Transcript Her - Buskerud fylkesbibliotek

Buskerud fylkesbibliotek
presenterer
Nye
ungdoms-
bøker
fra Ungdomsbokgildet -2010
Bøke r som pr esenter es:
Abdel-Fattah, Randa: Gater uten navn. Presentert av Randi Helgerud.......................................................... s 4
Anderson, Laurie Halse: Vinterjenter. Presentert av Beate Ranheim.............................................................. s 5
Arvola, Ingeborg m.fl:: Nesten som før. Presentert av Vera Grønborg Aubert ............................................ s 6
Bennett, Sophia: Tråder. Presentert av Beate Ranheim..................................................................................... s 7
Bonnevie, Live: Hestenes klan. Presentert av Marit Gautneb........................................................................... s 8
Boyne, John: Mytteriet på Bounty. Presentert av Marit Gautneb.................................................................... s 9
Bredow, Katarina von: Bare ikke deg. Presentert av Marit Gautneb............................................................... s 10
Bruheim, Magnhild: På flukt. Presentert av Randi Helgerud........................................................................... s 11
Carman, Patrick: Ryans dagbok (Skeleton Creek) Presentert av Beate Ranheim............................................s 12
Elkeles, Simone: Perfekt kjemi. Presentert av Vera Grønborg Aubert............................................................. s 13
Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje på sporet av den tapte far. Presentert av Vera Grønborg Aubert ...... s 14
Forman, Gayle: Fangesøstre. Presentert av Randi Helgerud............................................................................. s 15
Gier, Kerstin: Rubinrød. Presentert av Beate Ranheim . ................................................................................... s 16
Johnsen, Kjetil: Den 4.parallell-serien. Presentert av Mari Nordø Pettersen.............................................. s 17
Lunde, Stein Erik: Bob Dylan. Presentert av Stig Elvis Furset........................................................................... s 18
Løes, Synne Sun: Tilstrekkelig vakkert . Presentert av Randi Helgerud ......................................................... s 19
Kolerud, Arnfinn: Når ein først skal skyte nokon. Presentert av Stig Elvis Furset......................................... s 20
Peters, Andrew Fusch: Hardt mot hardt (Skateboard-detektivene). Presentert av Beate Ranheim ..... s 21
Muchamore, Robert: Rekrutten (Cherub).Presentert av Stig Elvis Furset ................................................... s 22
Oksholen, Tore: Vi er de døde. Presentert av Stig Elvis Furset .......................................................s 23
Runde, Øystein og Geir Moen: De fire store 2. Presentert av Mari Nordø Pettersen . ............................. s 24
Rydland, Asbjørn: Drakeguten. Presentert av Mari Nordø Pettersen............................................................. s 25
Røssland, Tor Arve: Svarte-Mathilda. Presentert av Stig Elvis Furset.............................................................. s 26
Silvey, Craig: Jasper Jones. Presentert av Mari Nordø Pettersen..................................................................... s 27
Skuse, J. C.: Bra 7ke greier. Presentert av Marit Gautneb................................................................................... s 28
Stokke, Regine: Regines bok: En ung jentes siste ord. Presentert av Randi Helgerud.................................. s 29
Sverdrup, Kari: Tilfeldig engel. Presentert av Mari Nordø Pettersen.............................................................. s 30
Wallace, Jason: Der skyggene faller. Presentert av Marit Gautneb................................................................. s 31
Aamodt, Ingunn: Marlena Evensen – Hot i syden. Presentert av Vera Grønborg Aubert .......................... s 32
2
Ten dens Er 2010:
Hva skjer i ungdomsbøkene i år?
Her er våre refleksjoner…
Stig Elvis: I skrekken er det heimsøkte hus
og spøkelse som gjeld i år. Og i biografiar
er den personlege vinklinga viktig. Viss
du først skal skyte nokon, så gjer det på
nynorsk!
Vera: Har vi sett noen tendenser eller
typiske trekk i det vi har lest i år?
Marit: Vi har i alle fall aldri lest så mange
bøker for å finne fram til dem vi har hatt
lyst til å presentere.
Mari: Og så er det mye tidsreiser og parallelle dimensjoner. Det liker jeg!
Randi: Krig, krig, krig, selvmord, selvmord,
kreft, kreft, kreft, selvskading, kvalme,
KATASTROFE! Jeg har aldri lest om så mye
elendighet!
Vera: I litteratur, som i kjærlighet, blir vi
forbauset over hva som blir valgt av andre…
(André Maurois).
Stig Elvis: Men som Stig Sæterbakken har
sagt: Det er et av litteraturens store mysterium at det kan gi så mye glede å fordype
seg i så mye elendighet.
Redaktører:
Vera Grønborg Aubert
Stig Elvis Furset
Mari: Og tenåringsjenter kaster seg over
hjertesmertesykdomdød-bøker til de
nesten drukner i det!
Vera: Det jo ikke alle som vil ha det, da;
det er ikke alle som skal bli sosionomer...
La dem få le litt!
Beate: Jeg har ikke hatt problemer med å
finne spennende bøker og bøker fulle av
leseglede.
Utgitt av Buskerud fylkesbibliotek i
forbindelse med Ungdomsbokgildet 2010
Bøkene i heftet er presentert av:
Beate Ranheim
Mari Nordø Pettersen
Marit Gautneb
Randi Helgerud
Stig Elvis Furset
Vera Grønborg Aubert
3
Randa Abdel-Fattah
Randa Abdel-Fattah
Gyldendal
Presentert av: Mari Nordø Pettersen
gen må vite
Gater uten navn
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken
Cappelen Damm 2010
er
støvete av
ogRandi
varmen
står ut fra steinene i husveggene.
Det
Presentert
Helgerud
lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som
det
skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett
inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å
ikke
tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk.
De
Jeg
forsiden
på lagt
bokamerke
til en del
elever
på videregående
i høst,
sistehar
parvist
årene
har hun
til at
menni 1.klasse
ser på henne
på en annennå
måte.
Ogog
detspurt
er ikke
hva
de syns. conulla
Svaret har
entydig:
kjedelig
tittel!”
Detonsent
som
Gait,forside!
commyGørr
nostrud
eugait
augiati
Olendrerilla
facivært
blam,
vent ”Gørr kjedelig
vekket min nysgjerrighet for boka, var det lille palestinske flagget ved siden av de knall rosa
la feuissi.
wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et
Converse-skoene. Jeg syns nemlig forsiden var litt tøff. Jeg vil begynne med det nest siste
Duis ea consectem vel dolor secte estio od
at
lum w, isiboka:
tis accum quipsusto odolobore
avsnittet
tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore
eraese do euguer incinciduis nos nulla corer
minismodiam inim iril et lam iriustrud
si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis
Støvete veier, uutholdelig varme,
”Jeg er tretten år gammel, og jeg vet hva
dolor si te dunt ate dolorer aesequat
non velent ad enim doloborem dolor inim
kontrollposter, militærjeeper på tvers over
blod er. Jeg vet hva tap er. Jeg vet hvordan
luptat vendipisim ea augiating eraessequis
dolore
estisl
zzrit,kjenner
sim quatum
aute
veien, folk du ikke kan stole på – eller kan
det lukter
av utem
et lik. Jeg
lyden når
augiam,
nullam,Jeg
vero
dolorperci
tie
feui
tat.
du? Bakveier. ”Hva
om viquat
blir skutt”?
folk skriker av angst mens de løper unna en
dolum
quam
inismod
tie
Vulputpat.
Duisl
irit
il
utem
hadde hjertet i halsen da de to klatret over
stridsvogn. Jeg kjenner de støvete skyene bak
doleniamet
nim
zzriuscilis
inibh
eliquis
dipit
vel
utate
muren som deler Jerusalem i øst og vest.
en rasende bulldoser. Muren vil snart være
Blir de oppdaget?nulla ad te dolorem acilit
ferdig.
Deler av
eum quissisi
te Betlehem
feuguerosvil bli helt øde.
Forretninger
stengt, hus
forlatt, gatene tømt,
praestrud tis eui ex erostin
delesto doloboreet,
commy
Denne bokacidunt
har eniure
viktig
stemme.
skoler
deltadigna
i to. Jeg
lever i et friluftsfengsel”.
modolut
lor at.
nulputat
consectem
Vi trenger slike fortellerstemmer
Duis autpat ullanfra
henibh
iliquisFortellerstemmen
acilla facidunt i denne romanen
verden der ute. Ledsaget av kart og litt
tilhører den 13-årige jenta Hayaat, som
eugiat nos eu feuissectem
lortincilit exeros dipsum
faktaopplysninger, så er dette relevant
sammen med den palestinske familien sin ble
iure dolor ad dolortin
volorero odigna faccummy
pensumlitteratur. Det er dagsaktuelt. Vi får
fordrevet fra en liten landsby på Vestbredden.
hendit, volorpe
nonsequat,
velenibh
er
det inn nært og hverdagslig,
menraessis
her ernum
Store bulldosere kom en dag og meiet ned
il
deliquip
ex
eu
feu
faciduis
ad
dui
el
inim
alis
acipit
hverdagen dramatisk. Alle arrene i Hayaats
hus og olivenlunder for å lage veier til nye,
dipisi.
irillaorem
exerci
te
dunt
ansikt er lenge en gåte for leseren, men vi
jødiske bosetninger. Her står vi plantet midt
får en tydelig forklaring,
– ikke
rart hun
er
oppi
Israel /Palestina-konflikten.
Ibh exeros
do digna
commy
vel doloborper
sum zzril
plaget med mareritt
har et
nært forhold til sin gamle
nulla. faci tem zzrit la
ut aciHayaat
eum dolor
senisci
Boka kan godt
leses uten
å sjekke
og
syke bestemor.
Bestemoren
feugiamet,
sit ad
magna
llaorem
deliquamet
ing elit har ett ønske;
ordforklaringene
i starten.
Men
detullaortis
jeg
åaugait
få røre
ved jorda
i Jerusalem
igjen.
Det erer
feu feuguer sumsan
hent at.
Xercil
volore
minim
ea faccum
auguero
savner veldig, er et kart på permens innside.
bare ti kilometer unna, men det er umulig å
aliquis etummod igniam, sequis am iuscip
si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit
Og jo mer du vet om konflikten i Midtkomme dit.
eugiat.
lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil
Østen, jo bedre.
Spennings-sekvensen i romanen starter
Illaor Slike
se tatgode
nulputpat
eumsandrero
consecte
facing
et,
suscincipit,
bøker niam,
er detvulputpat.
viktig å
når Hayaat og kompisen Samy legger ut
Lor
sed
dolese
tem
iurero
eugait
at. Ut
loreså
vero
odignisim
ad
magnim
vel
utet
formidle, siden boken - ifølge
mange
- ser
på den ulovlige reisen for å hente jord fra
modolore
mod
diam
ver
secte
minibh
eugue
praessenibh
et
volore
volendre
tis
nonse
kjedelig ut. Den er ikke kjedelig!
bestemorens hjemsted og bringe det tilbake i
et
liteirilit
glass.
Detalit
vilwis
kanskje
gjøre bestemoren
modo consequis niam delisl utet at. Min
dunt
prat
ad doloreet
iureet
frisk.
et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do
volent alisis aliquat.
4
Laurie Halse Anderson
Vinterjenter
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm 2010
Presentert av Beate Ranheim
Dette er historien om Lia og Cassie. Lia og Cassie er bestevenninner.
De lager en pakt; de skal bli de tynneste jentene på skolen.
Og jeg skjønner godt hva hun mener.
Jeg føler at noe av det sterkeste i denne
boken, er nettopp det at hun ikke setter
fingeren på noe eller noen og prøver å
identifisere hvor problemet ligger. Disse
jentene er ikke dumme, familiene er ikke
gale; dette er ikke samfunnsrefs. Vi får rett
og slett innblikk i en skremmende verden, en
verden som noen jenter og gutter befinner
seg i daglig.
I flere år tester de seg selv, kroppene sine
og vennskapet. Å være tynn er viktig. Lia er
anorektiker. Hun nekter kroppen sin mat.
Dagene handler om å telle kalorier, og om
natten, når ingen kan se henne, trener hun.
Hvert lille gram som forsvinner, er en seier.
Cassie er bulimiker. Hun sulter seg, og når
hun ikke klarer mer, har hun voldsomme
spiseorgier. Alt hun stapper i seg, kaster hun
opp.
En ulykke forandrer på alt. Lia kjører,
slik at Cassie kan legge på neglelakk. De er
unge, frie, tynne. De er fullkomne. Under
kjøreturen svartner det for Lia, de kolliderer
og ulykken er et faktum.
Begge jentene kommer fra det uten
alvorlige skader. Men det blir slått full alarm,
og Lia blir tvangsinnlagt på sykehus. Hun
veier under 40 kilo.
Etter at hun blir utskrevet fra sykehuset,
slår Cassie hånden av henne.” Du er roten til
alt vondt”, sier hun.
Dette er sårt, dette er sterk kost. Det
er absolutt ikke en roman for alle. Jeg tror
man skal være en øvet leser og også ganske
moden, men boken har Lesere, mange
lesere. Dette er en bok for ungdom, helt
klart, men voksne kan ha et stort utbytte
av den. Altså en sterk bok om jenter med
spiseforstyrrelser.
Les den, og anbefal den videre!
Forfatteren skriver at hun har fått
mange henvendelser fra jenter som sliter
med spiseforstyrrelser, og at denne boka er
et slags svar på henvendelsene. Skremmende
nok følte hun ikke at det var vanskelig å
komme inn i hodet på en anorektiker.
5
Ingeborg Arvola m.fl.
Aina basso
Nesten
Ingen måsom
vite før
11 noveller om å være omtrent 14
Gyldendal
Presentert av: Mari Nordø Pettersen
Cappelen
Damm
2010gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra
Hun
går fort
bortover
Presentert av Vera Grønborg Aubert
steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal
være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med
vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De
siste
årene harårs
hun
lagt merke
at menn
ser pånår
henne
annen
måte. Og
det er ikke
Sweetpar
sixteen,16
festen,
festentilover
alle fester
manpå
er en
i USA,
nærmere
bestemt
Gait,
commy
nostrud
eugait
augiati
onsent
California,
LA.
Olendrerilla conulla faci blam, vent
la feuissi.
wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et
Idalum
er på
hos kusine
Jessica,odolobore
og Jessica
Dette
er fra novellen
Sweet
av
Duis ea
consectem
vel dolor
sectesixteen
estio od
at
w,besøk
si tis accum
quipsusto
skal feire
Sweetincinciduis
sixteen med
Anette
Münch.
er bare
énquis
av novellene
tat. Ut la
facilla Den
faciduis
etum
nullaore
eraese
dosin
euguer
noslekre
nullakjoler,
corer
swimmingpool
og full
fest, med
som
utgjør denne
minismodiam
inimboka,
iril etnovellesamlingen
lam iriustrud
si
eriusci bla facipit
velestrud
ercieneahaug
faciduis
venner
i en ad
stor
villa.doloborem dolor inim
Nesten
før, ate
om dolorer
å være omtrent
dolor si som
te dunt
aesequatfjorten
non
velent
enim
Ida på 14 er bedt med. Jessica drar
år.
luptat vendipisim ea augiating eraessequis
dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute
henne med seg i byen og gjør henne lekker
Elleve norske ungdomsbokforfattere
augiam, quat nullam, vero
dolorperci tie feui tat.
og litt eldre: Høyhælte sko, ny bh, lipgloss
har her skrevet hver sin tekst. Det har blitt
dolum
inismod
Vulputpat.
Duisl
irit
il
utem
med jordbærsmak, - for Ida vil garantert
en samling tekster
som quam
kan brukes
på tie
doleniamet
nim
zzriuscilis
inibh
eliquis
dipit
vel
utate
få sitt første kyss, og mer til... Det kommer
mange måter. Noen kan man lese høyt og
nulla egner
ad te dolorem
acilit
eum
feugueros
sexy, quissisi
selvsikretegutter,
og det blir alkohol.
bruke i klassen; andre
seg helt klart
Forventningen
kiler icommy
magen, dirrer som
bedre til innvortes
bruk. Det
praestrud
tiskorte
eui exformatet
erostin
delesto
doloboreet,
varmen på
solkysten.
er anvendelig og cidunt
virkningsfullt.
iure modolut lor at.
nulputat
adigna
consectem
fortellingen er skrevet på to
Duis autpat ullan henibh
iliquisDenne
acilla facidunt
plan. Parallelt
med
de bekymringsløse,
Da jeg lesteeugiat
en av nos
novellene
i boka,
eu feuissectem
lortincilit
exeros
dipsum
festglade jentene møter vi en sterkt skadet
tenkte jeg at den var vel litt for barnslig for
iure dolor ad dolortin
volorero odigna faccummy
jente i en sykeseng. Hun har brennede
14- åringer. Men så leste jeg en til, og den
hendit, volorpe raessis num
nonsequat, velenibh er
smerter i beina. Sykepleierne kjører på med
var i grunnen litt for voksen...Så jeg tenker vi
il deliquip
faciduis
ad
dui
el
inim
alis
acipit
morfin. Hun glir inn og ut av en feberdøs,
sier at det er akkurat
passe.ex
14euårfeu
er en
alder
dipisi.
irillaorem
exerci
te
dunt
får medisiner gjennom et rør ned i magen.
som innebærer alt.
Ibh exeros do digna commy
vel
sumavzzril
Hundoloborper
gråter, skriker
smerte og klarer ikke
bevege
seg.dolor
Legene
gjør det de kan for å
nulla faci tem zzrit la
ut
aci eum
senisci
hjelpe henne.
feugiamet, sit ad magna
llaorem
deliquamet ing elit
beveger
seg frem
og er
feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis
augaitFortellingen
volore minim
ea faccum
auguero
tilbake
jentene
som skal på
aliquis etummod igniam, sequis am iuscip
si
blam,mellom
velit vulput
wismolobore
velfest
ilisitog
denne jenta i sykesenga. Gradvis skjønner
eugiat.
lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil
leseren hvorfor…Kontrasten i denne
Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.
eumsandrero consecte facing et, suscincipit,
fortellingen er sjokkerende og effektfull.
Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore
vero odignisim ad magnim vel utet
modolore mod diam ver secte minibh eugue
praessenibh et volore volendre tis nonse
modo consequis niam delisl utet at. Min
dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet
et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do
volent alisis aliquat.
6
Sophia Bennett
Tråder
Oversatt av Cecilie Winger
Cappelen Damm 2010
Presentert av Beate Ranheim
Først vil jeg bare få si – JAAAA! Ja, den er rosa, ja, den er jentete og ja, den er kistefin.
Her får vi leseglede, leseglede, leseglede!
Vi møter tre venninner, veldig forskjellige,
opptatt av mote, design, gutter, film, kropp,
verdensproblemer, blogging og musikk.
Boken er helt tidsriktig.
Hovedpersonen, Nonie, bor sammen
med sin mor, som er tidligere modell, og
med sin storebror, som er utrolig kul og pen.
Nonie er opptatt av mote, men kler seg etter egen smak og har en helt egen stil. Hun
er liten, mager og har, til sin mors store sorg,
ikke kinnbein.
Venninnen Jennifer er skuespiller og
har akkurat spilt i en Hollywood-film. Hun
er en slik jente som blir invitert på premiérer
og fester, og blir kledd opp av designere.
Hun er også den som er mest usikker og
trenger stadig venninnenes råd og hjelp.
Edie er den pene, flinke, smarte venninnen. Hun som er opptatt av samfunnsspørsmål, som går kledd i konservative blå
drakter og har et klart mål om å komme inn
på Harvard. Hun har en egen blogg hvor hun
tar til orde for resirkulering og tar avstand
fra motepress. Hun er opptatt av sultkatastrofer og fair trade-produkter. Hun spiller
sjakk og er støttekontakt for ei jente fra Sudan. Denne jenta viser seg å ha fantastiske
evner som designer og skredder, og jentene
kaster seg over oppgaven med å få designet
hennes kjent.
Ja! Jeg skjønner hva dere tenker. Så full
av sjablonger, klisjéer og kliss. Men, la meg si
dere at dette er skikkelig godt skrevet. Boken
er full av trøkk og humor.
Jo da, historien er usannsynlig som få.
Vi blir tatt med på Hollywood-premiérer
og motevisninger; vi møter en av Christian
Diors sydamer, Nonies bestemor har skapet
fullt av kjoler fra de ypperste motehusene.
Dior, Versace, Yves Saint Laurent, Chanel …
Men det er så deilig å drømme seg bort, ta
en pause fra alt det normale. Jeg kan ikke
kalle det annet enn leseglede!
Jeg er jo en voksen dame, men jeg tok
meg i å drømme meg inn i disse jentenes
verden. Hvordan kan det å drømme være
galt? Min indre tenåring frydet seg, rett og
slett.
Så om dere trenger en feel-good bok,
og det gjør man ofte, da er dette absolutt
et av de beste alternativene jeg kan tenke
meg.
7
Live Bonnevie
Hestenes klan
Cappelen Damm 2010
Presentert av Marit Gautneb
Amanda Fivel, 17 år og bortskjemt. Faren hennes er en rik, maktsyk gambler som sitter
i rullestol etter en ulykke. Han er svært glad i konjakk. Moren er psykolog; det skulle en
egentlig ikke tro. Utad er familien Fivel effektiv og vellykket, under fasaden er de haltende,
fomlende og litt ensomme.
Det jeg syns er så deilig med denne
boka, er at den beveger seg bort fra det
depressive, granskende ungdomssinnet
og inn i en handlingsrettet og spennende
fortelling. Gjennom Amanda formidles
visdom og ydmykhet i forhold til dyr og
naturen. Men først er vi innom spillegalskap
og grådighet. Det er mye som står på spill
for familien, mange penger. Amanda gjør
dumme ting, men ingen er perfekte og feil
kan rettes opp. Du er god nok i deg selv.
Amanda er sprangryttersken med det store
talentet. Vakker og selvsikker. Hun er vant
til å få det hun ber om og vant til å vinne.
På hesten Bounty tar hun seier etter seier.
Men en dag bestemmer faren at hun
skal ri islandsponni. Langt ute i de små timer
etter mye konjakk vedder han på at Amanda
skal bli norgesmester på islandsponni. Han
vedder en million kroner og herskapshuset
de bor i. Det er 90 dager til NM, og Amanda
har ikke en gang en hest å ri på.
Dette bringer dem til Island, til en
helt annen tradisjon for hesteoppdrett og
en helt annen holdning til dyr. Island er det
opprinnelige, det ekte og grunnleggende,
langt vekk fra Amandas karriérejag. Der
møter Amanda hingsten Ægir. Vill og fri
kommer han løpende mot henne i det
islandske landskapet.
Han velger henne. Dette blir
vendepunktet for Amanda. Et vendepunkt
hun ikke aner omfanget av der og da, men
som er selve nerven i denne fortellingen.
Debutboka fra Live Bonnevie er
et godt bidrag til årets ungdomsbøker,
en jentebok som kan leses også utenfor
hestemiljøet.
8
John Boyne
Mytteriet på Bounty
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Cappelen Damm 2010
Presentert av Marit Gautneb
Å dra til Hutaheita! Hvor er nå det? Og hva dreide egentlig
det der mytteriet på Bounty seg om?
Hutaheita er i hvert fall langt pokker i
vold, og mytteriet på Bounty skjedde
på slutten av 1700-tallet, da Bounty, en
britisk seilskute, var på vei fra Hutaheita
eller Otaheite, senere kalt Tahiti, tilbake til
England.
Den foreldreløse lommetyven, den
gutteprostituert og småkriminelle John
Jacob Turnstile, er 14 år gammel når han
velger å gå til sjøs i stedet for å bli sendt
i fengsel. Lille julaften mønstrer han på
Bounty med kurs for Tahiti. Oppdraget er
å samle brødfrukter som skal brukes til
slavemat.
Turnstile får raskt kallenavnet
Turnips og blir Kaptein Blighs kahyttsgutt
og personlig tjener. Denne boka er hans
historie. Unge Turnips får god tilgang på det
som skjer mellom kapteinen og hans menn.
Han lytter til fortrolige samtaler, fanger
opp uenighet og forstår etter hvert litt av
maktspillet og hierarkiet om bord på skuta.
Sjølivet er ekstremt tøft, og det er
et slitent mannskap som går i land på
Tahiti etter 10 måneder på havet. Men
på Tahiti venter belønningen. Der finner
de en eksotisk kultur, et behagelig klima,
vakre, villige kvinner og rikelig med mat og
brennevin. De har gode dager, mannskapet
på Bounty, og flere av dem tar seg nye
koner og etablerer seg på øya. Unge Turnips
er ikke noe unntak. Han forelsker seg i vakre
Kaikala. Fra det øyeblikket er han fortapt…
Etter et halvt år er oppdraget
fullført. Skipet er lastet med brødfrukt, og
kaptein Bligh bestemmer at de skal starte
hjemreisen. Uroen og misnøyen sprer
seg. Sjølivet står i sterk kontrast til det
behagelige livet på øya.
Det er skrevet over 250 bøker om
mytteriet på Bounty. Hvorfor er da denne
boka viktig? Den gir definitivt nytt liv til
historien, og den snakker til dagens ungdom.
Mine testlesere ble overrasket, nesten litt
imponert, da de oppdaget at historien var
sann.
Forfatteren John Boyne har tidligere
skrevet Gutten i den stripete pyjamasen,
som også er en historisk roman. Med
Mytteriet på Bounty leverer han en ekte
sjørøverfortelling. Vi kan kjenne de historiske
faktaene, men vi kjenner ikke spillet, ikke
tankene og ikke maktkampene på skuta.
Det får vi her. Boka er for modne lesere fra
13-14 år.
9
Katarina von Bredow
Bare ikke deg
Oversatt av Gry Brenna
Gyldendal forlag 2010
Presentert av Marit Gautneb
Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen, den følelsen jeg hadde første gang jeg låste
opp døren til min egen leilighet, da jeg sto der med nøkkelen i hånda på vei inn i mitt voksne
liv, da lå verden virkelig for mine føtter.
Katarin von Bredow gjør det igjen.
Hun skriver en strålende ungdomsbok om
den umulige kjærligheten, den forbudte
kjærligheten, og hun gjør det helt uten å
være klissete. En intens og knallgod roman
for jenter fra ungdomstrinnet.
Noe av den samme følelsen tror jeg Emma
har den lørdagskvelden. Vennene er samlet
i hennes leilighet for første gang. De har
hjulpet til med flyttingen hele dagen.
Emma er sliten og lykkelig. Endelig har hun
kommet seg hjemmefra, vekk fra sine skilte
foreldre og den brysomme broren.
Klokken nærmer seg 11. De har spist
og drukket litt vin. Praten går lett. Det er
godt med venner. Hun betrakter kretsen
rundt seg: Bestevenninnen, vakre Ellinor og
kjæresten, kjekke Adrian; det perfekte par.
Så er det Markus, Tilde, Arman og de andre.
Hun er så uendelig glad i dem…
En kveld uken etter får Emma besøk av
Adrian, bare Adrian. Han har funnet en hylle
som Emma har vært på utkikk etter og som
passer perfekt i leiligheten. Det er underlig å
ha Adrian der uten Ellinor. Emma blir liksom
så bevisst på nærværet hans. Og klemmen
hun får når han går, varer litt lenger enn en
vanlig venneklem.
Følelsene kommer i fullt opprør, og
dramaet er i gang. Samvittighet og lyst
kjemper side om side. Man tuller bare
ikke med kjæresten til bestevenninnen
sin. Uansett virker dette umulig og helt
uoverkommelig for Emma.
10
Magnhild Bruheim
På flukt
Samlaget 2010
Presentert av Randi Helgerud.
Bruheim har igjen skrevet en strålende, spennende, aktuell og tvers i gjennom helstøpt
ungdomsbok.
Vi møter noen av de samme jentene fra
de to tidligere bøkene Ny melding og
Venneringen.
”Forelsking var ei fantastisk
oppfinning, viss ein kunne kalle det noko
slikt.” Det er Bentes utsagn. Bente og
Henrik tilbringer tre dager i hovedstaden
for å gjennomføre et skoleprosjekt. Det
består i å intervjue og lage filmopptak
av jenter fra innvandrerfamilier, om det
å bli dratt mellom norske verdier og de
verdier og tradisjoner foreldrene har
med fra hjemlandet. Samarbeidet går
utmerket, Bente er forelska i Henrik, og
de blir kjærester. Akkurat det er bare fryd
og gammen, men det er ikke det som er
hovedsaken her. Den er nemlig temmelig
dramatisk.
Den første dagen får Bente øye på en
jente i et portrom, hun står der med sjal på
hodet og en blå tunika stikkende fram under
jakken. Bente får det for seg at denne jenta
trenger hjelp – og det stemmer.
Yasmeen på 16 år, med pakistansk
familie, er hovedpersonen som det stormer
rundt i denne historien. Foreldrene vil sende
henne til Pakistan hvor hun skal giftes bort
til en ti år eldre fetter. Problemet er at hun
ikke vil, og hun trenger hjelp til å komme
seg unna.
Yasmeen får i første omgang holde
seg i skjul i leiligheten hvor Henrik bor,
men familien hennes greier å spore opp
det. Bente blir til alt overmål kidnappet av
Yasmeens onkel, og nå har vi det gående
i en ekte ”tjuv og polti”-aktig stil, med
en åndeløs og spennende jakt. Sms-er
kommer ikke fram, eller blir ikke lest. Det er
skytevåpen med i bildet, for her er det snakk
om æresdrap.
Dette er et høyaktuelt tema, og denne
historien kan helt sikkert være forenlig med
hvordan det kan fortone seg i virkeligheten.
Det er troverdig fortalt av Bruheim, selv
om jeg først og fremst syns det er en
spenningsbok – hvor bakteppet er denne
aktuelle problemstillingen. Denne kommer
til å bli lest både på ungdomsskolen og på
videregående.
Det er fint å ha Bruheims bøker i
nynorskhylla.
11
Patrick Carman
Skeleton Creek:
Ryans dagbok
Oversatt av Hilde Lyng
Cappelen Damm 2010
Presentert av Beate Ranheim
Ryan er sengeliggende. Han har vært utsatt for en ulykke. Den ulykken har nærmest lenket
han til sengen. Nå ligger han i sengen og er redd. Han er fryktelig redd. Han er redd for det
som er der ute.
Nåde han om foreldrene hans finner det
ut! Han må være forsiktig. Han sletter alle
meldinger hun sender han, men det er bare
et spørsmål om tid før foreldrene finner det
ut.
Han har begynt å skrive en dagbok, i
tilfelle noe skal skje han. I tilfelle han blir
borte, forsvinner…
Ryan og venninnen Sarah bor i
Skeleton Creek. De er på sporet av
hjemstedets hemmeligheter. Og det er
krefter på hjemstedet som helst ser at
hemmelighetene får forbli nettopp det,
hemmeligheter. Det er merkelig hvordan
samtaler forstummer når de nærmer seg, og
alle disse historiene som ingen vil fullføre.
De vet at noe er galt i Skeleton Creek, og
det som er verre, de vet at de er i ferd med
å komme for nær noe, hva det nå er.
Så inntreffer ulykken.
De to er ute midt på natten for å ta en
nærmere kikk på en gammel muddermaskin
som det knytter seg mange, mystiske
historier til.
Det er mørkt, og plutselig får Ryan øye
på noe. Noe som skremmer han. Han tar
noen skritt bakover, og så faller han. Han
faller og husker ikke mer før han våkner på
sykehuset. Hva var det han så?
Etter denne ulykken hvor Ryan nesten
mister livet, forbyr foreldrene hans han å ta
kontakt med Sarah. Foreldrene vet at de to
har snoket rundt etter opplysninger.
Men ballen har begynt å rulle. Ryan og
Sarah kan ikke stoppe nå. Sarah fortsetter
undersøkelsene alene og sender han e-post
med dokumentasjon om hva hun oppdager.
I denne boken får vi virkelig følelsen av å
lese en dagbok. Både tekstmessig og visuelt.
Jeg liker layouten og synes det er stilig og
enkelt å lese.
Dette er nervepirrende lesning. Jeg
får litt den samme følelsen som da jeg
så filmen The Blair Witch project. Og det
skyldes mye at forfatteren her gir oss en
helhetlig pakke. Vi får bøkene, som vi kan bla
og lese i, og på hjemmesidene til forlaget
kan vi blant annet se videoene Sarah sender
til Ryan. Veldig stilig konsept. Det hele får en
mer autentisk ramme. Jeg har nesten lyst til
å se på det som fakta og ikke fiksjon. Det er
godt utført. Jeg ser frem til å lese neste bok
om Ryan og Sarah, og om hva det er som
rører seg i Skeleton Creek.
Forlaget sier at denne boken er for unge
folk fra 12 år til 15 år. Jeg er enig i at den er
fra 12 år; jeg er bare ikke enig i at det er en
øvre aldersgrense.
12
Elkeles, Simone
Perfekt kjemi
Oversatt av Hilde Stubhaug
Gyldendal 2010
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Perfekt kjemi er herlig romantikk, der to verdener møtes. Fortellingen har alle ingredienser
som en forrykende kjærlighetshistorie skal ha...
Vi befinner oss i en forstad til Chicago. I
det fattige, fargede kvarteret av byen er det
harde gatekamper, gjenger som slåss, dop
og vold , kampen for å overleve. Tre kvarter
unna ligger herskapshusene med enorme
villaer, frodige hager og fete biler. Den rike,
hvite overklasssen.
Perfekte Brittany Ellis, vakker, blond, en
ener på skolen, vokser opp her.
Alejandro Fuentes, gjengleder,
mexicansk innvandrer, rebellen som alle
frykter, kommer fra det fattige kvarteret.
På highschool, der begge går siste året,
er miljøet delt, man omgås ikke med de fra
den andre siden. Men mot alle odds trekkes
Brittany og Alejandro, eller Alex som han
kalles, mot hverandre.
Men, det er noe mer. Brittany skjuler hvem
hun er under sitt perfekte ytre, Hun er ingen
blond bimbo. Livet hennes er faktisk ikke
enkelt. Hun har lært at det er overflaten
som gjelder: Hold den prikkfri, og det vil gå
deg godt! Vel, det skal bli vanskelig...
Alex representerer det diametralt
motsatte. Faren ble skutt foran øynene hans
da han var barn. Gjengmedlemskapet har
gått i arv. Vær lydig mot gjengen, Latino
blood, og den beskytter deg. Det innebærer
å være torpedo, selge dop og innordne
seg. Han er låst. Livet hans kan bare gå en
vei. Ned. Han hater alt den rike, vellykka
overklassen står for, alt perfekte Brittany
representerer.
Men mye vil endre seg.
Dette er Romeo og Julie, West side
story og Grease på en gang. Den evige
tiltrekkingen mellom bad boy – good girl,
om kultur- og klasse-kollisjoner, der verken
venner eller foreldre godtar forbindelsen.
Det er dønn amerikansk, og det er knallbra
fortalt.
Historien drar deg med fra første side,
hvor Brittany skal på skolen etter ferien.
Dagen hennes har startet dårlig med en
ødelagt krølltang. Hun må legge eyelineren
om igjen og om igjen for å få den riktig, før
hun suser til skolen i sin nye BMW…
Perfekt kjemi er herlig romantikk,
der to verdener møtes. Fortellingen har
alle ingredienser som en forrykende
kjærlighetshistorie skal ha, alt som er mulig
å putte inn i grunnen – og litt til. Men den
holder, og den holder leseren fast. Jeg tror
ungdom kommer til å sluke boka. Brittany
og Alex er årets kjærlighetspar.
13
Endre Lund Eriksen
Pitbull-Terje
På sporet av den tapte far
Ashehoug 2010
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Forestill deg at en gutt sitter på graven til faren sin.
Mamma vil aldri dit, så han går dit alene på bursdagene til faren.
Han har med stresskoffert med alt han
trenger i: Soloflaska, buketten med hestehov,
pilleglasset, den lille, oppskrapa, røde spaden
som han fikk da han var liten, rett før faren
døde. Han har aldri sett et bilde av faren en
gang, for alle bilder har brent opp i en brann,
sier mamma. Men han har denne graven.
Han putter hestehovene i pilleglasset,
fyller i Solo så blomstene har noe å drikke,
drikker litt Solo selv og setter seg til å lese
høyt fra farens favorittbok. Morgan Kane.
Dette er et fast rituale på bursdager.
Og så…kremter det bak ham. Han snur
seg og ser to personer, en lang hengslete
gutt, heavyrocker, og moren hans. Med
spade, rake og vannkanne. Klare for å stelle
akkurat denne graven. Dama ser sjokkert
på Jim, og når han spør om de kjente faren
hans, er hun like før hun besvimer. Faren
hans?
Jim gjør noen forskrekkende
oppdagelser i begynnelsen av denne boka.
Det viser seg nemlig at det er overhodet
ikke hans far som har den graven han har
besøkt i årevis. Og spørsmålene står i kø:
Hvem er da faren hans? Lever han? Og
hvorfor har mamma løyet?
Jim har vokst opp med en alenemor
som har så mye angst at hun ikke har
tort gå ut av huset. I denne boka er hun
endelig lagt inn til behandling. Jim muntrer
henne opp, besøker henne og tar som alltid
voksenrollen. Men det gjør ikke relasjonen
enklere når han oppdager at hun har ganske
store hemmeligheter.
Jim og Pitbull-Terje starter en jakt
på den tapte far. Dette radar-paret går
nå i 9.klasse på ungdomsskolen. I denne
femte boka om dem er det som alltid fullt
av forviklinger og morsomme påfunn, og
- en underliggende, sår streng som dirrer.
Boka tar for seg alvorlige temaer på en
avvæpnende måte.
Dessuten har boka to hovedpersoner
det er umulig å ikke få godhet for: Vi tror på
Jim som hele livet har strevet og har vokst
opp med å passe på mamma. Men, nettopp
derfor har han en klar force hos jentene.
Han er jo så god til å prate med jenter! Vi
tror også på Terje, sosialt mistilpasset og
utsatt for omsorgsvikt, med sin klumsete,
hjelpeløse tilnærming til livet og venner.
Endre Lund Eriksen behandler
vanskelige livssituasjoner med varme, humor
og absurde innslag. Det er gøy, befriende og
rørende. Pitbull-Terje vil alltid slå an.
Og finner han en far?: Les og se!
14
Gayle Forman.
Fangesøstre
Oversatt av Gry Wastvedt
Cappelen Damm 2010
Presentert av Randi Helgerud
Bruk litt fantasi, og tenk deg følgende: Du heter Brit, er 16 år, har rosa hår, piercing og
tatoveringer, spiller gitar i et punk-rock band, har hatt en lykkelig barndom - helt til mor
fikk diagnosen schizofreni og du delvis mistet kontakten med henne. Du kan ikke fordra
din stemor, stemonsteret, og den lille halvbroren din skriker og krever oppmerksomhet. I
stemors øyne er du et hespetre, en ufordragelig ungjente som kler deg i skrekkelige klær og
stygge armbånd. Obsternasig, er du. Men når far foreslår en familietur til Grand Canyon, så
bestemmer du deg for å være med.
Selv syns du at du er en helt all
right jente. Ikke bruker du stoff eller andre
rusmidler, du er ærlig og slett ikke spesielt
opprørsk. Du er rett og slett en ganske
vanlig, amerikansk, ung jente. Du aner ugler i mosen når bilen tar en
annen retning på veien til Grand Canyon,
og dere kjører opp foran en bunkers av en
bygning i det røde klippelandskapet i Utah,
Red Rock Academy, i følge far en kostskole
som skal få skikk på ustyrlige jenter. Far drar
av gårde med ordene ”til ditt eget beste”, og
du er omtrent helt i sjokk. Kostskolen viser
seg å være en nokså tvilsom anstalt.
Problemstillingen i denne romanen
av Gayle Forman kan enkelt beskrives med
følgende spørsmål: ”Hvem er de gale?”
Brit blir fratatt klær og sko, iført
pysjamas og plassert i nivå én, som alle
nykommere blir. Så kan de avansere og få
privilegier opp til nivå seks – det kan ta
kort eller lang tid. Akkurat som i stigespillet
kan du plutselig dale ned til nivå en igjen.
Det drives en suspekt terapi, både i form av
psykologsamtaler og gruppeterapi.
Resultatet er ulykkelige jenter som
ikke får kommunisere verken med hverandre
eller verden utenfor. Til tross for overvåking
med kamera og vakthold, stikkes det
hemmelige lapper i noens lommer i lunsjen,
og i nattens mulm og mørke blir klubben
Fangesøstre dannet. Fangesøstrene greier
omsider å åpne omverdenens øyne for det
virkelige Red Rock; at dette faktisk er en
meget tvilsom business, noen tjener penger
på ”gærne” rikmannsdøtre.
Brit får diagnosen ”trassyndrom”.
Psykologen, dr. Clayton, leser fra boken
sin hvor det står ”…mister ofte fatningen,
krangler ofte med voksne, trosser eller
nekter å gå med på det de voksne sier eller
bestemmer, går med vilje inn for å irritere
folk, skylder på andre for egne feil eller egen
oppførsel, er ofte sint, sur, ofte slem og
hevngjerrig.”
Dette er en underholdende og god
historie, intelligent skrevet og godt oversatt.
Den er spennende og man drives videre,
også fordi det hele tiden føles så inderlig
urettferdig det som skjer med jentene. I all
vederstyggeligheten er det også plass til
vanlige jenteintriger og forelskelse.
Boken anbefales til de som er like
gamle som Brit – 16 år pluss, minus.
15
Kerstin Gier
Rubinrød
Oversatt av Henning Hagerup
Gyldendal forlag 2010
Presentert av Beate Ranheim
Kjærligheten, den sanne, ekte, sterke kjærligheten, den som overvinner alt. Vi har fått
Romeo og Julie, Cathrine og Heatcliff, og i nyere tid, Bella og Edward – håper alle vet hvem
jeg snakker om? Twilight, selvsagt! I Rubinrød kommer den tyske forfatteren Kerstin Gier
med sitt par i kjærlighet – Gwen og Gideon. Og her finnes det ikke antydning til vampyrer,
derimot får vi tidsreising.
16 år gamle Gwen kommer fra en familie
hvor det i generasjoner har blitt født barn
som har ”tidsreisegenet”. Tidsreisegenet gjør
at den som har arvet det, kan – nettopp
reise i tiden. Man trenger riktig blod, altså
blod med tidsreisegenet, og man trenger en
kronograf for reise i tid.
Det er kusinen til Gwen som har fått
genet, og hun har fått riktig opplæring fra
hun var liten. Det kreves mye av en som
skal reise i tid. Hun har fått sydd kjoler til
alle tidsepoker. Hun er blitt drillet i historie.
Det er viktig å kunne tale dannet og riktig
hvor enn i tiden man havner. Man må
kunne fekte og ri. Man bør kunne spille et
instrument og gjerne deklamere dikt. Man
må kle seg riktig og føre seg riktig. Kusinen
har fått all den opplæring hun trenger, og
alle i familien venter spent på hennes første
tidsreise. Det første spranget i tid finner sted
mellom genbærerens sekstende og syttende
år, så tiden nærmer seg.
Og så, en dag skjer det.
Det er bare det at den jenta som
plutselig reiser tilbake i tid, ikke er kusinen,
men Gwen. Overraskelsen er stor, og
konfliktene innad i familien blir vanskelige
når det viser seg at det er Gwen som bærer
genet. Gwen får bruk for all sin kløkt og sine
kunnskaper. Gwen er sterk og smart,
men hun trenger all den hjelp kan få. Da er
det jo heldig at den høye, mørke Gideon
også er en tidsreisende.
Sammen skal Gwen og Gideon reise i
tiden og jakte på en forsvunnet kronograf.
Det fortelles historier om at en gang
forsvant et kjærestepar i tiden. De var også
tidsreisende, og de har gjemt kronografen et
eller annet sted i fortiden.
Tenk så gøy! Bare tanken på å reise
tilbake i tid, å møte dine egne oldeforeldre
den gang de var unge, din mor før du var
påtenkt, din bestemor som barn. Alt dette
får Gwen gjøre. Og selvsagt haster det. Det
haster å finne kronografen, for andre er også
på jakt etter den.
Her er det spenning, intriger og
selvsagt en god porsjon romantikk.
Gyldendal Barn & Ungdom kaller
denne romanen en av deres storsatsinger i
høst. Rubinrød er første bind i en triologi.
Og la meg si det sånn: Her lukter det film!
16
Kjetil Johnsen
Den 4. parallell- serien
Gyldendal 2009-2010
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Jeg hadde sett fram til å lese serien Den 4. parallell av Kjetil Johnsen. Den skulle jo handle
om kvantefysikk, et av mine muligens særere interesseområder. Og det gjør den. Og så er
den grisespennende i tillegg!
Emma, 17 år, våkner på sykehus etter en
ulykke som har gjort Lillebror stum og drept
foreldrene. Men hvorfor er onkel Harry så
fiendtlig mot henne? Hva er det legene ikke
forteller? Og hvorfor husker hun ting hun
umulig kan ha opplevd?
Det varer ikke lenge før ting tar av i
disse tre bøkene som har kommet foreløpig.
Det er nok av ytre spenning med agenter,
biljakter, forfølgelse og smell og pang. Men
vel så spennende er Emmas jakt på seg selv
og minnene som glipper og ikke passer inn.
Det er tre ting som gjør at jeg virkelig
har sansen for denne serien:
1. Hovedpersonen Emma. Hun er ikke en superhelt. Hun er ikke “utvalgt”. Hun
har noen egenskaper som gir henne en
hel masse trøbbel og påfører henne stor
smerte. Og hun er ikke bare snill og flink
og klok. Når hun er usikker på hvor hun
har havna, har hun ikke kunnskaper i historie og geografi å støtte seg på. Hun
er ei helt vanlig jente som vet mer om
TV-serier enn om internasjonal politikk.
Derfor er hun også troverdig.
2.Tematikken. Jeg liker jo disse
kvantefysikk-greiene. Har sagt det før
og jeg sier det igjen; Parallelle dimensjoner, multiverset og tidsreiser:
I love it! Og det er jo ikke bare science
fiction dette. Det forskes på disse tingene, de finnes! Om enn på et matematisk nivå i vår virkelighet...
Dessuten handler det om alternativ historie her. I bok tre havner Emma i en parallell hvor Tyskland og Japan vant
2. verdenskrig. Utrolig fascinerende.
3.Spenningen. Kjetil Johnsen får det virkelig til. Jeg hadde lest en og en halv
bok før jeg fikk vite noe særlig om mørke, mystiske Caine. Og enda mer før
jeg skjønte hva han egentlig drev med.
Jeg får den ene aha-opplevelsen etter
den andre uten at jeg har sittet og tenkt
at forfatteren skjuler noe for meg. Det er
da det fungerer.
Kjetil Johnsen er også forfatteren
bak seriene Tusen biter og Tre venner. Den
første er atskillig mer rosa enn denne nye
serien. Ikke det at det er noe galt med de
rosa bøkene, for all del, men denne serien
har mulighet til å nå en annen, og kanskje
større, lesergruppe. Genren vil nok tiltale
en del av guttene. Både de som allerede
liker spenning og science fiction, og de
som liker realfag, men ikke leser så mye
skjønnlitteratur. En del jenter er skeptisk
til genren, men her får de en hovedperson
av samme kjønn å identifisere seg med.
En serie det er mulig å selge inn til mange,
altså.
Hovedpersonen er 17, tematikken
krever sitt, men for lesevante fra 8.-9. klasse
og oppover; absolutt!
17
Stein Erik Lunde
Bob Dylan
Gyldendal 2010
Presentert av Stig Elvis Furset
Det er den 17. mai, 1966. Vi befinner oss i Free Trade Hall i Manchester, England.
Den 25 år gamle Bob Dylan står på scena. Med seg har han bandet The Hawks, som seinare
skal bli betre kjent som The Band. Den lange konserten nærmar seg slutten. Då konserten
begynte, var det kun Dylan på scena. Med ein gitar og eit munnspel. Ein akustisk Dylan.
Ein Dylan som publikum likte. Ein Dylan som talsmann for ein generasjon.
utsette på. Dei som kjenner Stein Erik Lunde
sin forfattarskap, vil vite at han har hausta
av, og lete seg inspirere av Dylan i romanane
sine.
Det første eg tenkte då eg fekk boka
i hendene, var at oppgåva frå forlaget er
formidabel. For korleis greie å fange den
gåtefulle Dylan over 71 små sider? (Til
opplysning: Den samla Dylan-litteraturen i
verda kan fylle heile bibliotek.) Korleis har
han løyst det? Enkelt nok, ved ikkje å prøve.
Historia om Dylan sitt liv blir fortalt
ganske så rett fram og lineært. Frå a til å,
eller frå plate til plate, frå turné til turné.
Og det kunne blitt kjedelig, monotont og
oppramsande, men blir det ikkje. Dette på
grunn av den personlege tilnærminga som
Lunde har valgt når han angrip stoffet. For
godt og uanstrengt fletta inn i fortellinga
om Dylan, blir dette også forteljinga om
Lunde sitt liv med platene og artisten. Og
for meg som allereie er Dylan-fan, er det
desse delane som er mest interessante.
Målgruppa for boka får i tillegg eit første
møte med Dylan som vil kunne vekke
utforskartrangen. At dei vil vite meir.
Eg misunner dei uansett denne første
reisa inn i Dylan sitt musikalske og litterære
univers.
Midtvegs skifta konserten totalt karakter.
The Hawks kom med. Dylan gjekk elektrisk.
Både bokstavleg og biletleg talt. Og ikkje
minst: Han gjekk til direkte krig mot sitt
eige publikum, med ein musikk som no blir
framført med voldeleg energi. Etter den
nest siste songen, ”Ballad of a thin man”,
der Dylan spytta ut refrenget ”Something is
happening here, but you don’t know what it
is”, er songane og konserten gjort om til ei
slagmark.
Då høyrest ropet: ”Judas!”, Dylan
myser med ei foraktfull mine ut i
publikumsmørkret. Han går opp til
mikrofonen. ”I don’t believe you. You’re a
liar”, svarer han. Deretter snur Dylan seg
mot bandet. Teller opp. Gitarist Robbie
Robertson nikkar, smiler såvidt, og kjem med
den siste ordren: ”Play it fucking loud!”
Dette augeblikket, då Dylan tok
eit endeleg farvel med publikum sine
forventningar om kven og kva han skulle
vere, er blitt eit punkt som andre artistar
har navigert etter i ettertid. Som Bruce
Springsteen seinare uttrykte det: ”Elvis
sette fri kroppane våre, medan Dylan sette
fri tanken.” Augeblikket har ikonisk status i
populærmusikken.
Så at det i år er komen ein Dylanbiografi i Gyldendal sin serie Ikon, skulle
eigentleg berre mangle. Og at det er Stein
Erik Lunde som har skrive den, er det lite å
18
Synne Sun Løes
Tilstrekkelig vakkert
Cappelen Damm 2010
Presentert av Randi Helgerud
To jenter; Johanne og Jenny. Johanne er dødssyk, antagelig kreft.
Hun beskriver seg selv med tre ord: Selvtilfreds, undrende, lattermild. Hun vil ikke dø, hun
ser på døden som stygg, ekkel og skremmende. Johanne fikk en datter da hun var 15, Jonine
er to år nå. Jenny er depressiv. Hun beskriver seg selv med tre ord:Svart, stygg, malplassert.
Hun vil dø. Hun ser på døden som noe fritt og lett. Jenny skader seg selv, kutter opp armene
og bruker stiftemaskin i ansiktet.
Håpet i denne boka er representert
ved Jonine, datteren til Johanne.
Jeg vet at mange unge jenter syns
dette er en av de fineste bøkene de har lest.
Det er det nemlig blogget ganske mye om.
De er imponerte over hvordan forfatteren
greier å diskutere alvorlige temaer på
denne måten. Men når vi vet at hun er
psykiatrisk sykepleier, forstår vi hvorfor hun
behersker dette så godt. Hun har trening fra
virkeligheten.
Det er disse to jentene vi møter i boka
Tilstrekkelig vakkert. Men de to møter aldri
hverandre, annet enn gjennom brevene
de skriver. Og det er brevvekslingen som
utgjør denne lille, alvorlige og triste boka.
Litt originalt kanskje, at alle Johannes brev
til Jenny er satt opp etter hverandre i første
del.
La det være sagt med en gang, denne
boka er ikke for pingler. Det er mye blod
og gørr og sykdom her. Johanne skriver lett
og poetisk om dagligdagse ting, og om alle
tankene sine rundt det å være dødssyk. Hun
formidler faktisk en glede, og hennes syn på
livet gjenspeiles i språket. Hun skriver korte
setninger, lyst og lett.
Del to heter, ikke så overraskende,
”Kjære Johanne Hilsen Jenny”. Her er
språket helt annerledes, bredt og rampete rett fra levra.
Flotte brev med mange viktige tanker,
tenker jeg etter å ha lest dette. Men fy flate,
så destruktivt. Jeg ble jo glad på slutten når
Jenny får kjæreste og ser lyst på livet, men
jeg ble oppgitt da jeg skjønte at den eneste
utveien for henne til slutt allikevel var å ta
sitt eget liv. Hvorfor?
19
Arnfinn Kolerud
Når ein først skal
skyte nokon
Samlaget 2010
Presentert av Stig Elvis Furset
Eg er nynorsking. Som nynorsking må ein tole ein del. Ein må tole å bli fortalt om
norsklærarar som opnar timane med å fortelje elevane at dei likar nynorsk like lite som
elevane sjølv, men at dei liksom må gjennom det. Ein må tole at folk heilt seriøst kan få seg
til å spørje kvifor ikkje Frode Grytten eller Ragnar Hovland er ”oversatt til bokmål”.
Navnet Else finst ikkje i Vassbygda
eller Vassbygdi. Av den enkle grunn at elseending, altså som i forelskelse, ikkje går an
å skrive på nynorsk. Så dei som heiter Else
blir omdøypte til nynorskvarianten som er
… Inga.
Som nynorsking må ein tole å bli ein del
av språkstriden, enten ein vil det eller ikkje.
For språkstriden er ikkje til å spøke med.
Trudde eg. Inntil eg las Når ein først skal
skyte nokon. Det vil seie: Eg er ikkje sikker på
om Noregs Mållag eller Riksmålsforbundet
ler av denne boka. Men alle andre, både dei
som elskar og dei som hatar nynorsk, og
dei som er midt imellom, vil finne mykje å
glede seg over her. For dette er fullkomen
språksatire. Eg har ikkje lese ei side i denne
romanen utan å gapskratte eller flire.
Vi befinner oss på ein liten stad på
Nord-Vestlandet. Ein stad med to navn:
Vassbygdi og Vassbygda. To navn fordi dei
som bur der, ikkje greier å bli einige om
staden skal ha i- eller a-ending. Dei er
altså einige om at dei er nynorskingar, men
dei kranglar om kva variant av nynorsken
dei skal bruke. Det skaper mange, herleg
absurde, innfall i denne romanen. Nokon
smakebitar:
Sjefen for i-fraksjonen køyrer Toyota,
og sjefen for a-fraksjonen køyrer Audi. Ingen
av dei vil bytte bil, men får nye navn på
bilane sine, slik at dei køyrer henholdsvis
Toyoti og Auda.
Når ein først skal skyte nokon er
defintivt ikkje midt på tabellen-materiale,
men ei av årets mest morsomme bøker.
Frå vidaregåande skule og oppover.
20
Andrew Fusek Peters
Skateboard-detektivene:
Hardt mot hardt
Oversatt av Carina Westberg
Cappelen Damm 2010
Presentert av Beate Ranheim
Hardt mot hardt er bok to om Skateboard-detektivene
Skateboard-detektivene er en gjeng på fire,
tre gutter og ei jente. I første bok måtte de
ty til alle triks og ferdigheter de hadde, for
å renvaske en av fedrene for tyveri. I denne
boka, Hardt mot hardt, blir de kontaktet
av en av mammaenes gamle venninner.
Hun forklarer at hun er blitt frastjålet en
veldig sjelden og verdifull edelsten. En rosa
diamant. Den er stjålet av en av byens
diamanthandlere, men hun kan ikke gå til
politiet. Hun kan nemlig ikke bevise at den
er hennes. Hun aner ikke sin arme råd og ber
Skateboard-detektivene om hjelp. Dermed
har Skateboard-detektivene fått et oppdrag
igjen.
De fire ungdommene starter med
å klekke ut en plan. De får en avtale med
diamanthandleren ved å late som om de
skal lage en reportasje til skoleavisa. Mens
de intervjuer mannen, rekognoserer de
nøye og merker seg hvor kameraene og
bevegelsessensorene er. En diamanthandler
er nøye med sikkerheten. De får tatt en
grundig undersøkelse av lokalene, slik at de
skal kunne snike seg inn i nattens mulm og
mørke. Samme natt slår de til.
Men ting går ikke helt etter planen, og
våre helter får virkelig noe å bryne seg på.
Om dere ikke har skjønt det, verken av
coveret på boka eller av tittelen, så handler
det mye om skating her. Det er lange
utgreiinger om utstyr og ikke minst om triks
man kan gjøre om, med og på brett. Og
det gjør også mange av forfølgelsesscenene
spesielt spennende, synes jeg.
Forfatteren er selv gammel skater og
har laget noen forrykende beskrivelser av
mer eller mindre umulige triks.
Ikke nok med det, de fire
medlemmene har også andre spesialiteter.
Vi lærer om parkour, friløping, hacking,
turning, flammeblåsing osv. Det er mye
rart som kommer til nytte når en skal være
detektiv og komme seg ut av umulige
situasjoner.
Dette er ikke bare en kamp for å stjele
tilbake diamanten. Det pågår også en kamp
mellom skate-miljøet og BMX-miljøet.
Nemlig kampen om skate-rampene i byen.
Jeg synes denne boka om Skateboarddetektivene er underholdende og
spennende. Jeg kan helt klart anbefale
denne til de yngste, både gutter og jenter.
Jeg tror også at det er en bok som kan gå
rett hjem hos en del av gutta som sjelden
føler de får bøker som er interessante for
dem.
Dette er en skikkelig hardkokt
detektivhistorie, og vi får full action. Det
holdes et forrykende tempo gjennom hele
boken. De gode er gode, og de slemme, ja,
de er skikkelig slemme.
Denne boka er ungdomslitteratur for
de yngste. Våre testlesere på 9. trinn var
klare i sin tale: ”Dette er en bok for småtroll!
” Men jeg tror fremdeles at den funker for
noen.
21
Robert Muchamore
Cherub:
Rekrutten
Omsett av Øystein Rosse
Samlaget 2010
Presentert av Stig Elvis Furset
James hata skulen. Fordi den var sååå kjedeleg. Det var ingen grunn til å stå opp om
morgonen for å rekke første time. Når han først var der, så var det beste å sitje og tulle vekk
timane. Det var jo ikkje noko anna å bruke tida på. Ta som døme det som kunne vore eit kult
fag: Kjemi.
Kjemi kunne ha vore fresande veske som
det rauk av, små eksplosjonar og flammar
som steig til værs. Litt sånn som på film.
Eller i nokon av dataspela som han likte.
Men i kjemi måtte dei sitte bak pultane
sine, på dei harde trestolane og sjå læraren
skrive ting på ei tavle. Istadenfor å bruke og
ta i reagensrør og skru på gassbrennarar, så
måtte dei teikne dei. Kva slags fag var dette
eigentleg? Form og farge? Kunne det bli
meir meiningslaust?
Kjemi eller ikkje. Ein dag kokte det
over. Det var Samantha. Ho kviskra til:
”Mora di er feit”. James tok tak i henne og
slengte henne inn i veggen. Snudde henne
rundt. Det var synd for henne at andletet
hang fast i ein spikar som tilfeldigvis stod ut
frå veggen.
Men action hadde det blitt. Og det at
han slengte Samantha inn i veggen, hadde
faktisk ført han hit. Til den nye skulen.
Spesialskulen.
I den første historietimen hadde
han banna. Som straff måtte han måle
alle strekane på parkeringsplassen utanfor
skulen. Men, det var andre fag. Som
kampsport. Og så var det mindre enn ti
elevar i klassen, noko som gjorde at ein ikkje
kunne stikke seg vekk, men var nødt til å
jobbe. Heile tida. Spesialskule? Jaudå…
Den nye skulen til James er ikkje
som andre skular. Det er ein skule
for dei som skal bli med i Cherub. Ein
organisasjon innanfor MI5, den britiske
etteretningstenesta. Cherub utdannar
agentar, alle mellom ti og sytten år. Som
MI5 har forstått: Ingen vil mistenke barn. Og
no skal James snart bli ein av dei.
Cherub av Robert Muchamore er ein
ny spenningsserie. Rekrutten er den første
boka. Den andre, Kokainkrigen, er også
komen i år, og i 2011 kjem det to nye titlar;
Flukta og Drapet. Totalt er det venta tolv
bøker i denne serien.
Og her det berre å smøre
formidlingsmaskineriet. Handlinga blir
driven fram gjennom smarte dialogar som
aldri kjennest klamme. Dette er eit funn
for ungdommar som allereie er hekta på
Unge Bond og Alex Rider. Perfekt omsett til
moderne nynorsk av Øystein Rosse.
22
Tore Oksholen
Vi er de døde
Gyldendal 2010
Presentert av Stig Elvis Furset
Farfaren til Caspar fortel.
For så seint som for to år sidan var farfaren
røykdykkar på Sentrum Brannstasjon i
Trondheim. Men der han no sit, i den store
leiligheita til Caspar og foreldra, med
brannvaktutsikt over heile byen, er han
ikkje lengre i stand til å redde nokon ut av
brennande hus.
Han fortel Caspar om den siste vakta
på brannstasjonen. Ho som heldt på å
ende fatalt, som ingen forstod korleis han
overlevde.
Han låg innerst i kjellaren der det
brann. Dei fann han når dei søkte gjennom
ruinane etter at brannen var slokt. Dei søkte
etter liket hans, men fann han i live.
Caspar tenkjer på sandpapir når han
høyrer stemma hans. Eller gråstein. Caspar
gir han eit glas vatn. Farfaren drikker. Men
det hjelper ikkje. For stemma hans blei
øydelagt i brannen han vil fortelje om.
Varmen var så intens.
Han fortel at eitt eller anna ikkje
stemte. Han fortel om det han såg der inne.
Inne i flammane. Inne i den dødelege heten.
Han fortel om Ildbarnet.
spøkelsesliknande skikkelse med demoniske
trekk. Også her får vi parallelle historier frå
tidlegare tider. I denne boka frå istida. Eit
samfunn som er så langt unna modernitet
at det overnaturlege blir truverdig på den
måten. Eit anna likhetstrekk, til glede for
oss som er bibliotekfolk, er at bruk av
biblioteket spelar ei vesentleg rolle for at
karakterane når ei viss djubde i oppnøsting
av mysteria.
Tore Oksholen si bok er nok den eg
likte best. Han har ei meir heldig hand rundt
både person- og miljøskildringane, og tar
seg ikkje minst tid til å bygge opp handlinga.
Oksholen er opprinneleg
vitenskapsjournalist, og det merkar ein. Eg
lærte ein heil del om fysiske lover og korleis
brannar utviklar seg i Vi er de døde.
Vi er de døde av Tore Oksholen
er den første grøssaren eg presenterer
i år. Min favorittsjanger. Også her er
det overnaturlege knytta opp til ein
23
Øystein Runde og Geir Moen
De fire store :
Bukk fra luften,
bukk fra bunnen
- Obstfelder er
forsvunnen!
Cappelen Damm 2010
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Altså, jeg liker Familien på Gilje. Ja, jeg gjør faktisk det! Ibsens skuespill også.
Og overklassemiljøet i Kiellands Stavanger. Bjørnson kan jeg derimot styre meg for.
Men tre av fire store er vel ikke så verst? I Øystein Runde og Geir Moens versjon elsker jeg
dem alle. Og Hulda Garborg. Norges hemmelige statsminister! (Det visste dere ikke, det.)
I denne boka får vi også møte
Strindberg, Christian Krohg og Hans Jæger.
Jada, Runde og Moen har sine ganske
egne versjoner av historiske personer, men
jammen er de lett gjenkjennelige også.
Bortsett fra den konservative teologen,
Johan Christian Heuch. Han hadde jeg
aldri hørt om før. Men han fantes. Og ble
forhåpentligvis penere behandla enn i denne
serien. Her er han først og fremst forsyner
av kristenmannsblod til Jonas Lies trollarm.
Begge bøkene har presentasjoner
av karakterene bakerst. Og de er like
morsomme som tegneseriene. Boka er
avansert og bør nok presenteres i en
sammenheng i ungdomsskolen, hvis elevene
skal få med seg det hele. Men det handler jo
faktisk om norsk kultur og litteratur, dette.
Og blir ikke kidsa nysgjerrige på det etter
dette, er det bare å gi dem opp.
De fire store: Bukk fra luften, bukk fra
bunnen, Obstfelder er forsvunnen er bind
to i denne superhelttegneserien. I bind én
sloss våre helter mot zombieroboter, denne
gangen er det enda verre. Når Øvre Richter
Frich, han som skrev spenningsromaner om
”den ariske kjempen Jonas Fjeld”, vil overta
Norge, må jo De Fire Store, spesialagenter
med Hulda som leder, ta ansvar.
Og det går hardt for seg. Men du
store, så moro det er å se Bjørnson og
Ibsen som karatemestre. Og Kielland i sin
tønneformede propell-farkost. (Han er for
tjukk til å løpe noe særlig.) Mens stakkars
Lie er mest bekymra for at han ikke kan kle
seg og har en kjedelig stil. Og så har han
armen i fatle. Ikke fordi han er skada, neida,
men en uheldig hendelse i bok én gjorde
at han måtte amputere sin egen arm og
sy på en trollarm i stedet. Stort sett er den
bare stor og i veien, men når den lukter
kristenmannsblod – da!
24
Asbjørn Rydland
Drakeguten
Samlaget 2010
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Trettenårige Koll lever i en liten landsby. De har det greit og fredelig, mye takket være
kavaleristene, som strengt tatt støtter dem som betaler best. Koll er ikke noen slåsskjempe
og blir stadig plaga av en av de eldre guttene. Så møter han Eran, en voksen mann som sier
han vil lære Koll å slåss. Samtidig finner landsbyens “oppfinner” en bit drageegg-skall, et
fantastisk sterkt materiale.
Så ja, jeg liker Drakeguten. Men
forlaget og bokhandlerne sier at denne boka
egner seg fra 10 år og oppover. Der tror jeg
de bommer. Unge lesere vil ha orden på
universet sitt. De vil ha gode helter og onde
skurker. 13+ tror jeg nok er mer riktig. At
hovedpersonen er 13 er sånn sett litt dumt,
ungene vil jo helst lese om jevnaldrende
eller eldre, men dette er langt fra noen
vanlig, norsk 13-åring, så det burde egentlig
ikke være noe problem.
Dette er, som det meste annet for
tida, første bok i en serie. Og kanskje
kommer dragene i neste bok? Det gjør ikke
noe. Rydland har allerede gitt oss noe nytt
innenfor genren. Ære være ham for det!
Og så vet vi hvordan det går, ikke sant?
Eran er en trollmann og lærer Koll, som
selvfølgelig er Den Utvalgte, å håndtere
kreftene i seg selv. Dragene er ikke utdødd
likevel og Koll kan kontrollere dem. Det er i
alle fall sånn det pleier å være. Og da er det
så deilig at denne boka ikke er sånn!
Jo da, Koll har krefter, men dragene er
døde og kommer ikke tilbake, i alle fall ikke
i denne boka. Og Eran er slett ikke den han
utgir seg for å være. Etterhvert handler boka
faktisk mest om lojalitet, om å stå for det
en mener er rett og gjøre opp for sine feil.
Om kampen mellom det gode og det onde,
jo da, men hvem er egentlig god og hvem
er ond?
Språket er et godt og lettlest nynorsk.
Kanskje boka har samme effekt som
Skammarserien, at bokmålsungene glemmer
at de leser nynorsk? Forfatteren forteller
dessuten i etterordet at universet i boka
har blitt til under en ”laiv” (altså levende
rollespill) og for noen av oss gjør dette det
hele enda morsommere.
25
Tor Arve Røssland
Svarte-Mathilda
Samlaget 2010
Presentert av Stig Elvis Furset
Det er ein av desse dagane på hausten kor sommaren kjem på
ein snarvisitt. Sjølv om sola ligg låg over drabantbylandskapet,
greier den å varme lufta nok til at kvefsane som enno lever, surrar dovent rundt.
Elisabeth og mora stig ut av bilen. Mora opnar bagasjerommet og tar ut koffertane.
Elisabeth ser opp mot det fem etasjar høge, brune murhuset. Ho let blikket sveipe over
vindaugsrutene. Bak ei av dei ligg den nyoppussa leiligheita.
Kort tid etterpå, etter at dei har slite
koffertane med seg opp gjennom trappene
til den øvste etasjen, set mora nøkkelen
i døra, og rommet opnar seg framfor dei.
Listene er nylakkerte. Parketten i stova
er skinande og blank. Alt ser nytt ut.
Utanom spegelen på badet, som har ei
gammal treramme full av utskjeringar og
dekorasjonar rundt seg. Spegelen må ha blitt
verande igjen etter dei forrige som budde
her. For tjue år sidan.
Elisabeth dreg jakka tettare om
akslane. Merkeleg kaldt her inne. Ei markert,
nesten streng kulde, som liksom stryk over
henne. Ho tenkjer at det sikkert ikkje er så
rart. Det tar alltid litt tid å varme opp hus og
leiligheiter som har stått tomme. Som om
romma treng å bli kjent med dei som skal
bu der for at dei skal bli varme. Elisabeth
veit det. Men likevel … dette … det skal ikkje
vere nødvendig å ha hetta over hovudet her
inne?
Då ser ho den. Flekken. På flisene på
badet. Flekken er eit tydeleg avtrykk. Av ei
hand.
Brått høyrer Elisabeth lyden av
fingernaglar som skrapar bortetter golvet.
Ein høg lyd som trenger gjennom henne.
Som kulden. Ho høyrer skrik. Og flekken
skiftar form og blir til blod, som startar å
renne ut over badegolvet …
Med Svarte-Mathilda har Tor Arve
Røssland for første gong skrive ein grøssar.
Ein sjanger han eigentleg ikkje er ukjent
med. I eit intervju på heimesidene til
Foreningen !les kjem det fram at han
blant anna har fordjupa seg i den gotiske
skrekkromanen i litteraturstudium og at
han, som så mange andre av oss, har hatt
eit lidenskapeleg forhold til sjangeren under
oppveksten.
Svarte-Mathilda er ei heimsøkt husforteljing, der Røssland lener seg både
mot urbane myter og ikkje minst japanske
spøkelsesforteljingar, representert ved filmar
som Ring. Og spøkelset som har gitt tittelen
til boka er skremmande nok. Røssland har
ikkje gått på sparebluss i blodige detaljar.
Det skal han ha.
Men blei eg skremt nok? Nja,
Røssland går rett på sak, frå første side, så
det regelrett knakar i røynda. Og det er
kanskje også den største svakheta, slik eg
ser det. Det blir ikkje gitt nok rom til at eg
blir kjent med og bryr meg om Elisabeth
før det skumle skjer. Då hjelper det heller
ikkje at historia etterkvart får vel mange
handlingstrådar. Men det er altså meg. For
bokmeldingar, som unge sjølv har skrive på
nettet er stort sett ueinig. Der har lesarar
blitt både skremte og engasjerte.
26
Craig Silvey
Jasper Jones
Oversatt av Bjarte Bjørkum
Cappelen Damm 2010
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Etter å ha lest Jasper Jones, oppsummerte jeg den for meg selv
på denne måten: Vond, fæl, trist og skrekkelig morsom!
Og jeg føler at det er en ganske så dekkende beskrivelse av denne boka.
Dessuten er det en aldeles nydelig
liten kjærlighetshistorie her. Så Craig Silvey
får virkelig til den vanskelige balansegangen
mellom humor og alvor.
Hovedpersonen er 13 år gamle Charlie,
en stille bokorm, som blir involvert i den
litt eldre Jasper Jones sin tragedie. Jasper
er halvt aboriginer, mora er død og faren
drikker. Er det rart Jasper stjeler mat i blant?
Men han møter ingen forståelse, han er
syndebukken i den australske småbyen på
1960-tallet som vi befinner oss i i denne
boka. Syndebukk for befolkningen generelt
og politiet spesielt.
Ei ung jente blir funnet død og vi
skjønner med en gang hvem som kommer
til å få skylda. Jasper er sjanseløs. Charlie
vil hjelpe ham å renvaske seg. Og de finner
selvfølgelig ut av sannheten, men den er
nesten grusommere enn en skulle tro. Det
er tragiske ting som rulles opp her. Dette
dekker vond og fæl og trist.
Men morsom? Charlie har en kompis,
Jeffrey, og disse gutta har noen absurde og
veslevoksne dialoger gående seg i mellom
som sendte i alle fall meg ut på fniser’n.
For eksempel om hypotetiske valg av typen
”Hvis du måtte, ville du gått med en hatt
laget av edderkopper eller ha penisfingre?”
Og så diskuterer de fordeler og ulemper i
det vide og brede.
Så jo, dette er en flott bok! Men for
hvem? Forlaget sier alderen 16-20. Og jeg
er enig i den nedre alderen. Denne krever
litt av leseren. Men hvorfor 20? Hvorfor ikke
ubegrensa oppover? Hvorfor ikke utgi denne
som en voksenbok, like godt? Nå ja. Les den,
i alle fall!
27
C.J. Skuse
Bra 7ke greier
Oversatt av Cecilie Winger
Cappelen Damm 2010
Presentert av Marit Gautneb
Tvillingene Paisley og Beu er seks år gamle når de finner moren sin død på sofaen i stua.
Faren deres er i fengsel for væpnet ran. Denne hendelsen får stor mediedekning, og det blir
opprettet en bankkonto til støtte for de to stakkars foreldreløse barna.
nettsted og masse sympati.
De er med på TV show og blir etter hvert
berømte på skikkelig amerikansk vis. De blir
vidundertvillingene!
De blir tatt vare på av bestemoren
sin. En bestemor av den grådige sorten som
vet å utnytte barnas situasjon. Pengene
strømmer inn på bankkontoen og blir
selvsagt forvaltet av bestemoren. Hun
bruker dem på nytt svømmebasseng, silikon
i puppene og botox i ansiktet. Hun er selve
heksa i eventyret og får navnet Rottemor.
Når det er sagt, er ikke
vidundertvillingene akkurat gullunger de
heller; 10 år senere har Paisley blitt sparket
ut av fem skoler fordi ingen klarer å hanskes
med henne. Beu er litt mer stillferdig.
Han dilter etter søsteren sin, men han er
definitivt med.
Bra7ke greier er vidundertvillingenes
jakt for å finne faren, Buddy, som de nå
vet er kommet ut av fengsel. Den snille,
omsorgsfull faren er selve håpet i historien.
Las Vegas er stedet for handlingen.
Der robber tvillingene godterisjapper for å
få farens oppmerksomhet. For hvert stunt
legger de igjen et klistremerke signert
Vidundertvillingene – fortell Buddy at vi
elsker han. Virkningsfullt? Ja! Snart er de på
alle tv-kanaler. De får tusenvis av fans, eget
Denne boka, der Paisley og Beu
forteller hvert sitt kapitel, er en forrykende
actionfortelling, som jeg ble helt hekta på.
Språket er herlig frodig og til tider temmelig
grovt.
Vidundertvillingene gjør Bra7ke greier
der savnet etter faren er drivkraften. Men
under all galskapen ligger det en uendelig
sårbarhet og lengsel som også gjør historien
til en nær og varm fortelling.
28
Regine Stokke
Regines bok: en ung
jentes siste ord
Gyldendal 2010
Presentert av Randi Helgerud
Jeg må begynne med å si noe om to fenomen som er jeg blitt veldig oppmerksom på i det
siste. For det første: den kjensgjerning at mange unge forfattere, særlig jenter, skriver om
det å være syk, og denne sykdommen er ofte kreft. Jenter hiver seg over denne litteraturen.
Det andre fenomenet er det at mange unge jenter oppretter en blogg hvor de skriver
inngående om seg og sitt privatliv, gjerne også om sykdom, og denne sykdommen er ofte
kreft.
meningsfull bok for så mange. Dyktige folk
har stått for redigeringen og tekstene er
ledsaget av en del fotografier, bl.a. Regines
egne utrolig flotte bilder. Det er også flere
dikt skrevet av Regine. Hun var en begavet
jente, utrolig reflektert og velformulert.
Med en slik blogg åpner du inn til privatlivet
ditt for hele verden. Og her er det duket
for en diskusjon omkring bloggfenomenet
– kommers og intimitetstyranni – men den
lar vi ligge.
Regines bok er resultatet av en slik
blogg. Og jeg legger ikke skjul på at jeg var
en smule skeptisk.
Regine Stokke fikk diagnosen akutt
leukemi i august 2008, 17 år gammel.
Hun skriver: ”4. november 2008. Jeg har
nå bestemt meg for å opprette en blogg
om hvordan det er å få en alvorlig sykdom.
Noe av innholdet kan derfor virke sterkt
for noen.” Regine skrev ofte og mye og hun
fikk vanvittig mange kommentarer – de
fleste støttende og hyggelige. Dette var en
periode Norges mest lest blogg, og Regine
ble nasjonal kjendis med avisoppslag flere
steder.
Et av hennes siste ønsker var at det
skulle utgis en bok basert på bloggen.
Hun døde i desember 2009, og boka ble
en realitet. Den består av et utdrag av
hennes tekster og andres kommentarer, og
sluttkapitler fra familien.
Min skepsis ble raskt ryddet av veien
– jeg er imponert. Imponert over Regine, og
over at dette kunne bli en så vakker og så
Det er en usedvanlig tristvakker bok.
Bloggens tittel er ”Face your fear”. Jeg
har ikke lest den, men jeg har lest boken
– i én jafs. Det anbefaler jeg ikke. Dette er
ingen roman, og det er sterk kost. Den bør
leses litt porsjonsvis. Den kunne kanskje
vært strammet litt inn – vært litt kortere,
for det ble en del gjentakelser. Det er en
bok å lære av på mange plan. Jeg lærte
mye fakta om en skummel sykdom. Det er
sjelden å lese et så ungt menneskes tanker
og refleksjoner omkring frykt og redsel, liv
og død. Den er dønn ærlig. Den er saklig,
den balanserer, den er ikke sentimental.
Det er venteliste på denne i
skolebibliotekene.
29
Kari Sverdrup
Tilfeldig engel
Omnipax 2010
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Da jeg plukka med meg Tilfeldig engel av Kari Sverdrup, visste jeg ikke hva slags bok det var, men ut
fra baksideteksten trodde jeg det skulle handle om en død far:
“Noen ganger tenker jeg at det virkelig er bra at vi ikke vet hva som kommer til å hende. Hvor
forferdelig hadde det ikke vært hvis jeg hadde visst at akkurat den dagen i april var den siste dagen jeg
hadde sammen med faren min? Da hadde jeg brukt hvert eneste minutt på å tenke på det...”
Det virker da sånn? Men så stikker han bare av,
denne faren. Og Anna på 14, mor og lillebror
må flytte. Fra Oslo til småstedet Tvedt. Og det
handler litt om savnet etter faren. Og litt om
vennskap. Og mobbing. Og død. Og motorsykler.
Og familie. Og forelskelse. Og hvit magi. Og
en del andre greier sammen med en dæsj
amerikanskinspirert skoleball. Denne boka klarer i
det hele tatt ikke helt bestemme seg for hvor den
vil. Derfor føler jeg at jeg aldri helt får tak på den.
Likevel er dette en av de bøkene jeg har
likt i høst. Det er noe med stemningen. Med
det rommet Anna maler rødt og innreder med
kjempeseng, svart kommode og kinesisk lakkskrin.
Med kjolene etter tante Gerda. Og turene Anna
går, både alene og med trubadur-rørleggersnekkeren Patrick. (Jada, det er med en sånn en
også.) Jeg likte rett og slett å sitte med Tilfeldig
engel. Likte å lese den. Hadde den i bakhodet
etterpå. Og unner andre den samme opplevelsen.
Fra ungdomsskolen og oppover.
30
Jason Wallace
Der skyggene faller
Oversatt av Eva Storsveen
Cappelen Damm 2010
Presentert av Marit Gautneb
Zimbabwe 1983. En krig er over, og Robert Mugabe har kommet til makten. Han lover de
svarte afrikanerne land. Han lover dem frihet og gir dem håp. Et Afrika for afrikanere! Slik
var det i 1983.
Det er langt fra Mugabes frihetstanker til
hverdagen på internatskolen.
Omtrent på samme tid har Robert, som er
hovedpersonen i denne historien, nettopp
flyttet til Zimbabwe fra England. Faren
hans har fått jobb i utenrikstjenesten, og
Robert skal gå på en internatskole for gutter.
Robert er 13 år, 13 år og desperat. Hva som
helst, absolutt hva som helst, ville være
bedre enn denne skolen for svarte og hvite
gutter i et helt nytt og fremmed land.
Varmen slår i mot ham når han går
ut av farens bil første skoledag. Skjorta til
faren strammer over magen og har våte
flekker overalt. Faren har det travelt med å
komme av gårde. Han stikker til Robert noen
lommepenger og tar seg ikke en gang tid
til å følge med inn på sovesalen. Robert har
aldri vært så alene.
Han treffer Nelson, en liten, svart gutt.
De veksler blikk og ler nervøst. Nelson er
også redd, og de lover å passe på hverandre,
som brødre. Men allerede første dagen
aner Robert at det kan bli veldig vanskelig
å være venn med Nelson. Han forstår også
at mange av guttene på skolen fortsatt har
kriger å utkjempe. Hvite gutter som vil ha
landet sitt tilbake, og de skyr ingen midler.
Der skyggene faller er en drivende
spennende og vond fortelling om rase og
makt i Afrika. Mark Zuzak, som har skrevet
Boktyven, sier om den: ”Det hender en bok
tar deg med til et sted og sørger for at du
blir der. Ærlig, modig og sjokkerende.” Jeg
kommer til å ha denne historien med meg
lenge.
For ordens skyld: Fra å være en
frigjøringshelt har Mugabe med årene
forvandlet seg til en korrupt tyrann. I
dag er Zimbabwe et av verdens fattigste
land med verdens laveste levealder, høy
barnedødelighet og enorme aidsproblemer.
Forfatteren, Jason Wallace var selv 12
år da han flyttet fra England til Zimbabwe.
Der skyggene faller er inspirert av hans egne
opplevelser, og det er hans første roman.
Boka egner seg for alle, fra ungdomsskolen
– også for voksne.
31
Ingunn Aamodt
Marlena Evensen.
Hot i Syden
Cappelen Damm 2010
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Første bok om Marlena Evensen kom i fjor.
I år snubler Marlena videre i sitt turbulente fjortisliv.
Og Marlena møter igjen livets store
spørsmål, – som består av sminke, gutter,
selvbruningskremer og alkohol. Vi skal på
Sydentur i år.
Mamma, som vi tidligere har hørt om
som feit og ferdig (og hekta på såpeserier),
har fått et sårt tiltrengt oppsving som
forfatter. Riktignok er det Bladkompaniet,
dameromanen Hjertets valg, men den selger
så det suser; det blir penger av det. Mamma
retter ryggen, slanker seg og bestiller tur!
Marlena og venninner er med. Det blir
Kanariøy, sol og varme i vinteren.
Og det er duket for nye tabber, mer
latter og litt alvor. Jentene åpner turen med
en ganske uheldig affære med selvbrunings
for å se hot ut på beach’en. Det blir de til
gangs.
Hovedsaken i denne boka er jenter, tre
jenter i toppform, knallklare for Livet, med
stort mot og stor fallhøyde. Og jammen
oppdager de ikke og blir kjent med tre hotte
gutter, som de prøver seg på. Nå er det jo
sånn at enkelte er kjekkere enn andre, og her
blir det en opplagt drakamp. Men jentene
gjør seg noen erfaringer om han deilige
som alle først vil ha, men det er bare i
begynnelsen. For han gjør jo ikke annet enn
å tekste med andre jenter og holde ryktet
sitt som hot i orden. Og hva er da vitsen?
Drømmeprinser er ikke alltid så deilige som
drømmen…
I tillegg oppdager Marlena at mamma
blir utsatt for mye oppmerksomhet. Hun er
kanskje ikke helt ferdig likevel. Foreldrene til
Marlena har vært skilt siden hun var liten.
Det hadde seg nemlig slik at Marlena fikk
en halvsøster, omtrent samtidig som hun
selv ble født. Så pappa ble sparket rett ut og
har aldri bodd sammen med Marlena. Men
i denne boka er han helt klar for mamma
igjen, sjalu og vanvittig, og legger kjelker i
veien for eventuelle andre romanser.
Boka er underholdende og lettlest,
med mye humor, varme og faktisk også
formidling av verdier. Det er bøker å bli i
godt humør av.
Og for de av oss som kjenner noen
fjortiser; den er totalt gjenkjennelig.
Men, som i fjor, hvorfor er boka så
barnslig illustrert? De Bratz-tegningene,
gjør boka flere år yngre, og dermed blir
lesegruppa det også. Det blir dessverre litt
feil. Men hvis jentene, fjortisene, likevel tar
med seg boka; innholdsmessig er den sikker
lesekos.
32
Egne notater:
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
..................................................................................................................
..................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
.................................................................................................................
33
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
..................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
34
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
..................................................................................................................
...................................................................................................................
...................................................................................................................
35
Buskerud fylkesbibliotek
Grønland 58
3045 DRAMMEN
www.buskerud.fylkesbibl.no