Transcript Kjære menighet, April 2013

Kjære menighet, April 2013 Noen av dere har kanskje sett meg under søndagmessen og lurer kanskje på for hvem og hvor
jeg studerer. Jeg skal prøve å gi dere et lite innblikk i livet som seminarist og fortelle litt om
hvilken gruppe jeg studerer for.
Først kort om meg selv: Jeg heter Christian Tybring Skaaren, er 24 år og kommer fra
Sandnes. Jeg konverterte til den Katolske Kirke da jeg var rundt 18 år gammel, etter å ha gått
i menigheten i litt under to år. Litt før jeg ble tatt opp i Kirken, begynte jeg å tenke på et
mulig prestekall. Etter å ha gått på lærerstudiet på UIS i ett år, hoppet jeg av og tilbragte et
halvt år i Tyskland, før jeg året etterpå begynte på prestestudiene.
Som noen kanskje, vet studerer jeg ikke for Oslo Katolske bispedømme, men for en gruppe
som offisielt heter Fraternitas sacerdotalis sancti Petri, kort F.S.S.P, eller oversatt til norsk:
Prestebroderskapet Sankt Peter. F.S.S.P ble grunnlagt i 1988 av en gruppe prester og
seminarister som ønsket å fortsette å feire messen slik den var før liturgireformene etter det
annet vatikankonsil, men som samtidig ikke kunne akseptere de ulovlige bispevielsene som
ble foretatt av erkebiskop Lefebvre. F.S.S.P ble promulgert i 1988 av Pave Johannes Paulus
II. F.S.S.P har i dag ca. 200 prester og 120 seminarister fordelt på 2 seminarer, ett i Tyskland
og ett i USA.
Seminaret jeg studerer ved, ligger på
landet i Bayern, i en liten kommune
som heter Opfenbach med omtrent
2000 innbyggere. Stedet ligger i
nærheten av Lindau som noen kanskje
kjenner til. Wigratzbad, som er
stedsnavnet for hvor seminaret ligger,
er i dag kjent som et pilegrimsmål.
Dette fordi en dame som het Antonie
Rädler en dag hun ba rosenkransen
hørte et engelkor som sang ”Unbefleckt
empfangene Mutter vom Sieg, bitte für
uns!” som på norsk er ”uplettede
unnfangede mor av seieren, be for oss!”. Det ble bygget et kapell på stedet og senere en kirke.
Etter at F.S.S.P var opprettet, trengte man et nytt presteseminar og vi fikk tilbud om å
studere i Wigratzbad i delte lokaler sammen med pilgrimssenteret som var bygget for å ta i
mot overnattende pilegrimer som kom til Wigratzbad. I 2000 fikk vi vårt eget bygg som er
hvor jeg nå bor.
Seminaret er delt i to språkgrupper, en for franskspråklige og en for tyskspråklige. Jeg
studerer i den tyskspråklige seksjonen. F.S.S.P har også et seminar i Nebraska, USA for
engelskspråklige seminarister. Hver seminarist har eget rom med WC og dusj. Seminaristene
får servert alle måltider siden vi har egen ansatt kokk.
Det som kanskje er den største forskjellen mellom livet som seminarist under feriene og livet
på seminaret, er hvordan dagen er lagt opp. På seminaret er dagen stort sett fylt med
program, dette har som mål at seminaristene skal ha et grunnlag som hjelper dem til å bevare
en ordnet dagsstruktur når de selv er prester og ikke har de samme rammene rundt seg som
hjelper å bevare et åndelig liv.
For en seminarist i Wigratzbad starter
dagen med å stå opp klokken 06.00 og
gjøre seg klar til morgenbønnen 06.25.
Vi ber først laudes (en av de syv
tidebønnene som i all hovedsak består
av bønn av salmene) sammen, deretter
har vi omtrent en halvtime til personlig
meditasjon/indre bønn, og til slutt er
det messe. Etter messen og takksigelse
er det satt av en halvtime for frokost
som inntas stille, før dagens første
forelesning begynner klokken 08.40.
Undervisningen går frem til 12.00, så
ber vi tidebønn sammen i huskapellet
klokken 12.15, deretter følger middag.
Under middag og kveldsmat spiser
seminaristene uten å snakke mens en av seminaristene leser høyt fra en passende bok, ofte et
verk som handler om kirkehistorien, eller en helgenbiografi. Til dessert ringer rektoren med
en klokke og seminaristene kan snakke sammen. Unntaket fra denne regelen er ved
høytidelige fester hvor begge språkgruppene spiser sammen og det er tillatt å snakke under
hele måltidet.
Etter middagen er det tid for rekreasjon, noe seminaristene som regel benytter til å spasere.
Noen dager er det også undervisning på ettermiddagen som da går fra 14.20 til 16.00. Fra
16.00 til 16.15 er det kaffe, som er frivillig. Tiden frem til vesper 19.00 er fri for seminaristene
til å bruke til for eksempel selvstudium eller forskjellige tjenester i seminaret.
Etter vesper er det kveldsmat, og deretter er det igjen rekreasjon. Mange av de tyskspråkelige
seminaristene bruker denne tiden i det som kalles ”den tyske klubb” hvor man snakker
sammen om løst og fast.
Dagens siste tidebønn, komplet, bes sammen enten 20.15 eller 20.45, avhengig om det er et
spirituelt foredrag på kvelden. Dagen er slutt kl. 22.00 og da skal lyset slukkes.
Utdannelsen hos F.S.S.P varer normalt 7
år. Det første året kalles spiritualitetsåret
og er et innføringsår, deretter følger to år
med filosofistudier fulgt av 4 år teologi.
Jeg nærmer meg nå slutten på det første
året av teologistudiene.
Kjære menighet, jeg håper at jeg har
lykkes i å gi dere et lite innblikk i hvordan
hverdagen til en seminarist for F.S.S.P er,
og at dere som ikke visste hvem jeg var fra
før eller hvor jeg studerer, nå vet litt mer
om hva jeg gjør når jeg ikke er hjemme på ferie. Jeg ber om deres forbønn, som er den
viktigste støtten en seminarist kan få.
In Christo,
Christian Tybring Skaaren