SUPERIOPERA manus.pdf

Download Report

Transcript SUPERIOPERA manus.pdf

SUPERIOPERA
og mysteriet med den magiske musikkeliksiren
Foto: Lars Opstad
Rikskonsertene 2012/2013
med:
Hildegunn Hovde
Gro Marie Svidal
Knut Sævik
Manus og idè: Hanna Børseth Rønningen og Hildegunn Hovde
Musikk: Knut Sævik og W. A. Mozart
Produsent for Rikskonsertene: Ingrid Kindem
MUSIKK/VIDEO: Romskipet lander (Filmen starter med overskriften “SUPERIOPERA og mysteriet med den magiske musikkeliksir” med spacebakgrunn og musikk. Snart ser vi romskipet til Superiopera på vei til jorda, og hele sekvensen til det lander. Lyd-­ og lyseffekter, ut fra røyken kryper Superiopera forfjamset med sin wii-­kontroll og synger.) SUPERIOPERA SANG: Ach, ich fühl’s (På slutten av sangen hører vi lyden av Gro Maries fele. Superiopera løper til romskipet sitt og gjør både det og seg selv usynlig med kontrollen. Mister i all hast kontrollen på gulvet.) GRO MARIE Bruremarsj (Sup prøver desperat å få fatt i kontrollen, strekker seg og når ikke. GM ser ikke kontrollen, men holder på å tråkke på den flere ganger. Til slutt griper Sup tak i kontrollen og prøver å skru av romskipet, uten hell. Lyden gjør at GM oppdager romskipet. ) GM: (Veldig overraska og nysgjerrig) Oi! MUSIKK: Lydeffekter bak talesang Superiopera: Oooofjfofoo GM: Unnskyld? Sup: (skrur) Okokfslo 2 GM: Kven er du? Sup: (skrur) Ein Vogelfänger bin ich ja… GM: Så fin du er! Sup: (skrur) L’amour et une oiseaux rebelle…! GM: Eg forstår ikkje. Do you speak english? Sup: (skrur frustrert) Oh quante volte, oh quante!! GM: Å ja, du skal på karneval…! Sup: (skrur inn riktig) Karneval? Nei. GM: Kven er du? (peker på romskipet) MUSIKK: Superiopera presenterar seg sjølv 3 Sup: Mitt navn er Superiopera Crescendo Diminuendo Quarto Terso Fermate Legato Cantabile den tredje Kven er du? GM: Eg heiter Feleonora Frederikke Fiola Klang. Eg bur her. Men kva er det der? Sup: Dette er Aria 1 (skur av og på) Eg har laga det sjølv. De kallar det for eit romskip…? (Superiopera begynner å lete igjen og er tydelig frustrert.) GM: Romskip? Kjem du frå ein anna planet....? Har du laga det sjølv? Kva gjer du eigentleg her? Sup: Må leite! (Skrur febrilsk på klokken og setter i et operahyl) SUPERIOPERA SANG: Der hölle Rache GM: (Overraska) Det var veldig høgt!! SUPERIOPERA SANG: “Scene 1” Sup: Kva? Song eg feil? GM: Nei , nei, nei, du synger ikkje feil. Ingen syng feil…Det er berre det at, det var veldig høyt. Sup: 4 Så kjedeleg! Så kjedeleg! Nei dette har eg ikkje tid til, det er så kjedeleg! Og så enkelt, så altfor enkelt, dette er ikkje kunst! Eg må løpe, tenk om eg ikkje skulle finne…Eg går! GM: Nei, stopp! Vent! Kva meiner du? «Kjedelig»? GRO MARIE Rotnams Knut Sup: (Avbryt med wii-­kontrollen) Ikkje betre enn opera. MUSIKK: Battle (Sup og GM småkrangler og prøver å vera betre enn den andre. På slutten av Pa-­
pa-­pa knekker plutselig Superioperas stemme fullstendig. Hun prøver å synge igjen, men klarer bare å støte ut rare lyder.) GM: Har du mista stemma? Skal eg finne litt vatn til deg? Sup: (får sakte, men sikkert stemmen tilbake) Nei, ikkje vatn, må ha musikkeliksir... (Går til kassen, drar fram en liten flaske fra lomma, drikker siste rest.) GM: Musikkeliksir? Vi har ikkje det her, men eg kan springe og hente slik tranebærsmoothie til deg? Med eukalyptushonning? Det er godt for stemmen det. Sup: (forsøker å synge, det går bedre) Åh, takk og lov. Ho er ikkje borte enda. Men eg er heilt tom for eliksir…. (begynner å gråte, dramaqueen. GM forstår at ho må spela litt trøstemusikk) 5 GM: Åh, ikkje grin, vi skal trøste deg! GRO MARIE Feletrall GM: Kjenner du deg litt bedre nå? Sup: Takk, det var kjempefint! Men eg har ikkje tid til å leike, eg må finne eliksiren! GM: Kva er det med den eliksiren? Kan du ikkje ta det frå starten, så kanskje vi kan hjelpe deg? MUSIKK/VIDEO: Superioperas historie Sup: Eg kjem frå ein annan planet. Superiora dell’Aria heiter den. Det er vakkert der, med fossefall i sylv og blommar i krystall... Og alle kunne synge dei vakraste songane, og det var fred og lykke på vår jord. GM: Og så…? Kva skjedde? Sup: Men ein dag kom mørket. Det som sluker alt. AntiMusicatorus, Den onde kongen av Disturbia, musikk er som gift for han. Da blir han til luft GM: Luft? Blir han til luft av musikk? Sup: 6 Og fra den dagen han kom til Dell’Aria, har ingen kunne synge lenger. Anti-­‐
Musicatorus, han stjal vår eliksir. Vår inspiratoria. GM: Inspiratoria? Sup: Den stod i slottet i Cradul. Og har eksistert sidan tidenes morgon, og gjev oss dei vakraste songstemmer. Nå er den borte, slukt av mørket, og utan songen så kan vi ikkje leva. Da vil vi døy. GM: Døy? Finnes det inga løysing? Sup: Det er håp! Det finns ein eliksir til! I slottet låg eit gammalt skattekart. Dei tre dronningane av Superiora dell’Aria har valgt meg ut til å leite, og eg er sikker på at eliksiren er her, på jorda! Men kartet er så vanskeleg å lesa, og eg forstår ikkje kva det er bilde av! GM: (heng frå seg fela og tek kartet) Få sjå….hm….det står noko på baksida av kartet. MUSIKK/VIDEO: Skattekartscene GM: (Leser) «Lag ein skog som ikkje er skog, med vind som blåser i kvar ein tretopp. Men bruk ikkje vinden og bruk ikkje tre, berre din eigen kropp». Å ja! Vestavind og østavind, så klart! Men vi har jo ingen vind her… (Ser på elevene) Kanskje de kan hjelpe oss? (Barna deles i to: vestavind og østavind) Sup: Eg trur vi skal dit! GM: Okei, vestavind blåååååås! (Sup og GM fyker av gårde med vinden) 7 “NØKKEN” GM: Her bur nøkken. Om vi skal få hjelp av han må vi ofre noko viktig. Sup: Kva med dette halsbandet eg har fått av dronningane i dell’Aria? Det er noko av det mest dyrbare eg har. GM: Er du sikker på at du vil ofre det? Sup: Om det vil hjelpe meg med å finne eliksiren, JA. (Kaster kjedet til “nøkken”) MUSIKK VOICE-­OVER: Seidama (GM og Sup lærer songen, men på slutten av songen mistar Sup stemma for andre gong…) GM: Oi, nå må vi verkeleg skunde oss. Det ser ut til at vi skal vidare mot øst, der dvergmøya bur, Østavind, blås oss vekk! “DVERGMØYA” GM: Dvergmøya vil ikkje vise så lett…. Vi må lokke ho fram med musikk! Sup: Kva om de syng songen vi lærte av Nøkken? GM: (Ser på barna) Blir de med…? (Synger Seidama med barna) VOICE-­OVER: “Reis østenfor sol og vestenfor måne, ved Yggdrasils fot kan du kunnskap låne.” Sup: (forvirra) Yggdrasil?? 8 GM: Veit du, ved Yggdrasils fot, der ligg Urds brønn, der kan vi kunnskap låne. Det er ikkje så langt herifrå. Skal vi reise? Østavind og vestavind, blås! “URDS BRØNN” Sup: Men: brønnen er jo tom…! Kva skal vi gjera nå? GM: (Tenker) Hmmm… Vatn… Regn! Vi må lage regn, slik at brønnen blir full! (Lager regn sammen med Sup og barna) (mot slutten trykker GM eller HG umerkeleg på brytaren til brønnen med magisk, blått lys) Stopp! Nå er han full! (Lyden av Anti-­Musicatorus kommer nærmere) GM: Kva var det?! Sup: Anti-­‐Musicatorus! Han er her! Han har fulgt etter meg! Kvar ER eliksiren!?! VOICE-­OVER: «Syng det du husker med trær og vind, syng det du tror er sangen din, så vil musikken vende tilbake.» Sup: (Prøver å synge, men har for tredje gang mista stemma) Synge? Synge??? Men eg kan jo ikkje synge!! (Anti-­Musicatorus kommer nærmere og nærmere) GM: Vi skal hjelpe deg! Sjølv om du ikkje kan synge, så kan vi! (ser på barna) Blir de med? (Synger Seidama, Sup får tilbake stemma på slutten og Anti-­Musicatorus forsvinner fra skjermen med et poff! SUPERIOPERA SANG: Non so più 9 Sup: (Hopper av glede) Eg kan synge, eg kan synge! Men korleis? Eg har ikkje drukke av eliksiren? GM: Kanskje du ikkje treng nokon musikkeliksir for å synge? Musikken er jo magisk i seg sjølv! Sup: Så fantastisk! Tenk så glade alle blir heime når dei forstår det? GM: (sparker litt forlegent i bakken.) Men du Superiopera...eg syns du synger så fint…Kan ikkje du lære oss litt…? Sup: Okei! Mimimimimiiii (osv) MUSIKK: Det klinger så herlig (Her kommer evt barn opp på scenen, de danser sammen med henne og synger.) Sup: (På slutten av sangen:) Tusen takk for all hjelp, men nå må eg reise hjem. Eg må fortelje folket mitt om mysteriet med den magiske musikkeliksiren! Eg håpar vi treffast ein annan gong. Ha det bra! Elv: Du er alltid velkommen tilbake! God tur og på gjensyn! (Superiopera klyver inn i romskipet sitt, vinker til barna og forsvinner med et brak. Blackout.) 10