Transcript Guttegruppe på Etterstad vgs våren 2014

Guttegruppe på Etterstad vgs våren 2014
Gruppeledere: Astrid Bergby, helsesøster og Ingebjørg Myhr, minoritetsrådgiver
Formål:
At guttene får en følelse av økt egenverdi – bedre selvfølelse.
Metode:
Empowerment – mobilisering av egen kraft. Grunntanken er at hvert enkelt individ har det de
trenger for å kunne styrke seg selv, og at vi i fellesskap kan hente det tydeligere fram.
Det viktigste i empowermentfilosofien er tanken om at vi tilstreber likeverdighet, gir anerkjennelse til
hverandres tanker, følelser og handlinger og inntar en ikke dømmende posisjon. En betrakter helse
som en prosess, og det er ikke det å tenke positivt som blir det gjeldene. Det er ikke tankene det er
noe galt med, en gir tillatelse til å tenke det en tenker og velger heller å dvele ved det. På den måten
kan en gi hverandre ny innsikt/ alternative måter å forstå seg selv og omverden på.
Makt – avmakt er en sentral forståelsesramme. Hvis en tenker seg at dette er gutter som på
forskjellig vis har vært i mange avmaktssituasjoner, så blir det avgjørende at vi ikke møter de med
mer av det samme, det vil virke mot sin hensikt. En kan tenke at selve skolesituasjonen kan oppleves
som en avmaktssituasjon – en blir satt inn i et spill uten å kunne spillereglene godt nok, en kan for
eksempel språket for dårlig, en har mange faglige hull og en skjønner ikke helt hvordan en snakker
med de voksne for å oppnå det en selv ønsker. Å kjenne på avmakt vil alltid gjøre noe med en – en
kan for eksempel bli energiløs fordi en reduserer egen betydning, tørr ikke stå opp for seg selv og
søker andre arenaer hvor en gjenreiser egen betydning
Ved å møte guttene og oss selv med den forståelsen at vi alle skal gå inn i en dialog med det vi har av
kunnskap, erfaringer og holdninger, er håpet at guttene i økende grad stoler på oss og våger å dele
både livserfaringer og personlige reaksjoner. Mangel på makt defineres som manglende evne til å
håndtere følelser, ferdigheter, kunnskap og materielle ressurser slik at man mister evnen til å foreta
vellykkede forsøk på å skape seg selv.
Bakgrunn:
Formål og metode er kopiert fra guttegruppa vi hadde våren 2012. Vi har fortsatt stor tro på
guttegruppe med empowerment som metode. Vi hadde gode erfaringer og tilbakemeldinger fra
guttegruppa 2012, og ville videreføre dette samtidig som vi ville ta i bruk lærdommen vi fikk av
denne. Fra 2012 hadde vi med oss at vi ville ha større vekt på gruppeledelse i form av ro og respekt
for det som ble sagt med fokus på temaene.
Etterstad har … % minoritetsspråklige elever og ……..
1
Mye forskning viser at minoritetsspråklige gutter er en utsatt gruppe på mange måter. Gruppen
minoritetsspråklige gutter er den som i størst grad faller ut av videregående skole, det gjelder
spesielt på yrkesfaglige linjer (Rambøl, 2010, Lødding 2009). Mennesker med minoritetsbakgrunn er
dessuten mer utsatt for psykiske vansker/ sykdom enn andre, i ungdomstida forstekes eventuelle
disposisjoner (Rådet for psykisk helse, 2008). Ungdom er i en identitetsbyggingsfase og
minoritetsungdom er mer utsatt for krysspress mellom foreldre og storsamfunn enn andre (Aarset,
Lidèn og Seland, 2008).
Rekruttering
Rekrutteringen har skjedd gjennom flere prosesser:
•
•
•
via konsultasjoner på helsesøsters og minoritetsrådgivers kontor
minoritetsrådgiver og helsesøster på informasjons/rekrutteringsrunde på TIP, teknisk
industriell produksjon
guttene har tatt med egne venner
Vi var i 3 ulike klasser for å fortelle om vårt tilbud. I den tredje klassen var det et par av de guttene
som vi kjente fra før som fikk med seg resten av guttene og 6 gutter meldte seg på. Guttene
rekrutterte så flere venner med seg. I alt var 11 gutter innom.
Gjennomføring
1. møte var 4. februar:
8 gutter møtte fra 2 ulike klasser på TIP vg1. Vi ble enige om å ha møtene i storefri på tirsdager 8
ganger fra kl. 11.30-12.05. Vi skulle bestille mat og de skulle få fratrekk på fraværet. De bestemte selv
at de måtte være presise for å få fratrekk på fravær og at vi skulle se om det trengtes spesielle regler
for å holde orden på talerlista. Vi ble enige om at guttene selv skulle få bestemme tema for møtene.
Vi ville bli kjent med hva de var opptatt av, samtidig som vi ville utdype med spørsmål omkring det vi
lurte på og også delta med vår mening. Vi bestemte tema for samtalen ved neste møte og ble enige
om at vi alltid skulle planlegge tema for minst en gang framover slik at vi kunne stille forberedt.
2. møte: 11. februar:
10 gutter møtte. Tema: "Hvorfor dreper kineserne nyfødte pikebarn? Og … Er det sånn at gutter er
mer verdt enn jenter?"
3. møte: 4. mars:
7 gutter møtte. Tema: " Hvorfor hevder noen at de må passe på søsteren sin så hun ikke får dårlige
rykter, og på hvilken måte kan et rykte være farlig?"
4. møte: 11. mars:
5 gutter møtte. Tema: "Hvor lett er det egentlig å si sin personlige mening?" Hva kan man si og ikke si
til foreldre? Hva er godtatt og ikke godtatt angående kjærester? Hva setter de først av religion,
personlig moral og respekt for hva andre mener?
5. møte: 18. mars:
2
6 gutter møtte. Tema: " Fravær, følelse av forskjellsbehandling, urettferdighet og at det ikke nytter."
6. møte, 25. mars:
7 gutter møtte. Tema: "Opplevelsen av å bli forskjellsbehandla fordi du ikke er norsk." Hva kan ligge
til grunn for forskjellsbehandling? Hvordan kan vi gjøre det bedre for oss selv? De ga hverandre råd
om hva som hjelper.
7. møte, 1. april:
4 gutter møtte. Tema: "Videre om rådene til hverandre, har vi klart å endre noe, og hvordan reagerer
vi når vi føler oss urettferdig behandla?"
8. møte, 8. april:
7 gutter møtte. Tema: "Hvordan kan man få til det man egentlig vil, hva kan hjelpe og hvem kan evnt
støtte?" Hva har hjulpet de som har klart å endre seg? Hjelper det med handlingsplan mot fravær?
Flere mener at de trenger voksne der som ikke skremmer og truer, men som støtter de og er villige
og interessert i å høre deres stemme også.
9. møte, 22.april:
4 gutter møtte. Dette ble et kort møte … en peptalk for 3 gutter som skulle møte for å evaluere
handlingsplanen de tidligere hadde fått.
10. møte, 29. april:
7 gutter møtte. Tema: "Fordeler og ulemper ved kontroll og frihet hjemme og i skolen." Diskusjonen
gikk over til å handle om fysisk straff og oppdragervold, noe alle tok avstand fra, men mange
tydeligvis var kjent med.
11. møte, 13. mai:
2 gutter møtte. Tema: "Hvordan vi blir farget av livshistoriene våre, hvordan de har plukket
tilknytning og identitet i sin transnasjonale oppvekst."
12. møte, 20. mai:
7 gutter møtte. Tema: "Planlegging av avslutningen av gruppa, og hvordan mange lever et dobbeltliv.
Man følger reglene i religion og samtidig skaper splid og konflikt, for eksempel krig eller
baksnakking." Og vi vet alle at dette gjelder oss alle, vi klarer ikke å være så redelige som våre
intensjoner tilsier.
13. møte, 27. mai:
5 gutter møtte. Tema: "Avslutning og evaluering." Vi serverte hjemmelaget norsk lunsj og snakket om
matkultur og gjestfrihet. Guttene lo høyt av erfaringene en gutt hadde, at han ble sendt hjem når
hans norske venner skulle spise middag. De syntes det var en uhøflig og uforståelig praksis.
Evaluering:
Skriftlig evaluering, skrevet av guttene selv:
1. Hva opplever du som annerledes med guttegruppa versus en skoletime?
Prater mer med hverandre. At vi rett og slett prater om alt mulig tema. Det er mye
bedre, vi kan snakke sammen og spise sammen. Mer åpent.
2. Har stemningen i gruppa vært respektfull nok?
Alle svarte ja.
3
3. Hvilke råd vil du gi oss til neste guttegruppe? Hva skal vi gjøre mer av?
Vet ikke. Mer tid. Og prøv å inviter lærere, i noen tilfeller er det godt. Jeg syns at dere har
gjort en bra jobb så ingenting mer. Mer tid.
4. Hva skal vi gjøre mindre av?
Ikke no. Vet ikke. Aner ikke. Alt var perfekt. Ikke no.
5. Hva skal vi gjøre likt?
Alt. Alt. Fortsette med det vi har.
6. Har du noen gang snakket med noen om det som skjedde på guttegruppa etterpå?
Nei. Bare med de som går i gruppa. Ja. Nei.
7. Vi har vært en gruppe med mange ulike erfaringer og meninger. Har dere lært noe om og
av hverandre?
Ja, har lært en del. Hvordan vi tenker forskjellig og hvordan alle kan ha en god mening,
selv om det strider i meninger. Ja. Ja.
Muntlig evaluering av gruppa i fellesskap:
-
-
"Har lært masse", sier en gutt. "Hva har du lært? Om respekt?", sier en annen. Spørsmålet
ble ikke besvart, men er interessant i seg selv.
Var greit å være her i friminuttet.
Kjempebra tiltak, spesielt å ta bort fravær. Mye bra mat.
Kanskje inviter lærere også, bra at lærere får vite at det de gjør påvirker elevene. Lærerne
har mye makt.
Har lært mye her. Respektere alle mulige meninger selv om vi er uenige. Vil ha det som et
åpent tilbud.
Vil gjerne ha guttegruppe på vg2. Har vært bra. Litt vanskelig å snakke i begynnelsen. Litt for
mye tid på referat, kunne vært kortere. Dere har gjort en bra jobb, vært tålmodige. Religion
og skolen har vært viktigste tema. Ville holdt på hele året.
Andres meninger påvirker oss. Når vi hører på hva andre sier så vil det motivere oss til å klare
eller gjøre det samme.
At rektor får greie på hva vi mener. At lærerne også skal bli stilt krav til.
Betraktninger:
Opprinnelig var planen å ha 8 møter, men på det 8. møte ber guttene om vi kan fortsette helt fram til
sommeren. De sier at de liker seg her, det er åpent og de kan si hva de mener. Disse guttene har
notorisk høyt fravær, en ble pappa, en kom i fengsel, en ble utplassert etter en slåsskamp mens
gruppa pågikk. Men de kom til guttegruppa så fremt de kunne. Vi gjengir guttenes evalueringer fordi
det er interessant hva de sier om hva som motiverer dem. De sier at i guttegruppa blir de hørt på, de
lærer av å høre hverandres meninger og blir motivert av hverandres suksesshistorier. Det forteller
oss at vi har lykkes med vår intensjon om å lytte, gi de en følelse av egenverdi, lage en arena hvor de
kan være seg selv, teste ut egne meninger uten å møte fordømmelse, og slik bli tydeligere på hvem
de er.
Vi hadde stor bevissthet omkring fokus og respekt for tema og den som hadde ordet. Dette gikk mye
lettere enn på gruppa vi hadde i 2012. Jeg tror det var fordi vi bestemte oss for å være modige og
4
direkte. Da forstyrrende uro oppsto stoppet vi opp og spurte hva som skjedde. Vi opplevde at
guttene i stor grad korrigerte hverandre i disse situasjonene, og vi opplevde ikke at det var
problematisk. De fleste var opptatt av å få med seg diskusjonen hele tiden. Guttene var også
imponerende presise. De kom gjerne 5-10 min før tiden hvis læreren slapp de tidlig, og vi måtte
stoppe diskusjonen og minne de på at de måtte gå hver eneste gang.
I referatet har jeg kun oppsummert tema for dagen, lite av hva de faktisk sa. Noen snakket lite, noen
mye. Noen ga mye personlig fra seg selv, andre passet på å være "politisk korrekte". De kunne for
eksempel være enstemmige på at man må vise respekt for foreldrenes og religionens regler og
bestemmelser. Våre erfaringer tilsier imidlertid at de ikke handler deretter. Da delte vi av historier vi
hadde fra vårt kontor, og sa at vi vet at mange synes at foreldrene er urimelige og at de ikke følger
deres regler. Det samme gjorde vi angående kontroll av jenter, slåssing mellom gutter pga søstre og
kjærester, familievold, dobbeltmoral ved at man går i moskeen og skaper splid/konflikter etterpå osv.
Så kunne vi diskutere det litt friere mens de allikevel fikk beholde verdigheten og ikke føle seg
avslørt. Slik fikk vi både vist at vi forstår og satt ord på at hvis dere tenker og gjør sånn og sånn, så er
dere ikke alene, det er forståelig, og vi vet at alle mennesker strever med å være så gode mennesker
som vi ønsker.
Alle unntatt en av guttene hadde minoritetsbakgrunn, noe som gjenspeilet seg i diskusjonene ved at
den ene hadde klart andre synspunkter enn resten, for eksempel i diskusjoner om likestilling. Dette
ble også tatt opp av ham selv, og vi snakket også med ham på tomannshånd for å forsikre se oss om
at han tålte å stå i meningene sine.
Denne gruppa har gitt oss om mulig enda større tro på guttegruppemetoden, og ønsker å fortsette
også til neste år. Da vil vi i tillegg utvide vår metode ved å starte foreldregruppe under kyndig
veiledning og bli sertifiserte ICDP-veiledere, en kompetanse som vi tenker også vil styrke oss i arbeide
med elevene.
5