Transcript Generelt om beising i potet og virkningen på ulike

Generelt om beising i potet og virkningen
på ulike sjukdommer
Ragnhild Nærstad
Bioforsk Plantehelse
Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani
(Thanatephorus cucumeris)
• Knollsmitte og
jordsmitte
• skader spirene =>
forsinket spiring/
sprang i åkeren
http://www.ndsu.nodak.edu/instruct/gudmesta/image/otherdis/rhizo9.jpg
Svartskurv
• Innsunkne mørke brune flekker på
spirer, stengler, stoloner og røtter
• Infeksjon i stoloner tidlig i sesongen =>
knollen aborteres, nye dannes lengre
opp => flere små knoller og mer grønne
knoller
• kald jord og høy jordfuktighet =>
favoriserer sykdommen
• Vekstskifte + rask spiring => reduserer
sykdommen
• Beising av settepotetene
•Symptomer på knollene:
sklerotier, sprekker, overflatenekroser
Svartskurv
Sølvskurv
(Helminthosporium solani)
Sølvskurv
• Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker
på knolloverflata
• Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter
infeksjoner
• Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig
utseende. Sporer dannes i kanten av flekkene ved
høy luftfuktighet
• Kan danne sporer ved 2-27 °C
• Soppen vokser bare i og mellom cellene i periderm
• Forårsaker økt vanntap
Sølvskurv
• Settepotet er viktigste smittekilde
• Har bare potet som vertplante, men kan leve
som saprofytt => vekstskifte 3-4 år
• Både umodne og modne knoller kan smittes
• Rask opptørking etter opptak reduserer
angrepet
• Soppen kan også smitte til friske knoller under
lagring, spesielt under fuktige forhold
• Unngå kondens under lagring
Tiltak mot sølvskurv
Før setting
• Vekstskifte (3 år uten potet)
• Friske settepoteter
• Beising
Vekstavslutning/innlagring/lagring
• Rask opptørking etter opptak
• Beising ved opptak
• Unngå kondens under lagring
• Rengjøring av lager og kasser (såpe og vann)
Svartprikk
(Colletotrichum coccodes)
Svartprikk
• Under jorda: Råtning av røtter, stengler og
stoloner – kan ligne svartkurv, men er
mørkere
• Over jorda: Gulning og visning av bladverket
– ”visnesjuke”
• Infeksjon på blad og stengler kan medføre
bladfall
• Forårsaker økt vanntap fra knollen
• Normalt ikke inngangsport for sekundære
sopper eller bakterier på lager
Svartprikk
• Vertplanter: potet, tomat, og enkelte andre
i søtvierfamilien
• Overvintrer som sklerotier på knoller eller
plantrester og kan overleve mange år i jord
• Både jord og knollsmitte er viktig
• Dårlig drenering og dårlig vekst øker
sjukdomsfrekvensen
• Latente infeksjoner ved høsting kan utvikles
under lagring
Tiltak mot
svartprikk
Før setting
• Vekstskifte (3-4 år)
• Undersøke om feltet er infisert med C.coccodes
• Jordsmitte viktigere enn knollsmitte ( UK)
• Friske settepoteter ved setting i rein jord => for å ungå spredning
• God drenering
Vekstavslutning/innlagring/lagring
• Tidlig høsting dersom symptomer er synlig på stengel og stoloner
• Kjemisk risdreping fremmer utvikling av svartprikk på knoller
• Opptørking av knolloverflata umiddelbart etter høsting
• Beising av settepoteter ved innlagring?
Blæreskurv symptomer
Blæreskurv symptomer
Blæreskurv
Polyscytalum pustulans
• Angriper alle underjordiske deler
• Brune flekker utvikles, ofte med sprekker på tvers av
lengderetningen
• Knollsymptom først etter 5-6 uker på lager
• Små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker. Mørkt
nekrotisk vev faller sammen rundt blæra
• Andre verter
• tomat, tobakk og andre i søtvierfamilien
• Betydning
• Kvalitetsforringelse ved at knolloverflata blir stygg
• Reduserer spireevne i groanleggene  ’sprang’  avlingstap
Blæreskurv – spredning/smitte
• Infiserte settepoteter er viktigste smittekilde
• Kan overleve som hvileknoller (sklerotier) på
planterester i jord
• kan overleve minst 7 år i jorda
• Trives godt i kaldt og rått vær
• Infeksjon skjer normalt de siste ukene før høsting eller
ved opptak under fuktige forhold
• Viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak
• Soppen kan også spres fra knoll til knoll på lageret
• Blæreskurv kan også smitte under sortering, spesielt
dersom dette foregår ved kalde og fuktige forhold
Tiltak mot blæreskurv
•
•
•
•
•
•
•
Friske settepoteter
God drenering
Tidlig opptak under tørre vilkår
Rask opptørking umiddelbart etter opptak
Beising av settepoteter ved innlagring
God lufting på lager
Resistente sorter
Pluggtest- en inkubasjonstest for å se på
ulike skurvtyper
Svartprikk og sølvskurv
Sølvskurv
Svartprikk
Skurvpathogener i potet
(247 prøver 2008-2009):
• Svartskurv (Rhizoctonia solani)
Dekker 0.8% av overflaten, tilstede i 80% av partiene
• Sølvskurv (Helminthosporium solani)
Dekker 11-13% av overflaten, tilstede i 100% av partiene
• Svartprikk (Colletotrichum coccodes)
Tilstede i 80% av prøvene
• Blæreskurv (Polyscytalum pustulans)
Dekker 0.2-1.7% av overflata, tilstede i 80% av partiene
Betydningen av settepotetsmitte og jordsmitte
• 40 felt hvert år i vekstsesongene 2008 og 2009
• Fra hvert felt:
– Prøver av jord og settepoteter tatt ved setting
– Prøver av jord ble også tatt i august
– Prøver av datterknoller ble tatt ved høsting
• Alle prøver ble undersøkt for tilstedeværelse av de
ulike skurvpatogenene ved real-time PCR analyse
• Knollprøver ble også undersøkt for tilstedeværelse
av skurvpatogener ved “pluggtest”
Betydningen av settepotetsmitte og
jordsmitte for ulike skurv-typer
• Svartskurv: Svartskurvmengden i avlinga øker med
settepotetsmitten, reduseres av beising og øker med temperaturen
siste måned før høsting (forklarer 22%)
• Blæreskurv: Mengden blæreskurv i avlingen øker med
settepotetsmitten (forklarer 45%)
• Svartprikk: Angrepet i avlingen øker med settepotetsmitten,
jordsmitten og varmen i jorda spesielt på slutten av
vekstsesongen, og ved lang tid fra risdreping til høsting
• Sølvskurv: det er generelt mye smitte på settepotetene
Beisemidler godkjent i potet
• Rizolex 50 FW (tolklofosmetyl), forebyggende
kontaktvirkning mot basidiomycetes: svartskurv
• Monceren FS og Monceren DS og Prestige
(pencycuron), forebyggende kontaktvirkning mot
basidiomycetes: svartskurv
• Maxim 100 FS (fludioksonil), forebyggende
kontaktvirkning mot basidiomycetes og
ascomycetes: svartskurv, sølvskurv, svartprikk,
hemmer flatskurv noe
• Fungazil 100 SL (imazalil), forebyggende systemisk
virkning mot ascomycetes: foma, fusarium,
blæreskurv og sølvskurv
Sjukdommer i potet som noen
beisemidler kan ha effekt mot
• Sølvskurv (Helminthosporium solani)
 Maxim, Fungazil
• Svartskurv (Rhizoctonia solani)
 Rizolex, Monceren, Prestige, Maxim
• Blæreskurv (Polyscytalum pustulans)
 Maxim, Fungazil
• Svartprikk (Colletotrichum coccodes)
 Maxim, Fungazil
• Foma og fusarium
 Maxim, Fungazil
Effekt av beising ved setting
Forsøk 2005-2007
• Både Maxim100FS og Rizolex 50FW reduserer
svartskurvsmitten (sklerotier og hyfer) i avlinga
• Maxim 100FS reduserer i tillegg sølvskurvsmitten i
avlinga
60
50
40
Control
30
Rizolex
20
Maxim
10
0
% progeny tubers with
sclerotia (2005 and 2006)
% plugs with black scurf
hyfae (2007)
% plugs with silver scurf
(2007)
Fungicidfølsomhet
4 konsentrasjoner av Maxim
Effekt på svartskurv av
Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil
Effekt på sølvskurv av
Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil
Effekt på svartprikk av
Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil
Effekt på blæreskurv av
Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil
Beisemidlers effekt
• Beising om høsten rett etter opptak med Maxim
eller Fungazil => hemmer infeksjon av
lagersykdommer som sølvskurv, blæreskurv, foma og
fusarium
• Beising om våren hemmer videre spredning av
settepotetsmitte. Rizolex og Monceren/Prestige
virker mot svartskurv. Maxim virker i tillegg mot
sølvskurv, og noe mot svartprikk og flatskurv
Fungazil og Maxim
har ingen direkte
effekt på bløtråte og
stengelråte