Transcript Ole-Jacob Wold - Reiseliv i Nord

pmv
PMV009058
12.01.15
Foredrag Nord i Sør 8.
januar 2014
Ole-Jacob Wold
NORSK REISELIV 2014-2025
1. 2014 – et omstillingenes år
 Fallet i oljeprisene viser at de lenge varslede omstillingene i norsk økonomi
allerede er i gang. Det er overveiende sannsynlig at premissene i scenario 3
og 4 bør legges til grunn for en diskusjon om norsk reiselivs fremtid.
 Scenarioanalysene viser at politiske beslutninger får stor betydning for hvordan
norsk reiseliv kommer til å utvikle seg i årene som kommer.
 Vi har i høst fått klare signaler om hvordan regjeringen Solberg tenker. De
bransjespesifikke virkemidlene skal reduseres og erstattes av generelle og
næringsnøytrale virkemidler. Dette var begrunnelsen for det store kuttet i
markedsmidlene til Innovasjon Norge
 Det er den samme tenkningen som reflekteres i omstillingene av Innovasjon
Norge. Satsingen på reiseliv skal splittes opp, reduseres og underordnes
arbeidet med å profilere og markedsføre norsk næringsliv i sin helhet –
tilsynelatende uten hensyn til at eksempelvis en IKT-bedrift og en
reiselivsbedrift har helt forskjellige produkter og som er rettet mot veldig ulike
markeder.
 Den største taperen av en slik modell er reiselivsbedrifter som ikke har
ressurser til selv å drive internasjonal markedsføring. En stor andel av disse
bedriftene befinner seg i distriktene og i Nord-Norge.
2. I praksis eksisterer det ingen næringsnøytral politikk
 Påstanden om behovet for en næringsnøytral politikk er egentlig helt
meningsløs. Skiftende regjeringer har gjennom mange år bygd opp sterke
bransjespesifikke virkemidler som er avgjørende for å sikre konkurranseevnen
til de aktuelle næringene.
 Et eksempel er skipsfarten. På 1980- og 90-tallet besluttet et bredt flertall i
Stortinget å opprette NIS, nettolønnsordningen og rederiskatten. Tre kraftfulle
bransjespesifikke virkemidler som la grunnlaget for dagens sterke maritime
næring.
 Et annet eksempel er oljepolitikken. En næringsnøytral politikk ville vært å la de
norske maritime bedriftene konkurrere så godt de kunne om oppdragene i
Nordsjøen. Heldigvis hadde Norge på 1970-og 80-tallet kloke politikere som
så at for å lykkes måtte de norske bedriftene få statlig drahjelp. Takket være
målrettede bransjespesifikke virkemidler har Norge i dag en verdensledende
petromaritim leverandørindustri.
 Et tredje eksempel er den kraftkrevende industrien, som i mange år har vært en
av Norges nøkkelnæringer. Men denne posisjonen ville ikke vært mulig uten
bransjespesifikke gunstige kraftpriser.
Forum for Reiseliv
Martin Lingesvei 25, N-1364 Fornebu | Tel: +47 911 70 664 | [email protected] | Foretaksregisteret: NO 987 326 980
www.forumforreiseliv.no
 Et fjerde eksempel er de siste årenes fremste suksessnæring i Norge – nemlig
den marine næringen. Det viktigste statlige bidraget til denne næringen har
vært den målrettede satsingen på sterke marine forsknings- og
kompetansemiljøer over hele landet – Tromsø, Trondheim, Bergen og Ås.
 Den eneste næringen som i praksis er utsatt for forestillingen om en
næringsnøytral politikk er reiseliv. Det er viktig at næringen står samlet i kravet
om en målrettet og kraftfull statlig reiselivspolitikk.
3. Innovasjon Norges rolle
 Markedsmidlene til Innovasjon Norge Reiseliv er det eneste betydelig statlige
virkemidlet for reiseliv. Ordningen har bestått i ulike former helt siden 1929.
 Ordningen med «matchingsmidler» mellom Innovasjon Norge Reiseliv og
næringen har vært en styrke for norsk reiseliv. De foreløpige resultatene fra
forskningsprosjektet REISEPOL tilsier at bedriftene har en avkastning på
mellom 3,5 og 5 ganger budsjettet som brukes på internasjonal
markedsføring.
 Den bedriftsøkonomiske verdien av Innovasjon Norges markedsarbeid er
imidlertid ikke bare et spørsmål om penger, men også om tilgang på
kompetanse. Innovasjon Norge Reiseliv har i samarbeid med næringen bygd
opp et profesjonelt markedsapparat som kommer hele norsk reiseliv til gode.
 REISEPOL har vurdert den samfunnsøkonomiske verdien av dette virkemidlet
og konkludert med at dette er en av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringene som det offentlige kan bidra til.
 Omorganiseringen av Innovasjon Norge tilsier imidlertid at tiden kan være
moden for å tenke nytt om reiselivsnæringens fremtidige plassering.
4. Fremtidig organisering av samspillet mellom det offentlige og
næringen om internasjonal markedsføring
 De fleste analyser peker på at fallet i kronekursen gir ytterligere drahjelp til en
næring som allerede er i sterk fremgang.
 Det meste av denne veksten kommer fra de internasjonale markene. Økt
satsing på internasjonal markedsføring og salg er det viktigste tiltaket for norsk
reiseliv. Nøkkelen ligger ikke bare i å bruke mer penger, men også i økt
«return on marketing» - få mest mulig igjen for de midlene som investeres.
Dette har vært Forum for Reiselivs hovedsak helt siden starten for 10 år siden.
 Derfor bør man vurdere en fremtidig organisering av norsk reiseliv i forlengelsen
av det strukturarbeidet som lenge har vært drevet i regi av
Næringsdepartementet. De fleste av de regionale reisemålselskapene har
allerede internasjonalt salg og markedsføring som sin hovedoppgave.
 En mulig modell kan være at reiselivsdelen i Innovasjon Norge skilles ut og
organiseres i et nytt selskap – Visit Norway – som kan bli en nasjonal
overbygning over de regionale reisemålselskapene.
 En slik organisering kan både skape økte synergier og gi mer kostnadseffektive
løsninger. Dette bør derfor bli et av hovedtemaene som utredes og drøftes i
den nye reiselivsmeldingen.
 Finansieringen foretas som i dag i et samspill mellom det offentlige (post 74 på
statsbudsjettet) og private.
Side 2 av 4
5. Reiseliv må ha andre virkemidler enn vareproduserende industri
 Regjeringens bestrebelser på å gjennomføre en næringsnøytral næringspolitikk
innebærer at de bransjespesifikke virkemidlene trappes ned og erstattes av
overordnete og næringsnøytrale virkemidler som alle kan søke på.
 Forslaget om å kutte ned på markedsmidlene til Innovasjon Norge viser hvor
galt det kan gå. Den premiss regjeringen la til grunn var at reiselivsbedriftene i
stedet kunne søke om støtte til markedsføring fra andre virkemidler.
 Det man ikke visste eller sa noe om var at konseptet med «matchingsmidler»
gjennom Innovasjon Norge er et ESA-godkjent konsept. EUs forbud mot
statsstøtte innebærer at reiselivsbedriftene ikke kan søke om støtte til
markedsføring fra andre virkemidler. Dette bekrefter Næringsdepartementet i
et brev til Forum for Reiseliv – men dessverre etter at forslaget til statsbudsjett
var lagt frem.
 Ellers har NFD selvsagt rett i at det finnes en hel rekke virkemidler som
reiselivsbedriftene i teorien kan søke på. Men NFD påpeker i det før omtalte
brevet til FFR at det i liten grad har skjedd i praksis.
 Jeg kan bekrefte at det hvert år bevilges milliardbeløp til virkemidler som har til
formål å bidra til innovasjon og nyskaping i næringslivet. Problemet for hele
tjenesteytende sektor at disse virkemidlene har en innretning som er tilpasset
vareproduserende næringsliv, men som er irrelevant for hele tjenestesektoren.
Årsaken er at verdiskapingsprosessen i de to næringssektorene er helt
forskjellig. Derfor er det knapt noen reiselivsbedrifter som søker om støtte fra
de etablerte virkemidlene.
 De innovasjonsfremmende offentlige virkemidlene bør derfor inndeles i to
grupper, den ene er dagens ordning som er tilpasset de vareproduserende
bedriftenes behov, den andre bør bli en ny ordning som er tilpasset bedriftene
i tjenestesektoren – inklusive reiseliv. Dette bør bli et tema i den nye
reiselivsmeldingen.
6. Oppsummering
 Vi er således i ferd med å få en reiselivspolitikk på ville veier. Jeg ser en nær
sammenheng mellom regjeringens kutt – og ikke minst begrunnelsen for et
slikt kutt – i markedsmidlene til Innovasjon Norge, og beslutningen i
Innovasjon Norges ledelse om å nedprioritere og svekke det eneste statlige
virkemidlet av noen betydning for norsk reiseliv.
 Begrunnelsen for begge deler er den samme – reiselivsbedriftene kan søke om
økonomisk støtte fra andre virkemidler og andre deler av
virkemiddelapparatet. Jeg har foran påvist hvorfor dette ikke skjer i praksis.
 REISEPOL har i sine scenarioanalyser dokumentert at reiseliv er en
vekstnæring med et stort og uforløst vekstpotensial. Men det forutsetter en
aktiv og ikke minst relevant statlig næringspolitikk.
 Fylkeskommunene er en viktig samarbeidsaktør for reiselivet – ikke minst i
Nord-Norge. Skal reiselivsnæringen få den veksten vi alle håper, må også de
regionale bevilgningene styrkes.
 Til regjeringen vil jeg si: Det er ingen skam å snu. Næringen håper og forventer
at regjeringen i løpet av året vil legge frem en reiselivsmelding som støtter
Side 3 av 4
næringen i arbeidet med å styrke norsk økonomi gjennom økt verdiskaping,
sysselsetting og eksport.
Oslo, 5. januar 2015
Side 4 av 4