EIENDOMSGRENSER I MATRIKKELEN Retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen

Fagdagene innen eiendomsgrenser i matrikkelen med hovedfokus på retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen ble avholdt 5.-6. mai 2014 på Rica Hell hotell, Værnes. Programmet var satt sammen av foredrag basert på eiendomshistorie, lovgrunnlag og praktiske eksempler. Tilsvarende arrangement ble avholdt på Gardermoen 25.-26. mars 2014. I tillegg til foredragsholdernes presentasjoner bestod kursdokumentasjonen i « Håndbok for retting av matrikkelen. Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen». Referatet som følger er en sammenfatning av det som ble tatt opp under dagene på Hell og vil bli benyttet som utgangspunkt for nye fagdager med hovedtittel «Eiendomsgrenser i matrikkelen» med andre spesifikke undertema.

Dagene ble åpnet av

Leikny Gammelmo

, Gran kommune / NJKF, som kort redegjorde for bakgrunnen for arrangementet. Med utgangspunkt i Matrikkelforbedringsprosjektet i Gran kommune består kurstemaene av problemstillinger, utfordringer og løsninger rundt dette prosjektet.

Hans Sevatdal

, NMBU, gikk igjennom «Eiendomsgrenser i et historisk perspektiv» og satte fokus på problemstillingen rundt det privatrettslige og det offentligrettslige. Retting av matrikkelen i kartet er en offentligrettslig affære. Hvor grensen

går

er en privatrettslig affære. Hvor grensene

skal gå

er en blandings sak: privatsrettslig, men innenfor offentlighetens løyvesystem. Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak. ØK (økonomisk kartverk) ble etablert med alt fra meget tilfeldig til nøyaktig landmålingsarbeid. En finner her det nyskapte begrepet «grensen er ikke juridisk bindende». Er ikke en grense en grense? Rettskraftvirkning – en dom/domslignende slutning er av en slik art at en ikke kan reise ny sak om samme tvist med samme kart. Skille mellom klage og anke: Klage på forvaltningsbeslutning. Anke på en rettsbeslutning. Rettslig virkning vs rettskrafts virkning Et grunnleggende prinsipp er at det er avtalefrihet om hva som helst i den eiendomsrettsligesfære forutsatt at det ligger innenfor loven dvs. ikke er forbudt. Om deling av eiendommer i Norge. Helt fram til nå har fradeling vært den vanligste metoden ved etablering av nye eiendommer. Tankegangen er at eiendommer blir til ved fradeling fra eksisterende. Ved en delingsforretning får en et nytt objekt. Hovedbruket forblir med samme nr, men med nye grenser. Den nye eiendommen oppfattes som «ny», men den «gamle» trengs ikke beskrives for den er jo som før! Eksempel fra Nederland der tankegangen ved eiendomsdanning er annerledes. En sitter med to nye objekter, og begge må derfor beskrives. «Er ikke skyldeling skylda?» Jo, for så vidt. Skyld er et landsbygd fenomen. Leilendingssystemet og skylddelingsystemet. Dette ga utregingsgrunnlag for skatt. Eiendomssystemet vårt «roterte rundt» skyld. På slutten av 1600-tallet til 1800-tall ble brukene på gårdene til

eiendommer

. Brukergrenser/disposisjonsrettsgrenser ble til

eiendomsgrenser

i denne prosessen. De gamle grensene var gårdsgrenser/gardsnr-grenser. På fjell og i utmark ble sambruksområder til sameieområde. Skylddelingsloven av 1909 er meget viktig i historisk perspektiv. Den var designet for å skjønne over skyld. Det ble ikke lagt stor vekt på konkret å definere grenser. Derfor var det utenkelig å etablere matrikkelkartverk i 1909.

I byene var situasjonen at noen eide bygrunnen, og i tillegg var det huseiere og tomtefestere. De hadde egne protokoller, eks. Jordeiebøker, som en «miks» av matrikkel og pantebok. Eksempel fra Bø tidlig på 1960-tallet der det eksisterte skylddelingsforretning med målebrev. Eksempel fra gamle Oslo/Kristiania der en opererte med forskjellige registre, ca 6-8 systemer, de så kalte funksjonskommunene. Eks brann- og barnevernskommuner Essens: Retting av grenser i matrikkelen: hva snakker vi om og hvor kan vi hente opplysninger fra?

Georg Langerak

, Kartverket, er leder for Geovekst prosjektet i Gran kommune og så i sitt foredrag på et mer generelt behov for forbedring av matrikkelen på landsbasis. Matrikkelen i et automatisert informasjons system krever at datagrunnlaget er godt nok. Matrikkelen er en nasjonal komponent (Difi) og en «feilfri» matrikkel vil gi stor samfunnsnytte. Viktigste feilkilder i matrikkelen 1.

Ekisterende målebrev er ikke innlagt. a.

b.

Målebrev før delingsloven Målebrev etter delingsloven 2.

Jordskiftesaker er ikke tatt hensyn til. a.

b.

Jordskiftesaker før etablering av ØK Jordskiftesaker etter etablering av ØK 3.

4.

5.

6.

Umatrikulert grunn (0/0) eiendommer Stedfeste alle eiendommer i matrikkelen Teiger med flere matrikkelenheter (”Kommabruk”) 8-kanter (sirkelpolygon): Bli kvitt disse 7.

8.

Teiggrenser i vann (0/1 eiendommer) Forbedre målekvalitet på grenser Mulige tiltak A.

Nasjonale tiltak uten særlige ekstra midler • Forbedret analysemetoder • Georeferering av gamle jordskiftekart • • • Vektoranalyse på matrikkelkart Sentralt apparat i Kartverket for å følge opp kommunale prosjekter Nasjonale prosjekter for effektivisering eks Gårdskartprosjektet og Statsskogprosjektet B.

Prosjekter i kommunal regi a la Gran-prosjektet. Stor variasjon mellom kommunene krever ulike tiltak C.

D.

Regelendringer som gir effekt uten store utlegg på opplysninger Nasjonale prosjekter med større ekstra bevilgning. Det er urimelig at kommunene skal ta kostnaden med tanke på opprinnelsen av Matrikkelen. Godt Matrikkelkart + God Grunnbok  Da blir det perfekt! For å forstå håndboken og hvilke muligheter og utfordringer som er kommet frem i Gran prosjektet gav

Leikny Gammelmo

, Gran kommune, og

Magni Busterud

, Kartverket, en innføring i prosjektet og de analysemetodene som er benyttet. Gran kommunes matrikkel er som et puslespill. Ved hjelp av analyser har vi funnet antallet brikker som skal plasseres, men hvor de skal er en stor jobb som krever mye leting i gamle arkiver og innspill fra berørte parter. Gran er en landbrukskommune hvor grenser mangler både i tettbygdestrøk, hytteområder og i utmark. I januar 2011 ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse og i 2012 vedtok kommunestyret å bevilge penger til et Matrikkelkartprosjektet med varighet 2012-2015. Prosjektet består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og arbeid på både kartkontoret og i kommunen.

Prinsipper for arbeidet: • Grensene i marka gjelder – matrikkelen skal gjenspeile virkeligheten • Nyere grenser før eldre • • Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Informasjon til partene må være forståelig HUSK: Det er partene vi gjør dette for. Det er viktig å få med dem dette faktisk angår. Det finnes argumenter både for og i mot oppmåling av grenser i rettingsarbeidet. Kostnad, tid og kapasitet har gjort at Gran i hovedsak har valgt retting som en kontorjobb. Gran har lagt inn et eget punkt i kommunens gebyrregulativ for oppmåling ved retting av matrikkelen, til redusert pris. Det er utarbeidet en håndbok som blant annet inneholder eiendomshistorie, gjeldende lovverk, forslag til maler og brev, arbeidsbeskrivelser og konkrete eksempler Ulike analyser og arbeidslister er produsert for Gran-prosjektet. Når det gjelder areal uten matrikkelnummer, skilles det mellom land- og vannareal. Vann er ikke prioritert i rettingsarbeidet. Analyseverktøy som er brukt: QlikView( fra QlikTech) tatt ut i Excel Matrikkelenheter Microsoft Access Fysak Det er utarbeidet analyser over fullstendighet, arbeidslister over matrikkelenheter som finnes i grunnbok men ikke i matrikkel, mangler på festegrunn med flere. Dette er nærmere beskrevet i håndboken, kapittel 8.

Siri-Linn Ektvedt

, Kartverket, gav en grundig gjennomgang av lovgrunnlaget for retting. For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen. Gran har brukt retting som metode, men det er ikke den eneste metoden man kan bruke. Gjennomgangen viser i hovedsak til Kartverket sitt veiledningsmateriell og finnes i håndbokens kapittel 6. Etter ML kan flere sakstyper benyttes for ett konkret tilfelle. Sakstype velges avhengig av: • kvalitet på dokumentasjon om eksisterende grenseforløp • økonomi • • behov for kvalitet (oppmålingsforretning gir best resultat) når eksisterende grense oppstod Aktuelle sakstyper: • Klarlegging av eksisterende grenser ML §17 og MF§36 • Referanse til avtale om eksisterende grense ML §19 og MF §44 • • • • Retting av opplysninger i matrikkelen ML§ 26 og MF §10 Komplettering av opplysninger i matrikkelen ML §27 Matrikulering av umatrikulert grunn ML §13 og MF §31 Registrering av uregistrerte jordsameier ML §14 og MF §32 Den enkelte kommune er selv ansvarlig i å treffe de retter enkeltvedtakene, ikke bare å gjøre som nabokommunen.

Spørsmål fra salen: Jordskifteretten har konsekvent målt feil i et skiftefelt. Hvordan gripe dette an? Det er hjemmel til å avvise føring av saken pga kvalitet, men saken er allerede ført og feilen ble oppdaget da kommunens landmåler var i område i forbindelse med en ny sak i nyere tid. Kan være grunnlag for retting, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hva med riksvei? Praktisk for Veivesenet, men det er ikke sikkert at det er praktisk for alle naboene. Er det ikke ok å gjøre med kode 999? Usikkert. Kartverket venter på uttalelse fra departementet. I forbindelse med Gran-prosjektet er det ønskelig å få lagt inn gamle jordskifte saker og finne en hensiktsmessig løsning på å tilgjengelig gjøre informasjon om jordskiftesaker.

Ole Theodor Holth

, Kartverket, har vært arbeidsgruppens kontakt mot jordskifteretten. Kartkontoret på Hamar har sammen med NOIS, som leverer Gran kommunens matrikkelklient, sett på en løsning for tilgjengeliggjøring av jordskiftekart i matrikkelklienten. Jordskiftesaker i Gran Status: Mangler oversikt over fullstendighet Arbeid med jordskiftekart: Møte/avtale med JSR, Domstolsadm, Gran Gamle jordskiftekart er scannet og kan benyttes SOSI-filer ved jordskiftesaker i Gran ble samlet inn Rettsbøker er ikke scannet. Finnes lokalt Georeferering Mottak Konvertere filer til SOSI Omriss SOSI-analyse Navning (type standard, kart som er delt, fra riksarkivet) ---> Standardiserte navn Etterbehandling Data i ett format Standardiserte navn Analyse / bruk Kontroll av fullstendighet (alder /kvalitet på grenser) Historikk Føring av jordskiftesaker Ulike brukstilfeller og forretningstyper for føring I utgangspunktet skal mest mulig av jordskiftesaken føres i ett og samme brukstilfelle, men dette må veies opp mot tidsbruk og risiko for at brukstilfellet ikke lar seg avslutte pga feil. Spørsmål fra salen: Skal jordskifteretten føre matrikkelen selv? Nei, jordskifteretten er ikke en forvaltningsvirksomhet, men en domstol. Flere i salen kommenterte at det kan være en fremtidig løsning. I dag er det ofte vanskelig å knytte jordskiftesaken sammen med eksisterende grenser i matrikkelen.

Ivan Skjærvø

, Norconsult Informasjonssystemer AS, viste hvordan løsningen for å vise jordskiftekart i matrikkelklienten er bygd opp og fungerer. Kartverket vil, med bakgrunn i erfaringer fra Gran-prosjektet, se på muligheten til å gjøre tilsvarende i en kommune som benytter Norkart sin matrikkelklient slik at løsningen finnes i begge forvaltningssystemene.

Magni Busterud

, Kartverket, gjennomgikk muligheter og begrensninger ved kvalitetskoding av matrikkeldata. «En grense er en grense? Er det nødvendig å snakke om kvalitet på grenser?» Brukere vil ha data av god kvalitet, men utfra ulike interessefelt har de forskjellige syn på dette. Eks. grunneier, bank, veivesenet, juridiskmyndighet etc. Hvilke kvalitetselementer beskriver matrikkeldata? Et sirkelpolygon eller en fiktiv grense er ofte kun en registrert mangel og gir ingen informasjon om grenseforløpet. Hva forteller om hvor god en grense er? • Stedfestingsnøyaktighet: målemetode, nøyaktighet (standardavvik), datafangstdato. Hvor godt grensemerket er målt inn har ulik koding. • Formell status/forretningsinformasjon ble før (i GAB) registrert på matrikkelenheten, men det nå registreres i forretningsdelen i Matrikkelen. I dag blir også Grensepunkt, Grense og Teig merket med forretningsinformasjon Kartet viser grensekvalitet, eks fra SeEiendom, ved at grensepunktene gis nøyaktighet og fargen på linjen gis etter dårligste punkt (i de kommunale web-kartene vises det med heltrukket eller stiplet linje). Presentasjon av formell status er ikke lett i dag, det vises ikke i kartpresentasjon

Arnulf Haugland,

Kartverket, gjennomgikk lovgrunnlaget for grenser i sjø og vassdrag. En finner ofte at grenser i sjø og vassdrag ikke er registrerte. ML skiller ikke mellom land og vann. Kommentar til ML § 3 sier at Kartverket skal lage et system for å beregne areal i vann. Deler av presentasjonen og eksempler er tatt inn som vedlegg til håndboken. Hovedregel: Grenser endres i forbindelse med oppmålingsforretning. En oppmålingsforretning skal ende opp i grenser, ikke registrerte mangler. En grense som går i hjelpelinje vannkant er en registrert mangel. Det er viktig å huske avtalefriheten. Partene kan avtale seg i mellom. MF § 41, 2. ledd der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives. Dette kan være hensiktsmessig å benytte når en grense går i vann. Areal i matrikkelen Vann inntil og innenfor en eiendom behandles ulikt, og det er et stort problem. I forhold til eiendomsskatt må man holde greie på hva som er land og hva som er vann. Kun eldre fallretter kan komme inn i matrikkelen, ikke nye da dette er en

rett

og ikke eiendom. Sammen med

Leikny Gammelmo

, ble det på slutten av foredraget gått igjennom flere eksempler fra Gran kommune på retting i matrikkelen av eiendommer som grenser/går ut i vann.

Per Ola Egge

og

Petter Skedsmo,

Gran kommune, gikk igjennom 8 eksempler fra Gran-prosjektet fra sakene ble startet, varsling, matrikulering, underretting og til slutt erfaringer så langt i prosjektet. Sakene kan ofte starte som en enkelt eiendom som mangler grenser i matrikkelen, men som så endre med mange eiendommer innenfor for eksempel en større 0/0-teig.

Statskog gjennomfører et tilsvarende prosjekt som Gran, men som hjemmelshaver. Prosjketet har fått tittelen SIM (Statsgrunn i matrikkelen).

Ann Tove Lauritzen

, Statskog SF, gav en innføring i prosjektet. Statskog SF (SSF) er grunneier på vegne av staten og har grunnbokshjemmel til 1/5 av Norges fastland, i 17 fylker og 180 kommuner. SIM er et fellesprosjekt med Kartverket. Målsetting: SSF vil basere fremtidig eiendomsinformasjon på matrikkelenheten SSF vil støtte opp om matrikkelen som Norges nasjonale eiendomsregister Hovedbasen i SIM er basert på data fra SDEK PropMan (SSFs eiendomsforvaltningssystem) Matrikkelen Prosjektverktøy KomTek Eskatt GIS/LINE Lokal landsdekkende matrikkel Det er mange utfordringer. SSF mangler oversikt over egen grunn Sammenføying er

ikke

løsningen. Gjennomgang av gamle skylddelinger, jordskifter, kontakt med lokalkjente, naboer, kommunen, jordskifteverket, statsarkivet, grunneiere, lete etter grensemerker, evt. nye grensegangssaker Dokumentene til SIM-prosjektet finnes på www.statskog.no

Birgitte Akerhaugen

, Vegvesenet, så på problemet med manglende grenser i matrikkelen fra vegvesenets stå sted og stile det betimelige spørsmålet: Det må da være grenser...? Veier har en spesiell historikk når det gjelder registrering. Skylddelingsloven ga ingen «skyld» på vei. I byene skulle Bygningsloven regulere denne registreringen av vei. Veimyndighetene trengte allikevel ikke å følge dette og sånn ble praksisen. Det «normale» er ingen grense for vegen. Eiendommene på hver side har felles grense midt i veien, eller vegen har ingen grense mot eiendommen den går over. Eksempel fra Nygårdsveien, Ås. Veien er nesten ren rest-eiendom Delingsloven (1980): også veger skal få g/bnr, men

kravet

kom først i 1991 i GAB-forskriften. Spørsmål fra salen: Vegvesenet dukker ikke opp på kartforretning. Hvor mye eiendom må til? Tabeller finnes. Tar utgangspunkt i 1964-loven, veg bredder. Tipser om håndbøkene til Vegvesenet

Siri-Linn Ektvedt

, Kartverket, avsluttet dagene med en oversikt over administrative grenser i matrikkelen. Administrative grense er ytre avgrensninger av forvaltnings- og myndighetsområder for fylker og kommuner. Vi skiller mellom riks-, fylkes-, kommune- og eiendomsgrense, men dette grensehierarkiet fremgår ikke i matrikkelen. Riksgrensene er avtalefestet med Sverige, Finland, Russland. De avtalte koordinatene skal brukes

av nabolandene. Riksgrensene har en særstilling og det gjelder spesielle forhold ved eiendomsgrenser som støter mot riksgrense. Viser til NOU 1988:16 «Eiendomsgrenser og administrative inndelingsgrenser», Inndelingsloven av 2001 og informasjon på Kartverket sin hjemmeside. Det ble gått igjennom eksempler med både gode og dårlige justeringer av administrative grenser. NJKF har i ettertid av Kartverkets informasjon stilt spørsmålet «Kan det offentliges vedtak om administrative grenser binde eiendomsgrenser?». Njkf.no har forelagt saken for professor Hans Sevatdal ved NMBU, og han har kommentert saken. Referent Elise Thue Øyen