Intervensjonsstudier for spesifikke språkvansker

  Alle teorier om SSV sier tiltak hjelper, enten slik at barna kan bli vesentlig bedre i forhold til vansken, eller at de kan lære å kompensere for vansken Det er ingen studier som viser at et barn fungerer dårligere språklig etter at tiltak har vært utført enn før det startet (Leonard 2014) 2

• Når man skal undersøke effekt av tiltak, er det viktig å huske på at også barn med vansker utvikler seg og har spontan fremgang • Viktig å kunne skille mellom fremgang som skyldes modning, og fremgang som er et resultat av igangsatte tiltak 3

Randomised Controlled trials – Utgjør den sterkeste formen for evidens – Strukturert intervensjonsprogram – Tilfeldig hvilke barn som er plassert i intervensjonsgruppen og hvilke som er i kontrollgruppen – De som skal vurdere barnas fremgang, skal ikke vite hva det ble trent på, og heller ikke hvilken gruppe barnet var i 4

Randomiserte kontrollstudier (RTC)

• Det finnes ikke så mange publiserte studier som fyller kriteriene for RTC • Av studiene som finnes, varierer det hvor stor fremgang tiltakene har gitt • Som regel har barna som har fått spesialpedagogisk hjelp vist vesentlig større fremgang enn de som ikke har fått slik hjelp 5

• En rekke studier viser fremgang ved systematisk jobbing med

ekspressive

grammatiske ferdigheter • Tilnærminger som krever at barnet skal produsere ytringer, ikke bare høre dem, har best effekt • Både i forhold til grammatiske strukturer og i forhold til begreper har det større effekt når det som skal læres settes inn i en kontekst enn når hver struktur/begrep læres enkeltvis • Det er få studier som viser fremgang i grammatisk

forståelse

(Leonard 2014) 6

A Chance To Talk

• Språkstimuleringsprogram utviklet av organisasjonen

I CAN

( www.ican.org.uk

) • Utviklet for aldersgruppen 4-7 år • Prøvd ut i fire områder der en stor andel av befolkningen har lav SES (pilot 2010-2012) • Over 8.000 barn i 30 skoler deltok 7

A Chance To Talk

Wave 1 ‘Universal Level’ High quality inclusive class teaching in a languagerich environment which promotes all children’s language development.

Wave 2 ‘Targeted Level’ Teaching assistants trained to deliver Talk Boost intervention to small groups.

Wave 3 ‘Specialist Level’ A speech and language therapist works across the schools providing specialist intervention to individual children or groups with support for school staff.

8

All children Children with ‘delayed language’ just below what is expected for their age Children with speech, language and communication needs (SLCN)

A Chance to Talk, forts

• Det holdes kurs for lærere i språkstimulering i ordinær klasseromsundervisning • Gode praksisstrategier for å fremme et språklig godt læringsmiljø: – Gjør instruksjonene enklere – Si barnets navn først for å hjelpe dem å høre etter – Gi dem litt mer tid før du krever et svar – Lær barna å spørre når det er noe de ikke forstår 9

A Chance to Talk, forts

• Lærerne velger ut de elevene de mener har nytte av intensiv språktrening (‘Talk Boost’) • Assistenter får opplæring i hvordan de skal drive ‘Talk Boost ’ • Strukturert språktreningsprogram over ca 10 uker, 20 minutter 3 g/u i små grupper • Alle gruppetimene inneholder – Oppmerksomhet og lytteferdigheter – Vokabular – Setningsoppbygging – Konversasjon – Historiefortelling 10

A Chance to Talk, forts

• 80 % av elevene som fikk tilbud om ‘Talk Boost’ tok igjen de øvrige elevene • De som ikke har forventet utbytte av ‘Talk Boost’, får individuelt tilpasset opplegg med spesialpedagog eller logoped • Foreldrearbeid er sentralt 11

Grammatikk

• Mange barn med spesialpedagogiske behov har spesielle vansker med grammatikken i språket • De kan ha vansker med dette også på sitt eget morsmål • De har behov for at det jobbes målrettet og strukturert med grammatikk 12

Ny bok om grammatikk

• Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen. 2014.

Når språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv

. Oslo: Novus forlag • Nettressurs om språkvansker, samt oppgaver til boken:

http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/

13

Kartlegging og tiltaksplanlegging • • • • For å vite hvilke tiltak som er relevante, er det nødvendig med en grundig kartlegging av vanskene Normerte tester, uformelle tester, spontantale Man trenger blant annet å finne ut: – Hvilke språklige mønstre som finnes – Hvilke språklige mønstre som mangler – Om det er variasjon i hvilke strukturer personen mestrer, og om det i så fall er noe som kan forklare denne variasjonen For å kunne svare på disse spørsmålene, trenger man lingvistiske begreper og analysemetoder 14

Hva er grammatikk?

• • • • Språk består ikke bare av lister med enkeltord eller enkeltbegreper: –

Den, genser, jeg, meg, min, ny , på, ta

Grammatikken må være til stede for at en ytring skal gi mening: –

Jeg tok på meg den nye genseren min

Morfologi:

ta



tok, ny



nye, genser



genseren

Syntaks: Leddrekkefølgen ikke alfabetisk men bestemt av konvensjoner for hvordan ord/setningsledd kan settes sammen 15

•

Grammatikk

er en beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp •

Morfologi

: beskriver hvordan ord dannes og bøyes •

Syntaks

: beskriver hvordan ord settes sammen til fraser og setninger 16

leksikon syntaks morfologi

Kristoffersen 2015 17

• • • Morfologi • Morfologi handler om ordstruktur. Ord består av mindre deler som har uttrykk og betydning Uttrykk: uttale eller skrift Betydning: språklig innhold uten forankring i kontekstuelle forhold Ord: den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd 18

• • • Morfologi er studiet av hvordan ord dannes og bøyes Orddanning på norsk: – Avledning (

u+venn+lig

) – Sammensetning (

sommer-ferie

) Bøying på norsk: – Subst:

båt+en, båt+ene

– Verb:

kast+er, gikk

– Adj:

stor+e, flink+ere

Bøying

venn - venner

Morfologi Orddanning Avledning

venn - vennlig

Sammensetning

bestevenn

Syntaks •

Syntaks

beskriver hvordan fraser og setninger er bygget opp • • Frase: En frase er et enkeltord eller en gruppe ord som samlet fungerer som et ledd i en høyere frase eller en setning. En frase består av et hode og kan inneholde et eller flere adledd Setning: et ord eller en gruppe ord som beskriver en hendelse, en handling eller en tilstand, og som inneholder et finitt verb (Lind og Kristoffersen 2014:155) 21

Eksempler fra

Formulere setninger

i CELF 4 • Glemte å ta på meg sko og votter • De gav dem mat • Før jeg betalte tingene fikk noen tatt den ene tingen • Den minste av katten og frosken og fuglen og hunden og fisken er fisken minst (Gutt 11;2, enspråklig norsk)      De også de komme bil og komme hente meg Å ferdig leksene ferdig Løpe og så gidde han (Gutt 7;3, spansk/norsk) Tredje dagen ble vondt i magen Det er fem barn og en dame undersøker noe (Gutt 9;3, tamil/norsk) 22

Hvordan finne ut hva som er et setningsledd?

• Erstatning - bytte ut fraser med enkeltord

Mamma og Pappa gav alle de små barna kjøttkaker med saus og poteter



De gav dem mat

23

Hvordan finne ut hva som er et setningsledd?

• Flytting – ord som må flyttes sammen utgjør ett setningsledd

Mamma og pappa gav alle de små barna kjøttkaker med saus og poteter Kjøttkaker med saus og poteter gav mamma og pappa alle de små barna

24

Frase • • • En

frase

oppfører seg som én syntaktisk enhet i setningen. Frasen har et obligatorisk

hode

, og kan inneholde

adledd

til hodet Hodet i en frase er det ordet de andre ordene i frasen «står til» Frasen får navn etter hvilken ordklasse hodet tilhører 25

• • • • • • Nomenfrase •

Nomen

er en fellesbetegnelse for substantiv og pronomen • En

nomenfrase

har et substantiv eller et pronomen som hode

Per Jeg Sløve meg Den ene tingen Den søte hunden til naboen Katten og frosken og fuglen og hunden og fisken

26

Preposisjonsfrase • • Hodet i en preposisjonsfrase er en

preposisjon

Adleddet er ofte en nomenfrase, men kan også være en adjektivfrase eller en setning • • • •

Over de hvite skyene På bordet Mellom de to hvite Etter at vi har kommet hjem

27

Adverbfrase • Hodet i en adverbfrase er et

adverb

• • • • • •

ikke kanskje ganske ofte nå her der

28

Form og funksjon

Skillet mellom form og funksjon er viktig i syntaksen • Form : ordklasse og frasetype • Funksjon : hva frasen fungerer som i setningen (SUBJEKT, VERBAL, DIREKTE OBJEKT osv) 29

• • • FINITT VERBAL • • •

Finitt verbal

er det eneste setningsleddet som er obligatorisk i en norsk setning. Det består av et finitt verb. Et finitt verb er et verb som er bøyd i modus (indikativ eller imperativ) Det kan kun være ett finitt verb i en setning, og kan ikke ha noen adledd, og danner dermed ingen frase Imperativ:

Stikk! Løp!

Presens:

stikker, løper

Preteritum:

stakk, løp

30

INFINITT VERBAL • • • • • Infinitt verbal består av et infinitt verb Et infinitt verb er et verb som ikke er bøyd i modus Infinitiv:

løpe, gå, lese

Presens partisipp:

løpende, gående

Preteritum partisipp:

løpt, gått, lest

31

Bruk av infinitte verbformer

De også de komme bil og komme hente meg Løpe og så gidde han

32

SUBJEKT • Subjektet står ofte først i en norsk setning Kari vant turneringen • Dersom det står et annet ledd først, står subjektet rett etter det finitte verbalet I går vant Kari turneringen • Dersom setningen inneholder et infinitt verbal, står subjektet mellom det finitte og det infinitte verbalet Før har Kari vunnet turneringen 33

SUBJEKT, forts • Semantisk beskrivelse: Subjektet er den som utfører handlingen • Morfologisk beskrivelse: Dersom et språk har kasus, vil oftest subjektet stå i nominativ. Noe variasjon mellom norske dialekter hvor godt kasus er bevart, men som oftest er det bare litt på pronomener Du vant turneringen Denne turneringen har du vunnet Meg slo du lett 34

Subjekt, forts.

• Det er kun imperativsetninger som er grammatiske når de ikke har subjekt på norsk

Glemte å ta på meg sko og votter

35

DIREKTE OBJEKT • • • • Det direkte objektet kommer som oftest etter det finitte verbalet i en setning De så en stor elg Det kan også komme først i setningen En stor elg så de Dersom setningen inneholder et infinitt verbal, kan ikke det direkte objektet komme mellom det finitte og det infinitte verbalet *De har en stor elg sett Morfologisk beskrivelse: I kasusspråk vil det direkte objektet oftest stå i akkusativ (dersom det er en nomenfrase) Henrik så henne i går 36

INDIREKTE OBJEKT • • • • Indirekte objekt opptrer ved noen bestemte verb som tar både indirekte og direkte objekt Det indirekte objektet står foran det direkte objektet når begge står etter verbalet Han har gitt meg en gave Det indirekte objektet kan også stå først i setningen Meg har han gitt en gave Semantisk beskrivelse: Den en handling skjer til skade eller til gagn for 37

Valens • Verbets valens forteller hvilke setningsledd som må uttrykkes •

Å gi

tar både direkte og indirekte objekt (eller evt adverbial), og begge må uttrykkes

De gav dem mat Løpe og så gidde han

38

ADVERBIAL • Semantisk beskrivelse: gir opplysninger om omstendigheter knyttet til hendelsen eller handlingen som verbet betegner • • • •

Tid

:

Sted

Ferien starter i morgen

:

Glasset står på bordet

Måte

:

Gjestene lo høyt

Årsak

:

Hun brakk armen fordi hun snublet

•

Setningsadverbia

l:

kanskje, ikke, sikkert, heldigvis, aldri

• Kan ha andre plasseringsmuligheter enn andre adverbial

Hun kommer kanskje vs Hun kommer i morgen Kanskje hun kommer vs *I morgen hun kommer

39

SUBJUNKSJONAL • Et subjunksjonal brukes til underordning, og innleder en underordnet eller innføyd setning

Jeg vet at han kommer i morgen Han hørte at hun gikk i døren Huset som er hvitt, ligger på en høyde Blyanten ligger på boken som er rød Det er fem barn og en dame undersøker noe

40

Helsetning SUBJEKT nomenfrase FINITT VERBAL finitt verb INFINITT VERBAL infinitt verb pronomen Jeg har vært ADVERBIAL preposisjons frase prep nomen frase subst p å kino 41

Helsetning SUBJEKT Nomenfr FINITT VERBAL Finitt verb subj DIREKTE OBJEKT Nominal leddsetning SUBJ FINITT VERBAL DIR OBJ infinitivskonstr Pron Finitt verb subj INFIN VERBAL ADVERBIAL Prep fr Infinitt verb Prep Nomenfr Subst Jeg vet at du liker å sykle til skolen 42

The Shape Coding system • • • • Det finnes ulike systemer som bruker fargekoder for å illustrere ordklasser og setningsstrukturer Mange er utviklet for små barn eller for personer med sammensatte vansker (f eks Karlstadmodellen) The Shape Coding system er utviklet for barn i alderen 7-12 år med språkvansker Fordel ved å bruke både farger og former – Former kan plasseres inni hverandre og vise språkets hierarkiske struktur – Former kan flyttes rundt for å vise hvordan man danner f eks spørsmål og passivsetninger – Både enkelt og komplekst språk kan gjøres visuelt eksplisitt Ebbels, Susan. 2007. Teaching grammar to school-aged children with specific language impairment using Shape coding.

Child Language Teaching and Therapy

23;1, s. 67-93 43

44

• Barnet introduseres ikke for hele systemet på en gang, men bare for den delen som er relevant for det de skal jobbe med • Må ta utgangspunkt i en analyse av barnets grammatikk for å avgjøre hva det er mest relevant å jobbe med • Faktorer som avgjør hva man begynner med: – Begynn med det som tilegnes tidligst i typisk språkutvikling – Strukturer som ligner på eller er en forutsetning for andre strukturer barnet trenger å jobbe med – Strukturer som er viktige for at barnet skal fungere bedre i klassen – Se om det er strukturer flere barn i klassen eller på trinnet trenger å jobbe med 45

• Begynn med formene, og vis at flere ord kan inngå i samme form Kua løp over enga Tidlige øvelser: • tegne former rundt skrevne setninger • Finne former som passer til for muntlige setninger • Lage setninger som passer i ulike former, enten skriftlig eller muntlig Videre arbeid vil avhenge av hva barnet har behov for å jobbe med 46

Morfologi • Tall markeres med enkle eller doble linjer gutt gutter • Tempus markeres med piler går gikk Pappa skal male stolen Mamma har pakket barnas kofferter 47

Har Shape Coding noen effekt?

• En del studier utført av Ebbels og kolleger viser effekt for noen barn, men ikke for alle • Fordeler med denne tilnærmingen: – Fleksibelt, tilpasses til det enkelte barnet – Systematisk og strukturert – Visuelt – Forklarer både

hvorfor

noe ble feil og

hvordan

det kan gjøres riktig 48

Begrepslæring

• Det å forstå innhold og mening i ord er avgjørende – for å forstå – for å formidle egne tanker og meninger – for å huske/lære nye ord

Hva er et begrep?

• Definisjon av

begrep

: – En mental forestilling eller en idé om noe – En enhet man kan tenke noe om – Begripe = forstå

Uttrykk – betydning – referanse

• • •

Uttrykk

: Det man hører eller ser. Lydkjede i talespråk, bokstavrekke i skriftspråk, kombinasjon av gester i tegnspråk, symbol(er) i ulike ASK-verktøy osv

Betydning

: Det vi forstår gjennom å høre/se det språklige uttrykket

Referanse

: Det vi snakker om når vi bruker et ord, det som ordet setter språklig navn på og viser til i omverdenen utenfor språket 51

FORM

Fonologi Morfologi Syntaks

INNHOLD

Semantikk

BRUK

Pragmatikk (Bloom & Lahey 1978) 52

Ordets form

• Hvilken ordklasse tilhører ordet?

• Hvordan bøyes ordet?

• Hvordan kan ordet brukes i en setning (rent formelt)?

• Hvordan uttales ordet?

• Lyder og stavelser i ordet?

• Hvordan staves ordet? Uregelmessig?

Begrepets innhold

• Forkunnskaper – Hva forbinder du med dette begrepet?

– Hva mener du det betyr?

• Utvidelse av elevens kunnskaper – Ulike betydninger begrepet kan ha – Forklaring av tema knyttet til begrepet

Bruk av begrepet

• Konnotasjoner – Hvilke følelser skaper begrepet?

VÅR • I hvilke sammenhenger/situasjoner passer det å bruke begrepet?

• Kan det være vanskelig for noen å forstå?

• Kan noen bli fornærmet/ta seg nær av at begrepet blir brukt?

Betydningsrelasjoner

• Synonymi • Antonymi • Homonymi • Polysemi • Hypero-/hyponymi 56

Synonymi

To eller flere uttrykk har samme betydning PC – datamaskin skjønne – forstå løpe – springe sukkertøy – drops 57

Antonymi

• To forskjellige uttrykk har motsatt betydning innenfor samme semantiske dimensjon • Eksempler stor – liten m ørk – lys aktiv – passiv d ød – levende • Absolutte vs relative egenskaper 58

Homonymi

• To eller flere betydninger har ett og samme uttrykk Eksempler Tre • tall • stor vekst med stamme og grener og/eller blader • tråkke, gå • stikke tråd inn i nåløye Lønn • En type tre • Gasje/betaling/annen påskjønnelse Kar • beholder • mann 59

Homonymi, forts.

•

Homofoni

– homonymi bare på lydplanet, ikke i skrift Eksempel vært – verdt – vert – hvert •

Homografi

Eksempel – homonymi bare i skrift, ikke i tale Vi har kost oss i hele dag Månedsleien inkluderer kost og losji Du skal få kost og brett så du kan feie gulvet 60

Hyponymi

• Referansen til et ord inngår i referansen til et annet ord 61

hund setter puddel engelsk setter irsk setter Gordon setter kongepuddel dvergpuddel mellompuddel toy puddel 62

Recently, the thinking behind language intervention has shifted from training language domains discretely to training them in the context of authentic literature and/or functional, meaningful activities (Gillam, et al., 2008; Gillam & Ukrainetz, 2005, p. 60 ).

63

Strukturert begrepsarbeid

• Strukturert begrepsarbeid handler om å bedre barns forståelse av hva vanlige ord betyr • Arbeidsmåten har vist seg å ha gode resultater for barn med – Språkvansker (Ottem et al 2009) – Skolebarn (Ottem og Espenakk 2011) – Førskolebarn (Espenakk, Ottem, Mørk 2012) – Flerspråklige barn (Bjerkan m. fl. 2013) Unni Espenakk 65

Design • Arbeider med ett ord pr dag i 7-8 uker • Velger ut – x antall øvingsord (som det skal arbeides med) – x antall kontrollord (som det ikke skal arbeides med) • Et pre- og post test design benyttes: – Pretest for å undersøke barnets forståelse av øvings- og kontrollordet – Arbeide systematisk med øvingsordene i 7-8 uker – Posttest av de samme ordene (både øvings- og kontrollord) Unni Espenakk 66

H ver uke….

1. Først pre-test (ukens øvingsord og kontrollord) «kan du si

meg – hva betyr det å være snill?»

2. Deretter ble det arbeidet med øvingsordene med utgangspunkt i historier.

3. Til slutt re-test (ukens øvingsord og kontrollord) Unni Espenakk 67

Metodisk prinsipper • Vi lot oss inspirere av prinsipper fra: •

Word Generation

(WG) (Snow and Claire White m.fl.) •

Tankekartmetoden

(Parson, Law, Gascoigne 2005) Unni Espenakk 68

Word Generation • Arbeid med ord i en meningsfull kontekst • Samtalen / dialogen er sentral • Fokus på

akademiske ord

Unni Espenakk 69

Historier - sanger • • Det ble laget syv historier (sanger, eventyr, historier) – en for hver uke prosjektet varte Personalet i barnehagene – i samarbeid med oss valgte ut ord fra de nevnte historiene – Fire ord som det skulle arbeides med totalt 28 ord (øvingsord) – Tre ord som ikke skulle arbeides med (kontrollord) totalt 21 ord Unni Espenakk 70

Ukesprogram – historiene ble lest hver dag!

• • •

Mandag:

– Historien ble lest høyt. Arbeidet med

forståelsen

av øvingsordene

Tirsdag, Onsdag, Torsdag

: – Arbeidet med øvingsordene i strukturerte økter på 30 min hver dag Tankekart, dataprogrammer, flanellograf, konkreter, bilder osv. – Bruk ordene i ulike situasjoner det er naturlig (spise, leke, garderobe, tur etc)

Fredag

: – Trekke ord fra hatten – Hem kan gi en god forklaring på ordet? Unni Espenakk 71

• Barna møtte øvingsordene flere ganger pr dag, i ulike situasjoner • Det ble lagt vekt på at ords ulike dimensjoner ble tydelige, • INNHOLD – (semantikk)

hva ordet betyr

• FORM – (språkproduksjon)

lyder, grammatikk

• BRUK – (pragmatikk)

når kan vi bruke ordet?

• Likheter (synonymer) og forskjeller (antonymer) Unni Espenakk 72

Reflektere sammen med barna

• • • • • •

Ryddetid

– skal vi leke da?

Å vente på tur

– hva må vi gjøre da?

Å være tørst

– hva gjør du?

Å være selvstendig

– er man helt alene da?

Å være sulten

– hva må vi gjøre da?

Å være glad – hva kjenner du inni deg da?

• Her kommer dialogen og refleksjonen inn!

Unni Espenakk 73

Språklig bevissthet • Hvordan bli en ORDMESTER?

– Har du hørt ordet …………………. før?

– Vet du noe om ………………. ?

– Hvordan kan vi lære nye ord/mer om ord?

– Hvilke lyder er det i ……………… ?

– Hva kan ………………. bety?

– Nå skal vi lære mer om …….

– ( Parsons, Law m.fl. 2005, Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment) Unni Espenakk 74

Tenk på mening: Betydning…… Referanse…… Tankekart Tenk på lyd: Rimer på ……… Begynner på ……..

Antall stavelser….

klør Unni Espenakk Dyr 75 Fire ben katt poter mjau pels

Et godt utviklet vokabular er godt:

• For den sosiale utviklingen!

• For utvikling av god språkforståelse!

• For god flyt i språket!

• For å forstå og bruke grammatiske nyanser i språket!

• For å utvikle gode lese – og skrive ferdigheter!

• For å tilegne seg kunnskap!

Unni Espenakk 76

• • • • Gullkorn fra barna • •

Mannskap Forundret

– et skap fullt med menner – et barn som gråt – så sa et annet barn: ”

nei, nå ble jeg forundret”

og en annen som sa

: det er å klø seg i hodet og si – nei, hva skjer det her da?

Speilegg – speil laget av egg Irritert – hvis man ikke klarer å knytte skoa sine Snu – når mamma løper og pappa løper etter i tights Løpe – det er når pappa løper fort etter mamma i bare stillongsen

77 Unni Espenakk

78 • Mennesker - det er ikke alle som er mennesker, noen er døde • Troll – voksne, sånn som pappa når han snorker • Sola - når sola finner sola blir det stjerne • Fasong – sånn som kan brukes til å finne veldig, veldig store damer • Speilegg – at det er speil utenfor egget for da speiler kyllingen seg hele dagen • Stjerne kanter – noe som er på himmelen og har fem Unni Espenakk

Studie 1:

Strukturert arbeid med begreper og ord i barnehagen

• 105 barn fra seks barnehager i kommunen deltok i studiet. Gjennomsnittsalderen var 48.9 mnd, SD=12.20. Det yngste barnet var 26 mnd. og det eldste var 70 mnd. Unni Espenakk 79

Sumskårer for de fire første ukene (N=84).

80 Signifikant økning i sum skårer fra test til retest både for øvingsord og kontrollord.

Strukturert begrepsarbeide er en direkte og kraftfylt måte å bibringe barn kunnskap.

Barna blir også bedre til å uttrykke meningen i ord de ikke har øvd på.

Dette tyder på at de også lærer noe generelt .

70 60

P r o s e n t

50 40 30 20 10 0 Unni Espenakk 80 Øvde ord Kontrollord Pre-test Post-test

Studie 2:

Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater?

I det opprinnelige studiet (studie 1) var avstanden i tid mellom pre- og post test bare en uke. I denne oppfølgingsstudien var avstanden i tid seks måneder. De samme ordene ble benyttet.

Deltakerne i oppfølgingsstudiet (etter 6 mnd) var 18 tilfeldig utvalgte barn fra to barnehager, 11 gutter og syv jenter, med gjennomsnittsalder på 47.5 måneder. Det yngste barnet var 30 måneder og det eldste 68 måneder.

Unni Espenakk 81

Resultater Studie 1 og 2

Disse resultatene viser at fremgangen fortsetter for de aller fleste barna ut over intervensjonsperioden både på øvingsordlisten og kontrollord listen.

Unni Espenakk 80

%

70

a v

60

m a k s .

s k å r e

50 40 30 20 10 0 Øvde ord Kontrollord Pre Post1 (1 uke) Post2 (6 mnd) 82

Konklusjon Resultatene peker i retning av at fremgangen fortsetter ut over intervensjonsperioden både for ord som det ble øvd på og ikke minst for kontrollordene. En mulig forklaring er at barna har tilegnet seg flere ord og utviklet bedre innholdsforståelse som et resultat av deltagelse i studie 1. Unni Espenakk 83