Transcript lesmer - Trøndertun

8
NYHETER
Lørdag 21. juli 2012
Trønderbladet
Rock og blomsterga
I et 90 år gammelt bygg
finslipes morgendagens
rockemusikere. Rektor
ved Trøndertun
folkehøgskole tror
grunnleggerne ville
blitt overrasket om de
hadde sett skolen i dag.
Gauldalen folkehøgskole, som
det het den gangen, ble startet i
1919 av Gauldal folkehøgskolelag med blant andre
Ragna Rytter i spissen. Den
gang gikk det i typiske folkehøgskolefag som blant annet
historie, norsk og praktiske
fag. Etter hvert som årene gikk
kom flere bygg til og fagene
endret seg. Hovedbygget rommet før alt av undervisningsrom, internater og matsal. Nå
består det av tre lydstudioer,
undervisningsrom og 17 lydtette øvingsrom. Skolen har gått
fra å være én i mengden, til å
bli selve Rosckeskolen i Norge.
Hva skjedde?
Torstein Flakne, sønn av
daværende rektor Olve Flakne,
og Ronnie Le Tekrø kom med
ideen som førte til rockelinja i
1988.
– De kom med en idé om at
det måtte gå an å utdanne
rockemusikere fra skolebenken, på samme måte som man
gjorde med jazz- og klassiske
musikere. Det ble en ganske
stor debatt om rock på skolebenken, men det har jo blitt
veldig populært, forteller Nygård.
Samarbeid med
Paul McCartney
I over ti år har Trøndertun
samarbeidet med den anerkjente Liverpool School of Performing Arts (LIPA), eller
”McCartney-skolen”
etter
dens grunnlegger Paul McCartney. Hvert år sender LIPA representanter til Melhus for å
holde opptaksprøver. Trøndertun er alene om dette samarbeidet i Norden.
– LIPA hadde en elev som
hadde utmerket seg, og de
spurte ham hvor han hadde
gått. Han fortalte om Trøndertun, og mente det var mye som
var veldig likt på de to skolene.
De tok kontakt, og det viste
seg at vi hadde mye felles, både
i filosofisk og pedagogisk tenking. Jeg dro så over og traff
Paul McCartney, og vi hadde
en lang prat hvor han fortalte
om ideen bak skolen. Han ville
bringe sammen ungdom som
driver scenisk kunst, slik at det
kunne oppstå et spennende
miljø, en smeltedigel, hvor de
inspirerte hverandre. Det var
veldig likt hvordan vi tenkte,
forteller Nygård.
Hvert år reiser nå 12-15 mu-
UVURDELIG: – Når det er fasiliteter som her, så er det uten sidestykke, sier Thomas Steinert som produserer for Exeloume. Medlemmene i bandet var elever ved Trø
bruker det.
sikere og dansere fra Trøndertun til Liverpool. Flere av de
reiser så videre rundt på verdensturne. Listen over tidligere
Trøndertun-elever som har
gjort det stort er lang som et
vondt år. Hele 26 ganger har
tidligere elever ved skolen blitt
nominert til Spellemannsprisen.
– De går jo hvert år hen og
vinner nasjonale priser som
Spellemann og Urørt, sier Nygård.
Unikt tilbud
I et studio i det gamle hovedbygget sitter Thomas Steinert
ved et miksebord. Han ordner
med lydteknikken til bandet
Exeloume. De består blant
annet av tidligere Trøndertunelever, og får dermed låne studioet helt gratis.
– Mer enn bare å være en
skole, vil vi være en fødselshjelp for bandene som starter
her, sier Nygård.
Steinert er selv fra Oslo, og
synes det at Trøndertun stiller
sine studioer til disposisjon, er
helt unikt.
– Når det er fasiliteter som
her, så er det en mulighet uten
sidestykke. Det er ikke like lett
å få til i Oslo, sier han.
Ville ikke kjent seg igjen
Bortsett fra de nye, topp moderne studioene og øvingsrommene, og matsalen som har
blitt konsertlokale, er interiøret i bygget fremdeles i stor
grad som det var i 1922. Stilen
er utpreget klassisk og gammelmodig med laftede vegger
og trapper slitt ned etter 90 år
med subbing av frokosttrøtte
føtter.
– Rock og blondegardiner,
sier Nygård.
På veggen i en korridor
henger et portrett av en av ildsjelene bak skolens oppstart,
Ragna Rytter. Nygård tviler
sterkt på at hun forestilte seg at
Trøndertun ville bli selve
rockeskolen.
HALL OF FAME: Ronald Nygård viser frem et av de innrammede avisutklippene som henger i skolens «hall of fame».
– Aldri i verden. Hun ville
nok blitt ganske overrasket om
hun hadde sett dette.
Petter Fløttum
[email protected]
982 60 479
Trønderbladet
ardiner
NYHETER
Lørdag 21. juli 2012
9
Trøndertun feirer 90-åring
med nytt tak
Det gamle seteritaket
på Trøndertuns
hovedbygning har blitt
restaurert, og er nå klart
for å feire runddag.
Gauldal folkehøgskole startet i
1919, men flyttet ikke til Trøndertun før i 1922. Det gamle
hovedbygget står den dag i
dag, og feirer i år 90 år. For å
feire jubilanten har det blitt
drenert ordentlig rundt bygget,
noen tre har blitt felt så bygget
synes bedre fra Melhus, panelet har blitt skiftet ut og malt
opp og rosinen i pølsa, selve
taket, har også fått seg en overhaling.
Rettet opp
øndertun for 10-20 år siden, og de får dermed låne studio gratis når elevene ikke
– Taket har blitt rettet opp, for
det hadde begynt å sige veldig.
Skiferen har blitt fjernet, nye
lektere lagt på, taket strammet
opp og så har skiferen blitt lagt
på igjen, forteller Rektor ved
Trøndertun folkehøgskole, Ronald Nygård.
Arbeidet på taket ble utført
av firmaet Belsås fra Skaun.
Gunnar Belsås og hans bror er
tredje generasjon takleggere i
familien. Geskjeften ble startet
av deres bestefar, som Gunnar
ikke ser bort i fra at kan ha
vært med på å legge skiferen på
taket i 1922.
– Når ble det bygget da, spør
Belsås?
– 1922, svarer Nygård.
Belsås klør seg litt på haken
og ser opp i luften før han svarer.
– Jo, det kan hende at bestefar gjorde jobben.
Gammel svensk byggestil
Det er ikke et hvilket som helst
tak Belsås-brødrene har satt i
stand. For hovedbygget har seteritak med tilbaketrukket
loftsetasje, og taket er belagt
med altaskifer. Dette er en
arkitektonisk form som var
populær på 1700-tallet. Takformen er kjent fra Sverige
hvor den omtrent hundre år
tidligere ble brukt for å gi adelens setergårder en mer staselig
husform, fordi loven om skattefritak for disse gårdene forutsatte en herskapelig bebyggelse. Mange trebygg i Trondheim ble bygget i denne stilen
på 1700-tallet, blant andre Svaneapoteket (Sommergården)
og Harmonien. I Sør-Trøndelag finnes denne takformen nå
bare igjen på Bakke gård i
Trondheim fra 1770 og Gjesvål
gård i Orkdal fra 1773. Og på
hovedbygget på Trøndertun fra
1922.
Historisk preg
VINNER HVERT ÅR: Skrytelisten har etter hvert blitt lang. – De går jo hvert
år hen og vinner nasjonale priser som Spellemann og Urørt, sier rektor
Ronald Nygård.
90-ÅRING GOD SOM NY: Ronald Nygård, rektor ved Trøndertun, inspiserer
det nye taket på det 90 år gamle hovedbygget.
Nygård vet ikke hvorfor man
valgte en slik stil 150 år etter at
den var vanlig, men man kan
jo alltids gjette.
ET AV FÅ: Det 90 år gamle hovedbygget på Trøndertun er bygget med
såkalt seteritak, en byggestil som var populær på 1700-tallet. Bygget er et
av få i Trøndelag som fremdeles har denne spesielle takstilen, som kjennetegnes av «den ekstra etasjen» som stikker opp av taket.
– 1922 var like etter unionsoppløsningen. Det var tid for
nasjonsbygging med fokus på
tradisjoner og historie, og folkehøgskolene spilte en viktig
rolle i dette. Det kan være de
valgte en arkitektur med litt
historisk preg. Men da er det
jo ironisk at de valgte en stil
som kom fra Sverige, sier rektor Nygård, som er utdannet
historiker.
Petter Fløttum
[email protected]
982 60 479
FAMILIEBEDRIFT: Gunnar Belsås har
akkurat gjort seg ferdig med å legge tilbake den karakteristiske altaskiferen på taket. Han og broren er
tredje generasjon Belsås som legger tak.