Transcript RE KOMMUNE Forebyggende prosjekt i Re

RE KOMMUNE
Forebyggende prosjekt i Re kommune
Metodebeskrivelser ART og AI
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 1
Re kommune
Forord
Hva er smART
SmART oppvekst er et tverrfaglig prosjekt i Re kommune. Over mange år har flere
virksomheter i kommunen arbeidet med ulike metoder i forhold til å gi innbyggerne gode
tjenester. SmART oppvekst er et prosjekt som er forankret i grasrota i kommunen hos
ansatte som har sett potensialet i å sette ulike metoder i system og ikke minst å se ulike
metoder i en sammenheng.
Dette metodehefte er utarbeidet for ansatte i Re slik at man enkelt kan slå opp i de to mest
sentrale metodene som ligger til grunn for smART oppvekst.
smART er kombinasjonen av Aggression Replacement Training - ART og Appreciative
Inquiry - AI. Ved SmART får vi en helhetlig metode i arbeidet med barn og unge.
AI tar utgangspunkt i styrker og situasjoner vi lykkes i. Dette kombinert med den sterke
brukermedvirkningen gjør at folk får et eierforhold til beslutninger og et økt engasjement for å
gjennomføre vedtakene. I AI ligger også gode metoder for å holde engasjementet oppe over
tid, fordi forskning på det vi lykkes med utløser energi, glede, pågangsmot og kreativitet. Det
kjøres prosesser over tid der alle vet hvor en skal og hver deltaker er ansvarliggjort.
ART som metode har sin styrke i sitt fokus på ferdigheter med en veldig klar struktur; muntlig
gjennomgang, modelleringer av ønsket adferd, etablering av behov for ferdigheten og øving.
Øving er den viktigste delen for utøveren. På denne måten legges det til rette for at
ferdighetene trenes opp på en effektiv måte.
smART er et unikt utviklingsarbeid som foregår i Re kommune. Gode samarbeidspartnere er
Lentsareptas, Larvik kommune og Arbeidsinstituttet i Buskerud.
Re Mai 2012
Vidar Bugge Hansen
Elisabeth S. Paulsen
Prosjektleder
Virksomhetsleder Barn og unge
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 2
Innholdsfortegnelse
Forord
S. 2
Innholdsfortegnelse
S. 3
1. Hva er Aggression Replacement Training – ART?
s. 4
1.2. Systematisk kartlegging av karakteregenskaper, interesser og
s. 5
eventuelle talenter - ART
1.3. Karakteregenskaper brukt i ART
s. 6
1.4. Signaturstyrker eller karakteregenskaper i AI
s. 6
1.5. GruppeART
s. 7
1.6. AvdelingsART for de yngste i barnehage
s. 8
1.7. Klasseart og avdleingsART
s. 10
2. Hva er AI – Appreciative Inquiry?
s. 11
2.1. Reflekterende spørsmål
s. 12
2.2. Verdisirkelen
s. 13
2.3. Stryketreet individuelt
s. 14
2.4. Styrketreet brukt i grupper
s. 16
2.5. Veikart brukt i individuelle samtaler
s. 18
2.6. Veikart brukt i grupper
s. 20
2.7. Finn dine styrker - identifiseringsøvelser
s. 23
3. Etterord
Kilder
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
s. 24
s. 25
Side 3
1. Hva er ART - Aggression Replacement Training (ART)
ART er et program for trening av sosial kompetanse. Det er et multimodalt program som retter seg
mot handling (sosiale ferdigheter), følelse (sinnekontrolltrening) og tanke (moralsk resonnering), og
er utviklet i USA av Arnold Goldstein, Barry Glick og John Gibbs (1998-2000).
Sosial ferdighetstrening består av 40 sosiale ferdigheter for barnehage, 60 ferdigheter for
barneskolen og 50 ferdigheter for ungdomsskole/videregående og voksne.
Sinnekontrolltreningsprogrammet ble først utviklet av Eva Feindler. Programmet fokuserer på tre
forhold:
1) fysiologiske responser – identifisere eksterne sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk
teknikker for å dempe sinnet sitt.
2) kognitive prosesser – hjelpe deltagerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre, og erstatte
disse med mer normalisert situasjonsforståelse.
3) adferdsmessige responser – etablere nye prososiale ferdigheter som kan erstatte tidligere
handlingsmønstre.
Moralsk resonnering er verdikomponenten, og tar utgangspunkt i å bevisstgjøre positive
karakteregenskaper. Sara Salmon sine 15 karakteregenskaper brukes (2003).
John Gibbs har i hovedsak utviklet et program med dilemmadiskusjoner. Han har tatt utgangspunkt i
arbeidene til Piaget og Kolberg. Gjennom dilemmadiskusjoner kan en bevege seg mot mer modne
standpunkt.
ART-programmet er basert på sosial læringsteori der
 Deltagerne observerer kompetente modeller som demonstrer relevante,
interessante og nyttige ferdigheter.
 Rollespiller ferdigheter og utprøver ferdighetene i egen hverdag.
 Får konstruktiv, adferdsspesifikk feedback fra trenere og medelever i ART økten og
fra foreldre og andre medlemmer av elevens sosiale nettverk.
ART kjøres følgende versjoner i Re kommune:
 Grupper, 4 – 8 deltagere får 30 timers kurs med 2 trenere. 10 timer sosial ferdighet, 10 timer
sinnemestring og 10 timer moralsk resoneringstrening .
1. Strukturen i treningen
 Avdelings- og klasseART, kjøres med sosial ferdighetstrening og karakteregenskapene (en del
av moralsk resonering)
Metoder beskrevet her:
2. Art for de yngste i barnehagen
3. Innføring av sosiale ferdigheter og karakteregenskaper

FamilieART, 3 – 6 familier trener sammen 9 kvelder for å hjelpe barnet til å utvikle sin sosiale
kompetanse
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 4
1.2. Systematisk kartlegging av karakteregenskap, interesser og
eventuelle talenter – ART
Her finner du et verktøy som kan brukes til å kartlegge den enkelte elevs karakteregenskaper.
Karakteregenskaper er betegnelsen som brukes i ART metodikken. I SmART oppvekst så finner du at
vi har kombinert ART sine karakteregenskaper med det som i AI kalles signaturstyrker. I ART er det
utarbeidet 15 ulike karakteregenskaper, mens i AI har man utarbeidet 24 ulike signaturstyrker. Disse
egenskapenene/ styrkene ser vi kan utfylle hverandre. Derfor velger vi i arbeidet med SmART
oppvest å se på dette som metoder som utfyller hverandre.
 Dette skjemaet kan fylles inn for hvert barn/elev eller for hver ansatt.
 Har eleven/ansatte en eller flere karakteregenskaper (Sara Salmon eller
signaturstyrene i positiv psykologi – se arkets bakside) som er fremtredende i den
daglige adferden?
 Hvilke interesser ser du eller uttrykker de?
 Har eleven/ansatte et spesielt talent?
Navn
Karakteregenskap/er Interesser
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Talent
Side 5
Suksess er ikke nøkkelen til lykke.
Lykke er nøkkelen til suksess.
Når du elsker det du gjør vil du lykkes.
Albert Schweitzer
1.3. Karakteregenskaper brukt i ART (S. Salmon)
 Følgende karakteregenskaper har Sara Salmon definert:
 1)Mot 2) Omsorg 3) Integritet, 4) Selvtillit 5) Ærlighet 6) Hjelpsomhet 7) Målrett
 8) Samarbeid 9) Ansvarsbevissthet 10) Humanisme 11) Selvkontroll 12) Tålmodighet
 13) Utholdenhet 14) Respekt 15) Takknemlighet
1.4. Karakteregenskapene/signaturstyrker i positiv psykologi (AI)
 VISDOM: 1) Kreativitet 2) Nysgjerrighet 3) Åpenhet 4) Perspektivrikhet 5) Kjærlighet
til å lære
 MOT: 6) Utholdenhet 7) Tapperhet 8) Å være seg selv 9) Livskraftig
 MEDMENNESKELIGHET: 10) Godhet 11) Kjærlighet 12) Sosial intelligens
 SOSIALT ANSVAR: 13) Rettferdighet 14) Lederevner 15) Lagspiller
 MÅTEHOLD: 16) Selvkontroll 17) Beskjedenhet 18) Evne til å tilgi 19) Forsiktighet
 TRANSCEDENS: 20) Evne til å verdsette det vakre og fremragende 21) Takknemlighet
 22) Håp 23) Humor 24) Spiritualitet
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 6
1.5. GruppeART
Struktur i treningen sosiale ferdigheter og sinnemestring:
1. Definer dagens ferdigheter
2. Modellere dagens ferdigheter
3. Diskuter behovet for ferdigheten
4. Velg hovedaktør og medaktør
5. Planlegg rollespill og del ut observasjonsoppgaver
6. Gjennomfør rollespillet
7. Tilbakemeldingsrunde
8. Repeter pkt. 4 til 7 til alle har vært hovedaktør
9. Hjemmeoppgave
Strukturen i treningen for moralsk resoneringstrening:
1. Definere karakteregenskapen
2. Modellere karakteregenskapen
3. Diskuter behovet for karakteregenskapen
4. Presentere situasjonene
5. Alle avgir sin foreløpige dom
6. Bygg moden moraloppfatning enten gjennom diskusjon
eller rollespill
7. Utfordre umodne begrunnelser
8. Nye spørsmål – gjenta 5 og 6
9. Befest en moden moraloppfatning
10. Hjemmeoppgave
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 7
1.6. AvdelingsART for de yngste i barnehagen
ART timen kan gjerne begynne før ½ 10. Da er de mest opplagt.Art time varer så lenge barna har
konsentrasjon og motivasjon til og holde på. Her varierer det fra 5-15min varighet.
Melt:
-
Sette på meltmusikk i forkant av samlingen.
Barna setter seg i samling i barnestoler, på gulvet , men kan også ligge. Viktig med
fast plass slik at barna vet hvor de skal være.
Barna setter seg i melt, d.v.s. at de krysser armer og eller ben.
Det er viktig å avslutte mens barna er rolig (et halvt minutt ++). Skal oppleve
mestring.
Melt kan introduseres i andre situasjoner også; gjerne når alle barna sitter og er klare til og
spise, m.m.
- Viktig at de blir kjent med musikken, mye gjentagelse er viktig i så ung alder.
Rollespill:
-
Voksne modellerer først f.eks omsorg. Enkel og lett forståelig modellering i en kjent
situasjon for barnet.
Kan bruke hånddukker eller andre effekter som duplo, plastdyr osv. Brukes i forhold
til ferdighetene, men må ikke ta vekk fokus fra ferdigheten.
Flanellograf flott hjelpemiddel
Kan gjerne bruke et barn som rollespiller sammen med en voksen.
Tilrettelegge situasjoner:
-
Voksne viser tydelig først
Voksne er tydelige modeller f.eks å si takk eller vise hverandre omsorg
Husk tydelig kroppsspråk og mimikk
Dele ut noe og forvente takk. Hilse når vi møtes. Gi en klem når noen er lei seg osv
Ta de på fersken:
-
Se etter barn som sier takk, viser omsorg, hilser osv.
Gi klar og tydelig tilbakemelding på positiv adferd, adferdsspesifikk (du var flink til å si
takk, du var grei som gav bort en klem osv)
Si det gjerne høyt så mange barn hører det
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 8
Eksempler på historier som kan brukes i forhold til egenskaper og ferdigheter:
Den lille røde høna
-
Bruke figurene, lille røde høna, katten, grisen og hunden
Trekke inn mangel på hjelpsomhet
Lille røde høna: hvem vil hjelpe meg å så kornet? Alle sier ikke jeg. Her introduseres
begrepet hjelpsomhet
Fortsette å fortelle eventyret. Få barna med på tankegangen hjelpsomhet.
Ludde og Hugo
-
Hugo mister flodhestmammaen sin. De leter, men ingen kjenner henne igjen. Både
Ludde og vennene hjelper til å finne mammaen. De finner henne til slutt.
Begrepene omsorg og hjelpsomhet innføres. Hva gjør Ludde når han viser omsorg og
hjelpsomhet?
Her kan det brukes dukker og bilde so støtte for fortellingen.
Luddebøkene er veldig enkle å bruke
Vennskapsrunde:
-
En enkel vennskapsrunde der de voksne sier hyggelige ting til barna og hverandre
Barna kan gi vise hverandre omsorg, med klem, give me five el.
Avslutt hver dag med å tenke igjennom tre ting
du har å være takknemlig for.
Jo mer vi takker, jo mer opplever vi at
vi har å takke for.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 9
1.7. Klasse og avdelingsART
Innføring av sosiale ferdigheter og karakteregenskaper
1.
Definere ferdigheten/egenskapen:
Dette er en oppskrift. Innholdet er ikke til diskusjon på dette tidspunktet. Gjennomgå
teksten. Skjønner dere alle ordene? Skjønner dere hva det betyr?
2.
Modellere:
Vise minst 2 gode/ulike situasjoner der ferdigheten eller egenskapen vises perfekt fram. Få
med alle trinna og fjern alt som ikke har med ferdigheten å gjøre.
3.
Etablere behov:
I hvilke situasjoner kan du bruke denne ferdigheten/egenskapen? Skriv opp barnas svar.
Lag fine oppheng til samtaler i samlingstunder, gjerne med tegninger/bilder til. Hvorfor er
det viktig for deg å bli god i denne ferdigheten/egenskapen? Skriv også opp dette.
Motivasjon
4.
Øve:
Tenk organisering. Kan foregå på andre tidspunkter enn i samlingen. Før lister over hvem
som har øvd. Flere øvinger i ulike situasjoner er kjempebra. Veilederrolla: Ta med
oppskriften, gjennomgå trinn for trinn. Få bort alt irrelevant for ferdigheten. Øve til perfekt
framførelse.
5.
Framføring:
Velg ut noen som viser rollespillet for hele gruppa. Jevnlige framføringer er topp. Barna må
få så mye hjelp og støtte at det blir en god framføring. Bruk gjerne magisk fjernkontroll hvis
det bærer galt av sted.
6.
Tilbakemelding:
Gi gjerne konkrete oppgaver de skal se etter. Eks: Blikkontakt, hyggelig stemme,
kroppsspråket. Trinnene angir også hva de kan se etter. Ellers kan de si en hyggelig ting til de
som spilte. Barna skal si det rett til de det gjelder. De voksne tar en rask oppsummering på
trinna til slutt. Ikke bruk alt for lang tid her.
7.
Arbeid over tid:
Øv daglig, vis gode rollespill i samlingstundene, fortell gode historier der ferdigheten er tatt i
bruk, lag små og ofte feiringer. Lag en liste med små leker/aktiviteter som stimulerer barna
til ny innsats.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 10
2. Hva er AI - Appreciative Inquiry
AI er en metode som har utviklet seg siden 1980-tallet og ble første gang ført i pennen av David
Cooperrider og Suresh Shivasta ved Case Western Reserve University i Cleveland Ohio USA.
AI har som utgangspunkt at alle organisasjoner har noe som fungerer godt. Når man involverer
ansatte, ledere og samarbeidspartnere for å undersøke hva det er som bidrar til dette, legges det
grunnlag for nye suksesser. Siktemålet med AI er å oppdage organisasjonens muligheter og å få
realisert disse mulighetene.
Appreciative Inquiry er utledet av verbene appreciate (å verdsette), bli bevisst og utvikle evnen til å
anerkjenne alt som er verdifullt hos en selv og andre, og inquiry som referer til å undersøke og
oppdage det som er, og det som kunne være. Vi studerer og forsker på det som er velfungerende
gjennom å stille gode reflekterende spørsmål. Når en ser på AI som et grunnsyn, betyr det at det ikke
er en metode som passer kun i bestemte intervensjoner, men en tenkemåte som kan brukes i mange
ulike sammenhenger (Hauger 2009).
AI prosessen foregår i fem faser:
Prosessmodellen
1. Definisjon
2. Oppdage
Hva ønsker vi å styrke / utvikle
(livgivende treet)
5. Realisering.
Hvordan fortsette
arbeidet med å gjøre
hverandre gode, styrke
alt som ”gir liv” og
hjelper oss til å lykkes i
arbeidet?
Hva er de beste erfaringene fra eget
arbeid/ egen organisasjon som
vi kan lære av– hvilke styrker
kan aktiviseres i arbeidet…
INVOLVERING AV
DE BERØRTE
4. Design På bakgrunn av
det vi vet om hva det er som skal
til å lykkes og hva vi ønsker å få
til, hvordan lage strukturer,
bygge relasjoner, skape rutiner
som bidrar til å levendegjøre
”drømmen”.
3. Drøm
(offensive mål)
Hva vi kan få til i vår
virksomhet når de
faktorene som gjør at
vi lykkes er til stede
hele tiden
(Meland/Hauger 2009 s. 17)
I dette hefte har vi beskrevet 7 ulike metoder som brukes i AI. Metodene kan brukes hver for seg
eller utfyller hverandre.
1. Verdisirkel
5. Veikart grupper
2. Styrketreet individuelle samtaler
6. Finn dine styrker
3. Styrketreet grupper
7. Kartleggingsskjema
styrker/interesser/talenter (se s. 5)
4. Veikart individuelle samtaler
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 11
2.1 Reflekterende spørsmål
Når en stiller åpne og reflekterende spørsmål så skaper det en bevissthet og ansvarlighet for egen
situasjon/læring.
For å skape en atmosfære som hjelper fram intervjuobjektes historie som dermed blir spennende og
lærerik, kan det være en god hjelp å være oppmerksom på følgende:







Still korte spørsmål som gir mulighet for lange svar. Når du etterspør eksempler og historier,
inviterer det ofte til lange svar.
Lytt etter konkrete forandringer i historien som kan være interessante for ditt fokus, og still
spørsmål omkring dette. De gode eksemplene er aldri tilfeldige, og det er alltid konkrete
handlinger som har gjort dem suksessfulle.
Bruk mange hv – ord; hva, hvordan, hvem – unngå hvorfor.
Vær åpen for nye retninger i intervjuet.
Still oppfølgende spørsmål.
Gi intervjuobjektet tid og rom – bruk stillhet bevisst, la spørsmål få tid til å synke inn.
Lytt på et høyt nivå, se etter kroppsspråk og tonefall for bedre å kunne stille de rette
oppfølgingsspørsmålene.
En god venn lytter på flere frekvenser.
En god venn lytter med hjertet.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 12
2.2 Verdisirkelen
Tenk på et team du er i eller har vært i som har fungert glimrende for deg. Du gleder deg til
møtene, de gir energi og dere får virkelig gjort masse nyttig og viktig arbeid. Det kan være i
jobbsammenheng eller en arbeidsgruppe du er i på fritida. Det kan være et enkelt møte eller
et team du har vært i over tid.
Hvordan er det vi ønsker å ha det når vi samarbeider – hva er det som kjennetegner
oss når vi fungerer på vårt beste i vårt team?
1. Individuelt arbeid i 3 min. Noter ned momenter du synes er viktig, stikkord.
2. To og to fra samme arbeidsplass/team samtaler om punktene. Vær nysgjerrig og
interessert i den andres valg. Still spørsmål.
3. Samle alle momentene fra samme arbeidsplass/team. Se om noen av de er like eller
dere mener det samme.
4. Velg ut de 3 – 4 viktigste moment. Hver deltager får 10 poeng som du kan fordele
som du vil. De momentene som får flest stemmer skal så være styrende i deres
videre samarbeid.
5. Definer hva dere legger i utvalgte momenter i stikkordsform.
6. Velg ut en verdi som dere vil ha fokus på i en valgt periode.
7. Lag en tiltaksplan: Hva kan jeg bidra med for å få dette til og hva kan du bidra med for
at dette skal skje?
Valuering av verdisirkelen (minst 2 ganger i halvåret)
1. Tegn opp en sirkel. Del opp i like mange stykker som dere har valgt momenter. Skriv
en verdi i hvert felt.
2. Hver deltager setter en strek i alle kakestykkene fra sentrum og ut (tenk en skala fra 1
– 10). Desto lengre strek , jo i større grad opplever vi å få til det vi ønsker oss. Dersom
streken kommer helt ut er det optimalt bra.
3. Velg ut en verdi som det settes fokus på.
4. Undersøk så hva som fungerer godt og du er fornøyd med. Hva ønsker du å bygge
videre på. Momentene skrives ned. Lag listen så lang som mulig. Ta godt vare på
denne listen.
5. Framtidsspørsmålet. Tenk dere en situasjon to måneder fram i tid. Vi gjennomfører
den samme evalueringen, og du gir dette momentet et poeng høyere score. Hva er
det da som er annerledes og bedre? Ta en runde i gruppa der en og en kommer fram
med sine synspunkter. Skriv momentene ned.
6. Lag en tiltaksplan: Hva kan jeg bidra med for å få dette til og hva kan du bidra med for
at dette skal skje?
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 13
2.3. Styrketreet – brukt i individuelle samtaler
Lag en positiv atmosfære eller ramme rundt denne samtalen.
Det første man gjør er å fremsette ønsker innenfor et utvalgt tema. Så er det viktig å
undersøke hva som er årsakene til tidligere suksesser. Her trekker en frem egne opplevelser
som fortelles. Intervjueren stiller gode spørsmål som får fram refleksjon om hva rotårsakene
til suksessen er. Ved å leite etter årsakene til suksesser er fokuset positivt retta og det
utløser helt andre ressurser hos deltagerne enn å leite etter årsakene til problemer.
Avslutningsvis tar en dette med seg og lager en drøm eller mål som en strekker seg etter.
Ved å ha en drøm å strekke seg etter vet en hvor en skal og vil. Det utløser krefter som
kommer godt med i arbeidet for å nå drømmen. For å realisere drømmen lages veikart (se
egen beskrivelse) (Hauger 2009)
Tradisjonell tenking er å finne ut hva som er problemet, hva er årsakene til problemet og så
prøve å løse det. Det er også nødvendig å jobbe med problemer av og til, men skal en utløse
positive krefter og energi er det avgjørende hvordan en jobber med problemene.
Velg tema. Det kan handle om framtida, innsats i de ulike fagene eller andre områder en
individuelt vil sette fokus på.
•
Stamme: Det en ønsker å få til.
•
Røtter: gode erfaringer i
forhold til ønske – årsak til at
en har fatt til dette tidligere.
•
Krone: drømmer/konsekvens
•
Hvilke nye positive ting kan skje når en får til det
en ønsker seg?
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 14
Trinn for trinn
 Tegn et tre (kan droppes, men er godt for å visualisere)
Stammen
 Hvilke ønsker har du når det gjelder et valgt område for eksempel din arbeidsinnsats i
klassen. Ønskene formuleres kort og konsist. Noter ned og følg opp med gode
reflekterende spørsmål.
Rota
 Fortell om en gang du lyktes innefor det valgte området, et lite øyeblikk eller et større
prosjekt. Hva var årsaken til at dette ble så bra? Hva gjorde du? Hva gjorde de andre?
Hva gjorde læreren? Følg opp med reflekterende spørsmål som får fram årsakene til
at en lyktes.
Krona
 Les opp årsakene til tidligere suksesser. Tenk deg 1/2 – 5 år fram i tid og disse
årsakene begynner å bre om seg. Hva ser du, hva gjør du? Hva opplever du? Hva
opplever læreren? Hva opplever andre? Skriv stikkord. Tenk stort og fremtidsrettet.
Skriv i presens.
Herfra er det minst 2 veier videre. Lage veikart der en legger en plan for gjennomføring. Det
kan også jobbes ART-mtodikk med utvalgte områder i drømmen. Begge disse måtene å
jobbe på er beskrevet.
Behold troen på
at du er noe, at du kan noe,
at du vet noe.
Tro har kraft i seg.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 15
2.4. Styrketreet brukt i grupper
Lag en positiv atmosfære eller ramme rundt denne jobbinga.
Det første man gjør er å fremsette ønsker innenfor et utvalgt tema. Så er det viktig å
undersøke hva som er årsakene til tidligere suksesser. Her trekker hver og en frem en egen
opplevelse som fortelles til en annen. Intervjueren stiller gode spørsmål som får fram
refleksjon om hva rotårsakene til suksessen er. Ved å leite etter årsakene til suksesser er
fokuset positivt retta og det utløser helt andre ressurser hos deltagerne enn å leite etter
årsakene til problemer. Avslutningsvis tar en dette med seg og lager en drøm eller mål som
en strekker seg etter. Ved å ha en drøm å strekke seg etter vet en hvor en skal og vil. Det
utløser krefter som kommer godt med i arbeidet for å nå drømmen. For å realisere
drømmen lages veikart (se egen beskrivelse)
Tradisjonell tenking er å finne ut hva som er problemet, hva er årsakene til problemet og så
prøve å løse det. Det er også nødvendig å jobbe med problemer av og til, men skal en utløse
positive krefter og energi er det avgjørende hvordan en jobber med problemene.
Bruk IGP (individuelt – gruppe – plenum). Alle må engasjere seg og det øker sannsynligheten
for at alle får et eierforhold til beslutninger og dermed engasjerer seg i gjennomføringen av
tiltakene.
Velg tema som for eksempel optimalt arbeidsmiljø, optimal ART jobbing, maksimal
arbeidsinnsats, topp sosialt miljø osv.
Angitt tidsbruk må vurderes, men ikke gi for lang tid.
•
Stamme: Det vi ønsker å få til,
•
Røtter: gode erfaringer i
forhold til ønske – årsak til at
vi har fatt til dette tidligere.
•
Krone: drømmer/konsekvens Hvilke nye positive
ting kan skje når vi får til det vi ønsker oss?
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 16
Trinn for trinn
 Tegn et tre (kan droppes, men er godt for å visualisere)




Stammen
Hvilke ønsker har dere når det gjelder et valgt område for eksempel klassemiljøet.
Ønskene formuleres kort og konsist.
Individuelt arbeid 2 – 5 min. Hver og en noterer ønsker.
Del det du har skrevet med en annen (kan være noen flere, men tar lengre tid når alle
skal få uttrykke seg). 5 min
Plenum. Hvilke ønsker er kommet fram. Skriv i stammen på treet. Få fram alle
ønskene som er ulike. Anerkjenn alle utsagn som meget betydningsfulle.
Rota
 Ny individuell oppgave 2 min. Fortell om en gang dere lyktes innefor det valgte
området, et lite øyeblikk eller et større prosjekt. Hva var årsaken til at dette blei så
bra? Hva gjorde du? Hva gjorde de andre? Hva gjorde læreren?
 Del dine erfaring med en annen (kan være noen flere, men tar lengre tid når alle skal
få uttrykke seg). 10 - 15 min. Den som intervjuer har ansvar for at den andre føler seg vel,
og opplever å sitte inne med viktige erfaringer som intervjueren er svært interessert i lære
av. Husk det er et intervju – dvs. å unngå å kommentere eller diskutere det som blir fortalt –
også selv om du er uenig. Intervjueren stiller spørsmål som skaper refleksjon rundt årsakene
til suksessen. Noter ned årsakene. Bytt roller halvveis.
 Plenum. Noter ned årsakene tilsuksessene i rota på treet. Få fram alle årsakene.
Anerkjenn alle utsagn som meget betydningsfulle
Krona
 Les opp årsakene til tidligere suksesser.
 Individuelt 5 min. Tenk deg 1/2 år fram i tid og disse årsakene begynner å bre om
seg. Hva ser du, hva gjør du? Hva opplever du, læreren og de andre? Skriv stikkord.
 Del drømmen med en annen 5 -10 min. Konkrete og positivt ladede utsagn i
stikkordsform. Hva ser vi?
 Plenum. Få fram alle synspunktene i krona på treet. Korte konkrete utsagn.
Anerkjenn alle utsagn som meget betydningsfulle.
 Drømmen må som oftest redigeres. En kan ende opp med enkelt utsagn eller noen
setninger. Tenk stort og fremtidsrettet. Skriv i presens.
Herfra er det minst 2 veier videre. Lage veikart der en legger en plan for gjennomføring. Det
kan også jobbes ART-mtodikk med utvalgte områder i drømmen. Begge disse måtene å
jobbe på er beskrevet.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 17
2.5. Veikart individuelle samtaler
Lag en positiv atmosfære eller ramme rundt denne jobbinga.
Veikart brukes for å omsette drømmen eller krona i styrketreet i konkret handling. Det lages
en plan for hvordan man nærmer seg drømmen. Hvis drømmen er stor og omfattende må
den brytes ned og en må velge ut områder som prioriteres. Det er viktig at en beskriver
hvilken verdi det har for en selv når en når drømmen. Det skal øke motivasjonen og driven i
arbeidet. Ut fra drømmen tidfester man de første synlige tegn en vil se. Feiring må
planlegges når de første resultatene begynner å komme. Det kan også være
hindringsfaktorer. Identifiser disse og finn veien rundt dem. Til slutt defineres og
konkretisere de første skrittene en skal ta.
DRØMMEN
Fastsatt
dato i
Verdier
fremtiden
Utvalgt dato
Første tegnet
Feiring
Eventuelle hindringsfaktorer og omgåelse av disse
Tiltak: 3 – 4 stk
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 18
Trinn for trinn
Drømmen
 Bruk drømmen fra styrketreet. Drømmen må være språksatt på en slik måte at det gir
inspirasjon, motivasjon og stor lyst til å gå i gang. Hvis drømmen omfatter mye er det
best å velge ut noe en holder fokus på av gangen.
Verdi
 Hvilken verdi eller hvilken forskjell vil det gjør for deg når vi når drømmen, hvorfor er
dette bra for deg? Skriv stikkord på veikartet (bruk gjerne gule lapper).
Delmål
 Gi følgende instruksjon: Sett en dato 2 -3 måneder fram i tid (lengden på perioden
avhenger av hvor mye tid dere avsetter til dette arbeidet). Hva er det første synlige
tegnet du vil se? Beskriv konkret hva dere vil se eller oppleve. Skriv stikkord.
Feiring
 Hvordan ønsker du å feire denne suksessen? Skriv på veikartet.
Hindringer
 Finnes det hindringsfaktorer som kan sette en stopper eller sinke veien mot dette
delmålet eller drømmen? Velg ut de største hindringene. Kom med forslag til
hvordan en kan unngå at disse hindringene stopper eller sinker arbeidet. Skriv på
veikartet.
Tiltak
 Hva er de første tiltakene/skrittene du kan tenke deg å gjøre for å nå angitt mål på
angitt dato. Skriv ned 3 – 4 ting
Hvis målene en har oppgitt er nådd til angitt dato feires det grundig. Skal gi motivasjon for
videre arbeid.
Prosessen gjentas ved at det trekkes ned nye delmål, nye feiringer og tiltak.
Veikartet skal bidra til en ser for seg målet og hvordan en skal reise for å komme dit: Hvilken
rute skal velges, hva skal oppleves underveis og hvordan skal hindringer overvinnes.
Veikartet bør henges opp. Den vil da fungere som en påminner og sannsynligheten for at en
jobber i riktige retning øker. Bruk gjerne gråpapir eller lignende slik at det er godt synlig.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 19
2.6. Veikart brukt i grupper
Lag en positiv atmosfære eller ramme rundt denne jobbinga.
Veikart brukes for å omsette drømmen eller krona i styrketreet i konkret handling. Det lages
en plan for hvordan man nærmer seg drømmen. Hvis drømmen er stor og omfattende må
den brytes ned og en må velge ut områder som prioriteres. Her kan ulike grupper/personer
jobbe med ulike deler av drømmen. Det er viktig at hver og en beskriver hvilken verdi det har
for en selv når en når drømmen. Det skal øke motivasjonen og driven i arbeidet. Ut fra
drømmen tidfester man de første synlige tegn en vil se. Feiring må planlegges når de første
resultatene begynner å komme. Det kan også være hindringsfaktorer. Identifiser disse og
finn veien rundt dem. Så begynner det konkrete planleggingsarbeidet ved å definere og
konkretisere de første skrittene en skal ta.
Bruk IGP (individuelt – gruppe – plenum). Alle må engasjere seg og det øker sannsynligheten
for at alle får et eierforhold til beslutninger og dermed engasjerer seg i gjennomføringen av
tiltakene.
Angitt tidsbruk må vurderes, men ikke gi for lang tid.
DRØMMEN
Fastsatt
dato i
Verdier
fremtiden
Utvalgt dato
Delmål (Første tegnet)
Feiring
Eventuelle hindringsfaktorer og omgåelse av disse
Tiltak
Team/person
Team/person
Team/person
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 20


















Drømmen
Bruk drømmen fra styrketreet. Drømmen må være språksatt på en slik måte at det gir
inspirasjon, motivasjon og stor lyst til å gå i gang. Hvis drømmen omfatter mye er det
best å velge ut noe en holder fokus på av gangen.
Verdi
Individuelt. Hvilken verdi eller hvilken forskjell vil det gjør for deg når vi når
drømmen, hvorfor er dette bra for deg el? Skriv stikkord, 2-5 min.
Del det du har skrevet med en annen (kan være noen flere, men tar lengre tid når alle
skal få uttrykke seg). 5 min
Plenum. Skriv ned utsagnene. Anerkjenn alle utsagn som meget betydningsfulle.
Delmål
Individuelt. Gi følgende instruksjon: Sett en dato 2 -3 måneder fram i tid (lengden på
perioden avhenger av hvor mye tid dere avsetter til dette arbeidet). Hva er det
første synlige tegnet du vil se? Beskriv konkret hva dere vil se eller oppleve. Skriv
stikkord 2 – 5 min.
Del det du har skrevet med en annen eller i en liten gruppe. 5 – 10 min.
Plenum. Få fram alle forslag. Hvis det er ulike forslag, bør en ta en runde og begrunne
sine synspunkter i plenum. Hvert team/gruppe kan jobbe med hver sine delmål eller
en kan foreta en avstemning for å fatte en felles beslutning.
Feiring
Individuelt. Hvordan ønsker du å feire denne suksessen. Skriv ned 2 – 5 min.
Del det du har skrevet med en annen eller i en liten gruppe. 5 – 10 min.
Plenum. Alle kommer med sine synspunkter og en blir enige om feiringa. Kan skje ved
avstemning. 10 min. Skriv på veikartet.
Hindringer
Individuelt: Finnes det hindringsfaktorer som kan sette en stopper eller sinke veien
mot dette delmålet eller drømmen? Noter 2 – 3 min.
Del det du har skrevet med en annen. 5 min.
Plenum. Få fram alle ting som kan hindre dere i å nå delmålet. Velg så ut de største
hindringene. Kan skje ved avstemning.
Individuelt. Kom med forslag til hvordan en kan unngå at disse hindringene stopper
eller sinker arbeidet.
To og to eller i liten gruppe diskuterer løsningsforslagene.
Plenum. Løsningsforslagene presenteres og en blir enige om å prøve ut noen.
Tiltak
Individuelt. Hva er de første tiltakene/skrittene du kan tenke deg å gjøre for å nå
angitt mål på angitt dato. Skriv ned 3 – 4 ting du vil gjøre.
På veikartet kan en nå enten skrive inn individuelle tiltak eller gruppa kan bli enige
om felles tiltak. Skriv på veikartet.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 21
Hvis målene en har oppgitt er nådd til angitt dato feires det grundig. Skal gi motivasjon for
videre arbeid.
Prosessen gjentas ved at det trekkes ned nye delmål, nye feiringer og individuelle- eller
gruppetiltak.
Veikartet skal bidra til at alle i gruppa ikke bare ser for seg målet, men også hvordan en skal
reise for å komme dit: Hvilken rute skal velges, hva skal oppleves underveis og hvordan skal
hindringer overvinnes. Veikartet bør henges opp synlig for alle som er involvert. Den vil da
fungere som en påminner og sannsynligheten for at en jobber i samme riktige retning øker.
Bruk gråpapir eller lignende slik at det er godt synlig.
Å flytte fjell
er å begynne med
de små steinene.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 22
2.7. Finn dine styrker – identifiseringsøvelser
1. Individuelt: Tenk på en situasjon eller opplevelse som du er stolt over eller fornøyd med å ha
fått til. Det kan være på skolen, jobb, i fritida, blant venner eller hjemme. Velg gjerne en
situasjon som viser ”deg på ditt beste”. Det kan være noe du har jobbet med over kort eller
lang tid.
2. To og to, gjerne med en man ikke jobber tett med: Fortell din historie. Intervjueren skal innta
en lyttende og anerkjennende holdning. Følg gjerne opp historien med reflekterende
spørsmål.
3. Intervjueren skal finne tre egenskaper/ styrker som fortelleren innehar i denne historien.
Legg kortene med nummer fra 3 – 26 utover.
4. De tre egenskapene/styrkene presenters fortelleren med en begrunnelse. De tre kortene
leveres fortelleren.
5. Fortelleren skal så velge ut et av disse tre kortene som en kjenner seg mest vel med.
Personen skal kunne si at dette er en styrke jeg har.
6. Skriv ned denne styrken på personallista, eget kort, bilde el.
7. Samtal gjerne litt omprosessen. Eksempel på spørsmål: Hvordan opplevde du å være i
fortellerrolla? Hvordan opplevde du de tre kortene du fikk? Hvordan var det å høre på
historien? Hvordan opplevde du å gi tilbakemelding?
8.
Dette bør jevnlig gjentas med nye partnere og nye historier.
Forslag til andre måter å jobbe med egenskapene/ styrkene

Alle egenskapene ligger på gulvet. Deltagerne skal tenke på en situasjon eller opplevelse som
du er stolt over eller fornøyd med å ha fått til. Det kan være på skolen, jobb, i fritida, blant
venner eller hjemme. De skal gå og stille seg ved den egenskapen som de synes kjennetegner
en i den situasjonen. De skal tenke på hvorfor de stilte seg der.

To og to nye: Hver og en forteller sin historie med sin styrke til en annen. Bytte roller. Gjentas
med nye partnere.

Individuelt: Tenke igjennom og skrive ned hvordan en kan få brukt sin styrke i aktiviteter og
daglige gjøremål.

Tenk ut noe du skal gjøre i den nærmeste framtid. Denne styrken skal da i denne situasjonen
kunne hjelpe deg til å ha det bedre og mestre bedre. Hva vil du fortelle om?

Velg en annen styrke som du synes beskriver deg? Hvilken vil du velge og hva er det som gjør
at du trekker fram denne egenskapen?
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 23

Hvordan kan arbeidsplassen/teamet legge til rette for at du får bedre muligheter til å bruke
dine styrker og oppleve ”flyt” (LentSaretas 2010).
3. Etterord
Det er utarbeidet et eget opplæringsprogram i Re kommune i forhold til SmART oppvekst.
Opplæringen er delvis basert på den enkelte virksomhet og delvis felles samlinger for alle
som jobber med barn og unge. Det er eget veikart (prosjektplan) for dette arbeidet. Det er
også muligheter for den enkelte ansatt å få en grunnleggende innføring i AI og Art 2 ganegr
hvert år. I tillegg tilbys det opplæring for ansatte som jobber med barn og unge i hovedsak
skole og barnehage en opplæring til å drive med ART arbeidet både som gruppetrener og
som FamilieART trenger. Ta kontakt med prosjektleder om du lurer på noe.
Prosjektgruppa smART består av Anne Gry Kaldager, virksomhetsleder Solerød
oppvekstsenter, Hans Røed, leder Aktiv i Re, Sigmund Olsen, virksomhetsleder Revetal
ungdomsskole, Anne Hestnes, leder familiesenteret, Elisabeth Paulsen, virksomhetsleder
barn og unge, Vidar Bugge-Hansen, prosjektleder smART oppvekst.
Lag livsbudsjett.
Regn med revisjon,
vrak vonde vendinger,
summer solsidene
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 24
Kilder:
Hauger, B, Højland, T. Gedde, Konsbak, H(2009): Organisasjoner som begeistrer,
Kommuneforlaget.
Hauger B, og Mæland I(2008):Anerkjennende elevsamtaler. Buskerud fylkeskommune og
Sareptas.
Gundersen, K, Olsen T.M., Finne J (2008): ART en metode for trening av sosial kompetanse.
Diakonhjemmet Høgskole.
Goldstein, A, Glick, B, og Gibbs JC (1988): Aggression Replaicement Training. Barnhemmet
Oasen AB.
Moynahan, L, Strømgren,B og Gundersen K (2005): Erstatt aggresjonen.
Universitetsforlaget.
Notat Nr. 6/08 Nova Evaluering av Aktiv i Re
Satsing på barn og unge, Regjeringens mål for 2011.
Rusundersøkelsen Re kommune 2010.
Sara Salmon og Rannveig Årstøl Satte, Peace4 Kids –ART, Trening av sosial kompetanse
for barn. Manual for 31 leksjoner (2008).
Følge utvikling a/s , Følgekort (2010)
Ragnhild Bakke Waale (2010), Dagens ord. Inspirasjon forlag.
Ta barnet på fanget
mens de er små
så de kan gå oppreist
når de blir store.
Metodehefte smART oppvekst – Re kommune mai 2012
Side 25