Transcript Sosiolognytt nr. 3 2011

Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 36. årgang
3-2011
X-faktor inntar akademia
Side 29
Aksel Tjora:
Nettverksbyggeren
Side 13-16
Frihetens vilkår og sosiologiens muligheter
– et intervju med Gunnar C. Aakvaag
Side 5-9
BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO
REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS,
Universitetet i Oslo
PB 1096,
Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 99020381 (Randi Wærdahl)
Faks: 22 85 52 53
E-post: [email protected]
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss
Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO
Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette
Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil
Nordengen, Kenneth Dahlgren, Eirin
Pedersen, Arve Hjelseth.
Design: Cazawa Design
Tekstombrekking: Nikolai Blumenthal
Opplag: 800 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Torquemada, Erling Christiansen.
Forsidefoto: Flickr.com
ARBEIDSUTVALGET
Randi Wærdahl (leder)
[email protected]
Fredrik Engelstad (nestleder)
[email protected]
Jon Hovland (kasserer)
[email protected]
Are Hermansen (sekretær)
[email protected]
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
[email protected]
Kaia Reegård (2. styremedlem)
[email protected]
Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med
møterett og webkontakt)
[email protected]
Lene Bore (Vara – styremedlem)
[email protected]
Forsidefoto: Flickr.com
Frist neste nummer: 18. oktober 2011
Bidrag til Sosiolognytt leveres
elektronisk­(Word) pr e-post til
[email protected]
2 Sosiolognytt 2/11
Faglig offensiv – på TV?
I forrige nummer ønsket vi å sette
fokus på “den nye vinen” i sosiologi i
tiden som kommer. Slike ønsker er vi
imidlertid ikke alene om i akademia,
og vi kan lære mye av lignende
­tendenser i for eksempel humaniora.
En inspirasjonskilde kan være tre unge humanister ved
Universitetet i Bergen – Simen Andersen Øyen, Ingrid
Birce Müftüoglu og Finn I. Birkeland (alle født 1978-79)
– som har redigert den nylig utgitte Humanioras fremtid.
Kampen om forståelsen av menneske og samfunn.
Blant flere offensive kapitler om fortolkningsfagenes
verdi av kjente og erfarne humanister som Helge
­Jordheim og Nils Gilje, finner vi også to sosiologer. Den
ene er Pål Veiden, som skriver at humanistene gjør best i å
holde seg langt unna det Veiden misliker mest ved
­sosiologien (dvs. et fag forkledd som reformivrig Ap-l­ightpolitikk). Den andre er Gunnar C. Aakvaag, som tar for
seg det han kaller syv utfordringer for samfunns­
vitenskapene i det 21. århundre. Aakvaag, som aldri har
vært redd for å nærme seg de store spørsmålene (se
­intervju i dette nummeret), tar utgangspunkt i syv
­antinomier – så som sosial bakgrunn versus strukturell
­frisetting, orden versus frihet, osv – og bruker disse som
katalysatorer for å revitalisere samfunnsvitenskapen.
Men hvordan kan vi velge mellom disse antinomiene?
Aakvaags løsning er at de egentlig ikke er antinomier, men
dialektiske kilder til “en tredje vei” (ikke Giddens-­
versjonen) der en pragmatisk holdning til kunnskaps­
tilegnelse er det beste redskap til å skape vitenskapelig
optimisme med sosiologisk fortegn. Samtidig med dette
bør samfunnet tilbake på dagsorden i faget. Eller som Gudmund Hernes skriver i en artikkel fra 1982, opptrykt i
Tidsskrift for samfunnsforskning i 2010: “hvis ikke vi f­orsker
om samfunnet, er det ingen andre som har faglig forpliktelse til å gjøre det, eller faglig kyndighet til å ­gjennomføre
det.”
Nå er det ikke slik at disse utfordringene mangler
­sosiologiske svar, og som Aakvaag, Jan Egeland, Aksel Tjora
og Roar Hagen alle på ulikt vis er innom i dette
­num­meret, er slike faglige debatter av det gode for et fag
som forsøker å forstå et samfunn som i mange henseende
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/11
er høyst omskiftelig. Men for å komme med
enda et konkret forslag kunne man kanskje, i
Eias ånd, laget et TV-program der sosiologiens
verdi kunnet kommet mer til sin rett enn det
gjorde ved sist korsvei. Flere med meg hadde
­forhåpninger til dokumentarserien Mysteriet
Norge som gikk på NRK i vår. Men ettersom
serien var en oppvisning i uinteressante gjester
og pinlige øyeblikk, forsvant det håpet.
Ikke minst siden våre svenske naboer noen
år tidligere gjorde jobben så mye bedre på sitt
samfunn med programserier som Världens
­modernaste land (2006) og Vad är en människa?
(2008).Tematisk ligner programmene på
­Mysteriet Norge. Men til forskjell fra Haddys
pludrete talkshow avdekkes i den svenske
­varianten faktisk nye sider ved mennesket som
sosialt vesen. Man lærer noe, både om våre
­individuelle muligheter og begrensninger, men
også om samfunnet som et slags hele. I
­forlengelsen av dette kunne Aakvaags syv
­antinomier vært utgangspunkt for en lærerik
TV-serie i syv deler, eller hva? Seriøst interesserte kan lese mer på http://www.nrk.no/
eksternproduksjon/.
Sosiolognytt beklager
I forrige nummer trykket vi et intervju med
Håkon Larsen uten sitatsjekk. Sosiolognytt
­beklager på det sterkeste og har i den anledning
en korrigerende artikkel i dette nummeret.
[email protected]
2 Redaktørens spalte
4 Lederens spalte
5 Den nye vinen
8 Frihetens vilkår og sosiologiens muligheter
10 Mot fagmelankolien 13 Hvordan bygge en bindestreksinstitusjon 17 Nytt blikk på gamle problemer 20 Klimaendringer må forstås samfunnsvitenskapelig
23 Globale klimaendringer
26 Akademisk rekruttering
29 X-faktor inntar akademia 33 I hodet på en sosiolog
36 Sosiolog vs. sosionom
37 Å snakke sosiologisk
38 Sosiologer i mediene
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Thomas Anton Sandøy (leder),
[email protected]
Vestlandet:
Synnøve Økland Jahnsen (leder),
[email protected]
Trøndelag:
Ingeborg Grønning (leder),
ingeborg.grø[email protected]
Tromsø:
Knut Teppan Vik (leder),
[email protected]
Sørlandet:
Hans Petter Sand (leder),
[email protected]
Bodø:
Randi Karin Sivertsen (leder),
[email protected]
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 2/11 3
LEDERENS SPALTE RANDI WÆRDAHL
Å begripe det ubegripelige
Et vellykket samfunn kjennetegnes ved at det
anerkjenner ulikhet, er åpent for mange ulike
kulturelle grupperinger og kan tilby kulturelle
repertoar som gir hvert enkelt individ
­muligheten til å utvikle et sterkt og positivt
selvbilde. Dette var i korte trekk det jeg hørte
sosiologiprofessor Michèle Lamont si i sitt
­plenumsinnlegg på den Nordiske sosiolog­
kongressen som pågikk i Oslo 4-7. august 2011.
Hun sa mye annet også, om tilhørighet, grensedragninger, individuelle og kollektive strategier
for å opprettholde sin verdighet og et sterkt
selvbilde.
Men, i skyggen av de fortsatt helt ubegripelige
hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli, var
det vanskelig å engasjere seg i eksemplet om en
svart mann som fikk servert en rasistisk vits i en
heis og som traff en prest på vei ut av heisen som
hjalp ham med å håndtere sitt rettferdige sinne.
Ikke det at jeg ikke er i stand til å føle empati med
de som blir utsatt for hverdagsrasisme, tvert i mot
så er jeg vanligvis ganske vár for den slags.
­Vanligvis er jeg også spent på de komparative
­studiene Michèle Lamont er involvert i, fordi de
tar kulturers egne rasjonaliteter på alvor og viser
hvordan likt blir ulikt og ulikt kan være utrykk
for det samme, på et mer generelt nivå.
Andre forelesninger berørte samme tema. Den
franske sosiologiprofessoren Jean-Pascal Daloz
påpekte utfordringene med å bruke de samme
teoretiske rammeverk for å forstå det man mener
er samme fenomen i ulike kontekster.Ved å tvinge
en kulturs forståelse av seg selv inn i et ram­
meverk som er utviklet på en annen kulturs
­selvforståelse og kategoriseringer, får man ikke
bare lite kunnskap om det en ønsker å vite noe
om, men det bidrar heller ikke til å utvikle
­teorien. Han argumenterte derfor for et eklektisk
paradigme, hvor vi altså ikke bør bli ”troende” i
forhold til et perspektiv eller en teori, men stille
4 Sosiolognytt 3/11
oss åpne for stadig å prøve ut alternative
­forklaringer.
Et eksempel på det motsatte avdekket den
australske sosiologiprofessoren Stewart Clegg.
Ifølge ham tok kampen mellom nasjonal og
­kulturell politisk retorikk fullstedig presedens over
den naturvitenskapelige retorikken i klima­
rapportene under klimakonferansen i København
i 2009. Med andre ord er klimadebatten på
mange måter et eksempel på det samme som
­diskusjoner om kulturforskjeller:Ting må først
forstås og fortolkes på egne premisser. For å
komme fram til enighet, må vi bli enige om
­forståelseshorisonten. For å forstå et fenomen
lokalt må vi begynne med de lokale ­forklaringene.
Deretter kan vi sammenligne og inngå
­kompromisser.
Dette er altså mine notater fra dagene i august
da 300 nordiske sosiologer var samlet til
­konferanse i Oslo, i skyggen av det ubegripelige
og det uhyrlige, for å diskutere makt og deltagelse.
Jeg vet ikke hvordan vi skal forstå det som har
skjedd og konsekvensene av det for hvordan vi
velger å leve sammen. Men jeg tror vi har en
­forpliktelse som fag og fagmennesker til å forsøke
– både lokalt, globalt og fra alle tenkelige
­perspektiver.
[email protected]
NORSK SOSIOLOGFORENING
www.sosiologforeningen.no
NSF
Frihetens vilkår og sosiologiens muligheter
Foto G.C. Aakvaag: UiO.
Gunnar C. Aakvaag
Av: Hans Erik Næss
Moderne samfunn åpner store mulighetsrom
for oss når det gjelder handlinger og
­identiteter. For Gunnar C. Aakvaag, post.doc. i
sosiologi ved Institutt for sosiologi ved
­Universitetet i Oslo, er det et hovedmål å
beskrive det institusjonelle grunnlaget for
denne friheten, og samtidig utvikle sosiologien
til et fag som lar ham gjøre det.
Hvordan er det å være en del av den nye vinen?
- Svært hyggelig. Som alle mennesker
­trenger jeg sosial anerkjennelse, og ikke noe er
som å bli anerkjent av sine egne. Særlig for en
teoretiker som meg, som, for å sitere min norske
yndlingssosiolog Åge Aleksandersen, ofte kan
føle seg som en “fremmed fugl” i faget, er dette
hyggelig. La meg få legge til at det er litt
­urettferdig at teoretikere ofte blir trukket frem i
slike sammenhenger. Særlig i internasjonal
­sosiologi er det påtagelig at mer eller mindre
alle fagets stjerner primært er kjent for sine
bidrag til den teoretiske grunnlagsdebatten, som
Habermas, Giddens, Luhmann, Elster, Parsons
og Bourdieu, for ikke å snakke om klassikerne.
Jeg får bare mer og mer respekt for dyktigheten,
håndverksferdighetene og resultatene til mine
mer empirisk orienterte kolleger. De blir
­imidlertid sjelden mer enn lokale helter
­innenfor avgrensede forskningsfronter. Selv
føler jeg meg ofte som en dilettant
­sammenlignet med dem, så derfor er det ekstra
hyggelig å få en slik påskjønnelse.
Syv utfordringer
I den nylig utgitte boken Humanioras fremtid.
­Kampen om forståelsen av menneske og samfunn,
skriver du om syv utfordringer som angår det 21.
århundrets samfunnsvitenskap generelt. Stiller de oss
sosiologer overfor noen valg vi simpelthen må foreta?
- De første tiårene av etterkrigstiden var
norsk og internasjonal sosiologi og samfunns­
vitenskap preget av mye optimisme. Mange
trodde vi kom til å finne lover for samfunnslivet,
at sosiologien ville konvergere mot et felles
­teoretisk vokabular, at vi ville kunne løse de
viktigste sosiale problemer en gang for alle,
­studentene strømmet til faget, bevilgningene var
rause og posisjonen i offentligheten sterk. I dag
er situasjonen en annen.Vi sosiologer har ikke
funnet en eneste sosial lov, faget har definitivt
ikke konvergert mot et samlende teoretisk rammeverk, vi har ikke løst særlig mange store
­sosiale problemer, studenttilstrømningen er ikke
hva den er, kampen om bevilgninger er blitt
tøffere, og sammenlignet med naturvitenskapen
har vi blitt parkert de siste tiårene. Mange er
derfor pessimistiske på sosiologiens og
­samfunnsvitenskapens vegne.
Men det er ikke du?
- Selv mener jeg det er mye grunn til
­optimisme. Som et resultat av at både samfunnet
og vitenskapen har endret seg de siste par
­tiårene, står vi nå overfor en rekke intellektuelle
Sosiolognytt 3/11 5
Illustrasjonsfoto: CappelenDamm
I Jonathan Franzens roman Frihet fra 2010 er hovedpersonene misfornøyde med livene sine, fordi de ikke
makter å utnytte friheten samfunnet gir dem.
tre tiår tidligere. Ser du for deg at eventuelle svar på
dine utfordringer kan gi samme utsagn i 2040?
- Det hører med til det å være sosiolog å lure
på hva det vil si å være sosiolog. Det slår meg at
vår fagidentitet er preget av en merkelig
­dobbelthet. På den ene siden er vi svært stolte
av faget vårt, men på den andre siden vet vi ikke
helt hva som er kjernen i det. Det er kanskje
prisen å betale for å samle så mange ulike
­tilnærminger under en og samme fagparaply.
Selv både håper og tror jeg faget kommer til å
være å kjenne igjen om tretti år. Hvis faget
­utvikler seg slik jeg ønsker, blir det i hvert fall
ikke snakk om noen totalrevisjon, men heller
noen mer moderate endringer, sånn som mer
fokus på samtidsdiagnoser, mer åpenhet for
naturalistiske perspektiver, mer fokus på frihet,
mer positiv sosiologi, mer fokus på egenarten til
den typen modernitet som har erstattet
­industrisamfunnsmoderniteten, og en
­gjenreising av en moderat versjon av det
­nomologisk-deduktive forklaringsidealet.
Jakten på kunnskap
utfordringer som kan revitalisere faget. Ett
Denne debatten er interessant av flere grunner, bl.a.
eksempel er den naturalistiske utfordringen,
at såkalt ikke-vestlig sosiologi både supplerer og
som gir oss muligheten til å angripe en rekke
utfordrer fagets klassiske kjerne. Hvordan ser du på
både empiriske og teoretiske problemer fra nye
denne delen av faglig utvikling?
vinkler. Et annet er å beskrive den nye typen
- Intet er bedre enn at ikke-vestlige
modernitet som har vokst ut av
­sosiologer utvikler ideer, teorier
«Som et resultat av at både
industrisamfunnet og som kan
og perspektiver som utfordrer
­samfunnet og vitenskapen har
knyttes til ord som
endret seg de siste par tiårene, etablerte tradisjoner og doxa’en i
står vi nå overfor en rekke
­individualisering og globalisering.
faget. Det ville bare styrke
­intellektuelle utfordringer som kan ­sosiologien. Jeg aksepterer således
Et tredje er å supplere norske
revitalisere faget.»
sosiologers glansnummer, nemlig
fullt ut John Stuart Mills klassiske
studiet av likhet og brorskap, med studiet av
poeng om at jo flere ideer og perspektiver som
­frihet. Et fjerde er å revitalisere det klassiske
sirkulerer i den offentlige debatten, desto bedre,
­subsumpsjonsidealet for forklaringer ved hjelp
fordi jo lettere er det å utvikle begrunnede
av sosiale mekanismer. Og et femte er å utvikle
standpunkter og jo større er sannsynligheten for
helhetlige samtidsdiagnoser som kan integrere
at vi nærmer oss sannheten. Det er også opplagt
bindestrekssosiologiens sektorspesifikke teorier.
at sosiologer med annen erfaringsbakgrunn kan
Du nevner endringer over tid. I 1921 skrev
tilføre faget ny innsikt. Når det er sagt, er jeg
­Albion Small i artikkelen “The Future of Sociology”
hyperallergisk mot alle former for kunnskaps­
at det knapt kunne vært større kontraster mellom det
sosiologisk fundert totalkritikk av sosiologien
sosiologiske utsynet i hans samtid og det som forelå
og andre vitenskaper. Mye postkolonial, skeiv,
6 Sosiolognytt 3/11
feministisk og postmoderne vitenskapskritikk
Hun eller han kan fortelle deg om innvandreres
baserer seg på en form for standpunktepiste­
skjebne på arbeidsmarkedet og gi en detaljert
mologi som synes å implisere at vi alle er stengt
beskrivelse av klasseromsinteraksjonen i norsk
inne i hermetisk lukkede epistemer, diskurser,
skole, men ikke gi en helhetlig beskrivelse av
paradigmer, vokabularer eller hva du nå vil kalle
hva slags samfunnstype vi lever i. Les en hvilken
det, og som styrer hva vi kan vite og hvilken
som helst utgave av Det norske samfunn, så vil du
verden vi lever i.
skjønne hva jeg mener. Sa jeg skandale? Jeg ser
Så det du mener er at deres kritikk mange ganger
heller ikke at det skulle være noen vektig
er like rigid som perspektivene de angriper?
­innvending mot den samtidsdiagnostiske
- Som ivrig og sint postmoderne student på
­sosiologien jeg forfekter at den har mye til felles
slutten av 1990-tallet tenkte jeg sånn selv, og
med filosofien. All moderne empirisk vitenskap
kunne med stor suffisanse avfeie standpunkter
springer jo ut av filosofien og teologien, og
med at de bare var uttrykk for hvite hetero­
­forsøker å løse tradisjonelt filosofiske og
seksuelle middelklassemenns interesser og sosiale ­teologiske problemer med erfaringen som
posisjon. I ettertid, og godt hjulpet av bl.a.
grunnlag. Og at den samtidsdiagnostiske
Habermas, har jeg tatt sterkt avstand fra slike
­sosiologien i større grad enn annen sosiologi har
synspunkter. De fører til en svært lite fruktbar
bevart filosofiens helhetlige ambisjon, ser jeg
og aggressiv debattkultur samt en rekke endeløse bare som et gode i vår intellektuelt fragmenterte
metadebatter man fort går lei av. La meg også
tid.
legge til at jeg er en svoren eurosentrist. Jeg
mener den vestlige moderniteten er det mest
På tide med en ny gullalder
monumentale og interessante sosiale fenomen
Hvor passer (arven fra) gullaldergenerasjonen inn i
historien noen gang har frembragt, og at den
dette?
derfor har krav på stor sosiologisk interesse. Jeg
- Gullaldersosiologien representerer alt jeg er
mener også mye etablert sosiologisk innsikt har
imot i norsk sosiologi. Der gullaldersosiologene
universell gyldighet. I tillegg er jeg en dedikert
var bindestrekssosiologer som kun ville analysere
tilhenger av det klassiske europeiske
enkeltinstitusjoner, vil jeg utvikle helhetlige
opplysnings­prosjektet.
samtidsdiagnoser. Der gullaldersosiologene
Det er flere grunner til at jeg spør om disse tingene, representerer den klassiske sosial bakgrunnsbl.a. fordi kompleksitet og flersidig kunnskapstilegnelse sosiologien tilpasset industrisamfunnet, tror jeg
hører sammen og fordi, som du hevder i den over­
individualisering er et helt grunnleggende trekk
nevnte boken, samtidsdiagnoser er
ved vår tids modernitet. Der gull­
på sett og vis sosiologiens summum
aldersosiologene var metodologiske
«Jeg er en svoren
eurosentrist.»
bonum. Er det da overhodet mulig å
nasjonalister, mener jeg en rekke
være skeptisk overfor slike store innsosiale prosesser i dag bare lar seg
fallsvinkler med henvisning til at det ikke er sosiologi,
forstå på bakgrunn av at mange sosiale prosesser
men filosofi, eller noe annet?
har løsrevet seg fra nasjonalstatens territorielle
- Hvis ikke samtidsdiagnoser er sosiologi, hva grenser – selv om betydningen av dette kan
er sosiologi da? Dette er jo selve klassiker­
overdrives. Der gullaldersosiologene var biofobe,
tradisjonen innen faget! Den er også kjernen i
er jeg tilhenger av en moderat naturalistisk
min egen sosiologiske fagidentitet. Jeg mener
­vending innen sosiologien. Der gullalder­
det er norsk sosiologis for tiden største skandale
sosiologene studerte likhet og brorskap, om enn
at hvis du spør den norske mediansosiologen
gjerne i negasjonens form, er jeg opptatt av
hva slags samfunn vi lever i, så kan ikke
­frihet. Der gullaldersosiologene ofte var
­vedkommende gi deg et gjennomarbeidet svar.
­“kritiske” elendighetssosiologer, mener jeg vi må
Sosiolognytt 3/11 7
utvikle en positiv sosiologi.
På hvilken måte da?
- Der mange gullaldersosiologer, men kanskje
enda mer positivismekritikerne som kom noe
senere, var kritiske til det naturvitenskapelige
­subsumpsjonsidealet for forklaring, mener jeg vi
må gjenreise ideen om at gode vitenskapelige
­forklaringer handler om å forklare mye med lite, i
form av kontekstuavhengige sosiale mekanismer
slik som Jon Elster argumenterer for. Jeg er
­selvfølgelig klar over at jeg som norsk sosiolog har
mye å takke gullaldergenerasjonen for. De bygget
opp faget vårt intellektuelt, institusjonelt og i
offentligheten. Jeg er allikevel grundig lei gull­
alderromantiseringen, noe jeg tydelig merket nå
sist under kanonkåringen. G
­ ullaldersosiologene
var nok dyktige, men jeg tror ikke norske
­sosiologer i dag står mye tilbake for dem verken
metodisk eller teoretisk. Først og fremst hadde de
etter mitt syn flaks. Det var få av dem, og uansett
hva de la under lupen kom de opp med nye
­resultater fordi det de forsket på var upløyd mark.
enn å ta den inn over seg. Dette er bindestreks­
sosiologisk kognitiv dissonansreduksjon i praksis!
Derfor tror jeg ikke den kommer til å få store
konsekvenser.
Ser du for at ditt prosjekt kan være drivkraft for en
teoretisk dreining av faget? Og er du rede til å ta på deg
et slikt ansvar?
- Når det gjelder mitt eget prosjekt, er det et
forsøk på en syntese av ting jeg er opptatt av for
tiden: frihet, samtidsdiagnoser, sosiale m
­ ekanismer,
aktør/struktur-problemet og positiv sosiologi. Det
er et ambisiøst prosjekt, og jeg både gleder og
gruer meg til å ta fatt på det. Når det gjelder en
teoretisk dreining av sosiologien, tar jeg gjerne på
meg å stå i spissen for den. Jeg har imidlertid en
langt mer beskjeden selvforståelse. Jeg ser heller på
mitt teoretiske prosjekt som en form for artsvern
for en utrydningstruet art, nemlig den
­sosiologiske teoretikeren. La meg også få legge til
at en slik teoretisk dreining ikke ville innebære at
majoriteten av norske sosiologer skulle slutte å
gjennomføre empiriske studier. Selvfølgelig ikke!
Den ville derimot innebære at noen flere drev
En positiv sosiologi
med “stor” teori på heltid, slik at teoridebatten
I ditt post.doc-prosjekt, “The Social Conditions of
kunne nå en kritisk masse og bli mer livlig, og
Freedom in Contemporary Modernity”, ønsker du å
ikke minst mer dialog mellom “empirikere” og
forstå hvordan samfunnet både begrenser og muliggjør
“teoretikere”. Det siste er min store kjepphest.Vet
individers frihet. Dette er et ambisiøst prosjekt, og
du hva du får hvis du blander en nærsynt
helt i tråd med 2010-evalueringspanelets råd for
­empiriker og abstrakt teoretiker? Svar: En
morgen­dagens sosiologi i Norge. Hva tenker du om
­empirisk testet, begrepslig formidlet og h
­ elhetlig
det?
modell av samtiden – altså en samtids­diagnose.
- Jeg ble meget fornøyd da jeg leste
I tilknytning til spørsmålet over har du tatt til orde
­evalueringspanelets konklusjoner, som fullt ut
for en mer positiv (ikke positivistisk) samfunns­vitenskap.
samsvarer med mine egne: Norsk sosiologi er
Kan man si at i stedet for å følge Auberts gamle
­preget av jevnt over høy faglig standard, men
­læresetning om at sosiologer bør konsentrere seg om
­bindestrekifiseringen av faget har fragmentert det
­problem­orientert empirisme, søker du mot en løsningsoog skapt et behov for integrasjon
rientert teorisisme?
gjennom mer t­eoridebatt og
- Hvis man som jeg ønsker å
«Gullaldersosiologien
­teoriutvikling. Som jeg skulle sagt
­representerer alt jeg er imot i videreføre en sosiologisk variant av
norsk sosiologi.»
det selv! Selv om det er for tidlig å
Kants opplysningsprosjekt, der
konkludere, synes jeg imidlertid
man bruker sin sosiologiske
ikke det ser ut til å komme så mye ut av debatten
­fornuft til å føre mennesket ut av selvpåført
i etterkant. De fleste som uttaler seg virker mer
­institusjonell ­umyndighet, så er det v­ iktig å være
opptatt av å kritisere utredningen – for eksempel
­oppmerksom på at dette prosjektet har to sider.
for at det er uklart hva slags teori den etterlyser –
Den ene er å avdekke sosiale o
­ rdninger som ikke
8 Sosiolognytt 3/11
f­ungerer, slik den problem­orienterte empirismen
­prosjekter derfor er viktige. For min egen del blir
gjør. Den andre er å peke på hva som virker, hvorjeg bare mer og mer tverrfaglig når det gjelder hva
for det virker og hvordan det kan virke enda
jeg leser og lar meg inspirere av. De siste par årene
bedre. I ­stedet for “løsnings­orientert teorisisme”,
har jeg for eksempel lært masse av å lese meg opp
som er en litt barokk term, kaller jeg det siste posi- på de tre fagene min sosiologhabitus lenge fikk
tiv ­sosiologi. I motsetning til den problemorienmeg til å styre unna, nemlig b­ iologi, psykologi og
terte empirismens m
­ etodologiske pessimisme, der
samfunnsøkonomi. La meg også legge til at det
det p­ rimært ­handler om å “avsløre” hvordan samikke er noen motsetning mellom det smale og
funnet begrenser individet, er den positive
brede. For å ha noe å bidra med i tverrfaglige
­sosiologien tuftet på det jeg kaller metodologisk
­prosjekter, må man ha internalisert noen fag­
optimisme, som handler om å vise hvordan ­sosiale
spesifikke perspektiver. I den s­ammenheng mener
ordninger muliggjør en rekke ting for samfunns­
jeg “stor” sosiologisk teori og samtidsdiagnoser er
medlemmene. Samfunnet er gulvet vi går på, ikke
viktig. Når du ansetter en sosiolog på et
veggene som ­begrenser oss, det er den
forsknings­prosjekt, skal du vite at vedkommende
­metodologiske optimismens
vil stille de “store” spørsmålene om
«Gunnar C. Aakvaags prinsipp for modernitet, frihet, aktør/struktur
­regulative idé. Har man først
positiv sosiologi er: For hver
­oppdaget det, ser samfunnet aldri
­sosiale begrensning man som osv.
likt ut igjen. Av dette følger
Til slutt: Hvem ser du på som del
­kritisk sosiolog avslører, må man
peke på minst én muliggjørende av den nye vinen, og hvorfor?
­Gunnar C. Aakvaags prinsipp for
sosial ordning.»
positiv sosiologi: For hver sosiale
- Slik jeg ser det, er det en
begrensning man som kritisk
rekke meget d­ yktige unge
­sosiolog avslører, må man peke på minst én mulig­sosiologer på vei opp i norsk sosiologi. Jeg har vært
gjørende sosial ordning. I mitt eget prosjekt kompå en del disputaser i det siste, og er imponert over
mer den metodologiske ­optimismen til uttrykk
nivået. Ingen nevnt, ingen glemt. Det jeg ikke er så
ved at jeg ikke bare er opptatt av frihetens sosiale
imponert over, er mangelen på selvstendige og nye
begrensninger i ­vestlig-moderne samfunn, men vel prosjekter blant unge norske sosiologer. Det er
så mye av hvordan samfunnet muliggjør vår frihet.
ungdommens fordømte plikt å opponere mot det
bestående, og for å være helt ærlig syns jeg det er
Praktiske utfordringer
få unge sosiologer som har egne og store
Hvordan kan en del av tilsvarene på sosiologiens
­selvstendige prosjekter. 68’erne har tydeligvis
utfordringer løses administrativt? Den amerikanske
­lyktes med å temme ungdommen: doxa har
­sosiologen Arthur L. Stinchcombe skrev i 1994 at
­kneblet heterodoxa. Det virker også som det er
faget hadde en blek fremtid på grunn av at det ikke
forholdsvis liten interesse for “stor” teori blant de
fantes noen rekrutteringskonsensus på universitetene
nye generasjonene. Derfor syns jeg at det er veldig
om hva slags retning sosiologien burde ta. Er vi i
synd at det største talentet i min egen generasjon,
behov av ”one agenda”?
Lars Bugge, har sluttet å skrive. Han hadde både et
- Her må jeg gi et kort svar på et langt
eget prosjekt, selv om jeg ikke deler det, og han
­spørsmål, og det er:Vi trenger smale institutter og
var opptatt av stor teori. Ellers er min norske
brede prosjekter. Med det mener jeg at vi trenger
­yndlingssosiolog Ole Jørgen Skog. Han
“smale” sosiologiinstitutter ved universitetene som
­kombinerte teoriutvikling, empirisk f­orskning,
snakker med en stemme og bevarer og videre­
sosiologisk forankring, tverrfaglighet, klarhet og
utvikler fagets identitet gjennom forskning,
intellektuell nysgjerrighet på en måte som for meg
undervisning, formidling og administrasjon.
fremstår som forbilledlig.
­Samtidig er det helt opplagt for meg at vi har mye
å lære av andre fag og at “brede” tverrfaglige
[email protected]
Sosiolognytt 3/11 9
Mot fagmelankolien
- et intervju med Sveinung Sandberg
Foto: UiO
Av: Kine Paulsen
Ryktene på gata forteller om en ny vin, eller var
det et nytt brennevin? Postdoktor Sveinung
­Sandberg ved Institutt for sosiologi, U
­ niversitetet
i Oslo, er usikker på om han f­ ortjener ­tittelen ”den
nye vinen innen ­sosiologien”, men er likevel klar
på at vi bør komme oss ut av en sosiologisk
melankoli som preges av en holdning om at alt var
så mye bedre før.
Jeg møter Sveinung Sandberg på en av UiOs
mange kafeer. Som fortsatt pur ung master­
student kjenner jeg litt på nervøsiteten ved å
skulle sitte og filosofere over sosiologiens virke
og fremtid med en mann som har vunnet
­anerkjente priser, som Meltzerprisen for
­fremragende forskning (2010) og Nansens
belønning for unge forskere (2011). Med slike
priser følger en viss ærefrykt skal jeg innrømme.
Han er også utnevnt som en del av den nye
vinen innenfor norsk sosiologi på bakgrunn av
sine studier av cannabiskultur og gatekapital. I
tillegg er han i front på kvalitativ metode­
forskning. Men når vi endelig får satt oss ned
med hver vår kaffe og Sveinung spør: ”hva har
du gjort i sommer da?”, skjønner jeg at også nye
viner er trivielle innerst i flaska.
Sveinung Sandberg
kompanjong gir meg en mulig demografisk
­forklaring, nettopp fordi det kommer en ny
­generasjon til universitetene: ”Morgendagens
sosiologi, den er det jo vi som skaper, Kine!”
Jeg råder ham til å utdype dette.
- Det råder en fortelling om at på 70-tallet
leste alle marxisme, mens på 90-tallet leste alle
poststrukturalisme. Spør du meg har det aldri
Faglig korsvei
vært en slik vending, fortsetter han. - Det er
Etter en lett debrifing av sommererfaringer og
­kanskje blitt mer fragmentering i faget etter
sosiologisk konferanse på UiO, kommer vi etter
70-tallet, og større aksept for mangfold. Det er
hvert inn på hvorvidt ­sosiologien
bra. Nå ser vi for eksempel tendenser
«Det er også en utbredt
står ovenfor en korsvei. Selv har
­tendens til å tro at en egen til at det er mer plass til genetikk og
tanken slått meg som et rykte som
sosiobiologi. Samtidig er vi liksom
teoretiske tradisjon
eller forskningsfelt er
oppstod i ekko av den mye omtalte
ikke helt ferdige å krige med
marginalisert. Men vi kan jo
sosiologiske kanon som muligens
­hverandre om hvilken måte som er
ikke alle være underdoger!»
tvang norsk sosiologi til å stoppe
den beste å gjøre sosiologi på. Det er
opp å tenke ”hva nå?” Kreves det da en ny
også en utbredt tendens til å tro at en egen
milepæl med dertil nye helter? Min kaffe-­
­teoretiske tradisjon eller forskningsfelt er
10 Sosiolognytt 3/11
­ arginalisert. Men vi kan jo ikke alle være
m
underdoger! Denne følelsen av å være underkjent
gjør nok at den sosiologiske skyttergravskrigen
fortsetter. Jeg mener vi heller bør akseptere
mangfoldet av metoder og teorier som finnes der
ute.
Mener du at vi er litt faglige rasister hvor noen
sosiologiske metoder og teorier er mer ”koscher” enn
andre?
Han tenker seg litt om og tar en slurk av
­kaffen før han fortsetter. -Jeg vet ikke om vi er
faglige rasister i den forstand, men vi vegrer oss
for å bedømme tradisjoner på deres egne
­forutsetninger. Konstruktivistiske analyser bør få
slippe å besvare selvreferanseproblemet og
­analytisk sosiologi bør få slippe kritikk av rational
choice handlingsteori. Alle har hørt dette før, og
det bidrar ikke med noe nytt.Vi bør heller ta inn
over oss de faktiske analysene. Det er selvfølgelig
mye vanskeligere, men da kan vi også lære noe
nytt. Litt av det som gjør sosiologi til det det er,
er nettopp dette mangfoldet som kaster ulikt lys
på samme fenomen.Vi behøver ikke avvise en
hel tradisjon, men kan ta det beste fra flere
­verdener.
spesialisering, spesielt på universitetene. Det er
mer enn nok viktig sosiologi å lese om en ikke
skal kaste seg over alle mulige andre fagfelt og’.
Når det gjelder spesifikke forskningsfelt er det
selvsagt annerledes. Da er jo ofte faggrensene
utydelige.
Selv har han lest mye statsvitenskap og
­antropologi i sin forskning, og litt medisinsk
­litteratur om rusmidler. Nå skriver han om
­narkotikamarkeder og da er det nødvendig å lese
økonomi.
- Men generelt bør vi ikke være redde for å
velge en side og bli der.Tverrfaglighet kan føre
til faglig forvitring og at vi mister fokus. Der vi
heller kunne vært litt mer rundere i kantene er
hva kollegial oppmerksomhet angår, sier han. Vi må være mer oppmerksomme på hva naboen
på kontoret ved siden av driver med. Kanskje
bedriver hun en råspennende forskning som kan
være mer aktuell å lese enn å ta nok en runde
med de norske klassikerne!
Når nå først er inne på klassikerne kunne det
vært interessant å vite hva en ny vin mener om
gamle viner, eller den såkalte gullalder­
generasjonen innen norsk sosiologi. Sveinung er
skeptisk til de rundene som har vært de siste
Mantraers tildekkingskraft
årene, med opphausing av gamle verk og
Selv undrer jeg meg om han med dette mener
­fortellinger om hvor mye bedre alt var før. Hver
at faget bør åpne for en mer tverrfaglig
for seg har ikke initiativene vært så gale, men
­utvikling. Som student på UIO
«Fra klassikerne bør vi være samlet sett har det blitt 3-4 år hvor
­virker det på meg litt som om dette mer selektive, plukke ut hva vi bare har sett oss tilbake. Er det slik
er blitt det nye og rådende mantra- som er viktigst å lese og se at ­sosiologene var flinkere da enn
bort i fra det som ikke er så nå? Sveinung tror ikke det.
et innen akademia, et mantra som
relevant lengre.»
også veldig mange studenter kaster
- Sannsynligheten for at vi er
seg på. Tverrfaglighet fremstår ofte som
blitt flinkere sosiologer over tid er ganske stor.
­hemmeligheten til det akademiske problem;
Blant annet er det mange flere av oss og vi har jo
løsningen på den sosiologiske kreftgåten; ”the
også fordelen av å stå på ”deres ­skuldre”.
missing link” som kan bygge bro mellom de
Jeg skal innrømme at jeg synes han har et
ulike fagdisiplinene.
poeng. Han understreker at det er viktig å holde
Sandberg sier at han ikke er i mot tverr­
seg oppdatert på den internasjonale forskningsfaglighet, men skeptisk til en tendens til at alle
fronten. Jeg lurer på om han mener at vi bruker
skal lese alt. - Det krever mye tid å være en
for mye tid på å lese såkalte klassikere? Han nikker
­oppdatert allrounder på alle fronter.Vi blir ikke
og ber meg huske på at all tid brukt på lesing av
gode sosiologer av å stadig måtte oppdatere oss
klassikere går på bekostning av noe annet.
på hva naturvitenskapene bedriver.Vitenskap er
- Dette andre er ny sosiologi. Fra klassikerne
Sosiolognytt 3/11 11
bør vi være mer selektive, plukke ut hva som er
viktigst å lese og se bort i fra det som ikke er så
relevant lengre.Vi bør slutte å snakke om ”gul­
laldersosiologien” – et begrep han i utgangspunktet
stiller seg skeptisk til.
Selv tenker jeg at dette høres ut som en slags
sosiologisk melankoli hvor vi havner i en slags alt
var så mye bedre før-tenkning.
- Ja, alt var ikke nødvendigvis så mye bedre før.
Sannheten er at det er ganske bra nå, men det oppdager vi ikke hvis vi ikke ser oss rundt hva som
faktisk skjer.Vi bør skape nye felles referanser.
­Sosiologien må se litt mer til siden og fremover for
at det skal skje en utvikling.
s­ osiologiens fremtid? Min kaffedrikkende venn
kikker ut av vinduet og setter den tomme kaffekoppen ned på bordet før han sier at det er mange
flinke sosiologer i Norge. Blant annet Gunnar C.
Aakvaag, Cathrine Holst og Torkild Lyngstad, som
allerede er velkjente navn i Oslo. Hans Erik Næss
må også nevnes. Han har en utrolig god penn og
har produsert tre bøker på to år! I ­Bergen, hans
egen hjemby, bør vi se opp for Alf G. Nilsen. Han
er ikke bekymret over rekrutteringen. Framtidens
sosiologer er dagens masterstudenter og
­stipendiater. Der er det mange talent, men de må få
tid og plass til å utvikle seg.
- Kanskje må de bli flinkere til selv å tilrive seg
dette rommet, slik 68’er generasjonen gjorde. I
­stedet for å administrere aldrende professorers
­seminarer og feiringer av ”norsk sosiologi på 60 og
70-tallet”, legger han til med et smil.
Lite metodologisk kreativitet
I 2010 kom Norsk Forskningsråds evaluerings­
rapport av norsk samfunns­vitenskapelig f­orskning.
Når jeg spør han hva han tenker om
­konklusjonene som ble trukket, svarer han klart at
Inn på nye stier
rapporten traff en nerve. Etterlysning av metodeEtter nesten to timer med filosofering over sosioog teoriutvikling bør tas på alvor. Selv er han svært logiens fremtid og virke, er det på tide å takke for
interessert i kvalitativ metode og da i sær narrativ
seg. Jeg innser at slike små hverdags­filosoferinger
analyse. Han mener det er lite k­ reativitet innen
over vår fagdisiplin åpner for nye innsikter om
metode­utviklingen i Norge. De
hvordan gjøre god sosiologi, særlig
fleste ”gjør” kvalitativ metode på
«Alt var ikke nødvendigvis så mye for meg som ung student. For å
bedre før. Sannheten er at det er unngå å havne i en melankolsk
samme måte som på 70-tallet. Jeg
ganske bra nå, men det oppdager
sier meg ganske enig og h
­ enviser
­tilstand hvor vi synger på gamle
vi ikke hvis vi ikke ser oss rundt
på hva jeg sitter igjen med som
refreng om at alt var så mye bedre
hva som faktisk skjer.»
masterstudent. Faget i seg selv utefør, må vi stoppe opp, ta en liten
lukker ikke kreativitet, men det er lettere å være på pust i bakken og se oss rundt, korsvei eller ikke. Å
den sikre siden dersom man benytter seg av de
snakke om en gullaldersosiologi gjør det
mer etablerte formene. Jeg nevner at det sikkert vil ­vanskeligere å se fremover og være oppmerksom
være en del av mine professorer som umid­delbart
på hva som foregår i samtiden.
vil være sterkt uenig med meg d­ ersom jeg skulle
Det er på tide at vi åpner for et mangfold i
sagt dette. Men Sveinung er enig og sier at han
­sosiologien som ikke går på bekostning av
opplever at studentene ­misforstår kvalitativ
­kvaliteten i håndverket, til en mer jordnær
­metode som et veldig enkelt fag. Det vitner om en
­sosiologi.Vi skal stå på kjempers skuldre, men dette
svakhet et eller annet sted. Det har skjedd veldig
utelukker ikke at vi kan tråkke opp nye stier. Det
store endringer på dette f­eltet de siste 20-30 årene. har vært etterlyst nye helter i norsk sosiologi og jeg
Norsk sosiologi har gått glipp av mye fordi de ikke er sikker på at en av dem tusler bortover Fredrikkehar hengt med på dette.
plassen i regnet sammen med meg, før vi sier ”på
Når vi snakker om å se oss rundt på feltet lurer
gjensyn” og går hvert til vårt.
jeg på om han mener det tråkker flere nye viner
rundt oss vi bør være oppmerksomme på i
[email protected]
12 Sosiolognytt 3/11
Hvordan bygge en bindestreksinstitusjon
- et intervju med Aksel Tjora
Foto: Bendik Knapstad/Under Dusken
Aksel Tjora
Av: Sverre Vigeland Lerum
Tiden for enkeltgeniet er forbi. Å bygge levedyktige nettverk en sentral oppgave i
­akademia. Utfordringen er hvordan det skal
gjøres. Sosiolognytt har snakket med professor
Aksel Tjora, en vital nettverksbygger innen
­helsesosiologien, og hans erfaringer gir grunn
til å lytte.
Etter at jeg stavret meg gjennom en masteroppgave om leger, ledelse og norsk helsevesen,
var jeg blitt en bindestrekssosiolog. Men hva
slags bindestrek var det snakk om? Jeg fikk jobb
som stipendiat ved Avdeling for helseledelse og
helseøkonomi. Jeg var fremdeles på
­ niversitetet i Oslo, men Det medisinske
U
fakultet var definitivt noe annet enn Harriet
Holters hus. Der ble jeg en sosiolog blant
mange sykepleiere, økonomer, statsvitere, leger,
fysioterapeuter og ergoterapeuter.
Jeg famlet rundt, det hadde vært allright med
noen flere å snakke sosiologi med, og jeg
bestemte meg for å ta grep. Jeg meldte meg på
helse og medisinsk sosiologi-sesjonen på Vinterseminaret, i håp om at det kunne hjelpe. Der
skjedde det flere ting. Foruten en oppfrisket
fasinasjon for sommerhatter, ble jeg i snø og
føyk, hutrende iført t-skjorte på parkerings­
plassen utenfor et høyfjellshotell, enig med
Aksel Tjora (professor ved Institutt for sosiologi
og statsvitenskap, NTNU) om at det var en god
Sosiolognytt 3/11 13
ide at jeg kom på e-postlista til et nettverk av
helsesosiologer. Noen dager senere mottok jeg
­følgende på jobbmailen:
Kjære kolleger.
eller tverrfaglige sentra av ulike slag. Puristiske
universitetsmiljøer er forbeholdt de færreste.
- På 90-tallet begynte jeg blant annet
­samarbeid med medisinere og informatikere. De
jeg møtte var opptatt med sitt. Sosiologien
­fungerte som støttefag for å kontekstualisere, gi
Den sjuende norske workshopen i helsesosiologi går
­perspektiv og metodisk stringens til de andre
av stabelen onsdag 27. til torsdag 28. april i Trondfagene, særlig i sampublikasjoner. Det var disse
heim (inkl som vanlig prekonf.middag tirsdag 26/4,
erfaringene som gjorde at jeg fikk et behov for
festmiddag 27/4, postkonf.pizza 28/4). Som
et sterkere sosiologisk fundament. For jeg hadde
­tidligere år vil vi sette opp et program med
noen utfordringer og idéer som var uavhengig
­presentasjoner basert på innsendte "papere" (artikkel- av disse ulike prosjektene. Jeg trengte en
utkast, evt utvidede abstracts) og kommentatorer. Del- ­fagforankring, ikke bare en prosjektforankring, i
takelse uten paper er også mulig.
arbeidet mitt, fortsetter Tjora.
Det var i denne perioden, mot slutten av
Jeg ber deg holde av dagene, evt bestille
90-tallet,Tjora for første gang dro til British
­flybilletter mens de er billige, så kommer en mer
Sociological Associations årlige konferanse i
­utfyllende invitasjon om få dager.
medisinsk sosiologi, populært kalt MedSoc.
- Jeg ble så imponert! Her møttes 200-250
Med vennlig hilsen Aksel
sosiologer årlig, som hadde funnet skjæringspunktet. Faglig, tematisk og teoretisk var de
Dette var mye middag for pengene. I tillegg
­verken for smale eller for generelle. Det var et
viste det seg å bli noen dager fulle av raust
veldefinert faglig felleskap. For meg var det
mottatt stotrende engelsk. Flere konkrete og
inspirerende å se hvor god infrastruktur disse
treffende litteraturtips. Seine samtaler med
hadde skapt for faglig arbeid.
redaktører for internasjonale tidsskrifter. Seriøs
Og slik ble ideen om å starte en noen lunde
og lyttende tilbakemelding på papere. Rett
tilsvarende workshop i Norge til. Men var det et
rundt førti folk som drev med det samme som
liknende skjæringspunkt her? Var denne
meg. Godt humør, og svært høyt faglig
­bindestreken i norsk sosiologi sterk nok?
­engasjement. Da jeg dro hjem var jeg sikker på å
- Det er en hårfin grense mellom å få det til,
komme tilbake, jeg hadde funnet en bindestrek.
og kræsjlanding. Du må ha litt sosialt mot,
Kort sagt falt bitene på plass. Hvordan kunne det ­disiplin og tro på egen posisjon. Det er jo kjipt å
ha seg, og hva hadde skjedd?
sende ut en skokk invitasjoner, og så er det
ingen som kommer. De potensielle sosiale
Kjært barn, mange navn
­kostnadene til å sette i gang med et slikt prosjekt
- Dette er min baby, sier Aksel Tjora.
er større enn man liker. Det er nok en hovedHan prater om den årlige workshopen i
grunn til at det er mindre av dette enn det
­helsesosiologi i Trondheim, der
hadde trengt å være i Norge. Nå
«Det er mye man kan si om telle­ har vi heldigvis kommet over
han er initiativtaker og primus
kantsystemet i akademia, men det
motor. Han forteller om sosiologi er noe man må forholde seg til.» bøygen, det tok en fem år, og vi
som et av de mest tilpasnings­
hadde den syvende workshopen i
dyktige fagene, på godt og vondt.
2011. Jeg døpte workshopen om
De fleste s­ osiologer jobber i et eller annet miljø
til konferanse i år, det har blitt en institusjon i
som knapt kan sies å være rent sosiologisk. Det
den forstand at folk tar for gitt arrangementet og
være seg i oppdragsforskning, departementer
hva det handler om.Vi kan fokusere på neste
14 Sosiolognytt 3/11
Et nettverk av sosiologer
- Dette er på en måte et trondheimsprosjekt,
jeg har forsøkt å skape stabilitet gjennom å
arrangere workshopen her til samme tid hvert
år. Samtidig er det rett og slett for få mennesker,
En sped begynnelse
eller sosiologer i Norge, til at det kan etableres
Tjora forteller om skrinne første år, men der
noen stor faglig kjerne ett geografisk sted. Så vi
det likevel var en klar strategi for å få en
har basert fagmiljøet på en nettverksmodell.
­bindestrek opp og gå. Gjennom byggingen av
Dette er i større grad et virtuelt fellesskap, enn
en workshop var målet å skape et levende
et konkret et, forteller Tjora, og holder fram at
­fagmiljø.
nettverkstankegangen har hatt betydning på
- Hovedutfordringen var
flere områder.
­fragmenterte miljøer, men
- Rekrutteringen har også
«Det er en hårfin grense mellom å
­forhåpentligvis mange med
skjedd gjennom nettverk. Altså at
få det til, og kræsjlanding»
­liknende interesser. Særlig i
den som spør, eller foreslår at
begynnelsen var dette en skjør
noen andre skal være med, tenker
greie, og jeg var ikke sikker på om workshopen
seg at den som blir spurt faktisk er interessert i
skulle etablere seg som et permanent
det som skal skje på workshopen. Det er en
­arrangement. Heldigvis fikk vi arrangere over
­kvalitets-, men kanskje viktigst en interes­
NSEPs budsjett (NFR-prosjektet Norsk senter
sesikring. Jeg tror rekrutteringstaktikken har
for elektronisk pasientjournal, som Tjora var
hjulpet slik at det tematisk ikke har sklidd ut.
medansvarlig for), og dette var en viktig støtte i
Man skal være på innsiden allerede når man
starten.
kommer. Målet er jo at det skal være såpass smalt
Men det trengtes noe mer enn kun økonomi at man må ha en gitt bakgrunn for å få noe ut
for å få prosjektet på beina.
av det. At det er spisset nok til å kjøre
- Vi måtte jo gi workshopen legitimitet, og
­diskusjoner på toppen av tatt-for-gitt kunnskap
har hele tiden latt den gå på engelsk. Det er
om sentrale teorier og perspektiver innenfor
kanskje litt plundrete, men det sier noe om
sosiologien. Folk kommer jo igjen og igjen og
ambisjonsnivået og at sosiologien ikke er en
de som ikke får noe ut av det uteblir neste år.
nasjonal indretjeneste. En sosial møteplass er
Rundt 80-90 personer har vært innom
­veldig viktig, men det er det faglige som skal
­arrangementene gjennom årene og av disse er
være det bærende. Språk er en måte å signalisere
det nok ca. 60 som deltar på jevnlig basis.
åpenhet på. Dessuten gjør språket det lettere å
gjøre workshopen til noe mer enn nok et
Krav om resultater
­PhD-seminar, som slike arrangementer ofte blir.
Publiseringspoeng og tellekantsystemer har
Seniorene skal også få noe ut av dette, ikke bare
gjort sitt inntog i norsk forskning, også for
gi ideer til andre. Jeg synes det er viktig å hente
­sosiologer. Tjora er opptatt av å utvikle et
inn internasjonale profiler. Det er overraskende
­fagmiljø som en ressurs i møte med tidens krav.
mange som takker ja, særlig fra Storbritannia.
- Det er mye man kan si om tellekant­
Kanskje er det noe med Norge som et
systemet i akademia, men det er noe de fleste av
­noenlunde eksotisk land, hvor man klarer seg på
oss må forholde oss til, i større eller mindre grad.
engelsk. Også er jo disse samlingene veldig
Vitenskapelig produksjon klinger industrielt,
­hyggelige. Det viktigste er likevel at det til
men skaper også en transparens som kan skape
­sammen er en sterk faglig gjeng.
legitimitet for nettverket. Antologiene Den
moderne pasienten (2008) og Digitale pasienter
skritt. Men å bygge opp et felles sosiologisk
­fagmiljø, er noe flere burde gjøre. Det er
­åpenbart flere potente skjæringspunkter i fjellheimen av norske sosiologer.
Sosiolognytt 3/11 15
(2010) springer ut fra dette miljøet.To nye
”kjernen” siktet evalueringskomiteens leder
­antologier er allerede på vei, begge for utgivelse
Göran Ahrne til utvikling av sosiologisk teori.
i 2012, og disse fremmer fokusert faglig skriving
Evalueringskomiteen foreslår videre at
på norsk og kommuniserer utad hva
­sosiologien som fag bør gis en mer synlig
­sosiologien sysler med innen helsefeltet.
­posisjon i møte med den tverrfaglige arbeidsMen, i likhet med akademia generelt, og i
virkeligheten norske sosiologer befinner seg i,
tråd med nettverkets ånd, er internasjonale
og ser dette som en oppgave hvor særlig
publiseringer et vel så viktig
­universitetsinstituttene kan spille
aspekt.
en viktig rolle.
«Man skal være på innsiden
- Folk i nettverket har
Hva skal være sosiologiens
­allerede når man kommer»
­dessuten blitt særs produktive
bidrag og stemme i møte med
også i prestisjetunge internasjonale tidsskrifter.
tverrfaglighet? De fleste sosiologer vil være
Dette er veldig konkrete resultater å vise til, og
enige om at tverrfaglighet ikke innebærer en
sender signaler om hva vi driver med og hva et friksjonsfri transaksjon av kunnskap og
sånt nettverk kan få til. Internt i nettverket
­kompetanse. Ofte er det en arena for
handler det også om å vise hverandre at det går ­posisjonering knyttet til tilgang på forskningsan å få det til (som individer og kolleger), at vi
midler og prestisje. Det er neppe tilfeldig hvem
faktisk publiserer på toppen internasjonalt,
som synes. Kanskje er tiden for ensomme
samt at vi alle også møter veggen (blir brutalt
­profiler i akademia forbi? I så fall blir å bygge
refusert) i den beintøffe konkurransen som
levedyktige nettverk en sentral oppgave, særlig
preger forskningen internasjonalt, at dette er
for sosiologer som gjennom posisjon og
en ’cut-throat business’. Jeg har opprettet en
­erfaring forvalter sentrale forskningsfelt. Det er
egen helsesosiologiside på Facebook, hvor jeg
bare slik det sosiologiske perspektiv og
legger ut nye artikler fra folk i nettverket og
­forståelse av et forskningsområde kan holdes i
oppfordrer folk til å la Jantelov ligge og marhevd. På den andre siden, hva ville gått tapt om
kedsføre sine artikler og lignende. Man skal
den sosiologiske stemmen ikke var der?
ikke undervurdere betydningen av virtuelle
kollegiale skulderklapp. Den norske
[email protected]
­delegasjonen på britiske MedSoc har i de siste
årene vært den største utenlandske og for årets
konferanse tok MedSoc-arrangøren kontakt
med meg for å høre om en flytting av
­arrangementet ville medføre problemer for
den norske delegasjonen. Dette er et konkret
signal om at den norske helsesosiologien
­f aktisk har blitt synlig internasjonalt: Det er
utrolig gøy og jeg er rett og slett drit stolt av
alle kollegene mine i dette nettverket.
Bindestrekssosiologiens kår
Innledningsvis nevnte jeg min egen famling i
møte med et tverrfaglig miljø, jeg ønsket noe å
holde i. Blant hovedkonklusjonene i Norsk
forskningsråds evaluering av sosiologi i Norge,
var behovet for å styrke kjernen av faget. Med
16 Sosiolognytt 3/11
Nytt blikk på gamle problemer
- et intervju med Jan Egeland
Fotos: av Jan Egeland: NUPI.
trengte sjeletrøst, og henvendte meg til ­uroens
opphav – Jan Egeland. (Her kan det være på sin
plass å påpeke at alle og enhver kan undre seg
etter et år som det vi har hatt. ­Egeland er muligens uskyldig som uroens o
­ pphav.)
• Hvordan vil norsk sosiologi se ut om du
får forme den?
• Jeg er statsviter, ikke sosiolog –
• Ja, men vi har fått gjennomgå – Hjernevask, fagevaluering –
• … jeg kan gi deg et par innspill til
din artikkel.
• - (Mannen er alltid på jobb!) Flott!
Påtroppende Europadirektør for Human
Rights Watch, Jan Egeland, har observert den
harde medfarten norsk sosiologisk forskning
fikk i media i fjor, og begynner med å gi faget
en oppreisning:
- Jeg mener sosiologisk forskning har bidratt
Jan Egeland
med store verdier til vårt samfunn som helt har
druknet i “hjernevasken”. Framtidens norske
Av: Mette Løvgren
sosiologi og annen samfunnsforskning bør etter
mitt skjønn bli mer internasjonal, europeisk og
Jan Egeland mener framtidens norske sosiologlobal i sin orientering. Det er slik at folk i
gi og annen samfunnsforskning bør bli mer
­Vesten ser muslimer som fanatiske, voldelige og
internasjonal, europeisk og global i sin orienteintolerante, og folk i land med muslimsk
ring – men beholde mange av de gamle pro­majoritet ser vestlige mennesker som umoralske,
blemstillingene.
fanatiske og voldelige, forteller Jan Egeland, og
referer til en survey fra 2006 utført av Pew
En dag løftet jeg blikket fra krysstabellene og
Research Center.
regresjonsanalysene mine, og på TV-skjermen
- Vi som bor i Vesten ­kjenner oss ikke
så jeg Jan Egeland. I gang med å redde verden.
igjen i b­ eskrivelsen “voldelige”, men tenk på
Igjen. Iblant blir spørsmålet om
Afghanistan og Irak, og på
«Jeg mener sosiologisk forskning ­Gazastripen – dette er voldelige
min egen eksistensberettigelse
påtrengende. Ikke så mye på det har bidratt med store verdier til hendelser med store menneskelige
vårt samfunn som helt har druknet
personlige som det profesjonelle
­omkostninger, og Vesten har spilt
i “hjernevasken»
plan – sosiolog eller mineryden viktig rolle i disse konfliktene.
der? Logit, probit eller grave brønner? Jeg
Men poenget, fortsetter Egeland, er ikke om
Sosiolognytt 3/11 17
disse adjektivene er korrekte beskrivelser; det er
på gode og vitenskapelige analyser. Sosiologi er
mye viktigere at stereotypier som dette blir
vitenskap og ikke moralisme. Sosiologien kan gi
­stadig mer polariserte. Når vi i en globalisert
oss vitenskapsbaserte alternativer til slike myter
verden forholder oss til slike bilder av hverandre, og fiktive problemstillinger som råder i denne
så får vi sosiale konflikter og diskriminering, vi
folkevandringstiden vi lever i.
får motsetningsforhold og vi får større grobunn
Kan du gi noen konkrete eksempler?
for terror.Vi ser dette i
- Gamle klasse- og kjønns«Til tross for at FN konkluderer motsetninger har endret seg en
­migrasjonskontekster også – til
tross for at FN konkluderer med med at global migrasjon har gode del fra slik de var noen tiår
konsekvenser både for avsender­
at global migrasjon har gode
land og mottakerland, ser vi at ­tilbake, og noen vil kanskje si at
­konsekvenser både for avsendersosiologien sysler for mye med
myter får dominere.»
land og mottakerland, ser vi at
slikt som var de store sosiale
myter, fordommer og mer eller mindre fiktive
­skillelinjene tidligere. Det er viktig å bygge på
problemstillinger får dominere.
gamle problemstillinger om klasse og kjønn og
se det hele i en internasjonal og globalisert
Sosiologi som avsløring
­sammenheng, blant annet hvordan kvinner
Hvordan kan sosiologisk forskning hjelpe?
behandles i fattigdom, krig og krise i ikke-­
- Utfordringene Europa står ovenfor, og som
skandinaviske sammenhenger, sier Egeland, og
hele verden står ovenfor – vi trenger løsninger,
fortsetter: - Jeg mener at norsk sosiologisk
konkrete løsningsforslag, og de må være basert
­forskning skal jobbe for å bygge ned stereotypier
Fotos: Fra London-opprøret: Flickr.com
18 Sosiolognytt 3/11
KRITISK SOSIOLOGI
På Universitetet i Oslo, lørdag 26. november 2011,
­arrangeres “Scandinavian critical theory roundtable no. 3:
Kritisk teori og kritisk praksis”. Konferansen inviterer til
innlegg fra samfunnsvitenskap, historie, filosofi, kulturstudier o.a. fag. Kontakt Per Otnes ([email protected])
for mer informasjon.
SAMFUNN?
European Consortium for Sociological Research (ESCR)
­feirer i 2011 sitt 20-årsjubileum. I den anledning arrangeres
en stor konferanse ved University College Dublin i Irland
14-17. desember. Der vil fokuset være på “European
­Society or Societies? A 20-Year Perspective”. Mer
­informasjon finnes på http://www.rug.nl/soc/ecsr/escsr_
conference/index.
og fordommer, og gi oss vitenskapelig kunnskap
som vi kan bruke for å møte våre moderne
utfordringer på en god måte.
Den vanskelige balansen
Er vi for opptatt av fortiden?
- Jeg vet ikke om norsk sosiologi skal legge
fra seg fagets “gamle” problemstillinger om
­klasse og kjønn, men jeg synes at de enorme
problemene som vi står ovenfor i Europa
­fortjener større oppmerksomhet. Hva skal vi
gjøre med arbeidsløsheten blant ungdom,
ganger rikere enn verdens fattigste land. Kan vi,
med slike ulikheter, leve harmonisk side ved
side? Nei, vi kan ikke det, folk opplever det som
glødende urettferdig. Ungdom blir rasende. Det
må vi forstå og beskrive.
Note: Dette intervjuet ble gjennomført i forkant av
terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22.7.11.
[email protected]
«Rike land som Norge er hundre ganger
rikere enn verdens fattigste land. Kan vi,
med slike ulikheter, leve harmonisk
side ved side?»
­ vordan skal vi forholde oss til spenningene som
h
oppstår mellom majoritetsbefolkninger,
­innvandrere og gjestearbeidere? I mange
­europeiske land ser vi aldrende befolkninger og
ikke store nok kohorter i arbeidsaktiv alder. I vår
dynamiske verden oppfatter jeg at det er mer
presserende sosiale spørsmål for sosiologien å ta
tak i. Europa står ovenfor enorme problemer. Jeg
vil utdype med å peke til den sosiale ulikheten
vi ser på et globalt nivå: de rikeste samfunnene i
verden er 100 ganger rikere enn de fattigste. For
noen generasjoner siden var det samme
­forholdet 10:1. Rike land som Norge er hundre
Sosiolognytt 3/11 19
Klimaendringer må forstås
samfunnsvitenskapelig
- et intervju med Karen O’Brien
Foto: UiO
Universitetet i Oslo, er man for tiden inne i en
søknadsprosess orientert mot etableringen av et
nytt senter for fremragende forskning: cChange
– Centre on Transformation in a Changing
Climate. Lederen for prosjektet, professor
Karen O’Brien, har samlet 68 internasjonale
­fag­personer fra forskjellige disipliner – fra
­kunstnere til sosiologer, samfunnsgeografer og
­fysikere med mer – i et inkluderende,
­inspirerende og ikke minst produktivt
­forskningsmiljø orientert mot klimaendringer
og globale utfordringer. O’Brien forteller:
- Fokuset for cChange er endring.Vi ønsker
både å studere endringsprosesser og aktivt
være engasjert i strategier for i­mplementering
av tiltak i retning av et mer bærekraftig
­samfunn. For er det en ting f­orskning på
­klimaendringer har vist, så er det at samfunnsendringer må til.Vi er nødt til å tenke
­annerledes. Dette krever blant annet at vi
Karen O’Brien
mobiliserer forskningen på tvers av d­ isipliner
og sammenfatter hva det er vi faktisk vet, men
Av: Kenneth Dahlgren
også at vi studerer og stiller kritiske spørsmål
ved hvem som bestemmer og setter agendaen,
Ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
samt hvilke verdier som er d­ ominerende i
Universitetet i Oslo, er man for tiden inne i en
samfunn. cChange ­representerer slik et viktig
søknadsprosess orientert mot eta- «Vi ønsker både å studere bidrag til klimaforskningsfeltet,
endringsprosesser og aktivt fordi ­samfunnsvitenskapelig
bleringen av et nytt senter for
være engasjert i strategier for
fremragende forskning: cChange – implementering av tiltak i ret­ ­tenkning for alvor vil lanseres
Centre on ­Transformation in a
ning av et mer bærekraftig overfor noen av de mest sentrale,
samfunn»
Changing Climate. Sosiolognytt har
globale s­ pørsmålene i vår tid.
snakket med lederen av prosjektet,
Ifølge prosjektsøknaden har
professor i samfunnsgeografi, Karen O’Brien.
­klimaendringer blitt et sentralt satsnings­
område ved ISS, både i undervisning og i
Ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
­forskning. Ekstern e­ valuering har også
20 Sosiolognytt 3/11
k­ onkludert med at fag­miljøet har bidratt med
utvikling alene ikke vil være tilstrekkelig.
gode ideer, nytenkning og teoretisk fornyelse.
- Det vi har vært vitne til i de senere årene
cChange vil dermed potensielt kunne etablere
er et skift i den internasjonale forskningen, hvor
ISS i forskningsfront, som en viktig aktør.
klimaendringer nå er et tema som opptar
- Å forankre cChange ved ISS er ønskelig av
­samtlige disipliner, sier O’Brien. - Klimaendrinflere grunner. For prosjektets del ­representerer
ger er ikke kun et meteorologisk p­ roblem, men
instituttet både viktige ressurser og et
et sosiologisk problem, et g­ eografisk problem, et
­nødvendig verdenssyn, preget av åpenhet og
samfunnsøkonomisk problem og så videre. At de
engasjement. Når fokuset, som her, ligger på
ulike disiplinene faktisk kommer seg på banen,
samfunnsendringer, er det førende ­perspektivet
er derfor viktig. Situasjonen krever at vi tenker
nødt til å være samfunns­vitenskapelig. Og det
nytt.
må være bredt. Men vi kan ikke låse oss fast i
Tverrfaglighet er derfor en v­ iktig målsetting
perspektiver som utelukkende tar
for cChange. Men som kjent er det
«Vi kan ikke låse oss fast i
for seg klimaendring og andre
perspektiver som utelukken­ jo utfordrende å legge opp til en
de tar for seg klimaendring faktisk t­verrfaglighet, fremfor fler­miljøspørsmål.Vi er nødt til å
og andre miljøspørsmål.» faglighet – altså aktiv dialog versus
­trekke på den generelle kun­
nskapen samfunnsvitenskapen
simultanprosjekter. O’Brien ønsker
representerer, med innsikt i ­strukturer og
å nærme seg dette gjennom u
­ tradisjonelle
­prosesser knyttet opp mot for eksempel
metoder:
­politikk og kjønnsrolledynamikk.
- I cChange er det ikke fagpersonenes
­formelle kompetanse og systematisk gruppeEt kritisk blikk
konfigurering som står i sentrum.Vi plasserer i
Sentralt i prosjektet, står et kritisk blikk på
stedet problemstillinger i sentrum, og lar
eksisterende kunnskap – man vil stille
­fagpersoner være engasjerte individer først og
­spørsmålstegn ved etablerte antakelser,
fremst, som selv kan definere sin rolle i ulike
­identifisere blindsoner, utfordre dominerende
spørsmål og bidra kreativt der de ser de har noe
paradigmer og fremme nye plattformer og
å bidra med. Uavhengig av hva deres ­formelle
­arenaer for resultatorientert forskning. Med
bakgrunn måtte være. De 68 fag­personene som
dette ønsker man i større grad å inkludere
er knyttet opp mot prosjektet utgjør ikke noen
­samfunnsvitenskapen i spørsmål om klimatentativ liste over mulige samarbeidspartnere,
endringer, gjennom blant annet å fokusere på
men et eksisterende, aktivt og dynamisk
forholdet mellom personlige, kulturelle og
­nettverk av engasjerte og d­ edikerte personer.
­institusjonelle endringsprosesser.Verdier,
Mange av disse har jeg også selv samarbeidet
­oppfatninger og verdenssyn vil være sentralt i
med på ulike andre p­ rosjekter. På samme måte
dette, støttet av en antakelse om at teknologisk
som cChange både ønsker å studere endring og
Sosiolognytt 3/11 21
bidra til det, så l­igger det en sentral utfordring,
men samtidig eksplisitt målsetting, i å balansere
de ulike f­agpersonenes perspektiver.
Klimarealisme?
Som alle andre prosjekter, har også cChange
møtt kritiske bemerkninger (se kommentar i dette
nr., red.anm.). Blant annet ble selve p­ remisset for
prosjektet – at klimaendringer skyldes global
oppvarming delvis forårsaket av menneskelige
handlinger – utfordret i f­orbindelse med en
paneldebatt ved ISS i ­sommer.
- Klimaendringer er komplekse, men å
­fokusere på isolerte forklaringsfragmenter vil
ikke bidra til å løse de utfordringene vi står
overfor. Det er helheten – selve systemet – vi må
forstå. Men i dette, så er det viktig å lytte til
­kritiske stemmer, forstå deres argumenter og
søke fremover i dialog. Målet er ikke
«Det viktige er altså ikke nødvendigvis hva
jeg vet, etter å ha forsket på dette
temaet i mange år, men å møte kritiske
stemmer i dialog.»
­ ødvendigvis at alle skal bli enige, men at
n
­klimaendringer tas på alvor og problemene løses.
Det viktige er altså ikke nødvendigvis hva jeg
vet, etter å ha forsket på dette temaet i mange år,
men å møte kritiske stemmer i ­dialog.Vi må
forsøke å forstå hverandres s­ ynspunkter. Er vi
ikke i stand til å gjøre ­nettopp det, vil vi heller
aldri kunne sørge for endring.
Dette viser til et interessant punkt: ­prosjektets
posisjonering av “folk flest” i endringsprosesser.
Tidligere forskning har i hovedsak gjerne
­fokusert på teknologisk utvikling på den ene
siden, og individuelle (forbruks)handlinger på
den andre. Det en da gjerne har oversett, er
hvordan samfunnet omslutter disse
­dimensjonene med en dypere kontekst, og
­styrkeforholdene mellom forskning og ­politikk,
det materielle og det sosiale forblir derfor ofte
ubelyst. cChange ønsker å ­overkomme dette.
- Veien videre nå blir avgjort i november, når
22 Sosiolognytt 3/11
det blir klart om vår søknad blir med videre i
prosessen. Som nevnt, så er det ønskelig å
­forankre cChange ved ISS, og vi er alt i gang. Får
vi ikke gjennomslag for søknaden nå, vil vi bare
måtte søke nye muligheter. Uansett hvor: dette
prosjektet vil realiseres.
[email protected]
Globale klimaendringer
– et sidespor i debatten om bærekraftig utvikling?
Foto: UiO
Av: Erling Christiansen
Blant søkerne til å bli titulert Senter for
­fremragende forskning (SFF) finner vi
­“cChange”. I hovedsak er det samfunns­
geografisk prosjekt med base ved Universitetet
i Oslo, som“will develop research and capacity
for understanding transformation in response
to the complex global challenges associated
with climate change.” Ifølge stipendiat Erling
Christiansen overser imidlertid søknaden at
­klimaendringer i stor grad har lokale, ikke
­globale, årsaker, og at shareholder­
kapitalismen bidrar til å opprettholde denne
misforståelsen.
Global oppvarming kom for alvor på den
­politiske agenda da Margareth Thatcher trengte
et påskudd for å utvikle mer atomkraft på
begynnelsen av 1980-tallet. Etter hvert innså
riktignok de fleste forskere at jorden bestandig
Erling Christiansen
har blitt oppvarmet og nedkjølt avhengig av
både solintensitet og jordens vinkling mot
solen. Etter hvert snakker vi derfor om
­menneskeskapte klimaendringer heller enn
skapte klimaendringer enn å se nærmere på
menneskeskapt global oppvarming. De fleste av
lokale og regionale måter å drive landbruk og
oss har måttet innse at oppvarminger har skjedd
skogbruk på.
før og alltid vil skje – inntil solen slukner.
Jeg hevder likevel at logikken bak
Lokale årsaker
­menneskeskapte klimaendringer er et strategisk
Jeg var selv i Gudbrandsdalen de regnfulle
skapt narrativ om apokalypse med så globale
dagene under vårflommen 2011. Der opplevde
årsaksforklaringer, at enkelt­
jeg den voldsomme forskjellen i
individer føler seg maktesløse
«Både energiproduksjonen og jordens manglende evne til å ta
over hva de selv kan endre for å jordbruksproduksjonen er i share­ til seg vannet fra de steder som
holderkapitalismens jerngrep» var snauhogget eller tettplantet,
unngå den påståtte katastrofen.
Når det er flom i Gudbrands­
sammenliknet med de områdene
dalen er det langt enklere for stat og jordeiere å
som var urørt eller hogget som plukkhogst.
skylde på ekstremvær som følge av menneskeMose fungerer som en svamp og er buffer mot
Sosiolognytt 3/11 23
flom under større regnperioder og snøsmelting.
andelseiere, har ingen faktisk eller praktisk
­Skogbruk som planter trær så tett at mosen ikke ansvar for hvordan bedriften går frem. Dette er
kan vokse, er ikke motstandsdyktig overfor
juridisk anerkjent og kalles limited liability.
flom.
Det eneste insentivet som peker seg ut er
Et annet tilfelle er gjenopprettelsen av en
aksjekursen – og aksjekursen følger kvartalstall.
regnskog i Indonesia etter at hele området var
Selskaper tvinges derfor til å skape kortsiktige
erodert som følge av hogst og intensive
resultater av sin produksjon. Dette gjør
­jordbrukspraksiser. Etter hvert som regnskog
­bærekraftige, børsnoterte selskaper til en
kom tilbake stabiliserte nedbøren seg og
­selvmotsigelse. Kvartalstallsmentaliteten henger
­gjennomsnittstemperaturen gikk ned. Fra å være også sammen med hva nyere hjerneforskning
en regnskog med mye nedbør, til å bli ørken
har vist er en menneskelig tendens: nemlig å
uten nedbør og deretter igjen tilbake til
foretrekke litt overskudd på kort sikt fremfor
­regnskog med nye nedbør, gikk området
mye overskudd på lang sikt. Mennesker handler
­gjennom store lokale, klimatiske forandringer
instinktivt kortsiktig fordi verden er et
helt uavhengig av globale klimaendringer.
­grunnleggende usikkert sted. Selskaper som er
I USA skylder klimaforskere
underlagt mekanismene til
«Miljøbevegelsen vil bestandig shareholder­kapitalismen vil til
på sterkere orkaner som følge av
være nyttige idioter for
klima­forandringer. Sannheten er
enhver tid søke å utnytte det gjel­transnasjonale selskaper som
­snarere at kunstgjødsel hindrer
snur sitt r­ essursmisbruk etter dende ­paradigmet. Narrativet om
humusdannelse i jorden. I tillegg ­legitimiteten som er gitt dem av klimaendringer gjør at kursen på
gjør damanlegg i elver stor skade gjeldende p­ olitisk konsensus.» alle selskaper som driver eller
ved at sedimentføring til deltaene
­potensielt kan drive med ­fornybar
stopper – og når dammene slippes føres sedienergi stiger – men de må d­ ermed vise til resulmentene ut med for stor kraft og næringsstoffetater for at ikke kursen skal falle og CEO få
ne renner ut i havet. Dette er et stort problem
sparken.
der Mississippi renner ut i ­Mexicogolfen – ved
Derfor bygger vi ut vannkraft i de siste
New Orleans. Når deltaene på denne måten
­elvene – selv der vannkraft knapt har noen netto
eroderes står også kystbyene mer sårbare for
effekt og åpenbart ødelegger økosystemet.Vi
orkanenes herjinger – de har mistet sin “buffer”. beslaglegger gigantarealer med ineffektiv
Det blir ikke sterkere ­orkaner, men svakere del­vindkraft og vi ødelegger jordsmonnet med
taer. Problemet kan altså relativt enkelt løses
store arealer til monokulturer for bioenergi­
lokalt ved å bygge ned dammer og begrense
produksjon. Det eneste vi skaper, er større
bruk av kunstgjødsel.
avhengighet til energi og ødelagte, lokale
­økosystemer. Innenfor institusjonen
Shareholderkapitalismens jerngrep
shareholder­kapitalisme vil derfor miljø­
Det som derimot er globalt er den sterkeste av
bevegelsen bestandig være nyttige idioter for
alle globale institusjoner – den som påvirker
transnasjonale selskaper som snur sitt ressurs­
våre liv kanskje mer enn noe annet – nemlig
misbruk etter legitimiteten som er gitt dem av
shareholderkapitalismen. Både energi­
gjeldende politisk konsensus.
produksjonen og jordbruksproduksjonen er i
shareholderkapitalismens jerngrep. Grunnen til
Så hva gjøre?
at jeg kaller det shareholderkapitalisme er det
For å gripe tyren ved hornene og ta mot­
manglende ansvar som gjenspeiles i hvert enkelt argumentet: “Det må gå an å ha to tanker i
børsnoterte selskap. Siden eierskapet kan være
hodet samtidig – både global og lokal klima­
fordelt på så mange som hundretusenvis av
tilpasning.” Men hvorfor skal vi ha to tanker i
24 Sosiolognytt 3/11
hodet når det er ett problem? Menneskelige
menneskeskapte klimaendringer alvorlig.
sivilisasjoner har alltid vært og vil alltid være
­Oljeselskapene investerer noen få prosent i
utsatt for ekstremvær, og det er kun når vi
­fornybar energi, delegerer virkemidler for å
­utfører robuste landbrukspraksiser vi er godt
redusere de påståtte klimaendringene til
rustet. Debatten om klimaendringer lider under ­geopolitiske fora, og fortsetter sin destruktive
ad hominum feilslutninger: selv om idealister
praksis med samfunnets anerkjennelse. Lokal­
og sympatiske mennesker tror på fortellingen
befolkning står altså maktesløse fordi ethvert
om menneskeskapte klimaendringer, betyr ikke
problem relatert til energiutvinning vurderes ut
det at det faktisk er et avgjørende problem som
fra klimahensyn alene. Gjennom kvartalstall­
bør styre forskningen slik det
resultater og limited liabilitys dyna«Det er svært behagelig for
gjør i dag.
­børsnoterte fiskerederier at et mikk ignorer vi dermed enkeltinslikt ressursproblem skal løses dividets rett til å leve av jorden.
Et godt eksempel er verdens
fiskebestander. Det er rundt 70 % ­gjennom klimatoppmøter heller
For å unngå degradering av
enn gjennom faktisk endret
mindre fisk i verdenshavene i dag
land og skog og jord og vann må
­fiskepraksis.»
enn i 1950. På internasjonale
autonomiteten til og kunnskaps­
­arenaer skyldes det både på m
­ enneskeskapte klianerkjennelsen av lokale tiltak for tradisjonell
maendringer og på overfiske. Fordi det er poliressursutnyttelse forsterkes. Her står samfunnstisk korrekt å snakke om klimaproblemer sklir
geografi fram som et av de potensielt viktigste
debatten fort over i en ren klimadebatt, som skal
fagfeltene i akademia. Men da må vi primært
løses sentralt i geopolitiske fora, snarere enn det
skrive om regionale og lokale tiltak i form av
som faktisk kunne hatt en forbedrende effekt:
endringsmuligheter, for eksempel lokale skogmindre ­intensive fangstmetoder. Sannheten er
bruksmetoder, diversitet og vekselbruk i jordselvsagt at verdenshavene tømmes for fisk på
bruket og gjenopprettelser av elveleier for
grunn av svært effektive fisketrålere som soper
næringsstoffer til deltaer.
med seg fisk av alle størrelser fra havbunn til
havoverflate. Det er svært behagelig for bø[email protected]
terte ­fiskerederier at et slikt ressursproblem skal
løses gjennom klimatoppmøter heller enn gjennom faktisk endret fiskepraksis. Jeg våger meg
faktisk på påstanden:Vi har det verste fra to
domener: deregulering av finanssektoren på den
ene siden og regulering av lisenser, tilskudd og
kvoter på den andre. Resultatet er en symbiose
av shareholder­kapitalisme og statlig sentralisering som gjør lokale tilpasningsmuligheter for
mer robuste praksiser svært vanskelig.
Konsekvensene av tjæresandutvinning i
Canada viser dette tydelig. Lokalbefolkningen,
som i stor grad lever av jakt og fiske, opplever nå
kreftepidemier som følge av utvinningen.
­Istedenfor å dreie saken inn mot den faktiske
utfordringen: nemlig at lokalbefolkning dør som
følge av giftig lekkasje fra de store utvinnings­
feltene inn i innsjøer med fisk og drikkevann –
uttaler oljeselskapene til sitt forsvar at de tar
Sosiolognytt 3/11 25
Akademisk rekruttering
– en skinnkonkurranse?
Foto: UiO
viss motstand mot å snakke om dette temaet.
Én person jeg intervjuet, trakk seg den
­påfølgende dagen. En annen var ivrig på e-post,
men ville ikke intervjues. En tredje svarte ikke
på mine henvendelser.
Så jeg fikk en følelse, en hunch som vi
­journalister pleier å si, om at dette kunne være
et scoop (også journalistisk sjargong, for de
uinnvidde.) For hvorfor ville ingen stille? Jeg vet
ikke. Men jeg vet at jeg var svært spent på å
høre hva Karin Widerberg hadde å si om saken.
Få søkere
- Vi får få søkere fra andre steder, rett og slett.
Det er vel fordi folk i Norden ikke gjerne
­flytter på seg, men også fordi det er kjent at vi
Karin Widerberg
får gode søkere.Vi rekrutterer fra hele institutt­­
og høyskolesektoren i Oslo- området, og
Av: Mette Løvgren
­konkurransen blir dermed hard, forklarer
Widerberg når jeg spør henne om
Blant stipendiatene på Institutt for sosiologi og
­homogeniteten i utdanningsbakgrunn blant
samfunnsgeografi (ISS) ved Universitetet i
vitenskapelig ansatte ved ISS.
Oslo er det ingen som har utdanHun fortsetter med å f­orklare at
net seg ved andre institusjoner, og «Vi får få søkere fra andre ISS har en lang tradisjon for å ha
steder, rett og slett.»
av professor I er det kun to med
åpne utlysinger på alle våre stil­
utdanning annetstedsfra. Hvorfor?
linger – faste og midlertidige.
- Dette er i dag ikke så vanlig verken
La meg først fortelle et par ord om irrgangene
innenfor eller utenfor Norges grenser, det er
fra idé til ferdig tekst. Frem til jeg fikk Karin
faktisk vanligere at stillinger ofte utlyses på et
Widerberg, instituttleder ved Insitutt for
spesielt felt eller med en spesiell metodisk
­sosiologi ved Universitetet i Oslo, i orde, som
­innretning.Vi gjør det på denne måten fordi vi
for øvrig stilte umiddelbart, opplevde jeg en
ønsker å få de best kvalifiserte og vi mener at
26 Sosiolognytt 3/11
SELJESTAD
Forfatteren og sosiologen Lars Ove Seljestad er ute med ny
roman. Denne gang er tittelen Fjorden, og er ifølge forlaget
“ein roman om dei store spørsmåla”; hvilket i Seljestads
univers betyr arbeiderklassetematikk og det vanskelige forholdet mellom far og sønn, omkranset av det ville Hardanger.
ISLAMKRITIKK
I lys av sommerens tragiske hendelser rettes søkelyset på
islamkritiske miljøer. En av dem som allerede har gjort det
er Lars Erik Berntzen. Rett før sommeren leverte han inn sin
masteroppgave Den eksistensielle trusselen – en sosiologisk studie av politisk motstand mot islam, muslimsk kultur
og innvandring til Norge ved Universitetet i Bergen. Vel
verdt en titt.
bredde er et gode; både i forsknings- og i
som kjennetegner våre ansatte er akkurat dette
undervisningsøyemed.
at de nettopp har erfaring fra ulike forskningsHva med internasjonale søkere, altså fra utenfor
miljøer – og de har opparbeidet nettverk og
Norden?
kontakter de bringer med seg til ISS. I tillegg er
- Vi har til nå ikke aktivt rekruttert
det slik at samtlige av våre ansatte har ­samarbeid
­internasjonalt, forteller ­Widerberg,
med andre forskningsmiljøer
og fortsetter: - Det er to grunner «Er det noe som karakteriserer både nasjonalt og internasjonalt
ISS så er det at man har sitt
til det.Vi er for det første en
og inngår i ulike nettverk. Er det
­forskernettverk mer utenfor
utdanningsinstitusjon og
noe som karakteriserer ISS så er
enn innenfor ISS..»
­underviser på norsk/skandinavisk.
det akkurat dette, at man har sitt
Vi trenger med andre ord ansatte som kan
forskernettverk mer utenfor enn innenfor ISS.
­undervise men også gjøre administrative
Hadde vi fokusert på at forsknings­virksomheten
­oppgaver, og da trenger vi folk som kan språket.
primært skulle organiseres internt hadde dette
Den andre grunnen er at det er
kunnet r­ esultere i et lukket miljø.
vanskelig at rekruttere gode
«Vi er ikke Berkeley, hvor alle Nå er det akkurat det motsatte.
gjerne vil
­internasjonale forskere til faste
Kommer dere til å arbeide
ha
en ­stilling.»
­stillinger.Vi er ikke Berkeley, hvor
aktivt for mer mangfoldig utdanalle gjerne vil ha en stilling! Men
ningsbakgrunn blant vitenskapevi kan få internasjonale forskere på
lig ansatte i fremtiden?
­gjeste­forskeroppehold og som professor II, og
- Så lenge vi rekrutterer så gode ­forskere –
det er det vi satser på.
av begge kjønn! – og fortsetter å opprettholde
en slik tematisk og metodologisk bredde som vi
Faglige utfordringer
har nå, mener jeg at hvor man er utdannet ikke
Ser du noen faglige utfordringer som kan oppstå når
er hverken et avgjørende eller særlig viktig
alle ansatte har den samme bakgrunnen?
tema.
- At våre ansatte er utdannet ved ISS betyr
ikke at de ikke har erfaring fra andre
[email protected]
­forskningsmiljøer, kontrer Widerberg. - Tvert
imot! Forskere som får fast stilling hos oss, har
hver og en erfaring fra arbeid ved flere ulike
forskningsmiljøer; for eksempel institutt­
sektoren, SSB, departementene med mer. Det
Sosiolognytt 3/11 27
Norsk sosiologforenings
vinterseminar 2012
Sosiologiske vinterleker
Sosiologiske blikk på idrett og samfunn
Spidsbergseter Hotell Gudbrandsdalen
20.-22. januar 2012
På fredag er temaet idrettsorganisering, mens lørdag vil handle om idrett som
­integrasjon. Som vanlig kan vi skilte med kompetente og interessante innledere og
deltakere. Det blir debatt, utdeling av hederspris og kåring av beste sosiologiske
­artikkel. Det blir også anledning til å presentere paper på gruppesesjonene. Detaljert
program vil bli sendt ut til alle medlemmer før jul, men følg med på våre nettsider
(www.sosiologforeningen.no) for oversikt over gruppeledere og oppdatert program.
Velkommen til fjells!
28 Sosiolognytt 3/11
X-faktor inntar akademia
Foto: NTNU (av Arve Hjelseth),
Av: Arve Hjelseth
Forsker Grand Prix føyer seg inn i rekken av
formidlingskanaler på en nokså gjennomsnit­
tlig og lite oppsiktsvekkende måte. Problemet
er at det inngår i, og bygger opp, en forventning om at det finnes snarveier til kunnskap.
Da jeg studerte, hadde jeg nokså klare
­formeninger om hvilke forelesere som var
­flinke og som det var noe å lære av, hvilke som
var temmelig middelmådige og ikke minst
hvilke som var noe under gjennomsnittsnivå.
Det hendte nok at jeg tenkte at enkelte kunne
hatt godt av en aldri så liten innføring i
­elementær pedagogikk. Men når jeg tenker
­tilbake på det i ettertid, slår det meg at
­rangeringen av foreleserne i dag, sett i ettertid,
er ganske forskjellig fra hvordan jeg vurderte
det den gang.
Det fantes forelesere som jeg syntes var
Arve Hjelseth
”festlige” som jeg i ettertid vet at jeg lærte lite
av, og det fantes kjedelige forelesere som jeg i
ettertid må innrømme at av og til berørte noe
som var på grensen til vesentlig. Men mest av alt
arrangeres i tilknytning til Forskningsdagene og
tror jeg allerede den gang at jeg skjønte at jeg
de store akademiske institusjonene. En
ikke satt der og hørte på fordi jeg
­sympatisk tolkning av
«Tidsrammen (fire minutter)
skulle ha det gøy, men fordi jeg
for FGP er ikke spesielt knapp ­arrangementet innebærer at det
var interessert i om det var noe å
kan få oss til å tenke på hvordan
hvis vi betrakter dette som
­forskningsformidling i
hente, en innsikt eller et
kunnskap skal formidles innenfor
medielogikkens ­tidsalder.»
­perspektiv jeg ikke hadde tenkt
en begrenset tidsramme. Målet er
på før; en tanke jeg kunne gruble på; en
da å fenge tilhørernes oppmerksomhet, slik at
­dimensjon ved for eksempel Weber som hadde
de fatter interesse for noe de i utgangspunket
gått meg hus forbi.
kanskje trodde var dem likegyldig.
Fenomenet Forsker Grand Prix (FGP), har
fått en hel del oppmerksomhet det siste året.
Medielogikkens tidsalder
Det er akademias X-faktor eller Idol eller hva
Det er vel å merke ikke slik at tidsrammen (fire
nå disse programmene heter nå for tiden. Det
minutter) er spesielt knapp hvis vi betrakter
Sosiolognytt 3/11 29
Foto: UiO (av Forsker Grand Prix)
dette som forskningsformidling i medie­
­kronikk, et radiointervju eller en deltakelse i
logikkens tidsalder. Det tar jo omtrent fire
FGP er ment å bidra til.
minutter å lese en gjennomsnittlig aviskronikk
også. En sosiolog som uttaler seg på radio er
Gode intensjoner, men…
­heldig hvis han får snakke i to minutter, og
Tanken bak FGP har trolig vært å utvikle en ny
­uavbrutt i mer enn tretti sekunder. Intervjues
og modernisert form for forsknings­formidling,
man av en avisjournalist, kommer man gjerne
ved å kombinere underholdende korte foredrag
på trykk med en setning eller to, som på toppen med et element av konkurranse. Publikum og
av det hele er valgt og kanskje
fagdommere sørger for å sende
«Det er interessant at
­forvrengt av journalisten.
noen videre til finalen – hvor
mediefolk skal gi faglige
I utgangspunktet føyer derfor
man får hele seks minutter til
vurderinger av forsknings­
FGP seg inn i rekken av
rådighet – og de fleste ned i
formidling. Akademia
aksepterer gjennom dette
­formidlingskanaler på en nokså
glemselen. Fagdommerne er for
at ­forskningsformidling
gjennomsnittlig og lite oppsiktsøvrig ikke bare fagfolk, altså
skal og må skje på
vekkende måte. Da er det vel ikke
eksperter på det deltakerne
medienes premisser.»
noe stort problem? Forsknings­snakker om. Også scenekunstnere
formidling er jo i de fleste former basert på et
og mediefolk har i kraft av sin kompetanse
premiss om hurtighet (selv om vi sikkert gjerne
denne statusen.
tenker på en kronikk som en relativt langsom, i
Det er jo interessant at mediefolk skal gi
noen tilfeller kanskje også langtekkelig, affære).
­faglige vurderinger av forskningsformidling.
Forelesningseksemplet jeg startet med treffer
Akademia aksepterer gjennom dette at
målet dårlig fordi studenten på en forelesning
­forskningsformidling skal og må skje på
bør ha som mål å få inngående kjennskap til et
­medienes premisser, og at medielogikk i vår tid
tema, ikke et overfladisk overblikk som en
er en overordnet disiplin som alle må innordne
30 Sosiolognytt 3/11
seg. For å skape balanse i den evige
forstått noe gjennom inngående studier, ikke av
­motsetningen mellom forskere og journalister,
kjappe snapshots som setter seg i hjernebarken,
er det fristende å foreslå etableringen av FJGP –
omtrent som en TV-reklame. Slike inntrykk kan
forskningsjournalistisk Grand Prix – hvor
bli sittende, det vet jo reklamefolk alt om, men
­kompetente forskere bidrar i dommerpanelet, og de har som regel lite innhold i faglig forstand.
kan slå fast at selv om et bidrag var spennende
Mange viktige forskningsfunn lar seg rett og
og friskt, så var det dessverre uten faglig belegg.
slett ikke formidle på fire minutter, i hvert fall
Deltakerne i FGP har også på forhånd fått
ikke overfor et publikum som selv ikke har
hjelp av profesjonelle, blant annet skuespillere,
­faglig kompetanse. Det er også rimelig å anta –
med hensyn til tydelig
skjønt dette kanskje ikke er
­språkføring og fremtredelsesform «Mange viktige forskningsfunn ­umulig å hindre – at FGP vil
ellers. Fra mitt noe surmagede
belønne gode og interessante svar
lar seg rett og slett ikke
formidle på fire minutter.»
perspektiv er det fristende å smile
mer enn slående spørsmål. På den
litt overbærende av dette, men så
måten skapes det et inntrykk av
kommer jeg til å tenke på at det kanskje ikke er
at forskningskunnskap er noe som er ferdigtygd
prinsipielt forskjellig fra å få sjansen til å delta på
og etablert, ikke noe som blir til i kontinuerlig
kronikkurs med Andreas Hompland eller Knut
dialog, hvor også offentligheten i noen tilfeller
Olav Åmås. Formidling er viktig. Spørsmålet er
kan bidra.
hvordan det best gjøres.
Ideen om FGP bejaer mediesamfunnets
FGP står i spennet mellom innsikt og
mantra om at alt som ikke kan formidles på
­underholdning. Det er en tydelig tendens i tiden ­tre-fire minutter, er uten interesse. Derfor ble
at dette ikke lenger oppfattes som et
det ærverdige, men etter hvert tydeligvis litt for
motsetnings­forhold, men at innsikt tvert i mot
gammelmodige, P2-akademiet lagt ned av
lettere oppnås dersom formen er
NRK. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor
­underholdende. Ettersom jeg husker bortimot
­akademiske institusjoner skal kaste seg på denne
en hvilken som helst sketsj med Rowan
bølgen, men redselen for å være sidrumpa og
­Atkinson fra 1980-årene bedre enn en bortimot
gammeldags er jo vår tids mareritt. Det hadde
hvilken som helst forelesning i sosiologi fra
imidlertid vært vel så naturlig å prøve å utgjøre
samme periode, er det nærliggende å tenke seg
et kritisk korrektiv.
at dersom en forelesning kunne hatt akademisk
innhold, men med Atkinsons form, så ville folk
[email protected]
– ikke minst inkludert meg – lært mer. Jeg tror
likevel det er lurt ikke å se helt bort fra
­muligheten for at underholdning av og til kan
gå på bekostning av innsikt.
Snarveier finnes ikke
Kunnskapstilegnelse kan sikkert skje på så
mange måter, men i bunnen ligger alltid mer
eller mindre hardt arbeid.Vel kan man forstå en
liten flik av andre verdenskrig ved å se Der
Untergang, men skal man sette seg ordentlig
inn i det, må man først og fremst lese mye og
­konsentrert. Kunnskapstilegnelse kjennetegnes
av den dype tilfredsstillelsen man kan få av å ha
Sosiolognytt 3/11 31
Sosiolognytt retter: “Doktoren svarer” fra nr. 2/2011
I forrige nummer av Sosiolognytt (nr. 2/2011) ble
Håkon Larsen intervjuet under spalten
“­Doktoren svarer”. Ved en utilgivelig
­journalistisk tabbe ble ikke Larsen gitt sitatsjekk
som avtalt, noe som til dels gikk ut over den
substansielle formidlingen av hans
­doktorgradsprosjekt. Da disse nyansene er
­viktige å få med i det man skal formidle funnene
fra sin doktorgrad til en bredt sammensatt
gjeng av fagfeller, gjengis derfor her den den
første delen av intervjuet i en ny versjon. Vi
beklager overfor Håkon Larsen og
S­osiolognytts lesere og lover å gjøre alt for at
slikt ikke vil skje igjen i framtiden.
Av: Kjetil Nordengen
Hvordan skiller svensk allmennkringkasting seg
fra den norske?
- Hovedskillet er at debatten i Sverige
­gjennomgående er mer prinsipiell. Forsvarerne
av allmennkringkasting i Sverige fremstiller
virksomheten som viktigere enn noensinne,
som et korrektiv til den homogeniseringen som
følger med kulturell globalisering,
­amerikanisering og de transnasjonale medie­
imperienes oppkjøp av nasjonale medie­
institusjoner. SVT skal representere en motvekt
mot dette trykket utenfra. Dette er faktisk
samme retorikken som de kommersielle
­kringkasterne,TV2 i Norge og TV4 i Sverige,
brukte på 90-tallet. De argumenterte for at man
trengte et innholdsmessig korrektiv til
­allmennkringkasterne fordi de var så
­dominerende i det nasjonale mediemarkedet.
Og videre at det var vanskelig å konkurrere mot
de lisensfinansierte allmennkringkasterne siden
de var så store og dominerende. Nå bruker de
lisensfinansierte allmennkringkasterne de
samme argumentene, bare på et globalt plan. De
er de små som må kjempe mot de globale
32 Sosiolognytt 3/11
­ edieimperiene for å tilby et kvalitativt godt og
m
mangfoldig tilbud til publikum. I Norge er
­retorikken mer innstilt på bevaring av norsk
språk og kultur. Her hjemme blir et viktig
­oppdrag å forvalte det norske. I Sverige er det
kvalitet og anti-kommersialisme som trekkes
fram. Svensk allmennkringkasting har også en
sterkere folkeopplysningsprofil. Der
­folkbildningen fremdeles står sterkt i Sverige,
­oppleves folkeopplysning i Norge som et
­gammelt og utdatert begrep.
Hva tror du dette kommer av?
- At svenskene aktiviserer en mer abstrakt og
prinsipiell legitimeringsretorikk henger nok
sammen med at både den svenske kulturen og
offentligheten er mer elitær enn den norske.
Altså, de sosialdemokratiske verdiene om likhet
og inkludering står sterkt i begge land, men på
et kulturelt plan så står likhetsidealet sterkere i
Norge enn det gjør i Sverige. Det er mer rom
for elitære prosjekter i Sverige. Og den type
retorikk som svenskene bruker ville nok
­oppfattes som for elitær for et norsk publikum.
Er det noen normative sider ved funnene dine
som for eksempel NRK burde ta inn over seg?
- NRK baserer mye av legitimiteten sin på
­oppslutning, noe de også har mye av. Dette kan
bli en hvilepute som gjør at de satser mer på det
trygge enn på nyskapende og utfordrende
­konsepter. De er litt vel opptatt av å nå alle hele
tiden.
[email protected]
I hodet på en sosiolog:
Rapport fra Den nordiske sosiologikonferansen 2011
Foto: Universitetet i Tromsø
Av: Roar Hagen
Tittelen på dette smått polemiske innlegget
henspiller på Karin Widerbergs bidrag til et
miniplenum under Den nordiske sosiolog­
ikonferansen 4-7.august 2011. Temaet var
utfordringer for nordisk sosiologi belyst av tre
­innledere.
Margareta Bertilsson stilte følgende forskningsspørsmål for sitt innlegg: Hvorfor er de
­skandinaviske velferdsstatene så vellykkede som
samfunn? I dag preges debatten om dette
­spørsmålet av økonomer og statsvitere, mens
sosiologene er fraværende. Utfordringen for
nordisk sosiologi er å gå inn i denne debatten
og tilby svar som de andre fagene ikke gir.
Christofer Edling så ingen store, men en del
små utfordringer. Først og fremst burde nordiske
sosiologer delta mer i den offentlige debatten –
på linje med sine tyske kolleger. Edling benyttet
også anledningen til å avgrense seg mot kravet
om mer teori. Alle evalueringene av nordisk
sosiologi etterspør mer teoriutvikling, men i
følge Edling finnes mange eksempler på
­teoretisk informert forskning, selv om det er få
skandinaviske bidrag til de viktige internasjonale
teoritidsskriftene.
Karin Widerberg er instituttleder for det
største og etter egen vurdering beste
­sosiologiske forskningsmiljøet i norden [ved
Universitetet i Oslo, red.anm], og representerer
dermed en viktig kobling mellom fag og
­organisasjon. Hvilke utfordringer ser Widerberg
for sosiologien fra denne posisjonen? Nordisk
sosiologi er for mye styringsredskap og for lite
kritisk. Den kritiske evnen må utvikles og for å
forstå hvordan må vi først avdekke årsakene til
Roar Hagen
dagens systemkonforme tenkning. Skyldes det
sosiale strukturer og maktforhold – nærmere
bestemt fordelingskriteriene i Norges
­forskningsråd? De store pengene går som kjent
til programforskningen som formidler samfunnets krav om relevans og nytte, mens det er bare
smuler til den frie og potensielt kritiske
­samfunnsforskningen.
Som medlem av ekspertgruppen til
­Riksbankens Jubileumsfond får Widerberg
anledning til å teste denne hypotesen.
­Jubileumsfonden fordeler nemlig sine midler
utelukkende etter kriterier for faglig kvalitet. Av
mer en 260 søknader er det imidlertid bare en
Sosiolognytt 3/11 33
håndfull som fyller Widerbergs kriterier for
­kritisk tilnærminger til samfunnsanalysen.
Resten er evalueringsforskning. Det er altså ikke
slik at betingelsene knyttet til statens
­bevilgninger til forskningsformål begrenser
­sosiologien.
men har ikke noe alternativ. Et betimelig
­spørsmål er dermed hvorfor lederen ved
­nordens viktigste sosiologiske fagmiljø, og som
ikke bare skal snakke om utfordringene for
faget, men også håndtere dem, har valgt å spille
rollen sin på denne – må vi si, litt passive måten?
Fra galt til verre
Passivitetens årsaker
Som kjent forkastes sjelden en teori bare fordi
Det er to unnskyldninger eller årsaker. Den ene
én hypotese falsifiseres. Widerbergs teori synes å er at vi har det bra som vi hadde det. For å
være at det er staten og kapitalen som har skylillustrere virkningene av timelisteteknologien
den og finner bekreftelse på et annet område.
viser Widerberg til en litt eldre kollega og seg
Som leder for Institutt for sosiologi og samselv som fortsatt gjør ting som ikke gir uttelling.
funnsgeografi er Widerberg i en ypperlig posiDe unge, derimot, gjør ikke mer enn det er
sjon til å observere den omfattende statlige
­poster for i timeregnskapet. Det skal man ifølge
reformpolitikken rettet mot universitetene, og
Widerberg slett ikke bebreide dem: De må
som man antar er inspirert av New public
passe karrieren og sørge for at administrasjon og
­management og valghandlingsteori.
undervisning ikke spiser av forskningstiden.
Som kjent styrer staten nå universitetene
Men vi greide altså oss bedre før – uten
gjennom organisasjonens evne til å styre seg selv. ­timeregnskap.
Det er utviklet et styringsregime hvor
Den andre unnskyldningen er staten og
­organisasjonen får midler avhengig av ytelsene
kapitalen. Nordisk sosiologi – eller i alle fall
med produksjonsmål for forskning og
Oslo-sosiologien som har organisert
­undervisning.Tellekanter og timelister setter
­konferansen, er særdeles opptatt av sosial ulikhet.
klare rammer for de ansattes virksomhet.
Alle plenumsinnleggene var sydd over omtrent
­Kollegialt demokrati er erstattet av ansatt ledelse. samme lest: Forskeren taler på vegne av de nede
Denne utviklingen er ifølge Widerberg
i samfunnspyramiden mot de på toppen som
­ødeleggende for akademia. Diagnosen støttes av
maksimerer profitt og makt, og dermed skaper
innlegg fra salen som kan fortelle at det er verre
problemer for vanlige folk. De empiriske
i utlandet. Får vi snart i Norge som i England
­analysene kan i og for seg være greie nok. Det er
ledere med bakgrunn fra industrien? En
den teoretiske konteksten som er problemet.
­BI-økonom som instituttleder på sosiologi fordi
Neil Fligstein – som virkelig fenget
han eller hun skjønner rasjonalet i det statlige
­forsamlingen, leverte en interessant analyse av
styringsregimet bedre enn sosiologene. O skrekk den globale finanskrisen. Det hele pakket inn i
o gru.
en retorikk om kapitalismen –
Universitetene går fra galt til
med profittratens fallende tendens
«Det er altså ikke slik at
verre og det neste spørsmålet er
betingelsene knyttet til statens som den ultimate årsak til dagens
bevilgninger til forskningsformål krise. Gradvis følte man seg
selvsagt hva vi kan og skal gjøre
begrenser sosiologien.»
for å bremse eller snu den
­fanget i tidsboble.
­negative utviklingen. Stilt overfor
Konferansens tankesett ga
denne utfordringen leverer Widerberg blankt.
assosiasjoner til Blindern på det triste 70-tallet
For henne er det først og fremst maktpåliggende preget av hensiktsløst parolemakeri. For liksom å
å rapportere slik at vi sosiologer er klar over hva
understreke poenget refererte Widerberg til én
som skjer. Sagt på en annen måte: Dette er
bok i sitt foredrag, nemlig til Knut Kjelstadlis
­klaging og syting: Man beklager utviklingen,
politiske pamflett Akademisk kapitalisme (Res
34 Sosiolognytt 3/11
Publica, 2010) som en relevant analyse av
­virkningene av statens politikk overfor
­universitetene. Bokas begrensninger går klart
fram av tittelen: Hvis årsakene til problemene
skyldes kapitalismen, ligger løsningen i å frigjøre
akademia fra kapitalkreftene, og altså i
­sosialismen.
forestillingen om det postkoloniale, patriarkalske
klassesamfunnet blir spørsmålet om nyanser –
om relativt bedre – irrelevant. Alle moderne
samfunn er varianter av det samme globale
­økonomiske systemet. I et slikt verdenbilde er
det å bidra konstruktivt til den statlige
­styringspolitikken det sammen som å hjelpe
kapitalismen. Forestillingen om klassesamfunnet
Klassesosiologiens begrensninger
er altså én epistemologisk hindring. Den andre
Jeg vil foreslå en annen teori. Det som
henger sammen med den første, nemlig
­begrenser sosiologiens kritiske evne er ikke
­temmelig enkle forestillinger om alternativer til
­staten og kapitalen, men sosiologiske
det bestående i form av folkelig selvorganisering:
­forestillinger om klassesamfunForskning (og forsknings­
net. For å beskrive virkninger –
bevilgninger?) bør styres av forskere
«Får vi snart i Norge som i
av for eksempel reform­
England ledere med bakgrunn i følge Kjelstadli, i allianse med
fra industrien? En BI-økonom ­fagforeninger og andre folkelige
politikken overfor
som instituttleder på sosiologi
­universitetene – må
krefter. Egentlig trenger vi ikke
fordi han eller hun skjønner
­forskningen ha målestokker.
­staten.
rasjonalet i det statlige
styringsregimet bedre enn
Kriteriene kan være gitt av
Disse to erkjennelses­
sosiologene. O skrekk o gru.» hindringene understøttes av den
myndighetene eller andre
­oppdragsgivere, og man
tredje. Mange antar at
­bedriver utredning eller evalueringsforskning.
“­nedenfraperspektivet” gir forskeren uformidlet
Alternativt setter sosiologien kriteriene selv i
tilgang til den sosiale realiteten som den. Denne
form av en samfunnsteori som gjør det mulig å
positivistiske selvforståelsen hindrer faglig
identifisere samfunnsfunksjoner og skille ­mellom ­refleksjon over det begrepsmessige utgangslegitime og illegitime styringsbehov. Hvis man
punktet for den empiriske analysen. Det er jo
ser statlig styring som instrumenter for kapitalikke virkeligheten, men den klassebevisste
kreftene blir alle reformer uttrykk for en
­forskeren som deler verden i oppe og nede.
­maktbruk som egentlig er unødvendig. Slipper
Disse tre grunnantakelsene begrenser
man taket i forestillingen om klassesamfunnet,
­sosiologiens evne til å levere kritiske og
blir bildet mer nyansert.Tellekanter og
­konstruktive analyser av samfunnet, og til å lede.
­materielle stimuli har ført til mer
­oppmerksomhet omkring publisering i de
[email protected]
­viktige tidsskriftene. Fra et vitenskapelig
­perspektiv er vel det ikke bare galt? Men
­belønningssystemet kan selvsagt perverteres.
Timelister kan være rigide, men også beskytte
de ansatte mot ledelsen og det teknisk/­
økonomiske systemets umettelige krav på
­innsats.
Dersom nordisk sosiologi tror at samfunnet
er et klassesamfunn kan sosiologien ikke ta
utfordringen fra Bertilsson og svare på
­spørsmålet om hvorfor de nordiske land er
­relativt vellykkede. For en sosiologi som lever i
Sosiolognytt 3/11 35
Å snakke sosiologisk
Av: Hans Erik Næss
En av norsk sosiologis grand old men, Dag
­Østerberg, skal angivelig ha sagt at dersom
hans mål i livet var å forandre noe, ville han
heller blitt Ole Paus enn Dag Østerberg. Jeg
tror ikke det var sangferdighetene til Paus han
hadde i tankene, men visesangerens evne til å
sette forståelige ord på komplekse saker.
Foto: Flickr.com
a casual ­relationship exists between groundward
­tropism and lachrimatory, or ’­crying’, behavior
forms”. Klarer du å tråkle deg gjennom 50-60
sider med dette, avslutter Barry, så vil du med all
­sannsynlighet bli s­ jenerøst belønnet av det
­akademiske miljø.
Fra spøk til alvor: Språkjåleri eller avansert
­setningsoppbygging gjør ikke bøker automatisk
Komikeren Dave Barry hevder at siden
unødvendige å lese – i så fall ville mange av
­sosiologi ønsker å bli tatt på alvor som et
­sosiologiens klassikere, som tilbyr rikelig med
­vitenskapelig fag, bruker de mesteparten av
lærdom til den tålmodige, vært forbeholdt de
tiden sin på å oversette enkle observasjoner til
færreste. Og på samme måte som Arve Hjelseth
fremmedordfylt akademikerprosa: ”Hvis du
er inne på i sin sak om X-faktor i akademia i
planlegger å fortsette med sosiologi”, hevder
dette nummeret, er det ikke all kunnskap som lar
Barry, ”så må du lære deg å gjøre det samme”.
seg formidle kjapt og greit. Men det ville være
Som eksempel trekker han frem
direkte misvisende å si at intensjoner
«Det ville være direkte
barn som f­ aller, slår seg, og begyn- ­misvisende å si at intensjoner om leservennlighet s­ kaper flere
ner å gråte.
om leservennlighet skaper begrensninger enn muligheter for
flere begrensninger enn sosiologiens v
I stedet for å skrive at ”jeg så at
­ edkommende. Så er
muligheter for sosiologiens
barna falt og slo seg – blandingen av
det
ikke
snart
på tide å opprette et
vedkommende»
smerte og frykt gjør at de g­ råter”,
stimuleringsprogram som er mer i
må du formulere det slik: ­”Methodological
tråd med opplysnings­idealene
observation of the ­sociometrical behavior
­samfunnsvitenskapen er ment å holde fast i?
­tendencies of ­prematurated ­isolates indicates that
36 Sosiolognytt 3/11
Om vitenskapelig publisering
La meg forklare hva jeg mener. Ved
­Universitetet i Oslo har faste vitenskapelige
­ansatte, emeriti, stipendiater og postdoktorer,
mulighet til å opparbeide seg såkalte
­stimuleringsmidler på bakgrunn av p­ ublikasjoner
og veiledet kandidater som f­ullfører sitt
­utdanningsløp. Nøkkelen for b­ eregning av
­stimuleringsmidler på bakgrunn av
­publikasjoner, som ble endret 2010/2011, s­ peiler
Kunnskapsdepartementets (KD) modell. Det
betyr at en nivå 1-monografi avstedkommer 15
000 kroner, mens en akademisk t­idsskriftartikkel
(nivå 2) avstedkommer 9000 kroner.
Ok. Men hvor blir det av midlene til andre
typer formidling? Det viser at vitenskapelig
publisering, som er credoet for generering av
­stimuleringsmidler, baserer seg på rapporten Vekt
på forskning. Der står det at en vitenskapelig
publikasjon defineres gjennom fire kriterier,
hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen
må:
ikke som ­vitenskapelige publika­sjoner.
Et lite hensiktsmessig system
Slik Sosiolognytt var inne på i en lignende sak i nr
2/2011, er dagens løsninger for de av oss som
ønsker å formidle faget utover rent ­kollegiale
­miljøer lite hensiktsmessige. Hoved­innvendingen
er at alle disse tingene som i dag kvalifiserer til
formidling av vitenskapelig ­materiale fint kan
formidles utenom de ­kategoriene som KD har
gjort eksklusive for ”vitenskapelig publisering”.
Av og til kan det være et gode, ettersom det
sprer kunnskap til andre områder av samfunnet
hvor det ellers ville gått ubemerket forbi.
­Logikken bak dagens løsning blir imidlertid som
å oppfordre kreftforskere til ikke å dele sin
­kunnskap i ­populærvitenskapelig form (som ikke
gir poeng og penger, men til gjengjeld kan nå
mange), men å forbeholde denne ­kunnskapen til
akademiske tidsskrifter (der de mottar poeng og
penger, men som svært få leser). I beste fall
­brukes ­informasjonen av ­journalister, ofte med
blandet hell og enda mer blandede mottagelser.
• presentere ny innsikt
Dessuten kan man spørre seg hva poenget er
• være i en form som gjør resultatene
med å skille mellom monografier rettet mot et
­etterprøvbare eller anvendelige i ny ­forskning
­akademisk publikum, og modifiserte tekster rettet
• være i et språk og ha en distribusjon som
mot et bredere ­publikum, all den tid begge er
gjør den tilgjengelig for de fleste forskere
basert på samme forsknings­materialet? La meg
som kan ha interesse av den
bruke et ­eksempel fra min seneste bok, Planet
• være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie,
Norge. Et av kapitlene handler om rally-VM, mitt
bokutgiver, nettsted) med rutidoktorgradscase, for å si det enkelt.
«For oss sosiologer er det
ner for ­fagfellevurdering
Derimot er det strippet for akademisk
paradoksalt at vi blir oppfor­
dret til å skrive for et smalest sjargong og ­språkføring og i stedet
mulig publikum, selv om vi forsøkt ­forvandlet til sakprosa. Men
Så fint da – men hold an et
­øyeblikk. Går man dypere inn i Vekt kan ha innsikter som burde det er like fullt basert på funn jeg har
kommet et bredest mulig
på forskning menes det for eksempel
gjort i ­forskningen.
publikum til gode»
med monografi ”en større
For oss sosiologer er det med
­publikasjon som formidler ny, forskningsbasert
andre ord ­paradoksalt at vi blir oppfordret til å
kunnskap primært rettet mot et ­akademisk
skrive for et smalest mulig publikum, selv om vi
­fagfellesskap”, samtidig som ikke alle mono­
kan ha ­innsikter som burde kommet et bredest
grafier tilfredsstiller kravene til ­vitenskapelighet.
mulig publikum til gode.
Verken populærvitenskapelige bøker, debat­
tbøker, ­oppslagsverk, antologier, sakprosa (”som
[email protected]
ikke er basert på original ­forskning ”) eller – og
dette er virkelig ­graverende – lærebøker, gjelder
Sosiolognytt 3/11 37
Sosiolog vs. sosionom
Illustrasjonsfoto: http://fuckyeahsociologystudentsheep.tumblr.com/
Torquemada
For en del år siden fulgte jeg med min stesøster på
en fest. Det var Halloween, uten at vi lot oss
­affisere av det. På den tiden hadde jeg nylig avlagt
hovedfagseksamen.Yrkesstoltheten lå som et tykt
lag utenpå meg. Jeg lot meg ikke ­skremme av
sminke og løstenner fra Standard leketøysmagasin.
Jeg var sosiolog.
Festen ble avholdt i en leilighet på Oslo vest av
den typen som eiendomsmeglere kaller stilfull
med klassiske detaljer. Det var mange gjester, men
jeg kjente knapt noen. Jeg ble stående ved siden av
et bord med en bolle potetgull. Folk kom innom,
forsynte seg, og gikk. Noen ble ­stående og prate.
En annen gjest ble stående og prate med meg. Han
var ikke pyntet eller ­sminket, og virket fredsæl i
sammenligning med de øvrige gjestene. Lokalet
var jo fullt av ­vampyrer, hekser og ymse monstre.
Samtalen vår forløp omtrent slik:
Ukjent: - Ja, hva driver du med’a?
Jeg: - Jeg er sosiolog.
Ukjent: - ÅJA. Du jobber på SOSIAL­
KONTOR du da?
På dette punktet øker pulsen merkbart, og jeg
38 Sosiolognytt 3/11
f­orstår at jeg er nødt til å ta til motmele mot
denne klassiske misforståelsen. Jeg var da sannelig
ingen enkel sosionom med 3-årig høgskole­
utdanning på et sosialkontor i en tilfeldig
­Oslobydel. Nei, jeg var sosiolog. Samtalen går ­videre,
med et energisk uttrykk fra min side:
Jeg: - Nei, du. SOSIOLOGER de jobber ikke
på sosialkontor. Det er det sosioNOMER som
gjør. Sosiologer de har studert ved et universitet,
og har i minste fall et hovedfag å vise til.
­Sosionomer derimot, har kun en høgskole­
utdanning. De driver med de vi kaller ”sosialt
arbeid” og jobber på sosialkontorer, i barne­
vernet, rus­omsorgen og lignende steder. Det de
har greie på er hvem som har rett til hvilke av
velferds­statens stønader og slike ting
Ukjent: - Ok...
Jeg: - Sosiologer driver med mange andre ting.
For eksempel er noen forskere, andre
byråkrater. Det finnes mange kjente
­sosiologer…
Ukjent: - Javel...
Jeg: - Ta for eksempel Nils Christie og Johan
Galtung. De kjenner du vel til?
Ukjent: - Mjææ…
Jeg: - Joda, og Terje Rød-Larsen, han
­fredsmeglertypen i FN, han er også sosiolog.
Det finnes også sosiologer i politikken, for
eksempel er tidligere minister Gudmund
­Hernes sosiolog. Det er mange! Du har sikkert
vært borti flere selv, uten å vite det.
Jeg fortsatte min oppklaringsmonolog en stund:
”Sosiologer arbeider med så mye forskjellig. De
kaller seg ikke alltid sosiologer, men
­amanuenser, konsulenter, og direktører.” Mot
slutten ser jeg at samtalepartneren smiler skjevt.
Jeg regner med at han synes jeg er sjarmerende
entusiastisk og offensiv på vegne av faget.
En kort pause følger. Min samtalepartner smiler
vennlig og avslører: - Jeg bare tuller. Jeg er
­sosiolog, jeg også.
Sosiologer i mediene
Av: Kine Paulsen
- Tradisjonelle politiske dagsorden gir lite relevans for
ungdom i dag. Det angår dem ikke. I stedet tyr mange til
aksjonsdemokratiet- en avgrenset og uforpliktende
­deltagelse i enkeltsaker som angår deres hverdag.
­Facebook er et sted dette samfunnsengasjementet
­kommer til uttrykk!
Guro Ødegård, A-magasinet, 05.08.2011
- Er hatet, frykten og sinnet vårt en trykkoker som
­eksploderer når den ikke luftes ut, eller en muskel som blir
sterkere når den blir trent?
Sosiolog Lars Laird Eriksen, Dagsavisen, 03.08.2011
- I våre dager er det mye lettere å få ideologisk påfyll via
internett. Man kan sitte hjemme og føle seg som en del av
noe, sier han.
Sosiolog Henrik Lunde, Vårt Land, 25.07.2011
- Hilseregler er en form for «passiv knowledge», det er noe
man vet uten at man kan redegjøre for hvorfor man kan
det. Nøyaktig når man skal hilse lar seg ikke uttrykke som
en bestemt regel, men likevel har man en sterk
­fornemmelse av når det passer seg.
Sosiolog Dag Album, Aftenposten, 16.07.2011
- Fysisk kapital ser ut til å være viktigere for mange menn i
dag enn for få år siden. Mannsidealet viser en kropp som
er kontrollert og muskuløs. I dag vurderes mannskroppen
ut fra strengere kriterier enn tidligere.
Sosiolog Marianne Inéz Lien, VG, 10.07.2011
- Norsk arbeidsliv gjør altfor lite for å legge til rette for og
oppmuntre mannlige arbeidstagere til å ta pappa­
permisjon. I mannsdominerte bransjer vil denne symbol­
effekten være spesielt viktig.
Mari Teigen, Dagens Næringsliv, 04.07.2011
men det foregår altså i en atmosfære av intenst
­engasjement. Det koker i hodet, og hvis fotball ikke får det
til å koke i hodet blir spillet for mange faktisk ganske så
hendelsesløst og kjedelig
Sosiolog Arve Hjelseth, Adresseavisen, 11.08.2011.
- Motstanden mot islam og det multikulturelle samfunn er
neppe varig svekket etter ugjerningene 22. Juli, Tanken
om det multikulturelle virker diffus og kanskje også
­skremmende for en stor andel av befolkningen. Samtidig
argumenterer bevegelsen ut fra et fundament som alle kan
si seg enige i: demokrati, ytringsfrihet, likestilling og så
­videre.
Sosiolog Lars Erik Berntzen, Dagsavisen, 08.08.2011
- Jeg liker ikke oppblåst selvskryt. Jeg liker ikke
­kvasipatriotisme. Jeg liker ikke folkefester. Personlig
mener jeg programmet er valium-tv. Vi norskinger er Europas særinger: Vi er fanget og kokt i den selvgode
­norskheten, og vi er bedøvet fascinert av oss selv.
Sosiolog Trond Blindheim, Dagbladet, 26.06.2011
[email protected]
- Fotball er tilhørighet, adrenalin, ekstatisk glede, og
­irritasjon over dårlige dommeravgjørelser. På trykk i avisen
ser det både pubertalt og til dels direkte motbydelig ut,
Sosiolognytt 3/11 39
Musikalsk emansipasjon. Fra Smurfeland til Pitchfork
Foto: Universitetet i Tromsø
Brynhild Granås
Musikk er først og fremst
føde for sjelen. Der ordene
ikke når, taler musikken.
“Without music life would be
a mistake”, skal Nietzsche ha
sagt. Men musikk har også en sosial-prosaisk side, på
linje med kjøkkenstoler: den inngår i et sosiokulturelt
spenningsfelt av snobberi ingen er fri fra. Noe av det
særegne med ­musikalsk kred er forhistoriens
­betydning. På spillelisten din avsløres den med sorte
hull (Ikke Siouxsie and the Banshees? Ikke Joy
­Division? Ikke en gang Nick Cave!!?) og hårete
­avsporinger (Herregud! Sister Sledge?). Åpenbart for
enhver ­sosiolog, så er kred en variabel størrelse. Om
­Springsteen skal med, eller hvilken Springsteen (­tidlig
eller sen) vurderes ulikt i ulike kretser. I visse t­ ilfeller
er det til og med definerende for kretsen. Min egen
musikalske fortid er ikke noe å slå i bordet med. En
tidlig milepæl som musikkonsument var i 1979, når
jeg tømte sparegrisen og kjøpte min første kassett –
”I ­Smurfeland”. Jeg har nådd langt inn i voksenlivet
før jeg snakker høyt om dét og mye annet. Jeg har én
­kredhistorie, og den er flittig brukt: På sommerferie i
­London i 1983 ville jeg kjøpe en suvenir. Fra et kassettstativ lyste det ”London Calling!” Høvelig, tenkte
jeg og slo til. Jeg hadde aldri hørt noe lignende før og
jeg elsket det (det er helt sant, faktisk).Det hele er
egentlig ­urettferdig, hvis vi ser sosiologisk på det. For
vårt øre for god musikk bestemmer vel ikke alene vår
musikalske identitet (apropos født sånn eller blitt
sånn)? Her kan ­miljøet definitivt ha en fatal
­innvirkning. For eksempel, storebroren min studerte i
­England på 80-tallet og sendte hjem kassetter med
opptak fra britisk radio (derav Sister Sledge, forresten). Lokalmiljøet ga ikke noe utover k­ orpsmusikk
(tysk marsj) og det som spiltes på NRK. S­ tudietida på
Blindern var givende, det skal sies, men ikke
­ usikalsk (jeg nevner i fleng: Lionel Richie, Frank
m
Sinatra, obskur folkemusikk fra Latin-Amerika). Så var
det kjærester, for mange den viktigste kilden til
musikkoppdagelser. La oss si det sånn: her har jeg
ikke vært like heldig hele veien. Utfallet av det hele
har lenge ergret meg, jeg som regner meg som
­musikkelsker. Ei stund vurderte jeg rett og slett å gå
igjennom hele greia, høre på alt, pugge navn, titler og
anekdoter og rette opp denne historiske skjevheten.
Med min hukommelse ville det riktignok vært en lang
vei å gå. Med årene har p­ roblemet likevel løst seg på
annet vis. Man slår seg til ro med sin kulturfattige
bakgrunn. Man lærer seg til og med å verdsette den.
Men ikke bare det: I vår postet jeg Nick Drakes ”Time
has told me” på Facebook og fikk kommentar om at
”Du er vel altfor ung for dette?” Et gammelt spøkelse
våknet til liv og jeg fikk en absurd følelse av å bli tatt
i juks. Så jeg la kortene på bordet og svarte noe om at
jeg ikke hadde hørt om fyren før nylig og at det hele
skyltes internetts muligheter for m
­ usikalske
­oppdagelsesreiser. Av og til sier man ting som først
og fremst får en selvopplysende effekt, og dette var
et sånt øyeblikk. Eureka! Jeg fant meg selv bak
­spakene i mitt eget liv – for første gang – på lag med
mikroteknologiens mange hendige komponenter som
­stille har inntatt livet de siste årene. Sene kvelder på
nettet, lesende, lyttende, vekslende mellom steder
som Wikipedia, You Tube og Pitchfork. Jeg har rett og
slett gjennomgått en musikalsk emansipasjon, frigjort
fra de nære relasjoners klamme musikalske grep,
uten egentlig å legge merke til det. Ha! Eller for å si
det med Sinatra: I did it my way.
[email protected]
Anja Sletteland (UiO), Johan Fredrik Rye (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Brynhild Granås (UiT)
veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt.