Transcript Praksisrapport 22.05.13

Sammendrag
De senere årene har studier vist at intervensjoner som inneholder kunstneriske elementer kan
være en effektiv implementeringsmetode. Denne oppgaven undersøker hvilken betydning
gjennomføringen av kunstneriske intervensjoner har for intervensjonsresultatet? Det
empiriske materialet som ligger til grunn for diskusjonen er en endagsworkshop som ble
utført av praksisstudenter ved Kibu (Kunst i bedriftsutvikling) for en utvidet ledergruppe ved
Økonomi og Eiendomsenheten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Den kunstneriske uttrykksformen som benyttes i det empiriske eksempelet er collage.
Innovasjonsdiamanten til Darsø blir lagt til grunn for å beskrive utfordringer gruppene møtte
på gjennom den kunstneriske metoden. Vi fant at gode relasjoner i gruppene var avgjørende
for om de klarte å oppnå sitt innovative potensiale.
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
1 Gjennom emnet “Praksis i bedrifter og virksomheter” (PSY 3133) skulle vi; Malin, Catarina
og Kristin, oppnå erfaring i en arbeidshverdag. I tillegg skulle vi benytte oss av arbeids- og
organisasjonspsykologiske teorier og metoder. Vi fikk mulighet til å ha praksisplass hos Kibu
AS. Kibu står for Kunst I Bedriftsutvikling (Kibu, 2013), og eies av Linn Slettum Bjerke.
Bedriften retter seg mot internkommunikasjon i organisasjoner, og har spesialisert seg på å ta
i bruk kunstneriske virkemidler.
Kunst og kunstneriske elementer er et forholdsvis nytt fokus når det gjelder
utvikling i organisasjoner (Darsø 2012). I denne sammenheng forstås kunst som en metode
for å skape utvikling gjennom de prosessene som kunstnere anvender (Darsø, 2006, 2012).
Den største forskjellen på tradisjonelle tiltak for utvikling i organisasjoner, og tiltak som
inneholder kunstneriske elementer, er at sistnevnte søker å involvere hele mennesket.
Guldbrandsen (2001) beskriver hele mennesket som; tenkende, handlende, følende og
skapende individer. Det typiske med mer tradisjonelle tiltak er at de gjerne henvender seg kun
til intellektet eller den kognitive delen av mennesket (Darsø, 2006), og dermed blir ikke hele
menneske involvert. Å involvere hele mennesket er målet med kunst som metode og
grunntanken bak Kibus arbeid.
Vårt arbeid ved Kibu munnet ut i en workshop for en utvidet ledergruppe ved
Økonomi- og Eiendomsenheten NTNU. Her skulle vi utarbeide et program for dagen, samt
være prosessveiledere for deltagerne i deres oppgave med å skape et fremtidsbilde. Arbeidet
vårt i denne workshopen er grunnlaget for denne oppgaven, og vi velger dermed å formulere
problemstillingen som følger: Hvilken betydning har gjennomføringen av kunstneriske
intervensjoner for intervensjonsresultatet? Dette vil vi undersøke da man ser en økning i
gjennomføringer av kunstneriske intervensjoner, men det er fremdeles lite forskning på
sammenhengen mellom implementeringsprosessen og intervensjonsresultatet når det gjelder
slike tiltak (Antal & Strauß, 2013).
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
2 Vi vil først presentere teori rundt bruken av kunst som metode, og rundt rollen
som praksisstudent. Deretter vil vi belyse empiri fra vårt eget praksisopphold når det gjelder
det å holde en workshop med kunstneriske elementer. Oppgaven avsluttes i en diskusjon og
refleksjon rundt problemstillingen, sett i lys av erfaringene vi har ervervet fra vår praksis.
Teori
Flere studier har de senere årene vist til funn som støtter teorien om at kunstneriske
metoder er bedre egnet som implementeringsmetode enn mer tradisjonelle metoder (Darsø
2006, 2012). Guldbrandsen (2001) forklarer at kunstneriske metoder er bedre egnet fordi vi
gjennom kunst bruker hele mennesket. Dette samfaller med Strati (2000) som hevder at
kunstneriske uttrykk gir en annen form for viten enn det utelukkende kognitive. I kunstneriske
prosesser blir deltagerne typisk bedt om å utføre noe i praksis. Det vil ofte si at man anvender
kroppen, og dermed også sansene.
Darsø (2004, 2006) argumenterer også for at kunstneriske metoder i større grad
involverer hele mennesket hun vektlegger blant annet at kunst som metode også aktiverer
mennesker emosjonelt i tillegg til kognitivt. Teoriene til Darsø (2004, 2006) og Strati (2000)
sammenfaller med Gulbrandsens (2001) påstand om at kunstneriske metoder aktiviserer hele
mennesket og dermed legger bedre til rette for utvikling.
Damasio (1999) hevder at tanker starter som tankebilder. Før tankene kan få et
språklig uttrykk vil de derfor eksistere som nonverbale prosesser. Fordi kunst involverer
nonverbale uttrykk er kunstneriske virkemidler gjerne et godt utgangspunkt for videre
refleksjon (Darsø, 2012). Darsø (2012) fremhever at kunstneriske metoder er spesielt egnet i
arbeid med nyskapning og innovasjon. For eksempel forekommer det gjerne mer kreativ
idégenerering i samtaler som tar utgangspunkt i eksempelvis malerier, eller bilder, som
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
3 grunnlag for å diskutere mulige fremtidsscenario (Darsø, 2012). I denne sammenheng forstår
vi innovasjon og nyskaping som en form for utviklingsprosess.
Innovasjonsdiamanten
I innovasjonsskaping er det essensielt å kunne uttrykke sine tanker og kommunisere
disse nyansert til andre, fordi det innovative potensialet vokser på denne måten. Darsø (2012)
introduserte en modell kalt innovasjonsdiamanten, som vektlegger innvirkningen mennesker
har på selve innovasjonsprosessen. Modellen til Darsø (2012) består av fire parametere;
henholdsvis viten, ikke-viten, relasjoner og konsepter. Konseptualisering dreier seg om å
materialisere og anskueliggjøre tanker. En ønsker at innovasjonsprosessen skal føre til at et
konsept fremstilles.
Figur 1: Darsøs (2012) innovasjonsdiamant.
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
4 Viten. Viten og ikke-viten er plassert som hvert sitt ytterpunkt på en
kontinuitetsskala. Viten kan forstås som det vi er absolutt sikre på, og er både med på å skape
og bremse innovasjon. Det å legge for mye vekt på såkalt “fakta” kan føre til at man får et noe
lukket sinn i forhold til muligheter fordi man ikke får utforsket alt som er å utforske, og
dermed går glipp av gode ideer og kreative innspill som gjerne kommer når man beveger seg
inn i ikke-viten feltet (Darsø, 2001).
Ikke-viten. Ikke-viten på den andre siden det vi ikke vet. En vil ofte føle seg
ukomfortabel i ikke-viten-feltet, ettersom det å gå inn på usikre felt gjør en sårbar. Derfor
trekker man seg gjerne oftere inn mot viten-feltet, fordi en føler en kan bidra og er trygg her.
Forskningen til Darsø (2001) har blant annet vist at det er i ikke-viten, da en tørr å stille
“dumme” eller hypotetiske spørsmål, at innovasjon oppstår. Kunstneriske metoder kan være
en god metode for å få mennesker til å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet. Dette fordi kunst
appellerer mer til fantasi, enn rasjonelle tilnærminger, som kun diskusjon.
Relasjon. En god kommunikasjon mellom gruppemedlemmene er avgjørende for at
man skal klare å uttrykke språklig de tankene og ideene som oppstår i ikke-vitenfeltet. At
konseptualiseringen og språkliggjøringen er vellykket avhenger igjen av gruppens relasjon
(Darsø, 2012). “Relasjoner kan defineres som den måte vi forholder oss til hverandre på. Det
vil si den åpenhet eller lukkethet vi møter hverandre med, og de vedvarende forbindelser vi
skaper med hverandre” (vår oversettelse, Ritchie, 2007 omtalt i Darsø, 2012, s.70). Darsø
(2012) hevder at tillitt og respekt gruppemedlemmene i mellom er avgjørende for at
deltagerne skal tørre å bevege seg ut i ikke-viten feltet. Derfor er relasjonene i gruppen også
avgjørende for at nyskapning skal kunne oppstå.
Konsept. Konsept kan være en idé, eller en sammenfattelse av den viten en har
opparbeidet seg gjennom søking i både viten- og ikke-vitenfeltet, og kan forstås som
produktet av innovasjonsprosessen. I konseptualiseringsfasen kan det være nødvendig å bruke
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
5 redskaper som hjelper deltagerne til å formidle sine mentale bilder til ord (konsept). Her kan
kunstneriske uttrykk, som for eksempel bilder, være gode redskap som utgangspunkt for
videre refleksjon og språkliggjøring (Darsø, 2012).
Oss i praksis
Feldman og Orlikowski (2011) beskriver at den praktiske erfaringen vi tillegger oss
viser at organisasjonspsykologien er dynamisk. Erfaring gir oss forståelse for hvordan teori
utspiller seg i en arbeidshverdag. Skau (2011) fremhever at kompetanse er mye mer enn kun
kunnskap, og foreslår derfor en kompetansetrekant som består av teoretisk kunnskap,
personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Teoretisk kunnskap omhandler
faktakunnskaper, altså forskningsbasert og allmenn viten. Hvordan vi er som personer, i
samspill med andre og ovenfor oss selv, er knyttet mot vår personlige kompetanse. Våre
yrkesspesifikke ferdigheter relateres mot metoder, teknikker og praktiske ferdigheter knyttet
til et spesifikt yrke (Skau, 2011). Kompetansetrekanten er relevant i denne sammenheng fordi
vårt arbeid med gjennomføring av kunstneriske intervensjoner også kan sees i lys av
kompetansetrekanten, ettersom både gjennomføring og resultat må sies å være påvirket av oss
og vår kompetansebakgrunn.
Empiri
Økonomi og Eiendomsenheten (ØE) ved NTNU startet i vår en omfattende prosess,
der målet er strategisk kompetanseutvikling. I den sammenheng ønsket de å kartlegge
nåtidssituasjonen og skape et forventet fremtidsbilde, en såkalt gap-analyse (Nisdasha, 2012).
ØE ønsket å involvere sine ansatte i prosessen med å skape dette fremtidsbildet, og ville
derfor holde en workshop for 35 deltagere i en utvidet ledergruppe. Workshopen skulle
strekke seg over en arbeidsdag og målet skulle være å danne et overordnet fremtidsbilde 10 -
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
6 15 år frem i tid. I denne sammenheng ble Kibu kontaktet, og som praksisstudenter i Kibu fikk
vi ansvaret for planlegging og gjennomføring av workshopen.
Program for workshopen
Vår oppgave ble å lage et program for gjennomføring workshopen, samt at vil ble
bedt om å være prosessledere på selve dagen. Vi delte opp dagen i to bolker, hvor den første
halvdelen bestod av foredrag med eksterne foredragsholdere og den andre halvdelen av et
kreativt gruppearbeid (se vedlegg 1 program). Som nevnt innledningsvis er det del to; kreativt
gruppearbeid, vi vil fokusere på i denne oppgaven. Det kreative gruppearbeidet besto av tre
deler; 1) oppvarmingsøvelse, 2) lage collage og 3) samfattelse av fremtidsbilde i et skriftlig
dokument. Fordi de tre delene er naturlig avhengig av hverandre vil vi belyse alle delene av
gruppearbeidet, men hovedfokus videre i oppgaven vil dreie seg om prosessen med å lage
collage, dette grunnet oppgavens omfang og problemstilling.
Oppvarmingsøvelse. Etter lunsj gjennomførte vi en oppvarmingsøvelse kalt “zipp,
zapp, boing”. Dette er en ringøvelse med fysiske bevegelser. Formålet med
oppvarmingsøvelsen var å etablere trygghet blant deltagerne og fremme gode relasjoner i
gruppen (Games and Warm Ups, 2013). En fysisk oppvarmingsøvelse er også en fin
innledning til videre gruppearbeid da deltagerne får brukt hele kroppen. Dette fører gjerne til
mer kompleks og kreativ tenkning i videre gruppearbeid da man får aktivisert større deler av
mennesket enn kun den intellektuelle delen (Darsø, 2012).
Collage. Etter oppvarmingsøvelsen skulle deltagerne lage en collage. Darsø (2012)
nevner det å lage collage som en god innfallsvinkel til å frembringe nye og kreative ideer og
måter å tenke på rundt fremtiden. En collage kan forstås som “klipp-og-lim plakat”. Denne
tilnærmingen kan sies å inneholde en stor grad av kunstneriske elementer.
Fremtiden er et relativt uhåndgripelig tema. Det å si noe om en forventet fremtid
handler derfor om å komme opp med idéer om noe som enda ikke finnes, altså kan det å
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
7 bevege seg inn i ikke-vitenfeltet være essensielt. Som Darsø (2012) hevder i
innovasjonsdiamanten kan det lønne seg å finne en annen uttrykksmåte enn ord for å nå ikkevitenfeltet. Gjennom collagen valgte vi å la deltagerne benytte en visuell tilnærming.
Gjennom først å uttrykke seg visuelt vil man gjerne få frem flere og mer nyanserte tanker enn
hvis man kun hadde reflektert rundt temaet med ord. Målet var på denne måten å øke
gruppenes innovative potensiale, gjennom å bruke hele mennesket (Darsø, 2012;
Guldbrandsen, 2001).
Skriftlig dokument. Til slutt fikk gruppene i oppgave å utarbeide sitt fremtidsbilde
i et skriftlig dokument basert på collagen, tilbakemeldinger og idéer de hadde fått i løpet av
dagen. Dokumentet ville være en måte for deltagere å sette ord på bildene og tankene de
hadde laget seg rundt temaet til sitt fremtidsbilde. Det skriftlig dokumentet, sammen med
collagen, kan forstås som resultatet av denne dagen. Dette skal være grunnlag for videre
arbeid med å utvikle et fremtidsbilde i ytterligere workshoper i seksjonene, på veien frem mot
ØEs kompetanseutvikling.
Metode
Gjennomføring av collagelagingen foregikk ved at deltagerne fikk utdelt
magasiner, saks og lim, samt en stor plakat som underlag for collagen. Vi delte deltagerne inn
i fem grupper, som fikk hvert sitt tema som utgangspunkt for collagen. Temaene var som
følger; økonomi, miljø, kunder/tjenester, organisasjon og samfunn.
Først fikk deltagerne litt tid til å klippe ut bilder individuelt. Grunnen til dette er at
en vil forhindre idéblokking i en tidlig fase, enten ved at en ikke kommer frem i samtalen,
eller ikke tørr å legge frem sine idéer (Myers, 2008). Deretter skulle deltagerne presentere det
de hadde klippet ut for gruppen, og fortelle hvilke tanker de hadde rundt de ulike bildene
Påfølgende skulle de samarbeide om å sette sammen bilder til en ferdig collage som uttrykk
for sitt fremtidsbilde. Formålet var at de i denne fasen skulle diskutere og reflektere rundt sitt
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
8 tema, på bakgrunn av bilder de selv og andre hadde klippet ut. Til slutt hadde alle gruppene
en kort presentasjon av sin collage for de andre. På denne måten fikk alle gruppene mulighet
til å gi tilbakemeldinger til hverandre. Disse tilbakemeldingene skulle brukes som idéer til
videreutvikling av fremtidsbildet de skulle samfatte i et skriftlig dokument på slutten av
dagen.
Diskusjon
For å svare på problemstillingen: “Hvilken betydning har gjennomføringen av
kunstneriske intervensjoner for intervensjonsresultatet?”, vil vi i det følgende vil vi diskutere
den kunstneriske metoden vi benyttet oss av på workshopen. Dette vil vi gjøre gjennom å
belyse ulike scenario fra gruppene. Videre vil vi reflektere rundt hvilken måte vår rolle som
prosessledere virket inn på de ulike gruppene. Som nevnt er både collagen og det skriftlige
dokumentet resultater av det kreative gruppearbeidet, men siden en collage er et kunstnerisk
uttrykk er den dermed vanskelig å evaluere. Derfor vil vi i det videre bare evaluere det
skriftlige dokumentet som resultat av det kreative gruppearbeidet, og reflektere over hva
gjennomføringen hadde å si for dette.
Utfordringer med det ukjente
Som Darsø (2012) skriver oppleves vitenfeltet gjerne trygt, og gruppen føler
antageligvis de har mest å bidra med her. I denne sammenheng kan vitenfeltet forstås som det
gruppen mener at de vet rundt temaet “fremtid”. Vi opplevde at den ene gruppen hadde
utfordringer med å komme i gang med å klippe ut bilder fra magasinene. Gruppen begynte
heller rett på diskusjonen. Dette kan tolkes som at de benyttet viten, som utgangspunkt for de
bildene de valgte seg. De turte ikke slippe seg løs i ikke-viten feltet gjennom den kunstneriske
metoden vi tilbød. Det virket som om gruppen var redde for å “gjøre feil” ved å klippe ut
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
9 bilder som de andre på gruppen syntes var “dumme”, eller bilder som ikke passet inn i deres
viten.
Darsø (2012) nevner at gode relasjoner er viktig for at en gruppe skal tørre å bevege
seg inn i det ukjente (ikke-vitenfeltet). På bakgrunn av dette kan man anta at denne gruppen
hadde hatt behov for mer fokus på å skape gode relasjoner innledningsvis.
Det skriftlige dokumentet gjenspeilte at gruppen hoppet direkte til vitenfeltet for å
finne mulige løsninger på oppgaven ettersom dokumentet bar preg av lite kreativitet og
nytenking. Eksempelet viser at det å gå rett til vitefeltet kan, som Darsø (2012) sier, være
hemmende for nyskapning, og at det å tørre å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet kan være
nødvendig for å skape innovasjon.
Utfordringer med refleksjon
Gruppen som hadde temaet “miljø” hadde klippet ut mange bilder som de skulle
samarbeide om å lime på plakaten. I denne fasen oppdaget vi at gruppen hadde et lavt
refleksjonsnivå. Et eksempel på dette kan være følgende sitat: “Denne kan sikkert være
knyttet til miljø på en måte, så den må vi ha med!”. Med andre ord hadde det å klippe ut
bilder gått fint, men refleksjonene de gjorde seg rundt bildene kunne forstås som svake. Det
kan virke som om gruppen begir seg ut i ikke-vitenfeltet i den individuelle fasen, men i et
samarbeid har de vanskelig med å komme frem til nye ideer eller konsept basert på dette.
Det innovative potensiale i gruppen kom ikke til sin fulle rett, ettersom deltagerne
ikke klarte å uttrykke sine tanker og kommunisere disse til de andre på en god måte. For god
kommunikasjon er relasjoner av avgjørende karakter. Det er dermed mulig at mangel på tillit
og respekt hemmet kommunikasjon.
En annen type oppvarmingsøvelse kunne kanskje vært til hjelp for denne gruppen.
For eksempel kunne en assosiasjonsøvelse, gjerne aktivisert mer kreativitet og fantasi før de
satte i gang med collagen.
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
10 At gruppen hadde utfordringer med refleksjon gjenspeilte seg i det skriftlige
dokumentet. Denne gruppen hadde meget mulig vært tjent med strengere prosessledere som
hadde turt å ta rollen som provokatører og stillt mer utfordrende spørsmål, da det mulig kunne
ført til både en bedre prosess og et bedre resultat for denne gruppen.
I etterkant av workshopen kom det frem at vi alle opplevde det som ubehagelig å
skulle presse gruppen til å reflektere, da de tilsynelatende ikke ønsket innspill fra oss. Vi
opplevde det som at vi “trengte oss på”. Her ser vi at vår yrkesspesifikke kompetanse (Skau,
2011) kan ha kommet noe i veien for oss, da vi alle sammen gjennom servicebransjen er vant
med å være smilende og blide, og at kunden “alltid har rett”. Altså kunne det virke som at
denne gruppen hadde behov for at vi påtok oss en rolle vi ikke var vant til. Dette er et
eksempel på at vi gjerne ikke strakk til, og at vi ikke klarte å være de prosesslederne denne
gruppen hadde behov for, for å få et tilfredsstillende resultat. Utfordringene og resultatet i
denne gruppen kan også relateres til vår personlige kompetanse (Skau, 2011) ettersom vi som
personer gjerne ikke er naturlig autoritære, og opplevde at dette var en kompetanse denne
gruppen hadde hatt behov for.
Utfordringer med å bruke fantasien
Gruppen som hadde tema “økonomi” gikk straks i gang med å lete i magasinene
for å finne bilder til utklipp. Det så ut til at de hadde forstått oppgaven, men etter en stund
poengterte de: “det er ikke noen bilder av økonomi i bladet!”. Vi oppfattet dette som at de
ikke hadde forstått oppgaven likevel. Vi ønsket at bildene skulle gi inspirasjon til nye tanker
rundt temaet “økonomi”, heller enn at temaet skulle låse dem fast til hvilke bilder de skulle
velge. Det kan her virke som om gruppen hadde utfordringer med å bruke fantasien.
Kanskje kan det at gruppen stoppet opp i prosessen, være et uttrykk for at collage
var en uvant måte å jobbe på for dem. Som Guldbrandsen (2001) skriver er mange voksne
ikke vant til å bruke kunst som metode for oppgaveløsing, og det kan være utfordrende å
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
11 finne den riktige kunstneriske uttrykksformen til hver enkelt gruppe eller individ. Dette
innebærer at det ikke nødvendigvis var metoden som var utfordringen. Kanskje hadde en
annen kunstnerisk uttrykksform passet denne gruppen bedre. Eksempelvis inviterer maleriet
til enda mer frihet til å male sine egne idéer. Dette i motsetning til collage der man må lete
etter bilder som skulle uttrykke de idéene de satt inne med. Maleri kunne dermed kanskje vært
en mer fordelaktig uttrykksform for denne gruppen.
Selv om denne gruppen hadde fantasiutfordringer klarte de likevel å generere et
godt skriftlig dokument. Arbeidet i denne gruppen gikk fint etter at vi gikk i dialog med dem
og forklarte oppgaven tydeligere. Dette kan forstås som et uttrykk for at vi kommuniserte
godt med deltagerne rundt oppgaveløsingen. Som nevnt tidligere innebar våre yrkesspesifikke
kompetanse det å ha en god kommunikasjon med kunder. Det å lytte til kundens ønsker og
veilede var en rolle vi vant til å innta. Her var kanskje vår yrkesspesifikke kompetanse en
fordel heller enn en ulempe i møtet mellom oss og gruppen, da denne gruppen inviterte oss
inn og var villig til å ta imot veiledning. Dette er altså et eksempel på at vi som prosessledere
løftet denne gruppen og veiledet de gjennom prosessen slik at resultatet også ble av god
kvalitet.
Når kunst som metode fungerer godt
Det var to grupper som så ut til å få til oppgaven på den måten vi hadde lagt opp til.
Gruppene begynte med å klippe ut bilder individuelt, og benyttet god tid på å lytte til
hverandres forklaringer før de samarbeidet om å sette sammen collagen. Dette viste seg også i
et koherent og reflektert produkt.
En mulig forklaring for at det gikk så bra i den ene gruppen kan være at to av
lederne som hadde fått mye informasjon om workshopen satt i denne gruppen. Dette kan ha
bidratt til at denne gruppen fikk større forståelse for hvordan oppgaven skulle løses, og hva
som var hensikten. Med andre ord kan lederne her ha fungert som prosessledere for sine egne
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
12 grupper. At gruppearbeidet fungerte bedre på denne gruppen kan derfor være et uttrykk for at
mer fasilitering fra vår side kan ha vært konstruktivt for de andre gruppen også.
Det kan også være at collage var en passende uttrykksform for disse gruppene med
tanke på at vi alle er ulike når det gjelder hvilke uttrykksformer som passer oss best for å
uttrykke oss (Guldbrandsen, 2001).
Mulig var gruppene også heldige med gruppesammensetningen, i form av at det lett
ble opparbeidet en god relasjon dem imellom. Det kan også hende at flere av
gruppemedlemmene kjente hverandre fra før, og dermed hadde opparbeidet respekt og tillit
seg i mellom i forkant av workshopen.
De skriftlige dokumentene disse to gruppene leverte kan forsås som svært gode
ettersom de tydelig reflekterte den innovative prosessen gruppene hadde vært gjennom, da
dokumentet bar preg av kreative forslag og gode refleksjoner. Dette kan gjenspeile at
gruppene turte å bevege seg ut i ikke-vitenfeltet og at de opplevde dette som et godt
utgangspunkt for å kommunisere tankene sine til hverandre og bli enige om et helhetlig
konsept for sitt fremtidsbilde gjennom refleksjon og diskusjon. Dette viser at gruppen har
klart å bevege seg mellom ikke-viten og viten på en konstruktiv måte, og dermed har viten
feltet vert med på å skape innovasjon heller enn å bremse den. Dette er eksempler på at
collage som kunstnerisk metode fungerte svært godt som tilnærming til det å lage et
fremtidsbilde.
Avslutning
I denne oppgaven har vi sett hvordan man kan gjennomføre en intervensjon med
kunstneriske elementer, og hvilken betydning gjennomføringen kan ha for
intervensjonsresultatet. Som praksisstudenter planla og gjennomførte vi en intervensjon i
form av en endagsworkshop for utvidet ledergruppe ved ØE, NTNU. I vårt empiriske
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
13 materialet har vi vist at collage som kunstnerisk element kan være en uttrykksform som
deltagerne kan dra nytte av for å komme opp med innovative løsninger for å lage
fremtidsbilder.
Vi erfarte at prosessene i de ulike gruppene artet seg noe ulikt. For noen syntes den
kunstneriske metoden å fungere godt, mens hos andre så vi at den ga ulike utfordringer.
Deltagerne hadde blant annet utfordringer med tørre å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet,
refleksjon og å bruke fantasien. Dette viste seg også i resultatene, da det blant annet manglet
noe refleksjon og kreativitet.
Kunstneriske elementer i gjennomføringen av intervensjonen kan være en god
tilnærming for å fremme gode resultat i en intervensjonsprosess, men at kunst som metode
bærer med seg noen utfordringer. For at resultatet av intervensjonen skal være optimalt må
den kunstneriske uttrykksformen passe til de deltagerne den er ment å være til hjelp for.
Videre må gruppene bevege seg i alle de fire parameterne Darsø (2012) legger til grunn for å
få utnyttet det innovative potensialet som ligger i gruppen slik at man klarer å frembringe
ønsket resultat. I vår praksis kom det spesielt tydelig frem at det er avgjørende for en
innovativ prosess å legge stor vekt på utvikling av gode relasjoner i gruppen.
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
14 Referanseliste
Antal, A. B., & Strauß, A (2013). Artistic interventions in organizations: Finding evidence of
values-added. Berlin: Creative Clash Report. Hentet 19.05.13 fra:
http://www.wzb.eu/sites/default/files/u30/effects_of_artistic_interventions_final_re
port.pdf
Damasio, A. (1999). The Feeling of what Happens. Body and Emotion in the Making of
Consciousness. New York: Harcourt Inc.
Darsø, L. (2001) Innovation in the the Making. Fredriksberg: Samdundslitteratur.
Darsø, L. (2004). Artful Creation: Learning-Tales of Arts-in-Business. Fredriksberg:
Samfundslitteratur.
Darsø, L. (2006). Forandring gennem kunst. Implementering, Børsen Ledelseshåndbøger,
2(Maj), 1-16. Hentet fra: http://pure.au.dk/portal/en/publications/forandring-gennemkunst% 282e9a1800-9d99-11dc-8d06-000ea68e967b%29.html
Darsø, L. (2012). Innovations Pædagogikk. Kunsten at fremelske innovationskompetence (3.
utg.). Fredriksberg: Samfundslitteratur.
Feldman, M. S., & Orlikowski, W. J. (2011). Theorizing Practice and Practicing Theory.
Organizational Science, 22(5), 1240-1253. doi: 10.1287/orsc.1100.0612
Games and Warm Ups (2013). Hentet 20.04.13 fra:
http://www.bloomproductions.org/3%20%20Games%20and%20Warm%20Ups.pdf
Guldbrandsen, A. (2001). Prosessledelse, å bidra til læring. Oslo: Universitetsforlaget.
Kibu (2013). Kibu - utviklingsprosesser for bedre samarbeid. Hentet 20.04.13 fra:
http://kibu.no/about/
Myers, D. G. (2008). Group Influence. I D. G. Myers (Red.), Social Psychology (9.ed., s. 261267). New York: McGraw Hill.
INTERVENSJON MED KUNSTNERISKE ELEMENTER
15 Nisdasha, S. (2012). SWOT Analysis vs. GAP Analysis. Hentet 03.05.13 fra:
http://creately.com/blog/diagrams/swot-analysis-vs-gap-analysis/
Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (4.
utg.). Latvia: Cappelen Damm AS.
Strati, A. (2000). The Aesthetic Approach in Organizational Studies. I S. Linstead, & H.
Höpfl (Red.), The Aesthetics of Organizations (s. 13-24). London: SAGE
Publications.