Nordmannen Håvard Schade bak storstilt ID-tyveri av norske bedrifter:

Schade gjør mye skade

√

Merkenavnene McKinsey, BI, Aksjonærforeningen, AksjeNorge, Bedriftsforbundet, Distanse handel Norge og Kapital misbrukes.

√

AksjeNorge og flere andre advarer mot misbruket og jobber med å få stoppet det.

√

Bakmannen skryter av å tjene store penger.

I 2010 kunne

Hegnar Online advare mot nordmannen Håvard Schade, som den gang drev reklamebyrået Poseidon Trading som solgte investe ringstjenester uten konsesjon fra Finanstilsynet. Poseidon, som påfal lende nok bar samme navn som en av tidenes største aksjebobler, tilbød sine kunder å låne inntil 400 ganger innsat sen. Til sammenligning tilbød DnB Markets “bare” giring på seks ganger innsatsen for sine tilsvarende produk ter. Poseidon med Schade i spissen, bedyret at selskapet kun markeds førte en nettbasert tjeneste for valuta handel, som gikk under navnet eToro. Nå viser det seg at Schade er på’an igjen. I disse dager forsøker han å selge den tolv sider korte boken Nett- penger, som er fullspekket med angi velig gode investeringsråd som skal sikre fet avkastning for kundene deres. Heftet er ren reklame for nettopp eToro, som ifølge materialet er ver dens største nettmegler. Men det stopper ikke her. I forsøket på å kapre nye eToro-kunder har nem lig Schade tatt i bruk navn og logo på en rekke selskaper og foreninger, som han på ingen måte kan knyttes til. I begynnelsen av januar kunne Schade under påskudd av å være Kapital, tilby en rekke privatpersoner, selskaper og foreninger et skikkelig “kupp”. I epos tene fra Kapital Nytt / post@kapital.

no, hvor blant annet vår postadresse er oppgitt, tilbød angivelig redaksjo nen boken helt gratis. I epostene som har blitt sendt ut serveres historien om en ikke navngitt 23-åring, som skal ha tjent seg søkkrik på valutahandel hos eToro. Følger man hans råd, så vil også pengene tikke inn på kundenes konto. Oppskriften er enkel, og avhenger tilsynelatende av to forhold: du må ha PC med nettilgang, og så er det bare å kopiere hva de profesjonelle traderne til eToro gjør. Det skal visstnok være svært lønnsomt. I løpet av noen timer kan man tjene seg søkkrik på nett i en fart. I en time-

SVINDElFORSØK:

Under påskudd av å være blant annet AksjeNorge og Kapital forsøker Hå vard Schade å lokke nordmenn til å satse pen ger på denne boken og tvilsom valutahandel.

Faksimile: NettpeNger oversikt utarbeidet av forfatteren av Nettpenger, kan man regne med å sitte igjen med 4.000 kroner etter fem timer foran PC’en. Eller en månedslønn på 120.000 kroner. Casher ikke kundene inn, er de garantert pengene tilbake. Garantert bare tullball selvsagt.

Kapital har selvsagt ingenting med hverken svindleren Schade eller Nett penger/eToro å gjøre. Et raskt Google-søk viser at det også er opprettet flere nettsider som advarer mot Schade, Nettpenger og eToro. Ifølge nettsidene er det ikke bare Kapitals merkenavn som blir mis brukt, men også Handelshøyskolen BI, Aksjonærforeningen, AksjeNorge, Dis tansehandel Norge/Trygg E-handel, McKinsey og Bedriftsforbundet. – Vi tar på det sterkeste avstand fra at noen misbruker vårt navn og logo. Vi gjør nå hva vi kan for å stoppe dette og finne ut hvem som står bak dette “tilbudet” og epostene, advarer blant annet AksjeNorge på sin hjemmeside.

Foreløpig har ikke stiftelsen fått til bakemeldinger om at noen har blitt lurt.

– Jeg kan ikke fordra å bli misbrukt, det er faktisk noe av det verste man opplever. Du står helt hjelpesløs, så håper man at det går over og at ingen lar seg lure. Det er derfor vi gikk så tydelig ut på vår nettside fordi vi ønsker ikke at noen i vår sfære skal tro at det er dette vi driver med, sier daglig leder John Peter Tollefsen i AksjeNorge.

Hovedpersonen selv, Håvard Schade, som er oppført som eier av blant annet domenet nettpenger.com, som nå er parkert, har ikke besvart Kapitals mange henvendelser. Ifølge Facebook-profil hans er han country manager i selskapet eToro. Litt mer snakkesalig er han på sin Facebook profil.

– I dag tjente jeg én million norske kroner, reklamerer han. Schade utdyper imidlertid ikke hvor den fete dagslønnen stammer fra.

Kapital

5/2014 51