Transcript ToneSidselSanden Dolen

– Å skape eit levande lokalsamfunn
Tone Sidsel Sanden
•  ”Som o&est i sånne dialogmøter er det vi poli5kere som har dagsorden. Det var en ny situasjon der det var en journalist som fører an. Det var en posi5v opplevelse. Vi fikk vik5ge opplysninger i saken, som ble vik5ge i senere fylkes5ng.” Mariann Isumhaugen, fylkespoli5ker 10
Lokalavisa Dølen
NYHETER
13. juni 2013
For mye Møllers tran. Utenkeleg.
Full støtte. Urealistisk. Idioti.
Forslaget om å anlegge ny Skåbuveg på
baksida frå Ruste til
Tverrbygda møter
både hovudristing og
anerkjennande nikk.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
Allereie tidleg torsdag morgon
kom dei fyrste reaksjonane på
Bjarne Slapgards forslag om å
bygge ny Skåbuveg langs Kviknebaksida inn til Dølens redaksjon.
Bygdautvalsleiar i Kvikne, Jon
Helge Silli, meinte ei slik vegløysing vil splitte eit heilt dalføre.
– Det er eit stort problem med
forslaget til Slapgard, og det er at
folk bur ikkje langs den traseen
han foreslår. Vegen bør vera for
folk som bur der, seier Silli.
For mye tran
Berre nokre minutt etter var
gardbrukar Kristian Ekre i
Tverrbygda på tråden. Han
meiner enkelte her har tatt for
mye Møllers tran.
– Ei slik løysing vil dele eit sokn
og ei bygd i to. Ein må heller ikkje
gløyme at mange gardsbruk i
Kvikne har seter i Tverrbygda, og
det vil bli ein meiningslaust lang
omveg for desse, seier Ekre.
Dermed tok Dølen turen til
Skåbu og Tverrbygda for å høyre
meir om folks meiningar. Dei er
relativt delte.
Ved postkassa
Ved postkassestativet ved Slåstugu i Tverrbygda møter vi
naboane Else Sletten og Kari
Sørås som slår av ein prat over
rykande ferske aviser. Vegtraseen
Slapgard har foreslått, vil ende
opp akkurat her.
– Utenkeleg, seier Else Sletten
kontant.
Vegen bør gå der den går i
dag, meiner ho. For Skåbuvegen
er ikkje berre vegen til Skåbu.
Kari Sørås er heilt einig.
– Hadde det vore veg berre for
skåbyggingane så! Men kva med
Sjur Sande (frå venstre), Ola Veslum og Skjalg Ulset diskuterer alternative Skåbuveg-trasear over ein kaffikopp på ”Hos Rødhette og Ulven” i Skåbu.
Vi vil ikkje at
bygda vår skal
delast.
Kari Sørås
Faksimile frå Dølen førre veke.
oss
tverrbygdingar
og
kvikneverane? spør Sørås. Ho
meiner ein slik ny vegtrasé vil
splitte heile dalføret i to.
– Vi vil ikkje at bygda vår skal
delast, seier ho bestemt.
Rundt kafébordet
På kafeen ”Hos Rødhette og
Ulven” i Skåbu sentrum er det tid
for ein matbit for både arbeidsfolk og andre snakkesalige. Der
har diskusjonen allereie gått ei
stund, når Dølen stikk innom. Og
sjølv om språkbruken er noko
dempa når penn og papir ligg på
bordet, er Sjur Sande frå Skåbu
svært skeptisk til forslaget.
– For det fyrste er ikkje traseen
Jobbar for
omkjøringsveg
Om meiningane er delte
om baksida som
hovudfartsåre til Skåbu, er
alle samde om at vegen
bør rustast opp til omkjøringsveg.
i baksida spesielt gunstig i forhold
til tungtransporten, som da vil få
enda ei stor stigning til Skåbu. For
det andre går det ras i baksida
også. Og for det tredje: Om ikkje
fylkeskommunen klarar å halde
ved like éin veg – korleis skal dei
klare å halde ved like to?
Skjalg Ulset på si side, syns forslaget til Slapgard fortener å bli
tatt på alvor.
– Eg trur ikkje dalsida mellom
Ungstad og Graupe nokon gong
blir rassikker. Få dei reelle
kostnadsoverslaga på bordet for
fleire alternativ. Gjerne også
tunnelalternativ, seier Ulset.
Ola Veslum er skeptisk til forslaget, men vil som alle andre ha
BJØRN SLETTEN
[email protected]
Torsdag i førre veke fekk formannskapet i
Nord-Fron framlagt eit brev frå bygdautvala i Skåbu og Kvikne, der dei gjer
greie for opprusting av vegstrekninga mellom Graupsand i tverrbygda og Brattliflata
i Ruste – den same traseen Bjarne Slapgard
tok til orde for å gjera til ny Skåbuveg.
– Bygdautvalga i Kvikne og Skåbu har
vorte kontakta av bygdafolk og næringsaktørar som ser eit stort behov for å etablere eit omkjøringsalternativ, heiter det i
trygg veg.
– Det er jo ikkje alle som vil
drive ekstremsport kvar dag, seier
han om å kjøre Skåbuvegen.
I lunsjpausa
Nokon som må gjere nettopp det,
er dei som pendlar anten ned til
Vinstra eller opp til Skåbu på
arbeid. På Skåbu skule finn ein
fleire av dei. Lærar Bård Hasz
har kjørt vegen mange ganger
dagleg dei siste åra.
– Eg støttar forslaget til
Slapgard fullt ut, seier han. Mette
Musdalslien er meir skeptisk.
– Har du bruk for berre å kjøre
Vinstra – Skåbu ser eg at det
kunne vore ei løysing, men ein
brevet.
Særleg gjeld dette i den perioden utbetringane av strekninga Ungstad – Massing skal skje. Nå har politikarane i
Nord-Fron gripi tak i saka, og senda den
over til fylket.
Fyrst personbilar, så tungtransport
Dei bed nå om hjelp til å få gjort
nødvendige utbetringar i baksida, slik at
vegen i fyrste omgang blir kjørbar for
personbilar før anleggsperioden på FV 255
startar opp.
– Dersom det blir sett inn nok maskiner
øydelegg da eit bygdesamfunn
som naturleg heng i hop, seier
Musdalslien.
Lærar Eldri Ekre meiner veg
og levande bygder heng tett
saman.
– Skal vi ha ei levande bygd i
Skåbu må vi tenkje sikkerheit,
seier ho.
Da er det mindre viktig om
vegen går på eine eller andre sida
av dalføret. Men lærar Heidi
Maurstad, som også er leiar av
bygdautvalet i Skåbu, meiner det
handlar om meir enn berre veg
frå A til Å.
– Baksidevegen er ein
kjempeviktig veg når ein ser kor
isolerte vi blir i ein slik situasjon.
Men eg tenkjer at som
permanent vegløysing blir det litt
urealistisk. Ein veg må gå der folk
bur, og det gjer noko med bygdesamfunna våre om vegen blir
lagt på andre sida, konkluderer
Maurstad.
er dette gjort i løpet av få dagar. Vidare
oppmodar eg Oppland fylkeskommune om
også å vera med på finansieringa av trinn
2. Da vil veganlegget kunne brukast til
transport av tyngre køyretøy, dvs skogsbilveg klasse 3 eller 4, skriv ordførar i NordFron, Olav Røssum til Fylkeskommunen.
Finansieringa ser ein for seg blir eit
spleiselag mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Både vegselskapa og aktuelle
grunneigarar er positive til tiltaket.
8
Lokalavisa Dølen
NYHETER
28. november 2013
Både beboere og ansatte settes inn i Sør-Fron kommunes planer for nye Sørheim. Restaurering og nybygg skal stå ferdig i 2015. F.v.: Ordfører Ole Tvete Muriteigen, kommunalsjef Arne Gilleberg, beboerne Gunvor Dalseg og Gunvor Engum, pleier Ella Ødegård og Tom Berntsen, leder i Sør-Fron eldreråd.
Gjør klart til utbygging av Sørheim
Sør-Fron kommune
har gitt klarsignal, og
snart startes arbeidet
med opprusting av
Sørheim alders og
sjukehjem. Prosjektet
vil koste 90 millioner
kroner.
TONE SIDSEL
SANDEN
[email protected]
Tidligere i november gjorde kommunestyret i Sør-Fron vedtak om
å gi en tilleggsbevilgning på tre
millioner kroner til utbygging av
Sørheim, og dermed er alt klart
for bygging.
– Vi starter nå med å ta ned
noen tre og flytte et stabbur, men
selve gravearbeidet tar ikke til før
etter nyttår, sier Arne Gilleberg til
Dølen. OM Bakken Bygg vant
anbudsrunden og skal stå for
bygginga av 24 nye omsorgboliger og rehabilitering av
åtte boliger i eksisterende bygg.
– Samlet sett får vi ikke en
kapasitetsøkning på mer enn en
plass, men kommunens behov
skal være godt dekt opp med
dette i lang fremtid, det er kalkulert med tall fram til 2055. Vi
har en balansert tjenestekjede
med en sterk hjemmetjeneste, og
Det nye bygget skal ligge mellom eksisterende bygg og de gamle
trygdeboligene. – Her blir det også en ny hovedinngang med en mer
ordentlig mottakelse enn det er i dag, sier Gilleberg (t.v.) med Muriteigen
og Berntsen.
Slik skal nybygget se ut. Det skal inneholde 24 nye enheter, med oppholdsrom i midten.
de fleste eldre bor også lengre
hjemme i dag. Vi har kontinuerlig
fire nattevakter, to ute og to inne,
så hjemmetjenesten kan yte hjelp
når det trengs. Når vi nå får oppgradert bygget på Sørheim, får vi
en tjeneste som vil stå til de krav
og forventninger beboere og
pårørende har, sier Gilleberg.
bygget skal opp først, før vi
rehabiliterer det gamle, sier Gilleberg.
Nye Sørheim blir finansiert av
tilskudd gjennom Husbanken og
noen egne midler, mens kommunens lånebeløpet blir på 35
millioner kroner.
– Det at staten gir tilskudd og
lån, gjør dette mulig for oss å
gjennomføre. Signala er også at
tilskudda vil øke i framtida.
Staten har heldigvis denne ordningen innen eldreomsorgen, noe
de ikke har for eksempel innen
skole og barnehage. Det er en
viktig og riktig satsing for oss
dette, selv om vi er en liten kommune, sier ordfører Ole Tvete
Muriteigen.
Inspirert av Linåkertunet
I eksisterende bygg skal åtte rom
restaureres. De blir på 35
kvadratmeter, med eget bad og
kjøkkenbenk. Målet er at de skal
fungere som et hjem der beboerne skal ha stor mulighet for
privatliv. Nybygget, som består av
to enheter, skal ligge mellom de
gamle trygdeboligene og dagens
Sørheim. Det knyttes sammen til
eksisterende bygg med et overbygg. Boligene i den nye delen,
skal ligge rundt et stort, felles
oppholdsareal. Det blir også gode
Det er godt, og
det kommer til å
være godt, å bli
gammel i SørFron.
Tor Berntsen
areal for personalet, med vakt- og
arbeidsrom og service- og
samtalerom.
– Vi er litt inspirert av
Linåkertunet på Fåvang, der de
har en kjerne i midten av enhetene, med oppholdsrom og
kjøkken. Det skal være små og
oversiktlige miljø, med en begrensa personalgruppe og der
trivselen vektlegges. Det nye
Ferdig i 2015
Også Tor Berntsen, leder i SørFron eldreråd, er glad for kommunens satsing på de eldre.
– Det er godt, og det kommer
til å være godt, å bli gammel i
Sør-Fron, sier han.
– Jeg har tidligere vært landpostbud og vet at mange helst vil
bo hjemme så lenge som mulig,
så at kommunen har en god
hjemmetjeneste er viktig. Slik sett
tror jeg det blir god kapasitet på
Sørheim også i framtida, mener
han.
I noen måneder framover må
både beboere og personale belage seg på byggevirksomhet. Nye
Sørheim skal stå ferdig sommeren
2015.
– Nå har vi vedtatt et driftsbudsjett som gjør denne utbygginga mulig, og vi er sikre på at
dette går. Det vil være ei positiv
investering for Sør-Fron kommune, sier ordfører Muriteigen.