§ Aktuelt i arbeidslivet Tilbakebetaling av feilutbetalt lønn

Ideelt sett skulle man fått utbetalt akkurat det man har krav på i lønn hver måned – verken mer eller mindre. Det er imidlertid ikke uvanlig at feilutbetalinger skjer. Hva gjør du dersom arbeids giveren din en dag gir beskjed om at du over tid har fått utbetalt flere tusen kroner for mye i lønn, og at han nå vil kreve pengene tilbake? Her følger en oversikt over hvilke regler som gjelder når det har blitt utbetalt for mye lønn.

TEKST: Kjersti Lovise Terjesen, saksbehandler (vikar), Norges Farmaceutiske Forening

Illustrasjonsfoto: Monica Bjermeland

FEIL VED LØNNSBEREGNINGEN

Det hender at det skjer feil ved lønns beregningen, av ulike årsaker. Da oppstår det spørsmål om arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn.

«Svaret» på dette spørsmålet kan man ikke finne i lovverket. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om arbeids giver kan kreve tilbakebetaling eller ikke. Rettspraksis og juridisk teori om dette emnet gir likevel en pekepinn på hvilke momenter som vil ha betydning for arbeidsgivers adgang til å kreve tilbake betalt for mye utbetalt lønn.

Det er særlig to hensyn som står mot hverandre når det gjelder spørsmålet om arbeidstaker skal måtte betale tilbake eventuell «feilutbetalt lønn». Oppgjørs hensynet taler for at ethvert lønnsoppgjør bør være endelig. Når arbeidsgiver har betalt ut det han mener han skylder arbeidstaker i lønn, bør arbeidstaker kunne slå seg til ro med at han har krav på det han har fått, og bruke pengene som sine egne.

Oppgjørshensynet får større vekt jo lengre tid det går fra feilutbetalingen skjer, til den oppdages. Dersom arbeidsgiver skulle kunne kreve tilbakeført lønn som ble utbetalt for flere år siden, ville jo arbeidstaker aldri kunne innrette seg etter at pengene han får i lønn faktisk er hans til odel og eie.

Samtidig har det en egenverdi at lønns oppgjøret er riktig. Utbetalinger som er feil bør i utgangspunktet korrigeres. Lønns mottakere har ikke krav på å få noe utover den lønnen de har opptjent seg, og alt som overstiger den lønnen man har krav på burde slik sett tilbakeføres til arbeids giver.

Hvilket av disse to hensynene – oppgjørs hensynet og ønsket om korrekte ut betal inger – som vil være utslagsgivende i det enkelte tilfellet vil variere. Det må foretas en helhetlig vurdering av omstendighetene i den konkrete saken før man kan avgjøre om arbeidsgiver kan kreve pengene tilbake eller ikke. Siktemålet med denne vurderingen er å finne den mest rimelige løsningen i den konkrete sitasjonen som har oppstått.

MOMENTER VED VURDERINGEN AV OM TILBAKEBETALING KAN KREVES Hvem er skyld i feilen?

Det kan ofte være rimelig om den som var ansvarlig for feilen som førte til feil ut betalingen også må ta konsekvensene av den. For eksempel kan man tenke seg at en feilutbetaling skyldes at arbeidstaker ved en glipp har oppført feil timeantall på time listene. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendigvis urimelig om arbeidstaker må betale tilbake lønn for timer han ikke har arbeidet.

Dersom situasjonen på den annen side er den at arbeidsgiver på grunn av et tastetrykk for mye utbetaler lønn for elleve overtidstimer i stedet for én, er det mer nærliggende å tenke seg at arbeidsgiver må bære tapet denne feilen medfører.

Domstolene har i sine drøftelser av hvorvidt tilbakebetaling kan kreves gitt uttrykk for at dersom beløpet for mottakeren fremstår som lønn, er terskelen høyere enn ellers for at betaleren (arbeidsgiveren) kan kreve beløpet tilbakeført. På generelt grunnlag kan man med andre ord si at arbeidsgiver starter i motbakke når det gjelder å få refundert for mye utbetalt lønn.

Dette skyldes at siden arbeidstakeren forventer å motta penger fra arbeidsgiver, skal det mer til for arbeidstakere enn for andre betalingsmottakere å oppdage at han ikke har krav på alle pengene han mottar. Arbeidsgiver er jo også den mest profesjonelle av partene, noe som gir arbeidstaker desto større grunn til å stole på NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 7-8/2010 29

at arbeidsgiver har oversikt nok til å foreta en korrekt lønnsberegning. Arbeidsgiver vil i tillegg som regel ha økonomi til å kunne bære tapet av en eventuell feilutbetaling.

For arbeidstaker vil derimot tilbakebetaling av utbetalt lønn fort kunne ramme ekstra hardt, ettersom man ofte allerede har brukt opp mye av lønnen på diverse leve om kostninger.

Dersom arbeidstaker har mottatt for mye i lønn ved hver eneste lønnsutbetaling over lengre tid, vil det i seg selv kunne tale mot at arbeidstaker skal måtte refundere det som overstiger vedkommendes rettmessige lønnskrav. I slike tilfeller kan det være rimelig om arbeidsgiver selv må bære følgene av å ikke ha gode nok kontroll rutiner ved lønnsutbetalinger.

Lønnsmottakeres aktsomhetsplikt

På den annen side har lønnsmottakere en aktsomhetsplikt. Det vil si at hver arbeids taker selv har et ansvar for å være på passelige med å kontrollsjekke lønn slippen ved hver utbetaling. Man må være i begrunnet god tro om at lønnsberegningen er riktig for å kunne kreve å beholde hele lønnen dersom arbeidsgiver senere gjør oppmerksom på at det har skjedd en feil utbetaling. Å være i god tro vil i denne forbindelse si at man som arbeidstaker verken forsto eller burde ha forstått at man har fått mer enn man hadde krav på. Jo enklere det er å oppdage feilutbetalingen ved hjelp av lønnsslippen, desto mer sannsynlig vil en domstol legge til grunn at man ikke har vært i god tro. Dersom man har unnlatt å åpne lønns slippen vil ikke det være avgjørende for vurderingen av om man har vært i god tro.

Å unnlate å sjekke lønnslippen er noe man eventuelt gjør på egen risiko, det bør ikke komme arbeidsgiver til last.

I noen tilfeller oppdager arbeidsgiver umiddelbart at det har skjedd en feil, men rekker likevel ikke å stanse feilutbetalingen.

Hvis arbeidsgiver får informert de ansatte om feilutbetalingen forholdsvis raskt, vil han i så fall være berettiget til å kreve pengene tilbake. I disse tilfellene har arbeidstaker gjerne ikke rukket å innrette seg etter den lønnen som har blitt utbetalt, og dermed veier ikke hensynet til arbeidstaker like tungt.

Utbetaling med forbehold

Hvis arbeidsgiver er i tvil om hvor mye han skylder arbeidstaker i lønn, men likevel velger å utbetale det han tror han skylder uten å sjekke grunnlaget for lønnskravet nærmere, kan det være rimelig om han selv må dekke tapet om han betaler ut for mye.

Saken stiller seg imidlertid litt annerledes om arbeidsgiver velger å betale ut lønn med forbehold om at beløpet kanskje må korrigeres senere.

Hvis lønnen blir utbetalt med forbehold om endring senere, mister hensynet til at oppgjør bør være endelige mye av sin vekt.

Et forbehold vil jo indikere overfor lønns mottakeren at det kun er snakk om en fore løpig utbetaling, som vedkommende ikke kan innrette seg etter at blir endelig.

Forbeholdet må imidlertid ikke være for generelt. Arbeidsgiver må ha en konkret grunn til være usikker på om lønnsopp gjør et riktig. Et forbehold vil uansett miste sin betydning dersom det ikke følges opp innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid vil variere, avhengig av årsaken til at arbeidsgiver er usikker på hvorvidt lønns utbetalingen er riktig.

Arbeidsgiver må reagere innen rimelig tid

På generelt grunnlag må arbeidsgiver anses å ha mistet sitt krav på tilbake betaling dersom han ikke fremmer dette innen rimelig tid etter at han oppdaget at det er blitt utbetalt for mye i lønn. Etter forholdene kan han ha mistet kravet sitt alle rede før han oppdaget feilen, dersom han burde ha oppdaget feilen tidligere. Ettersom arbeids givere er å regne som profesjonelle parter, bør man kunne legge til grunn at feilutbetalingen bør oppdages ganske umiddelbart etter at utbetalingen har skjedd. Grensen for når man har reagert innen rimelig tid er imidlertid vanskelig å fastsette generelt, det vil være avhengig av de konkrete omstendigheter. Dersom lønnsmottakeren burde ha forstått at det har skjedd en feilutbetaling, kan det gå lang tid før arbeidsgivers frist for å reagere må anses overskredet. I et tilfelle godtok Høyesterett at betaleren ikke reagerte før etter 2 ½ år, blant annet fordi mottakeren burde ha skjønt at han ikke hadde krav på hele beløpet han hadde mottatt. Som hovedregel må man imidlertid kunne legge til grunn at arbeidsgiver må reagere før det har gått såpass lang tid for å ha kravet sitt i behold, uansett om arbeids taker er i god tro eller ikke.

FREMGANGSMÅTEN VED TILBAKE BETALING

Dersom arbeidsgiver oppdager at han har betalt ut for mye i lønn, har han altså ikke uten videre adgang til å kreve pengene tilbakebetalt. Det må foretas en vurdering av alle omstendigheter i saken, for slik å avklare hva som vil være den mest rimelige løsning. Hvis resultatet av en slik vurdering blir at arbeidsgiver har krav på å få pengene refundert, har han ikke anledning til å få til bakeført pengene ved å foreta trekk i lønn for det beløpet som er utbetalt for mye. Det gjelder egne regler for arbeidsgivers adgang til å foreta lønnstrekk, men disse faller utenfor artikkelen her. Arbeidsgiver har to muligheter for å få refundert den lønnen som han har feilutbetalt: Han kan gå til domstolene og få dom for tilbakebetal ingskravet, eller få i stand en avtale med arbeidstaker.

Hvis arbeidsgiver får dom for kravet er det domstolene som fastsetter hvor mye som skal tilbakebetales. Tidsmessig og økonom isk sett vil det kanskje være mer hensikts messig om arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige seg imellom om hvorvidt feilutbetal ingen skal tilbake betales, og i så fall hvor mye av beløpet som skal tilbakeføres. Et utgangspunkt kan her være at arbeidstaker betaler halvparten av beløpet tilbake, slik at arbeidstaker og arbeidsgiver dermed deler tapet mellom seg. Dersom det er et høyt beløp som skal tilbakeføres kan man prøve å få i stand en avtale om at summen skal betales tilbake i avdrag.

FORELDELSE AV KRAVET

Forutsatt at arbeidsgiver har krav på å få det feilutbetalte beløpet tilbake etter den vurder ingen som er skildret ovenfor, gjelder det en absolutt frist for når han må foreta seg noe. Dersom arbeidsgiver ikke gjør noe for å kreve tilbakebetaling innen denne fristen, vil kravet etter en viss tid foreldes.

Det vil si at kravet faller bort; arbeidsgiver har ikke lenger krav på å få pengene tilbake. Pengekrav har en alminnelig foreld elses frist på tre år. For krav på tilbake betaling av feilutbetaling av lønn må denne fristen regnes fra den dagen utbetalingen skjedde, fordi det er på dette tidspunktet arbeids givers krav på tilbakebetaling oppstår. Det er imidlertid viktig å huske på at arbeids giver kan ha forspilt sin sjanse til å kreve den feilutbetalte lønnen også før det har gått tre år siden utbetalingen, dersom han burde ha reagert tidligere. Foreldelsesfristen vil stort sett kun være aktuell i de tilfeller hvor arbeidstaker forstod, eller burde ha forstått, at han har fått for mye lønn utbetalt.

OPPSUMMERING

Utgangspunktet er at det er arbeidsgivers ansvar å betale ut korrekt lønn. En arbeidstaker må som hovedregel kunne for utsette at lønnsberegninger og utbetalinger er riktige. Likevel kreves det at arbeidstak ere setter seg inn i og kjenner grunnlaget for beregningen av sin lønn. Videre forut settes det at man som arbeidstaker foretar en viss kontroll av de utbetalingene man får fra arbeidsgiver. Arbeidstakere har på sin side en aktsomhet splikt som innebærer at lønns slippen må kontrolleres. Det kan være verdt å merke seg at Høyesterett pålegger eller fritar for tilbakebetalingsplikt alt etter hva som fremstår som den mest rettferdige løsningen i det enkelte tilfellet. For å være på den sikre siden bør man følgelig se over lønnslippen hver måned, og sjekke at beløpet stemmer overens med det man har krav på.

30 NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 7-8/2010