Transcript Fortellinger (PDF)

ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
26
FORTELLING 1: OLE UTSATT FOR VOLD
EPISODE: KRISTIAN PÅ 18 SLÅR EN MYE MINDRE OG YNGRE GUTT, OLE (15), RETT
I ANSIKTET. ALT OLE GJORDE, VAR Å DYTTE BORTI KRISTIAN OG SI: SKAL VI TA
EN RØYK SENERE ELLER?
KRISTIAN SOM SLO, FORTELLER:
DA HAN DYTTET MEG PÅ SKULDRA – TENTE JEG PÅ ALLE PLUGGENE. JEG TÅLER IKKE
AT NOEN DYTTER MEG. JEG BLIR TRIGGA AV DET. HAN MENTE DET SIKKERT IKKE
NOE ALVORLIG. HAN VAR DERFOR HELT UFORBEREDT PÅ SLAGET FRA MEG. JEG SLO
TIL HAN MIDT I TRYNET. HAN VAR MINDRE ENN MEG OG YNGRE ENN MEG, SÅ DET
VAR INGEN FAIR KAMP. JEG HADDE ALDRI VALGT Å SLÅSS MOT HAN. MEN HAN DYTTA
MEG I SKULDRA OG JEG TÅLER EGENTLIG IKKE AT NOEN RØRER MEG ELLER TAR PÅ
MEG I DET HELE TATT. JEG SLO NED EN ANSATT OGSÅ SOM HELE TIDEN SKULLE
DYTTE BORTI MEG.
EN AV DE ANSATTE SÅ EPISODEN, OG JEG BLE LAGT I BAKKEN AV TO ANSATTE.
DERETTER BLE JEG LÅST INN PÅ ROMMET.
DET VERKEN HJELPER ELLER IKKE HJELPER. NÅR JEG HAR ROA MEG, BLIR DET
MØTER. MØTER, MØTER, MØTER. JEG KAN GODT BE OM UNNSKYLDNING, FOR JEG
SLÅR IKKE FORDI JEG VAR FORBANNA PÅ FYREN. JEG TAKLER BARE IKKE NÅR FOLK
DYTTER MEG ELLER TAR PÅ MEG ELLER KLAPPER PÅ SKULDRA.
OLE SOM BLE SLÅTT, FORTELLER:
KRISTIAN BARE KLIKKA HELT. VI HADDE AKKURAT SITTET OG PRATA SAMMEN VED
MIDDAGEN. DA VI GIKK FRA BORDET, SPURTE JEG BARE OM VI SKULLE TA EN RØYK
SAMMEN. SÅ KLIKKA HAN OG SLO TIL MEG RETT I ANSIKTET. JÆVLIG HARDT OGSÅ.
JEG FORSØKTE Å SLÅ TILBAKE, MEN DA HADDE ALLEREDE TO ANSATTE GREPET INN.
DE SLANG HAN I BAKKEN. EN ANNEN ANSATT KOM OG TOK HENDENE MINE OG HOLDT
DE FAST.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
27
FORTELLING 2: KIM VITNE TIL VOLD/PSYKISK OVERGREP OG FYSISK OVERGREP.
JEG KUNNE MERKE ALLEREDE VED MIDDAGSBORDET HVORDAN KVELDEN VILLE BLI.
DET VAR NOE MED STEMNINGEN. MAMMA SLUTTET Å SNAKKE I REDSEL FOR Å SI NOE
GALT. PAPPA VREI OG VRENGTE PÅ ALT HUN SA, SÅ HAN KUNNE FÅ SELV ET JA TIL
Å BLI NEI. HAN FIKK DET MØRKE BLIKKET, OG MAMMA FIKK DEN RØDE FARGEN PÅ
HALSEN. HENDENE HENNES VAR OVER ALT AKKURAT SOM OM DE IKKE KUNNE FÅ GJORT
NOK FOR AT ALT SKULLE BLI BRA NOK. FOR PAPPA.
DA HAN REISTE SEG, SKJØNTE VI AT ROMMET VAR NESTE STOPPESTED FOR OSS
BARNA. SAMMEN MED FRYKTEN, HODEPINEN OG NOEN GANGER LYDEN AV GLASS SOM
KNUSTE. JEG RAKK SJELDEN Å FÅ SATT MUSIKKEN HØYT NOK FØR DET BEGYNTE.
PAPPAS BANNING OG BRØL OG MAMMAS STILLHET. ETTER HVERT FANT JEG UT AT
DET VAR VERRE IKKE Å VITE HVA HAN GJORDE. DET VAR VERRE Å LIGGE PÅ ROMMET
OG BARE VÆRE LIVREDD OG IKKE KUNNE GJØRE NOE. JEG STILTE MEG I TRAPPA OG
LUSKET. JEG HUSKER JEG TENKTE PÅ HVA JEG SKULLE GJØRE MED PAPPA NÅR JEG
BARE BLE STOR NOK.
DEN FØRSTE GANGEN JEG LØP FRAM FRA GJEMMESTEDET MITT, VAR JEG BARE 6 ÅR.
MAMMA LÅ PÅ KJØKKENGULVET, OG DET RANT BLOD I ANSIKTET HENNES. ”NEI, NEI,
NEI, PAPPA,” HYLTE JEG OG BANKET LØS PÅ HAN MED DE SMÅ HENDENE MINE. HAN
SÅ MØRKT PÅ MEG, DRO MAMMA OPP ETTER HÅRET OG SA: ”DU ER HÅPLØS, VI BLIR
SÅ SLITNE AV DEG. DET ER DIN SKYLD AT JEG SLÅR.” ”NEI, PAPPA, DET ER DIN
SKYLD. ALT ER DIN SKYLD.” DET ENESTE SVARET JEG FIKK VAR EN FLAT HAND
SUSENDE MIDT I ANSIKTET. JEG FALT NED VED SIDEN AV MAMMA, OG DET VAR HELT
TOMT INNI MEG.
ETTER DEN DAGEN LØP JEG NED HVER GANG HAN SLO. JEG BEGYNTE Å PASSE
PÅ MAMMA. DET VAR NESTEN LETTERE NÅR HAN SLO MEG. DA VISSTE JEG HVA
SOM SKJEDDE. NÅR JEG LÅ PÅ ROMMET, BLE DET SOM ET STORT SVART HULL I
KROPPEN MIN SOM BARE BLE STØRRE OG STØRRE. DA JEG VAR TI ÅR, KOM JEG
PÅ INSTITUSJON OG OVER I FOSTERHJEM. NÅ ER JEG 15 ÅR, OG ER INNOM
INSTITUSJON IGJEN.
JEG LIKER FREMDELES IKKE Å SITTE TIL BORDS SAMMEN MED FLERE FOLK. DA KAN
JEG AV OG TIL KJENNE ET SINNE SOM JEG IKKE VET HVOR JEG SKAL GJØRE AV.
JEG KAN FYKE OPP OG SLÅ I VEGGEN. OM NOEN RØRER MEG DA, SLÅR JEG DEM. DET
ER SOM OM JEG SER MAMMA LIGGE PÅ GULVET.
DE KALLER MEG VOLDELIG.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
28
FORTELLING 3: MORTEN UTSATT FOR PSYKISKE OVERGREP
FORTELLING ETTER INTERVJU MED GUTT SOM NÅ ER 24 ÅR. HAN HAR VOKST OPP MED
SPYDIGHETER, MOBBING OG UBEREGNELIG OPPFØRSEL FRA FAREN SIN.
JEG PRØVER Å SITTE SÅ STILLE SOM MULIG I SOFAEN - I HÅP OM AT PAPPA IKKE
SKAL OPPDAGE MEG. MEN HAN OPPDAGER MEG ALLTID. HAN OPPDAGER SØSTERA MI
FØRST I DAG. – ÅSSEN GÅR DET MED LILLE TRILLE I DAG, DA? PAPPAS LILLE
TRILLE. PAPPA DRØMMER OM SLANKE-SILJE, VETTU. IKKE FETTBERG. ELLER HVA
SIER DU, MORTEN? VI VIL IKKE HA FETTBERG. KOM HIT LITT SILJE.
SÅ LØFTER HAN OPP GENSEREN HENNES, LEGGER HANDA PÅ MAGEN HENNES OG DISSER
DEN OPP OG NED. SILJE ER SPRUTRØD I ANSIKTET OG SVELGER UNNA GRÅTEN, JEG
SER DET. JEG FØLER JEG MÅ GJØRE NOE, MEN OM JEG BLANDER MEG, PLEIER
HAN Å HOLDE PÅ RESTEN AV KVELDEN MED SPYDIGHETER. JEG VET IKKE HVOR JEG
SKAL SE HEN. JEG FÅR VONDT I MAGEN, VONDT I HODET OG HAR LYST TIL Å SPY.
HAN ER LUR. HAN RØRER OSS ALDRI. HAN BARE SKVISER OSS. GJØR OSS TIL
INGENTING.
- HOLD OPP, FATTEREN, SIER JEG STILLE ETTER HVERT. SILJE LØPER INN PÅ
ROMMET SITT. PAPPA LER OG HENVENDER SEG TIL MEG. MAGEN MIN SNØRER SEG
SAMMEN. SÅ BEGYNNER DET:
- HAR DU FÅTT HÅR PÅ TISSEN, ELLER? DU HAR VEL KNAPT NOK KYSSET ENNÅ. 16
ÅR OG UKYSSET, PINLIG, MORTEN. PINLIG. MEN MED DE KVISENE ER DET VEL IKKE
FRISTENDE Å NÆRME SEG KINNET DITT.
SÅ KOMMER SINNET. PLUTSELIG: - DU BLANDER DEG IKKE BORT I HVA JEG SIER
TIL SILJE. OM DU BLANDER DEG, SENDER JEG DEG BORT, HØRER DU DET? ELLER
LÅSER DEG INNE HVER ETTERMIDDAG. HVA SIER DU TIL DET?
JEG SITTER OG LURER PÅ HVORFOR MAMMA IKKE SIER NOE. MEN SÅ KOMMER JEG PÅ
DET. NÅR JEG GÅR FRA STUA, ER DET HENNES TUR. JEG HAR LYST TIL Å FLYKTE,
MEN DET ER IKKE NOE STED Å DRA. DET ER BARE ET HELVETE Å VÆRE I ET HJEM
DER LUFTA DU PUSTER I ER SPYDIGHETER, MOBBING OG HAKKING. NÅR DU HELE
TIDEN BLIR GJORT TIL EN DRITTSEKK, TROR DU TIL SLUTT AT DU ER EN. NÅR DU
HELE TIDEN KALLES INGENTING, BLIR DU TIL SLUTT INGENTING. HELT TIL DET
SMELLER. JEG DATT HELT SAMMEN. ANDRE RASER FRA SEG.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
29
FORTELLING 4: TONJE UTSATT FOR PSYKISKE OVERGREP
JEG VOKSTE OPP MED EN MOR SOM VAR GANSKE GAL, MEN JEG VISSTE IKKE OM NOE
ANNET. JEG STOPPET I GANGEN HVER DAG JEG KOM HJEM ETTER SKOLEN FOR Å
LYTTE. JEG PRØVDE Å SKJØNNE HVILKET HUMØR HUN VAR I DEN DAGEN. NOEN DAGER
VAR HUN SMILENDE, ROLIG OG VELDIG SNILL. ANDRE DAGER BEGYNTE HAKKINGEN,
SARKASMEN OG KJEFTINGEN MED DET SAMME JEG ÅPNET DØREN. JEG MÅTTE VOKTE
ORDENE MINE. ETT FEIL ORD, OG HUN KUNNE PLAGE MEG RESTEN AV DAGEN. DE
DAGENE HUN ENNÅ IKKE VAR KOMMET FRA JOBB, PUSTET JEG LETTET UT. JEG
SLAPPET ALDRI AV. DET ER VANSKELIG Å FORKLARE TIL NOEN AT DU GÅR PÅ TÅ OG
HEV HJEMME I DITT EGET HUS. DET VAR BARE EN HELT UFORUTSIGBAR STEMNING
SOM GJORDE AT JEG BLE REDD, UTRYGG OG FIKK MYE VONDT I MAGEN. JEG HADDE
VENNER, MEN KJENTE MEG VELDIG ENSOM FOR DET VAR INGEN SOM VISSTE HVORDAN
JEG HADDE DET, OG INGEN KUNNE SE DET. FOR MAMMA VISTE ALLTID GODSIDEN
SIN TIL ANDRE, OG HUN HADDE EN FLOTT JOBB. KOLLEGAENE HAR ALDRI HAR SETT
DENNE MØRKE SIDEN AV HENNE. DE VILLE NOK SAGT DET VAR MEG DET VAR NOE
GALT MED OM JEG FORTALTE AT MAMMA OGSÅ KUNNE VÆRE SLEM.
NOEN DAGER SKULLE JEG VÆRE PRINSESSEN HENNES. DA TOK HUN MEG MED TIL DE
DYRESTE BUTIKKENE I BYEN OG KLEDDE MEG OPP. JEG VISSTE JEG BURDE VÆRE
GLAD, MEN JEG BARE TENKTE PÅ HVA SOM SKULLE SKJE AV RARE TING ETTERPÅ.
NÅR DET VAR ”PRINSESSEDAGER” TOK MAMMA ALLTID PÅ MEG ET PERLEKJEDE. DEN
DAG I DAG KAN JEG FÅ RYKNINGER I HELE KROPPEN, SVETTE OG BLI ØR OM NOEN
NÆR MEG HAR PÅ SEG PERLEKJEDE. OM NOEN SKULLE FINNE PÅ Å TA PÅ MEG ET
PERLEKJEDE, TROR JEG AT JEG HADDE LØPT.
ETTER AT JEG HADDE VÆRT PRINSESSE, SKULLE JEG SOM REGEL VÆRE ASKEPOTT OG
LÆRE MEG Å RYDDE OG VASKE OG IKKE BLI BORTSKJEMT. NOEN DAGER SKRUBBET JEG
DET STORE HUSET VÅRT TIL JEG BLØDDE PÅ FINGRENE. SÅ KUNNE HUN BE MEG GÅ
PÅ ROMMET TO TIMER OG TENKE PÅ HVOR HÅPLØS JEG VAR. AT UTEN HENNE VILLE
JEG IKKE VÆRT NOE SOM HELST.
FØRST DA JEG BLE 16 ÅR, SKJØNTE JEG HVA SOM FEILTE HENNE. DET VIL SI JEG
FIKK HJELP AV NOEN PROFESJONELLE TIL Å SKJØNNE DET. MAMMA HADDE ANTAKELIG
NOE SOM HETER BORDERLINE. I ALLE FALL STEMTE MANGE AV SYMPTOMENE. DET
HJALP MEG TIL Å FORSTÅ OG KLARE Å DISTANSERE MEG NOE FRA HENNE. DET VAR
GODT Å KUNNE LESE OM ANDRE SOM HADDE OPPLEVD LIGNENDE SITUASJONER SOM
MEG. PSYKOLOGEN FORKLARTE MEG AT INGENTING VAR MIN SKYLD.
EKSTRA ILLE BLE DET ETTER AT SØSKNENE MINE FLYTTET UT OG MAMMA OG PAPPA
SKILTE SEG. DA VAR DET JEG SOM FIKK ALT. ALL GALSKAPEN.
HUN KUNNE HYLE OG SYNES SYND PÅ SEG SELV I EN HALV TIME OM JEG SKULLE UT
OG TREFFE NOEN. OFTE ENDTE DET MED AT JEG MÅTTE BLI HJEMME HOS HENNE. JEG
TRODDE I MANGE ÅR AT DET VAR SYND PÅ MAMMA. JEG PRØVDE Å VÆRE SÅ SNILL
JEG KLARTE MOT HENNE. MEN NÅR HUN VAR HJERTELIG VAR DET IKKE HJERTELIG,
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
30
LIKSOM. DET HELE VAR AKKURAT SOM ET TEATER. JEG LENGTET LIKE MYE ETTER EN
KLEM ETTER AT HUN HADDE KLEMT MEG.
JEG FIKK VONDT I HODET, VONDT I MAGEN. MYE FRAVÆR. MEN JEG ER SKOLEFLINK
OG KLARTE Å BEVARE TOPPKARAKTERENE. DET VAR KANSKJE DERFOR INGEN FANGET
MEG OPP OG SKJØNTE HVOR VONDT JEG HADDE DET?
EN DAG SISTE ÅRET MITT PÅ UNGDOMSSKOLEN, DA BARE HUN OG JEG BODDE SAMMEN,
SLO HUN SÅ DET SANG. HUN SKULLE LÆRE PRINSESSA NOE. JEG KUNNE IKKE DRA
TIL FAREN MIN DE HELGENE JEG HADDE LYST. ”HVORDAN KAN DU SVIKTE MEG SOM
HAR GITT DEG ALT?”
HUN VAR IKKE TIL Å KJENNE IGJEN. DET VAR IKKE SLAGET SOM SKREMTE MEG
MEST, MEN DEN UKONTROLLERBARE OPPFØRSELEN.
JEG VAR HELT TOM, KLARTE IKKE Å HOLDE MASKA LENGER OG GIKK TIL
HELSESØSTER. DET MEST FANTASTISKE MED MÅTEN HUN MØTTE MEG PÅ, VAR AT
HUN TRODDE MEG MED DET SAMME. HUN HANDLET, OG JEG SKULLE FÅ KOMME I ET
FAMILIEHJEM. I EN OVERGANGSFASE VAR JEG INNOM EN INSTITUSJON. DER FIKK
JEG SJOKK. JEG KOM FRA EN FAMILIE DER VI TROSS ALT VAR HØFLIGE OG HADDE
ORDEN PÅ EN DEL. HER BLE JEG SNAKKET TIL SOM JEG VAR SORTERT BORT SOM
HÅPLØS, DET VAR EN SKREMMENDE OPPLEVELSE. JEG VAR PLASSERT I BÅS MED DE
MEST VOLDELIGE I LANDSDELEN. JEG FLYTTET TIL EI VENNINNE ETTER TO DØGN
DER. DA VAR DET INGEN SOM HADDE SPURT HVORDAN DET GIKK MED MEG ELLER
HVORFOR JEG VAR DER.
KORT TID ETTER KOM JEG I FOSTERHJEM. HER HAR JEG BODD I TO ÅR. JEG HAR
FÅTT SOVE UT OG SLAPPE AV FOR FØRSTE GANG I LIVET MITT. MAMMA KLIKKA HELT
DA JEG FLYTTET, SÅ JEG TRAFF HENNE BARE EN GANG I MÅNEDEN FRAM TIL JEG
NYLIG FYLTE 18. HVER GANG MED TILSYN. FOSTERFORELDRENE OG BARNEVERNSFOLKA
VAR VELDIG OPPTATT AV AT JEG SKULLE PRATE OG DE SKULLE LIKSOM HJELPE MEG
HELE TIDEN. DET VAR GODT MENT, MEN JEG HADDE BARE BEHOV FOR Å SLAPPE AV.
DE SKJØNTE DET, OG ETTER HVERT HAR JEG DELT LITT MER MED FOSTERFORELDRENE
MINE. ALT EGENTLIG.
NÅ HAR JEG FÅTT ARBEIDE MED DETTE OG FORSTÅR LITT MER AV EGNE RARE
REAKSJONER. MEN PERLEKJEDER VIL NOK FOR ALLTID SETTE MEG UT. ELLER
KANSKJE IKKE. NÅ KAN JEG FAKTISK SNAKKE OM DEM UTEN Å BLI KVALM.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
31
FORTELLING 5: ANDREAS UTSATT FOR JEVNALDEROVERGREP
MAMMA OG PAPPA BLE ALLTID KALT FANTASTISKE, MEN DE KLARTE IKKE Å BESKYTTE
MEG. DE VAR NAIVE. DE ER IKKE DET LENGER. IKKE ETTER AT JEG FORTALTE DEM
HVA SOM SKJEDDE.
JEG VAR 12 ÅR DA MAMMA OG PAPPA BESTEMTE SEG FOR Å BLI FOSTERFORELDRE.
LILLESØSTERA MI VAR ÅTTE ÅR. FOSTERBARNET DE FIKK INN I HUSET, VAR IKKE
EN SØT LITEN ETTÅRING, MEN EN TØFF, TATOVERT OG HØYLYDT 15 ÅRING. ETTER
HVERT LÆRTE JEG MEG Å LIKE HAN LITT. MAMMA OG PAPPA BLE GLAD FOR AT VI
BLE VENNER.
ETTER AT HAN HADDE BODD HOS OSS NOEN UKER, BEGYNTE HAN Å KOMME INN PÅ
ROMMET MITT PÅ KVELDENE. MAMMA OG PAPPA JOBBET MYE OG BRUKTE MYE ENERGI
PÅ Å HJELPE TOM SOM DE SA, SÅ JEG SYNES DET VAR KULT AT TOM GADD Å SNAKKE
MED MEG. ETTER HVERT SA HAN AT VI MÅTTE TA NOE SOM HETTE GUTTEPRATEN. HAN
SKULLE VISE MEG NOE, MEN DETTE MÅTTE JEG IKKE SI TIL FORELDRENE MINE. DET
VAR DET INGEN TØFFE GUTTER SOM GJORDE.
DET BEGYNTE MED AT HAN TOK AV SEG KLÆRNE OG VISTE MEG TISSEN SIN. JEG
SYNTES DET VAR SPENNENDE, OG MERKET AT JEG HÅPET HAN VILLE KOMME HVER
KVELD OG GJØRE DET SAMME. DA HAN HADDE EN PAUSE PÅ EN UKE, VAR DET JEG
SOM SPURTE: ”STIKKER DU INNOM ROMMET MITT TOM? JEG VIL VISE DEG NOE.”
MAMMA OG PAPPA UTTRYKTE AT DE VAR GLADE FOR AT VI GIKK BEDRE SAMMEN, OG
TOM FIKK SKRYT FOR AT HAN VAR GREI MOT MEG. ETTER AT MAMMA OG PAPPA HADDE
LAGT SEG, KOM TOM. JEG HADDE ROM I KJELLEREN, SÅ DET VAR IKKE SÅ LETT Å
HØRE NOE SOM HELST OPP I FØRSTE ETASJE. TOM STAKK HODET INN: ”HALLA, HVA
VAR DET DU VILLE VISE MEG?” SPURTE HAN ERTENDE. HAN SATT SEG PÅ SENGA MI
OG DRO AV MEG DYNA: ”VAR DET DEN, ELLER.. SA HAN OG TOK RUNDT TISSEN MIN.
JEG
MEG
MEN
MED
KJENTE AT DEN BLE HARD. JEG RØDMET. TOM LENTE SEG OVER MEG, DRO AV
UNDERBUKSA OG PUTTET TISSEN MIN I MUNNEN SIN. DET VAR VELDIG DEILIG.
LITT EKKELT PÅ SAMME TID. ”SÅNN,” SA HAN. ”NÅ KAN DU GJØRE DET SAMME
MEG.”
HAN LA SEG VED SIDEN AV MEG, DYTTET HODET MITT NED TIL TISSEN SIN OG SA
HVA JEG SKULLE GJØRE. PLUTSELIG VAR DET BARE EKKELT. DA HAN GIKK, LØP
JEG INN I DUSJEN OG STOD DER I EN TIME. JEG SKYLTE TIL OG MED MUNNEN MED
SÅPE.
ETTER HVERT KOM HAN HVER KVELD. JEG BEGYNTE Å GRUE MEG TIL Å LEGGE MEG OG
PRØVDE Å FINNE PÅ TING SOM UTSATTE DET. DET VAR BARE VONDT, VONDT, VONDT.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
32
JEG KUNNE JO IKKE SI NOE, SA HAN, FOR DET VAR JO JEG SOM BEGYNTE. DET VAR
JEG SOM SPURTE OM HAN VILLE KOMME TIL ROMMET MITT. OG JEG VAR SKITTEN,
SKITTEN, SKITTEN.
ETTER HVERT STAKK HAN TISSEN SIN INN I MUNNEN MIN, I RUMPA MI. FOR AT
IKKE JEG SKULLE KOMME MED LYDER, BANDT HAN ET SKJERF RUNDT HALSEN MIN.
I TO ÅR HOLDT DET PÅ – UTEN AT NOEN MERKET DET. JEG FØLTE MEG SKITTEN.
RART INGEN SPURTE HVORFOR JEG DUSJET TI GANGER TIL DAGEN. JEG SLUTTET PÅ
FOTBALLEN, HADDE IKKE LYST TIL NOE LENGER. MEN DET VIRKET IKKE SOM OM
NOEN BRYDDE SEG, FOR DET GIKK JO SÅ BRA MED TOM I FOSTERFAMILIEN.
EN HELG FORELDRENE MINE SKULLE AV GÅRDE PÅ NOE, MÅTTE JEG VÆRE ALENE MED
TOM I HUSET. HAN BANDT MEG FAST OG HOLDT PÅ MED MEG NESTEN HELE HELGA. DA
FORELDRENE MINE KOM HJEM, LÅ JEG I SENGA HELT APATISK. DE LURTE PÅ OM JEG
HADDE BLITT SYK.
DA KLIKKET DET FOR MEG. JEG SUSTE INN PÅ KJØKKENET OG HENTET EN KNIV. JEG
HOLDT DEN OPP I PANIKK MENS JEG HYLTE: ”JEG VIL IKKE BO HER MER. ENTEN
FLYTTER JEG ELLER SÅ FLYTTER DEN JÆVELEN TOM.”
MAMMA BLE HELT HYSTERISK OG RINGTE VISST FOSTERHJEMSTJENESTEN FOR Å FÅ
RÅD. DET KOM I HVERT FALL NOEN FOLK FRA BARNEVERNET. DET ROET SEG DENNE
KVELDEN. FRA DA AV LÅ JEG ALLTID MED KNIV UNDER PUTA, I MITT EGET HJEM.
DET GIKK TO ÅR TIL FØR JEG FORTALTE DET TIL NOEN.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
33
FORTELLING 6: LISA UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP
LISA ER 12 ÅR OG GÅR SISTE ÅRET PÅ BARNESKOLEN. LISA ER VELDIG NØYE MED
SKOLEARBEIDET, OG FÅR GANSKE GODE RESULTATER PÅ SKOLEN. HUN HAR OGSÅ
VENNINNER SOM HUN ER SAMMEN MED PÅ SKOLEN. HUN TAR DEM IKKE MED HJEM
TIL SEG SÅ OFTE, MEN HUN BESØKER GJERNE VENNINNENE. LISA ER SNILL OG
SMILER MYE, OG HAR LITT RÅ HUMOR. OGSÅ GUTTENE SYNES DET ER MORSOMT
Å VÆRE SAMMEN MED LISA. FAREN TIL LISA ER ADVOKAT, OG MOREN LÆRER PÅ
BARNESKOLEN. LISA HAR TO YNGRE SØSTRE.
I HELGENE BLIR LISA OFTE MED PAPPA PÅ HYTTA. IKKE FORDI HUN ALLTID HAR
LYST, MEN FORDI HUN IKKE VIL SKUFFE HAM. DET ER PÅ HYTTA DE FLESTE
OVERGREPENE FINNER STED. LISA VIL IKKE AT DE ANDRE SØSTRENE SKAL OPPLEVE
DET SAMME SOM HENNE PÅ HYTTA, SÅ HUN MELDER SEG GJERNE OM PAPPA SPØR HVEM
SOM VIL VÆRE MED. MAMMA SIER HUN SYNES DET ER FINT OM HUN BLIR MED PAPPA
PÅ HYTTA, FOR HUN ER SÅ SLITEN. LISA TENKER AT DET SIKKERT ER SLITSOMT
MED TRE UNGER – SÅ HUN VIL GJERNE VÆRE SNILL MOT MAMMA OG BLIR MED PAPPA
PÅ HYTTA, SLIK AT MAMMA IKKE SLITER SEG UT.
PÅ HYTTA MÅ LISA LIGGE I SAMME SENG SOM PAPPA, DET HAR HUN ALLTID MÅTTET
GJØRE. FOR IKKE Å TA I BRUK OG SKITNE TIL FLERE ROM, HAR PAPPA SAGT.
SOM REGEL NÅR DE KOMMER FRAM SIER PAPPA AT DE MÅ SLAPPE AV LITT SIDEN HAN
HAR HATT EN TØFF ARBEIDSUKE.
DA BER PAPPA LISA OM Å GJØRE NOE SOM ER BEHAGELIG FOR HAM. HUN MÅ TA HAN
PÅ TISSEN, OG HAN HAR LÆRT HENNE HVORDAN HUN SKAL DRA DEN OPP OG NED
FOR AT HUN SKAL HJELPE HAN PÅ BEST MULIG MÅTE. LISA KJENNER IKKE IGJEN
PAPPAEN SIN NÅR HAN KOMMER INN PÅ SOVEROMMET, HAN SNAKKER ANNERLEDES OG
BEHANDLER HENNE ANNERLEDES ENN HAN GJØR HJEMME TIL VANLIG. DA ER DET SÅ
VIDT HUN FÅR EN KLEM. LISA ER NÅ 13 ÅR, OG HAN HAR SAGT AT NÅR HUN BLIR
13, SKAL HUN FÅ EN SPESIEL FIN GAVE AV HAN. LISA ER LITT SPENT, OG PAPPA
TAR ET SKJERF FORAN ØYNENE HENNES ETTER DE HAR PAKKET UT PÅ HYTTA. LISA
MERKER AT HUN BLIR FØRT INN I EN SENG, OG SÅ TAR HAN AV HENNE KLÆRNE.
HUN TØR IKKE SPØRRE OM NOE, MEN HØRER AT PAPPA TAR AV SEG OGSÅ. FAREN
BEGYNNER Å TA PÅ HENNE, OG SÅ GJØR HAN NOE HAN ALDRI HAR GJORT FØR, HAN
STIKKER TISSEN SIN INN I HENNE. DET GJØR VONDT, MEN PAPPA SIER AT DET
BARE ER FØRSTE GANGEN – AT DE SKAL GJØRE DET MANGE NOK GANGER DENNE
HELGEN TIL AT HUN KJENNER DET ER GODT.
OG PAPPA FIKK NESTEN RETT. HUN KJENTE AT HUN BLE SEKSUELT OPPHISSET OG TO
GANGER HADDE HUN DIRRET I HELE KROPPEN. MEN DET VAR EGENTLIG BARE EKKELT.
ØKT 2
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
34
ETTER GJENTATTE ALVORLIGE OVERGREP KLARTE IKKE LISA LENGER Å HOLDE PÅ
SMILET. HUN BLE MER STILLE, HUN LESTE MER ENN NOEN GANG FOR Å KLARE Å
HA KONTROLL PÅ NOE, NEMLIG SKOLEARBEIDET. FAREN HJALP HENNE OFTE MED
SKOLEARBEIDET, OG ETTER DET KUNNE HAN SI: ”JEG HJELPER DEG MED ALT DU
ØNSKER, LISA – DA KAN VEL DU GJØRE TING FOR MEG PÅ HYTTA, SÅNN ER DET.
FAMILIE STILLER OPP FOR HVERANDRE.”
EN DAG BLE DET FOR MYE FOR LISA. UTEN HELT Å VITE HVORFOR KUTTET HUN
SEG I ARMEN. HUN GJENTOK DETTE. VED ET BESØK HOS HELSESØSTER SØRGET HUN
FOR Å HA KORTERMET GENSER PÅ SEG. ”JEG ØNSKET AT NOEN SKULLE OPPDAGE AT
NOE VAR GALT,” HAR HUN FORKLART SENERE. HELSESØSTER SÅ, OG HUN SPURTE.
ETTER FLERE SAMTALER, VANT HELSESØSTEREN LISAS TILLIT. SAKTE OG FORSIKTIG
BEGYNTE HUN Å FORTELLE OM DE MINST ILLE OVERGREPENE FØRST. LISA KUNNE
FORTELLE AT HUN KJENTE SEG SOM TO PERSONER – EI BLID SKOLEFLINK JENTE SOM
MANGE LIKTE, OG EN SKITTEN JENTE SOM IKKE VAR VERDT NOEN TING. JO VERRE
OVERGREPENE HADDE BLITT, JO SNILLERE OG FLINKERE HADDE HUN PRØVD Å VÆRE
SLIK AT INGEN SKULLE OPPDAGE ”DEN EKLE LISA”. HELSESØSTER TOK ETTER HVERT
KONTAKT MED BARNEVERNET.
LISA BLE PLASSERT I FOSTERHJEM.
ØKT 3
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
48
FORTELLING 7: FRA EN ANSATT
(Ikke les det som står i parentes, det er til hjelp når du skal vise til fortellingen under
begrepsforklaringene senere.)
JEG SKULLE HA MIN FØRSTE PRAT MED 12-ÅRINGEN LISA. FOSTERMOR VAR OGSÅ
MED PÅ MØTET. JEG HADDE VEILEDERANSVAR FOR DENNE FOSTERFAMILIEN. JEG
VISSTE AT LISA HADDE VÆRT UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP GJENNOM FLERE ÅR.
LÆRERE HADDE MELDT INN AT HUN HADDE BEGYNT Å BLI MER UTAGERENDE OG HADDE
VANSKELIGHETER MED Å KONSENTRERE SEG.
HUN KOMMER INN PÅ KONTORET MITT, HILSER HØFLIG, MEN VIRKER STRESSET OG
SITTER UROLIG PÅ STOLEN. HUN ER TYDELIG IKKE TRYGG MED MEG I ROMMET.
(KRONISK ALARMBEREDSKAP)
VI PRATER LITT OM LØST OG FAST. BLIKKET FLAKKER, MEN HUN ER MED I
SAMTALEN. JEG SPØR ETTER HVERT OM HUN ER KLAR FOR Å BLI MED DEN NYE
FOSTERFAMILIEN SIN PÅ HYTTETUR. (TRIGGER:HYTTETUR)
DA DETTER HUN HELT UT. DET ER SOM OM HUN IKKE ER I ROMMET LENGER. HUN
REISER SEG OPP OG BANKER HODET INN I VEGGEN. SÅ LEGGER HUN SEG NED PÅ
GULVET OG BEGYNNER Å BANNE OG HYLE. (DISSOSIERER, 10 ÅRINGEN SOM BLE
UTSATT FOR OVERGREP PÅ HYTTA, REAGERER)
OM JEG IKKE VISSTE BEDRE HADDE JEG TATT HENNE I ARMENE, REIST HENNE
OPP OG SATT HENNE PÅ STOLEN OG BEDT HENNE OM Å OPPFØRE SEG ORDENTLIG.
(ATFERDSREGULERING)
DET VAR IKKE MULIG Å FORTSETTE SAMTALEN. JENTA HADDE IKKE FILTER
OG MOSTANDSKRAFT. (VEGGEN VAR TYNN, OG HUN VAR LANGT UTENFOR
TOLERANSEVINDUET)
I STEDET SKJØNTE JEG AT HUN VAR SÅ TRAUMATISERT AT HUN BEGYNTE Å
DISSOSIERE. DET SOM HADDE TRIGGET REAKSJONEN HENNES, VAR AT JEG NEVNTE
HYTTETUR. I SENERE SAMTALER FIKK JEG OGSÅ VITE AT DET VAR PÅ EI HYTTE
MANGE AV OVERGREPENE HUN VAR UTSATT FOR, HADDE FUNNET STED.
ØKT 4
DAG 1
TRINN 2
HandleKraft
54
Fortelling 8: Om å leve videre etter overgrep
FORTELLING FRA VOKSEN KVINNE UTSATT FOR OVERGREP STORE DELER AV BARNE- OG
UNGDOMSÅRENE.
”NÅR JEG SER BARN SOM SITTER PÅ FANGET TIL FEDRENE SINE, KAN JEG
PLUTSELIG BLI SVETT OG UVEL OG FÅ LYST TIL Å GÅ BORT OG RIVE BARNET MED
MEG. MEN SÅ KLARER JEG Å TA KONTROLL OVER DET UKONTROLLERBARE OG TENKE:
DET FINNES SNILLE PAPPAER. DET VAR MIN PAPPA SOM VAR SLEM. SAKTE MEN
SIKKERT HAR JEG VÅGET Å BEGYNNE Å TRO PÅ AT DET FINNES PAPPAER SOM BARE
KLAPPER PÅ KINNET, GIR KLEM, HAR BARNET PÅ FANGET – UTEN AT DE TRÅKKER
OVER OG BEGÅR OVERGREP.
JEG KAN FORTSATT KOMME INN PÅ BADEROM ELLER TOALETTER OG KJENNE AT
ARMER OG BEN GÅR I ALLE RETNINGER I FORSVAR, UTEN AT JEG HAR KONTROLL
PÅ DET. DA ER DET DEN LILLE JENTA SOM BLE VOLDTATT PÅ BADEROMSGULVET
SOM REAGERER. DET VET JEG NÅ. OG JEG SER INN I ROMMET OG TENKER; DU
OVERLEVDE. DU ER EN DEL AV MEG. MEN I DAG ER JEG MYE MER.
DET VERSTE HAR NOK VÆRT MINNENE, ”FLASHBACKENE”, SOM KOMMER PÅ UBELEILIGE
TIDSPUNKT. JEG HAR MÅTTET LØPE UT AV KINOLOKALER, LATE SOM OM JEG ER
SYK PÅ EN FEST. DET KREVER MYE ENERGI, OG HAR FØRT TIL AT JEG HAR HATT
BEHOV FOR EN DEL TID ALENE. JEG KLARER IKKE BÅDE Å TAKLE ALLE MINNENE SOM
KOMMER, OG DET Å VÆRE SAMMEN MED ANDRE.
KROPP ER VANSKELIG, MAT ER VANSKELIG. JEG HAR BRUKT MYE TID PÅ Å FÅ
KONTAKT MED MIN EGEN KROPP. I EN DEL ÅR, KJENTE JEG NESTEN IKKE OM FOLK
STRØK MEG PÅ ARMEN.
JEG VAR VISST EN AV DEM SOM VAR VANSKELIG Å OPPDAGE, FOR EN DEL FUNGERTE
BRA. JEG VAR INNMARI GOD I HÅNDBALL FOR EKSEMPEL. DET VAR FØRST SISTE
ÅRET PÅ UNGDOMSSKOLEN HELSESØSTER FIKK HELE HISTORIEN. DA KOM JEG I ET
FOSTERHJEM. DET TOK ETT ÅR FØR JEG KLARTE Å SLAPPE AV. MEN DE HAR BETYDD
MYE FOR MEG, FOR DE STRESSET IKKE MED NOE. DE LOT MEG TA TING I MITT
TEMPO. OG DE VAR KJEMPEGODE PÅ Å GJØRE KOSELIGE TING, SOM Å GÅ I FJELLET,
DRA PÅ FERIER OG SÅNT. DET HADDE ALLTID VÆRT FORBUNDET MED OVERGREP FOR
MEG, MEN NÅ FIKK JEG NOEN NYE FERIEHISTORIER.
MEN I LØPET AV DE SISTE ÅRENE HAR JEG SLUPPET LYSET INN I DE MØRKE
ROMMENE. DET ER HELT UUTHOLDELIG AKKURAT NÅR LYSET KASTES INN OVER DET
JEG IKKE KLARER Å SE PÅ. MEN JEG HAR TVUNGET MEG SELV TIL Å SE, SNAKKE OM
DET, OG DET VIRKER MINDRE NÅ. DEN NORMALE DELEN AV MEG, SOM JEG KALLER
ØKT 5
DAG 2
TRINN 2
HandleKraft
55
DET, BLIR STØRRE OG STØRRE.
DET ER EN LANG VEI. JEG HAR IKKE LANG ERFARING MED Å KJENNE ETTER EGNE
BEHOV, DE ER BLITT TRÅKKET NED OG SKJØVET HELT BORT AV OVERGRIPER. OG
IKKE STOLER JEG HELT PÅ MINE EGNE FØLELSER, DE ER IKKE TRENT OPP TIL Å
KJENNE FORSKJELL PÅ DEM SOM VIL MEG VEL OG DEM SOM IKKE VIL DET. MEN
OGSÅ DET ER JEG BLITT BEDRE PÅ. FAKTISK TROR JEG AT VI SOM HAR KJENT PÅ
HVOR MYE DRIT SOM KAN KOMME UT AV ET MENNESKE, KAN BLI EKSTRA GODE PÅ Å
GJENKJENNE PERSONER SOM KRENKER. UTFORDRINGEN ER NÅ IKKE BARE Å KNYTTE
NEGATIVE BÅND – SOM TIL EN FORVEKSLING KAN LIGNE PÅ GODE BÅND, FORDI DE
ER BÅND.
JEG GIKK I MANGE ÅR RUNDT OG TRODDE JEG IKKE VAR VERDT NOEN TING. DU MÅ
FAKTISK MØTE NOEN MENNESKER SOM FORTELLER DEG DET, FOR AT DU SKAL TRO PÅ
DET. JEG MØTTE NOEN MENNESKER SOM VAR SÅ GODE AT DE OGSÅ FIKK MEG TIL Å
TRO PÅ DET GODE I MEG.
JEG ER REDD FOR Å VELGE VENNER ELLER EN PARTNER SOM TRÅKKER OVER, SOM
SNAKKER TIL DEN LILLE ETTERGIVNE JENTA I MEG. JEG HAR JOBBET INTENST
MED Å VÅGE Å SETTE EGNE GRENSER – UTEN Å FÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET. DET ER
VIKTIG FOR Å BLI MEG. JEG HAR JO VÆRT I EN ANNENS HENDER, OG DERMED BLE
MINE FØLELSER, TANKER OG BEHOV SATT TIL SIDE. JEG PRØVER Å FINNE DEM.
DET SOM HAR BETYDD MEST FOR MIN UTVIKLING ER DEN HÅNDFULL MENNESKER SOM
ER BLITT MINE NÆRE GODE VENNER, SOM TAR MEG SOM JEG ER, SOM TÅLER AT JEG
SLITER LITT OG KAN LE LITT AV ALLE SÆRHETENE MINE. UTEN DEM, HADDE DETTE
IKKE GÅTT. JEG HAR FÅTT TRO PÅ AT PARALLELT MED Å GÅ I TERAPI OG HUSKE
DET VONDE, TRENGER MENNESKER PÅFYLL AV GODT. OG AT DET SISTE ER LIKE
VIKTIG. EN TRENGER IKKE FØRST BLI FERDIG I TERAPI OG SÅ FYLLE PÅ MED
GODT. EN MÅ GJØRE DET SAMTIDIG.
KANSKJE JEG TIL OG MED EN DAG VÅGER Å FÅ EGNE BARN NÅ. JEG MÅTTE BARE
KOMME SÅ LANGT AT JEG VÅGET Å GI KJÆRTEGN, FOR INGEN BARN SKAL VOKSE OPP
UTEN Å BLI HOLDT RUNDT I KJÆRLIGHET.
OVERGREPSROMMET ER EN DEL AV MEG, MEN DET ER OPPLYST, OG NOEN GANGER
VURDERER JEG TIL OG MED Å RIVE NED VEGGEN TIL RESTEN AV MEG. DET ER EN
DEL AV MEG, MEN SJEFEN FOR LIVET MITT SITTER IKKE I DET ROMMET LENGER.
NÅ HAR JEG NØKKELEN TIL ALLE ROM – OG BARE DET GJØR MEG LITT MODIGERE.