Transcript Kanskje vinden er i ferd med å snu?

Diskuter på
Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem
Foreningen 2 Foreldre
Medlemsblad nr. 2 - Desember 2012 - Årgang 26
Torkhildsens
barnelovforslag
svekker barns
rettssikkerhet
Side 5
Å kjempe alene
mot systemet er
ikke noen god
løsning
Side 8
Med rett til å
være til stede
Side 16
Kanskje vinden er
i ferd med å snu?
Side 6
Side 7
Nøtterøy rundt
Leder
Leder:
Er det grunn til optimisme?
Som leder av Foreningen 2 Foreldre
får jeg til tider kritikk for at vi tillitsvalgte er så veldig alvorlige og lite
positive til mye av den viktige utviklingen som skjer på familieområdet.
Det er kanskje en riktig observasjon
som vi i F2F også bør ta mer hensyn
til.
Med statsråd Thorkildsens
svært omstridte barnelovsforslag samt en økende grad av
medlemshenvendelser fra fortvilte foreldre i konflikt, så er
det kanskje naturlig at mange
av oss ”med fartstid” i F2F har
utviklet en viss mistenksomhet
og pessimisme til beslutningstakerne her i landet. Det har
riktignok også vært positiv
samfunnsutvikling på mange
vis de senere år, selv om vi i
F2F ikke av den grunn ønsker
å gi våre folkevalgte æren for
dette.
Vår forenings ideelle målsetting er som kjent å skape
trygghet for barn som opplever
samlivsbrudd (barn med to
hjem). Vi jobber for å sikre
barnets rett til familieliv med
begge sine foreldre, selv om
mor og far ikke er kjærester
lenger. F2F er derfor, slik jeg
ser det en helt avgjørende
”vaktbikkje” i kampen for å
forhindre en skadelig og ødeleggende hverdag for mange
barn og voksne, selv nå i inn-
gangen til år 2013. Jeg vil
i denne lederen likevel på
oppfordring understreke to
positive utviklingstrekk som
jeg tror vårt enestående arbeid
har medvirket til.
Barn bor som hovedregel
hos begge foreldrene etter
et samlivsbrudd
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Vi i F2F mener fortsatt at
dagens barnelov er konfliktdrivende. Vi etterlyser derfor en
raskere tilpasning av loven til
det moderne samfunnet som
vi lever i. En økende grad av
konfliktnivå med flere vanskelige barnesaker for retten,
har sin naturlige forklaring
i ”kampen om den daglige
omsorgen”. Dagens lovverk
skaper alt for mange tapere
etter et samlivsbrudd. Dermed
må nødvendigvis F2F bidra
til sikre en langt mer barnevennlig og helsefremmende
utvikling som er mer i tråd
med hva moderne foreldre
faktisk ønsker.
Er det så noen grunn til
optimisme for fremtiden?
Med vår utrettelig kamp for
barns rettigheter og likeverd
mellom foreldre, så må vi vel
før eller senere nå inn også til
et flertall av politikerne...
Nå for tiden er det heldigvis
svært få barn som ikke får to
hjem etter at foreldrene har
skilt lag. Et stort flertall av
foreldrene velger faktisk selv
praktiske løsninger som gjør
at barna bor mye hos begge
sine foreldre. Vi snakker da
om hvor barna faktisk bor og
oppholder seg gjennom året.
Dette fungerer for det meste
veldig bra og barn får med
dette nyte godt av å ha god
kontakt med begge foreldre
og hele sin familie.
NR 2-2012
Medlemsbladet F2F
ÅRGANG 26
UTGIS AV:
Foreningen 2 Foreldre
ISSN 1892-1612
POSTADRESSE:
Foreningen 2 Foreldre
Postboks 94
1451 Nesoddtangen
VEiledning:
Mandag-torsdag
kl. 1800-2100
Telefon: 880 08 845
Kontakt oss:
Kontortid: 1000-1400
E-post: [email protected]
Telefon: 880 08 845
Hjemmeside: www.f2f.no
Redaktør:
Ketil Petersen
Ansvarlig redaktør:
Roger Sollied Johansen
Redaksjonen:
Rune Rækken
Peter Meidell
Layout:
Ketil Petersen
[email protected]
Trykk:
United Press, 2011, Latvia.
www.unitedpress.no
Vil du annonsere i
medlemsbladet?
Kontakt oss på
E-post: [email protected]
Annonsørinfo
Be om mediaplan.
Likeverdige juridiske
løsninger er blitt
mye mer populære
Opphavsrett til signerte
artikler beror hos forfatteren.
Usigneret artikler står for
redaksjonens regning.
I tillegg til at vi foreldre ønsker
å ha barna våre masse i vår
Roger Sollied Johansen
Leder
Foreningen 2 Foreldre
2
nærhet, så ønsker vi også å
ha de juridiske rettighetene
som er knyttet til egne barn.
De siste tallene viser at så
mange som 25% av foreldrene
i fellesskap selv også velger
likeverdige juridiske løsninger etter samlivsbrudd. Dette
er en tredobling siden 2002.
Denne utviklingen skjer på
tross av det vi mener er en
svært foreldet lovgivning og
på tross av mange helt andre
“faglige” anbefalinger (selv om
også sistnevnte nå har begynt
å endre karakter).
Innholdsregister
Med ønske om en fredelig
jul og godt nytt år.
Tips oss:
E-post: redaksjon@f2f
Neste nummer:
Februar 2013
Leder
Side 2
Fastsettelse/endring av
barnebidrag etter krav
fra bidragsmottaker
Side 4
Torkhildsens barnelovforslag
svekker barns rettssikkerhet
Side 5
Innhold
Kanskje vinden er
i ferd med å snu?
Side 6
Nøtterøy rundt
Side 7
Å kjempe alene mot systemet
er ikke noen god løsning
Side 8
Rettssystemet diskriminerer
faktisk fedre
Side 10
Kan foreldre med delt
foreldreansvar hindre
utstedelse av pass til barn?
Side 11
Temamøter
hos F2F Oslo Akershus
Side 12
Torkhildsens barnelovforslag
svekker barns rettssikkerhet
Side 5
Med rett til å være til stede
Side 16
Vellykket F2F møte
i Tønsberg
Side 13
Strengere sanksjoner mot
falske anklager om incest!
Side 14
Med rett til å være til stede
Side 16
Videre om sakkyndige
i barnefordelingssaker
Side 18
F2F svarer på dine spørsmål
Side 27
F2F veiledningstelefon:
Buskerud:
Tlf.: 880 08 845
Vakt: 1800-2100
Mandag
Alle dager: 905 74 583
Hordaland:
Tlf.: 880 08 845
Vakt: 1800-210
Torsdag
Oslo/Akershus:
Tlf.: 880 08 845
Vakt: 1800-2100
Tirsdag
Rogaland:
Tlf.: 906 26 229
Vakt: 1800-2100
Tlf.: 880 08 845
Vakt 1800-2100
Onsdag
Trøndelag:
Tlf.: 992 57 150
Vakt: 1800-2100
Troms/Finnmark:
Tlf.: 957 58 189
Vakt: 1800-2100
Vestfold:
Tlf.: 456 00 010
Vakt: 1800-2100
Østfold:
Tlf.: 880 08 845
Vakt: 1800-2100
F2F medlemsblad nr. 2/2012
3
Barnebidrag
Barnebidrag:
Fastsettelse/endring av
barnebidrag etter krav
fra bidragsmottaker
I undertegnedes daglige virke og
arbeid med barnefordelingssaker så
følger det med en rekke problemstillinger i kjølvannet av konflikten
om barna, herunder regler om barnebidrag og fastsettelse av dette.
Formålet med barnebidrag er
nedfelt i barneloven § 66, hvor
følgende er angitt:
Tekst: Advokat
Marie Sølverud
”Foreldra skal bere utgiftene
til forsyting og til utdanning av
barnet etter evne og givnad og
etter dei økonomiske kåra til
foreldra, når barnet sjøl ikkje
har midlar til det. Innbyrdes
har begge foreldre skyldnad
til å skyte til det som trengst
etter evne”.
Etter barneloven § 71 skal
bidraget fastsettes og fordeles
mellom foreldrene etter størrelse på inntekt. I § 70 fremgår
at foreldrene kan bli enige
om bidraget, jf. første ledd.
Dersom foreldrene ikke blir
enige er det ”tilskotsfuten”,
hvilket vil si NAV, som fastsetter bidraget, jf. annet ledd.
Bidraget fastsettes etter reglene som fremgår i ”Forskrift
om fastsetjing og endring av
forstringstilskot”.
4
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Reglene virker etter dette å
være ryddige, men innebærer, slik jeg ser det, en rekke
problematiske forhold i det
praktiske liv. De problematiske
forholdene kan eksemplifiseres
med utgangspunkt i diverse
saker som er eller har vært
innenfor mitt kontor.
Gjennomgående er det eksempelvis problematisk at idet
samlivsbruddet er et faktum,
fremsetter bidragsmottaker
krav til NAV om å få fastsatt
bidraget ut i fra den samværsordningen som foreligger på
tidspunktet straks etter samlivsbruddet. Bidragspliktige
er uenig i denne samvværsordningen, og har kontaktet
advokat for å få i stand en
omsorgs- eller samværsordning som bedre ivaretar barnas
hensyn og behov for kontakt
med begge foreldre. Slik jeg
ser det, er dette et hensyn som
svært sjeldent blir ivaretatt av
den offentlige instansen, og
konsekvensen er at bidragspliktige blir skyldig økt barnebidrag. Dette som en følge
av at bidragsmottaker ikke
samarbeider rundt omsorgsog samværsordningen.
Videre i prosessen medfører
konflikten mellom foreldrene
at saken ofte havner inn for
domstolen for behandling, i
første rekke i et saksforberedende møte. Resultatet er
at partene enten inngår et
rettsforlik som en følge av
oppnådd enighet, eller at domstolen eventuelt legger ned en
midlertidig kjennelse frem til
hovedforhandling, hvor partene får en dom. Fastsettelsen av
barnebidrag skal dermed følge
det tvangskraftige grunnlaget
som denne prosessen gir.
Etter forskriftens § 9 annet er
det imidlertid bestemt at det
kan gjøres unntak fra hovedregelen i bestemmelsen første
ledd om at det minste felles
oppgitte samvær skal legges
til grunn, dersom en av partene ”hevdar at avtalen eller
offentleg fastsett samvær og
rettsforlik ikkje blir følgd opp,
men samværet er lågare, og
samstundes klart beviser at
avtalen eller avgjerda ikkje kan
leggast til grunn.”
For meg så fremstår vilkåret i bestemmelsen som vag,
hva gjelder at parten ”klart”
skal bevise at avtalen eller
avgjørelsen ikke kan legges til
grunn, ettersom det fremstår
som vanskelig å skulle bevise
at samvær ikke gjennomføres
eller finner sted slik som tidligere er avtalt eller bestemt.
Min vurdering er at dette
ytterst vanskelig vil kunne
bevises, og at det i realiteten
da dreier seg om påstander
fremfor bevis.
I saker som er innenfor mitt
kontor vises det derimot gjentatte ganger til at bidragsmottaker nettopp har fremsatt
slike påstander, og at disse
blir tatt til følge og vurdert
som tilstrekkelig til å endre
bidraget. Det at bidragspliktige
motsetter seg dette og viser
til at han i realiteten faktisk gjennomfører, eller i det
minste ønsker å gjennomføre
samværet gis ikke virkning i
saksbehandlingen. Min erfaring er at det ikke sjeldent er
slik at samvær i realiteten ikke
gjennomføres, men at dette
som oftest skyldes forhold på
bidragsmottakers side. Kravet
må etter dette, slik jeg ser det,
være at det fremgår som klart
at det eksempelvis ikke er
forhold ved bidragsmottaker
og dennes samarbeidsvilje som
medfører at dette ikke gjennomføres, og at beviskravet i
bestemmelsen må skjerpes og
konkretiseres for å sikre en
mest mulig ensformig saksbehandling.
Min vurdering under dette
finnes, slik jeg ser det, det
Barnebidrag / Pressemelding
støtte til i forarbeidene til
barneloven, Ot. prp. nr. 43
(2000-2001) Om lov om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre
lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.). I
punkt 7. 4. 2. 1 er det gitt et
markant skille mellom tvangskraftige og ikke tvangskraftige
samværsavtaler, også når det
eksempelvis gjelder fleksibilitet
i samværsordningen for eldre
barn. Departementet legger
til grunn at det etter deres
oppfatning er:
for offentlig fastsatte samværsavgjørelser. For disse avtalens/
avgjørelsenes vedkommende
forutsettes det at partene er
innstilt på å følge opp.”
”naturlig at disse tvangskraftige avtalene uten videre legges
til grunn av trygdekontorene
ved beregningen av samværsfradraget. Tilsvarende gjelder
Premisset der hvor det foreligger et rettsforlik eller en avgjørelse tilsier dermed at dette må
være utgangspunktet for det
offentliges saksbehandling og
vurdering i slike saker, og at
beviskravet for å få endret barnebidraget som en følge av at
samværet ikke blir fulgt opp er
desto større. En uriktig vurdering og vektlegging under dette
fører, slik min erfaring viser, til
en svært uheldig saksbehandling som gir bidragsmottaker
urettmessige fordeler og stiller
få krav til dennes samarbeid
med bidragspliktige.
Pressemelding
Torkhildsens barnelovforslag svekker barns
rettssikkerhet
Barne- og likestillingsminister Inga
Marte Thorkildsens lovforslag om
at en av fordeldrene kan stanse
samvær ved «reell frykt» for vold eller
overgrep vil føre til ytterligere anarki på
familieområdet.
Tekst:Rune Harald Rekken
I ytterste konsekvens kan en
forelder med barneloven i
hånd sette til side samværsdommer avsagt i Høyesterett,
ved å påberope seg «reell
frykt» for hva den andre forelderen kan gjøre mot barnet.
Foreningen 2 Foreldre mener
at barn trenger vern, men barn
trenger ikke at bitre foreldre
utstyres med enda flere våpen.
Heller enn å innføre nye lover
som lett kan misbrukes, bør
Regjeringen i stedet sørge for
at domstolene er i stand til å
bruke de verktøy som loven
allerede gir.
- Det kan ikke være slik at en
forelder som er part i en foreldrekonflikt også skal gjøres
til dommer i samme sak. Vi
vet at det foreligger begrunnet frykt for at barnet kan bli
utsatt for uheldige handlinger
under samvær. Men vi vet også
at mange foreldre fremmer
falske anklager i barnesaker
for å «vinne» over den andre
forelderen, ofte på bekostning
av barnas rett til et familieliv
med begge foreldre. F2F mener
at der det fremsettes anklager
mot en av eller begge barnets
foreldre, må sannhetsgehalten
i disse anklagene vurderes av
en objektiv tredjepart som
samtidig må bestemme hva
som er best for barnet framover.
- Normalt er det til barnets
beste å beholde begge foreldre
med sine familiegreiner som
ressurser, selv om mor og far
ikke er kjærester lenger. Når
det unntaksvis er nødvendig
å skjerme barnet fra en eller
begge foreldre må dette baseres på grundig saksbehandling.
Å urettmessig frata barnet
kontakten med en av sine foreldre og dennes familiegren er
også et overgrep mot barnet.
- Vi mener barneloven bør ta
for seg normalsituasjonen med
normalfungerende foreldre. Så
bør overgrep og andre avvikssituasjoner håndteres av andre
lover som barnevernloven og
straffeloven.
F2F medlemsblad nr. 2/2012
5
Kronikk
Kronikk:
Kanskje vinden er i ferd
med å snu?
Foreldreansvar, samvær, delt eller felles omsorg, eller bosted. Begrepene
er mange, forståelsen varierende og
datagrunnlaget til dels fraværende.
Manglende nøkkeltall og statistikk har
vært og er fortsatt en stor utfordring
innenfor F2F’s arbeidsfelt og interesseområde. Ofte finnes det ikke data,
i alle fall ikke av nyere årgang, og
kvaliteten på de dataene som finnes
er også beheftet med svært alvorlige
mangler.
Tekst:Nils Haugland
Dette kan illustreres ved SSB
sin høringsuttalelse vedørende
NOU 2008:9 hvor de kommer
med tre forslag til tiltak som
bl.a. kan gi et bedre grunnlag for å produsere statistikk.
SSB sier eksempelvis at de
gjennomførte utvalgsundersøkelsene (i 2002 og 2004)
“etterlot et bestemt inntrykk
av at mange foreldre ikke er
klar over hva foreldreansvar og
delt bosted innebærer”, og SSB
kom deretter med konkrete
forslag til BLD om hvordan
dette kunne angripes.
F2F ble etablert for å være
de svakes forkjemper og for
å arbeide for at barnas behov
for en nær kontakt med
begge foreldre ble respektert.
Utgangspunktet ved etablering
av foreningen var en situasjon
hvor barna nærmest utelukkende ble plassert hos den
ene forelderen, normalt mor,
og hvor den andre forelderen
6
F2F medlemsblad nr. 2/2012
ble skjøvet et godt stykke ut
på sidelinjen eller helt utenfor
banen.
I dette arbeidet har vi opplevd at store og ressurssterke
aktører har jobbet hardt for å
forhindre den utviklingen som
vi har vært ambassadører for,
arbeidet for å skape trygge
familieforhold for barn med
to hjem. Dette oppleves også
som et bilde på nåtiden, hvor
vi lever i et samfunn der det
fortsatt blir stilt spørsmålstegn
ved om, og i hvilken grad barna
trenger å ha nærhet til begge
foreldre (og vise versa) etter et
samlivsbrudd. Vi lever fortsatt
med en konfliktskapende barnelov bygget rundt den samme
gamle filosofien. Hvis man
etter et samlivsbrudd greier å
fjerne eller marginalisere den
ene forelderen vil det bli ro,
barna vil få “et hjem” og alt
vil bli bra...
Det blir stadig mer tydelig at
denne oppskriften ikke lenger
virker (om den noen gang har
gjort det). Vi ser det bl.a. tydelig blant dagens unge som opplever samlivsbrudd. På tross av
gjeldende lovgivning og praksis, innebygde økonomiske
insitamenter imot likeverdighet, likestilling og deling, familiebyråkratiets, psykologers og
andre “eksperters” ståsted og
oppfatninger, på tross av (nesten) alle råd velger nå folk å
dele på tid og omsorg med
barna etter et samlivsbrudd.
Det kan bl.a. tyde på at noe av
det arbeidet som F2F har utført
opp gjennom årene begynner å
gi “synlige” resultater. Det er
grunn til å tro at situasjonen er
i ferd med å endre seg vesentlig
til det bedre.
“biprodukter” av de temaene
som ble undersøkt. Det er
blitt publisert en del artikler
i media, og noen uttalelser og
tall fra denne undersøkelsen er
det verdt å merke seg:
Som nevnt innledningsvis er
det ikke lett å skaffe tilveie
statistikk om disse temaene.
Når vi nylig kontaktet SSB
om andelen som velger delt
omsorg/bosted etter samlivsbrudd sier de følgende; “SSB
har ikke løpende statistikk
over andelen med delt bosted
ettersom dette ikke kan leses
ut fra registerdata”. De viser
ellers til undersøkelser i 2002
og 2004, og nevner også at de
planlegger en undersøkelse
denne høsten. Om et års tid vil
vi kanskje kunne hente ut noe
relevante og oppdaterte data
fra SSB, dvs. hvis BLD har gjort
sin del av jobben (jf. høringsuttalelsen nevnt overfor) slik at
SSB kan få frem pålitelige tall.
I undersøkelsen av meklingsordningen (et arbeid som også
F2F var delaktig i) offentliggjort i august i fjor er det
imidlertid fremkommet noen
spennende data nærmest som
• “Delt bosted velges for 25
% av sakene” (ref. rapport fra
meklingsordningen side 47).
• “I 1995 frarådet alle meklere
delt bosted, men nå er delt
bosted normen”
Sitatet er hentet fra artikkelen
“Babyer på flyttefot hver uke”.
Det fremgår fra denne artikkelen at det også er en tendens
til valg av delt bosted for små
barn, helt ned til under ett år
(derav artikkeloverskriften),
en ordning forskeren oppgir
at mange meklere for øvrig
“ikke liker”.
Dette er en formidabel økning
fra det som har vært kunngjort fra tidligere målinger (8
% i 2002). Og det viser kun
de som velger den juridiske
likeverdige omsorgsløsningen.
Vi vet at mange foreldre med
mer enn ett barn velger likeverdige omsorgsløsninger hvor
man har juridisk eneansvar for
ulike barn. Det er eksempelvis
svært vanlig med par som har
to barn at man avtaler juridisk
hovedomsorg med hvert sitt
barn samt gjerne 50 % samvær.
Det er grunn til å poengtere at
dette er helt lovlige og ryddige
avtaler som gir ulik juridisk
ansvar for barna men som i
utgangspunktet ikke trenger
å påvirke tiden barna er med
hver av foreldrene.
Kronikk / F2F Vestfold
• “40 % av foreldrene oppgir at
de praktiserer delt bosted”
(ref. rapport fra meklings ordningen side 107).
I en oppfølgingsstudie oppgir 40 % at de som har vært
med på undersøkelsen at de
“praktiserer” delt bosted. Dette
blir forsøkt forklart med at
foreldrene med delt bosted i
større grad har valgt å delta
i oppfølgingsstudien. Det er
mulig, men det kan og tenkes
at “økningen” skyldes foreldre
som juridisk er definert som
aleneforsørgere men som rent
omsorgsmessig “praktiserer”
delt bosted (og tolker spørs-
målet slik) og at andelen derfor
har økt fra 25 % til 40 %.
Men det er likevel ikke utenkelig at mange som omsorgsog tidsmessig praktiserer delt
omsorg også har besvart at de
ikke gjør det, dvs. begrepsmessig ut fra den juridiske
stillingen de har. I så fall kan
“delt-prosenten” /andelen med
likeverdig foreldreskap være
enda høyere.
En annen mulig grunn til den
økte prosenten er at foreldrene
kan ha endret avtale (eller
praksis) fra den opprinnelige.
Det sies bl.a. på side 108 at
“det ble oftere gjort endringer
i avtaler der barnet hadde fast
bosted hos mor og samvær
med far enn tilfellet var i avtaler om delt bosted”.
blitt utført fra foreningens tillitsvalgte. Det er en stor glede
og tilfredsstillelse å konstatere
dette.
I kap. 7.2.2 (side 119) gis det
også noen interessante kommentarer. Det sies bl.a. at
“mange unge par tar det for
gitt at delt bosted er en god
løsning – uten at det har blitt
vurdert hvorvidt det er til barnets beste eller ikke”...
Vi vet at mye arbeid er ugjort,
og at det fortsatt begås store
rettighetsmessige overgrep
både mot barn, foreldre og
deres nærmeste familie. Vi
ser at de “profesjonelle” aktørene fortsatt arbeider i mot
etableringen av likeverdige
omsorgsløsninger, men også
at unge foreldre i høy grad gjør
sine egne vurderinger og valg
etter et samlivsbrudd, til det
beste for egne barn og familier.
Kanskje vinden for alvor er i
ferd med å snu?
Både tall og uttalelser etter
undersøkelsen tyder i hvert
fall på at vi i F2F i vesentlig grad har lykkes med det
arbeidet som i en årrekke har
F2F Vestfold:
Nøtterøy rundt
Siste somre har F2F Vestfold arrangert
båttur rundt Nøtterøy for medlemmer. Turen gikk i rolig tempo med Dr.
Feel Good M/S - Fylkeskontakt Frank
Thrana sin båt.
Som en belønning for året som
har gått drar flere av medlemmene på tur med stopp for
reker, hvitvin og kos.
Dette er hyggelig og relasjonsbyggende.
Bildet er fra fordekket på Dr.
Feel Good med noen av medlemmene som var med. Foto:
Frank Thrana
Av: Frank Thrana
Tid til naturopplevelser og
prat om løst og fast og aktuelle
problemstillinger medlemmer
kan ha. Som sedvanlig lokker
medlem Ole C Thorkildsen på
sine sauer når vi passerer øya
de gresser på..
De kommer alle helt ned i
strandkanten og hilser på medlemmene og har stor forståelse.
Fylkesforeningen har vanligvis
treff på Brygga i Tønsberg første torsdag i måneden og har
godt stabilt oppmøte der medlemmene diskuterer aktuell
situasjon eller pågående saker.
F2F medlemsblad nr. 2/2012
7
I media med egen sak
I media med egen sak:
Å kjempe
alene mot
systemet er
ikke noen
god løsning
I media med egen sak
basert på forskning og vår felles oppsamlede erfaring. Vi
ønsker også å følge opp denne
debatten videre, med fokus på
flytting, sakkyndig og barnets
beste vurderinger. Vi skylder
Atle, som lånte oss sin sak og
sitt ansikt, å hjelpe med å få
opp debatten.
Å kjempe alene mot systemet
er ikke noen god løsning, men
sammen står vi sterkere. Å
argumentere ut fra foreldres
samlede erfaring med loven,
rettssystemet og forvaltningen gir oss mer troverdighet
og styrke.
Se leserinnlegget
på neste oppslag.
Fra tid til annen går enkeltpersoner
ut i media med sin egen sak. Dette
er av stor verdi for å få fokus på det vi
ikke liker med rettspraksis. Imidlertid
er ikke dette alltid å anbefale for den
enkelte, da det ofte kan slå tilbake på
ens egen sak. Det er heller ikke gitt
at man får frem det som man ønsket
å formidle.
Tekst: PIP
Mediene tar ofte ikke hensyn
slik man gjerne forventer, og
selv om journalisten virket
sympatisk i utgangspunktet, så
kan man få seg en overraskelse
når saken kommer på trykk.
Et viktig journalistisk prinsipp
er å la begge parter få anledning til å uttale seg, og det er
gjerne enklere å være den som
kommenterer påstandene i
hovedinnlegget. Likevel er
det ikke alle journalister som
er like flink til å bruke et annet
prinsipp, nemlig å vurdere det
de får med et kritisk blikk.
Et annet problem er at man,
som part i en sak, lett kan
8
F2F medlemsblad nr. 2/2012
bli fremstilt som sutrete, selv
om man fremmer en generell
problemstilling.
I denne saken ønsket Atle
Nygard å bruke sin egen sak,
kun som et eksempel, for å
få en større prinsipiell diskusjon. Journalisten valgte
å bli mer personlig overfor
hovedpersonen, men lot motpartens advokat få uttale seg
på mer prinsipielt og generelt
grunnlag, og kom med noen
velbrukte myter.
Styret i F2F Hordaland valgte
derfor å gå ut med et leserinnlegg som tilbakeviste noen
av de mytene som kom frem,
Faksimile fra Bergensavisen søndag 18. mars 2012
F2F medlemsblad nr. 2/2012
9
Leserinnlegg til artikkel i Bergensavisen
Leserinnlegg til artikkel i Bergensvisen:
Rettssystemet diskriminerer faktisk fedre
Styret i F2F Hordaland har lest artikkelen (”Drar 50 mil for å være far”)
som var forsideoppslaget i BA Søndag
18.03, og reagerer på måten hovedpersonens uttalelser måtte stå alene
mot advokat Solbergs, til dels, kategoriske uttalelser.
Tekst: PIP
Advokaters ord blir av leserne
gjerne tillagt større vekt og
autoritet enn en part i en sak,
og artikkelens fremstilling ble
derfor skjev, til tross for at partens uttalelser fikk størst plass.
Vi savner dokumentasjon for
påstandene fra advokaten, og
en motvekt til de synspunktene
som ukritisk ble gjengitt.
1. Påstanden om at menn ikke
diskrimineres men at dette
skyldes menns manglende
engasjement i barna.
2. At de sakene som havner i
rettssystemet gjør delt
bosted uaktuelt.
3.At delt bosted i utgangs punktet ikke er aktuelt for
de minste.
F2F ønsker å understreke at
disse påstandene er uttalelser
som ikke har støtte i forskning,
og som derfor har ekstra stort
behov for å bli skikkelig belyst
når de bringes frem i offentligheten.
Påstand 1 ble grundig tilbakevist i forskning utført av
UiB, basert på tingrettsdommer, hvor det kom frem et
meget interessant funn når
det gjelder de tilfellene hvor
mor og far regnes som likever-
10
F2F medlemsblad nr. 2/2012
dige omsorgspersoner. Dette
utgjorde 90 av i alt ca 250
tingrettsdommer om barnefordeling.
Det interessante var at i 80%
av tilfellene, hvor man var i
tvil om hvem som skulle få
omsorgen, så tilfalt den mor.
Da slike saker i sterk grad er
basert på skjønn, og det ikke
er noen krav til vitenskapelig
etterrettelighet fra sakkyndig,
er veldig mye opp til dommeres og de sakkyndiges personlige preferanser.
Det interessante er at i de
tilfellene hvor saken bringes
videre til lagmannsretten, så
tilkjennes far omsorgen nesten
like ofte som mor. Dette ifølge
forskning av Kristin Skjørten
på oppdrag av Barne og likestillingsdepartementet.
Man må spørre seg om hvorfor likestillingen tilsynelatende
har kommet lenger høyere opp
i rettsinstansene, enn nedover i
systemet. Mye tyder på at det
kun er de ekstra bemidlede og
ressurssterke fedrene som har
mulighet til å få gjennomslag
for sin sak, da det å anke en
slik sak er svært kostbart både
økonomisk og på andre måter.
Påstand 2 er meget problematisk. Det er to forhold som,
etter F2Fs erfaring, ser ut til å
være spesielt avgjørende for
om en sak kommer til rettsapparatet. Den ene er flytting og
den andre er økonomisk støtte
til aleneforsørgere, som faller
bort ved delt bosted. Dette
er (interesse)konflikter, som
ikke har med samarbeidet å
gjøre, og dermed ikke gir vektige grunner for å nekte delt
bosted.
Det at retten til å flytte med
barna ikke er underlagt foreldreansvaret, men til dem som
har barnets faste bosted, gjør
at det er en gevinst i å fravriste
den andre forelderen bostedskompetanse.
bosted, men kun ”manglende
forskningsmateriale” for barn
under 7 år.
Hittil har likevel delt bosted
vært idømt to ganger, hvor et
av barna var 3 år gammelt i det
ene tilfellet.
Det skal i denne sammenhengen understrekes at det
finnes amerikansk forskning,
(f.eks Kelly & Lamb 2000)
som viser at god tilknytning
til begge foreldre er viktigere
enn å ha en base. En annen
forsker, Dr. Warshak (2000),
oppsummerer:
Påstand 3 er også meget problematisk. Her har advokaten
kategorisk avvist at det er
aktuelt med delt bosted, uten
å komme med noen begrunnelse.
«...blanket restrictions requiring young children to spend
every night with the same
parent after divorce are inconsistent with current knowledge
about the needs and capacities
of young children and their
parents, and that the practice of discouraging overnight
contact cannot be supported
by appeals to theory, research, clinical experience, common experience, or common
sense.»
I forarbeidene til den nye
barneloven, som trådte i kraft
i juli 2010, er det igjen, etter
en pause siden 90 tallet, åpnet
for at man kan idømme delt
bosted. Riktignok er det en
formulering, i forarbeidene til
loven, som sier at det for barn
under 7 år, i utgangspunktet
ikke anbefales å idømme delt
bosted. Dette er begrunnet
med at det angivelig er manglende forskning på effektene
av delt bosted for denne gruppen. Det er altså ingen klar
forskning som avviser delt
Denne forskningen, som må
sees på som en klar støtte til
delt bosted, har norske lovgivere valgt å se bort fra. Det finnes liten eller ingen forskning
som støtter det motsatte. Et
poeng er også at delt bosted
ikke trenger å bety at begge
foreldre har like mye samvær.
Det er derfor fullt mulig å
ha delt bosted og å tilpasse
samværet etter de faktiske
behovene til barnet, snarere
enn å avskjære den ene forelderen fra å ha et likeverdig
forelderskap.
Mange mødre bruker konflikt
som virkemiddel for å få aleneomsorg. Mødre blir ikke straffet, i samme grad som fedre,
for å skape konflikt.
Barneloven
Barneloven:
Kan foreldre med delt
foreldreansvar hindre
utstedelse av pass til
barn?
Mange enslige foreldre går med
planer og ønsker om en utenlandsreise
for seg og barnet i forbindelse med
ferier. Både om sommeren og vinteren.
Behovet for pass til barnet melder seg.
Hva så som om den andre forelderen
nekter å samtykke i utstedelse av pass.
Kan de det eller må utenlandsreisen
droppes?
Tekst: Advokat Erik Widerøe.
Advokatfirmaet Advit AS
Problemet oppstår gjerne der
foreldre ikke bor sammen og
hvor de har delt foreldreansvar. Er det i tillegg konflikt
mellom foreldrene, opplever
en gjerne at dette brukes som
en brekkstang fra den som skal
gi sitt samtykke.
Utgangspunktet i henhold til
barneloven og passloven er
at, foreldre med delt foreldreansvar, begge må samtykke i
utstedelse av pass til barnet.
Det følger imidlertid av passloven at det likevel kan utstedes
pass til barn, hvor bare en av
foreldrene samtykker, i tilfeller
der vedkommende i henhold
til barneloven har anledning
til å ta med barnet ut av landet
uten den annens samtykke.
I henhold til barneloven har
foreldre, der annet ikke avtalt,
anledning til å ta med barnet
på kortere feriereiser til utlandet uten den annens samtykke
i inntil 14 dager.
Det følger da direkte av passforskriften at det kan utstedes
pass til barnet for en begrenset
tidsperiode som er påkrevd for
å gjennomføre denne reisen.
Dersom den annen parts vegring er begrunnet i en reell
frykt for at barnet skal tas ut
av landet permanent, kan han/
hun etter barneloven begjære
såkalt utreiseforbud for retten.
En må da kunne sannsynliggjøre at risikoen for dette er
reell.
Advokat Erik Widerøe fra Advokatfirmaet Advit AS i Trondheim.
Politiet har i den anledning rett
til å fatte et midlertidig beslutning om utreiseforbud inntil
det foreligger en kjennelse fra
retten. Forutsetningen er da
at det inngis en begjæring til
retten umiddelbart. I motsatt
fall vil beslutningen bortfalle.
Hovedregelen er etter dette
at det ikke er påkrevd med
samtykke fra den andre av
foreldrene for utstedelse av
pass for inntil 14 dager. Det
skal imidlertid understrekes
at dette er en ”kan-regel” som
er underlagt forvaltningens frie
skjønn. Den som skal utstede
passet vil derfor tilstrebe at det
gis samtykke fra begge foreldre
før passet utstedes og i enkelte
tilfelle kreve at det fremlegges
dokumentasjon for at slikt
samtykke fra den andre med
foreldreansvar ikke gis.
Det gjelder derfor å være ute
i god tid!
F2F medlemsblad nr. 2/2012
11
www.youtube.com/Foreningen2Foreldre
www.youtube.com/Foreningen2Foreldre:
Temamøter hos F2F
Oslo Akershus
Fylkeslaget i hovedstaden møtes
månedlig for styremøter og har etter
hvert en tradisjon for etterfølgende
temamøter på Rica Victoria Hotell
nedenfor Stortinget. Møtene finner
sted første tirsdag i måneden med
mange spennende foredragsholdere.
Tekst:Sølvi Leander
Mange har besøkt oss så langt i
år og flere står for tur, og målet
med møtene er at medlemmene våre skal oppleve spennende foredrag samt mulighet
for dialog om det som opptar
dem. Gjennom fokus på viktigheten av at vi voksne må
sørge for å være bidragsytere
i våre barns liv, mens personlighetsutviklingen etableres og
hjernen er i utvikling, fremfor
vår opptatthet av egne problemer og utfordringer hele
tiden. Hvis vi ikke er bevisste til dette før holdningene
er ferdig fundamentert, at vi
unngår vårt ansvar om å sørge
for en god psykisk helse hos
våre barn, kan resultatet være
at de som eldre må reparere
skader fra oppveksten. Dette
danner grunnlaget for at OA
ønsker å bidra med erfaringer
og overføre kunnskap slik vi
gjør gjennom møtene og presentasjoner på YouTube.
Årets møter har hatt besøk
av foredragsholdere både fra
egne rekker og fra eksterne.
Vår egen leder Erik Mørchs
foredrag og flere er å finne
igjen på YouTube slik at flere
skal ha glede av de mange
spennende og viktige temaene.
12
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Temamøtene i hovedstaden
har vist seg svært populære
og blir opprettholdt i tiden
fremover da det er en viktig del
av fylkeslagets handlingsplan.
Allerede på årsmøtet snakket Erik Mørch om Retorikk,
flukten fra kunnskapen og
om konsekvenser av vår måte
å kommunisere på, som også
gjelder i barnesaker. Her var
det fokus på om vår innstilling
og oppførsel avgjør resultatene
av våre handlinger.
På møtet i mars fulgte vi
opp temaet hvor vi sammen
med advokaten Mørch drøftet
temaet kommunikasjon videre
med de mange fremmøtte.
Spørsmålene tok utgangspunkt
i hvordan skal jeg utforme
SMS, mailer, brev og prosesskrift både før og i en rettsak
om barna. Hvorfor får man
ikke medhold i en slik rettsak,
og er det fordi man fremstår
feil, er det fordi en ikke er flink
nok til å være tilstede for barna
sine i motpartens manipulering eller er det rett og slett
fordi man ikke er bedre, og
heller ikke ønsker eller greier
å være bedre? Er man i bunn
og grunn sin egen verste fiende
uten å skjønne det selv? Hvor
redd bør vi være for bråk, og
vil vi ha svar på dette eller
greier vi oss uten? Erik Mørch
har lang erfaring som advokat
med barnefordelingssaker som
spesialfelt, og har alltid barnet
i fokus, noe som er nyttig for
alle som tar turen innom.
Vi har hatt besøk av Torstein
Tobiassen som fortalte sin
historie om sønnens bortføring
til utlandet for mange år siden.
Et viktig tema vi mener er sammenlignbart med innenlands
flytting etter samlivsbrudd.
Et annet tema som er belyst
er sakkyndiges rolle med psykiater Pål Abrahamsen, og
senere foredrag om foreldrefiendtlighet (PAS) om hvorfor
det oppstår og hvordan vi kan
håndtere ved psykiater Terje
Torgersen med.
Likeverd er det store mantra
for F2F og flere av medlemmene i Oslo Akershus har uttrykt
å sette stor pris på et større
fokus på det manglende likeverdet som eksisterer mellom
foreldre etter samlivsbrudd i
fedrelandet.
Høstens forslag til lovendring
fra vår kvinnelige barne- og
familieminister viser at våre
politikere mangler realistisk
innsikt og å se verdien av
likeverdig foreldreskap. Som
vi vet har foreldre lik rettslig posisjon frem til bruddet,
mens dette endres til en ulik
rettslig posisjon i etterkant
av familienes reorganisering.
Trist og urettferdig for barna.
OA er stolt av at foreningen
gir innspill om kampsakene
for F2F denne høsten gjennom
pressemeldinger, leserinnlegg
og kontakt med folkevalgte
og byråkratiet. Det er et klart
behov for hyppig profilering
og synliggjøring av problem-
stillingen overfor det såkalte
likeverdssamfunnet vårt.
Det er mange temaer vi ønsker
å belyse i tiden fremover
samt vise nødvendigheten av
et stadig sterkere fokus på
familiepolitikk og endringer i
barneloven, noe som nettopp
danner bakgrunnen for F2Fstrategi mot valget i 2013.
Dette danner også grunnlaget for medlemsaktivitet og
temaer i møteplanen videre
og inneholder bl.a. temaer som
nevnt nedenfor. Politiet mottar
som vi vet flere anmeldelser i
familiesaker. Det handler om
besøksforbud og bidrag til
dommeravhør, og i november
er temaet «Kaptein i eget liv vs
Mannskap i andres liv» hvor
polititjenestemann Jostein
Sandvik fra Politiet i Follo
forteller fra mange års erfaring
og sitt forebyggende arbeid.
Etter årsskiftet blir det besøk
fra dommer Kari Willoughby,
Follo Tingrett, som vil dele
erfaringer fra arbeidet med
Follo-modellen (rettsforberedende møter) snart ti år etter
innføring av ordningen. Videre
har vi avtaler med kjønnsforsker Jørgen Lorentzen og psykolog/advokat Grete Nordhelle
som begge har levert nye bøker
om hhv farskapets historie og
kilden til ny kompetanse til å
hjelpe mennesker på avveie i
sitt eget liv.
Synes disse temamøtene interessante er alle velkommen
innom oss enten om du er fra
Oslo og Akershus eller om du
er på besøk i hovedstaden kan
du komme.
F2F Vestfold og Buskerud
F2F Vestfold og Buskerud:
Vellykket F2F møte i
Tønsberg
23. oktober hadde F2F avd. Tønsberg
og Buskerud et felles åpent møte på
Brygga hotell.
Av: Jan-Olav Walding
Hans-Gustav Theodor stilte en
rekke spørsmål til panelet som
også besto av kommuneoverlege Frank Thrana og advokat
Vidar Borgersen. Det kom flere
tilreisende og interessen var
stor. Med andre ord: en meget
vellykket kveld.
Temaet for kvelden var
”Psykopater og andre personlighetsforstyrrelser. Samarbeide
om barn etter samlivsbrudd.”
Det var møtt fram ca. 45 personer som etter foredraget av
psykiater og ass. Fagdirektør
A D V O K AT F I R M A E T S Ø LV E R U D M N A
Skattefradrag
for gaver
Skattytere kan kreve fradrag for gaver
til visse frivillige organisasjoner. Foreningen
2 Foreldre er godkjent som en slik organisasjon.
Gaver mellom kr. 500 til 12.000 samlet
pr. år kan trekkes fra på skatten.
Tlf.: 55 32 60 20
Mob.: 997 90 293
Fax: 55 32 60 21
John Lundsplass 1 - 3. etasje, 5007 Bergen
E-post: [email protected]
Web: solverud.no
Medlem av
Advokatforeningen
ADVOKATFIRMAET SØLVERUD
Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy
kompetanse på sine fagområder.
Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder:
AdvokatMarie Sølverud.
Barnerett/barnevern/
skiftesaker
• Daglig omsorg
• Foreldreansvar
• Saker i fylkesnemda
• Skifte arv/skillsmisse
Forsikringsrett/
erstatningsrett
• Generell personskade
• yrkesskade
• Trafikkskade
Arbeidsrett
• Drøftelsesmøter
• Forhandlingsmøter
• Erstatningssaker
etter oppsigelse
Advokatfullmektig
Stig Nilsen
Merk din innbetaling med «Gave»,
og benytt kontonummer: 7874.05.54823
(som ved betaling av medlemskontingent).
Firmaet tar også på
seg oppdrag innen:
- Fast Eiendom
- Kontraktsforhold
- Staffesaker
- Husleieforhold
- Bistandsadvokat
- Psykisk helsevern
- Familierett
- Arverett
- Ugift samliv
- Trygderett
- Utleningsrett
- Skatt
- Avgift
Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en
profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken.
Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår
rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende
samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri
rettshjelp. www.rettsrad.no.
Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk
av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder.
Org nr. 993765023. Kontonr. 90151699145.
Prisen for våre advokattjenster er kr 905,- pr./time + mva.
Våre kontorer
Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet
med Foreningen 2 Foreldre i 4 år.
F2F medlemsblad nr. 2/2012
13
Kronikk
Annonse
Kronikk:
Strengere sanksjoner
mot falske anklager om
incest!
Vi mottar dessverre ikke så sjelden
signaler fra medlemmer om falske
anklager om incest. Det ligger i slike
sakers natur at sannhetsgehalten i
påstanden er problematiske og at vi
vanskelig kan være hundre prosent
sikre på at anklagene er fabrikkert.
Tekst: Peter Meidell
Rettshjelper F2F
Likevel må vi kunne hevde
at skulle bare en brøkdel av
incestpåstandene være sanne
så har samfunnet og enkeltindivider blitt påført helt vanvittige og utrolig mye lidelser.
Litt som de fåtallige ulvenes
enorme appetitt på norske
bønders sauer.
Vi lar falske incestpåstander
foreløpig ligge og retter opp-
14
F2F medlemsblad nr. 2/2012
merksomheten mot en annen
type falske påstander, nemlig
om voldtekt. Ifølge journalist
Inge D. Hanssens artikkel i
Aftenposten 16. september
har nå Høyesterett uttalt seg
om straffenivået for falske
voldtektsanklager.
begjæring fra anmelderen ble
han ilagt besøksforbud. Ved
en tilfeldighet ble det i fjor
sommer kjent at voldtektsanmeldelsen var falsk. Kvinnen
erkjente at hun hadde hatt
frivillig sex med mannen. Hun
ble anmeldt og ilagt 6 måneders fengsel hvorav 5 måneder
betinget. Hun anket og lagmannsretten fastsatte da straffen til syv måneders fengsel
hvorav 90 dager betinget. Hun
anket videre til Høyesterett
som forkastet anken. Dommen
førte til at kvinnen nå måtte
sone 3 måneder lenger i fengsel
enn etter beslutningen i første
instans. Her vil jeg referere
Hanssens artikkel ordrett:
Saken gjaldt en voldtektspåstand inngitt i september 2009
som fikk alvorlige konsekvenser for mannen. Ifølge Hanssen
mistet han jobben, satt halvannet døgn i varetekt og etter
• ”Høyesterett mener at man
ved straffeutmålingen må
ta utgangspunkt i alvoret i
den handling beskyldningen
gjelder. Etter at straffenivået
for voldtekt er vesentlig
hevet de senere årene, er
også alvoret om krenkelsen i
en falsk beskyldning om
voldtekt blitt større”.
Denne
uttalelsen
fra
Høyesterett bør ha overføringsverdi, prejudikatsvekt ,
overfor andre falske anklager
generelt, og for falske anklager om incest spesielt. Det
kan her innskytes at Norge
for et par år siden fikk refs av
Menneskerettskommisjonen
i Strasbourg fordi påstander
om incest som ikke førte frem
i en tidligere rettssak ble tillat nevnt i en senere sak der
temaet var et annet.
Denne skribent kjenner lite til
rettspraksis på området, men
tviler på at rettslige sanksjoner
mot personer som fremmer
falske incestpåstander er særlig
hyppig forekommende i norske rettssaler.
F2F medlemsblad nr. 2/2012
15
Kronikk
Kronikk:
Med rett til å være til
stede
Tredelingen av foreldrepermisjon bør
innføres i Norge. Med en tredeling
vil vi kunne oppnå en styrket og mer
harmonisk familie, en stor samfunnsøkonomisk besparelse i form av flere
i arbeid, og samtidig slå et slag for
likestilling og integrering.
Tekst: Warren Eversley
Det er med stor forundring jeg
har fulgt debatten om tredeling
av foreldrepermisjon, og vært
vitne til den brede skepsisen
og motstanden mot ordningen.
Jeg registrerer at mange norske
kvinner påberoper seg en rett
til å være hjemme med barna
sine i opp mot et år med full
lønn etter fødsel som følge av
(blant annet) den store påkjenning kvinnekroppen utsettes
for under en graviditet og
fødsel. Ingen kan bestride at
det er en stor belastning på
kvinnens kropp og psyke men
samtidig konstaterer jeg at
medisinsk teknologi har utviklet seg såpass at selve fødselen
er mindre risikofylt og barnas
levekår i de formative årene
er mye bedre enn tidligere. Så
vidt jeg vet finnes det ingen
forskning eller etnologiske
studier som vil underbygge
noe som helst påstand eller
antydning om at dagens mødre
er psykisk og fysisk mindre
i stand til å restituere seg
etter en fødsel enn tidligere
generasjoner. Hvorfor enkelte
grupperinger vil ha oss til å tro
at norske mødre, som kanskje
de eneste i verden, har utviklet
16
F2F medlemsblad nr. 2/2012
seg i en negativ retning, er et
mysterium for meg.
Det er ikke kvinnen selv som
har forandret seg, men det
samfunnet hun befinner seg
i har gjennomgått en betydelig forskyvning mot en mer
individualistisk norm. Der vi
før hadde foreldre, søsken,
øvrige familiemedlemmer og
nesten hele bygden som medhjelpere, er vi i dag mer eller
mindre alene med ansvaret
om å oppdra våre egne barn.
Med det økte ansvaret har vi i
tillegg fått en stor porsjon usikkerhet som vokser i samme
fart som kunnskapen om pleie
og omsorg for barn. Er det
riktig av et opplyst samfunn å
forvente av dagens mødre at
hun skal slite mer eller mindre alene med å finne riktig
ammeteknikk, tilpasse dusjing
og andre gjøremål til barnets
dagsrytme og samtidig sørge
for tilstrekkelig voksenkontakt
og konversasjon slik at hun kan
holde sin mentale kapasitet
ved like? Forestillingen om at
den biologiske moren, i kraft
av å være kvinne, er unikt i
stand til omsorg for barnet
hennes er uten fundament.
Begge kjønn er like mye i stand
til pleie og omsorg for barn
(Les gjerne «The role of the
father in Child Development»
av professor Michael E. Lamb).
At menn er relativt lite til stede
i barneoppdragelse er egentlig
et kulturelt snarere enn biologisk fenomen og et uttrykk
for samfunnsutviklingen og
politiske prioriteringer.
Historisk sett har fødselspengeordningen utviklet seg fra
å være en stønadsordning for
mødrene i ukene rundt fødselen, til å bli en lang stønadsperiode som kan benyttes av
både mor og far. I forkant av
at svangerskapspermisjonen i
Norge ble utvidet til ett år, var
ett av argumentene nettopp at
det ville muliggjøre en deling
av permisjonstiden med far.
Denne utviklingen representerer et endret fokus fra kvinners
biologiske rolle til foreldrenes
omsorgsrolle. Reformene som
er gjennomført har i stor grad
vært motivert ut fra hensynet
til barnets omsorgsbehov og
familie- og likestillingspolitiske
hensyn. Det er imidlertid fortsatt sider ved regelverket som
motvirker målet om større
likestilling mellom mor og
far i forhold til omsorgen for
små barn. Spesielt er rettighetenes utforming i forhold
til sosiale stønader med på å
videreføre det tradisjonelle
kjønnsrollemønsteret. Hvorfor
er rettighetene til fedre gjort
avhengige av mors sysselsetting, mens mors rettigheter
tildeles helt uavhengige av
fedrene? I dagens foreldrepermisjonsordning har far status
som en sekundær omsorgsperson, noe som harmonerer
dårlig med den politiske mål-
settingen om å få fedrene til å
ta en større del av omsorgsansvaret. Ved skilsmisse er
de offentlig støtteordninger
som trer i kraft vesentlig mer
kvinneorientert og konfliktskapende. Overgangsstønad
og tilsvarende ordninger forutsetter at man har blitt «alene
om omsorgen» for barnet og
derfor er det attraktivt og
ønskelig å redusere samvær
med den andre forelderen av
hensyn til økonomisk vinning.
En støtteordning som forutsetter fravær av omsorg fra den
andre forelderen kan neppe
være med på å «sikre likestilte
foreldreskap» eller at «barnet
får god kontakt med begge sine
foreldre».
Kronikk
blir påført i form av sykefravær
tilknyttet samlivsbrudd.
Dagens permisjonsordning er
et fantastisk og generøst velferdsgode til småbarnsforeldre,
og dagens politiske styring
(fedrekvoten) bidrar positivt til
ønskede samfunnsendringer,
dvs. likeverdighet og likestilling både på hjemmefronten
og i arbeidslivet. I en likestilt fødselspengeordning bør
hver av foreldrene gis rett til
fødselspenger på basis av sin
egen opptjening, uavhengig
av den andres tilpasninger
både før og etter fødselen. Det
eneste vilkåret bør være at den
som mottar fødselspenger, er
hjemme og tar seg av barnet
og ikke er i arbeid. Det framgår
av Sem-erklæringen at regjeringen vil:
«gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjonen
og øke omfanget av denne».
Island har allerede innført en
tredeling av fødselspermisjonen lik den modellen som nå
lanseres av Barne og familie
ministeren.
En tredeling av foreldrepermisjon vil:
Lovgivningen bør sette klare
og tydelige føringer for hvordan vi, som samfunn, ønsker
at vi skal være og opptre som
enkeltmennesker i en sosial
kontekst, og tilrettelegge for
at samfunnet kan tilpasse seg
disse normer. Loven bør ikke
tilpasse seg og etterligne samfunnets tilstand men heller
være premissgiver. Slik kan vi
være den opplyste, rettferdige
og humane nasjon vi ønsker å
hevde vi er.
• lette hverdagen for de
småbarnsfamilier (f.eks.
innvandrerfamilier) som
ikke har noe etablert nett verk som de kan støtte seg
til.
•
•
gi trygge rammer rundt mor
og barn rett rundt fødselen,
i det fedrene vil være mer til
stede og kan bedre avlaste
og støtte familien.
lette tilbakekomsten til
arbeidslivet for kvinner etter
fødsel og styrke likestillingen i arbeidslivet
• kunne gi kvinner som vil
raskere tilbake i jobb reelle
muligheter for å kombi-
nere karrieren med familie livet idet kravene for tilpasning
av
arbeidsplassen for ammende
mødre, for eksempel, vil bli
større.
Det er nå slik at kvinner må
alltid påregne et visst fravær
fra jobben i forbindelse med
fødsler. Er det ikke på tide at
menn også bør kunne regne
med et betydelig fravær fra
jobben og at fedres verdi som
omsorgsperson er anerkjent?
Spørsmålet er derfor ikke om
en tredeling bør innføres –
men snarere hvordan den best
kan tilpasses dagens familiekonstellasjoner og familiesituasjoner.
Barnet trenger to kompetente
foreldre og det er derfor uvurderlig for barna (og moren) at
også fedre er aktivt til stede
i livet deres fra starten av.
(Ref Lysbakken “Fedre som
har vært alene hjemme med
barn under foreldrepermisjonen følger dem opp bedre
enn fedre som ikke har hatt
aleneansvar for barnet under
foreldrepermisjonen. Dessuten
bruker fedre som tar ut fedrekvote mindre tid på jobb også
når barna blir eldre.”). Vi
vet også at foreldre som tar
utgangspunkt i likeverdighet på hjemmefronten har
en lavere skilsmissehyppighet,
og i tilfelle samlivsbrudd vil
de ha et bedre grunnlag til å
samarbeide samt finne gode
omsorgsløsninger. Flere rapporter og studier (blant annet
Sorg uten blomster – Synovate
MMI 2006) har også påpekt de
store kostnadene samfunnet
F2F medlemsblad nr. 2/2012
17
Kronikk
Kronikk:
Videre om sakkyndige i
barnefordelingssaker
I min forrige artikkel påpekte jeg
en del betraktninger rundt sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker. I
denne artikkelen vil jeg supplere disse
betraktningene med refleksjoner jeg
har gjort meg rundt det siste halvårs
erfaringer i retten med barnefordelingssaker.
Tekst: Advokat
Marie Sølverud
Som nevnt i forrige artikkel,
er det for dommeren på bakgrunn av det spesielle saksområdet barnefordelingssaker
utgjør, svært viktig å kunne
støtte seg på sakkyndiges faglige kompetanse og profesjonsetiske ansvar i sin beslutningstaking. Dette er dommerens
kanskje viktigste verktøy i
saksbehandlingen. Jeg som
advokat opplever også den
sakkyndige som et svært viktig verktøy, og begjærer dette
oppnevnt i en hel rekke saker.
Dette for å sørge for at saken
blir tilstrekkelig opplyst, dette
utover de prosessfullmektiges
argumenter og dommerens
høring av partene. Jeg opplever imidlertid ikke sjeldent
at dommerens overordnede
ansvar som juridisk leder for
prosessen blir desto viktigere
på grunn av holdninger eller
betraktninger hos den sakkyndige som medfører betenkeligheter for sakens behandling.
Under dette tenker jeg spesielt på det jeg opplever som
sakkyndiges rigiditet i forhold til sine vurderinger, funn
18
F2F medlemsblad nr. 2/2012
og slutninger i forhold til en
konkret sak. Dette gjør seg
særskilt gjeldende i det man
presenterer nye bevis som
taler for det motsatte resultat.
Sakkyndiges fastholdenhet virker å stamme fra en holdning
og oppfatning om at det å gå
tilbake på sin egne vurderinger
vil være en fallitterklæring,
og at det derfor ikke kommer
lett for denne som fagperson
å ta i betraktning i nødvendig
omfang det advokaten presenterer av bevis. Jeg mener
at den sakkyndige nettopp
på grunnlag av sitt embete og
mandat fra retten som opplyser for retten, plikter ivareta
sitt faglige og etiske ansvar ved
å ta i betraktning bevisførselen
for retten. Dette må betraktes
nettopp som et insentiv til å
nærmere gå inn i basisen for
sine betraktninger og vurdere
bevisførselens nærmere virkning for disse.
Videre har jeg den senere tid
for alvor, på bakgrunn av at
min praksis foregår på landsbasis fremfor lokalt, opplevd
betenkelighetene ved bruken
av sakkyndige på små steder.
Den samme sakkyndige blir
naturligvis benyttet flere ganger av retten på bakgrunn av
sin erfaring, og ender derfor
ofte opp med å være i rettsmøte med samme dommer,
gjerne flere ganger i uken.
Jeg opplever på bakgrunn av
min erfaring at det foreligger
holdepunkter for at det i den
forbindelse oppstår uforholdsmessige bånd mellom dommeren og sakkyndig. Dette
fører til at det vil kunne være
lettere for både dommeren og
sakkyndige å miste siktemålet
på sin overordnede oppgave
som henholdsvis rettens leder
og juridisk ansvarlig, og faglig
bistand og opplyser av saken.
På bakgrunn av min erfaring
oppleves det som utvilsomt
at en i små rettskretser bør
ha som siktemål å benytte
seg av sakkyndige fra andre
rettskretser, for å på den måten
sikre den uavhengighet og
rettssikkerhet som kreves for
en forsvarlig saksbehandling,
særskilt i barnefordelingssaker.
Barnefordelingssaker stiller,
som nevnt i forrige artikkel,
helt unike krav til saksbehandling og dommerens ansvar, idet
han skal idømme et resultat
som gis virkninger over mange
tiår frem i tid. Resultatet av
dommerens saksbehandling vil
kunne føre til at et barn mister
kontakt med den ene av sine
foreldre over en kortere eller
lengre periode, eventuelt at
kontakten aldri gjenopprettes. Mitt personlige synspunkt
er at dette medfører svært
alvorlige og til tider katastrofale følger for både barnet og
forelderen videre i livet, og at
virkningen av resultatet i saken
på ingen måte kan tas som en
lett oppgave eller vurderes
uten nærmere ettertanke.
Det er ikke uvanlig for meg
i min yrkesutførelse at jeg
møter på dommere som ikke
virker å ha et bevisst forhold
til nettopp dette forholdet i
sin embetsutførelse. Det vil i
mange tilfeller heller ikke være
uvanlig eller uforståelig, idet
dommeren sjelden eller aldri
blir konfrontert med resultatet
av sin dom i ettertid. Jeg spør
meg derfor om dommeren i
det hele tatt er klar over at
dette resultatet er sannsynlig og faktisk forekommer,
eller om dommeren kun anser
argumentasjonen rundt dette
som et taktisk ståsted for den
aktuelle forelderens advokat i
rettsprosessen.
Til sist vil jeg få frem at min
vurdering sett i henhold til de
problematiske forhold rundt
et barns manglende kontakt
med den ene forelderen som
en følge av dommerens avgjørelse i en barnefordelingssak
medfører at jeg opplever at
det finnes gode holdepunkter,
både juridisk og barnefaglig,
for at retten i større vekt bør
legge vekt på at den forelderen
som sikrer best samarbeid
mellom foreldrene, og dermed
representerer den største sikkerheten for at barnet får mest
mulig samlet foreldrekontakt,
slik dette skal vektlegges i tråd
med barnets beste-vurderingen etter barneloven § 48, bør
gis daglig omsorg for barnet.
F2F informerer
Spør oss
om dine
utfordringer
i forbindelse
med samlivsbrudd
Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer
på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns
rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i
forbindelse med barn du aldri har levd sammen med?
Alle saker som trykkes vil være anonyme.
Våre advokater er spesialisert på barnelov og barnevernlov
og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i
forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.
Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din
sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad.
Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen
eller e-post til [email protected]
F2F trenger
deg!
Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan
delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med
2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en
mail - [email protected]
Personlig kontakt:
• Besøk
• Ringe til medlemmer
• Stå på stand
• Verve nye medlemmer til F2F
• Verve F2F partnere
Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra
• Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt)
• Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig)
• Distribuere løpesedler i nærområdet
Praktisk arbeid i forbindelse med møter
/ arrangementer
• Organisere møter / arrangementer
• Steke vafler /Koke kaffe
• Underholdning
• Faglig deltagelse
• Annet - Kom med tips
Økonomiske bidrag
• Støtte foreningen med månedlige bidrag
• Støtte foreningen med annonseinnrykk
• Annet - Kom med tips
Rabatt på advokattjenester
En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Kr. 1.075, + mva pr. 1.1.13.
Ordinære timepriser ligger fra kr 1.100,- til kr 1.400,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn
igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer.
Bergen
Advokat Marie Sølverud
Mob.: 99790293
Mail: [email protected]
Oslo
Advokatfirmaet Høimyr
Advokat Lill Hege F. Høimyr
Tlf.:23120635 - Mob.: 93051616
Mail: [email protected]
Stavanger
Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld
Advokat Tone Linn Thingvold
Tlf.: 51 84 47 70
Mail: [email protected]
Drammen
Advokat Vidar Borgersen
Tlf.: 32850820
Mail: [email protected]
Oslo
Advokat Erik Mørch
Tlf.: 22557920
Mail: [email protected]
Oslo / Drammen
Advokat Morten Engesbak
Tlf.: 22400640 - Mob.: 90758744
Mail: [email protected]
Oslo
Advokat Håvard E. Bjørnstad
Tlf.: 22933867 / 23120635 Mob.: 93051616
Mail: [email protected]
Stavanger
Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld
Advokat Berit Johannessen
Tlf.: 51 84 47 70
Mail: [email protected]
Trondheim
Advokatfirmaet
Advit DA
Advokat Erik Widerøe
Tlf.: 73807210 - Mob.: 92688900
Mail: [email protected]
F2F medlemsblad nr. 2/2012
19
F2F Informerer
F2F hovedstyret
2011-2013
Leder
Roger Sollied Johansen, Oslo/Akershus
Tlf.: 997 38 999 - E-post: [email protected]
Nesteder
Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus
Tlf.: 905 23 845 - E-post: [email protected]
Organisatorisk leder
Perry Helmundsen, Agder
Tlf.: 97193909 - Mail: [email protected]
Styremedlemmer
Nils Haugland, Hordaland
Tlf.: 932 19 037 - E-post: [email protected]
Barnombudets ønskeliste
på vegne av barn som har
opplevd samlivsbrudd.
• Ikke krangle i nærheten av meg.
• Spør meg om hva jeg mener,
men ikke la meg bestemme hva som skjer.
Ketil Petersen, Trøndelag
Tlf.: 920 93 725 - E-post: [email protected]
forelderen. Ikke betro deres følelser til meg.
Varamedlemmer
1 Anders Gjerland, Sogn og Fjordane
Tlf.: 908 92 760 - Mail: [email protected]
• La meg beholde mitt gamle nærmiljø.
Snakk med
oss først!
Tlf.: 880 08 845
Alle dager 1000 - 1400
Mandag-torsdag også kl. 1800 - 2100
Besøk oss på www.f2f.no
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram
til? Noen områder er mer utsatte for dette en
andre. Dette er et dramatisk og ødeleggende
fenomen som noen ganger tar liv. Andre
ganger fører det bare til litt ventetid...
L A M P E
• Vær venner.
• Ikke konkurrer om hvem som er den beste
Samlivsbrudd
- Hva med barna?
Kryssordet
Rundens kryssord:
• Bo i nærheten av hverandre.
Wenche Woldseht, Oslo og Akershus
Tlf.: 95 26 00 04 - Mail: [email protected]
2 Hans Tau Hatlestad, Hordaland
Tlf.: 982 17 226 - Mail: [email protected]
20
Barnas ønskeliste
Kryssordet
• Ikke bruk meg som budbringer.
• La meg få beholde mitt liv.
Hva kan vi gjøre?
Har du forslag til endringer som kan
gjøre vår internettportal www.f2f.no
enda bedre?
Er det noe på hovedsiden, medlemssidene,
aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler?
Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/
magasiner god nok? Er det ellers noe dere ønsker
å finne på sidene våre?
Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette
gjøres for kr. 900,- pr. måned eller kr. 1.900,- pr. år.
Ps. Sjekk at du har riktige data i din profil – du må
selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse
og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig.
Test • Bolle • Familieminister • Samværsrett • Vinter • Kulde • Pakker • Spenning • Bergen • Nils • Er • Joker • Advent • Jul
• Headsett • Familievernkontor • Lampe • Gå • Komplett • Papir • TV • Dette • Joda • Tale • Planet • Komet • Tårevåt • Nå
• Nett • Mørke • Vask • Vandre • Hoste • Forkjølelse • Potet • Ribbe • Europa • Viking • Fakkel • Høst • Bil • Slik • Kom • Fint
• termostat • Desember • Siste • Bånd • Fin • Jul • Konkret • Avvik • Svar • Stille • Ingen • Barn • Klare • Fisk • Snøre • Plott
• Høytrykk • Advokat
Ødeleggende: __________________________
F2F medlemsblad nr. 2/2012
21
Helt på
kanten...
Et eldre ektepar var på en
restaurant og spiste middag. Da
kelneren fikk se at mannen ikke
spiste gikk han bort og spurte:
- Synes min herre at det er noe
galt med maten?
- Det vet jeg ikke ennå, for
det er min kone som bruker
tennene først..!
Helt på kanten
En gutt var på en datautstilling
og der viste man for første gang
fram en datamaskin som kunne
svare på alt. Gutten fikk prøve
seg og spurte datamaskinen:
- Hvor er min far?
Han fikk til svar at han satt på
en pub i London og drakk øl.
- Det er feil, svarte gutten, faren
min døde for fem år siden.
Datamaskinen ba gutten å
formulere spørsmålet litt annerledes, og gutten spurte:
Tre karer satt og snakket om
sportsprestasjonene i sine
familier, og den ene sa:
- Min bestemor hoppet i sin tid
1,80 i høyde!
- Det er vel ingenting, sier den
andre, faren min har hoppet seks
meter i lengde!
Sudoku
8
5
9
1
6
Se flere Sudoku-oppgaver på www.mennesket.no
8
4
6
3
5
1
F2F medlemsblad nr. 2/2012
5
1
3
7
1
2
8
6
8
7
5
22
5
9
3
5
Støtt F2F! Vi arbeider for en ny og bedre barnelov i Norge!
Medlemskontingent F2F
F2F opplever at behovet for
foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon
og e-post daglig, og siden F2F
starter det nye året med hundre prosent frivillighet, skal
alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats.
eldreskap, slik F2F har kjempet
for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den
påfølgende politiske behandlingen resulterte dessverre i få
lovendringer av betydning (Ot.
prp. 104 (2008-2009)).
I tillegg kan du gjennom ditt
medlemskap bidra til at F2F
fortsatt kan opprettholde og
videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre,
besteforeldre og steforeldre
som trenger hjelp. Gjennom
et medlemskap i F2F, enten du
velger fullt medlemskap eller
støttemedlemskap, bidrar du
til å sikre trygge familieforhold
for barn med to hjem.
Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal
bestemme lovteksten til ny
barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet
bedt om å sitte i regjeringens
barnelovsutvalg i 2007-2008.
Utvalget la frem forslag til
ny barnelov (NOU 2008-9),
og lovforslaget var ment å ta
utgangspunkt i likeverdig for-
Se flere vister på www.humoristen.no
9
4
8
4
En kvinne gikk i skogen da hun
plutselig snublet over noe, som
ved nærmere ettersyn viste seg
å være en oljelampe. Når hun
gned på den, så kom det naturligvis frem en ånd.
Superlett, nr. 3825517
3
4
En norsk trailersjåfør var på vei
med en last pingviner som skulle
til akvariet i Bergen. Midt oppe
på fjellet får han motorstopp,
og mens han står langs veien,
stanser det en svensk trailer.
Svensken spør om han kan
hjelpe, og normannen ber han
kjøre pingvinane til akvariet.
Dagen etter kjører nordmannen inn i Bergen, og i det første
lyskrysset han kommer til, får
han øye på svensken som står
på fortauet og venter på grønt
lys med alle pingvinene bak seg.
- Hva i all verden gjør du her?
spør nordmannen, -pingvinene
skulle jo til akvariet.
- Der var vi i går svarer svensken,
- i dag skal vi på kino.
Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3
boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver
oppgave
Vanskelig, nr. 6416236
7
’Får jeg tre ønsker nå?’ spurte
hun.
’Nei’, svarte ånden. ’På grunn av
de dårlige tidene og devaluering
og global konkurranse og sånt
dritt får man kun ETT ønske nå
for tiden. Nå, hva skal det være?’
’I så fall vil jeg ha fred i
Midtøsten’, sa kvinnen og trakk
frem et kart.
’Ser du dette kartet? Jeg vil at
disse landene skal slutte å slåss
med hverandre.’
Ånden kastet ett blikk på
kartet og utbrøt: ’Men herregud!
De landene der har jo kriget i
tusener av år! Tror ikke at det
går an å gjøre noe med det. Jeg
er dyktig, men ikke SÅ dyktig.
Ønsk noe annet.’
Kvinnen tenkte en stund, og sa
så: ’Jeg har aldri lykkes å treffe
Den Rette. En omtenksom og
elskverdig mann, som er hensynsfull, kan lage mat, tar halvparten av husarbeidet og som
er en god elsker og ikke ser på
sport hele tiden. Kort sagt, en
ideell livsledsager.’
Ånden var stille en stund, sukket og sa: ’La meg få se på kartet
igjen...’
- Hvor er min mors elskede
mann? Til svar fikk han:
- Han døde for fem år siden.
Deres far sitter på en pub i
London og drikker øl.
- Og dere mener at dette er noe,
sa den tredje! I høst tok kona mi
et sidesprang, og siden har ingen
sett henne..!
F2F informerer
4
9
1
1
4
8
3
2
6
9
1
8
3
7
5
3
5
7
4
3
5
2
4
3
6
2
1
3
7
5
8
Som medlem får
du også fordeler som:
1.F2F Medlemsblad
2.Tilgang til F2Fs
kompetansebase på
WEB, med aktuell
forskning, nyheter,
diskusjonsforum,
veiledningshefte mm.
3.Opptil 40 prosent
rabatt på advokat tjenester, rimelig
advokatmekling
m/godkjent mekler,
mm.
4.Gratis juridisk veiled ning av rettshjelper
Medlemskapstyper:
Fullt medlemskap:
Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet
til verv i F2F og medlemsbladet
F2F. Kr. 400,- pr år
Støttemedlemskap:
Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får
medlemsblad, men får ikke
øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 250,pr år
Familiemedlemskap:
Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem.
Kr. 400,- for første medlem og
kr 100,- pr husstandsmedlem
pr år.
F2F medlemsblad nr. 2/2012
23
Dingser
og sånt
Dingser og sånt
F2F på nett
Diskuter med oss på Facebook
Massasjepute
SL-D26 har 4 innebygde massasjeballer som gir en høyt realistisk
kna opplevelse som lindrer tretthet. Den kan nå alle plasser med
tretthetstegn: nakken, ryggen, armene, midjen, leggene og føttene.
Med SL-D26 kan du enkelt forbedre blodsirkulasjonen og lindre
muskel smerter. Retningen på massasjen kan endrea ved å trykke
på en knapp, som f.eks fremmover eller bakover rotasjon, slik at
du slapper helt av. Kontrollpanelet er festet på massasjeputen og
festebeltet er designet til å festes bak en stol uten å skli.
(www.innpris.no)
Fuglehus
Pizzavinkelsag
Når du nå skal skjær opp pizzaen kan du vise at du mener
business med Pizza Boss 3000. Det vil sage seg gjennom
pepperoni, ekstra ost og alt annet du legger i dens vei. Den
er bygget av tøff ingeniørplast og har et rustfrittblad har en
avtagbar skjerm for enkel vaske den. Pizzaskjæreren er pakket i en stilig gaveeske.
(www.mewant.no)
Med oppheng og velkommenskilt. Huset er dekorert med typiske strand og
friluft materiale som tau,
lampe, krukker osv.
(www.superkul.no)
Pledd
Rattpels
Kjempe artig gave eller en morsom ting til bilen din. Rosa rattpels
med hjelpemidlene left og right så du vet hvor du skal svinge.
(www.superkul.no)
24
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Den nye Snug-Rug Sherpa er trolig en av de mest overdådige
tepper med ermer du noensinne vil se. Sherpa er neste generasjon i Snug-Rug familien. Designet for allsidighet med sine store
ermer og en hendig lomme som gjør at du holder hendene dine
fri, så vel som varme og lune!
(www.mewant.no)
med i
li
b
g
o
e
id
s
også.
vår
u
å
d
p
k
r
o
e
o
k
b
li
e
k
c
k
a
li
K
et på F
m
u
r
o
f
s
n
jo
s
u
disk
på dine
r
a
v
s
a
n
n
u
et klikk
Du er bare g synspunkter på dineåd
spørsmål oKanskje du har noen r
meninger. andre også...
å dele med
eldre
r
o
f
2
n
e
g
in
n
m/fore
o
.c
k
o
o
b
e
c
a
www.f
F2F medlemsblad nr. 2/2012
25
F2F på nett
Se vår hjemmeside, meld deg
inn og skaff deg den
kunnskapen du trenger!
Her finner du artikler, tidsskrifter,
lover, regler og råd/veiledning.
www.f2f.no
Spør oss
Spør oss:
F2F svarer på dine spørsmål
Hun ønsker
primært å
flytte til en
annen del av
kommunen...
Kan min eks-samboer og
mor til min datter flytte som
hun vil innen kommunen og
landet ellers? Hun ønsker
primært å flytte til en annen
del av kommunen, noe som
betyr at vår felles datter må
bytte skolekrets. Jeg er imot
at hun skal flytte. Vår datter
er forøvrig 9 år.
Svar: Du skriver ikke hvem
som har barnets registerte
bosted (”daglig omsorg”), men
ut fra det du skriver tolker jeg
det som om det er din ekssamober. Hvis det er riktig,
er svaret på spørsmål nr 1
ja. Det er innført en 6 ukers
varslingsplikt før flytting finner sted, men det er ikke
foreskrevet noen sanksjoner
om denne varslingsplikten ikke
overholdes. Din mulighet til
å forhindre flyttingen er å gå
til sak for å be om at omsorgen overføres til deg. Du må
vurdere om dette er noe du
ønsker og mener er realistisk
å oppnå. Skulle saken bli satt
på spissen vil det nok også telle
en del hva 9-åringen selv sier
om flyttespørsmålet.
Hva er det
meningen at
jeg skal betale
av klær, sportsutstyr, fritidsaktiviteter osv?
Jeg betaler bidrag utifra
inntekt og samvær. Vi tjener nesten like mye og jeg
har samvær mellom 9-13,99
netter pr måned. Mor har
dobbel barnetrygd og skatteklasse 2 i tillegg til bidraget.
Hva er det meningen at jeg
skal betale av klær, sportsutstyr, fritidsaktiviteter osv.
Svar: Bidragsordningen legger
opp til at bostedsforelder skal
dekke klær, større fritidsaktiviteter, og at du gir ditt bidrag til
dette gjennom barnebidraget.
Se for eksempel Ot.prp 43
(2000:2001) s 61
• ”…forutsatt at samværsforelderen dekker barnets løpende
F2F sin jusstjeneste, ved
registrert rettshjelper Peter
Meidell, svarer på spørsmål.
Skriv kort og konsis litt om
din bakgrunn. Samlivetsform,
barnets (barnas) alder,
distanse mellom hjemmene,
hvor lenge siden bruddet og evt.
ønsket ordning. Hva fungerer
ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis.
[email protected]
26
F2F medlemsblad nr. 2/2012
Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer
på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre
barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene
kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger
til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon
og tannregulering. Her er noen typiske ”gjengangere”;
utgifter når det gjelder mat,
drikke, helse- og hygieneartikler, utgifter til lek og fritid.”
(Ot prp 43, side 61)
• ” ... lagt til grunn at bostedsforelderen dekker utgiftene til
barnets underhold, for eksempel barnetilsyn, klær og større
fritidsaktiviteter. Dette gjelder
også dersom foreldrene praktiserer utvidet samvær (opp til
50%)” (Ot prp 43, side 61)
Dette er hva forarbeidene
beskriver om hva som er
ment dekket gjennom bidraget. Klær, sportsutstyr etc er
sånn sett innbakt i ordningen.
Det vanlige er trolig at samværsforelder dekker fritidsaktivteter barnet har når barnet
er sammen med vedkommende, kanskje også noen klær
og bidrar ut over bidraget til
ekstra dyre fritidsaktiviteter.
Dette avhenger selvfølgelig
av økonomi og hva man har
mulighet til. Det vil jo være en
glede å bidra direkte til barnet.
Hva er
forskjellen?
I retten, hvor vi inngikk forlik, spurte dommeren om
vi ønsket avtale, forlik eller
rettsforlik. Vi valgte forlik,
med bosted hos mor og en
opptrappingsplan for sam-
vær med meg. Hva er forskjellen mellom de 3 avtaleformene?
Svar: Forlik er en betegnelse
på at enighet er oppnådd mellom partene i en rettstvist, og
kan inngås som rettsforlik.
Rettsforlik innebærer at forliket er inngått i retten, og vil da
ha rettslig virkning tilsvarende
en rettskraftig dom. Dersom
forliket inngås i retten skal
det innføres i rettsboken, samt
underskrives av partene.
Rettsforliket innebærer med
andre ord at saken er endelig
avgjort, og kan bare endres ved
gjenopptakelse av saken, det vil
si, endringssøksmål. Terskelen
for å få reist et endringssøksmål følger av barneloven § 64
hvor det er angitt vilkår om
”særlige grunner”.
Forlik er med andre ord en
fellesbetegnelse på enighet, slik
at forlik inngått utenfor retten
vil da normalt være en regulær
avtale. Avtaler om barnefordeling kan imidlertid bringes inn
for Fylkesmannen for stadfestelse, hvilket vil gi avtalen visse
rettskraftige virkninger.
Det dreier seg i realiteten
dermed om to avtaleformer,
rettsforlik og avtale, hvilket i
seg selv begge er forlik (altså
enighet).
F2F medlemsblad nr. 2/2012
27
B Économique
B
Returadresse:
Foreningen 2 Foreldre
Postboks 94
1451 Nesoddtangen
Ta kontakt med F2F før konflikten er
et faktum, gjør det for barnas skyld!
-Det er ikke skyhøy lønn som
bestemmer betydningen av et arbeid.
-Det er ingen timeliste som kan forklare
hvor mye du har gitt av deg selv.
-Den største jobben er nettopp den som
ingen kan sette en prislapp på.
Har du et godt bilde vi kan
bruke på vår framside?
Send oss det og bli med å
sette ditt preg på bladet!
F2F på Facebook
Vær med å diskuter det som
angår deg og barna!
Logg inn på din side med din
e-postadresse og passord.
Glemt passord,
Fornyet ditt medlemskap?
Husk det er din kontingent som
gjør F2Fs virksomhet mulig!
25% av samlivsbruddene
gir sykefravær!
Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar!
Tar du bilder?
Snakk med våre advokater
og terapeuter på nettet –
de gir deg råd og veiledning til
hvordan du kan løse juridiske eller
personlige utfordringer.
adresseendring eller behov for
noen å snakke med, ta kontakt
med oss på telefon 880 08 845
eller send en e-post: [email protected]
-Den viktigste tiden du gir,
er den du aldri målte.
Har du noe på hjertet?
Send F2F-redaksjonen din historie
på e-post: [email protected]
F2F er her for deg!
Mottar du ikke F2F?
Oppdater din medlemsprofil
på din side - www.f2f.no
Neste utgave:
Februar 2013
Samarbeid om barna krever dialog
Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål;
- Fikk samtalen en god start og en god avslutning?
- Var stemningen positiv?
- Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt?
- Lyttet du aktivt?
- Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna?
- Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert?
- Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert?
- Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått?
- Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen?
Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen
– Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!