Takk for oss

Download Report

Transcript Takk for oss

«Barnet mitt blir også sett»
-om kommunalt samarbeid om barn som pårørende
Ålesund 8.april 2014 - Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator og
Thea Kaldhussæter Barneansvarlig Ålesund kommune
Ny lovhjemmel fra 01.01.11 Barn som
pårørende
Målsetting: Styrke ansatte til å gjennomføre samtaler
med foreldre som har psykiske helseproblemer,
rusproblem eller har en alvorlig somatisk sykdom for å
sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging.
Styrke foreldrerollen og åpenhet rundt sykdom/lidelse
eller avhengighet. Utarbeide og kvalitetssikre kartlegging
og oppfølgingsrutiner, samt dokumentasjonsrutiner.
§ 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn
som pårørende
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som
mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk
sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.
Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om
pasienten har mindreårige barn.
Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet
a)samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon
og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet
også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale
b)innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig
c)bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene
om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for
samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle
forutsetninger.
Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne
bestemmelsen.
Fakta om barn og unge i Norge:
• Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 450 000 barn tilhører familier
hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker
alkohol – dvs.40,5%
• Av disse har 290 000 barn foreldre med moderat/alvorlig lidelserdvs.26,5%
• Av disse har 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser –
dvs.12,2%
(Ref:Rapport 2011:4 Barn av psykiske foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og
konsekvenser, Folkehelseinstituttet)
Oppstart:
Rådgiver og KoRus Midt-Norge i planleggingen av 2
fagdager i 2012:
To like dager for 30 ansatte fra Psykisk helseteam,
rustiltakene, skoler og barnehager.
Fokus på nytt lovverk, faglig perspektiv, ulike verktøy,
praktiske øvelser i foreldresamtaler(Barnespor 1-2 som
redskap),gruppearbeid og oppsummering.
Oppsummering fra fagdagene:
•
•
•
•
•
•
Hvordan sette dette i system – Tiltaksplan
Utvikle verktøy og rutiner
Etablering av nøkkelpersoner/barneansvarlige
Faste fagdager og informasjon
Øvelse gjør mester
Lederforankring
Videre arbeid:
Vedtak på ledernivå: Opprettelse av Barneansvarlige på
Teamledernivå, samt noen ansatte fra Psykisk helseteam og
rustiltakene, kreftkoordinator, helsesøstre og ansatt fra sykehjem:
Totalt 23 Barneansvarlige pr.dato
Ressursgruppen møtes 4 ganger årlig med fokus på rolle og praktisk
øvelse, gjensidig kompetanseutvikling, og erfaringsutveksling.
Informasjon om kommunens tilbud ved Barnevernet/barn og unge.
Etablert Barnekoordinator for arbeidet
Inngått kontrakt med Kompetansesenteret rus Midt-Norge om Dugnad:
Mottatt kr.80 000 til prosjektet
2 dagers kurs i sept.2013 i regi av Voksne
for barn
• Ble gitt som tilbud til alle Barneansvarlige
• Fokus: Foreldresamtalen, Familiesamtalen og samtalen
med barn/ unge. Dialog og rollespill
• Bygger på barneperspektivet, erfaringsbasert praksis og
mestringsfokus
Status:
•
•
•
•
•
Etablert egen tverrfaglig Arbeidsgruppe
Prosedyre ferdig nå 1 april 2014
Tiltaksplan med rapportering til KoRus
Kompetansebyggende tiltak
Barnearket
Rollen som Barnekoordinator:
• Ha mulighet for påvirkning-Være pådriver
Forutsetning at en har forankret arbeidet i ledelsen!)
•
•
•
•
Videreformidle kunnskap om barns behov
Tenke langsiktig og bygge kompetanse
Ha mulighet til å koordinere
Viktig med god dialog og holdningsarbeid
Fokus på tre områder: Sette arbeidet i
system og holdningsarbeid, samt fokus på
rollen som barneansvarlig
Rollen som barneansvarlig
•
•
•
•
•
Teamlederne og andre fagpersoner
23 barneansvarlige
Arbeidsgruppe og Ressursgruppe
Koordinere og sørge for ansvar
Intern kompetansebygging og opplæring
Rollen som barneansvarlig forts.
•
•
•
•
•
Koordinere og sette arbeidet i system i den praktiske hverdagen
Fremme barneperspektivet
Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker
Informere og oppdatere helsepersonell om barn som pårørende
Formidle kunnskap om gode tiltak og hjelpeinstanser for barn og
familier
• Sikre samarbeid rundt barn og familier både internt og eksternt
• Fysisk tilrettelegging
Sentral kunnskap for barneansvarlige
•
•
•
•
•
•
•
•
lovverket relatert til barn, barnevern, taushetsplikt o.a.
hvordan man utvikler prosedyrer og retningslinjer
hvordan førstelinjetjenesten er organisert og hvordan man utvikler og ivaretar
samarbeidsrutiner
normale faser i barns utvikling
hvordan informasjonen må tilpasses ulike utviklingstrinn
hva som kan særprege de ulike sykdomstilstandene og hvilke konsekvenser dette
kan få for barnet
hvordan pasientens problemer kan prege hele familielivet og de konsekvenser det
kan få for barnet
hvordan omsorgspersoner som ikke er pasienter, forholder seg når nære
familiemedlemmer trenger behandling
Barnearket
• Samtaleverktøy for å bli kjent
med barnets situasjon.
• Finnes i Barnesporheftet.
• Barnearket lagt inn i datasystemet
• Tilpasset kommunens behov
• Øvelser
Arbeidsgruppen
• 5 Barneansvarlige pluss Barnekoordinator
• Drive prosessen sammen med koordinatoren
og forberede sakslisten til Ressursgruppen
• Sørge for fremdrift og fokus på arbeidet,
møtes 6 ganger årlig.
• Utarbeiding av Prosedyre
A B C – modellen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
A: Vi klarer det selv
Samtale med foreldrene om bekymringen
Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene
B: Behov for tverrfaglig vurdering av barnet
Samtale med foreldrene om behovet for tverrfaglig vurdering
Samarbeid med andre instanser opprettes etter avtale med foreldrene
Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av de tverrfaglige anbefalinger
C: Bekymringen vurderes så alvorlig at barnevernet må kontaktes
Bekymringen formidles til foreldrene, og at bekymringsmelding sendes
Bekymringsmelding skrives og sendes barnevernet
Merk!Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide,vurderes alternativ C både ved A og B!
Noen verktøy:
• Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt
• Opplæringsprogrammet og ressurssidene om barn som
pårørende – Barns Beste
• Jesper filmen – Voksne for barn
• Filmen Samtalen om barnas situasjon – KoRus-Midt
• En god og en dårlig dag
• Hva trenger barn å vite?
• Den nødvendige samtalen – KoRus-Sør
Nyttige nettsteder:
• Barns beste.no
• Voksne for barn.no
• Helsedirektoratet sine nettsider
TAKK FOR OSS