Transcript Utdrag fra minneord om Arne Enevoldsen i forbindelse med

Utdrag fra minneord om Arne Enevoldsen i forbindelse med hans begravelse i
Fredskapellet i Narvik, 11 Februar 2014
Arne vokste opp på Kongsbakk i Skjomen, han var den siste gjenlevende av tre
brødre. Hjemgården som han var meget stolt av har Hanne overtatt for noen år siden,
og det var til stor glede for Arne at han kunne fortsette å tilbringe tid i Skjomen uten
at han hadde ansvaret for oppussing og vedlikehold.
Arne gikk på folkeskolen med sin far som lærer. Under krigen syklet han fra Skjomen
til Steinkjer for å gå på Landsgymnaset. Siden ble det Befalsskolen, tjeneste i
Forsvaret og Lærerskole i Tromsø. Etter Statens Gymnastikkskole i Oslo kom han til
Narvik, og tok fatt på lærergjerningen i 1954. Han jobbet som lærer ved
Villaveienskole og Narvik gymnas. Han var inspektør ved Framnes ungdomskole fra
den ble etablert og til han gikk av med pensjon.
I 1956 ble Norma Arnes ektefelle og livsledsager. De fikk barna Trude, Jon Arne og
Hanne. Siden har familien vokst med svigerbarn - ti barnebarn og til nå sju oldebarn.
Dere som stod ham nært, opplevde Arne som et stort menneske. Han var snill, og
viste all mulig omsorg for dere. Det at Arne ordna opp, ble en så naturlig ting for
barna- så da dere sto fast på Bjørkliden i uvær - veien stengt og toget stod - da sa et
av barnebarna "kan vi ikke ringe han Far, han kan jo hente oss."
Arne var en «stor» mann, med mye kunnskap og lærdom, kjærlighet og et godt
forbilde, en historiker og meget glad i friluftsliv.
Arne brukte mye av fritiden sin til skigåing og orientering. Han deltok i alle lokale
skirenn og høydepunktet var da han vant Håfjellrennet og Hålogalandsløpet i godt
voksen alder. Han var også aktivt med, med spade og trillebår når Kobberstadløypa
ble bygd. Arne arrangerte skirenn og trente ungdommene i Narvik i mange år. Ski
interessen fikk han også til å reise til Italia for å se på når Jon Arne gikk Marcialonga.
Det ble også også to turer til USA for å trene på ski sammen med Jon Arne.
Arne var også meget opptatt av zoologi og botanikk som han har hovedfag i. Han
kunne fortelle navnene på alle fuglene når han hørte de, han syntes det var litt leit at
småfuglene forsvant de siste årene, - og det hadde med at hørselen hans ble dårligere.
Arne var aktiv og selvstendig helt fram til han ble syk i desember, han gikk turer i
Kobberstadløypa, måkka sne og ordna med veden til ho Mor.
Arne Enevoldsen var kjent og kjær for svært mange i Narviksamfunnet, hadde alltid
et åpent hus for alle barna i gata, hjalp de gjerne med leksene og smurte skiene.