinspektører, om bestillingsordning for nye bøker gjennom Folkebibliotekenes ekspedisjon og ikke
minst om biblioteklov.
Kampen for
gratisprinsippet
I 1935 kom den første lov om
folke- og skolebibliotek, en ny ble
utarbeidet etter krigen (1947), og
det ble gjort noen endringer i 1955,
men etter hvert ble loven fullstendig
utdatert og folkebibliotekvesenet
i Norge sakket akterut på grunn av
manglende økonomiske ressurser.
Den gang var bibliotekloven preget
av sterk statlig styring, til og med
kronebeløp når det gjaldt kommunenes minstebevilgninger og statsstøtte til bokinnkjøp og lønn var
med i lovteksten. Bibliotekforeningen kom opp igjennom årene med
utallige henvendelser og opprop
om at vi måtte få en ny tidsmessig
lov. I 1965 ble det endelig nedsatt
et utvalg som skulle komme med
innstilling og forslag til ny lov. Komiteens innstilling ble sendt departementet i juni 1967, men det gikk
flere år før forslag til ny lov ble sendt
til Stortinget. Utålmodigheten i bibliotekmiljøet var stor, og for første
gang ble det i april 1971 arrangert
demonstrasjonstog til Stortinget
der både bibliotekarer og forfattere
deltok. Like etterpå ble det lagt frem
forslag til ny biblioteklov for folkeog skolebibliotek, som ble vedtatt i
juni samme år og ble gjort gjeldende
fra 1972. Loven innebar en standardheving for bibliotekene. Fremdeles
hadde staten stor innflytelse på
utviklingen i folkebiblioteksektoren,
men detaljstyringens tid var over.
Nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner ble foreslått
i en stortingsmelding i 1983, noe
som førte til at øremerkede tilskudd
ble erstattet av rammetilskudd,
også når det gjaldt kultursektoren.
Imidlertid ble det foreslått å beholde
noen tilskuddsordninger, for eksempel til samisk bibliotektjeneste, innvandrerlitteratur, bibliotektjeneste
i fengsler. Det ble også antydet at
gratisprinsippet sto for fall. Det ble
foreslått å åpne for brukerbetaling
for ”særlig kostbare informasjonstjenester basert på EDB”. Igjen
mobiliserte Norsk Bibliotekforening.
Et eget hefte av "Internkontakt"
behandlet gratisprinsippet og ga
ammunisjon til både medlemmer
og andre, og det ble aksjoner for å
beholde statstilskudd til bokbusser
og biblioteklokaler.
Bestemmelser om skolebibliotek
ble tatt ut av loven og innlemmet
i skoleloven, men en paragraf om
samarbeid ble beholdt. Den nye lov
om folkebibliotek ble vedtatt i 1985
og iverksatt umiddelbart. Stortinget
sørget for at gratisprinsippet ble
opprettholdt.
Også i forbindelse med årets
lovrevisjon var NBF aktiv og vant
fram når det gjaldt å beholde kompetansekravet for biblioteksjefer,
men paragrafen om samarbeid med
skolebibliotek forsvant. Denne gang
var det overhodet ikke snakk om å
undergrave gratisprinsippet.
Kampen for et
bibliotekdirektorat
Et utvalg - kjent som Skredeutvalget – ble oppnevnt
av regjeringen i 1988 for ”å greie ut kva for oppgåver
biblioteka bør ha i formidlinga av informasjon, kunnskap og kultur i vårt moderne samfunn”. Kravet om en
slik utredning hadde NBF fremsatt i flere omganger
og saksordfører for bibliotekloven, Tora Houg, nevnte
også i Stortinget da loven ble vedtatt at det var behov
for en samlet utredning for hele biblioteksektoren. I
1991 kom utredningen som bl.a. foreslo én generell
biblioteklov og ett bibliotekdirektorat. Bibliotekforeningen kjempet i mange år for at dette skulle bli
virkelighet samtidig som de hadde sterke meninger
om opprettelsen av en nasjonalbibliotekavdeling i Mo
i Rana før man hadde skilt ut de nasjonale tjenester
fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Kampen for ett felles
bibliotekdirektorat for både folke- og fagbiblioteksektoren og et nasjonalbibliotek som skulle være et
operativt bibliotek og kompetansesenter, sto på foreningens agenda i mange år.
I juni 1992 fremla regjeringen Stortingsmelding nr.
61 (1991-92) ”Kultur i tiden”, men Bibliotekforeningen var meget skuffet over innholdet og skrev bl.a. at
kulturmeldingen manglet visjonære tanker om bibliotekenes muligheter og at departementets biblioteksyn
var tradisjonelt. Man håpet fortsatt på at det skulle
opprettes ett felles direktorat i forbindelse med arbeidet for å finne organisatoriske løsninger for Nasjonalbiblioteket
NBF støttet derfor forslaget om et felles direktorat
for arkiv, bibliotek og museer (ABM-utvikling) da dette
ble virkelighet fra 2003, men foreningen har alltid
ment at Nasjonalbiblioteket skulle være et operativt
bibliotek og ikke ha forvaltningsansvar slik de nå har
fått etter at ABM-utvikling ble nedlagt.
Bibliotekenes økonomi og særlig skrantende
bokbevilgninger har vært et tema som har engasjert
Bibliotekforeningen gjennom mange perioder og som
har bidratt til både presseoppslag og innslag i radio
og fjernsyn, men man har ikke alltid fått den store
uttellingen. Som eksempel vil jeg nevne en stor synlighetskampanje som ble satt i gang i 1989. Foreningen
samarbeidet da med et reklamebyrå. Det ble laget en
avis i stort opplag som ble sendt alle landets kommuner for distribusjon gjennom bibliotekene, det var to
innslag i Dagsrevyen, bl.a. om ”kunnskapens tre” som
ble satt opp på Universitetsplassen i Oslo. Foreningen
vill ha tilbake øremerkede tilskudd til bokbusser og
mange av landets bokbusser kom til Oslo og kjørte
rundt Stortinget.
Mytologi og virkelighet
braker sammen i en siste
kamp som vil ryste flere
verdener. Nye eventyr med
Emilie og den praktfulle
vingehesten Pegasus.
Oversatt av Øystein Rosse
kr. 299 • 10–14 år
Pegasus og flammen
ISBN 978-82-8238-049-2
Pegasus og kampen
om Olympos
ISBN 978-82-8238-077-5
Rick Riordan, forfatter
av Percy Jackson-serien
Magnus er rikingen fra beste
vestkant, med basseng i hagen.
Loke har vikingfrelste foreldre
som vil leve på vikingvis – han
savner alt fra mobiltelefon til
converse.
Vil de hjelpe hverandre når
leken blir blodig alvor?
Gullkalven
Ingeborg Kringeland Hald
ISBN 978-82-8238-080-5
kr. 229 • 10–13 år
Ingeborg Kringeland Hald
ble nominert til Brageprisen
og Kulturdepartementets
debutantpris for Albin Prek.
I mer enn tjue år har lesere
verden over svusjet, svisjet
og plasket seg gjennom
denne barnebokfavoritten.
Endelig er det igjen mulig
å kjøpe den internasjonale
klassikeren på norsk.
Kampen for
skolebibliotekene
I dag hører vi stadig om at færre ungdommer fullfører videregående opplæring og at risikoen for dette
plantes nedover i klassetrinnene. Forskere mener at
utdanningen blir mer tilpasset barn som kommer fra
vellykkede akademikerhjem med velfylte bokhyller.
Det er fristende da å tenke på hva bibliotekvesenet
«En suveren blanding
av moderne eventyr og
klassisk fantasy.»
Vi skal på bjørnejakt
Michael Rosen og
Helen Oxenbury
Oversatt av Åse Enerstvedt
ISBN 978-82-91948-15-7
kr. 199 • 2–5 år
Forts. neste side
•
og bibliotekforeningen har fremhevet i mange år – nemlig at det må
satses på bøker og lesing for barn
samt gode skolebibliotek. Etter at
øremerkede statstilskudd falt bort,
merket man en redusert satsing på
skolebibliotek. Bibliotekforeningen
har derfor i flere omganger iverksatt kampanjer for å få kommuner
og fylkeskommuner til å øke bevilgningene til skolebibliotek.
I 1976 ble det for eksempel i
samarbeid med Den norske Forfatterforening og med støtte fra
Statens bibliotektilsyn laget bok
”Boka som ikke hadde hus og Huset
som ikke hadde bok”. Denne ble
trykket i 100 000 eksemplarer og
solgt billig for å oppmuntre til
anskaffelse av flere bøker til barn
og unge.
I 1990-årene valgte hovedstyrene,
i nært samarbeid med spesialgruppen
for bibliotekvirksomhet i skolen, å
legge vekt på å bruke skolereformene
Reform 94 og Reform 97 for å få
satt på dagsorden skolebibliotekenes rolle som en integrert del av
utdanningen. I 1995 satte foreningen i gang en storstilt kampanje
for å øke bevilgningene til skolebibliotekene, for å øke bevisstheten
blant politikere og besluttende
myndigheter og for å øke kunnskapen blant elever, lærere og foreldre
om hva de kunne kreve av bibliotekene i relasjon til de nye reformene.
Tilstanden i fylker og kommuner
ble kartlagt og viste at økonomien i
skolebibliotekene var elendig. Biblioteksentralens bidrag på 1 million
kroner og NHOs på 300 000, samt
støtte fra flere andre organisasjoner,
gjorde at man kunne bruke et profesjonelt byrå. Det ble utarbeidet tre
helsides avisannonser som også ble
trykt som plakater i et opplag på 10
000 og en brosjyre med et opplag
på 30 000. Dette ble sendt ut til
bibliotekene i hele landet og annonsene ble rykket inn tre ganger i 43
aviser i løpet av en uke. Dette ble
lagt merke til, og flere skoledirektører tok opp skolebibliotek på sine
møter.
I tillegg finansierte NBF et forprosjekt som for å utvikle et forskningsprosjekt om bibliotek og
utdanning. Dette var indirekte en
av flere faktorer til programmet for
skolebibliotekutvikling som har vært
i gang ved Universitetet i Agder.
Også senere har foreningen
kjempet for å bedre vilkårene for
skolebibliotekene. Disse er fortsatt
viktige læringsarenaer selv om elevene etter hvert sitter med hver sin
PC. I oktober 2012 ble det sendt
brev til rektorer (skoleledere) ved
alle landets grunnskoler. Det er
rektor som er ansvarlig for skolebiblioteket på hver enkelt skole. I
tillegg til at brevet ble sendt ut i
2775 eksemplarer, ønsket foreningen oppfølging på det lokale plan.
De understreket at skolebibliotekansvarlige, elever, lærere, foreldre
og andre kan ta ansvar ved å etterspørre et godt skolebibliotektilbud
på sin skole. Forskning har vist at
skolebibliotek blir bedre hvis man
er oppmerksomme på hva som kan
forventes.
Synliggjøring
Gjennom årene har så vel hoved-
styret som spesialgruppene og
diverse arbeids- og prosjektgrupper
også tatt for seg mange andre fagområder innenfor biblioteksektoren som
jeg ikke har plass til å gå nærmere
inn på. Stikkord kan nevnes: sykehusbibliotek og fengselsbibliotek,
bibliotektjeneste for funksjonshemmede, fjernlån, EDB i bibliotek – og
bibliotekene var tidlig ute i forhold
til annen offentlig virksomhet – avleveringsplikt, bibliotekforskning,
bibliotekutdanning, opphavsrett,
ytringsfrihet, digitalisering og nå sist
elektroniske bøker.
Foreningen har også gjennom alle
år vært påpasselige med å uttale seg
om offentlige meldinger og lignende
som har berørt biblioteksektoren,
også i forbindelse med de årlige
statsbudsjetter. I mange tilfelle har
man drevet bevisst lobbyvirksomhet
overfor bevilgende myndigheter.
Synliggjøring av bibliotekene,
både folke- og fagbiblioteker, har
vært tatt opp av de fleste hovedstyrer. I enkelte tilfeller har man engasjert byråer for å få sett på sektoren
fra en utenforstående instans.
Ellers har man for å synliggjøre
bibliotekene og foreningen opp
igjennom årene bl.a. laget ulike
brosjyrer, som ”Bibliotekenes mytekverker” som Markedsføringsutvalget laget i 1996 og ”Bibliotekenes
stemme” i samarbeid med NFF. Det
er laget paraplyer, skjerf og slips med
bøker, krus, handlenett med mer. Prisen ”Årets bibliotek” som ble delt ut
første gang i 1988, bidrar også til å
vise hva bibliotekene står for.
Nordisk og internasjonalt samarbeid har Norsk Bibliotekforening
I Bibclick kan du lage profesjonelle trykksaker og lekkert utstillingsmateriell med din egen
tekst, logo og bilde. Du kan også laste ned fiks
ferdig materiell og aktuelle jubleumskampanjer
hele året. Finner du ikke det du trenger, sender
du en bestilling til oss - så lager vi det du ønsker
uten ekstra kostnad. Alt er inkludert i medlemsavgiften som starter på bare kr 75.- pr. måned!
Nedenfor ser du bare noe av det materiellet du
kan laste ned som Bibclick-medlem akkurat nå.
Vintertid!
❆
EEN
HALLOW
❆
e
ick Norg
❆
© Bibcl
deltatt i fra første stund. De nordiske bibliotekforeninger har hatt et aktivt samarbeid
helt fra 1917, og tidligere var det også store
nordiske bibliotekmøter hvert fjerde år inntil 1992.
Norsk Bibliotekforening er også norsk
hovedmedlem i International Federation of
Library Associations and Institutions (IFLA).
IFLA ble stiftet i 1926, og NBF var med fra
starten og arrangerte verdenskongressen i
Oslo i 1947. Overbibliotekar Wilhelm Munthe var president fra 1947-51 og direktør i
Statens bibliotektilsyn, Else Granheim, som
første kvinne, fra 1979-85. Også i 1975 og
i 2005 ble kongressene arrangert i Oslo. I
mange år har Norge hatt flere aktive medlemmer i ulike komiteer og medlemmer i
hovedstyret Governing Board og Professional Board. Foreningen og de norske medlemmene i komiteene har i stor grad bidratt
til viktig arbeid i IFLA.
I forbindelse med fatwaen mot Salman
Rushdie syntes flere av IFLAs medlemsorganisasjoner at IFLA var for passiv. NBF tok
derfor initiativ til å fremme en resolusjon
om ytringsfrihet og fri tilgang til informasjon på kongressen i Istanbul i 1995. Bibliotekforeningene i de andre nordiske land og
den engelske bibliotekforeningen støttet
resolusjonen som ble utformet i samarbeid med Norsk Forum for Ytringsfrihet og
Article 19-kontoret i London. Etter noen
drakamper og omformuleringer ble denne
vedtatt på generalforsamlingen.
Kanskje har bibliotekforeningen grunn
til å se optimistisk på fremtiden. Vi har i år
fått Kulturutredningen 2014 som fremhever
bibliotekene som viktige kulturarenaer med
lav terskel og høy tilgjengelighet, men som
er systematisk underfinansiert. Her påpekes
det ganske tydelig at det trengs et betydelig
kulturløft som i første rekke bør rettes mot
folkebibliotek og kulturskoler. Det foreslås
til og med øremerkede statstilskudd til
kommunene.
Norsk Bibliotekforenings forslag om en
statlig bibliotekmilliard har blitt lagt merke
til og er nevnt i stortingsvalgkampen. Men
erfaring viser at det likevel kan ta både vinter og vår før noe skjer. Det er derfor viktig
at bibliotekforeningen konsentrerer innsatsen om få områder og prioriterer klart når
de kjemper videre for at alle typer bibliotek
fortsatt skal kunne være en viktig faktor for
opprettholdelse av demokratiet, et sted for
kulturopplevelse og kunnskapsinnhenting.
Og det er viktig å være offensiv i norsk samfunnsdebatt.
Profesjonell markedsføring av biblioteket!
Husk å stille klokken én
time tilbake natt til 28. oktober!
Spilldag i biblioteket i dag
JOIN THE ACTION!
Høsten går over jorden
og alt er for lengst
for sent og for tidlig ...
Erling Christie
PRØV GRATIS NÅ!
BER
O
T
K
.
å kalt for
nderen
n ble ogs
ke kale
romers
e. Månede
høstne spir
en i den
lder og skrur
måned frost for å kun
rke kve
åttende
når vi
ha
r har mø
r var den kornet måtte
morgenen
t. Oktobe
men av
Oktobe
slett høs e litt lenger om ikke av epler,
r. Dette
yr åtte.
rett og
som bet errugen i oktobe
å sov
ting Det er
ogs
octa
høs
er.
et
til
kan
vint
vint
kt
ord
bru
g. Du
n sådde
latinske
heller ikkeAllehelgensda ble høstferien
fordi ma
r av det
r, men
e
me
ned
me
Før
feir
må
kom
40.
r
og
sæd
ikke som
oktobe
på jakt r, gjerne i uke
ober kalt
Navnet
garantert kke sopp, gå
oktobe
Det er
sedagen)
tid ble okt
ns dag
en (Bam
neden.
bær, plu
elsen av
I norrøn
er - Oste
ybjørndag
e høstmå te frukter og mer i begynn
åned.
25. oktob
nale Tedd
høs
rarven
slaktem
mest ekt
Internasjo
lle kultu
tferie kom eides!
tid for å
er - Den
r er den
audiovisue
arb
27. oktob
lens høs
Oktobe trærne. Det er
for den
dagen
ltid. Sko rie; det skulle
ensdag
nale jente
rtid
er - Verd rmordag
farger på ake til norma
etfe
Internasjoag
27. oktob
ke til vinte
Svige
det pot
tilb
er - Den
eggd
en tilba
11. oktob
gen het
Verdens
klokken
k
Still klokk
kunne
gan
snø)
språ
og
Dagen
Den
spanske
el om frost samme dag.
for det
poteter.
rdag
od (vars
apen fôres
R
- FNs dag
en feires
O
er
e busk
er - Fyrib
revmatike
n Selot
rdagen.
OKTOBE
12. oktob
nå av skull
Verdens
28. oktob eus og Simo
t. Fra vinte
bibliotekda
snø. Fra
på lande
ere Skole
rdagen
Judas Tadd om frost og
stefolk
den tidlig
rsel
første vinte dag for tjene
else av
gi forva
BER:
er - Den
flytte
d, utvid
14. oktob n var normalt bjelle på.
HELE OKTOtekenes måne
innendørs.
områder
dag
ha
for eldre
i rurale
ens Polio
Vinterdage hesten også
Skolebiblio
kvinner
nale dag
e
er - Verd
dag for
gen skull
Internasjo
dag
28. oktob
g
er - FNs
nasjonale
psoriasis
vegetarda
g
1. oktob
- FNs Interhåndvaskdag
Verdens
Verdens nal musikkda
er
er
15. oktob
Verdens
29. oktob
vold
brøddag
Internasjo
edag
erdens
for ikkeens spar
ag
aredag/V
nale dag
er - Verd
yttelsesd
ens matv
dag ved
.
Internasjo
dom
30. oktob
og bede
dyrebesk
er - Verd
es venn
dag
er - FNs
n
se av fattig
og bede n å holde bots- ulykker.
16. oktob
2. oktob
s/Verdens også var dyren
Epledage for avskaffel
er - Bots
St. Fran
store
kirke
n som
norske
dag
ære for
skikk i for eksempel
30. oktob
risk perso den ut.
er - Den
er – til
nasjonale
,
gammel
en histo
17. oktob
måne
4. oktob
FNs Inter
Det var foranledninger
og
bilder av
Assis var
skal vare
”
ha malt n.
kostymer og
ommet
Frans av denne dagen
bestemte
llo venn
mende
han skal
er
verdensr
helge
smesse helgen fordi
t i skrem
ween/”Ha
som heks
Godt vær
uke for
genes skyts
er - Luka
skyts
er - Hallo nt å løpe rund e kler seg ut
nasjonal
og kirur
18. oktob blitt malernes
31. oktob
er - Inter
legenes
har begy om og voksn
oktob
er
barn
også
s
10.
er
r.
ke
en
ungd
Luka
4. Han
feste
Nors
rdag
pausedag
dører, og
Maria.
skumle
ens lære
jomfru
sies
banke på og danser på
nale meno
er - Verd
nen. Det
Internasjo
5. oktob
spøkelser
t.
ske helge
ldagen
er - Den ksdagen
messe/Kåmest kjente svennå bør være høste
18. oktob
Refle
er - Brite
den
OBER
at kålen
ag
7. oktob Vadstena er
og
OKT
I
hi
tikkd
i
en
av
ETEGN
ens statis porosedag
Birgitta dagen går bjørn
e
er - Verd
STJERN
e
osteo
en i Norg
Du kan
20. oktob
at denn
ekraft.
Verdens sdagen
mannsdag
arbeid
l og dømm
er
nasjonale for anstendig
e
Verdighet
rsmål
23. oktob etikk og mora
VEKTEN
11 andr
er - Den
agen
edag
ttingsspø
mber god
en med
7. oktob
Verdensd nasjonale barn by- og bose
24. septe sert, og har lat.
hun, samm
for
rudagen
og
FNs Inter nasjonale dag
Köln fordi
er – Jomf
Du er balannytelsessyk
21. oktob skytshelgen for
e
FNs Inter
også være
ig hjelp
er
der.
ske
Ursula
kan særl at du
gen
ble drept
kunstneri
se
EN
jelper. Han sies også
sterke
stammeda
jomfruer,
- Dinesmes
er. Det
SKORPION – 22. november og har ofte stolt
e dagen.
av 14 nødh
nasjonale
9.oktober regnes som en et og hodelidels av trærne denn
g og lojal, grådig og for
oktober
- Den Inter
er
24.
r
modi
n er
være
22. oktob
Dionysius dårlig samvittigh at løvet blåse
grøtdagen
Skorpione du kan også
vind
norske
e av
men
folk med deg så sterk
spørsmål
er - Den
evner,
oppdagels
utviklings
23. oktob
kan vente
Eriksson
on om
Erikssons
om Leiv ring om Leiv
informasj
minne
- FN-dagen
dag for
til erind
er - TIl
oktober Internasjonal
USA
i
24.
9. oktob
minnedag
ke
Offisiell
ustningsu
isk helse
- FNs nedr
av
Amerika.
for psyk
f
oktober
omfanget
ensdagen mot dødsstraf
24. - 30.
ksjon av
er - Verd
agen
for redu
10. oktob
Verdensd nasjonale dag
FNs Inter r
katastrofe dag
syns
Verdens
AGER I
MERKED
Mer enn 150 bibliotek
bruker Bibclick i Norge.
Registrer deg på www.bibclickdemo.no. Da får
du tilsendt brukernavn og passord, og kan teste
portalen gratis i én måned!
Kanskje det “clicker” for deg også..?
www.bibclickdemo.no
www.bibclick.no - www.bibclickdemo.no
www.bibclick.no
Fire
ledere om framtidas
Bibliotekforum har bedt fire ledere om å svare på følgende spørsmål:
1. Framtidas bibliotekarer – hva blir deres oppgaver, hva slags kompetanse trenger de?
2. Har vi et ledelsesproblem i biblioteksektoren?
Halvor Kongshavn
Overbibliotekar HumSam-biblioteket, UiO
1. I hvert fall for en bibliotekar i min sektor blir oppgavene - sammen med øvrig faglig personale - for det første å ha
oversikt over informasjonslandskapet, evne å skille skitt fra kanel, anskaffe og ordne og lagre den relevante og kvalitetssikrete informasjonen. For det andre må det hele synliggjøres, bibliotekarer må kunne presentere og markedsføre. For
det tredje blir det særdeles viktig å kjenne til hvordan forskning og studier foregår, og være ute blant og i dialog med
brukerne for å lære bort informasjonskompetanse, bruk av informasjon, etisk bruk, rettigheter. For det fjerde trenger
bibliotekarer lederkompetanse, skal de være ledere i biblioteksektoren. Og for det femte kunnskaper i prosjektledelse.
2. Ja, det virker slik, i hvert fall på oss i fag- og forskningsbiblioteksektoren. Jo større ansvar og jo høyere lønn i stillingen vi lyser ut ved UB Oslo, jo færre søkere. Biblio-tekarstanden og bibliotekarforeningene er svært opptatt av at ledere
i bibliotek skal være bibliotekarer. Personlig er jeg ikke så sikker på det. Det gjelder i hvert fall ikke i min sektor. Jeg ser
heller ikke behovet for at den nye sjefen ved Deichmanske må være bibliotekar. De store folkebibliotekene har mange
dyktige bibliotekarer som vel burde ivareta det bibliotekfaglige. Så kan sjefen gjerne ha en annen utdannelse.
I alle tilfeller virker det som de aller fleste bibliotekarer vil arbeide faglig og ikke bli ledere. Men et betimelig spørsmål
kan være om vi fra arbeidsgiversiden gjør nok for å ta vare på og utvikle potensielle ledere.
Monica Nyhus
biblioteksjef Drammen bibliotek
1. Jeg tror at i fremtiden kommer bibliotekarene til å jobbe enda mer aktivt med formidling og opplæring. Fremtidens
bibliotek vil trenge en mye mer dynamisk og differensiert kompetanse enn det dagens bibliotekarer har. Jeg er usikker på om dagen bibliotekarutdanning vil være tilstrekkelig for å kunne møte brukernes behov i fremtidens bibliotek.
Jeg tror at fremtidens løsning kan være at en grunnopplæring i bibliotekfag kombineres med mer dyptgående studier i
andre studieretninger.
2. Det har vist seg å være utfordrende å rekruttere ledere til mange norske bibliotek. Dette tror jeg henger sammen
med at det utdannes bibliotekarer og ikke ledere. Folk som ønsker å bli ledere velger nok ofte en annen type utdanning. Det at bibliotekarer ofte ender opp som leder er kanskje mer tilfeldig – og mange har kanskje hverken de egenskapene eller kompetansen som kreves av en leder.
36 | bibliotekforum 6·13
bibliotekarer
1. Universitetsbibliotekets oppgave er å støtte opp
om forskning og undervisning som er kjerneaktivitetet ved Universitetet i tillegg til formidling For å
kunne bidra må vårt personale kjenne til forskningsprosessen og læringsprosessen. Av denne grunn
mener jeg at vi i fremtiden vil trenge personale som
gjerne har en Master - og som selv kjenner til utfordringene som studentene har - på samme måte som
vi også rekrutterer folk med dr.grad.
Vi vil fremdeles trenge kompetanse på kvalitetssikret informasjonsinnhenting, kunnskapsorganisering og gjenfinning.
85 prosent av vårt mediebudsjett går til digitale
ressurser. Dette krever kompetanse på området.
Samtidig har biblioteket en stadig større formidlingsrolle.
Vi trenger de som er gode på informasjon, kommunikasjon og markedsføring. Vi trenger de som
syns det er gøy å undervise i informasjonskompetanse - de som ønsker å jobbe i team og være en del
av et aktivt universitetsmiljø. Vi trenger de som har
endringsevne og endringsvilje. Endring vil det uansett bli.
2. Vår erfaring er dessverre at det er svært få som
ønsker lederjobbene av en eller annen grunn. Jeg er
er ikke så sikker på at dette bare gjelder vår sektor.
Vi har svært mange personer med høy kompetanse
i våre organisasjoner. Jeg tror at det i bibliotekene
er mange interessante jobber med muligheter til å
utvikle seg faglig - og da velger man kanskje heller
denne retningen fremfor å velge et lederansvar. Det
kan se ut som dette er en trend også i andre kunnskapsorganisasjoner.
Uansett - vi trenger gode ledere. Det er derfor
helt nødvendig å oppmuntre til å ta lederjobber og
legge til rette for lederutvikling i egen organisasjon.
Kanskje sektoren samlet kunne legge til rette for et
opplegg som kunne gi interesserte mer kompetanse
og dermed trygghet og lyst til å søke disse stillingene?
omtanke
solidaritet
Foto: Jan Lillehamre
Bente Rachel Andreassen
Bibliotekdirektør, UiO
samhold
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 37
Dagmar Langeggen
bibliotekdirektør, BI
1. Utfordringen søkes løst gjennom rekruttering av
personer med annen kompetanseprofil.
Skal tilbyderne av bibliotekutdanning utdanne
kandidater som arbeidslivet etterspør, tror jeg den
største aktøren, i likhet med universitetene, i større
grad må utvikle studietilbud basert på tverrdisiplinært
samarbeid hvor en bibliotekgrad består av en kjerne
av fagene innen kunnskapsorganisering og dokumenthåndtering, og studenten kan velge en påbygning
avhengig av interessefelt som IT, kommunikasjon og
markedsføring, litteratur og ledelse.
Kommende bibliotekansatte skal tilbringe 40-50 år
i arbeidslivet. De vil oppleve mange paradigmeskifter
som vil kreve omstillingsevne og vilje til å tilegne seg
ny kunnskap.
I Dagens Næringsliv hadde de 24. august en artikkel
om utdannelsesinflasjonen. Jeg er langt på vei enig
med hodejegerene som blir intervjuet i at arbeidserfaring er viktigere ved rekruttering enn to mastergrader og en doktorgrad. Vi trenger en kritisk masse
med kandidater med en bachelorgrad som kommer
seg ut i arbeidslivet, får arbeidserfaring og basert på
institusjonens behov og kandidatens interessefelt
gradvis tar faglig påfyll i form av etter- og videreutdanning.
I rapporten Future work skills 2020 identifiseres
10 ferdigheter for fremtidens arbeidstakere. For fagbibliotekansatte er det fem av ferdighetene som
spesielt peker seg ut.
I tillegg til informasjonsferdigheter og digitale
ferdigheter, kreves det i dag at fagbibliotekansatte
har det som rapporten kaller New Media Literacy, dvs.
evnen til å kunne anvende og utvikle innhold gjennom nye medier som video og redigeringsverktøy og
strategisk utnytte disse i kommunikasjonsprosessen.
Den teknologiske utviklingen har bidratt til at
stadig flere fagdisipliner utvikler ny kunnskap basert
på kvantitative data. Så langt har vi begynt å snuse på
forvaltningsrollen gjennom utvikling av det som på
godt norsk kan kalles Repositories for Research data.
Fremtidige fagbibliotekansatte må ha innsikt i prosessene knyttet til såkalt Cognitive Load Management,
dvs. å kritisk vurdere også data ut fra relevans og
forstå hvordan data kan anvendes.
Når informasjon og kunnskap tilsynelatende er fritt
tilgjengelig og enkelt å gjenfinne via Google, er fagbibliotekenes eksistensgrunnlag mer enn noen gang
basert på vår evne til å tilføre en merverdi.
Fagbibliotekene skal ikke fremstå som misjonærer
som belærer våre brukere, men ha tilstrekkelig innsikt
38 | bibliotekforum 6·13
til å kunne identifisere behov og imøtekomme disse.
Dette forutsetter evne til Sense Making, dvs. evnen til
å vurdere meningen og viktigheten av hva slags behov
som blir uttrykt.
- Og ikke minst trenger vi kolleger med høy sosial
intelligens. Vi er kunnskapsarbeidere som arbeider
utadrettet med daglig kundekontakt og relasjonsbygging.
2. Jeg er ikke så sikker på at vi er én biblioteksektor.
I UH-sektoren har vi mange dyktige ledere og jeg kan
ikke heller se at vi har et ledelsesproblem.
Det er få kvalifiserte søkere til lederstillinger og
stadig flere må utvide søknadsfristen og ty til profesjonell hjelp for å få rekruttert ledere. Det finnes
mange mulige årsaksforklaringer som ikke er spesifikt
knyttet til ledelse av fagbibliotek, men karakteristisk
for kunnskapsbaserte organisasjoner. Hvorfor være
stor når man er lykkelig som liten? Arbeidsoppgavene
oppleves i seg selv som spennende og utfordrende og
lønnsutviklingen har vært rimelig god. Kvinner er
tradisjonelt mer beskjedne på egne vegne enn menn
og vi som søker mot arbeid i bibliotek har nok et
større overslag mot selvkritikk enn selvhevdelse. Det
finnes vel knapt en yrkesgruppe som er så gjennomorganisert som bibliotekarene. Så organisasjonsinteressen og ønsket om å kunne påvirke er åpenbart tilstede. Det er overraskende at ikke flere tar den korte
veien fra tillitsverv til lederstilling. Skal ledelse av
bibliotek oppleves som attraktivt for flere, må vi som
er ledere i dag bli flinkere til å formidle hvor morsom
jobb vi har, og vi må bidra til å identifisere og dyrke
frem ledertalenter.
Endelig på
det norske markedet!
Nye tjenester fra BrowZine & Zinio
eksklusivt via LM Informasjonstjenester!
Rask og enkel tilgang
til Rolling Stone,
The Economist, Science,
Cosmopolitan, Marie Claire,
eller National Geographic
med hjelp av Zinio.
BrowZine – for forskere og studenter
Zinio – for alle
Er dine lesere
Interessert I akademiske
tidsskrifter? BrowZine gir
tilgang til materiale fra
for eksempel BioMed
Central, PLos, Elsevier
og Sage.
BrowZine og Zinio leverer tusenvis av
populære magasiner og akademiske anerkjente
produkter til din iPad eller Android lesebrett.
Tjenestene er bygd for brukerne!
Kontakt oss for mer informasjon:
[email protected]
www.LMinfo.no
Hva skal en bibliot
Bibliotekarutdanningen i endring
Tekst: Liv Gjestrum, instituttleder HiOA
Det er ikke staten som bestemmer
Det er storting, departement og direktorat som
bestemmer hva som er utdanning for sykepleiere, ingeniører, fysioterapeuter og i mange andre yrker. Myndighetene fastsetter såkalte rammeplaner, og disse gir sterke
føringer for innholdet i utdanningene. Slik er det ikke
med bibliotekarutdanningen. Her må universitetene/høgskolene følge opp generelle kvalitetskrav om f.eks forskningsbasert undervisning, men det er lærestedene selv
som fastsetter innhold og utforming. Dette byr på mange
fordeler: Det blir lettere å møte krav fra et yrkesfelt i
endring og oppdatere innhold og opplegg. Det kan også
bli fruktbar konkurranse mellom skolene, og det blir mer
varierte studietilbud.
Bibliotekarstudiet i Oslo har lenge hatt den «komplette
bibliotekar» som merkevare. Det betyr at kandidatene
må beherske bredden i bibliotek- og informasjonsfaget
som profesjonsfelt. Dette gjenspeiles i emnesammensetningen som i dag er samlet rundt tre store faggrupper:
Kunnskapsorganisering og gjenfinning (om innsamling,
beskrivelse, lagring og bruk av dokumenter) Bibliotek
og samfunn (om organisering og forvalting av bibliotekog informasjonsinstitusjoner) samt Litteratur og bruker
(om formidling av samlingenes faglige og kunstneriske
innhold). Mens vi har holdt på bredden og en tverrfaglig
profil, har mange utenlandske læresteder spisset tilbudet
og gått i en sterkere disiplinorientert retning. Målet vårt
har vært å utdanne profesjonsutøvere som kan aktivisere
kunnskap fra disse ulike fagområdene i møte med brukernes informasjonsbehov. Spesialisering skjer hovedsakelig
på master- og doktogradsnivå.
Fra etatskole til studium
Bibliotekarutdanningen har en lang og tradisjonsrik
historie. En selvstendig norsk utdanning var Haakon
Nyhuus’ store kongstanke, og idéen ble lansert allerede
tidlig på 1900-tallet. Da Norsk Bibliotekforening ble
grunnlagt i 1913, var en av foreningens merkesaker å få en
egen norsk skole. Utdanningen kom på plass i 1940, var
av 9 måneders varighet, krevde praksis fra bibliotek før
opptak og var i all hovedsak rettet inn mot folkebibliotek.
Diskusjonen om bibliotekarutdanningens innhold er heller
ikke ny. Spørsmålet om hva som er bibliotek- og informasjonsfag har fulgt den norske utdanningen fra starten.
Lengden på utdanningen ble gradvis utvidet. I 1972 ble
utdanningen et 3-årig høgskolestudium, og det ble lagt
vekt på at studietilbudet skulle være aktuelt for alle typer
bibliotek og også andre typer virksomheter som trengte
bibliotekfaglig kompetanse. En to-årig påbygning av høyere grad har eksistert siden slutten av 1970-tallet, under
40 | bibliotekforum 6·13
ulike betegnelser: dokumentdata, sivilbibliotekarstudiet.
I starten omfattet denne utdanningen kun IKT-fag. Siden
slutten av 1990-tallet har utdanningen gradvis blitt utbygget med emner innen alle emnegrupper studiet bygger
på: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, Bibliotek og
samfunn og Litteratur og bruker.
Fram til slutten av 1970-tallet kan vi godt si at den norske bibliotekarutdanningen lignet på en etatsskole som
skulle skreddersy kompetente yrkesutøvere for dagens
bibliotek. Det var tette faglige bånd til Statens bibliotektilsyn, som i starten også hadde styringsansvaret for skolen. Kontakten mellom skolen og Norsk Bibliotekforening
har også vært sterk. Tidligere var dette også synlig på de
store bibliotekmøtene der det faste åpningsritualet også
var tale av Bibliotekskolens rektor. Det skulle ikke være
tvil: Rektor sto til regnskap for at skolen uteksaminerte
kandidater med en sterk bibliotekaridentitet og som
kunne sine håndgrep.
I Norge i dag finnes det en mye større bredde i utdanningstilbudet for bibliotekarer. Universitetet i Tromsø
tilbyr utdanning på alle tre nivåer i dokumentasjonsvitenskap, som også kvalifiserer til bibliotekaryrket. Universitetet i Agder har bachelorutdanning i skolebibliotekarbeid.
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus tilbys årsstudium,
bachelor-, master- og doktorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap og mastergrader i Bibliotek – styring og
ledelse og i Digital Library Learning.
Akademisering
Endring i studietilbudet gjenspeiles ikke bare i studietidens mulige lengde, - fra 9 måneder til 9 år –, men også
i de mulighetenes som studentene har for å spesialisere
seg. Vi har likevel beholdt en grunnutdanning der de
to første årene gir en bred innføring og oversikt over
hele bredden av fag. Begrunnelsene for å beholde denne
modellen er flere. En er geografisk. Norge er et langstrakt
land med spredt bosetting. I mange bibliotek er det kun
én bibliotekar, og bred kompetanse er viktig. Fagvalg i
utdanningen avgjør sjelden i hva slags virksomhet kandidatene havner, og vi har ansvar for å sette dem i stand
til å gå inn i ulike yrkesmessige kontekster. Den viktigste
begrunnelsen er imidlertid vårt faglige perspektiv på
bibliotek- og informasjonsfaget som et tverrvitenskapelig
profesjonsfag der de enkelte emnene «trenger» og belyser
hverandre (slik det for eksempel gjør i fag som medisin og
odontologi).
Selv om vi har dette tverrfaglige perspektivet, er det i
dag et hett tema om spesialiseringen skal starte tidligere.
Diskusjonen har blitt ytterligere aksentuert i senere år når
vi ser hvordan bibliotekstrukturen endres. I folkebibliotek-
otekar inneholde?
sektoren oppfordres det til større
enheter og samarbeid på tvers av
kommunegrensene, og filialer legges
ned. Mindre fagbibliotek legges også
ned, og bibliotekets tilbud blir en del
av virksomhetens informasjonsenhet
e.l. I et slikt perspektiv, med større
bibliotekenheter, vil det være viktig
å gi studentene større dybdekompetanse innenfor enkelte deler av bibliotekfaget enn breddekompetanse.
Digitalisering og
formidling
To aspekter har stått sentralt ved
utviklingen av studieemnene ved
utdanningen i Oslo de siste 15-20
årene: Digitalisering og formidling.
Digitaliseringsaspektet har minst to
sider. For det første har det endret
innholdet i mange studieemner, spesielt innenfor kunnskapsorganisasjon
og gjenfinning. For det andre er det
viktig å gi studentene solid digital
kompetanse for å beherske moderne
biblioteksdrift. Mange snakker om at
den digitale revolusjonen har tømt
det fysiske biblioteket for innhold.
Man bruker også betegnelsen «det
hybride bibliotek» om bibliotek der
samlingen består både av fysiske
dokumenter og elektroniske ressurser. Behovet for å beskrive, lagre og
gjenfinne dokumenter er minst like
stort som før selv om dokumentene
er digitale, og derfor er det viktig
at våre kandidater behersker teknologien.
Formidling har alltid stått sentralt
i litteratur- og kulturfagene, men i
senere år har vi også lagt vekt på formidling i tilknytning til andre emner.
De fleste bibliotekarer, ikke bare de
som arbeider i utdanningsbibliotek,
må beherske undervisnings-, veilednings- og formidlingsoppgaver. Det er
derfor viktig at studentene utsettes
for og læres opp til å mestre slike
oppgaver. Presentasjoner både for
egne medstudenter og for eksterne
er derfor høyt prioritert. Pedagogiske
emner har også en sentral plass.
Dette er også i tråd med formålsparagrafen i den nye bibliotekloven,
hvor bibliotekenes ansvar for aktiv
formidling og møteplassfunksjon
understrekes.
Fokus informasjon:
iSchool?
En utdanning formes ikke bare av
profesjonsfeltene den utdanner til,
men også av hva som skjer på feltet
internasjonalt og hvilke institusjonelle omgivelser den befinner seg i.
En internasjonal «trend» for bibliotekarutdanningene, er å bli iSchools.
iSchool-bevegelsen oppsto i USA på
slutten av 1980-tallet, hvor ledende
utdanninger innen informasjonsfeltet
(hovedsakelig fra bibliotek- og informasjonsvitenskap og datavitenskap)
ønsket å utvikle et studium som konsentrerte seg om samspillet mellom
informasjon, teknologi og mennesker.
For bibliotek- og informasjonsfaget
betød det en forflytning av fokus fra
B (bibliotek) til I (informasjon). Fra å
være en ren amerikansk organisasjon,
har den nå blitt verdensomspennende. Skolene i København og Borås
har sluttet seg til.
De europeiske utdanningene er
mer opptatt av å bevare kulturaspektet i utdanningene enn de amerikanske, og så langt har de ikke endret
faglig profil. Motivet for å bli medlem
har nok mer vært «branding» - å være
iSchool er et kvalitetsstempel – enn
intensjon om å endre faglig innhold.
Men iSchool-bevegelsen knytter medlemmene tettere sammen, og er et
forum for samarbeid og utveksling av
idéer. Dette vil høyst sannsynlig også
påvirke innholdet i utdanningene.
Høgskolen i Oslo og Akershus skal i
løpet av høsten ta stilling til om de
skal søke medlemsskap.
På Høgskolen i Oslo og Akershus
tilhører bibliotekar- og arkivarut-
danningen samme institutt. Bibliotekarutdanningen har som nevnt
lange tradisjoner. Arkivutdanningen
ble opprettet i 2003. Det er ikke et
tilfeldig samboerskap. Utdanningene
har mange grunnleggende faglige
spørsmål felles. Da studieoppleggene
innenfor bibliotek- og informasjonsfag ved europeiske utdanningsinstitusjoner ble kartlagt i 2004/2005, med
det formål å komme fram til kjernekompetanser utdanningene burde
inneholde, konkluderte rapporten
blant annet med at utdannelsen ikke
bare bør begrenses til bibliotekarer,
men utvikles videre med henblikk
også på tilgrensende fagområder.
Verktøykassa
I dagens utdanning legger vi vekt
på teori, oppøving av analytiske evner
og evnen til kritisk refleksjon. Ferdighetstreningen er konsentrert rundt
digital kompetanse og formidlingskompetanse. Vi er også opptatt av at
utdanningen skal være relevant for
alle typer bibliotek og andre
virksomheter som krever bibliotekfaglig kompetanse.
Dette vil være viktige bestanddeler
også i morgendagens bibliotekarutdanning. Bibliotekene får ikke lenger
»gryteklare kandidater» som behersker
alle håndgrepene, men kandidater
som kan reflektere kritisk over eksisterende praksis og har evne til omstilling. Håndgrepene må læres i praksisperiodene og etter endt utdannelse.
«Den beste måte å forutsi fremtiden på er å skape den» har Peter
Brucker sagt, kjent østerriksk-amerikansk forfatter innen markedsføring
og ledelse. En slik offensiv innstilling
ønsker bibliotekarutdanningen å
slutte seg til. I samarbeid med Norsk
Bibliotekforening og andre aktører på
feltet, ønsker vi å utvikle en relevant
og robust bibliotekarutdanning hvor
kartet kan justeres etter hvert som
terrenget forandrer seg.
bibliotekforum 6·13
| 41
IFLA tar omverda på alvor
Spådommene om framtida til boka, mediene og informasjonen svinger fra djup
pessimisme til teknologisk eufori. Men hva er mest sannsynlig - «worst case» - eller
«best»? Og kan bibliotekfeltet gjøre noe for å styrke sin posisjon? IFLA, den internasjonale bibliotekorganisasjonen, lanserte i august en Trend Report som starten på
en debattbevegelse som skal gå i dybden på de store spørsmåla i internettalderen.
Tekst: Anders Ericson
M
ålet er å kunne ri på bølgene og ikke bli dratt
under med tidevannet (jf tittelen; «Riding the
Waves or Caught in the Tide?»). Forfatterne
denne gangen er ikke bare bibliotekkoryfeer, men også
forskere og institusjoner fra ulike felt. Prosessen, som
uttrykkelig skal bli mest mulig «dynamisk», starter med
denne trendrapporten.
Dette dokumentet1 er for en gangs skyld virkelig langsiktig og overordna og ikke navlebeskuende opptatt av
e-bokformater eller forvitrende fjernlånsordninger. Eller av
bibliotek i det hele tatt. Forfatterne tar først og fremst for
seg den generelle IKT- og samfunnsutviklinga, som likevel
påvirker og delvis truer biblioteket slik vi kjenner det. Men
som også åpner for nye muligheter.
Eget debattforum
Rapporten er kort (16 sider med romslig layout) og lesbar, men veldig saklig og ikke med ett overflødig ord (sjelden har vi brukt merkepennen så mye på en så kort tekst).
Likevel er en oversetting til norsk på sin plass, noe Norsk
Bibliotekforening vil ha sørget for når dette leses.
Den endelige, internasjonale debatten vil foregå på
engelsk. Alle medlemmer av IFLA og av deres medlemsinstitusjoner, som f.eks. NBF, kan delta i nettforumet som er
satt opp spesielt for dette formålet. Og medlemmer av NBF
som ønsker å delta i diskusjonen kan få oppgitt medlemskoden ved å skrive til [email protected].
Rapporten presenterer fem hovedtrender:
1. New technologies will both expand and limit who
has access to information
2. Online education will democratise and disrupt global learning
3. The boundaries of privacy and data protection will
be redefined
4. Hyper-connected societies will listen to and empower new voices and groups
5. The global information economy will be transformed by new technologies
I hvert av de fem kapitlene presenteres motstridende
tendenser og teorier. Rapportforfatterne gir ingen klar
hovedkonklusjon i retning av optimisme eller pessimisme.
De bruker ikke mye krefter i denne omgangen på å
beskrive i detalj hva som er bra og dårlig fra et bibliotek42 | bibliotekforum 6·13
synspunkt, men overlater dette til debatten. Det er også
i den kommende debatten at vi skal diskutere konsekvensene og mulighetene for biblioteka og dermed få bedre
bakgrunn til å utforme strategier.
Bibliotekets egen søkemotor?
Prosessen skal altså være dynamisk, ikke minst fordi
ting skjer så raskt. Et blodferskt eksempel: Formuleringene i kapittel 3 om privatliv versus sikkerhet og overvåking ville nok vært ytterligere skjerpa hvis forfatterne
hadde kjent til avsløringa 6. september fra Edward
Snowden2 om US-amerikansk og britisk overvåkings
tilgang til sjølve kryperingsnøklene til verdens store
e-postfirmaer og sosiale nettsteder.
Det fins enkelte forpostfektninger om bibliotek i rapporten. For eksempel der man konstaterer at algoritmene
i søkemotorene vi bruker for å søke seriøs informasjon
formes av våre egne og andres mest «populære» søk, og
da hovedsaklig med økt annonsesalg for øyet. Er tida
faktisk inne for biblioteksektoren å utforme sine egne
algoritmer, spør IFLA-forfatterne?
Sjelden er en bibliotekdebatt starta med et så overordna perspektiv. Og tida virker ganske moden for den
slags når Google nå lanserer en plan for noe bortimot en
ny verdensorden, jamfør blant annet Teknisk Ukeblad 8.
september3. Google er på linje med stadig flere når de
mener at «kommunikasjonsteknologi vil overføre makt
bort fra stater og institusjoner og over til enkeltmennesker». Julian Assange mener likevel dette utspillet er bare
en ny metode for å sikre nettopp USAs globale makt4.
Og om IFLA-debatten viser seg å tåle virkelig offensive
bibliotekvisjoner, kan et utgangspunkt være intervjuet i
dette nummeret av Bibliotekforum med den finske bibliotekvennen Mikael Böök, under tittelen «Bibliotekene bør
bli den fjerde statsmakt».
1. http://trends.ifla.org/
2. http://www.theguardian.com/world/2013/sep/05/
nsa-gchq-encryption-codes-security
3.http://www.tu.no/it/2013/09/08/slik-vil-google
lose-verdensproblemene?
4. http://www.nytimes.com/2013/06/02/opinion/sun
day/the-banality-of-googles-dont-be-evil.html
Sorteringsløsninger
Libretto Kompakt - utrolig liten!
Markedets mest plassbesparende og effektive
sorteringsautomat! Passer ypperlig også for små
bibliotek.
• Liten
• Rimelig
• Stabil
• Driftssikker
• Kompatibel med de fleste biblioteksystem
• Stort valg av farger
Ta kontakt for mer informasjon.
Alt du trenger fra
A til Å
Kontakt oss nklere
i dag for en e ag!
bibliotekhverd
www.playreklame.no
RSTUV
bibsent.no
Biblioteksentralen
Tenketank utformer fre
I Danmark har bibliotek og beslektede organisasjoner nylig dannet en felles tenketank. Målet er å utvikle en modellbeskrivelse for fremtidens bibliotek med fokus 20 år
frem i tid. Utgangspunktet for mye av arbeidet er en kartlegging av brukernes fremtidige behov og forventninger når det gjelder bibliotektjenester.
Tenketanken skal medvirke til å utvikle en modell av fremtidens bibliotek. – Det er viktig for oss å våge å
tenke radikalt innovativt i mange sammenhenger for å forsøke å fange opp kommende signaler, trender og
det tilbudet som brukerne kommer til å forvente av fremtidens bibliotek, forteller Lotte Hviid Dhyrbye, leder
av den nystartede danske organisasjonen «Tænketanken Fremtidens Biblioteker».
Tekst og foto: Johan Erichs, frilansjournalist. Oversatt fra svensk av Liv Evju
I
ngen bransje kan med sikkerhet ha overblikk over
fremtiden og utviklingen innenfor de nærmeste 20 år.
I et område som preges av teknikkskifter og overraskende bygging av nye veier for informasjon, er det enda
vanskeligere.
Bibliotekverdenen er et slikt område. Bibliotekene står
stadig overfor veiskiller når det gjelder utfordringer og
valg av vei fremover. Det er en usikkerhet som gjør det
44 | bibliotekforum 6·13
vanskelig å diskutere bibliotekenes rolle i fremtiden.
Digitaliseringsspørsmålet med kobling til e-bøker og
nedlastbar musikk, er et område hvor bibliotekenes rolle
og ambisjon har vært vanskelig å definere og dermed
også vanskelig å diskutere. Den danske «Tænketanken
Fremtidens Biblioteker» skal råde bot på dette.
En styringsgruppe med representanter fra Danmarks
Biblioteksforening, Danmarks Forskningsbiblioteks-
emtidens bibliotek
forening, Kommunernes Skolebiblioteksforening og Bibliotekschefforeningen har valgt Lotte Hviid Dhyrbye
som leder av tenketanken. Hun har
ingen kobling til bibliotekverdenen;
hun er cand mag med fransk og samfunnskunnskap og har jobbet ganske
mye i tverrfaglige prosjekter og med
«fundraising».
- Forhåpentlig har jeg som utenforstående andre perspektiver og
kanskje et mer åpent sinn for å ta
inn andre aktører i vårt arbeid her
enn om jeg hadde hatt bibliotekbakgrunn. Jeg tenker på aktører som
ikke har noen umiddelbar yrkesmessig forbindelse til bibliotekbransjen.
Radikal innovasjon
Ambisjonen med tenketanken er å
definere fremtidens bibliotek så langt
det er mulig.
- Vi skal få frem brukbare modeller
for hvordan våre bibliotek kan komme
til å se ut i fremtiden, både ut fra
service og tjenestetilbud, kartlegging
av brukernes behov, og ikke minst
hvordan vi i fremtiden kan sikre
befolkningen gratis og demokratisk
tilgang til informasjon. I løpet av
arbeidet skal tenketanken initiere
til debatt i samfunnet og medvirke
til å skape en bredere offentlig
interesse for biblioteket. Dessuten
skal vi arbeide for å få økt fokus og
oppmerksomhet blant politikerne
når det gjelder bibliotekets rolle og
funksjon i samfunnet, forklarer Lotte
Hviid Dhyrbye.
Å prøve å se 20 år inn i fremtiden
kjennes jo nesten som et komisk
langt tidsperspektiv?
- Det skal være en utfordring, og
vi spør oss selv: er det mulig? Kanskje er det mer realistisk å bruke et
femårsperspektiv. Men i og med at vi
setter et 20-års perspektiv og ser så
langt frem, så håper vi at vi skal bli i
stand til å frigjøre oss fra forventede
forestillinger og i stedet klare å
stimulere til radikal og innovativ
tenkning; det er viktig.
Tenketanken skal involvere ikke
bare folk med profesjonell tilknytning til bibliotek, men fremfor alt
aktører utenfor bibliotekmiljøet.
- Vitenskapsinstitusjoner innen
humaniora, IKT og business naturligvis, men også næringslivet og skolene samt andre ennå ikke definerte
aktører skal med i vårt arbeid. Og
sist, men ikke minst fremtidens brukere; den viktigste gruppen som kan
gi oss veiledning om fremtiden.
Handlingsfokus
Lotte Hviid Dhyrbye understreker
at Tenketanken skal være analyserende, men også handlingsorientert,
ikke minst for å trekke til seg et
bredt utvalg av aktører. 28 folkebibliotek, tre private aktører og tre
bibliotekorganisasjoner er medlemmer
i prosjektet. Danmark har pr i dag 98
folkebibliotek og 432 utlånssteder.
- Vi skal også få med skolebibliotekene. Det er viktig at vi får en
representativ geografisk spredning
av bibliotekene, fra København til
mindre bibliotek i distriktene.
Tenketanken er inndelt i en undersøkelsesgruppe og en debattgruppe.
Undersøkelsesgruppens oppgave blir
å legge opp planene for opinions- og
segmenteringsundersøkelser, klargjøre hva slags undersøkelser som
bør gjøres og skape forutsetninger
for en vellykket involvering. Ett initiativ er å lage en stor kvantitativ
segmenteringsanalyse ut fra tradisjonelle kriterier som alder, kjønn,
utdanning mm, men også ut fra
deltakernes interesser, kulturvaner,
omgangsvaner, politisk tilhørighet
osv. Denne undersøkelsen skal også
speile drømmer og ønskemål om
fremtidens bibliotek, forestillinger
og biblioteksroller, service- og hjelpebehov med hensyn til den enkeltes
livssituasjon og også med kobling til
utdanning og arbeidsmarked. Flere
undersøkelser skal utformes etter
hvert som arbeidet med Tenketanken
utvikler seg.
Debattgruppens oppgave blir å
utforme debattskapende utspill og
lanseringer for å vekke interesse i
media og få oppmerksomhet fra samfunnet for øvrig.
Offensiv
Tidligere har det vært gjennomført omfattende undersøkelser om
bibliotekenes fremtidige utvikling
ut fra lokaliteter, tjenester, fysisk
design, interiør, tjenestebehov mm.
-Javisst, men det vi savner er en
gjennomgripende og dyptgående
undersøkelse av brukerne og deres
behov. Brukerperspektivet blir veldig
viktig i denne satsningen. Det er
viktig å ha en fleksibel størrelse og få
involvert relevante aktører tidlig
i prosessen så vi finner riktig kurs.
Å oppfylle det kriteriet er avgjørende
for at vi skal lykkes.
I følge Lotte Hviid Dhyrbye satser
bibliotekene alt for defensivt i dag.
- Biblioteket bør kunne bli en
trendsetter og sette i gang lokale
trender. Eksponeringen må bli bedre,
det finnes et stort tilbud, men vi
vanlige brukere vet for lite om det.
Forhåpentlig kan undersøkelsen gi
bibliotekene en dytt til å bli mer
offensive.
Tenketanken skal bidra til å skape
en ny «fortelling» omkring bibliotekene. Alt materiale i Tenketanken
skal være offentlig tilgjengelig.
- Men medlemmene i Tenketanken
kan kanskje få tilgang til materialet
noe tidligere enn andre.
Medlemmene betaler 25.000 DKK
årlig. Både bibliotek og andre virksomheter er velkommen til å melde
seg inn i Tenketanken.
Resultatet skal legges frem i
oktober 2014.
bibliotekforum 6·13
| 45
En tur til Azur,
Tiåret mellom 1975 og 1985 var et farlig tiår, spesielt for undertegnede. Forstadslivets utfordringer dukket opp da jeg oppdaget science fiction-serien “Krøniken
om Stjerneskipet Alexandria” av Jon Bing (Wikipedia 1).
Tekst: Thomas Brevik, bokbåt-, barne- og og ungdomsbibliotekar, Lindås bibliotek
D
et var nemlig ikke helt uten risiko å spenne fast
spennende bøker til Apachesykkelens dashboard
og trille nedover Holbergs vei mens jeg leste de
siste eventyrene til Benji, flaggerkatten Miromurr, Kayab,
Mol og de andre bibliotekarene som reiste mellom fjerne
planeter i stjerneskipet Alexandria.
Krøniken om Stjerneskipet Alexandria bestod av fire
bøker; Azur, Zalt, Mizt og Tanz. Stjerneskipet er bemannet
av bibliotekarer og er lastet med all menneskelig kunnskap og kultur. På hver planet Alexandria besøker, deler
de fritt av lasten og samler samtidig inn og bringer videre
den unike kunnskapen og kulturen som har vokst fram på
de forskjellige isolerte planetene. Historiene om bibliotekarstjerneskipet, som på solseil sakte glir mellom fjerne
planeter, mens menneskene ombord sover frosset ned i
de lange årene mellom hver planet, skapte ideer inne i
hodene på de fleste av oss.
Azur - Kapteinenes planet
Unggutten Benji bor på planeten Azur, der han sammen
med flaggerkatten Miromurr flykter fra et undertrykket
samfunn der all informasjon er kontrollert og ordet biblio46 | bibliotekforum 6·13
tekar blir forbundet med monstre som nesten bidro til å
ødelegge planeten. Når Stjerneskipet Alexandria ankommer Azur får skipet ikke kontakt med befolkningen.
Bibliotekaren Kayab drar ned til planetens overflate for å
undersøke. Han blir først tatt til fange, men med tålmodighet og fornuft får han kontakt med de herskende
Kapteinene, og sakte nøster han opp i historien om hvordan bibliotekarer ble sett på som historiens mørkemenn
og hvorfor informasjon kontrolleres så kraftig på Azur.
Benji blir oppdaget av kapteinene da han finner sin arv,
Azurs siste undergrunnsbibliotek. Takket være Kayab tar
livet til Benji en helt annen vending enn han hadde forventet og han bestemmer seg for å bli med stjerneskipet
videre mot nye planeter.
Zalt - Dampherrenes planet – og Mizt
I den neste boken besøker stjerneskipet ørkenplaneten Zalt. Her hersker dampherrene som kontrollerer den
eneste teknologien som kan omdanne saltvann fra havene
på Zalt til ferskvann som holder liv i befolkningen og gjør
små deler av ørkenen dyrkbar. Dampherrene hersker gjennom både trusselen om å holde tilbake tilgangen på fersk-
r, 40 år etter
Hva bøkene forteller om
bibliotek
vann og ved å holde teknologien for
seg selv og la resten av befolkningen
leve i fattigdom og under svært primitive forhold. Bibliotekarene undersøker forholdene nøye og bruker tid
på å finne en måte å endre maktforholdene på Zalt uten å ty til vold eller
skape nye motsetninger. Gjennom å
finne en enkel biologisk måte å rense
saltvann på, som lett kan spres uten
at dampherrene oppdager det, skaper
de grunnlaget for en ny samfunnsorden på Zalt. Pinocchio er gutten som
hjelper bibliotekarene til å nå dette
målet og han blir raskt venn med
Benji. Da Alexandria forlater en
planet i forandring er det en ny
bibliotekar med på ferden.
Pinoccio og Benji er nå på vei mot
planeten, Mizt, gjenferdenes planet,
da Alexandria blir rammet av en
ulykke og modulen med de sovende
ungguttene blir slått løs fra stjerneskipet og havner nede på planeten.
På Mizt er befolkningen besatt av
ønsket om å stoppe alderdommen.
De herskende er forfedrene, som i
likhet med bibliotekarene på stjerneskipet lar seg fryse ned i kunstig søvn
som forsinker aldringsprosessen.
Utviklingen i bøkene følger en stadig mer kompleks innføring i hvordan
vi forholder oss til informasjon og
kunnskap. Det starter enkelt på Azur
med en tilsynelatende enkel problemstilling rundt kontroll av informasjon
og Benjis personlige historie. På Zalt
blir det mer komplisert med konflikten mellom Dampherrene og folket
og hvordan informasjon, brukt riktig,
kan få store konsekvenser for et
helt samfunn. På Mizt får vi en enda
mer kompleks situasjon hvor bruken
av kunnskapen og informasjonen
ombord i Alexandria blir en brikke i
spillet som foregår nede på planeten
mellom de nedfrosne forfedrene og
forskerne som arbeider med å løse
aldringens gåte. Til slutt ender vi opp
på Tanz med et enormt spørsmålstegn. Hva er kunnskap, hvor mye er
det vi ikke vet og hvordan forholder
vi oss til det ukjente? Her våger Jon
Bing seg inn i noe som vi ikke ser så
ofte i ungdomslitteraturen, utforskingen av de store spørsmålene rundt
liv og død, tillit og nysgjerrighet stilt
opp mot antatte trusler og utrygghet.
Tanz - gåtenes planet
Tålmodige bibliotekarer
Den siste boken i Alexandriakrøniken er anderledes enn de andre. Tanz
er en mystisk asteroide stjerneskipet
møter midt ute i verdensommet.
Mens bibliotekarene undersøker
overflaten havner våre tre venner i
boken plutselig under overflaten og
midt oppe i merkelige situasjoner
som viser seg å være simulerte opplevelser som blir brukt av den kunstige
intelligensen som styrer Tanz til å
kommunisere med andre vesen. Har
bibliotekarene funnet det første bevis
for utenommenneskelig intelligens
og et mulig svar på hvordan liv har
spredd seg fra planet til planet i universet?
Det er et begrep som går igjen i
alle fire bøkene: “Vi bibliotekarer har
tid nok.”(S. 149. Azur). Det
symboliserer bibliotekarenes tålmodighet og vilje
til å analysere spørsmål
istedet for å haste avgårde
og handle uten tanke for
konsekvensene.
Verdien av tålmodighet og
analyse ser vi igjen i dagens
bibliotekarer og bibliotekdiskusjon. Vi møter ofte høylydte
krav til handling, men det er
samtidig en villighet til å studere, vurdere og så handle.
Et eksempel er den enorme
tålmodigheten de ansatte og ledelsen
på Deichmanske bibliotek i Oslo har
vist på veien mot et nytt hovedbibliotek. De har nok vært frustrert over
en prosess som stadig har trukket ut,
men de har holdt fokus på innhold
og analyse av behov. Det samme skjer
over hele landet. Bibliotekarer holder
ut nedskjæringer og fortsetter å argumentere for bedre bibliotek og mer
ressurser. Mange nederlag, men nok
seire til at det viser seg at det nytter.
Et annet eksempel på at bibliotekarer er et tålmodig folkeferd er
tilbudet av e-bøker i folkebibliotek.
Mange bibliotekarer føler stor frustrasjon over at folkebibliotekene
ikke kan følge opp og tilby e-bøker
på samme måte som fagbibliotek
og nettbokhandler i inn og utland.
E-bøker som tjeneste i folkebibliotek
er fortsatt ikke der vi ønsker at tilbudet skal være, men vi har gjort framskritt og spennende ting skjer i disse
dager. I likhet med bibliotekarene på
Alexandria må vi som jobber i norske
folkebibliotek være tålmodige, analytiske og ha klare mål for hva vi ønsker
å oppnå.
E-boksamtalene mellom Norsk
bibliotekforening og Forleggerforeningen kan minne om
dialogen
Forts. neste side
bibliotekforum 6·13
| 47
mellom bibliotekarene og Kapteinene
på Azur. Det positive utfallet i Azur
gir meg håp om en positiv løsning for
både forlag og bibliotek.
Den viktigste formen for tålmodighet er likevel den vi praktiserer hver
dag i vårt møte med dem som bruker
biblioteket. Når vi lytter, venter, lar
folk snakke ut, og behandler alle likt.
Også i årene framover må bibliotekarer vise tålmodighet, både i
utviklingsarbeid, i det daglige møte
med publikum og beslutningstakere,
og med drømmen om en gang å reise
ut i rommet i et stjerneskip for å
bringe kunnskap og utvikling til nye
planeter.
Verdien av å stille riktig
spørsmål
Datamaskiner spiller mange roller i Azur-serien. Jon Bing, med sin
spesialitet i rettsinformatikk, hadde
bedre forutsetninger enn de fleste for
å skrive et realistisk portrett av hvordan datamaskiner kan fungere, langt
ut over nivået på 70-tallets teknologi.
Portrettet av datamaskiner, inkludert roboter, er ikke så fremmed for
en som lever i 2013. Bing klarer å
forutse rollen datamaskiner spiller i
menneskers omgang med informasjon, noe de fleste ikke engang kunne
ane konturene av på syttitallet.
På stjerneskipet Alexandria, som i
alle bibliotek idag, og i framtiden, vil
det være evnen til å stille de riktige
spørsmålene, søke på riktig måte,
som vil være avgjørende for om vi
klarer å oppfylle behovet til de som
bruker biblioteket. Dette er en kjerneaktivitet i bøkene.
(Azur. s. 105 “Bibliotekarene fra
stjerneskipet hadde stor trening i å
stille spørsmål. For dem var det nesten en vitenskap.”)
Overvåking
I det siste har det dukket opp flere
spørsmål som virkelig treffer kjernen
av verdigrunnlaget for bibliotek. Jeg
tenker først og fremst på debatten
og avsløringene rundt overvåking og
avlytting av alle typer informasjonsflyt, alt fra den norske innføring av
Datalagringsdirektivet (DLD) og det
amerikanske PRISM-programmet. Det
skjer mye som truer den frie flyt og
bruk av informasjon og kommunikasjon. Hva hjelper de amerikanske
48 | bibliotekforum 6·13
bibliotekarers kamp mot utlevering
av brukerdata om NSA kan bryte seg
inn i bibliotekenes databaser og ubemerket hente ut alle data de ønsker?
Bibliotekarer har blitt en aktør i
kampen mot kreftene som krever et
stormløp mot stadig mer “sikkerhet.”
Selv om dette ikke oppleves som
et dagligdags problem i Norge i 2013
er jeg redd for at vi vil møte det
oftere i framtiden. Bare det at ebøker
kan fjernes, endres og på andre måter
kontrolleres fra selger eller utgivers
side (Wikipedia 2) stiller bibliotekarer
overfor store utfordringer i samhandling med forlag og leverandører. Amazon har allerede to ganger fjernet
bøker som er lastet ned på lesebrettet Kindle rundt om i verden.
I dag jobber vi imot urimelige vilkår for kjøp og formidling av ebøker
fra forlagene sin side. I framtiden blir
vi kanskje ufrivillig eller aktivt med i
kampen mot at viktige historiske verk
forsvinner eller blir endret av private
eller offentlige interesser.
Bibliotekaren som aktør
En ting alle fire bøkene har felles:
aktive bibliotekarer. De fungerer
nærmest som agenter med sine små
romskip og radio operert inn i skulderen. De utforsker ukjent terreng,
samler kunnskap og handler i forhold
til omgivelsenes behov. Spesielt det
siste ville være kontroversielt idag,
men kan kanskje bli en mer aktuell
rolle for bibliotekarer i framtiden.
Bibliotekaren som innsamler av
kunnskap er en kjent rolle, men er
utfordret i dag av digitale tidsskriftpakker uten lokal påvirkning, ebøker
som kun er “leid” fra forlagene, og
som biblioteket har liten kontroll
over. Hvor står bibliotekaren opp i alt
dette? Kanskje framtiden vil kreve en
bibliotekar som i langt større grad
enn idag aktivt stiller krav. Som ser
langsiktig på farene ved å gå med på
urimelige vilkår fra forlag. Kanskje
vil vi se nye arbeidsformer i bibliotek
som fokuserer på at bibliotekarer tar
en langt mer aktiv del i det å finne,
samle inn, beskrive og formidle informasjon og kultur. (Böök, Loc 1771)
Bøkenes fokus på bibliotekarenes rolle er en viktig lekse å ta med
seg når vi nå planlegger framtidens
bibliotek. Bibliotekarene er bibliotekets hjerte og sjel. Uten bibliotekarer,
intet bibliotek, så enkelt kan det sies.
I en tid hvor streaming av ebøker er
den hellige gral for bokbransjen er
det på sin plass å huske at bibliotek
ikke er i bokbransjen. Som professor
R.D. Lankes sier i boken Atlas of New
Librarianship. “The mission of librarians is to improve society through
facilitating knowledge creation in
their communities” (Lankes s. 13)
Bedre kan ikke Stjerneskipet Alexandrias formål oppsummeres. Tankene
vi finner i Jon Bing sine bøker har tålt
tidens tann og har verdi som faglige
rettesnorer også i våre dager.
Det er ikke ofte bibliotekarer er
hovedpersoner og viktigste tema i
en bokserie. Det er enda mindre vanlig at bibliotekarene blir behandlet
med den innsikt og kjærlighet som
Jon Bing har vist i bøkene om stjerneskipet Alexadria. Det er mange
bibliotekarer i min egen og yngre
årganger som nevner nettopp Azur
og de andre bøkene som viktige
inspirasjonskilder til sitt eget yrkesvalg. Så innflytelsesrike bøker fortjener et nærere studium, både for det
de kan si oss om oss selv, men også
som inspirasjon til stadig nye skritt
på veien mot et bibliotek som reiser
mellom stjernene.
Litteratur:
Bing, Jon (1975) - Azur: Kapteinenes planet
Bing, Jon (1976) - Zalt: Dampherrenes planet
Bing, Jon (1982) - Mizt: Gjenferdenes planet
Bing, Jon (1985) - Tanz: Gåtenes
planet
Böök, Mikael (2012) - Biblioteksaktivisten (ebok - http://www.edizioniartemisia.fi/ebooks/mb/biblioteksaktivisten/manifest/biblioteksaktivisten.
html) (Kindleutgave)
Lankes, R.D. (2011) - Atlas of New
Librarianship
Wikipedia om Krøniken om
stjerneskipet Alexandria (sett 15/7
2013): http://no.wikipedia.org/wiki/
Kr%C3%B8niken_om_stjerneskipet_
Alexandria
Wikipedia om Kindle og fjerning
av e-bøker (sett 26/7 2013): http://
en.wikipedia.org/wiki/Amazon.
com_controversies#Kindle_content_removal
Kunnskap, lidenskap,
kultur og utvikling...
Bibliotekene er en viktig
kulturinstitusjon og møteplass
for utveksling av kunnskap og
opplevelser. Å møte den stadig
sterkere konkurransen fra nye
medier og aktiviteter, stiller store krav
til bibliotekenes utforming, fleksibilitet
og funksjonalitet.
Torco, tidligere Kielland & Co,
har levert reoler og innredning
til bibliotek over det ganske land
siden 50-tallet. Fra den første Reska
reolen, har Torco sammen med bibliotekene, norske designere og interiørarkitekter,
utviklet nye løsninger for å gi nettopp ditt
bibliotek sitt særpreg og optimal funksjonalitet.
Torco har valgt å beholde all produksjon i Norge. Det
gir oss full kontroll over kvaliteten, korte leveringstider
og ikke minst gode muligheter for å lage spesialløsninger.
Torco takker for tilliten og ser frem til å være en hovedleverandør og samarbeidspartner for norske bibliotek også
de neste 50 årene.
Torco AS gratulerer Norsk Bibliotekforening og alle
norske bibliotek med 100 års dagen!
Produksjon - Elvevegen 7, 3550 Gol, [email protected]
Salgskontor - Vakåsveien 4, 1395 Hvalstad, Tlf: 66 76 11 30
www.torco.no
du driver
bibliotek du
slagsbibliotek
Uansett
Uansett
hvahva
slags
driver
effektivitet.
levere
vi
kan
så
så kan vi levere effektivitet ved
gratulerer NBF
”Vi
inn-/utlevering
100 årsavdagen,
med
og
merking
bøker
en 25-åring”
hilsen
inn-/utlevering
og merking av bøker
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter,
Be om
referanser, for
vi har
mange! av bøker
inn-/utlevering
og programvare
etikettskrivere
Ring 67 16 64
00 eller
oss på
år.
enn 25kontakt
i mer
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
[email protected]
etiketter, etikettskrivere og programvare
Be om referanser, vi har mange!
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Ring 67 13 64 00 eller kontakt oss på
Be [email protected]
referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Kongelig fest for 100-åringen
Hipp, hipp, hurra og gratulasjoner i fleng runget for den vitale 100-åringen,
Jevnaker bibliotek.
HILSEN TIL JUBILANTEN: Biblioteksjef Tina Halkinrud (i midten) fikk hyggelige gratulasjoner fra ordfører Hilde Brørby Fivelsdal og statsråd Rigmor
Aasrud. (til høyre)
Tekst og foto: Eli Bondlid, frilansjournalist
H
er er det like mye folk som på slottsbalkongen
17. mai. Gjester langveisfra, fra Korea, Kina og
Bjoneroa, begynte hele Jevnakers konge, Jonas
Rønning, til latterbrøl. Han og dronning Sonja er imponert over det de har fått til på Jevnaker.
Det ble ikke mindre kongelig moro da Morten
Grøterud – Ringerikes Ari Behn – leste en selvskrevet
ode til jubilanten. Det var telegram fra Märtha Louise,
et dalende dusin engleaktige hønsefjær over publikum.
Viktig møteplass
– Biblioteket er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, og en uvurderlig møteplass. Det er et stort mål for
regjeringen at alle skal med, og ha tilgang til kulturopplevelser og kunnskap, uavhengig av kulturelle, økonomiske
og geografiske skillelinjer. Der er bibliotekene viktige, sa
statsråd Rigmor Aasrud i sin gratulasjon. Hun understreket at Jevnaker bibliotek har blitt en enda viktigere og
mer synlig møteplass i lokalsamfunnet etter at de flyttet
til Storgata.
Tilgjengelighet for alle
– Det ser vi tydelig på lesegleden hos befolkningen her.
Dere har større utlån enn noe annet bibliotek i Hadeland,
og hver fjerde innbygger låner bøker, sa Aaserud. Hun
påpekte at digitaliseringen åpner for nye muligheter og
utfordringer om tilgjengelighet for alle.
– Regjeringen har spurt hvilke offentlige tilbud den
norske befolkning liker best. Folkebibliotekene topper
listen. Dere i Jevnaker sørger for denne topplasseringen,
sa Rigmor Aasrud.
Hyllet vital 100-åring
Ordfører Hilde Brørby Fivelsdal roste også jubilanten.
–Dere er den mest vitale 100-åringen jeg vet om, for
dere fornyer dere hele tiden. Vi er stolte av biblioteket.
Det er den tjenesten i Jevnaker som folk er mest fornøyd
med, sa hun.
Ute var det musikalsk fest. Aktører på scenen var lokale
kor og korps som spilte og sang mens publikum satt i
duskeregn under paraplyer.
Halvdan Svartes Guttekor imponerte stort. De fremførte en hyllestsang til Jevnaker, skrevet av korets Erling
Petersen.
Stemningen ute nådde høydepunktet med Gisle Børge
Styves Trio. De klarte å spille solskinnet fram, både det
ytre og det indre hos smilende tilhørere.
Inne var det gratis marsipankake, kaffe og sprudlende
drikke, og fin jubileumsutstilling. Kari Rognerud Granlund
forvandlet barna til grønne og blå monstre.
Festens høydepunkt for de yngste var forfatter Bjørn F.
Rørviks forestilling «Bukkene Bruse på Badeland».
Krimforfatter Jørn Lier Horst fortalte om sitt forfatterskap. Etter festen var det mer moro ute med 1. Jevnaker
speidergruppe.
bibliotekforum 6·13
| 51
- Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner
- Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura
NYE NORSKE TITLER
NBF tidsskriftformidlingen tar også i mot bestillinger på utenlandske titler. Ta kontakt for priser
GYMNADENIA
KONTAKT OSS
Tidsskriftet leses i skjønnlitterære fagmiljøer og av allment litteraturinteresserte kvinner og menn. GYMNADENIA presenterer nyere forskning
knyttet til Sigrid Undsets liv og forfatterskap eller om andre litterære
emner, f.eks. andre
kvinnelige forfattere.
Tidsskriftet omtaler
også viktige begivenheter fra litteraturfestivalen på Lillehammer.
I tillegg omtales også
hvert års nyutnevnte
Nobelprisvinner i
litteratur.
1 nr. årlig
Utgiver: Sigrid Undsetselskapet, Lillehammer
Ord.pris: 200 kr.
Vår pris: 200 kr
http://historielagetgkn.no
Inger- Anne
Follaug Mentzoni
PÅ SPISSEN
Anders
Espen
Abrahamsen
Iversen
Evelyn Skolemestra
Bjerke
På Spissen er et nytt politisk debattmagasin med fokus på industrielle
problemstillinger. Vi har som mål å etablere oss som en arena hvor den
vesentlige industridebatten foregår. Vi mener en seriøs meningsutveksling
rundt industrispørsmål i Norge må være mulig å få i gang og kjører derfor
ett hovedtema i hvert nummer.
På Spissen er eid av
Industri Kompetanse
som igjen er eid av
LO-forbundet Industri
Energi. Magasinet styrer
etter redaktør-plakaten,
dvs at forbundet har
ingen innflytelse over
det redaksjonelle
innholdet. På Spissen
forsøker både å knuse
myter og provosere til
debatt.
10 nr. årlig
Utgiver: Industri
Kompetanse AS
Ord.pris: 420 kr.
Vår pris: 400 kr
www.påspissen.no
ÅRBOK FOR NORSK FOLKEMUSIKK
Årbok for norsk folkemusikk er ei årleg artikkelsamling som går grundig
inn i den genuine norske folkemusikken: Utøvarane, instrumenta og deira
makarar, tradisjon og kultur, pluss ein fyldig oppslagsdel med adresser,
diskografi og bibliografi for kvart år.
1 nr. årlig (desember)
Utgiver: FolkOrg
- organisasjon for
folkemusikk og folkedans
Ord.pris: 250 kr.
Vår pris: 260 kr.
www.folkemusikk.no
SISTE NYTT
Alle barn er barn (0803-8252) er nå gratis for bibliotek. NBFT krediterer
abonnenter for 2013
Gassmagasinet (1502-1645) og Norsk Energi (0802-3360) gis ut sammen
i 2013. Abonnenter som har begge tidsskrifter belastes kun for det ene.
I tillegg til de fire utgavene som kommer tilsendt pr post gir Gassmagasinet
ut to elektroniske utgaver, fritt tilgjengelig på www.gassmagasinet.no medio
mai og medio november
Landsbyliv (ISSN 1504-0720) reduserer antall utgivelser fra 4 i 2012 til
2 i 2013
Magasinet Det gode liv (1502-8895)er opphørt. Siste nummer er nr. 5
2013. Kredit følger
Nordic Tattoo Mag (1504-0054) er opphørt inntil videre. Siste nr. 49 2013.
Kredit følger for 2013.
PC World (0801-5236). Tidsskriftet er opphørt og stoffet er overført til
ComputerWorld. Siste nummer var nr. 5 2013. Abonnentene får tilsvarende
antall nummer av ComputerWorld i 2013 Dersom abonnementet ikke skal
fortsette, må vi ha beskjed. Foreløpig er planen at det skal komme 11 nummer av ComputerWorld i 2014 som inneholder stoff fra PC World og en kan
begrense abonnementet til å omfatte disse numrene.
ComputerWorld kommer ut ukentlig.
HOVEDFAKTURA
Faktura som gjelder 2014 blir sendt ut i begynnelsen av desember.
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
Har ditt bibliotek
tilgang til idunn.no?
Idunn er Nordens ledende
nettsted for fagtidsskrifter.
- Tilgang til 49 fagtidsskrifter.
- Fullteksttilgang på over
16 000 artikler.
- Artikler innenfor en rekke
ulike fagområder.
- Lett å søke seg frem på tvers
av årganger og innenfor
bredden av fagtidsskrifter.
Les alle disse tidsskriftene
på www.idunn.no!
Bak enhver stafettpinne
står en sliten koordinator
”Vi må sende en fakkel gjennom bibliotekene!” sa Marit Andersen Somby fra
NBFs hovedstyre. Uff, åpne flammer blant så mye papir er kanskje ikke den beste
ideen, tenkte andre. Men at Norsk Bibliotekforening skulle gjøre sende et eller
annet, det var klart!
Tekst: Kristin Hamran Storrusten. Foto: Marte Vatshelle Salvesen
Det lysende bokhuset bytter tak fra sted til sted. Her er det Egner på georgisk som dekker stafettpinnen.
M
arte Vatshelle Salvesen vikarierer som organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening. Det
er hun som har hatt ansvaret for den ideen som
ble Bibliotekstafetten, som nå går gjennom landet.
- Ja, jeg ville gjort det igjen, men… jeg skulle hatt mer
tid. Litt mer planlegging hadde gjort det så mye bedre, og
det er blitt noen ad hoc-løsninger, sier hun når jeg spør om
hun er fornøyd med innsatsen. Heldigvis har hun ikke gjort
dette alene – totalt har flere hundre frivillige vært involvert i
å frakte stafettpinnen fra sted til sted.
I stedet for en fakkel var det en boklampe som ble stafettpinnen. Lampen er formet som et lite hus som får en bok
til tak. Med huset følger også en minnebok der bibliotekene
54 | bibliotekforum 6·13
skriver en hilsen. Stafettpinnen startet på Lom, men har
siden vært på folkebibliotek, skolebibliotek, fagbibliotek,
bokbusser og bokbåter. Gjennom Finnmark tok pinnen rutebussen over lange avstander.
- Det er så fint hvordan slike ting løses ulikt, sier Salvesen.
– I Finnmark tok Bibliotekstafetten rutebuss, mens i Vestfold
– hvor avstandene er kortere – ble den syklet fra bibliotek til
bibliotek. Buskerud presset inn femten stopp på sin korte tid.
Det er helt utrolig hva fylkene har fått til.
Som nevnt i innledningen har det ikke vært flust med tid
for Bibliotekstafetten. Utrolig nok har stafettpinnen bare
forsvunnet én gang underveis. Men pust ut, den kom til
rette igjen!
- Stafettpinnen
var klar bare noen
dager før den
skulle av gårde.
NBF Oppland
gjorde en fantastisk jobb på den
korte tiden de
hadde til rådighet,
som første fylke
på turen. Nå er
jeg spent på hvordan det skal gå i
Rogaland, Østfold,
Akershus og Oslo,
sier Salvesen.
Marte Vatshelle Salvesen har vært
105 stopp er
allerede gjennom- koordinator for Bibliotekstafetten
ført eller planlagt.
Kanskje kommer stafettpinnene innom hele 150 bibliotek.
Uansett hvor mange det blir til slutt er det en fornøyd Marte
som skal se kronprinsesse Mette-Marit ta imot stafettpinnen i Oslo på Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum 25.
oktober.
- Jeg er så imponert over fantasien og kreativiteten rundt
om i landet. Det har vært så forskjellige arrangementer, og
den biten har jeg ikke trengt å gjøre noe med i det hele
tatt. Fy søren så gode bibliotek vi har her i landet. Jeg er
glad for at Bibliotekstafetten har kunnet synliggjøre dette,
sier Salvesen.
Permene fra 1993 vitner om kopimaskiner som har gått varme – for å
dekke et stort engasjement for bibliotek.
Gamle ideer blir som nye
Ved en tilfeldighet oppdaget vi at bibliotekstafett ikke var
noen ny idé. Fullstappede utklippspermer fra 1993 vitnet om
at Bibliotekstafetten 1993 ble gjennomført med glans.
Bibliotekstafetten var det største, mest omfattende og mest
landsdekkende arrangement i Bokåret 1993. Fjerde januar
gikk startskuddet på Deichmanske bibliotek, og i løpet av tolv
måneder var stafetten innom 170 bibliotek. 93-stafetten hadde
ikke en konkret stafettpinne, men ga hvert enkelt bibliotek en
dag å presentere seg selv på. Utklippspermene fulgte stafetten rundt, og det var disse bøkene som plutselig dukket opp i
Norsk Bibliotekforenings lokaler. Trass i en annen tid, med skrivemaskiner, faxer og bilder som ble tatt på film ligner utklippsbøkene ganske mye på årets minnebøker!
Utvalgte punkter fra stafetten
Ferje i Nordfjord
Folkebibliotekene i Gloppen, Eid og Bremanger slo seg
sammen og tok ferja Anda Lote. Her fikk styrmann og kaptein
nasjonalt lånekort, og passasjerene fikk dikt, buttons og twist
fra ivrige bibliotekarer som markerte samarbeid på tvers av kommunegrenser.
Barnehage i Nore og Uvdal
Biblioteket inviterte barnehagen, og barna fikk kake og lov til
å herje litt – siden det tross alt var fest! Barna hadde også med
sin egenproduserte brosjyre om biblioteket.
Sykkel i Vestfold
På Re bibliotek tok ordføreren imot boklampen, og Gro på
biblioteket syklet stafettpinnen videre til Stokke. Det ble såpass
god tid for syklisten slik at hun kunne ta stopp underveis hvor
hun delte ut buttons og fortalte om bibliotekstafetten.
Åpning i Lom
Hele kommunestyret hadde møtt opp da Årets bibliotek 2012
fikk æren av å være første stopp på Bibliotekstafetten. Forfatterne Brit Bildøen og Reidar Kjelsen deltok, og det ble
en pangstart!
Les mer på bibliotekstafetten.no, der deltagerbibliotekene legger ut bilder og skriver om sin etappe.
bibliotekforum 6·13
| 55
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Bli bibliotekskunde
hos Adlibris!
Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner
titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester.
• Få 20 % biblioteksrabatt*
• Bestill plastede og utrustede bøker
• Lave priser, stort utvalg og rask levering
Kontakt oss:
Telefon: 22 20 63 00
E-post: [email protected]
*Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9
56 | bibliotekforum 6·13