Transcript Nr.3 2013 - Foreningen for kroniske smertepasienter

NR.
Nr. 3 - desember 2013
MEDLEMSBLAD
FOR FORENINGEN
FOR KRONISKE
MEDLEMSBLAD
FOR FORENINGEN
FORSMERTEPASIENTER
KRONISKE SMERTE
Gledelig jul!
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013 – 1
www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no
Å velge oss har mange fordeler for deg med kroniske smerter.
Å velgesmerter
oss, har på
mange
fordeler for deg med kroniske
– Vi tar kroniske
alvor!
smerter. - Vi tar kroniske smerter på alvor!
Send SMS med kodeord «Nymedlem FKS»
til 1963 og bli
medlem
dag!
Skann*
dennei QR-koden,
og meld deg inn som
14
medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no
4 Leders spalte
6 Litteratur
73 Leders
Fag hjørne
kroniske
84 Når
Aktuelt
smertepasienter
kan
ha håp om en bedre
hverdag
20
Smerteklinikker
i Norge
5 Bokanmeldelse: Kronisk
216 Behandlings
Glimt fratilbudet
lokalavdelingene
til kroniske smerte pasienter
8 Kreftmedisin
mot nervesmerter
24
Matoppskrift
8 Vil finne ut hvorfor mange har smerter
26
Humorsiden
9 Smerteprosjektet:
Stopp Smerten
27
Kryssord
10 Rapport
fra EFIC smertekongress i Firenze
28
FKS
lokallag
12 Livet
blestyre
brått og
snudd
opp ned
Ansvarlig redaktør
Innhold:
13 Hva er CRPS?
14 Endret personlighet
15 Hjernen viser hvem som får kronisk
smerte
15
Kan ha ordtak:
knekt smertekoden
Månedens
16være
Interaksjoner
«Å
forberedt betyr mye, å være i stand til betyr
–
Når
påvirker
hverandre
mer, å passemedisiner
på det riktige
øyeblikket
betyr alt».
17 Hvordan
unngå uheldige interaksjoner?
Arthur
Schnitzler
18 Pasientsikkerhet – 10 råd til deg som
pasient
19 Spør smertelegen?
20 Norsk pasientregister
– et sentralt helseregister
20 Nasjonale kvalitetsregistre
21 FKS Weekendseminar
22 Reise brev fra FKS Haugesund og
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
Omegn sin helsereise til Torremolinos
24 Hva skjer i FKS Oslo og Omegn?
25 Blåtur med Osloavdelingen
til Oscarsborg Festning
26 Behandlingsreise 2013 til Hotell La Colina
i Albir, Spania.
29 JULEFEST for FKS Bergen og Omegn
31 Kryssord
http://twitter.com/kroniskesmerter
Følg oss på:
Frode T. Strømø
Sommer og sol
Leders
hjørne
Vi er i en årstid nå som de fleste opplever som positivt.
Det er grønt de fleste steder og du kan høre masse småfugler som synger for full hals. Bare det å sette seg ned
å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god
meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet
ute i hagen og gjort den penere, og kanskje har dem med
ved
Sentralstyrets
BirgerI Aam
båt fått
sjøsatt den forleder
sommeren.
allefall har vi kunnet
glede oss med finværet som har vært og vi får håpe den
Det
en spennende tid for FKS. Mye skjer og trådene skal
vilerfortsette.
samles og sakene videreføres i aktiv handling.
Ny redaktør
av Glimt
nå på
plass.
Presentasjon
kom- vår
Som
dere sikkert
harerfått
med
dere,
fylte foreningen
mer i første utgave av bladet i 2014. Vi gleder oss til et rikt
år samarbeid.
7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at
og25
godt
de
harvar
feiret
jubileumet
kake for
Forfleste
andreavårdem
på rad
Albir
målet for med
årets stor
behandanledningen.
Mer
om historikken
bak kan fra
du turolese i
lingsreise.
Turen og
opplegget
var godt organisert
peratør,
FKSspalte.
reiseledere og betjeningen på hotellet. Honlederens
nør til alle.
Vestfold og Telemark er 2 fylker med potensial for loI denne utgaven har vi fått Akupunktør Ole Dag Løkallag. I Telemark er det aktivitet i forbindelse med Smervehaug fra
Din akupunktør
til åi skrive
om akupunktur
teklinikken
i Skien,
og det er arbeid
gang rundt
Brukerved
kroniske
smerter.
Ifølge
Verdens
Helseorganisasjon
kontoret på sykehuset i Tønsberg. Viktig og spennende
oppgaver
foran
oss en
der.lang liste over tilstander som
(WHO)ligger
har de
laget
Årets
weekendsamling
arrangert ved Gardermoen.
viser positiv effekt avbleakupunktur.
Likemannskurs og KursAdmin (hvordan søke midler fra
Funkis) var temaene ved dette seminaret. Deler av dette vil
utgave
av Glimt kommer ut i september, og har
bliNeste
videreført
i 2014.
dere
noe omer stort
ogogsmått
frasammen
Norgesforsøke
land som
er av
Oppgavene
mange
vi skal
å løse
interesse
for
andre,
så
send
det
gjerne
inn
til
redaksjonen
dem på beste måte.
Julen nærmer seg og glad barnesang blander seg med
julemusikk
butikker,
av fristelser
for alle
Til slutt og
vilpyntede
jeg på vegne
avbugnende
foreningen
ønske dere
store og små.
en riktig god sommer.
La oss alle nyte denne tiden og se frem til et nytt år med
nye utfordringer.
Med vennlig hilsen
Frode
Tangedahl
Strømø
En riktig
velsignet
julehøytid
og et godt nyttår ønsker jeg dere alle.
Kasserer:
Linda M. Lintunen
Sentralstyreleder:
Sigurd Seim
Ansvarlig
redaktør:
Nestleder:
HildurBirger
LarsenAam
Grafisk
design:
Grefslie
Sekretær:
ÅseNr1Trykk
Skarde Høiland
Trykk:
Nr1Trykk
Grefslie
Kasserer: Birger Aam
Opplag:
1.350redaktør: Frode T. Strømø
Medlemsbladet Glimt utgis av:
Ansvarlig
Medlemsbladet
Glimt utgis
av:
Annonsesalg:
Kontakt
redaksjonen
Foreningen
for kroniske
smertepasienter
Grafisk design:
Frode
T. Strømø
Foreningen
for
Kroniske
Smertepasienter
Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen
Trykk: UnitedPress Trykkeri
Holan 22,
4373
Annonsepriser:
Mobil:
46 77
06 Egersund
68
Opplag: 1500
Telefon:
974
77
918
Omslag:
8.000,-yaymicro.com
Epost: [email protected]
Forsidefoto:
E-post:
[email protected]
Helside:
4.000,Web: www.kroniskesmerter.no
Annonsesalg: Kontakt redaksjonen
Halvside: 2.000,Sentralstyreleder: Birger Aam
Kvartside: 1.000,Nestleder: Inger-Brith Kjærland
Støtteannonse, stor: 800,www.kroniskesmerter.no
• Glimt 2/2012
Fung.
Sekretær: Lena Mangen
Støtteannonse, liten: 400,-
Signerte
artikler Redaksjonen
står for artikkelAnnonser:
kan være
forfatterens
regning.
behjelpelig
med grafisk produksjon
Redaksjonen
er ikke
ansvarlig
for står for
av annonser.
Signerte
artikler
artikkelens
innhold.
artikkelforfatterens regning.
Innlegg
og artikler er
sendes
digitalt for artikRedaksjonen
ikke iansvarlig
formatkelens
til redaksjonen.
innhold.
Innlegg og artikler sendes i digitalt
Vi tarformat
forbehold
om evt. trykkfeil.
til redaktøren.
PriserVi
fortar
medlemskap:
forbehold om evt. trykkfeil.
• Enkeltmedlemskap kr. 250,• husstand/familiemedlemskap/
støttemedlemmer kr. 125,• firma/sponsormedlem kr. 750,www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
–3
3
Når kroniske
smertepasienter
kan ha håp om
en bedre hverdag
For mange mennesker med kroniske smertelidelser er det lite vi normale fysioterapeuter
kan hjelpe til med. Av og til kan vi hjelpe til med å lindre litt ved å ta spissen av smertene, men
en gang i blant treffer vi mennesker som kan få fantastiske resultater. Dette gjelder ofte de
som man ikke kan finne noen god grunn til hvorfor smertene er så sterke, og det er disse
menneskene jeg ønsker å si noen ord om.
Tekst: Alfred Karlsen, Feelgood Helse
Det har seg slik at til tross for en tung
diagnose, så er det mange som viser
fysiske symptomer som vi kan gjøre
noe med. Eksempelvis kan vi trekke
frem pasienter med hodepine. Noen
pasienter kommer inn med dårlig
holdning, «flytende» skulderblad og
relativt dårlig fysisk form, noe som
kan føre til hodepine hos de aller
fleste. Fysiologien bak dette går ofte
tilbake til triggerpunkter som dannes
i nakke og hals, og som gir smerter i
hodet. Dette kan fort bli en vond sirkel
der folk føler seg begrenset, og terskelen for smerte senkes over tid. Mange
har også ekstremt dårlige erfaringer
med både trening og triggerpunktsbehandling, og blir dermed fastlåst
i et mønster der hverdagen handler
om og ikke å gjøre tilstandene noe
verre enn de allerede er.
Det samme kan sies om pasienter
med kroniske ryggplager, som viser
lite aktivering av rumpa. Hoftefunksjonen er essensiell for en god rygg4 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
helse, men blir veldig ofte glemt da
smertene sitter i ryggen, og det er vanskelig å finne en god måte å trene på
uten å forverre de allerede eksisterende smertene. Igjen har vi et eksempel
der en vond sirkel dannes, og det blir
en evig runddans for å holde de eksisterende plagene i sjakk.
Jeg sier på ingen måte at alle kroniske smertepasienter kan få en mye
bedre hverdag med relativt enkle grep,
men for en del vil gevinsten være stor
av å begynne å rydde opp i eksisterende muskulære ubalanser. Velger man
å gjøre det, så er det også ekstremt
viktig å tenke på en fornuftig fremdriftsplan med progressiv fremgang i
lang tid fremover. Her er det et stort
flertall som skyter seg selv i foten på
startlinjen ved å presse seg selv alt
for hardt fra første treningsøkt. Det
å komme seg på trening og gi alt kan
være et mareritt i etterkant, og det er
absolutt ikke alltid at en all-in mentalitet har noe fornuftig for seg. Derimot
vil jeg si at de som begynner forsiktig og skriver ned hvordan treningen
skal legges opp for seg selv og har et
langtidsmål i sikte ligger riktig så godt
an i løypa for å få en bedre hverdag.
De som utfordrer seg gradvis med en
liten repetisjon ekstra når de trener
med vekter, går turen sin 5 sekunder
fortere, eller løper bittelitt lenger hver
eneste treningsøkt over tid har som regel alltid igjen for slitet de legger ned.
På sikt vil det kunne gi en meget bra
fremgang, forutsatt at man gjør ting
rett fra begynnelsen av.
Man skal ikke pakke dette for pent
inn, og gi inntrykk av at alle kan bli
bra… Sånn er det dessverre ikke, men
mange som faktisk kan bli bra eller
mye bedre sitter igjen uten veiledning
og håp, og har i mange tilfeller veldig
lite kunnskap om hvilke fysiske symptomer som man kan forsøke å rydde
opp i. Når det er gjort har man et sted
å begynne fra.
Feelgood Helse
www.fghelse.no
Feelgood Helse er en del av Klinikk Arena, og
er en privatpraktiserende klinikk i Lillestrøm for
fysioterapi, akupunktur og massasje. Klinikkens
fokus ligger på å ivareta våre kunder best mulig
under og etter endt behandling. Det blir skreddersydd et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for den enkelte, og det passes på at de får
den kunnskapen som trengs for å forhindre liknende plager senere i livet.
Klinikken har bred erfaring med å behandle og
forebygge plager og skader i nerve-, muskel- og
skjelettsystemet. Det benyttes stort sett manuelle teknikker, og behandling på benk er en stor
del av hverdagen. Klinikken har også et flott
samarbeid med Arena treningssenter for de som
har behov for å trene seg opp under og/eller etter endt behandling.
Et godt tverrfaglig nettverk er i våre øyne særdeles viktig. Feelgood Helse arbeider tverrfaglig
med en rekke spesialister utenfor vårt eget fagfelt, og ved behov for videre utredning hjelpes
alltid kundene videre i en trygg og fornuftig
retning.Det første som slår meg når det gjelder
situasjonen for dagens smertepasienter er den
enorme geografiske ulikhet det er i det behandlingstilbudet som tilbys de kroniske smertepasientene. Legeforeningen har beskrevet hvordan det bør være på norske sykehus med hensyn
til smerteklinikker og bemanningen av disse.
Det er jo vel og bra, men de regionale helseforetakene bryr seg jo svært lite om hva legeforeningen mener og da blir situasjonen slik den er.
Alfred
Karlsen
Fysioterapeut/
Daglig leder
Eier og ansvarlig for
driften av klinik­ken,
samt privatprakti­
serende fysiotera­
peut hos Feelgood
Helse i Lille­
strøm. Har ar­­
beidet som fysio­­
tera­peut si­den
han var ferdig utdannet i Saxion i
Nederland i 2004.
Har videreutdanning innen OMI (ortopedisk medisin) og NOI
(nervemobillisering).
Alfred Karlsen, Fysioterapeut og
daglig leder Feelgood Helse
Jobber til daglig mye med ortopedi og følger også opp enkelte
idrettsutøvere og idrettslag. Til tider har han også oppdrag
som foreleser om skadeforebyggende tiltak, ergonomiske tiltak og trening i forskjellige bedrifter. Trener selv kampsport,
vekter og er mye opptatt med skadeforebyggende trening
av meg selv og andre folk som er like interessert i å trene
«smart».
Bokanmeldelse:
Kronisk
av Anna Tostrup Worsley
(Akademika.no – Innbundet
kr. 283,- E-bok kr. 249,Ark – Innbundet kr. 349,-)
I Norge antas det at en av fire
personer lever med en alvorlig
kronisk lidelse. Mange av disse
havner utenfor arbeidslivet.
Anna Tostrup Worsley er en av
dem. Som 20-åring fikk Anna diagnosen leddgikt. To bilulykker i årene som fulgte resulterte
i knust rygg og whiplash. I løpet av kort tid var
Anna fullstendig invalidisert,
ufør og trygdet, og med få utsikter til helbredelse og et normalt
liv. Hun var likevel overbevist om
at hun kunne bli frisk. Dette er
en sjokkerende og rørende historie om å overvinne motgang og
bevare troen på seg selv når andre har gitt deg opp. Forfatteren
forteller om sin kamp ut av statistikken, og om hva sykdom og isolasjon gjør med et ungt menneske.
Hun deler av sine erfaringer med
norsk helsevesen, NAV, forsikringsselskap og egne og andre menneskers forventninger og reaksjoner til mennesker
med usynlige handikap.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
–5
Behandlings
til kroniske smerte
Betraktninger av tidligere FKS leder Dag Simonsen
Mine synspunkter på smertepasienters stilling vis-à-vis helsevesenet i valgåret 2013, baserer
seg på et liv som kronisk smertepasient siden midten av 1970-tallet – altså rundt 38 år. Først
møtt av total uforstand eller interesse for smerteproblemet, men etter hvert heldigvis med
mer faglig spesialisthjelp. Jeg har klart å gå litt ned på den daglige dosen av smertestillende
medikamenter og står i dag på 80 mg Targiniq som tilsvarer 160 mg morfinekvivalenter
+ 3 gram Panodil.
V
erre er det at politikerne
på Stortinget og i regjeringen så totalt har abdisert overfor de samme
regionhelseforetak.
Jeg
har, sammen med tidligere professor
Harald Breivik, flere ganger vært på
høringer i helse- og omsorgskomiteen
i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingsarbeidet i komiteen. Hver
gang er vi møtt med stor forståelse for
våre synspunkter og komiteen har da
også skrevet med all tydelighet i sine
innstillinger at kapasiteten og tverrfagligheten ved eksisterende offentlige smerteklinikker må økes – og at
det der det ikke engang finnes en egen
smertepoliklinikk, må det opprettes
en. Regjeringen er like enige med oss
som fagkomiteen på Stortinget er det.
De har de senere år i tildelingsbrevene
til regionshelseforetakene skrevet at
tilbudet til kroniske smertepasienter med egne smerteklinikker SKAL
styrkes. Det står ikke at det skal styrkes når alt annet er i orden. Det står
uten forbehold at tilbudet skal styrkes.
6 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Men skjer det noe? – nei nesten ingen ting. Det virker som om styrer og
byråkrater i de regionale helseforetak
helt lever i sin egen verden uten å ta
hensyn til hva deres egne eiere krever
av dem. Så et viktig ønske i valgåret
2013 blir at jeg ønsker å få politikere
som våger å ta ansvaret og styringen
tilbake.
Selv om vi kanskje får politikere
som er villige til å sette makt bak ordet
SKAL, er jo allikevel virkeligheten at
kronikere alltid vil komme bakerst i
køen om ressurser. Det er blålysmedisinen som kommer først og så får
vi andre nøye oss med smulene. Med
mindre da, at professor Breivik ikke
får oppfylt sitt ønske om øremerkede
midler til behandling av kronikere.
Det jeg videre ønsker meg er at
politikerne bestemmer at antallet avtalespesialister som smertebehandlere
skal kraftig utvides. Jeg har ikke klart
å finne et helt oppdatert tall, men føler meg trygg på at det på landsbasis
ligger under 20, – heller nærmere 15.
De aller fleste av disse holder til i Os-
lo-regionen med en og annen spredt
rundt om. Vi vet alle hvor viktig det
er å komme i gang tidlig med smertebehandling. Kanskje det er håp om at
den ennå ikke har bitt seg helt fast. For
oss som har blitt kronikere, er det også
svært viktig for den generelle livskvalitet og muligheten for å opprettholde
en viss aktivitet, er det også like viktig
å ha tilgang til en behandler. Og denne
behandleren bør jo holde til sånn noenlunde i nærheten slik at man ikke
må reise og kanskje til og med overnatte for å få behandling.
Rehabilitering har vært et faneord i
den politiske helsedebatt. Det sies så
flott at det skal satses på rehabilitering
som i tillegg til behandling postoperativt også skal være et tilbud for
kronikere for at disse skal få en god
livskvalitet og hjelp til å vedlikeholde
aktivitetsnivå. Men når man går frapolitikernes glansbilde av en situasjon til
regionhelseforetakenes virkelighet, er
situasjonen en helt annen. Ikke bare
får nå en del nyopererte pasienter nei
til tilbud om et rehabiliteringsopp-
tilbudet
pasienter
Dag Simonsen
hold. Det samme nei får de aller fleste
kronikere som kunne trenge en pust i
bakken på 2–3 uker med daglig trening, råd og oppmuntring fra fagpersoner. Jeg kan nevne at et av de aller
beste rehabiliteringsinstitusjonene vi
har – i hvert fall i Helse Sør-Øst, Steffensrud på Toten, for et par år siden
fikk beskjed fra regionhelseforetaket
om at man fra da av kun vil bruke litt
over 50 % av sengeplassene. Hva betyr så det? Jo, det betyr en betydelig
svikt i inntektene til rehabiliteringsinstitusjonen med den følge at de ikke
har råd til å beholde dyktige fysioterapeuter og sykepleiere. Det betyr også
at ennå flere pasienter, nyopererte og
kronikere enten blir stående mye lenger i kø, – eller de får avslag. Det har
nå kommet et nytt byråkratisk kontor
– samordna inntak – som regionhelseforetakene bruker stort sett, tror nå
jeg, for å skrive avslag og for å spare
penger for seg selv. Igjen har vi altså
en situasjon der politikerne – av alle
partier – sier en ting og så blir det til
noe helt annet der ute hvor regionhelseforetakene styrer som de selv vil.
Et annet rehabiliteringstilbud som
lider under akkurat det samme, er tilbud om bassengtrening med instruksjon av fysioterapeuter. For svært
mange, kanskje spesielt muskel- og
skjelettskadde, er det utrolig godt å
komme ned i vann som holder 34 grader og så gå gjennom en hard treningsøkt ledet av fagfolk som bruker både
vannets oppdrift og motstand i øvelsene. Også dette tilbudet strupes inn
og har du vært så heldig at du har fått
plass ved et slikt basseng, vil du etter
en viss tid få beskjed om at nå har du
fått nok. Nå må en annen få din plass.
Det har vært sykehusbasseng som har
vært truet med nedleggelse mens behovet egentlig tilsier flere nybygg.
Hvis jeg skulle konfrontere politikere som ville inn i rikspolitikken
med mulighet for å gjennomføre politiske ønsker og ideer, ville jeg først
og fremst høre om de var villige til å
ta makten over helsevesenet tilbake
fra styrer og byråkrater i de regionale
helseforetakene, – om de var villige til
å sette makt bak de krav de selv setter
og sørge for at ting gjennomføres. Og
så må de være villige til å rette opp
den store geografiske urettferdighet
det er i behandlingstilbudet for kroniske smertepasienter – både i offentlige
tverrfaglige smerteklinikker og hos
avtalespesialister. Tilbudet må bygges
ut, ikke bygges ned slik vi dessverre
ser eksempler på.
Ventetid
på offentlige
smerteklinikker
Lurer du på hvor lang ventetid
det er på de offentlige smerteklinikkene?
Da behøver du bare å gå inn
på www.frittsykehusvalg.no og
velge følgende under «sykdom/behandling»
• Fysisk helse
• Smertebehandling
• Kroniske smerter, utredning
og behandling (tverrfaglig
smerteklinikk)
Så velger du din helseregion
under «velg region», eller «alle
regioner» hvis du vil ha en
oversikt for alle smerteklinikkene i hele landet.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
–7
Kreftmedisin mot nervesmerter
Kilde: www.fvn.no/lokalt/kristiansand/
Kreftleger ved Sørlandet sykehus
har oppdaget at en type kreftmedisin
også virker mot nervesmerter. Innovasjonsselskapet Inven2 har på vegne av
Sørlandet sykehus inngått avtale med
det globale farmasi-selskapet Merck
KGaA. Hensikten er å teste og videreutvikle medikamentene slik at smertepasienter kan dra nytte av behandling
med kreftmedisinen.
– Vi mener vi står overfor et nytt
prinsipp for behandling av nervesmerter, sier Svein Mjåland, som leder Senter for kreftbehandling ved Sørlandet
sykehus HF. Sammen med overlege
Marte Cameron og overlege Christian
Kersten står han bak oppdagelsen av
kreftmedisinens nye virkning.
Blir smertefrie
Oppdagelsen ble gjort på en pasient
som hadde store ischiassmerter som
følge av at en kreftsvulst vokste inn i
nervestrukturer i bekkenet. Smertene
ble borte da pasienten fikk behandling med en spesiell type kreftmedisin
kalt EGFR-hemmere. Pasienten forble
smertefri selv om svulsten etter hvert
fortsatte å vokse.
– Vi har opplevd at pasienter med
smerter tilsvarende 9 på en skala til 10
blir smertefrie eller tilnærmet smertefrie etter få dagers behandling. Vi antar at kreftmedisinen blokkerer smertesignaler fra skadede nerver. Funnene
våre bør raskest mulig testes ut i kontrollerte studier, sier Kersten.
Fem prosent har nervesmerter
Smerter forårsaket av nerveskade forekommer relativt hyppig, og medfører
ofte betydelige plager for pasientene.
Om lag fem prosent av den vestlige
befolkning har kroniske nervesmerter.
– Behandling med vanlige smertemedisiner har dessverre dårlig effekt på nevropatiske smerter, som
for eksempel ischias, helvetesild og
nervesmerter etter cellegiftbehandling. Vi har observert smertestillende
effekt hos totalt 17 pasienter med
ulike nervesmerter. Videre forskning
må avklare hvor mange av smertepasientene som kan ha nytte av behandlingen, hvor lenge behandlingen bør
vare og hvilke langtidsbivirkninger
som eventuelt kan oppstå, sier Svein
Mjåland.
Teamet ved Sørlandet sykehus håper smerteforskere i Norge kan kom-
me i gang med kliniske studier i løpet av 2014. De har vært i dialog med
ledende nasjonale smertespesialister,
og har offentliggjort funnene i fagtidsskrifter og på fjorårets verdenskongress for smertebehandling.
Norgeshistoriens største
– Avtalen med Merck KGaA sikrer
en videreutvikling av oppdagelsen
legene våre har gjort. Dette er resultatet av langsiktig satsning på å
bygge opp et dyktig miljø for kreftbehandling og forskning ved Sørlandet sykehus. Oppdagelsen vil kunne
komme mange pasienter over hele
verden til gode, sier sykehusdirektør
Jan-Roger Olsen.
– Avtalen vil dessuten gi betydelige midler tilbake til norsk forskning.
Jeg vil berømme Cameron, Kersten
og Mjåland for deres engasjement og
vilje til å stå på for pasientene sine.
Deres årvåkenhet har gitt en enestående innovasjon, og Inven2 har gjort
grep som har flerdoblet verdien av
prosjektet. Dette er et godt eksempel
på at norsk forskning kan skape store
verdier, også i tidlig fase, sier adm. dir.
i Inven2, Ole Kristian Hjelstuen.
jjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkj
Vil finne ut hvorfor mange har smerter
Leger og forskere i Trondheim har startet en studie for å undersøke hvorfor tre av ti personer
oppgir at de sliter med kroniske smerter. De skal undersøke 525 personer, og håper at de da
skal få mer kunnskap om hvorfor så mange rammes.
Tre av ti rammet
Bakgrunnen for undersøkelsen er funn
fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3).
Der svarte 29 prosent av deltakerne
at de har eller har hatt kroniske smerter.
Tallet er senere bekreftet i en studie der
man fulgte pasienter gjennom fire år.
Undersøkelsen som startet denne
uken har som mål å finne ut hvorfor
så mange sier at de sliter med smerter.
Studien et samarbeid mellom Sykehuset Levanger, St. Olavs Hospital og
HUNT.
8 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Etterlyser mer kunnskap
– Det er klart at vi kan bli mye flinkere og da må vi har mer kunnskap.
Innen dette feltet trengs det mye mer
forskning. Og jeg tror at det vi gjør
nå, med hjelp av mange eksperter, vil
bringe feltet framover, sier Petter Borchgrevink, professor ved NTNU.
Både leger, psykologer og fysioterapeuter deltar i undersøkelsen.
Kan få stor betydning
Kroniske muskel- og skjelettsmerter
er den vanligste årsaken til uføre-
trygd og langtidssykmeldinger.
Og det å finne ut hvorfor så mange
rammes kan få stor betydning.
– For storsamfunnet betyr det kanskje at vi får flere i jobb, at ikke så
mange trenger å bli uføretrygdet. For
hver enkelt betyr det veldig mye å
kanskje ikke bekymre seg så mye, for
noen vil det å ha smerte ikke være så
farlig som en tror. De vil få det bedre
når de får bedre forklaringer og mer
kunnskap, sier Petter Borchgrevink.
Kilde: nrk.no/trondelag
Smerteprosjektet:
Stopp Smerten
Tekst: Lena Mangen
Smerteprosjektet Stopp Smerten er et pasientdrevet initiativ for bedre behandlingstilbud på
tvers av diagnoser. Prosjektet ble startet våren 2012, og initiativtaker er Anna Tostrup Worsley.
Anna er også forfatter av boka «Kronisk», gründer, foredragsholder og en fantastisk ildsjel som
brenner for en pasientgruppe som det kan virke som ikke har noen vesentlig plass i dagens
behandlingssystem. Anna driver også bloggen diagnostisert.no med støtte fra Fritt Ord.
Stopp Smerten jobber for å øke fokus
på kronisk smerte, for å synliggjøre
dette som ofte blir omtalt som «usynlige lidelser» og å gi en stemme til de
som verken har det lettest med å rope
høyest eller stå øverst på barrikadene
selv. For smertepasienter er en stigmatisert og underprioritert pasientgruppe.
Det er nok mange syke som ikke
definerer seg som smertepasient, fordi smerte ofte blir behandlet som et
symptom, ikke en sykdom i seg selv.
Men når så mange liv forringes av det
og blir så til de grader preget av det, så
er det klart det bør behandles like reelt
som hvilken som helst annen lidelse.
Ved å løfte smerte på tvers av diagnosegrupper er det mulig nå ut til
veldig mange flere enn hva hver enkelt
pasientorganisasjon kan gjøre. Og på
den måten kan Stopp Smerten gjøre en
ekstrainnsats i tillegg til pasientorganisasjonene.
Prosjektets mål er å nå helt frem til de
som tar avgjørelser på hvordan smertepasientenes videre behandling i helsevesenet vil bli. For sett bort i fra den
enorme samfunnsøkonomiske kostnaden, dreier det seg om livskvalitet.
Ikke bare hos pasientene selv, men for
familiene deres og menneskene rundt.
Smerte må bli satt på dagsorden!
Så kort sagt går smerteprosjektet
Stopp Smerten ut på å organisere smertepasienter og lobbyere for å få RASKERE og BEDRE behandling for, og
MER PENGER TIL FORSKNING på
kronisk smerte.
Prosjektet har til nå samlet nesten 500 smertepasienter på tvers av
diagno­ser. Konkrete resultater så
langt er at de har fått laget en pasient­
film om livet med kronisk smerte.
Og i samarbeide med Revmatikerfor­
bundet og Sykt AKTIV prosjektet
har Stopp Smerten arrangert et webi­
nar om smerte og smertebehandling. Anna har holdt foredrag på vegne
av Stopp Smerten for smerteleger på
Riks­­hospitalet, skrevet flere debattinnlegg i Aftenposten, og deltatt som pasientrepresentant på Europeisk Smertesymposion i Danmark. Nå i høst har
Marion H. Kristensen deltatt på EFIC
smertekongress i Firenze, og har hatt
møte med Audun Lysbakken fra Stortingets Helse- og Omsorgskomitè.
Foreningen for Kroniske Smertepasienter og Stopp Smerten prosjektet
vil samarbeide for å skape størst mulig
oppmerksomhet rundt kroniske smertepasienters vilkår i helsenorge.
For mer informasjon:
http://diagnostisert.no/smerteprosjektet-stopp-smerten/
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
–9
Rapport fra
EFIC smertekongress
i Firenze
med smerterGjengis etter avtale med Anne-Kari Neste, medlem FKS Avdeling Oslo og Omeg
Tekst: Marion Håland Kristensen
En av de mest oppsiktsvekkende sakene som kom frem på denne kongressen var APPEAL-studien (Advancing the Provision of Pain Education and Learning), en undersøkelse
som ble gjort av Mundipharma og
EFIC. Den har kartlagt hva slags
utdanning medisinstudenter og våre
fremtidige leger får på nettopp smerte. Undersøkelsen er den største og
første i sitt slag noensinne gjort i Europa. 242 universitet var med på undersøkelsen fra 15 forskjellige land
og det viser seg at så mye som 82 %
av universitet som var spurt ikke har
en obligatorisk studie for smerte.
På de få universitetene der en slik
studie var å finne, var det kun i gjennomsnitt 12 timer som ble viet til
emnet kronisk smerte. Altså 0,2% av
hele deres 6 års lange studie! Hvis
man ser bort i fra Frankrike som har
et godt opplegg på å utdanne sine
medisinstudenter på smerte, så faller
tallet ned til 9 timer.
Dette er dystre tall når man setter det opp mot at kronisk smerte er
grunn til halvparten av alle fastlegekonsultasjoner og også halvparten av
våre uføre.
Hvordan kan våre fremtidige leger
da behandle sine pasienter hvis de
ikke har en utdanning og opplæring
som ruster de for den pasientmassen
som kommer?
10 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Marion H. Kristensen
var tilstede på EFIC i
Firenze
I oktober var det en stor smertekongress i Firenze med
ca 4.000 av Europas fremste spesialister, forskere og helsepersonell i regi av The European Pain Federation, EFIC®. .
EFIC er en organisasjon med en samling av slike representert fra 36 europeiske land med fokus på og interesse for
kronisk smerte i Europa.
I følge APPEAL-studien så tilbys
noe smerteopplæring innenfor spesifikke områder, som f.eks. kreft, men
der igjen varierer det veldig fra universitet til universitet, og det er dårlig dokumenterte smerteemner på
pensum. Det er vanskelig å orientere
seg om når og hvor smerteutdanning
er inkludert også innenfor disse områdene.
Dette er urovekkende og det virker veldig tilfeldig om hva slags
behandling man vil få dersom man
går til legen sin med smerter. Og nå
som smerteklinikkene bygges ned
og strippes for innhold, med lange
ventelister og en ullen prioritetsliste,
så ser fremtiden dyster ut for pasientene.
I Pain Proposal (ref. Glimt 4/2011)
(en undersøkelse som tidligere ble
gjort i samarbeid med professor Harald Breivik og seksjonsoverlege Per
Egil Haavik) presenteres det tall fra
Norge som sier at det tar godt over
3 år før man blir diagnostisert og
Rapport fra EFIC smertekongress i Firenze
like lang tid før pasienten føler seg
adekvat smertebehandlet. I verdens
rikeste land er dette vanskelig å tro,
men slik er det altså.
Siden 2007 har Helse- og Omsorgsdepartementet stilt krav til
helseforetakene i samarbeid med
primærhelsetjenestene om å styrke
tilbudet til smertepasienter i form av
tverrfaglige smerteklinikker. Det har
til og med blitt skrytt av at det finnes
en smerteklinikk i så godt som alle
fylker. Dette medfører ikke riktighet.
Flere leger som deltok på Mundipharma sitt smerteforum i mars i år
(ref. Glimt 2/2013), påpekte at det
nok bare finnes fem–seks av disse.
Og at helseforetakene feilrapporterer
fordi de ikke skiller mellom tilbud til
smertepasienter som har en kronisk
smertesykdom og de som får lindrende behandling ved kreft. Det har
seg nemlig sånn at Norge er veldig
god på palliativ (lindrende) smertebehandling. I følge Audun Stubhaug,
avdelingsleder for smertebehandling
ved Oslo Universitetssykehus, finnes det et godt kompetansenettverk
innenfor palliasjonsfeltet som bringer kompetansen ut i regionene.
Disse nettverkene fikk finansiering
og det ble satt av egne ressurser for
å drive dette. Han etterlyser nå et løft
når det kommer til kompetanse, fagfolk og bedre retningslinjer også når
det kommer til kronisk smerte.
Hvordan kan det ha seg at vi klarer
å lindre smerter så godt på de menneskene som er ved livets slutt, men
ikke ha et godt nok tilbud for de som
har et langt, smertefullt liv å leve?
I Pain Proposal uttrykte en del
fastleger at de ofte følte seg usikre på
hvor man skal henvise sine pasienter,
og at dette medfører feil henvisning.
Den nye APPEAL-studien gir et bilde av hvorfor. For uten adekvat opplæring så sender man legene ut i en
fryktelig vanskelig situasjon i møte
med smertepasienter.
Så har man den samfunnsøkonomiske biten av det hele. Det er åpenbart at det koster samfunnet enorme
summer å ha så mange pasienter som
ikke får god nok behandling eller ingen behandling i det hele tatt. Her må
det gjøres noe, og vi trenger ikke se
lengre enn til våre naboer i sør.
I Danmark er det gjort flere undersøkelser som dokumenterer at
tverrfaglig behandling er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det viser seg at
behandlingen og oppfølgingen ved
Rigshospitalet i København sparer
storsamfunnet for mer enn det dobbelte av hva det koster å drive smerteklinikken!
Ut ifra dette så håper jeg, som
også APPEAL expert Taskforce gjør,
at alle de medisinske fakultet, smertespesialister, medisinstudenter og
relevante beslutningstagere gjør sitt
for å forsikre om at en god smerteutdanning for medisinstudenter er på
plass slik at de er godt nok rustet til å
møte det nåværende helseproblemet
kronisk smerte er. Jeg ønsker også
at smertepasientene endelig kan bli
møtt med en forståelse og respekt,
få en god nok tverrfaglig behandling raskest mulig slik at de får en
bedre livskvalitet og hjelp til å leve
med smertene sine. Politikerne må gå
nærmere inn på dette og sørge for at
det blir gitt midler, retningslinjer og
hjelpe til med å løfte dette frem.
Kronisk smerte må tas på alvor!
Referanser:
Appeal-studien: http://www.mundipharma.com/docs/defaultsource/default-document-library/appeal-study-backgrounder(final-03-10-13).pdf?sfvrsn=0
Pain Proposal: http://www.pfizer.no/upload/Behandlingsomraader/Nevropatisk%20smerte/E2011-1241_Pain_Proposal_
Norway_v2a_(3)%5B1%5D.pdf
Mundipharmas smerteforum:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/statssekretar-lovte-smerteavklaring/
The European Year Against Pain – EYAP
Hvert år arrangerer EFIC «The European Year Against Pain – EYAP» for å
rette oppmerksomheten mot en spesiell smertetilstand. EYAP varer fra oktober 2013 til oktober 2014. Dette årets
smertetilstand er orofacial smerte. Det
er smerte som omfatter ansikt, tenner,
munn og kjeve. Mange har kanskje
opplevd den i en akutt form, men den
er ofte underestimert i kronisk form.
Målet med EYAP er å informere om
smerte, mulighetene for behandling og
oppfordre til å søke hjelp for tilstandene. Det mange som lider i stillhet
med smerter, og de kan være vanskelig å diagnostisere. Derfor er EYAP et
viktig bidrag i kampen om bedre smertebehandling.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 11
Livet ble brått
snudd opp ned
Tekst: Lena Mangen
«At det vondeste du har opplevd, skal fortsette å gjøre like
vondt resten av livet. Uten noen reell smertelindring, og aldri
smertefrihet. Dette må du lære deg å leve med, smerten er
kronisk. Det å få en slik beskjed, når du bare er 28 år gammel,
er helt fryktelig.» Det var beskjeden Marion H. Kristensen
fikk. Hvordan skulle hun klare å akseptere det selv, men ikke
minst, forklare det for samboer og et lite barn? De hadde ikke
noen som helst mulighet til å forstå det. Hun forsto det ikke
selv engang.
Det startet med et brukket kragebein,
etter fall i en isete trapp i 2007. Et
komplisert brudd som måtte opereres, og som ble begynnelsen på et liv
med smerter. Det ble operert inn en
stålplate over bruddstedet. Det gjorde
usigelig vondt etterpå. Ingen smertestillende virket. Senere fikk Marion
beskjed om at hun er en av de få som
antageligvis ikke har noen effekt av
morfin. De sterke smertene holder
henne våken om nettene, og den er
like sterk om dagen. Da smertene ikke
gir tegn til å gi seg, begynner Marion
å skjønne at smerten må skyldes noe
annet en selve bruddet også.
Etter noen dager hjemme skal bandasjen skiftes, og når teipen tas av
renner tårene. Smertene var helt grusomme, og huden hennes brant. Det
svei og det kjentes ut som et åpent
brannsår. Det var vondt i huden rundt
arret, også huden på armen og rundt
hele skulderen opp til halsen gjorde
fryktelig, fryktelig vondt. Legene får
mistanke om at hun har CRPS (komplekst regionalt smertesyndrom), men
diagnosen får hun ikke før etter 6 måneder.
Hun har fortsatt sterke smerter, og
under huden kjennes det ut som om
det er en murstein. Når hun beveget
12 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
seg så kjente det ut som noe hardt og
skapt dunket i huden innenifra. Det
viser seg at det er metallplaten som
gnisser mot kravebeinet. Ikke før hun
etter utallige legebesøk treffer en spesialist som er enig med henne, blir platen operert ut. Etter et år. Mursteinsfølelsen og bankingen innenifra ble helt
borte. Det var helt tydelig at platen
hadde skapt problemer, men smertene
forsvant ikke.
Nervene sender signaler til hjernen om at skaden er like reell som
da Marion skadet seg. Og signalene
fortsetter å gå i repetisjon. Og skaden
går ikke bort. Noe av det som er verst
med den skaden er at tingene som før
har vært behagelig, ikke er det lenger.
Som en varm dusj, å legge seg i deilig, mykt sengetøy, kos fra barna. Ikke
bare er det vondt, det er fysisk vondt.
CRPS kom først, men det var svineinfluensaen i 2009 Marion ble ordentlig, ordenlig syk av. Etter det gikk
smertene gradvis over fra å være regionalt smertesyndrom, til å være generelt. Det gikk ut over hele nervesystemet og alt nervesystemet styrer. Muskler, ledd, hormoner, mage og mat.
Det ble vondt over alt. Hun stivnet og
klarte ikke å gå ordentlig. Marion vet
aldri hva slags kropp hun våknet opp
Marion (35) lever med generelt smertesyndrom, men har lært seg å leve et godt
liv tross smertene
til. På en god dag kjennes det bare ut
som hun er veldig, veldig solbrent. På
andre dager er det som å ha ille tannverk hele døgnet rundt.
Vanlig smertestillende virker ikke
på Marion sine smerter. Hun bruker
derfor en nervemedisin. Denne tar toppen av smertene, og gjør at hun holder
ut smertene gjennom dagen. At hun
ikke ligger og skriker av smerte, og
at det er mulig å sove noenlunde godt
om nettene. For å lede oppmerksomhetene bort fra smertene, spiller Marion piano. Hun lærte seg selv å spille
etter at hun ble syk. Da mister hun seg
selv, og blir helt borte i musikken. Det
fungerer nesten som smertestillende.
Marion bruker mye tid på å finne
ut mest mulig om sykdommen sin, og
hvor hun kan få hjelp. Og mener det er
lite kunnskap om CRPS der ute. «Det
er viktig å få en diagnose, slik at man
ikke går rundt og bekymrer seg hele tiden. Kanskje jeg har kreft? Er det noe
galt de ikke oppdager? Når du har fått
en diagnose, er det lettere å akseptere
sykdommen. Det er mulig å lære seg
å leve et godt liv tross smerter», mener Marion. «Du må rett og slett jobbe
med deg selv.» Hun er aktiv deltaker i
Stopp Smerten prosjektet, og har med
tre andre vært med på å starte opp
Norsk CRPS-forening. Hun ønsker å
hjelpe andre slik at det kan bli lettere
for de når de får sånne type smertediagnoser. At informasjonen skal være
mer tilgjengelig og at møtet deres med
helsevesenet og i hverdagen generelt
skal bli enklere og møtt med mer forståelse. «Kunnskap gir trygghet både
hos den pasienten det gjelder, men
også i nettverket deres rundt», sier
Marion
«For mange er ikke smerter en «ekte»
sykdom. Det er bare en blanding av
symptomer. Det er bare «vondt». «Det
er vanskelig i møte med andre mennesker å få de til å forstå hvor belastende
og invalidiserende min sykdom egent-
lig er», sier Marion. Kroniske smerter
møter liten forståelse og erkjennelse,
og smertesyndrom er definitivt ingen
statussykdom.
Utfordringen med å finne balansen
i hverdagen, og prioritere hva som er
viktig er vanskelig med to barn. Marion og samboeren har to gutter sammen,
Pelle på 9 år og Jonas på 6 år. Ønsket
om å være en så god mamma som før
hun ble syk, og en så god mamma som
alle andre, var stort. Det gikk ikke. «Det
endte med at jeg var 100 % mamma en
dag, for så at jeg måtte ligge i 2 dager
etterpå og være 0% mamma. Nå har
jeg skjønt at det er bedre å være 50 %
mamma hele tiden.» Det tar lang tid å
gjøre ting i huset, og hun må ha mange
pauser for å få unna vanlig husarbeid
ila. en dag. Etter å ha vært helt utenfor
arbeidslivet en periode, har Marion nå
en deltidsstilling som kulturmedarbeider i sin hjemkommune.
For Marion er tanken på å leve hele
livet med kronisk smerte tragisk og
tung. Det orker hun bare ikke. Hun kan
ikke tenke at slik skal det være resten
av livet. «Det var bare tilfeldigheter
som gjorde at jeg falt ned den trappen,
og i hvert fall tilfeldigheter som gjorde
at jeg fikk svineinfluensa. Da kan det
jo være like stor sannsynlighet for at
jeg blir frisk igjen, eller i hvert fall litt
bedre.» Marion ønsker seg et godt liv,
hvor hun kan leke mer med barna sine.
Hvor hun har mer energi, og får mer
ut av hverdagen og at dagene blir mer
forutsigbare. Hun vil bidra, jobbe, og
være en større person enn hun er nå –
rett og slett være mer av seg selv!
For mer informasjon om
Norsk CRPS-forening: www.crps.no
Hva er CRPS?
Kilde: http://drstokke.no
CRPS står for komplekst regionalt
smertesyndrom. Dette er en type nervesmerte, nevropatisk smerte, som alltid
er en komplikasjon til en skade, betennelse, operasjon eller lignende, for
eksempel etter en overtråkket ankel,
underarmsbrudd eller en inngrodd og
infisert tånegl. Dersom smertene etter
skader eller operasjoner ikke gir seg i
løpet av vanlig tid, må man alltid tenke
på muligheten av at en CRPS er under utvikling. Dette er helt avgjørende
fordi CRPS vanligvis bare i et tidlig
stadium kan helbredes. Unødvendige
operasjoner vil forverre tilstanden.
Tidligere ble betegnelsen sympatisk
refleksdystrofi på CRPS. Dette fordi –
særlig i et tidlig stadium – det sympatiske nervesystemet spiller en nøkkelrolle.
Det sympatiske nervesystemet er en
del av kroppens autonome – eller vegetative – nervesystem. Det er ansvarlig
for en del av kroppens stressreaksjon
på belastninger – både fysiske og psykiske. Sympatikus styrer bl.a. blodsirkulasjonen, blodtrykket, pulsen, størrelsen på pupillene, aktiviteten i svettekjertlene, temperaturregulasjonen,
tarmfunksjonen, livmorsammentrekningene under menstruasjon og også
ømfintligheten av smertefølerne.
Dersom Sympatikus løper løpsk,
økes og opprettholdes smertene, huden blir kald og klam og oppleves som
nummen samtidig som lett berøring er
smertefull (allodyni). Det kan gjøre
vondt å ha på seg vanlige, litt løstsittende klær. Noen ganger ser vi en typisk marmorering med blå og hvite
flekker på huden. Smertene får ofte
en brennende eller sviende karakter.
Smertestillende medisiner har liten
eller ingen effekt. Man finner ingen
annen forklaring på hvorfor det gjør
vondt. Operasjoner i det syke området
skal kun utføres når man virkelig vet at
det er absolutt nødvendig.
Diagnosen stilles ved at symptomene avtar dramatisk mens Sympatikus
er bedøvet. Slik bedøvelse kan gjøres
ved å sprøyte inn lokalbedøvelse på de
sympatiske nervene eller injisere andre
medikamenter som hemmer Sympatikus. Slike medikamenter kan injiseres
intravenøst som systemisk behandling
eller regionalt i armer og ben under
avsperring av blodsirkulasjonen. Dette
gjøres av spesialister i anestesiologi.
En sympatikusavhengig smerte kan
i et tidlig stadium ofte helbredes ved
hyppig gjentatte behandlinger med
sympatikusblokkader. Tidlig innsettende
målrettet diagnostikk og behandling er
avgjørende.
Dersom CRPS får utvikle seg videre, kommer andre smertemekanismer
i tillegg og vanskeliggjør diagnostikk
og behandling. Det utvikler seg såkalte
trofiske forandringer på huden, på neglene, i musklene, i senene og i knoklene. Huden blir tynn som pergament,
neglene blir ruglete og får sprekker,
musklene blir stive, senene blir forkortet, leddene kan stivne til i feilstillinger
(kontrakturer) og knoklene mister kalk
(osteoporose). Smertene blir helt uutholdelige. Pasientene får ofte psykiatriske diagnoser.
Dette stadiet kalles også for Sudecks
atrofi. Dersom CRPS er en komplikasjon til en nerveskade, kalles tilstanden
også for kausalgi.
I dette stadiet er sykdommen uhelbredelig. Behandlingen har da som
mål å lindre smertene og opprettholde
kroppsfunksjonene.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 13
Endret
personlighet
Tekst: Elisabeth Thormodsen
Foto: Apotek1
M
in 12 år gamle sønn har
allerede i flere år fortalt
meg at jeg må slutte å
prøve å skjule det hver
gang jeg har migrene, han vet det likevel sier han. Jeg har dog upåvirket
fortsatt prøvd å skjule det hver gang
smertene melder sitt inntog. Jeg vil jo
ikke at han skal vokse opp i et hus med
«hysj, stille, mamma har vondt i hodet – igjen!» og at han støtt og stadig
skal måtte ta hensyn til hvordan jeg
har det – eller kan komme til å få det.
Det er ikke få ganger jeg har hørt han
si til sin far at «nei, sånn kan ikke vi
gjøre det, for da blir mamma stresset
og det tåler hun ikke, da kan hun få
migrene». Det gjør like vondt hver
gang jeg hører han si det for det viser
hvor mye han har lært seg til å leve
med min sykdom og mine smerter.
Det var vondere for meg før må jeg
innrømme, da han som 5-åring frivillig spilte ds’en sin eller så på tv uten
lyd for ikke å forstyrre meg, eller da
han som 6-åring bortimot hadde rotet
ut hele kjøkkenet for å lage seg en
skive med sjokoladepålegg slik at han
ikke skulle måtte be meg om å lage
mat til ham.
Det har som sagt blitt lettere å akseptere sykdommen min overfor min
sønn, han har sett meg syk så mange
ganger nå og vet at jeg blir frisk igjen
så han blir ikke redd for meg. Men
irritert på meg blir han, spesielt når
han tror (eller vet må kanskje innrøm14 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
mes) at jeg er dårlig men skjuler det
for ham. Han kan ringe meg fra faren
den uken han er hos ham, jeg ligger
på sofaen med ispose på hodet og ser
at det er min sønn som ringer. Raskt
setter jeg opp, kremter og svarer telefonen med den fineste, lyseste og
har-ikke-vondt-i-hodet-stemmen jeg
har. «Du er dårlig skjønner jeg», sier
han med en gang. Jeg fatter ikke hvordan han tar det så godt og så presist
hver eneste gang. Jeg tror at jeg er god
skuespiller, men tydeligvis ikke!
Sist uke fikk jeg forklaringen. Etter jobb var jeg sliten og tung i hodet,
men laget middag og spiste den med
min sønn mens vi snakket om dagen i
dag. Han gjorde lekser (ikke mye må
innrømmes) før han gjorde seg klar til
trening. Det var blitt til en skikkelig
hodepine idet jeg kjørte han til treningen. Etter avlevering på trening lå jeg
på sofaen med is i håp om at det skulle
gå over uten medisin (etter 39 år med
migrene er jeg fortsatt evig optimist).
Det gjorde det selvfølgelig ikke og da
jeg hentet min sønn på trening brukte
jeg alt jeg hadde av krefter på å late
som om alt var normalt, planen var å
ta medisin så snart jeg hadde fått ham
i seng til klokka 22.00. Idet vi kommer inn i leiligheten og jeg spør hva
han skal ha til kveldsmat så ser han på
meg og rister oppgitt på hodet (lurer
på hvor han har lært den bevegelsen
fra???) mens han sier: «Hvorfor tror
du at du lurer meg når du ikke forteller
Foto: Apotek1
meg at du har vondt i hodet?» «Hva,
kan du merke det nå» svarer jeg oppgitt. «Ja, jeg vet også når du begynte å
bli dårlig, svarer han og fortsetter: du
begynte å bli ganske dårlig da du kjørte meg på trening allerede», sa han.
Jeg måpte og måtte spørre hvordan
han alltid klarer å se det selv om jeg
er så flink til å skjule det. Det var da
han sa det, det jeg ikke kommer til å
glemme, det som sikkert gjelder mange mødre og fedre med mye smerter
som har barn som også opplever dette
sammen med dem. Han sa:
«Du forandrer deg helt, mamma.
Du høres ikke ut som deg selv og du
oppfører deg ikke som deg selv heller.» Hva mener du med det, ville
jeg vite? «For eksempel når jeg i bilen spurte om jeg kunne få være litt
lenger oppe siden det er fotballkamp.
Vanligvis ville du sagt nei, det kan
du ikke for i morgen er det skoledag.
Men nå svarte du meg bare NEI uten
å si hvorfor. Det gjør du aldri ellers»
Jeg skal innrømme at jeg ble litt
satt ut av dette. Barn er smartere enn
vi er klar over og får oftere med seg
mye mer enn vi er klar over. Men om
dette betyr at jeg i framtiden kommer
til å bli flinkere til å ikke late som om
ting er bra overfor min sønn, se det
er jeg ikke sikker på. Jeg tror nesten
det ligger latent i meg (og kanskje de
fleste andre foreldre) at vi ønsker å
skjerme barna så godt vi kan. Selv om
det tydeligvis ofte ikke er godt nok!
Hjernen
viser hvem som får kronisk smerte
Noen hjerner er mer disponert for å utvikle kroniske smerter enn andre.
Forskjeller i folks hjerner kan være en
av årsakene til at en person kommer seg
igjen etter en skade, mens en annen utvikler kroniske smerter.
Det antyder en ny amerikansk studie.
Forskerne skannet hjernene til 46
pasienter som hadde smerter i hoftepartiet tre måneder etter en skade. Deretter
vurderte forskerne pasientenes smerter
fire ganger i løpet av et års tid.
Omkring halvparten av pasientene kom seg over smertene, mens den
andre halvparten hadde smerter gjennom hele perioden.
På hjerneskanningene så forskerne
strukturelle forskjeller i hjernen mellom de to gruppene.
– Vi har kanskje funnet anatomiske
markører i hjernen for kronisk smerte,
forteller professor i psykologi Vania
Apkarian fra Northwestern University
Feinberg School of Medicine i Chicago, ifølge Livescience.
Studien vil bli offentliggjort i tidsskriftet Journal of Pain i oktober.
Forskjellige hjerner
gir forskjellige smerter
Forskjellene hos pasientene ble funnet
i hjernens hvite substans, som ligger
mellom hjernens forskjellige regioner.
Kan ha knekt
smertekoden
Forskningen på en pasient
som ikke er i stand til å kjenne smerte kan nå bli utgangspunktet for å utvikle nye,
smertestillende medisiner.
Ved å forske på en pasient med en sykdom som gjør at man ikke kan føle fysisk smerte, kan man nå få gjennombrudd når det gjelder smertelindring.
Utgangspunktet er en pasient med
Ulikhetene lå i forbindelse med regionene i hjernen som er involvert i smerteoppfatning, forteller forskerne bak
den nye studien, ifølge Livescience.
Forskerne forklarer at det ser ut til
at strukturelle forskjellene er uavhengige av den hendelsen som ga opphav til
smertene. Det betyr at noen mennesker
fra naturens side kan være mer disponert for å utvikle kroniske smerter.
Resultatene fra forsøket ble ytterligere bekreftet da forskerne sammenlignet resultatene med en ny gruppe
testpersoner. Det var igjen fellestrekk
mellom pasientene som fikk kroniske
smerter.
Robust resultat
For å teste hvor sterk sammenhengen
var mellom hjernens strukturer og kronisk smerte, forsøkte forskerne å forutse hvem som ville utvikle kroniske
smerter – basert på hjerneskanninger.
Det kunne de gjøre med stor presisjon.
– Vi var overrasket over hvor robuste
resultatene ble, og vi er forbløffet over
at hjerneskanningene kan forutsi varige
smerter, forklarer Vania Apkarian.
Forskeren legger til at selv om funnene antyder at hjernens struktur er involvert i kroniske smerter, er mer forsden sjeldne sykdommen CIP, som står
for «congenital insensitivity to pain».
Tyske forskere har identifisert at
pasientens lidelse skyldes en genmutasjon som blokkerer smertesignalene.
Nå håper de dette funnet kan bidra til å
utvikle smertestillende legemidler.
Utsatt for skader
De fleste som lider av CIP kan til en
viss grad føle ting og avgjøre temperaturer. Men mange risikerer å brenne
seg eller skålde seg på varmt vann, eller å gå rundt med sår og brudd uten
å vite om det. Små barn som ikke har
lært seg å kommunisere må overvå-
kning nødvendige å forstå den hvite
substansens rolle i denne typen smerter.
Dansk forsker er begeistret, men …
Professor Lars Arendt-Nielsen er senterleder ved Center for Sensory-Motor
Interaction i Danmark. Han har nylig
diskutert de nye resultatene med de
amerikanske forskerne.
Han forteller at resultatene er ganske
interessante, men at det kan være smertene pasientene hadde i de første tre
månedene av studien som har skapt
endringene i hjernen.
Det ville i så fall bety at noen mennesker kanskje er mer disponert for å få
endringer i hjernen på grunn av smerter.
Likevel ser Arendt-Nielsen store
muligheter.
– Det er viktig å starte behandlingen
av kroniske smerter så tidlig som mulig. Det kan være svært vanskelig når
man ikke vet hvem som utvikler disse
smertene.
– Den nye studien viser at man kan
identifisere risikogruppen allerede tre
måneder etter skaden og intensivere smertebehandlingen for denne gruppen allerede da. Det kan være svært
nyttig, sier Arendt-Nielsen.
Kilde: forskning.no
kes spesielt godt.
Tyske forskere har sammenlignet
DNA-sekvenseringen til pasienten og
hennes foreldre, og har identifisert en
mutasjon i et gen ved navn SCN11A.
Denne genen har armbindet for å utvikle kanaler på nevronene som oppfatter smerte.
Natrium-ioner beveger seg gjennom
disse kanalene, og skaper elektriske
nerveimpulser, som sendes til hjernen
og registreres som smerte.
Dersom det oppstår overaktivitet
i et mutert SCN11A-gen, forhindres
oppbyggingen av spenningen som
(Forts. neste side)
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 15
Interaksjoner
– Når medisiner påvirker hverandre
(Kilde: helsenorge.no)
Når en medisin påvirker effekten av en annen medisin kalles det en interaksjon. Som oftest er
interaksjoner negativt. Ha derfor god oversikt over medisinene du bruker, og rådfør deg med
helsepersonell slik at medisinene du får gir den ønskede effekten.
Slik påvirkning mellom medisiner kan
skje på to måter:
1. En medisin kan påvirke konsentrasjonen av en annen medisin i
kroppen
Vi ser dette når en medisin påvirker
oppsugingen, nedbrytingen eller utskillelsen av en annen medisin. På
fagspråket kalles dette en «farmakokinetisk» interaksjon.
En pasienthistorie som illustrerer
dette:
Per bruker den kolesterolsenkende
medisinen simvastatin (Zocor, Simvastatin). Han går på legevakten med
stygg hoste. Legen skriver resept på
klaritromycin som er et antibiotikum.
Klaritromycin hemmer den normale
nedbrytingen av simvastatin. Dette fører til at Per får høye konsentrasjoner
(forts. fra side 15)
nevronene trenger for å sende smertesignaler til hjernen. Dermed blokkeres
evnen til å føle smerte, skriver New
Scientist.
Forsket på mus
Forskerne ved Universitätsklinikum i
byen Jena testet sine funn ved å utplassere det muterte genet på mus – for så
å sjekke om det registrerer smerte. Fasit var at 11 prosent av musene utviklet
samme typer skade som man ser på
personer med CIP – altså beinbrudd og
sår. Musene med et normalt SCN11Agen utviklet ikke slike skader.
16 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
av simvastatin i kroppen, og dette kan
gi muskelsmerter og i verste fall alvorlig muskelskade.
Denne interaksjonen kunne vært
unngått dersom legen hadde forhørt
seg om hvilke medisiner Per brukte
– eller dersom Per hadde vist fram
medisinlisten sin.
2. En medisin kan forsterke eller
hemme effekten av en annen medisin uten at konsentrasjonen av
den andre medisinen endres
På fagspråket kalles dette en «farmakodynamisk» interaksjon.
En pasienthistorie som illustrerer
dette:
Tone bruker den blodfortynnende
medisinen dabigatran (Pradaxa) for å
forebygge hjerneslag. Hun går på legevakten med smerter i skulderen og
I tillegg testet forskerne hvorvidt
dyrene trakk til seg halen når den fikk
en varm lysstråle mot seg.
– Det vi fant ut fra våre eksperimenter, er at det er likheter mellom
mennesker og mus når det gjelder det
muterte genet. Men samtidig ser vi at
følsomheten for smerte er mer til stede
hos mennesker, sier Ingo Kurth ved
universitetsklinikkens institutt for genetikk.
– Svært interessant
Han sier at dette funnet åpner for at
man kan utvikle legemidler som kan
blokkere smertefølelsen ved at de
legen gir henne diklofenak (Voltaren,
Diklofenac). Dette er en smertestillende medisin av typen NSAIDS. Tre
dager senere føler Tone seg slapp og
svimmel – og hun ser at avføringen er
svart. Forklaringen er at både dabigatran og diklofenak gir risiko for blødning. Når medisinene brukes sammen,
blir risikoen mye større.
Denne interaksjonen kunne vært
unngått dersom legen hadde forhørt
seg om hvilke medisiner Tone brukte
– eller dersom Tone hadde vist fram
medisinlisten sin.
Mat og interaksjoner
Vi kan ha interaksjoner mellom mat
og medisin. Eksempel: Grapefrukt
og grapefruktjuice hemmer nedbrytingen av den kolesterolsenkende
medisinen simvastatin og kan gi
blokkerer konkrete natriumkanaler inn
i nervecellen
– Men dette er langt fra enkelt, legger han til.
Geoffrey Woods ved University of
Cambridge har også ledet et forskerteam som har sett på genmutasjoner og
smerte. Han mener at funnene er svært
interessante, og tror at man kan lage et
veldig bra bedøvelsesmiddel om man
lykkes i å manipulere SCN11A til å
være overaktivt.
– Dette er totalt uventet, og slett
ikke hva man har lett etter, sier han til
New Scientist.
Kilde: Forskning.no
Interaksjoner
høye nivåer av simvastatin i kroppen.
Det er også kjent at flere typer mat kan
påvirke effekten av den blodfortynnende medisinen warfarin (Marevan).
Nyttige interaksjoner
Av og til bruker vi interaksjoner bevisst for å oppnå en helsegevinst.
En pasienthistorie som illustrerer
dette:
Lise har tatt en overdose heroin.
Vennene ringer 113 fordi hun er bevisstløs og puster dårlig. Ambulansesjåføren som kommer, setter en dose
nalokson. Denne medisinen hemmer
effekten av heroin og etter kort tid
våkner Lise og puster normalt.
jjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkjjkjkj
Hvordan unngå uheldige
interaksjoner?
(Kilde: helsenorge.no)
Legen skal vurdere om medisinene du bruker passer sammen, og alle leger har nå gode
systemer som kan varsle om uheldige interaksjoner. For å gjøre denne jobben skikkelig, må
legen vite hvilke medisiner du bruker.
Som pasient må du bidra for å unngå
uheldige interaksjoner:
• Fortell fastlegen om alle medisinene du bruker. Husk også å oppgi
reseptfrie medisiner, kosttilskudd
og naturlegemidler.
• Be fastlegen skrive ut en liste over
medisiner du bruker. Vis fram listen
hver gang du oppsøker lege, og når
du henter medisiner på apoteket.
• Les pakningsvedlegget. Der står det
om medisinen du har fått kan påvirke effekten av andre medisiner.
• Dersom du bruker reseptmedisin,
bør du sjekke med lege eller apotek
før du bruker reseptfrie medisiner i
tillegg.
Reseptfrie medisiner kan
gi uheldige interaksjoner
Hvert år oppstår det alvorlige interaksjoner ved bruk av de reseptfrie medisinene ibuprofen, naproksen og diklofenak, som er smertestillende av typen
NSAID:
• Ibuprofen (salgsnavn: Burana, Ibuprox, Ibumetin og Ibux). Selges i
apotek, dagligvarebutikker, kiosker
og bensinstasjoner.
• Naproksen (salgsnavn: Naproxen).
Selges kun i apotek.
• Diklofenak (salgsnavn: Voltarol).
Selges kun i apotek.
NSAID kan være skadelige i kombinasjon med en rekke andre edisiner.
Dersom du bruker reseptmedisin, bør
du forhøre deg nøye med lege eller
apotek før du bruker en av disse medisinene i tillegg.
Sjekk at du ikke allerede bruker et
NSAID på resept fra legen din. Dobbel dose NSAID gir stor risiko for
blødning.
Noen medisiner holder
seg i kroppen i lang tid
De kan gi interaksjoner med andre
medisiner lenge etter at du tok dem.
Eksempler:
• Fluoksetin (en medisin mot depresjon)
• Amiodaron (et middel mot rytmeforstyrrelser i hjertet).
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 17
Pasientsikkerhet –
10 råd til deg som pasient
(Kilde: helsenorge.no/Nasjonal pasientsikkerhetskampanje)
10 råd til deg som pasient
10 råd til deg som pasient
e notater
1. Informer om deg selv!
• Om medisiner du tar
Egne notater
• Om alternativ behandling
1. Informer
om deg selv!
• Om annet du gjør for å bedre din egen helse
• Om medisiner du tar
2.
til dubehandling
forstår!
• OmSpør
alternativ
Når dudu
er bekymret
lurer
noe helse
• Om• annet
gjør for åeller
bedre
dinpåegen
2.
Layout: Danas design Trykk: Valdres trykkeri
pasienter kan også selv bidra til egen
sikkerhet. Ved å være en aktiv pasient
kan du i samarbeid med pårørende og
helsepersonell bidra til å forhindre
uønskede hendelser. Nasjonal enhet
for pasientsikkerhet har laget en broLayout: Danas design Trykk: Valdres trykkeri
Den norske helsetjenesten er blant
de beste i verden. Likevel skjer det
feil. Pasientsikkerhet handler om at
pasienter ikke skal utsettes for skade
når de er i kontakt med helsevesenet.
Dette er helsevesenets ansvar. Men
sjyre med enkle råd om hva pasienter
selv kan bidra med i møte med helsetjenesten. Her presenteres ti initiativer
som pasientene selv kan ta i møte med
helsetjenesten:
1010rådråd
6. Få kunnskap om hva som
feiler deg!
• Lær om diagnosen
6. •Få
kunnskap om hva som
Spør om undersøkelser og behandlinger
•feiler
Be legendeg!
tegne med spritpenn på deg hvis du
•skal
Læropereres
om diagnosen
• Spør om undersøkelser og behandlinger
Si• Be
fralegen
om smerter
plager!
tegne medeller
spritpenn
på deg hvis du
• Gjenta
det om nødvendig
skal opereres
til deg som pasient
til deg som pasient
• Hvis du er usikker på om du har forstått
Spør helsepersonellet
til du forstår!
•
Noter
informasjoneller
du får
og på
spørsmål
• Når du er bekymret
lurer
noe du
• Hvis vil
dustille
er usikker på om du har forstått
7.
3. helsepersonellet
Sjekk at du er deg!
• Gjenta det om nødvendig
8. Hva
skjer etter sykehusoppholdet?
• Noter informasjon du får og spørsmål du
• Vær sikker på at behandlingen er tiltenkt deg
vil •stille
Pass på at identiteten din blir sjekket ved
prøver og undersøkelser
3. Sjekk at du er deg!
4.
• VærSjekk
sikkermedisinen!
på at behandlingen er tiltenkt deg
• Pass
at identiteten
din blir sjekket ved
• Erpåden
din?
• Hvorfor
skal du ta den?
prøver
og undersøkelser
• Hvordan virker den?
• Ermedisinen!
det rett dose?
4. Sjekk
• Er den din?
• Hvorfor skal du ta den?
• Med å huske detaljer
• Hvordan virker den?
• Med å tale din sak når du selv ikke har krefter
• Er det rett dose?
5. Pårørende kan hjelpe deg!
5. Pårørende kan hjelpe deg!
• Med å huske detaljer
• Med å tale din sak når du selv ikke har krefter
kunnskapssenteret.no/
www.kunnskapssenteret.no/
18 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
7.
• Be eventuelt om å få det nedtegnet i
Sirapport/journal
fra om smerter eller plager!
• Be eventuelt om å få det nedtegnet i
• Hvilke smerter og plager kan oppstå?
rapport/journal
• Skal du gjøre noe med kostholdet?
• Hvor aktiv kan du være?
8. Hva skjer etter sykehusoppholdet?
9. Ved
akutt
behov
helsehjelp:
• Hvilke
smerter
og for
plager
kan oppstå?
Skal du
noe med kostholdet?
••Hvem
skalgjøre
du kontakte?
••Hva
vilaktiv
de trenge
av informasjon?
Hvor
kan du
være?
10.
om kvalitet!
9. Still
Vedspørsmål
akutt behov
for helsehjelp:
••Hvem
ansvarlig
for deg?
Hvemerskal
du kontakte?
• Hvilken erfaring har de med din sykdom?
• Hva vil de trenge av informasjon?
• Spør hvem som skal operere deg og skriv
det ned
10. Still spørsmål om kvalitet!
• Hvem er ansvarlig for deg?
• Hvilken erfaring har de med din sykdom?
• Spør hvem som skal operere deg og skriv
det ned
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
Sentralstyret i Foreningen
for Kroniske Smertepasienter
ønsker alle lesere, medlemmer
og venner av vår forening
en fredfull jul og
et riktig godt nytt år!
http://twitter.com/kroniskesmerter
Sentra
Nestle
Sekre
Kasse
Spør smertelegen?
Medlemsbladet Glimt utgis
av: en e-post til: Ansva
Send
[email protected] eller
Foreningen for kroniske smertepasienter
Grafis
Postbok 154 Nesttun, 5852Skriv
Bergentil:
Trykk
Foreningen for
Mobil: 46 77 06 68
Oppla
Kroniske Smertepasienter
Epost:
[email protected]
Forsid
Smerte-Medisinsk
Institutt
svarer»
Holan 22, 4373 Egersund
Merk. med: «Spør smertelegen»
Skriv til oss om hva du lurer
på, og en
av spesialistene
Web:
www.kroniskesmerter.no
Anno
«Du spør –
hos Smerte-Medisinsk Institutt vil gi deg svar.
Norges største private multidisiplinære smerteklinikk, ble etablert i 1994
og er lokalisert på Majorstuen i Oslo.
Alle legene ved SMI har driftshjemmel
og man belastes derfor med «vanlig»
egenandel.
Når det gjelder driftsavtale /avtale
med Helse Sør Øst, så gjelder det følgende behandlere: Fagerlund, Sabel,
Helgesen, Bjørgo, Högström, Tanum,
Monstad, Rosén og Jacobsen.
For spørsmål og henvendelser til klinikken, ta kontakt med:
www.kroniskesmerter.no •SMI,
Glimt 2/2012
Senteret drives av legene Tore Hind
Fagerlund Dr.med., Dr. Wenche Sabel
og adm. leder Berit Lie.
Klinikken består av Anestesiologer –
Nevrolog – Psykiater – Genetiker – Psykologer – Nevro­psykolog – Fysioterapeuter – Akupunktør – Ernæringsveileder – Anestesisykepleiere.
For å komme som pasient ved SMI må
en ha vanlig legehenvisning. Henvisninger som bør være fyldige, vurderes
av legene ved SMI. Pasienter får deretter tilsendt et smerteskjema samt tilbud om time hos lege ved SMI.
Administrativ leder Berit Lie, Majorstuveien 38, 0367 Oslo
Telefon 23 33 42 50
E-post; [email protected]
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 19
Norsk pasientregister –
et sentralt helseregister
Tekst: Finn Corneliussen
Norsk pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirekto­
ratet. Når pasienter får henvisning til eller behandling i et sykehus, en poliklinikk eller en avtalespesialist – det vi kaller spesialisthelsetjenesten – blir en rekke opplysninger registrert ved
behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene sendes til Norsk pasientregister (NPR).
Historikk
• Opprettet i 1997 av Helse- og omsorgsdepartementet og drevet av
SINTEF Helse fram til 31. desember 2006
• Fra 1. januar 2007 ble Norsk pasientregister en egen avdeling i Helsedirektoratet og har medarbeidere
både i Trondheim og Oslo.
• Stortinget vedtok den 16. februar
2007 endringer i helseregisterloven
som innebærer at Norsk pasientregister ble etablert som et sentralt
personidentifiserbart helseregister.
• Norsk
pasientregisterforskriften
trådte i kraft 15. april 2009 og ble
da et personidentifiserbart register.
Norsk pasientregisters formål:
Bruk av data i tråd med formålet er
viktig for rettssikkerhet og personvern
for de registrerte. Derfor kan opplysninger fra Norsk pasientregister bare
brukes som følge av formålene etter
Norsk pasientregisterforskriften § 1–2:
• Danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av
spesia­listhelsetjenester, herunder
den aktivitetsbaserte finansieringen, kom­munal medfinansiering
av spesialist­helsetjenesten og beta­
lings­ordningen for utskrivningsklare pasienter
• Bidra til medisinsk og helsefaglig
forskning, herunder forskning som
kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og
sykdommens årsaker, utbredelse og
forløp og forebyggende tiltak
• Danne grunnlag for etablering og
kvalitetssikring av sykdoms- og
kvalitetsregistre
• Bidra til kunnskap som gir grunnlag for forebygging av ulykker og
skader
Norsk Pasientregister-forskriften
Norsk pasientregisterforskriften gir
regler om innsamling, behandling og
utlevering av data samt kvalitetskon-
troller av opplysninger i Norsk pasientregister.
Det stilles konkrete krav til konfidensialitet og informasjonssikkerhet.
Registeret skal ha høyeste kvalitet på
sikkerhetsordninger for å sikre at misbruk ikke skjer. Den sier at registeret
skal være kryptert slik at ikke enkeltpersoner kan gjenkjennes.
Utlevering av opplysninger til helsetjeneste eller forskere kan bare skje
i henhold til forskriftens utleveringsbestemmelser eller etter konsesjon fra
Datatilsynet.
Personidentifiserbart register
Norsk pasientregister inneholder
per­son­­identifiserbare data fra 2008.
Registeret er et kryptert personidentifiserbart helseregister, som betyr at
opplysninger som navn og fødselsnummer ikke lagres i registeret.
Nasjonale kvalitetsregistre
Kilde: www.kvalitetsregistre.no
Nasjonalt servicemiljø for
medisinske kvalitetsregistre
Som pasient vil du kunne møte medisinske kvalitetsregistre ved kontakt med
helsetjenesten i Norge. Kvalitetsregistre
er en samling informasjon om mange
pasienter, disse pasientenes diagnoser
og behandling i helsetjenesten, og i noen
tilfeller også pasientenes opplevelse av
behandlingen. Ved hjelp av en slik samlet informasjon kan man evaluere kvalitet på den behandling som er gitt og
hvilke behandlingsmetoder som gir best
resultat for pasienten. Formålet med
20 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
kvalitetsregistre er å forbedre kvaliteten på behandlingen som gis på de ulike
sykehus i Norge ved å bidra med informasjon om hvordan helsetjenesten kan
drives best. Medisinske kvalitetsregistre
er derfor avhengig av at flest mulig pasienter samtykker til registrering slik at
registrene blir så komplette som mulig.
Medisinske kvalitetsregistre
og personvern
I arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal personvernet være sterkt og
informasjonssikkerheten høy. Arbeidet
med medisinske kvalitetsregistre har
som mål at den enkelte pasient skal
oppleve at behandling og helsetjenester
er kvalitetssikret i forhold til behandlingsmetoder og resultater slik at dette
arbeidet er med på å sikre befolkningen
lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet.
På disse nettsidene finner du en nærmere
beskrivelse av regler og standarder som
gjelder for ivaretakelse av personvernet
ved etablering av medisinske kvalitetsregistre og behandling av opplysninger
i disse.
FKS
Weekendseminar
4.–6. oktober inviterte Sentralstyret i FKS
lokalavdelingene til weekendsamling på
Quality Airport Hotel Gardermoen. Det var
21 deltakere, og alle lokallagene deltok
bortsett fra Tromsø- og Sunnmøre
og Omegn som dessverre hadde
meldt forfall.
Tekst: Lena Mangen og Kjetil Enlien
Norgespresident i
Civitan, Per Siegel,
holdt foredrag
om frivillighet.
Frivillighet
Programmet for seminaret var tredelt,
og startet fredagen med temaet frivillighet. Vi var så heldige at vi hadde
fått Norgespresident Per Siegel fra
Civitan Norge til å holde foredrag for
oss om frivillighet. Civitan er en serviceorganisasjon for kvinner og menn i
alle aldre. På bakgrunn av å hjelpe andre, ikke for å hjelpe hverandre, som
for eksempel i Rotary og Lions.
Civitanere legger spesiell vekt på å
engasjere seg i sitt nærmiljø, og Siegel
er også leder for Frivillighetssentralen
på Gran på Hadeland. Frivilligsentralen på Gran eies av kommunene Gran
og Brandbu, og det er 18 foreninger
som er medlemmer. Aktiviteter som
de utfører er bl.a. Natteravn, utkjøring
av mat, leksehjelp, Svingom – dans
for eldre, stavgang – tur med vaffelhygge, Jul på norsk – for innvandrere
med barn, flyktningeguider. Civitan er
på landsbasis engasjert i prosjektene:
idrett mot rus, «Special Olympics»
og Civitan Norges forskningfond for
Alzheimers sykdom.
Organisasjonen er en frivillig organisasjon med klubber over hele verden, og ble startet i Alabama (USA)
i 1917. Kjente medlemmer er Thomas
Edison, Franklin D. Roosevelt, J.F.
Kennedy og Bill Clinton – og Birger
Aam!
Likemannskurs
Neste del av seminaret skulle handle
om likemannsarbeide. Og vi er så heldige i FKS at vi har en meget erfaren
og dyktig likemannsansvarlig i Reidun Westergren, som skulle holde en
innføring i likemannsarbeide for deltakerne.
Likemannsarbeid er erfaringsut-
veksling og samtale, støtte og råd i
for­hold til kronisk sykdom som man
har. Likemannsarbeid vil si «like hjelper like». Det handler om å gi noe tilbake, slik at andre får det lettere når de
kommer opp i samme situasjon. Dette
gjelder også for pårørende.
En likemann er en som selv har
gått igjennom en sykdomsperiode,
enten som syk eller pårørende. Likemannen må ha gjennomført kurs om
likemannsarbeide og blitt godkjent av
likemannsutvalget.
Sentralstyret ønsket som et resultat
av weekendseminaret å få opprettet et
Likemannsutvalg, som kan lede dette
viktige arbeidet for foreningen. Og
håper at seminaret har inspirert til mer
fokus på likemannsarbeidet og videre
utdanning innen området for lokalavdelingenes tillitsvalgte.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 21
FKS Weekendseminar
Link og veiledning til
KursAdmin finner du
på Funkis sin nettside:
www.funkis.no
Bergensdamene (f.v.) Turid Leganger,
Mette Hofstad og Birgit Rekk.
KursAdmin
Deretter var det tid for skjerping av
hjernene, og bruk av datakunnskaper.
Generell innføring i kursadministrasjon ved Rolf Øveland fra Funkis
(Funksjonshemmedes Studieforbund)
sto på programmet.
I mange tilfeller har en forening rett
på tilskudd fra Funkis når de arrangerer kurs. KursAdmin er en nettbasert
løsning for organisering av foreningers
kursaktivitet og tilskudd. Det vil si at
Reise
Haugesund
man alltid har programmet tilgjengelig
på sin PC når man har tilgang til internett. Organisasjonens kursaktivitet og
tilskudd blir presentert oversiktlig og
oppdatert til enhver tid. Ulike former
for rapporter og statistikk er tilgjengelig. KursAdmin sparer tid, papir, postgang og penger for alle.
Kurset gikk over 6 timer og tok for
seg basisfunksjonene i et omfattende
program, hvor det er relativt enkelt
å gjøre mange feil som kan få konsekvenser for organisasjonen hvis
de blir feil utfylt. Da det til syvende
og sist er dette programmet som gir
penger inn når organisasjonen har
kurs. Det er akkurat derfor vi er på
kurs, i tillegg sitter det heldigvis folk
som sjekker at dataene er riktig utfylt før de blir godkjent. Deretter blir
tilskudd overført fra Funkis. Alt kan
skje på nettet. Veldig lettvint, når
man bare har fått kunnskapen inn i
hjernen.
Konkurranse –
medlemsverving
God stemning ved fellesmiddagen, dekket til 47 pe
Den som verver flest nye (over 10)
medlemmer til FKS
fra 01.01. – 01.03.14,
er med i trekningen av
en flott weekend
fra en hotellkjede i Norge.
Konkurransen lanseres på nettsiden vår 01.01.2014
For å bli medlem: send SMS med kodeord Nymedlem FKS til 1963
eller benytt innmeldingsskjema på nettsiden vår
www.kroniskesmerter.no
22 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Ny hatt til reiseleder Anders?
brev fra FKS
s
o
n
i
l
o
m
e
r
Tor
og Omegn sin helsereise til
Flotte blomsterdekorerte hus er typisk for Mijas.
ersoner på fortauet.
Mat må vi ha – her er en
del av gjengen på
utflukten til «den kvite bye
n» Mijas.
Nå har FKS Haugesund vært på helsereise i Torremolinos i Spania for
tredje gang.
Vi var en flokk på 47 medlemmer
som reiste til samme hotell som i fjor,
Apartamentos Bajondillo.
Alle med ett motto, om en fin tur.
Dette året var det arrangert dagsturer fra hotellet. Det var det noen
som benyttet seg av. Noen reiste til
Sevilla, Ronda, Gibraltar m.m. Det
ble også tur til marked og den kvite
byen, Mijas. Til Mijas kjører vi med
den lokale rutebussen og får med oss
litt sightseeing underveis.
Været hadde vi med oss dette året
også.
Noen valgte å kose seg ved bassenget, mens andre gikk på stranda og
badet og solte seg.
Noen fikk fysioterapi på stranda
av en kjekk, skandinavisk talende kar
med utdannelse fra Sverige innen kiropraktikk/fysioterapi og akupunktur.
For de som ville hadde vi fast møteplass på terrassen, før vi ruslet ut
for å spise middag. Noen har funnet
sine egne favorittsteder.
Tradisjonen tro ble det en fellesmiddag hos «Engelskmannen» med
langbord for 47 personer på fortauet.
God mat og drikke og veldig god
stemning. En vellykket aften!
Vi reiste 9. september fra Helganes
og kom hjem den 20. Dagene gikk så
alt for fort.
Alt i alt en vellykket tur!
Hilsen Reisekomiteen
v/Martha
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 23
Styremedlem Inger-Lise Tønnesen representerte FKS på A-hus stand i oktober.
Hva skjer i FKS Oslo og Omegn?
Tekst: Finn Corneliussen
Foruten avdelingens månedlige medlemsmøter og øvrige aktiviteter har styremedlemmer i
høst vært meget aktive med å presentere vår forening i diverse fora.
• På legemiddelfirmaet Mundipharma sitt seminar «Forum for smertesykepleiere» fra Oslo universitetssykehus (OUS), Bærum sykehus
(Vestre Viken), Akershus Universitetssykehus (A-hus) og Tønsberg
sykehus var leder og nestleder tilstede med en presentasjon av foreningen.
• Lærings- og mestringssenteret
(LMS) ved Bærum sykehus har i
24 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
samarbeid med medlemmer i FKS
avd Oslo og Omegn utarbeidet et
«Refleksjonskurs» for smertepasienter. Kurset skal gjennomføres
en gang om våren og en gang om
høsten. En presentasjon av foreningen av leder/nestleder inngår ved
kursavslutningen.
• Akershus Universitetssykehus (Ahus) avvikler årlig sin «Rehabiliteringsuke» som avsluttes med
stand for pasientorganisasjonene
på Helsetorget. Som vanlig var styremedlemmer fra Osloavdelingen,
sammen med 13 andre interesseorganisasjoner, tilstede med sin stand
med informasjonsmateriell og utdeling av medlemsbladet Glimt.
• I slutten av november er leder invitert på styremøtet i FFO Akershus
for der å presentere vår forening
nærmere.
Blåtur med Osloavdelingen
til Oscarsborg Festning
Oscarsborg Festning
er et av Norges
viktigste historiske
festningsverk. I flere
hundre år har Kaholmene vært brukt til
militære formål for forsvar av
landets hovedstad på grunn av holmenes strategiske plassering i Drøbaksundet,
der Oslofjorden er på det smaleste.
Tekst: Marit G Sætre
Middagen inntas på Skipperstua i Drøbak. Foto: Alina Kristensen
En strålende sensommerdag satt
22 forventningsfulle medlemmer seg
på bussen i Oslo, og som vanlig hadde vi vår kjempe-koselige sjåfør Roy
Andre fra buss selskapet Team Tour
bak rattet. Turen gikk til Drøbak der to
nye medlemmer, som bodde rett i nærheten, dukket opp.
Etter en kort fergetur i solskinnet
var vi framme på Oscarsborg Festning med sine historiske bygninger,
voller og forsvarsverk. De første festningsverkene kom på plass allerede
på 1600-tallet, mens dagens festning
I trygg posisjon bak kystbatteriet ARON på
Oscarsborg Festning. Foto: Alina Kristensen
ble åpnet i 1848. Festningen er særlig
kjent for senkningen av Blücher den
9. april 1940. Den militære aktiviteten
er nå nedlagt og festningen drives som
kurssenter og museum som forvaltes
av Nasjonale Festningsverk.
Etter en kort spasertur var vi oppe
på Havnekroa hvor vi fikk servert ny
smurte rundstykker og kaffe ute på
terrassen. Så dukket dagens guide
opp som tok oss med rundt på øya
mens han berettet om festningens
historie, ispedd muntre historier og
masse kunnskap. De fleste av oss
klarte også å henge med på hele
runden.
Vi hadde en kjempedag ute på øya
før fergen brakte oss tilbake til fastlandet og Drøbak der vi fikk en times tid
til disposisjon, der noen tok en spasertur i solskinnet, noen besøkte Nissehuset, mens andre bare slappet av i sola
utenfor Skipperstua hvor middagen
skulle inntas.
Med ovnsbakt ørret og varm eplestrudel med krem vel fortært, satte
vi kursen hjemover. Vi venter bare på
neste tur.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 25
Behandlingsreise
2013
til Hotell La Colina
i Albir, Spania.
Tekst: Mette Hofstad
Badenymfene.
26 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Her er hele gruppen samlet.
I
år var det 32 deltagere påmeldt
til turen som var 9.–23. oktober.
Deltagerne kom fra Vest-, Sør- og
Østlandet. Reiseledere var Jorunn Arnesen og Turid Leganger. Turid kom
inn som stedfortreder for Åse Hagen,
som måtte melde forfall p.g.a. sykdom. Reiselederne hadde gjort et fantastisk forarbeid. God planlegging var
en viktig grunn til at turen ble svært
vellykket!
I år var det lagt opp til at avreisen
skulle være fra nærmeste flyplass.
Noen reiste tidlig om morgenen og de
øvrige kom i løpet av dagen og kvelden. Det ble holdt 2 informasjonsmøter. Ett ankomstdagen for de som kom
i løpet av formiddagen og én neste
formiddag for de som kom om ettermiddagen og kvelden. Reiselederne
informerte om programmet de hadde
lagt opp og vi fikk en skriftlig oversikt. Hver dag i løpet av de 14 dagene
oppholdet varte hadde de lagt opp
alternativer. Fysioterapeut Miriam
Kristiansen, ansvarlig for
FysiAkos
Fysioterapi,
for­talte om sine tilbud:
fysioterapi (medbrakt rekvisisjon fra fastlege i
Norge),
fellestreninger
i varmtvannsbassenget, Reiselederne og leder i behandling
sreisutvalget blir
Men­sen­­diecktrening om hyllet med gode ord av Mette.
morgenen på taket på hotellet og trening i sal på
senget. Noen hadde sin første time
apparater. Vi fikk tildelt fysioterapeut hos fysioterapeut. Hver dag var det
og første behandlingstime. FysiAkos behandlinger med fysioterapi tilpasset
har egen SPA-avdeling med bl.a. ma- hver enkelts behov. Om kvelden andre
nikyr og pedikyr. De har kontakt med dagen var det felles middag på hotelsykepleier, og med et legesenter, hvor let. Reiselederne hadde tenkt nøye
der er norsktalende lege. Legens kone, gjennom hvordan alle skulle bli kjent
som er norsk, fortalte hva de kunne med hverandre tidlig i oppholdet. Ved
hjelpe med og at de var tilgjengelig frokost og 2 middager etter hverandre,
hele døgnet.
ble vi gradvis kjent.
Neste dag var det felles frokost
Lørdag ettermiddag var det Bocfor alle. Noen kjente hverandre godt ciaturnering. Alle kjempet mot alle
og andre var helt ukjente. Været var og de som ikke var med, var en god
herlig, rundt 28–30 grader. De fleste heiagjeng! Det var samling og premibrukte dagen til å orientere seg i Al- eutdeling på terrassen hos Jorunn for
bir, ligge på stranden eller ved utebas- de med høyest poengsum og ønske
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 27
om revansj neste lørdag. Deretter var
det grillaften på hotellet. Om søndagen er det marked i Albir og de fleste
fikk brukt noen kroner der. Fortsatt det
samme flotte været med varmt vann i
utebassenget og i sjøen.
Etter hvert hadde vi laget våre egne
rutiner. Noen gikk tidlig morgentur på
strandpromenaden, noen trente i treningsalen eller på taket og noen tok en
dukkert i utebassenget. Damene som
vasket på hotellet ristet på hodet da vi
kom i badedrakt og morgenkåpe før
klokken 08.00 om morgen. Bassenget
var en nytelse for de som tok sjansen!
Noen gikk på tur til fyret og noen på
fjelltur. Alternativt tok noen bussen
(nr. 10) til Altea og andre gikk dit og
hadde en fin tur i Gamlebyen. Strandpromenaden er flott med utsyn over
havet, små butikker og restauranter.
Noen traff gamle venner og familie,
og noen besøkte andre hoteller eller
tok en tur til Benidorm.
Uke 2 begynte med tilbud om foredrag på et av nabohotellene om kvelden. Dagen var til fri avbenyttelse
etter enhvers ønske. Været var like
flott. Et par netter var litt `kjølige` sett
med spanske øyne! Tirsdag kveld var
det middag i Gamlebyen i Altea hos
Åge fra Ålesund. Åge guidet de som
ønsket det i denne vakre lille byen på
fjelltoppen. Vi hadde middag på uterestauranten hans. Her var det underholdning med spansk musikk og sang.
Vi ble fraktet til og fra med drosjer.
Onsdagene er en festdag på hotell
La Colina. Da er det lettsaltet torsk på
menyen. Det smakte veldig godt. ( De
som ikke spiste fisk fikk annen meny.)
Maten på hotellet skal de ha ros for!
Torsdag var det utflukt til den lille
fiskelandsbyen Villa Joyosa. Turen startet med litt forviklinger med
stengte veier og misforståelser, sånt
som kan skje! Vi fikk likevel en tur på
markedet og litt vandring på strandpromenaden med de små fargerike
gamle trehusene. Noen tok seg en lur
på en solseng, mens andre badet fra
sandstranden med det klare varme
vannet. Atter andre spiste en god lunsj
på en av restaurantene. Bussen hentet
oss til avtalt tid etter en vellykket dag.
Fredag var ukens høydepunkt.
Show på Benidorm Palace. Et forrykende show med imponerende dans
28 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Og vinnerne er Gull: Erik, Sølv: Hans Erik, Bronse: Carl-Petter.
Vinneren i støtet.
og sang, tryllekunst og akrobatikk av
det beste man kan tenke seg.
Så ble det lørdag igjen og ukens
nest største høydepunkt, Bocciaturnering! Det var tydelig at vi var blitt godt
kjent i løpet av uken. Vi var nå blitt
en stor vennegjeng. Samme iveren til
å vinne, samme flotte heiagjengen og
en fortjent premieutdeling!
Mandag var det busstur til Guadalest. En tusen år gammel liten by som
er bygget som en borg på en klippe.
Her vandret noen for å se på utsikten
og andre i de trange gatene og butikkene. På vei tilbake stoppet vi og spiste lunsj på restauranten Rincon del
Pepe som serverte lokal mat.
Nå nærmet oppholdet seg slutten og de flinke reiselederne måtte
bli hedret. Under festmiddagen siste
kvelden fikk de overrakt hedersbevis.
Hans Erik Nygård som representant
for behandlingsreiseutvalget og begge
reiselederne som hadde gjort jobben
sin med glans! Det hadde ikke vært
to problemfrie uker for dem. De var
tilstede da en av deltagerne ble innlagt
på sykehus og fulgte henne godt opp.
En måtte til lege for å få sydd noen
sting. Vi andre hadde små og større
problemer. De var tilstede for oss hele
tiden med fast formiddagstid på hotellet. Stor takk til dere. En stor takk til
FysiAkosreiser som var med og sydde
sammen et vellykket opphold.
Neste års tur er under planlegging
og håpet er at mange fra hele landet
kan delta!
JULEFEST
for FKS Bergen og Omegn
Tekst: Mette Hofstad
FKS avd. Bergen og omegn
hadde sin årlige julefest
22. november på Hotell
Hordaheimen i Bergen.
Det er blitt en tradisjon de siste årene å ha julefesten der.
Vi var 37 deltagere og dette er ny
rekord. Det var pent dekkete runde
bord slik at det var lett å snakke med
alle og praten gikk fra første minutt.
Vi fikk gløgg som velkomstdrink og
Turid ønsket velkommen. Sanghefter
lå ved hver kuvert og sangstemmene
fikk prøve seg. På bordet var det pinnekjøtt, svineribbe, lutefisk, medisterkaker etc. med tilbehør. Stort dessertbord med desserter, kaker og kaffe.
Alt smakte veldig godt!
Etter maten hadde vi loddsalg med
flotte gevinster. Gevinstene var fra
pinnekjøtt og svineribbe til lys, servietter og vin. Det ble en kamp om å få
de beste loddene og vinnerne kunne
fornøyde ta gevinstene med seg hjem.
Praten gikk livlig videre og deltagerne
koste seg.
Turid informerte om aktivitetene vi
har hatt i år og om planene for 2014 så
langt vi kan se foreløpig.
Vi hadde en veldig koselig kveld.
FKS avd. Bergen og omegn ønsker
alle FKS – medlemmer rundt om i
Norge en god og fredelig jul og et riktig godt, nytt år.
Deilig mat på julebordet.
Godt humør og blide damer.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 29
30 – Glimt 3/2013 • www.kroniskesmerter.no
Kryssord
3/2013
TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING
Løsningen på kryssord 2/2013 var: TO GODE VENNER PÅ FJELLET
Vinnere av tre flax-lodd hver er:
Eli Kaldahl fra Ås, Kari Bruvoll fra Haugesund og
Eva Pagani fra Haugesund. Gratulerer!
Vi trekker tre vinnere som får 3 flaxlodd hver. Send oss en e-post eller
et postkort med løsningen til redaksjonen innen 1. februar 2014
Løsningen sendes til [email protected] eller i post til
FKS - Glimt redaksjonen, Holan 22, 4373 Egersund.
Husk og skriv ditt navn og adresse også.
LAGET
OST
PERIODE
HUSENE
HVIL
ART.
VESEN
KATTEN
DRIKK
PUS
KVINNE
BRUSMERKE
SVI
RAGET
KLOKKESLETT
FISKER
BIB.NAVN
ASSURANSE
PUTRER
KAN
HANDLING
VÆRE
BUSK
FUGLEN
MONOPOL
FUGL
??? MI
JEG
TAKKER
DEG
FLOKK
KONE
SOM
LAGER
KAKE
BY OG
ELV
SKURKER
AVTA
HEDRE
SITTE
TIL
HEST
FORVANDLET
SEG TIL
FRU
HAGEN
UNGE
BEGRUNNELSE
RASK
LUFT
PELS
DRETT
TO LIKE
IDET
BUNN
UTVANDREREN
SPORT
ELV
NAUT
LÆRREIM
SPISE
PÅFUNN
BØNN
VIRKNINGEN
SKRATTER
PLAGG
SAUEHÅR
KRETSEN
SJARM
BRYGGE
DUNSTE
3,14
TRESLAG
EUROPEER
KOMISK
SY
DAMPER
MÅNE
FLATEMÅL
KAN MAN
HA I
HÅRET
FORSØKET
BOKS
MERKE
REKKE
VERTER
KV.NAVN
MANNSNAVN
PLANTE
KV.NAVN
RYDDE
FORNEMME
PRON.
TING
LANGSOMT
FLIRE
SJØRØVER
TRÆRNE
ØYBOERNE
PARTENE
GENIET
www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013
– 31
Returadresse: FKS v/Birger Aam, Holan 22, 4370 Egersund
RETURADRESSE:
FKS
Postboks 154 Nesttun,
5852 Bergen
Neste nummer av Glimt kommer i mars 2014
– SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 10. februar 2014
RETURADRESSE:
FKS sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger
Avdeling Sunnmøre og Omegn:
Varamedlem 3:
FKS
Styreleder:
Sigurd
Seim
Avdeling
Tromsø
og
omegn:
Oslo
omegn:
Leder:Avdeling
Anne Siri
S.og
Lorentzen
Turid
Leganger
Styreleder: Birger Aam
Postboks 154 Nesttun,
Myravegen 1, 5231 Paradis Strandgaten 19,
Leder:
Ellinor
Os 5852 Bergen
Leder:
Marit Grønhaug
Sætre
Postadr.:
Storevågen
23
5013
Bergen
Holan 22, 4373 Egersund
Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332
Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø
Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16,
6020 Ålesund
Tlf: 55 23 16 08 / 93 00 98 78
Tlf: 51 49 52 00 / 97 47
79 18
Epost:
[email protected]
Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86
1081 Oslo
Telefon:
39 mobil: 99 72 80 96
E-post:
[email protected]
E-post: [email protected]
Epost: [email protected]
Tlf.:93
6745
53 16
71 40,
Neste
nummer
av
Glimt
kommer
september
2012
RETURADRESSE:
E-post:
[email protected]
Nestleder: Hildur Larsen
Epost: [email protected]
FKS STOFF ER Adr.:
3, 5550 Sveio
Gamle Leirdalsvei
16, 1081 Oslo
- SISTE
FRISTVaramedlem
FOR INNLEVERING
AV
8. AUGUST
2012
4: HildurBergen
Larsen
Avdeling
og omegn:
Nestleder: Inger-BrithLeiteveien
Kjærland
Postboks 154 Nesttun,
Tlf.:
53
74
01
55/
976
03
276
Tlf.:
94
88
46
42,
Epost:
[email protected]
Avdeling
Tromsø
og
Omegn:
Leder:
Turid
Leganger,
Leiteveien
3,
5550
Sveio
Fjellvegen 25, L.507,
5852 Bergen
Epost: [email protected]
www.smerter.org
Postadr.:
Myrdalskogen
35, 5118 UlsetLeder:Internett:
Ellinor Os
53 74 01 55
/ 97 60
32 76
5532 Haugesund FKS sentralstyre 2011 -Tlf:
2013 FKS
Tlf.:lokalavdelinger
55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Postadr.: Pb. 2216, 9268 Tromsø
E-post: [email protected]
Tlf. 52 71 64 14 / 93 08
35 75 Åse Skarde Høiland
Sekretær:
Epost: [email protected]
Neste nummer
av Glimt
kommer september
2012
Telefon:
77 61
80 og
67omegn:
/ 97 66 66 86
Styreleder:
Sigurd
Seim
Avdeling Tromsø
og omegn:
Avdeling
Oslo
E-post: [email protected]
Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger
Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48,
FKS
sekretariatet
SISTE
FRIST
FOR
INNLEVERING
AV
STOFF
ER
8.
AUGUST
2012
Myravegen
1,
5231
Paradis
Leder:
Ellinor
Os
Leder:
Marit
Grønhaug
Sætre
E-post:
[email protected]
Tlf.: 977 62 022
5081 Bergen
FKS lokalavdelinger:
FKS Sentralstyre 2013 – 2015
Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332
Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø
Postadr.:
Gamle
Leirdalsvei
16,Bergen
Postboks
154 Nesttun,
5852
Epost: [email protected]
Sekretær: Åse Skarde
(perm.)
Avdeling Bergen
og80
Omegn:
Epost:Høiland
[email protected]
Tlf.:Avdeling
77 61
67, mobil:og
97omegn:
66 66 86
1081
Oslo
Mobil:
46 77 06
Avdeling
Østfold
og68
Omegn:
Egersund
FKS sentralstyreLeder:
2011 -Turid
2013
FKS
lokalavdelinger
Ramslandssmauet 2, 4014
Stavanger
Leganger
Epost:
[email protected]
Tlf.:
67 [email protected]
71
40, mobil: 99 72 80 96
Epost:
Kasserer: Birger Aam
Leder: Birger Aam
Leder:
Jorunn
Arnesen
Tlf: 97 76 20 22 Nestleder:
Hildur
Epost:
[email protected]
157Holan
Sentrum,
Styreleder:
Sigurd SeimPostadr.: Postboks
Avdeling
Tromsø
og omegn:
Avdeling
Oslo
og omegn:
Internett:
www.kroniskesmerter.no
Holan 22,
4370Larsen
Egersund
Postadr.:
22, 4370
Egersund Postadr.:
Pb.Marit
227,
1620 Gressvik
1, 5231
Paradis
Os
Leder:
Grønhaug
Sætre
Leiteveien
Sveio
Adr.:
Gamle
Leirdalsvei
16, 1081 Oslo
Avdeling
omegn:
E-post: [email protected]
5804 Bergen
Tlf.: 513,Myravegen
495550
52 00/
974
77 918
Tlf:Leder:
51 Bergen
49 Ellinor
52 00,ogmobil:
97 47 79 18
Telefon:
69
33
23
20
/ 92 23
17 56
Tlf.:
55
91
13
41/
970
03
332
Postadr.:
Boks
2216,
9268
Tromsø
Postadr.:
Gamle
Leirdalsvei
16,
Tlf.: Epost:
53 74 01
55/ 976 03 276
Tlf.:
94
88
46
42,
Epost:
[email protected]
Leder:
Turid
Leganger,
[email protected]
Epost:
Tlf. 55 23 16 08
/Tlf.:
[email protected]
006198
Epost: [email protected]
77
8078
67, mobil: 97 66 66 86 E-post:
1081
Oslowww.smerter.org
Glimt
redaksjonen
[email protected]
Epost: [email protected]
Internett:
Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset
Kasserer: Linda Marie Lintunen
E-post: [email protected]
Epost: [email protected]
Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96
Tlf.:Avdeling
55 23 16Stavanger,
08, mobil: Sandnes
93 00 98 og
78 omegn: Epost:
Styremedlem:
Inger
Britt
Kjærland
Ansvarlig
Redaktør:
Nestleder:
Hildur
Larsen
[email protected]
Midtåsen 26c, 1166
Oslo
Besøksadr:
Johan
Hjortsvei
48
Sekretær:
Åse
Skarde
Høiland
[email protected]
Fjellvegen
25,
L. 507,
5532
Haugesund Epost:
Frode
Tangedahl
Strømø
Leder:
Åse Hagen
Redaksjonskomitè
Leiteveien
3, 5550
Sveio
Adr.:
Gamle
Leirdalsvei
16,Glimt
1081 Oslo
Avdeling
Bergen
og
omegn:
Tlf: 93 62 58 15 Ramslandssmauet2,
5081 Bergen
4014
Stavanger
Besøksadr.:
Hjortsvei
48, [email protected]
Tlf.: 52 Tlf.:
71 64
930
575
Wergelandsgate
12, 5531
Haugesund
Postadr.:
Postboks
193, 4001
5314/
74 01
55/83
976
03 276
Tlf.:
94
88 46 42, Epost:
[email protected]
FKS
sekretariatet
Leder:Johan
Turid Leganger,
E-post: [email protected]
Tlf.: Epost:
977 [email protected]
022 [email protected]
5081
Bergen
Mobil: 46
76 89 44
Epost:
Internett:
www.smerter.org
Mobil:
40 84Myrdalskogen
59 15,
Postadr.:
35, 5118 UlsetFinn Corneliussen
Postboks
154 Nesttun, 5852 Bergen
og
Omegn:
Epost: [email protected] Avdeling Egersund
Epost:[email protected]
Tlf.:(FKS):
55 23
16
Mobil
9008,
67mobil:
08 39 93 00 98 78
Telefon:
2246267775
Mobil:
0619
68 / 48 27 40 24
Sekretær:
Åse
Skarde
Høiland
Epost:
[email protected]
Styremedlem:
Frode
T.
Strømø
Avdeling
Egersund
og
omegn:
Leder:
Birger
Aam
Epost:
[email protected]
IT og web ansvarlig:
Epost:
[email protected]
Ramslandssmauet2,
4014
Stavanger
E-post:
[email protected]
Besøksadr.:
Johan
Hjortsvei
48,
Kasserer:
Birgergate
Aam12, 5531 Haugesund
Wergelands
Leder:22,
Birger
FKS sekretariatet
Postadr.: Holan
4373Aam
Egersund
Rune-Armand Strømberg
Grasrotmottakere
Tlf.:
5081
Bergen
Internett:
Tlf.:
68 977
94462 022
Holan
22,467
4370
Egersund
Kjetil
Enlien www.kroniskesmerter.no
Avdeling
Haugesund
omegn:
Postadr.:
Holan
22,
4370 og
Egersund
Tlf:
97
47
79
18,
51
49
52
00
Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen
Østbyveien 10, 0687
Oslo
Epost:
[email protected]
Tlf.: Epost:[email protected]
51 49 52 00/ 974 77 918
Solås 97 47 79 18
Org.
nr.
for
Grasrotandelsmottakere:
Tlf:Leder:
51 49 Kari
52 00,J. mobil:
Telefon:
920
Mobil:
4617
77 845
06
68
Avdeling Egersund og omegn:
E-post: [email protected]
Tlf: 41 60 88 66 Epost: [email protected]
Postadr.:
Postboks 311, 5501 Haugesund
FKS
Bergen
og omegn
: 983543553
Epost:
[email protected]
Epost:
[email protected]
E-post:
[email protected]
Kasserer: Birger Aam
Leder: Birger Aam
Glimt
redaksjonen
E-post: [email protected]
Styremedlem:
Andor
Helge
Sagstad
Tlf.:
52
83
03
12,
mobil:
94
86
63
19
FKS
Haugesund
og
omegn
: 979698690
Internett:
www.kroniskesmerter.no
Holan 22, 4370 Egersund
Postadr.:
22, 4370 Egersund Anne Siri S. Lorentzen
Avdeling Haugesund
ogHolan
Omegn:
Kopervikgate
5529
Haugesund
Epost:
[email protected]
Styremedlem:
Britt
FKS Stavanger
og omegn : 984228813
Ansvarlig
Redaktør:
Avdeling
og79
omegn:
Tlf.:Inger
51 3
49B,52
00/Kjærland
974
77 918
Tlf:Stavanger,
51 49 52 00, Sandnes
mobil: 97 47
18
Telefon:
93Tangedahl
45 16
39Strømø : 983983219
Tlf.: 906
90L.893
Leder: KariLeder:
J. Solås
FKS
Oslo
og omegn
Fjellvegen
25,
507,
5532 Haugesund
Frode
Epost:
[email protected]
Åse Hagen
Epost:
[email protected]
Arr.ansvarlig: Inger-Lise
Tønnesen
Glimt
redaksjonen
Epost:
[email protected]
E-post:
[email protected]
Avdeling
Kristiansand
ogStavanger
omegn:
52 Jar
71 64 14/ 930 83 575
Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund
Postadr.: Pb.Postadr.:
311,
5501
Haugesund
Postboks
193, 4001
Tjernsrudveien 22,Tlf.:
1358
Styremedlem: Inger Britt Kjærland Mobil:
Ansvarlig
Redaktør:
Leder:
Leni
Irene
Avdeling
Stavanger,
Epost: [email protected]
LenaMobil:
Mangen
46 76
89 44
40
84
5963
15,19Borø,Sandnes og omegn:
Tlf.
52
83
03
12
/
94
86
Tlf: 67 53 42 28 / 95 02
85 09
Fjellvegen
25, L. 507,
5532 HaugesundMobil
Frode Tangedahl Strømø
Varamedlem
1: Reidun
Westergren
Leder:
Åse
Hagen
Postadr.:
Eikeheiveien
20, 4640 SøgneTelefon:
Epost:[email protected]
(FKS):
90
67
08
39
920
999
65
[email protected]
Tlf.: 52 71 2,
14/ 930
83E-post:
575
Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund
E-post: [email protected]
193,90
4001
Toftelandsvegen
Søgne
Tlf.:Postadr.:
38 05 02Postboks
05, mobil:
10 Stavanger
99 47
Styremedlem:
Frode64
T.4640
Strømø
Epost:
[email protected]
E-post:
[email protected]
[email protected]
Mobil: 46 76 89 44
Mobil:
40 84 59 15,
Tlf.: 905Epost:
45 078
Epost:
[email protected]
Wergelands
gate
12, 5531 Haugesund
Epost:[email protected]
Mobil (FKS):
90 67 08 39
Avdeling Kristiansand
og Omegn:
Grasrotmottakere
Tlf.: 467 68 Styremedlem:
944
Likemannsansvarlig:
Avdeling
Haugesund
og omegn:
Frode T. Strømø
Epost:
[email protected]
Leder:
Leni
Irene
Borø
Grasrotmottakere
Varamedlem
2:
Åse
Hagen
Avdeling Østfold:
Org. nr. for Grasrotandelsmottakere:
Reidun WestergrenEpost:[email protected]
Wergelands gate 12, 5531 HaugesundLeder: Kari J. Solås
Dalveien
28,467
4070
RandabergPostadr,: Eikeheiveien
Leder:
Jorunn
Arnesen
Grasrotmottakere
20,Haugesund
4640
Søgne
Org.
nr.
for
Grasrotmottakere:
Tlf.:
68
944
Postadr.:
Postboks
311,
5501
Haugesund
FKS
Bergen
og omegn
: 983543553
Avdeling
og
omegn:
Toftelandsveien 2, 4640
Søgne
Tlf.:
408Epost:[email protected]
45Andor
915 Helge Sagstad
Postadr.:
Boks
227,
1620
Gressvik
Tlf. 38 05 02
05
/
90
10
99
47
Styremedlem:
FSK
Bergen
og
Omegn:
98
35 43 553
Leder:
Kari
J.
Solås
Org.Haugesund
nr. for
Grasrotandelsmottakere:
Tlf.:
52
83
03
12,
mobil:
94
86
63
19
FKS
og
omegn
: 979698690
Tlf: 90545078
Epost: [email protected]
Tlf.:Postadr.:
69 33 23Postboks
20, mobil:
23Haugesund
17 56
311,92
5501
FKSStavanger
Bergen ogog
omegn
Kopervikgate
3 B, 5529 Haugesund
Epost:
[email protected]
FKS
og
omegn : 983543553
: 984228813
E-post: [email protected]
FSK
Haugesund
Omegn:
97
96 98 690
E-post: [email protected]
Epost:
Andor Helge Sagstad
Tlf.:[email protected]
52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19
FKSOslo
Haugesund
og omegn : 979698690
Tlf.: 906 90Styremedlem:
893
FKS
og og
omegn
: 983983219
FSK
Stavanger
Omegn:
98
42 28 813
Varamedlem
3: Rita3Lill
Storås
Kopervikgate
B, 5529
Haugesund
Epost:
[email protected]
FKS Stavanger og omegn : 984228813
Epost:
[email protected]
Avdeling
Kristiansand
og omegn:
Avdeling
Oslo
og
Omegn:
FSK
Oslo
og
Omegn:
98
39 83 219
Tlf.:
906
90
893
301, 9013 Tromsø
FKS Oslo og omegn
: 983983219
Varamedlem 1 og Edderdunvegen
Leder: Avdeling
Leni Irene
Borø,
Epost:
[email protected]
Kristiansand og omegn: FSK Østfold og Omegn:
Tlf: 77 69
91 08/992
75 863 Leder: Marit G. Sætre
99
88 78 322
Varamedlem
1: Reidun Westergren
Postadr.: Eikeheiveien
20, 4640 Søgne
fung. Sekretær: Lena
Mangen
Leni
Irene
Borø,
Epost:
[email protected]: 67 53 71Leder:
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
40
/
99
72
80
96
Toftelandsvegen
2, 46401:Søgne
05 02 05,
mobil: 90 20,
10 4640
99 47Søgne
Varamedlem
Reidun Westergren Tlf.: 38Postadr.:
Levretoppen 72, 1346
Gjettum
Eikeheiveien
E-post:
[email protected]
Tlf.: 905 45 Toftelandsvegen
078
2,
4640
Søgne
Epost:
[email protected]
Tlf.:
38
05
02
05,
mobil:
90
10 99 47
Tlf: 92 09 99 65
Postadr.: Gamle Leirdalsvei
16, 1081 Oslo
Tlf.: 905 45 078
Epost: [email protected]
E-post: [email protected]
Varamedlem 2: Åse Hagen
Telefon: 94Avdeling
88 46 42Østfold:
2: Åse Hagen
Østfold:
Dalveien 28,Varamedlem
4070 Randaberg
Leder: Avdeling
Jorunn Arnesen
E-post:
[email protected]
28, 4070 Randaberg
Leder:
Jorunn
Arnesen
Varamedlem 2: Dagmar
Tlf.: 408Nilsen
45Dalveien
915
Postadr.:
Boks
227, 1620
Gressvik
Tlf.: 408 45 915
Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik
Epost:
[email protected]
Th. Kollersvei 7B,
Tlf.: 69 33 23
20, mobil:
92Omegn:
23 17 56
Sandnes
og
Epost: [email protected] Stavanger,
Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56
Epost: Epost:
[email protected]
1637 Gml.Fredrikstad
[email protected]
Leder:
Tone
Høiland
3: Rita Lill3:Storås
Varamedlem
Rita Lill Storås
Tlf: 48 09 99 14 Varamedlem
Postadr.: Pb. 193, 4001 Stavanger
Edderdunvegen
301, 9013 301,
Tromsø
Edderdunvegen
9013 Tromsø
E-post: [email protected]
Telefon: 90 67 08 39
77 69 75
91 08/992
Tlf: 77 69 91Tlf:
08/992
863 75 863
Epost: [email protected]
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
Epost: [email protected]
E-post: [email protected]
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
28
28
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no