Transcript Det kreative barnet

O
f t e n e ● Ve
il
ed
M
e
-h
nin
g t i l t ro
s
o
pp
lær
eren
tema nr
7
Illustrasjonsfoto: Øystein Søbye/Samfoto/Scanpix
Det kreative barnet
Av Merete Føyen Arnevåg
1
Innledning
når man blir voksen.” Flere områder handler om det
samme: De fleste av oss mister noe dyrebart når vi
forlater barndommen.Odd Ketil Sæbø skriver om
dette femomenet med tanke på barns naturlige evne
og behov for spiritualitet i boken ”Gudsbarnet”. Den
fysiske utviklingen hos friske barn skjer automatisk
Egentlig var jeg ikke ærlig. For hvilken kreativ gjennom lek. De ”trener” kroppen på en måte som
måte er det hun mente her? Jeg tror hun siktet til er umulig for en voksen å etterlikne. Forfatteren av
at sønnen hennes aldri har vært spesielt interes- boka ”Det musiske mennesket”, Jon Roar Bjørkvold,
sert i musikk, tegning, forming eller drama. Det er stiller seg kritisk til hvordan vi som samfunn er i
mange som forbinder kreativitet med kunstneriske ferd med å forlate det første vi får og det siste vi misuttrykk. Ordet kreativitet kommer fra creare som ter, nemlig sangen. Innenfor sangfaget har jeg som
betyr ”å lage” eller ”å skape”. Alle som velger kunst- sangpedagog oppdaget et annet interessant fenoneriske yrker, bør derfor ha en sterkt utviklet krea- men. Et friskt nyfødt barn puster perfekt.
tivitet, men hva med mange andre yrkesretninger
Magen utvider seg ved innpust og synker inn ved
som for eksempel matematikere, pedagoger, forskeutpust.
Hvis barnet ligger på magen kan du se detre, gründere eller oppfinnere? Eller bare det å være
menneske? Kreativ tankegang viser seg å være til te tydelig i nederste del av ryggen. Barnet har også
en stemme som bærer lenger enn en skolert sanger
stor nytte i mange livssituasjoner.
(særlig om natten), uten å bli hes. Pusteteknikken
er medfødt. Små barn synger som regel helt naturlig og uanstrengt (før de eventuelt blir lært opp til
Kreative egenskaper
å ”skrikesynge”, eller etterligne voksne idoler), men
på et eller annet tidspunkt kommer stresset og pre”Det er menneskets sanne natur å være kreativ. På stasjonsangsten inn. Da kryper pusten oppover og
samme måte som blod er en del av din fysiske kropp barnet eller tenåringen glemmer hvordan det var å
og ikke noe du selv har funnet på, er kreativiteten puste med magen. Kanskje er det nettopp dette det
en del av ditt åndelige vesen og ikke noe du først må handler om med tanke på spiritualitet, musikalitet
og dette heftets tema, kreativitet? Leken, nysgjerfinne opp”
righeten og forskertrangen blir erstattet med lover
(Sitat fra boken ”Kreativitet” av Julia Cameron)
og regler, både skrevne og uskrevne. I det vi begynner å se oss selv utenifra, mister vi noe i vår evne til
tilstedeværelse. Vi blir opptatt av hva andre mener
Medfødt?
om oss, noe som er i strid med kreativitetens vesen.
Kreativiteten har verken ære eller anerkjennelse som
Egenskaper som kjennetegner en kreativ person er: mål. Øyeblikkets glede over å skape er nok i seg selv.
Leken, nysgjerrig, en trang til å utforske og løse problemer. Det at kreative mennesker har en særlig sans
for lek, idéer og fantasi. Jeg spør: Har ikke alle barn
disse egenskapene? Som mor, musikkpedagog og
trosopplærer har jeg lagt merke til at kreativiteten
kommer til uttrykk på ulike måter hos barna, og at
graden av kreativ virketrang varierer fra de er ganske små, men jeg er aldri i tvil om at det er noe alle
eier fra fødselen av. Den verdenskjente spanske maleren Pablo Picasso har påstått følgende: ”Alle barn er
kunstnere. Utfordringen er å forbli kunstner, når man
Jeg kom i prat med en mor her forleden. Hun var
skeptisk til sønnens ønske om linjefag på videregående. - Han er nemlig ikke kreativ på den måten, sa
hun. Jeg svarte høflig: - Skjønner. Det er vel en annen
linje som passer bedre for han da.
Kreative øyeblikk
Kreativitet og trosopplæring
Kreative øyeblikk gir for mange, meg selv inkludert,
en lykkefølelse, noe enestående, en kontakt med noe
utenfor selvet, samtidig med en opplevelse av å være
helt på plass. Er det lov å kalle det en hellig stund?
Den samme følelsen kan oppstå i kreativt arbeidsfelleskap og teamarbeid. – Der skjedde det noe, noe
åpnet seg, det ”landet” eller det fikk vinger…
Kreativitet henger også sammen med å stille spørsmål og å søke deres svar. Mennesket har alltid stilt
spørsmål, funnet svar, og stilt nye spørsmål igjen.
Alt fra spørsmål om de mest dagligdagse ting til
spørsmål om livets mening.
Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke? ( Bibelen - Jes. 43,19)
Guds gave
(Fra boka” Kreativ undervisning” av Leif Gunnar Forseth og Bodil Nordvik)
Å bli som barn
Jesus utfordrert sin samtid og sine disipler da han sa
Et av Julian Camerons grunnprinsipper for kreati- at de må bli som barn for å se Guds rike. Jeg innbiller
vitet er at den er en Guds gave til oss. Når vi bruker meg at de ble stående som irriterte spørsmålstegn.
denne kreativiteten, responderer vi på denne gaven. Hæ? Bli som barn? Jesus understreket ordene sine
Hun beskriver kreativitet som en åndelig opplevelse. ytterligere: For Guds rike tilhører slike som dem.
Ut ifra et kristent livssyn er det ikke vanskelig å si
På Jesu tid var dette et fremmed språk. I vår tid, i
seg enig. Bibelens Gud er alle tings opphav. Han er
vår kirke, blir vi stadig minnet om dette, men vi har
”The Creator”. Hvert menneske er skapt i Guds bilde
langt igjen når det gjelder å ta det på alvor. Hva var
og har dermed fått del i hans skaperevne.
det Jesus egentlig mente? Han talte i tillegg strengt
til sine disipler, han sa også: Og hindre dem ikke! Da
blir det alvorlig. Her ligger det mange hemmeligheter. Det er ganske tydelig at barnet ikke er et tomt
kar eller et blankt ark som vi voksne skal fylle med
vår kunnskap og erfaring. De er skapt som hele mennesker og eier mange av livets nøkler. De er våre forbilder. I tro, spiritualitet, kreativitet og mye mer. Vi
har fått i oppgave å ta vare på, inspirere og videreutvikle det barnet allerede har.
- Når jeg sto ved stellebordet å så inn i øynene til min
sønn, var det som om Gud selv så på meg , er en nybakt
pappas uttalelse.
Foto: Anna Berit Føyen
- Alle barn er kunstnere. Utfordrin-
gen er å forbli kunstner når man
blir voksen. (Pablo Picasso)
3
Størst av alt
En viktig del av grunnlagstenkningen for SPRELL
LEVENDE er inspirert teorien om de mange intelligenser av Howard Gardner. Mine kollegaer gir uttrykk for at denne teorien har ført til at deres syn på
barnet har forandret seg. Innholdet i formidlingene
ble mer variert og levende. Det ble lettere og mer
inspirerende og være leder i den lokale søndagsskole
og antallet abonnenter økte. Det er derfor interesBarn og unge er i mye større grad enn før invol- sant å se litt nærmere på denne teorien.
vert i både forberedelser og gjennomføringer av ulike
opplegg. Konfirmasjonsundervisningen mange steder
kan ikke sammenlignes med tidligere opplegg hvor Teorien om de mange intelligenser (MI)
pugging og lederstyrt undervisning var dominerende.
Mange drar på leir, noe som i seg selv stimulerer flere Den amerikanske psykologen, professoren og hjersanser enn undervisning i et rom.
neforskeren, Howard Gardner, har brukt mye av sitt
liv på å utforske kognitiv psykologi som blant anÅrsaken til denne positive utviklingen er sammennet handler om tenkning, intelligens, vitenskap og
satt, men bevilgningen av friske penger fra staten har
kunnskap. Han har utviklet en teori om de mange
bidratt til å gjøre kirkens barne- og ungdomsarbeid
intelligenser (MI) som har skapt stor internasjonal
synlig og interessant på en ny måte. Nytenkning kreinteresse spesielt i pedagogiske sammenhenger. Tever at flere går inn i kreative prosesser, noe som er
orien går i korte trekke ut på at mennesker er smarte
tidkrevende. Gjennom nye stillinger og ansettelser
på ulike måter og innenfor ulike områder. Vi har alle
får flere mulighet til å bruke tid på nettopp dette, noe
som igjen øker rekruttering av frivillige. En annen
viktig årsak er holdningene og verdiene som er lagt
til grunn.
Mye har skjedd innenfor kirke og menighetsliv siden
jeg var barn. Heldigvis. Spesielt etter at den nye trosopplæringsreformen satte i gang sin forsøksperiode
med overskriften ”Størst av alt” i 2004, har kreativiteten fått lov å blomstre på en ny måte. Det har vokst
fram mange nye tiltak og aktiviteter, nye formidlings
- og uttrykksformer.
To av kjerneordene til ”Størst av alt” er ENGASJERENDE og NYSKAPENDE - verdier som fremmer
kreativitet.
Sprell levende
Foto:Camilla Orten
SØNDAGSSKOLEN NORGE er en organisasjon som
har nytt godt av støtte fra ”Størst av alt” både økonomisk og faglig. De fikk mulighet til å utvikle et
helt nytt formidlingsverktøy som fikk navnet SPRELL
LEVENDE. Opplegget brukes i dag av søndagsskoler
og barnegrupper over hele Norge. Siden høsten 2007 Foto:Camilla Orten
har jeg selv hatt gleden av å være en del av denne utviklingen. Det første som slo meg da jeg begynte, var - Engasjerende og nyskapende, to
hvordan denne arbeidsplassen klarte å legge til rette
for kreativitet og kvalitet, tradisjoner og nytenkning kjerneverdier som fremmer kreatipå samme tid. Etter hvert ga arbeidet meg en større vitet.
bevissthet i forhold til hva vi formidler, hvorfor legger vi vekt på akkurat de bibelhistoriene eller dette
emnet, og hvordan gjør vi det?
evner innenfor et eller annet. - Hvis vi får lov å utvikle våre styrkesider, får vi selvtillitt, ”gå-på-mot” og
nysgjerrighet, som igjen kan åpner for nye sider av livet
og kulturen for oss. (Sitat fra ”De mange intelligenser”)
Gardner tar avstand fra de fleste intelligenstester
som kun tar for seg områdene logikk/matematikk
og språk, og at man ut ifra disse resultatene måler
den såkalte IQ. Han mener slike tester sier lite eller
ingenting om vår intelligens. HowardGardner bruker
bevisst intelligensbegrepet om det vi ofte kaller for
gaver og talenter. Han deler våre intelligenser inn i
følgende 9 kategorier:
•
Intrapersonlig: Evnen til selvinnsikt og til å
handle på basis av denne kunnskapen. Barnet har
presist bilde av seg selv - egne styrker og svakheter,
samt god egenforståelse og selvrespekt.
• Naturalistisk: Evnen til å gjenkjenne og klassifisere arter i floraen og faunaen. Barnet har interesse
for natur og dyr. I urbane miljøer vil barnet kunne
skille mellom eks. biler, joggesko, musikkanlegg CDcover og bokomslag.
• Eksistensiell: Evnen til å ha omtanke for grunn-
leggende livsspørsmål. Dette barnet stiller seg tidlig
• Språklig: Evnen til å bruke ord virkningsfullt, grunnleggende og store spørsmål som ”Hvem er vi?
muntlig eller skriftlig. Et barn med utpreget språklig Hvor kommer vi fra?” ”Hva er meningen med livet?”
intelligens vil være spesielt glad i å høre fortellinger, Barn med denne intelligensen langt framme, trenger
tid til å tenke og filosofere over livet.
like å lære ord og uttrykk, leke med ord.
•
Logisk - matematisk: Evnen til å bruke tall effektivt og til å argumentere godt. Dette barnet vil
Vi er multiintelligente
sannsynligvis ønske å lære tall og enkel regning tidlig. Fester seg ved årstall, tidslinjer, systemer etc.
Hvert menneske har alle intelligensene, på ulike ni• Romlig: Evnen til å oppfatte den visuelle-romlige våer og i ulike kombinasjoner. De fleste mennesker
verden nøyaktig og omforme disse oppfatningene. kan utvikle hver intelligens til et tilfredsstillende
Dette barnet viser følsomhet for farge, linje, form kompetansenivå. Det er mange måter å være intelog vil like formingsaktiviteter svært godt samt legge ligent på innenfor hver kategori. Intelligens er et dynamisk begrep og ingen ”vare” som du får utlevert
merke til hvordan rommet dere er i ser ut.
ved fødselen, og som blir din skjebne eller ballast
• Kroppskinestetisk (fysisk): Evnen til å bruke gjennom livet, understreker Gardner.
hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser, og å
bruke hendene til å produsere eller omforme ting.
Dette barnet har god koordinering, fingerferdigheter, hurtighet og vil like å være fysisk aktive, rollespill og drama.
Test deg selv på:
• Musikalsk: Evnen til å oppfatte, skjelne mellom,
forvandle og uttrykke musikalske uttrykk. Dette
barnet har følsomhet for rytme, tonehøyde, melodi,
klangfarge, stemning i et musikkstykke og vil like å
synge og ønske å spille et instrument, eller tidlig vise
interesse for å lage egne melodier, lyder og klanger.
• Interpersonlig (sosial): Evnen til å oppfatte og
skjelne mellom sinnsstemninger, motiver, drivkrefter og følelser hos andre. Dette barnet er god til å
tilpasse seg sosiale sammenhenger. Har følsomhet
for ansiktsuttrykk, stemmeleie og håndbevegelser.
Dyktig til å skjelne mellom mange forkjellige sosiale
tegn og reagere på disse tegnene på en saklig måte.
http://www.sondagsskole.no/index.php_id=424
Men ikke test eller kategoriser barn for
tidlig. De er i utvikling og mye kan forandre
seg.
5
Mangfold
Det er ofte lurt å se på alle teorier med et kritisk
blikk, også MI-teorien. Det finnes mange måter å
se og bruke denne teorien på, og de lærde strides om
det er riktig å kalle disse ulikhetene for intelligenser,
framfor gaver og talenter, og om det eventuelt finnes flere eller færre intelligenser. Hvis man skal ta
MI på alvor i skolesammenheng, krever det en individuell tilrettelegging av undervisningen for hver
enkelt elev. Dette har de færreste skoler ressurser til,
og innenfor trosopplæring vil det nok være et urealistisk mål å nå.
I søndagsskolesammenheng har vi landet på
mangfold som en nøkkel. Hvis undervisningen og
formidlingen er variert med tanke på de ulike intelligenser, vil mange flere barn oppleve å bli møtt
på sitt ”språk” og sine sterke sider. For eksempel vil
språkbarna elske historier hvor de får skape sine
egne bilder i hodet, noe som i seg selv trigger kreativiteten. De logisk matematiske liker kart, tidslinjer, årstall og oppgaver som eks. å tegne labyrinter
og lignende. De kinestetiske og kroppslige vil alltid
huske den historien hvor de selv fikk være med å
spille en rolle. Musikkbarna lærer gjennom å synge
og lytte til musikk. I en gruppesammenheng vil de
interpersonlige(sosiale) lett finne seg til rette, mens
andre trenger litt mer tid og kanskje også rom for å
sitte for seg selv å for eksempel pusle eller tegne. De
romlige barna liker formingsaktiviteter og bilder.
Selv om innholdet i formidlingen forandrer seg
når barna vokser til, kan prinsippet om mangfold
ligge til grunn også i ungdomsarbeid. Thomas Armstrong, psykolog og forfatter, som spinner videre på
Gardners teori understreker følgende: - Sats ikke på
kun en intelligens, sats heller på å kombinere intelligensene på kreative måter.
Armstrong nevner faren ved å dyrke kun en intelligens i så stor grad at det går på bekostning av de andre, eks. noe som lett kan skje rundt såkalte vidunderbarn. Miljøet rundt talentet ser store muligheter,
ofte uten tanke på hva dette frarøver barnet. Mange
naturlige aktiviteter i livet som for eksempel matlaging, krever en kombinasjon av flere intelligenser
samtidig.
Utfordringen ligger hos deg som trosopplærer.
Du har også dine sterke og svake sider med hensyn
til MI-modellen. Det er fristende å legge mest vekt
på det man selv er god på. Selv har jeg aldri vært et
formingsmenneske. Jeg føler meg dum når jeg skal
lære barn formingsaktiviteter. Løsningen er å få besøk av noen som kan det. Eller lese og øve på noen
”oppskrifter” andre har laget. Jeg er ærlig og sier til
barna: - Dette kan dere sikkert få til mye bedre enn meg,
– noe de liker å høre. Mange velger utdannelse og
yrke etter sine sterke intelligenser. Det er naturlig,
for der ligger større mulighet for trivsel og positive
tilbakemeldinger fra andre. Vi vil i utgangspunktet
også ha lettest for å være kreative på disse områdene.
Foto:Camilla Orten
- Hvis undervisningen og formidlin-
gen er variert, vil mange flere oppleve å bli møtt på sitt språk.
Vi er skapt forskjellig
Det er en setning vi hører nevnt, i tide og utide, og
i mange sammenhenger. Noen ganger oppfatter jeg
uttalelsen som en unnskyldning, for at man er som
man er, med alle sine feil og mangler. Andre ganger
som et forsvar mot å ikke være villig til å forandre seg
eller åpne opp for vekst, både menneskelig og åndelig. Med MI-modellen i bevisstheten, er setningens
egentlige betydning umulig å motsi. Teorien om MImodellen underbygger og understreker sannheten
om at vi er forskjellige. For meg har det virket frigjørende. Både i møte med andre mennesker, herunder
egne og andres barn, og ikke minst i møte meg selv.
Jeg har fått en større aksept og respekt for de ulike
mennesketypene.
Vi er i sannhet skapt forskjellige, enda mer ulike
enn mange er klar over. Kanskje er en av utfordringene i vårt samfunn at vi vokser oss for like? Definerer samfunnet idealer for oss - som vi prøver å
strekke oss etter, og som ofte går på bekostning
av vår egen personlighetsutvikling? Hindrer dette
barns naturlige nedlagte evner og muligheter, som
beskrevet ovenfor?
mestring og kreative utfordringer. Det er mulig å
stimulere læring ved hjelp av mer ytre belønninger,
men forsøk på dette kan lett føre til at kreativiteten
hemmes, og dermed også trivselen.
Gå inn og hør et spennende intervju med
Sir Ken Robinson hos Skavlan på:
http://www.youtube.com/watch?v=neHsGzzGM-Y
Som mor til tre forkjellige barn, stiller jeg meg meget skeptisk til en utvikling som innebærer mer og
tidligere testing og mer karakterjag i skolen. Jeg tror
det er å angripe utfordringen i feil ende. Motivasjonen til å lære, henger sammen med en opp levelse av
- Motivasjon til å lære henger
sammen med mestringsopplevelser og kreative utfordringer.
Foto:Camilla Orten
7
Hvordan legge til rette for kreativ
utvikling i trosopplæringen?
Det som da kom fram, fortalte noe om hvor de kunne søke tilbake til sin egen kreativitet. Flere fikk en
”Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok liten aha-opplevelse. I tillegg måtte de sitte sammen
og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe an- to og to å fortelle hverandre følgende: ”Du er født med
net frø, men når det har vokst opp, er det større enn kreative gaver og talenter. De ligger der et sted og venandre hagevekster, så det blir til et tre, og himme- ter på å komme fram. Tør å tenke egne tanker og å stille
lens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.” spørsmål. Du har noe å komme med!”
En lignelse til la han fram:
Jesus (fra Matt. 13)
Cameron utfordrer sine lesere til å skrive en form
for
dagbok hver morgen. Dvs: Usensurerte tanker,
Barn trenger rammer, regler og systemer. Det skaper
trygghet for frøet som skal vokse. Under forutset- følelser og betraktninger. Disse skribleriene vil etter
ning at det også er rom for å gjøre feil, være uenige hvert utvikle deg og sette deg mer i kontakt med deg
og i prosess. Den åndelige kompetansen barnet eier selv og skaperen.
fra fødselen av, tvinger oss til å strekke oss etter å
Husk at viktigere enn all verdens kreative påfunn,
skape et lyttende fellesskap og læringsmiljø. Som
er
at du er nærværende tilstede med omsorg for
trosopplærere ønsker vi først og fremst å styrke
hvert
enkelt barn eller ungdom.
barn og unges tro på Gud, deres kjennskap til Jesus
og Den hellige Ånd.
Hvordan kan vi være med å gi barna både kunnskap, erfaringer og tradisjoner? Og samtidig fremme
en selvstendige og kreativ utvikling? På bakgrunn av
det jeg nå har skrevet og min egen erfaring, vil jeg
sette opp noen prinsipper og forslag. Jeg håper at
dette kan være til hjelp.
Lederens egen kreativitet
En samling inspirerer ikke automatisk kreativiteten
hos hvert enkelt barn selv om opplegget er godt. Det
er like viktig at du som leder har kontakt med egne
anlegg og kreativitet, at du tror på egen evne til å
lytte og være til stede, både i forberedelse og gjennomføring. Hvordan kan vi som voksne finne tilbake
til barnet i oss selv?
Under et kurs i kreativitet utfordret jeg deltagerne
til å tenke på hva de likte å leke som barn. Om det
var noe som utpekte seg? Eks. Å turne, synge, være
sammen med dyr, spille fotball, lage historier, spille
roller etc. Videre skulle de nevne hvilket yrke de ville
valgt om de fikk velge på nytt, og hvilken hobby de
savnet å holde på med. De måtte også kjenne etter
hvilke aktiviteter/gjøremål som gir en indre glede.
Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård/Samfoto/Scanpix
- Du er født med kreative evner og
talenter. De ligger der et sted og venter på å komme fram!
Ferdige opplegg
Involvering
I vår tid finnes det mange ferdigskrevne opplegg
som inneholder kreative ideer og redskaper. En leder trenger ikke finne opp kruttet for hver eneste
samling. Her gjelder det å ta seg tid til å se igjennom
det som finnes, for å finne det du tror passer for din
gruppe. Legge til rette, justere og gjøre det til ditt
eget. La det ferdigskrevne inspirere deg til å tenke
kreativt. Et opplegg som følges slavisk oppleves sjelden levende av deltagerne.
Ikke tenk at du skal underholde eller stå ansvarlig
for alt som skjer. Involver gruppen i ulike oppgaver,
og gi de gjerne tidlig ansvar. Vær våken i forhold til
å oppdage barnas sterke sider og intelligenser. Utfordre for eksempel barn som liker musikk og bevegelse til å lage en dans eller skrive et nytt vers på en
sang. Barn med romlig intelligens kan like å pynte
og komme med ideer til kulisser, mens andre liker å
lage eller snekre dem. Når vi blir bedt om å gjøre noe
ut ifra våre sterke sider, blir vi sett. Vi vokser som
mennesker.
Holdning
Ditt syn på barnet og ungdommen vil prege din holdning. Et interessant spørsmål er da: Hvem er barnet/
ungdommen? Mange har oppdaget at norske barn er
bortskjemt på materielle goder og tilrettelegging. De
er en del av ”curling-generasjonen” : De blir servet av
foreldre sine. En kjent russisk psykolog, med navn
L.S. Vygotsky, mener at man kan drepe barns kreativitet ved å tilfredsstille behovene for raskt. Hvis man
skaffer alt det barnet vil ha, får ikke barnet mulighet til
å ønske seg det. Og dermed ikke muligheten til å fantasere og drømme, sier han.
Hvordan forholder vi oss til dette? Skal vi fortsette
å skjemme dem bort med å servere de hippe og kule
oppleggene? Ungdommer tilbringer mye tid foran
dataskjermen og forholder seg i stor grad til sosiale
medier. Skal vi også bruke den digitale virkeligheten
på lik linje med det verdslige samfunnet? Eller skal vi
tilby noe helt annet? Trenger dagens barn og unge å
møte Gud og hverandre gjennom stillhet og undring,
naturopplevelser og fellesskap mer enn noen gang?
Handler det om ”ja, takk, begge deler?” Jeg er selv i
prosess i forhold til disse spørsmålene, men tror vi
som kirke må våge både å være annerledes enn denne verden, og samtidig være i den. Altså være villige
til stadig å fornye oss. I utgangspunktet er barn og
unge både søkende, spirituelle, lærevillige, kreative
og multiintelligente. Jeg opplever at det er et privilegium å ha kontakt med den oppvoksende slekt, og få
lov å gi videre det vi tror er det største av alt.
Les mere:
”Hjerter av gull” - IKO forlaget, 2007
(Ideer til hvordan inkludere barna i gudstjenesten før de
går til søndagskolen.)
”Hva ville Jesus ha gjort?” - Lunde forlag, 2007
Merete Føyen Arnevåg arbeider som konsulent i
SPRELL LEVENDE, SØNDAGSSKOLEN NORGE
og som frilanser innen skrift og musikk.
9
Prosess
Eksempel på prosessoppgave
Sønnen: Mamma?
Mamma: Ja…
Sønnen: Det kan jo hende alle religioner fører til
samme Gud?
Mamma: Nei, det er bare Jesus som er veien til Gud.
Leder(e) formidler bibelhistorien om da Maria får besøk av engelen som forteller henne at hun skal føde
Guds egen sønn (Luk. 1,26ff). Gjerne på en kreativ
måte, men helst så bibeltro som mulig. Deltagerne
får utdelt ark og penn og blir oppfordret til å skrive
eller tegne usensurerte tanker og følelser ut ifra følgende spørsmål:
Hva skjer her? Mammaen blokkerer sønnens refleksjon. Mest sannsynlig vil sønnen hverken føle seg
hørt eller forstått. Egentlig stiller han et meget aktuelt spørsmål som er verd å reflektere over. Moren
kunne svart:
”Ja, det er interessant. Mange tenker det. Og det høres på mange måter sannsynlig ut. Har Jesus sagt
noe om det? Og hva er egentlig den største forskjellen mellom de ulike religionene? Har dere hatt noe
om det på skolen?”
Hva tror du Maria følte etter englebesøket?
Hvorfor tror du hun reiste så raskt opp til Elisabeth
og ble der i 3 måneder?
Hvordan var det å få barn utenfor ekteskapet på
den tiden?
Del gjerne tankene med hverandre etterpå.
Denne problemstillingen kommer ofte opp i ungdomsmiljøer. Selv om vi som forelder eller leder har
en tro og overbevisning som stemmer overens med
morens uttalelser, har vi kanskje ikke nok kunnskap Slike øvelser er, i tillegg til å utvikle egen kreativitet,
om temaet. Det kan vi være ærlige om. Det at ung- med på å gjøre personene i Bibelen til mennesker av
dommen viser interesse, kan sette i gang en sunn og kjøtt og blod.
lærerik prosess. Som leder går det an å møte denne
utfordringen med å gi oppgaver til neste gang, for
eksempel ved å si: ”Dette må vi sjekke nærmere. Jeg
kan sende over noen bibelsteder på mail/ blogg, hvis dere
sjekker litt på nettet hva andre religioner sier om dette.”
Det handler blant annet om å våge å ta imot spørsmål du ikke kan svare på, og la noen spørsmål stå
åpne til neste gang eller enda lenger. Dette prinsippet gjelder også hvordan vi legger fram bibelfortellinger og eventuelt tolker dem. Det er fristende å gi
”våre” svar og løsninger og glemme at Guds ord ofte
kan bety flere ting. Det finnes mye mellom linjene i
Bibelen som trigger fantasien og undringen.
Ugress
En utfordring med å la fantasien slippe løs, er at
dette også åpner for tull og fjas. Grøften hvor alt er
lov og ingenting er sant, ulmer med sitt nærvær. Det
er kanskje derfor vi som ledere kvier oss for å slippe
kontrollen. Det er lederens ansvar å få gruppen tilbake til rett fokus, dersom man lander på en annen
planet, og det er verd å ta sjansen.
Våger man hveten, våger man også ugresset. Jesus selv brukte kreative lignelser for å beskrive Guds
rike. En av de sammenfatter mye av dette heftets
innhold:
Kilder:
Fri som fuglen av Sissel Lie,
Kreativitet av Julian Cameron
Det musiske mennesket av Jon Roar Bjørkvold
Gudsbarnet av Odd Ketil Sæbø
De mange intelligensers pædagogikk av Howard Gardner
Klog på mange måter av Thomas Armstrong
Våre ti intelligenser av Georg Ulvehøj
SPRELL LEVENDE søndagsskolehåndbok
Wikipedia og internett
Bibelen
Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset
til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ’Herre!
Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ’Det har en fiende gjort,’
svarte han. Tjenerne spurte ham: ’Vil du vi skal gå
og luke det bort?’ 29 ’Nei,’ svarte han, ’for når dere
luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme
til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der
sammen til høsten kommer. (Matt.13)
Foto: Anna Berit Føyen
11
OM - heftene er en del av prosjektet
”Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen”.
Prosjektet støttes av Kirkerådet.
Les mer på www.verktøykassa.no
eller www.kpf.no
Andre hefter i serien:
OM Medvirkning
OM Barnet og Gud
OM Barns religiøse utvikling
OM Det utsatte barnet
OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling
OM Voksenrollen
OM Symboler
OM Den kreative prossesen
OM Filosofiske samtaler
OM Frivillige
OM Inkludering
OM Barn og sorg
OM Verdier
KPF
Kristent Pedagogisk Forum