Transcript 'Helt fra gammelt er der intet evig' Fra Gilgamesj

“Intet er evig i menneskets verden”
Katalogisering og kataloger i forandring :
Dublin Core og FRBR
KORG-dagene, HiO, avd. JBI
28.05.01
Carol van Nuys
Østfold fylkesbibliotek
100 000 000 nettdokumenter
var utgangspunktet for arbeidet
med Dublin Core...



En økende mengde av “ikke-katalogiserte”
nettdokumenter resulterte daglig i titusener av
upresise “treff” allerede i 1994.
Stuart Weibel stilte seg spørsmålet om problemet
kunne løses gjennom å bruke en enklere og mindre
tidskrevende form av katalogisering for
nettdokumenter.
Weibels svar, Dublin Core, ble et alternativ til
tradisjonell katalogisering, ikke en konkurrent.
Her er min plan for de neste 45
minuttene...
3 minutter om metadata som bakgrunn for det jeg
skal si om Dublin Core (DC)
20 minutter om DC-metadataelementsettet og annet
relatert stoff
5 minutter om katalogisering med DC
12 minutter om Dublin Cores historikk, organisasjon
og DC-vennlige søkemotorer
5 minutter til spørsmål
De 3 minuttene om metadata deler
jeg opp i:
1. Definisjoner
2. Bruksområder
3. En konstatering at vi alle har brukt
metadata før
Definisjoner
Termen ”meta” er gresk og betyr ”ved siden av, med,
etter”.
I dag blir “meta” ofte definert som “noe høyere eller
mer abstrakt” enn noe annet.
Termen “data” betyr “formalisert representasjon av
informasjon i en form som er egnet for overføring,
tolking og behandling”. [ISO]
(Norsk dataordbok, 6. utg.)
Definisjoner
De mest vanlige definisjonene av metadata er:
“Data om data”
og
“Strukturerte data om en elektronisk ressurs”
Tim Berners-Lee har definert metadata slik:
“Metadata is machine understandable information
about web resources or other things.”
Metadata kan brukes for å:

fortelle om egenskaper hos en nettressurs, for
eksempel kvalitet, bestemmelser om
opphavsrettigheter, brukergrupper,
brukskostnader, bibliografiske opplysninger, osv.

gi bedre gjenfinning blant elektroniske
dokumenter i et nettverk

gjøre det lettere å samle inn opplysninger til ulike
formål via automatiske “søkeroboter”
Har vi brukt metadata før?

Vi har brukt MARC-metadata i
katalogiseringsarbeid,

Microsoft Word metadata for generering av
registre og gjenfinning av filer,

og vi har kanskje skrevet enkelt metadata
(keywords / description) i et HTML-dokuments
<META>-tagg for å forbedre gjenfinning i
kommersielle søkemaskiner, f.eks. i AltaVista.
Stoffet om Dublin Core metadata,
deler jeg opp i:
1. En definisjon
2. Prinsipper, bruksområder, brukere og eksempler
på prosjekter
3. Introduksjon til DC-elementene
4. Katalogisering med DC
5. DC-syntaks
6. DC-historikk og -organisasjon
7. DC og kommersielle søkemotorer
Definisjon av Dublin Core

Dublin Core (DC) er navnet på en enkel, men
effektiv standard (RFC 2413) for
ressursbeskrivelse med gjenfinning som mål.

DC ”ble til” i 1995 i Dublin, Ohio, da ca 50
eksperter fra forskjellige fagområder ble enige om
et kjernesett (core) av 15 forståelige metadataelementer (tittel, forfatter, m.m.). Herav navnet
Dublin Core!
Dublin Core skal være:

Forståelige for alle - på tvers av fagområder og
landegrenser (I dag er DC oversatt til ca 26 språk.)

Lett å lage, bruke og vedlikeholde

Lett å tilpasse, dvs. det skal være mulig å lage
“lokale” tilleggselementer

Fleksibelt - alle elementer er valgfrie / alle
elementene kan gjentas

Syntaks- og systemuavhengig
Hva kan vi beskrive med DC?




DC ble laget for å beskrive elektroniske
Dokument-Lignende Objekter i et nettverk. (DLO)
Et DLO er tekstlig eller grafisk og dets innhold blir
presentert for brukerne på én bestemt måte.
Eksempler på DLOer er elektroniske artikler,
ordbøker, filmer, osv.
Dokumenter og andre ressurser som blir generert
”on the fly” fra databaser egner seg ikke til DCbeskrivelser.
Flere typer av ressurser


I dag bruker vi Dublin Core for å beskrive mange
typer av digitale ressurser, men også fysiske
gjenstander.
– F.eks. elektroniske bilder og fysiske
museumsgjenstander
Dublin Core kan også vise relasjoner mellom
forskjellige typer av ressurser.
– F.eks. relasjoner mellom et digitalt dokument
om et bestemt kunstverk, et fotografi av det
samme kunstverket og den fysiske
kunstgjenstanden, f.eks. en skulptur.
Hvem bruker DC?




Bibliotek, muséer og arkiv - bl.a. Metadata Project
of State Library of Queensland, MALVINE
(digitalisering av manuskripter og brev i
europeiske bibliotek, arkiv og muséer), CIMI
Metadata Testbed Project (15 org., 7 land, 4 kont.)
Regjeringer og departementer - bl.a. Swedish
EnviroNet, open.gov.uk, Australian Government
Locator Service (AGLS)
Universiteter og forskningsinstitusjoner - bl.a.
Gateway to Educational Materials, EULER,
Education Network Australia (EdNA)
Almenheten
Hvordan brukes DC?




Til tross for at “alle” kan bruke DC for å beskrive
sine nettdokumenter, har DC hovedsakelig blitt
brukt i prosjektsammenheng.
Prosjektmedarbeidere følger prosjektets
retningslinjer for bruken av de 15 deskriptive
elementene når de katalogiserer.
Nettdokumentene blir publisert til bestemte
servere og metadataene blir høstet inn av
prosjektets egen DC-vennlig robot.
Nettdokumentene blir presentert for målgruppen
via et nettsted som gir brukere muligheten til å
søke på DC-elementene eller klikke seg frem i
emnehierarkier.
Ett eksempel: Bibsys emneportal




BIBSYS emneportal er en felles emneportal for
universitets- og høgskolesektoren i Norge.
Målgruppen er studenter og ansatte.
Emneportalen bruker ROADS datasystemet for å
organisere emneportalen, og registreringsskjemaene er basert på Dublin Core metadata.
BIBSYS emneportal har egne regler for utvalg og
registrering av nettdokumenter.
Det finnes en ansvarlig fagredaksjon og en
redaksjonsgruppe i tillegg til de faglige ansatte på
høgskoler/universiteter som registrerer
nettdokumentene. Nettdokumentene blir gjort
tilgjengelig via et brukervennlig grensesnitt.
Et annet eksempel: SAFARI




Högskoleverket fikk et oppdrag fra den svenske
regjeringen om å utvikle og vedlikeholde et system
for spredning av svensk forskningsinformasjon via
Internett. SAFARI ble klart i 1998.
SAFARI består av en database med tilhørende
søkerobot (administrert av Högskoleverket), samt
en mengde forskningsinformasjon som ligger på
serverne til 56 forskningsinsitusjoner.
Avansert søk gir muligheter for å søke på de DCbaserte feltene: forfatter, tittel, utgiver, abstrakt,
nøkkelord, domene/URL, emneklassifikasjon,
geografisk område, type av dokument og språk,
samt 4 forskjellige målgrupper.
(http://safari.hsv.se/)
Et tredje eksempel: Länkskafferiet





Prosjektet Länkskafferiet begynte som et oppdrag
fra det svenske Skolverket innenfor rammen av det
svenske Skoldatanätet.
Länkskafferiet presenterer kvalitetssikrede
nettdokumenter som er interessante for svenske
skolebarn og -ungdom mellom 10 og 15 år.
8 fagredaktører registrerer nettdokumenter innenfor
forskjellige fagområder med hjelp av Dublin Core
metadata.
Tjenesten gir tilgang til dokumentene via et søkefelt
eller via klikk i emnehierarkiet.
http://lankskafferiet.skolverket.se/index.html
Andre kjente prosjekter
Norge:
“Linking Publishers and National Bibliographic
Services” … å videreutvikle og forbedre nasjonale
bibliografiske tjenester ved å knytte forbindelser
mellom kommersielle forlag og
nasjonalbibliografiske institusjoner.
Nordisk metadata prosjektene I/II … å skape en
nordisk metadataproduksjon og danne et miljø for
katalogisering, indeksering og gjenfinning av
digitale dokumenter med hjelp av Dublin Core
metadata.
DC-metadataelementene
en huskelapp ...



Intellektuelle egenskaper
– Forfatter, Utgiver, Bidragsytere, Rettigheter
Innhold
– Tittel, Emne, Beskrivelse, Kilde, Språk,
Relasjon, Dekningsområde
Opplysninger om instansen
– Dato, Type, Format, Identifikator
De 15 DC-metadataelementene
http://www.bibsys.no/meta/dc/dcref.html
1. Tittel (Title) Det navnet som en opphavsmann eller
utgiver gir en ressurs.
2. Emne (Subject) Det ressursen handler om. Emnet
kan enten angis med enkeltord eller med fraser som
beskriver ressursens emne eller innhold. Det
oppfordres til å bruke kontrollerte vokabularer og
formelle klassifikasjonsskjema.
De 15 DC-metadataelementene
3. Beskrivelse (Description) En tekstlig beskrivelse av
ressursens innhold, som f.eks. sammendrag av
dokument-lignende objekter, eller
innholdsbeskrivelser av visuelle ressurser.
4. Kilde (Source) Identifikator (tekststreng eller
nummer) som entydig identifiserer det verket som
denne ressursen stammer fra.
De 15 DC-metadataelementene
3. Beskrivelse (Description) En tekstlig beskrivelse av
ressursens innhold, som f.eks. sammendrag av
dokument-lignende objekter, eller
innholdsbeskrivelser av visuelle ressurser.
4. Kilde (Source) Identifikator (tekststreng eller
nummer) som entydig identifiserer det verket som
denne ressursen stammer fra.
De 15 DC-metadataelementene
5. Språk (Language) Det (eller de) språk som er
brukt i ressursens innhold. Om mulig bør
betegnelsene i dette feltet hentes fra RFC 1766,
dvs. ”Tags for the Identification of Languages”.
6. Relasjon (Relation) Relasjonen denne ressursen
har til andre ressurser.
De 15 DC-metadataelementene
7. Dekningsområde (Coverage) Angivelser av
geografiske eller tidsmessige aspekter ved
ressursen.
8. Forfatter (Creator) Den person eller institusjon
som er hovedansvarlig for ressursens intellektuelle
innhold.
De 15 DC-metadataelementene
9.Utgiver (Publisher) Den instans som er ansvarlig
for å gjøre ressursen tilgjengelig i den aktuelle
formen, som f.eks. et forlag, et universitetsinstitutt
eller annen institusjon.
10. Bidragsytere (Contributor) Person eller
institusjon som har gitt betydelig intellektuelt
bidrag til ressursen, men som ikke er oppgitt som
opphavsmann og som er sekundær i forhold til
denne (f.eks. redaktør, oversetter, illustratør).
De 15 DC-metadataelementene
11. Rettigheter (Rights) Referanse (lenke) til en
opphavsrettsformulering, eller til en tjeneste som
kan formidle informasjon om betingelsene for å få
tilgang til ressursen.
12. Dato (Date) Dato som angir når ressursen ble
gjort tilgjengelig i dette formatet. Det anbefales å
bruke dato på formen ÅÅÅÅ-MM-DD, som angitt
i en "profil" for ISO 8601. Datoelementet 1994-1105 angir her 5. november 1994.
De 15 DC-metadataelementene
13. Type (Type) Ressursens form eller sjanger, som
f.eks. hjemmeside, roman, dikt, arbeidsdokument,
teknisk rapport, essay, ordbok. (Termer fra DCMI
Type Vocabulary anbefales her.)
14. Identifikator (Identifier) Tekststreng eller
nummer som entydig identifiserer ressursen. For
nettressurser kan dette være en URL eller en URN.
Andre globalt entydige identifikatorer, som f.eks.
ISBN.
De 15 DC-metadataelementene
15. Format (Format) Ressursens "data-format", som
kan brukes til å identifisere hvilken programvare
(og muligens maskinvare) som trengs for å
frambringe eller bruke ressursen. Av hensyn til
interoperabilitet bør format velges fra en spesifisert
liste over verdier.
To måter å se ting på...

Brukerne av Dublin Core kan deles inn i to
hovedtyper, minimalistene og strukturalistene:
– “Minimalistene” mener at DC skal kun bestå av
de 15 metadataelementene. DC blir dermed lett
å lære og forstå for alle typer av brukere i
mange land, og det blir enkelt med hensyn til
verktøy, klienter, m.m.
– “Strukturalistene” mener at de 15
metadataelementene bør få en nærmere
presisering (refinement) ved å bruke
kvalifikatorer (qualifiers) som er mer
fagspesifikke.
Simple Dublin Core
“Minimalistenes” valg

Termen “simple” blir brukt for å beskrive de 15
opprinnelige Dublin Core metadataelementene.
Bruk av “kvalifikatorer” for å forfine betydningen
av DC-elementene er ikke anbefalt, med unntak av
noen få felt.

Et eksempel på simple DC er : Tittel

Elementet Tittel kan ikke få et tillegg som sier
“hvilken type” av tittel det er snakk om, f.eks. en
alternativ tittel.
Qualified Dublin Core (qDC)
“Strukturalistenes” valg



Det finnes to hovedtyper av kvalifikatorer i
“qDC”: “element refinements” og ”value encoding
schemes”.
“Element refinements” blir brukt for å forfine
betydningen av et element, f.eks.
DC.Title.Alternative.
“Value encoding schemes” blir brukt for å
identifisere autoriserte skjemaer som hjelper oss til
å forstå et elements “verdi”. F.eks. at et emneord
kommer fra skjemaet “Library of Congress
Subject Headings” (LCSH).
“Dumb-Down” prinsippet for valg
av kvalifikatorer

“Dumb-Down” prinsippet sier at de 15 DCelementene skal være brukbare og forståelige med
eller uten kvalifikatorer.

Betydningen av elementet skal ikke forsvinne om
en nettleser ikke “forstår” kvalifikatoren.
Eksempler på “element
refinements”




Tile
– Alternative
Description
– TableOfContents, Abstract
Date
– Created, Valid, Available, Issued, Modified
Relation
– IsVersionOf, HasVersion, IsPartOf, HasPart,
IsFormatOf, HasFormat, IsReplacedBy,
Replaces, IsReferencedBy, References,
IsRequiredBy, Requires
Litt om katalogisering med DC...




Analyse av nettstedet som skal beskrives
Katalogiseringsregler
Syntaks
Verktøy for generering av DC-metadata
En analyse av nettressursen

FØR vi setter i gang med DCkatalogiseringsarbeidet, er det viktig å analysere
nettressursen som skal beskrives.

En analyse kan avklare om man skal katalogisere
enkelte deler av et nettsted eller ta hele nettstedet
under ett. Det kan også hjelpe oss til å bestemme
hvilke emneord som er nyttige for bestemte
målgrupper.
Hva skal vi kartlegge?

Vi kan gjerne kartlegge:
– ressursens målsetting / målgrupper
– ressursens arkitektur / navigeringsmuligheter
– ressursens egenskaper (statisk, dynamisk, osv.)
– målgruppenes forskjellige bruksområder
– søkespørsmål som målgruppene kan tenkes å
bruke i en gitt søkesituasjon
DC-regler


DC definerer metadataelementer - det består ikke
av regler. På DCMIs hjemmesider finner vi en
“Usage Guide”.
Katalogiseringsregler /-anbefalinger blir laget i
forbindelse med de enkelte DC-prosjektene.
– Nordisk metadataprosjektet har laget “User
Guidelines for Dublin Core Creation” til bruk
med “DC Metadata Template”.
– Consortium for the Computer Interchange of
Museum Information (CIMI) har laget “Guide
to Best Practice : Dublin Core” for beskrivelse
av museumssamlinger, -gjenstander og bygninger.
Hvilke syntaks skal vi bruke?




DC sier ingenting om hvilken syntaks eller hvilket
språk som skal brukes når vi registrerer et
nettdokument.
DC sier heller ikke om elementene skal ligge
atskilt fra dokumentet (f.eks. i en database) eller
om det skal være innlemmet i selve
nettdokumentet som beskrives.
SGML, HTML, XML, XHTML, RDF/XML eller
andre språk/rammeverk kan brukes for å registrere
DC.
W3Cs Resource Description Framework (RDF)
gjør det mulig å presentere DC-metadata for et
nettdokument sammen med andre typer av
metadata i én stor ”metadata-beholder”.
Dublin Core i HTML




DC-elementene skal plasseres i et HTML
dokuments <HEAD> element. Her passer vi på å
legge opplysningene innenfor <META>-taggen.
Vi bruker <META>-taggens attributter: NAME og
CONTENT.
NAME angir navnet på DC-elementet (DC.Title)
og CONTENT angir dets verdi (“Electronic
publishing and libraries”).
“Element refinements” blir plassert etter
<META>-taggens attributt, NAME. Vi bruker det
såkalte “Dot-konvensjonen” og skriver, f.eks.
DC.Title.Alternative.
Dublin Core i HTML

Attributene SCHEME og LANG blir brukt for å
angi “value encoding schemes”. SCHEME blir
brukt for å vise til autoriserte skjemaer, f.eks.
“LCSH”. LANG blir brukt for å vise til en
språkkode, f.eks. “en” som forteller at
elementenes verdi er skrevet på engelsk.

I tillegg bruker vi HTMLs <LINK>-element med
attributene REL og REF for å fortelle at vi har
brukt DC-definisjoner fra et skjema (Schema.DC).
Dette ligger på OCLCs URL:
http://dublincore.org/documents/1998/09/dces/#
Eksempel
<HTML><HEAD>
<META
name=“DC.Title”
content=“Electronic publishing and
libraries”>
lang=“en”
<LINK
rel=“schema.DC”
href=“http://dublincore.org/documents/1998/09/dces/#”
>
Publisher
Date
<HTML><HEAD>
<META NAME=“DC.Publisher”
CONTENT=“Automation Unit of Finnish Research
Libraries”>
<LINK rel=“schema.DC”
href=“http://dublincore.org/documents/1998/09/dces/#” >
<META
NAME = “DC.Date.Created”
SCHEME=“ANSI.X3.30-1985”
CONTENT=“19971103”>
<LINK rel=“schema.DC”
href=“http://dublincore.org/documents/1998/09/dces/#”
>
<META
NAME=“DC.Identifier”
SCHEME=“URL”
CONTENT=“http://linnea.helsinki.fi/elpub.html”>
<LINK rel=“schema.DC”
href=“http://dublincore.org/documents/1998/09/dces/#
”>
<META
NAME=“DC.language”
SCHEME=“NISOZ39.50”
CONTENT=“ENG”>
<TITLE> … </TITLE>
</HEAD>
<BODY>…nettdokumentets tekst...</BODY>
</HTML>
Dublin Core i XML/RDF
<rdf:RDF
xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdfsyntax-ns#"
xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
<rdf:description about="http://someuri/guide.ra>
<dc:creator>Rose Bush</dc:creator>
<dc:title>A Guide to Growing Roses</dc:title>
<dc:description>Describes process for planting
and nurturing different kinds of rose
bushes.</dc:description>
<dc:date>2001-01-20</dc:date>
</rdf:description>
</rdf:RDF>
DC-verktøy



Det er lettere å lage
DC-metadata i praksis
enn man ville tro!
Det finnes flere DCverktøy som hjelper
oss til å katalogisere
med Dublin Core.
Verktøyene genererer
DC i bl.a. HTML og
RDF/XML, man
kopierer beskrivelsen,
limer den inn og
publiserer!
DC-verktøy...



NetLab har laget DC Metadata Template
– http://www.lub.lu.se/cgi-bin/nmdc.pl
UKOLN har laget verktøyet DC.Dot
– http://www.ukoln.ac.uk/metadata/dcdot/
BIBSYS har laget konverteringsverktøy innenfor
Nordisk metadata prosjektet:
– et verktøy for å konvertere Dublin Core til MARC
http://www.bibsys.no/metadata/d2m/
– og et program som konverterer MARC til Dublin
Core http://www.bibsys.no/marc856/eks856.html
Historikk




Dublin Core er kun 6 år gammelt...
Helt siden Weibels idé om DC ble til over en kopp
kaffe på en konferanse i Chicago, har
utviklingsarbeidet pågått i form av arbeids- og
interessegruppenes e-post-diskusjoner og møter.
I dag finnes mange arbeidsgrupper, bl.a. for
utdanning og bibliotek.
Dublin Core Metadata Workshop Series (19952000) har gitt arbeidsgruppenes medlemmer (som
kommer fra hele verden) en anledning til å treffe
hverandre rent fysisk.
Dublin Core Metadata Workshop
Series



DC-1: OCLC/NCSA Metadata Workshop, 1.-3. mars
1995, Dublin, Ohio. De 13 opprinnelige Dublin Core
elementene ble til.
DC-2: OCLC/UKOLN Metadata Workshop, 1.-3. april,
Warwick, UK. Forslag til DC-syntaks (HTML, SGML)
og til en overordnet metadata arkitektur: Warwick
Framework (i dag RDF).
DC-3: CNI/OCLC Workshop on Metadata for
Networked Images, 24.-25. september 1996, Dublin,
Ohio. DC-beskrivelser av digitale stillbilder. 2 nye
metadataelementer - i alt 15.
Dublin Core Metadata Workshop
Series

DC-4: NLA/DSTC/OCLC Dublin Core Down
Under, 3.-5. mars, 1997, Canberra, Australia.
“Canberra qualifiers”, 2 hovedleir: minimalister
og strukturalister.

DC-5: The 5th Dublin Core Metadata Workshop,
6.-8. oktober, 1997, Helsinki, Finland. “DC
Metadata for Simple Resource Discovery” =
“Internet Draft- RFC 2314” = “The Finnish
Finish”.
Dublin Core Metadata Workshop
Series



DC-6: The 6th Dublin Core Metadata Workshop,
2.-4. november 1998, Washington, DC. Uferdige
oppgaver ble fordelt blant forskjellige
arbeidsgrupper for videreføring.
DC-7: The 7th Dublin Core Metadata Workshop,
25.-27. oktober 1999, Frankfurt am Main,
Tyskland. “Qualifiers, qualifiers, qualifiers!”
DC-8: The 8th Dublin Core Metadata Workshop,
4.-6. oktober, 2000, Ottawa, Canada.”Agent” som
erstatning for 3 elementer?
Endringer i år...


Dublin Core Workshop Series endrer form i år:
– DC-2001: International Conference on Dublin
Core and Metadata Applications, 22.-26.
oktober, 2001, Tokyo, Japan. Tre parallelle
“tracks”: møter med arbeidsgruppene, DCTutorials, samt en konferanse.
Fra og med 2001 blir det også endringer i DCMIorganisasjonen.
En ny organsiasjon





The DCMI Directorate - ansvarlig for den daglige
driften og den administrative forvaltningen av
DCMI.
The DCMI Board of Trustees - gir råd om policy
og holder oppsyn med direktoratet.
The DCMI Advisory Board - består av
arbeidsgruppenes ledere og spesielt inviterte og
bidrar med fagekspertise om DCMIs forskjellige
aktiviteter.
DCMI Usage Board - er en liten komité med
ansvar for å ta seg av forslag til DCMI standarder.
DCMI Membership Council - består av personer
med stemmerett som representanter medlemmene.
Et nytt formål ...
Å gjøre det enklere å finne internett ressurser ved å:
1. Utvikle metadata standarder for gjenfinning på
tvers av domener
2. Definere rammer som tillater samspill mellom
forskjellige metadatasett
3. Å fremme utviklingen av generelle eller
fagspesifikke metadatasett som følger punkt 1
og 2.
Til slutt, kan DC brukes med
kommersielle søkemotorer?
– De fleste kommersielle søkemotorer (AltaVista,
HotBot, osv.), bruker ikke Dublin Core
metadata.
– Noen kommersielle søkemotorer bruker DClignende metadata (Northern Light).
– Søkemotorverter liker ikke tanken på å høste
metadata fra ukjente kilder - de vil helst høste
inn data fra ”trusted” servers for å unngå
“søppel”.
DC og kommersielle søkemotorer
Se http://purl.org/DC/education/index.htm#12

Flere kommersielle søkemotorer kan indeksere
metadata om de blir konfigurert til å gjøre dette:
– Ultraseek, Swish-E, Microsoft’s Index Server,
osv. (En større liste finnes på DCMIs nettsted.)

Ikke-kommersielle søkemotorer som NetLabs
Combine, blir ofte brukt for å indeksere DCmetadata.
“Why don’t search engines use
metadata?”
“En kombinasjon av brukernes krav, teknologiens
kapasitet, modeller innenfor næringsliv og
institusjonell politikk styrer verdens søketjenster.
Modellen som dominerer markedet i dag, dvs.
indeksering av innhøstede webressurser, kommer
kun til å bli en liten del av bildet etterhvert som
WWW blir mer modent.”
(Løst oversatt fra en e-postmelding skrevet av Stuart Weibel på DCgenerell)
Besøk DCMIs nettsted!


DCMIs nettsted
presenterer bl.a.
aktiviteter, prosjekter og
arbeidsgrupper. I tillegg
finnes mye informasjon
om Dublin Core og dets
bruk på disse sidene.
Se
http://dublincore.org/
Dublin Core i Norge?



Nasjonalbiblioteket er i gang med å etablere et
nettsted med informasjon om bruk av DC-metadata.
Den norsk e-postlisten DC-Norge er tilgjengelig via
Nasjonalbibliotekets hjemmesider (se Inn /utmeldinger til e-postlister)
Den norske katalogkomitéen har planer om å
oversette DC og kvalifikatorene i løpet av året.
I 2. timen skal jeg si litt om:
IFLAs modell:
“Functional requirements for bibliographic
records”
som på norsk heter
“Funksjonskrav til bibliografiske poster”
Med andre ord,
“FRBR”!
Jeg kommer til å berøre bl.a. :





Bakgrunnen for FRBR
Målet med FRBR
FRBRs metodikk
FRBR-modellens forskjellige komponenter
– Entiteter, attributter og relasjoner
Konsekvenser som FRBR kan få med hensyn til
ISBDene, katalogiseringsregler og fremtidig
automatiserte biblioteksystemer
Et behov for nye
katalogiseringsprinsipper/metoder



Mye har skjedd innenfor datateknologi og kommunikasjon siden Paris-prinsippene ble
vedtatt i 1961.
I motsetning til 60-tallet, bruker de aller fleste
bibliotek automatiserte biblioteksystemer i dag når
de oppretter og søker blant maskinleselige poster.
Disse systemer aper som oftest etter de gamle
kortkatalogene…det mangler en del nytenkning.
Det ble viktig å se nærmere på
katalogiseringsprinsipper, og for å utvikle en ny
bibliografisk modell som kan fullt utnytte
datateknologiens mange muligheter.
FRBR - en ny modell

IFLAs FRBR-modell strukturerer de
bibliografiske elementene på en formell og ryddig
måte.

Om FRBR-modellen blir brukt, kommer
katalogiseringsarbeidet til å bli rasjonalisert med
tiden og utveksling av bibliografiske poster vil bli
lettere.
Arbeidet med FRBR...

begynte som et resultat av “Seminar on
Bibliographic Records” som ble holdt i Stockholm
i august 1990.

To hovedinteresser ble representert på seminaret:
– 1) Å få ned de høye kostnadene forbundet med
bibliografisk- og autoritetskontroll.
– 2) Å øke kvaliteten av bibliografiske poster.
Deltagerne i Stockholm tok opp
viktige emner:



De økende katalogiseringskostnader og et ønske
om å forenkle katalogiseringsprosessen.
Ønsket om gjenbruk av bibliografiske poster både nasjonalt og internasjonalt.
Behovet for en enklere standard (en kjerne
standard) som nasjonalbibliografiske institusjoner
i alle land kunne bruke.
Viktige emner

Behovet for bedre bibliografisk kontroll - antall
publikasjoner er stadig økende, ikke minst de store
mengder av elektroniske publikasjoner.

Betydningen av å tilpasse katalogiseringsregler og
-praksis til nye og mer effektive automatiserte
systemer.
Studiens begynnelse og slutt...



Studien om funksjonskrav til bibliografiske poster
ble bestilt av IFLAs Section on Cataloguing i
1991, og det første utkastet av rapporten ble ferdig
i 1995. (Året DC ble til…)
I 1996 ble rapportutkastet sendt ut på en 6
måneders verdensomspennende høringsrunde.
FRBR ble godkjent på IFLA-konferansen i
København i 1997. Det ble utgitt på engelsk i
1998 og kom ut på norsk i 2001.
Studiegruppens mandat
“Formålet med denne studien er å beskrive, i klart
definerte termer, de funksjoner som utføres med
de bibliografiske postene med hensyn til
forskjellige media, forskjellige oppgaver og
forskjellige brukerbehov.”
Mandatet satte ennå et krav til studiegruppen:
– Å anbefale et minimumsnivå for funksjonalitet
og opplysninger for poster som lages av
nasjonalbibliografiske institusjoner.
(“A core standard” av denne typen har som mål
å redusere katalogiseringskostnader ved
nasjonalbibliografiske institusjoner.)
Arbeidet var i gang!
Med dette mandatet i bakhodet, og mye bibliografisk
erfaring i bagasjen, satt studiegruppen i gang med
å analysere bibliografiske beskrivelser med hjelp
av en analysemetode som blir brukt i
databasemodellering: entity-relationship-analyse
(ER-analyse).
Studiegruppen tok hensyn til forskjellige typer av
brukere, bruksområder og kilder...
Brukere og bruksområder


Studiegruppen mente at brukerne av bibliografiske
poster omfatter ikke bare bibliotekbrukere og
bibliotekpersonale, men også forleggere,
distributører, bokhandlere og
informasjonsleverandører.
Studiegruppen anså at det finnes et mangfold av
bruksområder som baserer seg på bibliografiske
poster: kjøp eller akkvisisjon, katalogisering,
samlingsutvikling, utlån, fjernlån og konservering,
såvel som for referansearbeide og
informasjonsgjenfinning.
Kilder


Studiegruppen så på et stort og variert antall kilder
for å finne frem til opplysninger som angikk
tekstlig, kartografisk, audio-visuelt, grafisk og
tredimensjonalt materiale.
Det samme gjaldt for opplysninger som angikk
medier som papir, film, magnetbånd, og optiske
media, og opplysninger som angår akustiske,
elektriske, digitale og optiske opptaksmetoder.
Målet med FRBR...

Hensikten med studien var å lage et rammeverk
som skulle gi en klar, presist beskrevet og alment
akseptert forståelse av
– hva det er en bibliografisk post forsøker å gi
informasjon om, og
– hva det er vi forventer en bruker å finne i en
bibliografisk post og
– hvordan han bruker disse opplysningene.
Metode
Studiegruppen brukte ER-analyse for å:
 se på viktige brukerfunksjoner
 identifiserte entiteter
 fastslå hvilke attributter entitetene hadde
 se hvilke relasjoner som finnes mellom de
forskjellige entitetene
I tillegg vektet studiegruppen verdiene for hver
brukerfunksjon - finne, identifisere, velge,
anskaffe - for hver gruppe av entiteter. Dette for å
finne frem til et minimumskrav til
nasjonalbibliografiske poster.
Hva er viktig for brukeren?
Studiegruppen mente at det var hensiktsmessig å
definerte de funksjonskrav til bibliografiske poster
i henhold til følgende generelle oppgaver som
utføres av brukere da de søker i kataloger.
Å finne entiteter som svarer til brukerens uttrykte
søkekriterier
 Å identifisere en entitet

Å velge en entitet som passer til brukerens behov

Å erverve eller skaffe tilgang til entiteten som er
beskrevet
(Men hvorfor snakker vi ikke om dokumenter?)
Hva er en entitet?



Entitet - Hvilken som helst konkret eller abstrakt
ting som eksisterer, eksisterte eller som kunne
eksistere, inklusive forbindelser mellom disse
tingene. Eks.: person, objekt, begivenhet, id,
prosess osv [ISO] (Norsk dataordbok, 6. utg.)
I FRBR er entiteter objekter i bibliografiske
opplysninger som er viktige for brukere. Disse er
fordelt i 3 grupper: produktene, ansvaret og emne.
Eksempler av entiteter er: verk, uttrykk,
manifestasjoner, eksempler, personer,
korporasjoner, sted, hendelser, begrep og objekter.
Hva er et attributt?

Attributt - Navngitt egenskap til en entitet. (Norsk
dataordbok, 6. utg.)



I FRBR er et attributt midlet som brukeren har til å
formulere og tolke søkespørsmål/svar når han
søker etter opplysninger om en entitet.
Attributter kan være en integrert del av entiteten
(fysiske karakteristika og opplysninger som
opptrer på tittelsiden, osv.) eller noe som legges til
entiteten (verkfortegnelse for et musikkverk,
m.m.)
Eksempler på attributter er: tittel,
ansvarsangivelse, utgave-/heftebetegnelse,
utgivelsessted/distribusjonssted, osv.
Hva er en relasjon?




Relasjon - En logisk eller naturlig relasjon mellom
two eller flere ting. En relasjon kan bli
representert med en tabell med rader som svarer til
entiteter og kolonner som svarer til attributter.
[ISO] (Norsk dataordbok, 6. utg.)
I FRBR fungerer relasjoner som bærere av lenker
mellom to entiteter. En relasjon er derfor et middel
som hjelper brukeren til å navigere i det universet
som en katalog, bibliografi eller bibliografisk
database representerer.
Eksempler på grunnleggende relasjoner er: “er
realisert ved”, “er konkretisert ved”, er
eksemplifisert ved”, osv.
Sammen med entiteter og attributter, bærer de
grunnleggende relasjonene hele FRBR-modellen.
Gruppe 1 entiteter : produktene

Entitetstypene i gruppe 1 er resultatet av en
intellektuell eller kunstnerisk innsats. Disse
omfatter både abstrakte og konkrete størrelser:

Verk (work)
Heart of darkness
– Uttrykk (expression) Det inderste mørke
(norsk uttrykk)
– Manifestasjon (manifestation) 1929manifestasjon
– Eksemplar (item) Et signert eksemplar
(Eksempler er tatt fra Knut Hegnas artikkel “FRBR i
teorien”)
Gruppe 1 : produktene
Verk
Er realisert ved /
er en realisering av
Uttrykk
Er konkretisert ved /
er en konkretisering av
Er
eksemplisert
ved / er en ...
Manifestasjon
Eksemplar
Verk, uttrykk, manifestasjon og
eksemplar og deres grunnleggende
relasjoner
… eksemplifisering av
Verk

Et verk er definert i FRBR som et selvstendig
intellektuelt eller kunstnerisk arbeid.

Så, når vi snakker om Homers Illiaden som et
verk, er vårt referansepunkt ikke en spesiell
resitasjon eller trykt tekst av verket, men det
intellektuelle arbeidet som ligger til grunn for de
forskjellige uttrykkene av verket.

Et verk er en abstrakt enhet og ikke noe fysisk
objekt som vi kan peke på.
Verk
En betydelig grad av uavhengig intellektuelt eller
kunstnerisk arbeid resulterer i nye verk:

verk 1: William Shakespeares Romeo and Juliet

verk 2: Franco Zeffirellis film Romeo and Juliet

verk 3: Baz Luhrmanns film William
Shakespeare’s Romeo and Juliet
Uttrykk



Et uttrykk defineres som den intellektuelle eller
kunstneriske realiseringen av et verk i form av
alfa-numerisk, musikalsk eller koreografisk
notasjon, lyd, bilde, gjenstand, bevegelse etc., eller
enhver kombinasjon av slike former.
Ved å definere uttrykk som en entitetstype, kan vi
etablere forskjellige relasjoner mellom spesifikke
uttrykk av et verk. På denne måten kan vi f.eks.
vise at en spesiell tekst er grunnlaget for en
bestemt oversettelse.
Aspektene som vedrører fysisk form som f.eks.
skrifttype og layout er ikke en del av uttrykket.
Uttrykk


Enhver endring i form, f.eks. fra alfa-numerisk til
tale, vil resultere i et nytt uttrykk. Enhver endring i
det intellektuelle eller kunstneriske innholdet vil
også resultere i et nytt uttrykk.
verk 1: Franz Schuberts Forellen-Quintett
– uttrykk 1: komponistens noter
– uttrykk 2: en fremførelse av Amadeus Quartet
og Hephzibah Menuhin på klaver
– uttrykk 3: en fremførelse av Cleveland Quartet
og Yo Yo Ma på cello
Manifestasjon




Den tredje entitetstype som er definert i gruppe 1
er manifestasjon. Som entitet representerer
manifestasjon alle fysiske gjenstander som har de
samme karakterisktika når det gjelder både
intellektuelt innhold og fysisk form.
Når et verk blir realisert, kan uttrykket av verket
bli gitt konkret form i, eller på, et medium som
f.eks. papir, lydbånd, lerret, gips m.m.
Endringer i fysisk form gir en ny manifestasjon.
Endringene kan gjelde fremvisningsaspekter
(skrifttype og størrelse), fysisk materiale (papir til
mikrofilm), og informasjonsbærende medium
(kassett til kompaktplate).
Manifestasjon

verk 1: The Wall Street Journal
– utrykk 1: Eastern edition
» manifestasjon 1: den tryke utg. av Eastern
edition
» manifestasjon 2: mikrofilm av Eastern
edition
– uttrykk 2: Western edition
» manifestasjon 1: den trykte utg. av Western
edition
» manifestasjon 2: mikrofilm av Western
edition
Eksemplar


Et eksemplar (item) defineres som et enkelt
eksemplar av en manifestasjon. Det er et konkret
entitet. I mange tilfeller er det en enkelt, fysisk
gjenstand (en monografi i et bind, en enkelt
lydkassett), men et eksemplar kan bestå av flere
fysiske enheter, f.eks. et lydopptak som er utgitt på
tre kompaktplater.
verk 1: Ronald Haymans Playback
– uttrykk 1: forfatterens tekst redigert for
publisering
» manifestajon 1: boken utgitt i 1973 av
Davis-Poynter
 eksemplar 1: eksemplar som er signert av
forfatteren
Gruppe 1 : produktene
Verk
“Heart of darkness”
Er realisert ved / er en
realisering av
Uttrykk
“Det inderste mørke
(norsk uttrykk)”
Er konkretisert ved /
er en konkretisering av
Manifestasjon
“1929-manifestasjon”
Er
eksemplisert
ved /
Eksemplar
Verk, uttrykk, manifestasjon og
eksemplar og deres grunnleggende
relasjoner
“Et signert
eksemplar”
er en eksemplifisering av
Gruppe 2 entiteter : ansvaret
Denne gruppen omfatter de entitetstypene som er
ansvarlige for produktene.
 Person - et individ (enten nålevende eller avdød).
Personer kan skape eller fremføre et verk (f.eks.
forfattere, komponister, kunstnere, redaktører,
oversetter m.m.) eller være emnet for et verk.
 Korporasjon - en organisasjon eller en gruppe av
individer og/eller organisasjoner som opptrer som
en enhet. En korporasjon kan også være emnet for
et verk.
Verk
er skapt av /
skaper
Uttrykk
Person
er realisert av /
realiserer
Manifestasjon
er produsert av
/ produserer
Korporasjon
Eksemplar
Gruppe 1
Produktene
er eiet av
/eier
Gruppe 2
Ansvaret
Gruppe 3 entiteter : emne

Denne gruppen av entitetstyper omfatter de
komponentene som brukes for å beskrive emnet
for det intellektuelle eller kunstneriske produkt.
– Begrep - abstraksjoner som kan være et emne
for et verk.
– Objekt - en fysisk gjenstand som kan være et
emne for et verk.
Gruppe 3 entiteter : emne
– Hendelse - et uttrykk for historiske hendelser,
epoker og tidsperioder som kan være et emne
for et verk.
– Sted - stedsnavn, både på og utenfor jorda,
nåværende eller historiske, geografiske
posisjoner eller geo-politiske jurisdiksjoner
som kan være et emne for et verk.
– Et verk kan også omhandle entitetstyper fra
gruppe 1 og 2: et annet verk, et uttrykk, en
manifestasjon, et eksemplar, en person eller en
korporasjon.
Verk
har som emne/
er emne for
Verk
Uttrykk
Person
Korporasjon
Begrep
Objekt
Manifestasjon
Manifestasjon
Hendelse
Eksemplar
Sted
Gruppe 1
Gruppe 2
Ansvaret
Gruppe 3
Foreløpig oppsummering
Vi har sett at studiegruppen brukte ER-analyse for å:
 se på viktige brukerfunksjoner - finne, identifisere,
velge, anskaffe
 identifiserte entiteter - produktene, ansvaret, emne
 fastslå hvilke attributter entitetene hadde - tittel,
osv.
 se hvilke relasjoner finnes mellom de forskjellige
entitetene - er realisert ved, er konkretisert ved,
osv.
Så var det bare for studiegruppen å finne frem til et
minimumsnivå for bibliografiske poster...
Minimumskrav til
nasjonalbibliografiske poster


Et praktisk resultat av FRBR-studien var et
minimumsnivå for nasjonalbibiografiske poster
som blir produsert ved nasjonalbibliografiske
institusjoner. (engelsk: The Basic Level National
Bibliographic Record (BLNBR))
Studiegruppen så også på de deskriptive og
ordnende dataelementene som de mente tilhørte et
mimiumskrav til opplysninger, samt på et
minimumsnivå for funksjonalitet.
Miniumumskrav til opplysninger

Deskriptive elementer består av de ISBDområdene 1-8, men disse har fått færre ISBDelementer enn vanlig.

Ordnende elementer besår av innførsler for navn,
tittel, serier, emne/klassifikasjonskoder.
Minimumsnivå for funksjonalitet

finne alle manifestasjoner som inneholder:
– verkene som en bestemt person eller
korporasjon er ansvarlig for
– de forskjellige uttrykkene av et bestemt verk
– verk om et bestemt emne
– verk i en bestemt serie
Minimumsnivå for funksjonalitet

finne en bestemt manifestasjon:
– når navnet/navnene til personen(e) og/eller
korporasjonen(e) som er ansvarlige for
verket/verkene i manifestasjonen er kjent
– når manifestasjonens tittel er kjent
– når manifestasjonsidentifikatoren er kjent
Minimumsnivå for funksjonalitet



identifisere
– et verk
– et uttrykk av et verk
– en manifestasjon
velge
– et verk
– et uttrykk
– en manifestasjon
anskaffe
– en manifestasjon
FRBR blir anbefalt...


FRBR anbefaler et minimumskrav til
nasjonalbibliografiske poster med unntak av
“listed” material. Et høyere nivå kan selvfølgelig
benyttes om ønskelig.
I København, 1998, anbefalte The International
Conference on National Bibliographic Services
(ICNBS) at alle nasjonalbibliografiske
institusjoner skulle ta i bruk FRBRs
minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster.
FRBRs innflytelse på ISBDene



Like etter deres godkjenning av FRBR, satt The
Standing Committee of IFLAs Section on
Cataloguing i gang et arbeid for å revidere alle
ISBDene.
Dataelementer som er “obligatoriske” i
minimumsnivået for nasjonalbibliografiske poster
er samtidig “obligatoriske” ISBD-elementer.
Dataelementer som er “valgfrie” i
minimumsnivået for nasjonalbibliografiske poster
er samtidig “valgfrie” som ISBD-elementer.
FRBRs innflytelse på
katalogiseringsreglene

Tom Delsey, en av de største bidragsytere til
FRBRs ER-analyse, har også analysert AACR2
med hjelp av denne metoden.

Delsey konkluderer at Del 1 av AACR2 bør få en
ny struktur som er modellert etter ISBD-område,
ikke materialtype.

Både Del 1 og Del 2 må revideres med hensyn til
kravene som digitale materialer stiller til dagens
katalogisatorer.
Fordeler med FRBR

Det blir mulig å plassere opplysninger om et
dokument på det riktige abstraksjonsnivået med
hjelp av FRBRs 4-nivåer. Dette vil resultere i
høyere søkepresisjon i gjenfinningssituasjonen.

FRBR-modellen er basert på OOP. Entitetene
arver sine overordnedes egenskapene. Et uttrykk
arver egenskapene til et relatert verk, en
manifestasjon arver egenskapene til et relatert
uttrykk, osv.
Fordeler med FRBR


Katalogisering av verk (Homers Illiaden) og
uttrykk (f.eks. en bestemt øversettelse av denne)
kan gjøres av nasjonalbibliografiske institusjoner.
Gjenbruk av poster vil bli lettere. Postene bør
være tilgjengelige for alle som katalogiserer.
Etter hvert som den nye bibliografiske strukturen
blir bygget opp på det nasjonale nivået, kommer
katalogiseringsarbeidet til å minske for det enkelte
biblioteket. Kun manifestasjoner og eksemplarer
bør katalogiseres på lokalt nivå.
Fordeler med FRBR

Bibliotekene blir ikke nødt til å ta stilling til hele
MARC-poster, bare til enkelte nivåkomponenter.

Fordi hvert nivå (verk, uttrykk, manifestasjon og
eksemplar) er atskilt og har egne attributter, blir
utvekslingen av mindre bibliografiske enheter og
utnyttelsen av samkataloger lettere enn det er i
dag.
Konsekvenser

I dag ligger MARC-poster til grunn for
databasemodelleringen i de aller fleste
biblioteksystemer, til tross for at de fleste
biblioteksystemer bygger på “database
management” systemer som tillater komplisert
datamodellering. For å realisere fordelene av
FRBR-modellen, blir det nødvendig å utnytte
mulighetene til de eksisterende “database
management systems” bedre.
Konsekvenser

Om FRBR-lignende studier av autoritetsposter blir
foretatt, kan endringer av autoriteter på verknivået foretas sentralt. Endringene vil kunne føres
videre nedover i katalogiseringskjeden. Dette er en
stor fordel i arbeidet for Universell bibliografisk
kontroll (UBC).

Opplysninger om copyright kan med tiden tilføyes
på verk- og uttrykk nivåene. Det blir teknisk mulig
å innlemme rettigheter og tilltatelser til
materialene i bibliotekkatalogen.
Konsekvenser

Modellen egner seg fint til beskrivelse av digitale
ressurser. Det blir lett å innlemme beskrivelser av
digitale ressurser i en katalog som inneholder
mange andre typer av materialer.

FRBR poster (én for hvert av de 4-nivåene) og de
dynamiske relasjonene mellom disse postene
kommer nok til å tvinge frem bedre metoder for
forvaltning av postene. Postenes historikk kan bli
interessant.
Konsekvenser



Katalogiseringsregler og tradisjoneller formater
(MARC) må tilpasses modellen. UNIMARCformatet legger stor vekt på lenker og egner seg
kanskje best til koding av FRBR.
Nye formater bør være skrevet i XML for å
fremme utveksling av data - også utenfor
bibliotekmiljøet.
Søke- og katalogiseringsmodulene på dagens
biblioteksystemer må endres slik at de kan bruke
FRBRs 4-nivåer og de mange nye typer av
relasjonslenker.
FRBR og OPACen

Presentasjonen av opplysninger fra et system som
bygger på FRBR skiller seg ut fra det vi er vant til
å se i OPACene i dag.

IFLAs Guidelines for OPAC displays som
anbefaler “good practice” for visning bør benyttes,
samtidig som OPACene blir tilpasset FRBRmodellen.
FRBR og OPACen


I artikkelen “FRBR i praksis”, tar Knut Hegna
utgangspunkt i kortkatalogens måte å vise/ordne
ting på, men i tillegg legger han til noen
utvidelser.
– OPACen kan endre horisontal- og vertikalaksen
for å vise hva slags søk er foretatt. F.eks. kan
forfatter være på horisontalaksen og verk kan
være på vertikalaksen. Aktive tekster gir tilgang
til nye aksepar, f. eks. for verk og uttrykk.
Målet er å vise de mange dimensjoner i FRBRs
bibliografisk struktur.
FRBR og OPACen



FRBR tillater enklere visningsbilder enn vi er vant
til å finne i en OPAC. Søkeresultatene kan bli
avgrenset f.eks. til verk og uttrykk. Deretter kan
man følge lenker til manifestasjoner og
eksemplarer.
FRBR tillater visning av flere differensierte
registre eller indekser enn de tradisjonelle
automatiserte bibliotekkatalogene gjør. Disse
indeksene hører til de forskjellige
abstraksjonsnivåene i modellen.
Det er også mulig for OPACen å vise indekser
over oversettelser, flere skriftspråk, m.m.
FRBR og OPACen

Enkelte objekter, f.eks. trykte dokumenter eller
video, kan samles under ett bestemt verk med
hjelp av FRBR.

OPACen kan vise “intuitive” relasjoner som f.eks.
“en film til boken” eller “videoer om sangen”.

FRBR gjør det mulig å søke på autoritetsposter
(f.eks. forfattere eller emner) på forskjellige
nivåer, og navigering mellom disse blir enklere.
FRBR og OPACen

Modellen tillater en naturlig integrering av medier
som igjen kan vises i OPACen.

Dette betyr at en OPAC som bygger på FRBRmodellen kan, om ønskelig, bli en integrert
katalog over bibliotek-, museum- og arkivobjekter.
FRBR og OPACen

FRBR-modellen gjør det mulig å lage
bibliografiske poster uavhengig av språk,
kulturområde og katalogiseringsland.

Ved å skille og tagge katalogens elementer med
identifikatorer om språk/kulturområde/region, kan
OPACen vise sluttbrukeren en kulturelt korrekt
versjon av objektet helt automatisk.
En liten oppsummering til slutt

FRBR har fått positive reaksjoner fra det
internasjonale bibliotekmiljøet helt siden 1996.

FRBRs metodikk og spesifikasjoner for et
minimumsnivå for bibliografiske poster har hatt en
stor innflytelse på et bredt spektrum av
standariseringsaktiviteter innenfor
katalogiseringsomådet.

FRBR kommer nok til å prege bibliotekstudiene,
biblioteksystemene og bibliotekarenes hverdag i
lang tid fremover.
Litteratur




Funkjonskrav til bibliografiske poster (norsk utg.)
– http://www.nb.no/katkom/frbr/4nbmkap1.htm
User benefits from a New Bibliographic Model
– http://www.ifla.org/IV/ifla64/084-126e.htm
Reflections on the Goals, Concepts and
Recommendations of the IFLA Study on
Functional Requirements of Bibliographic
Records
– http://www.aib.it/aib/sezioni/toscana/conf/frbr/b
yrmadis.htm
IFLAs Guidelines for OPAC displays
– http://www.ifla.org/IV/ifla65/papers/098131e.htm