Transcript Hvorfor tinglyse?

Tinglysing fast eiendom
Universitetet i Oslo 05.03.2014
Registerfører Haldis Framstad Skaare,
Statens kartverk
Hva betyr det å tinglyse?
• Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser
som dokumentet inneholder. Rettigheten registreres i et
register. Når det gjelder fast eiendom så kalles dette
registeret grunnbok.
• Grunnboken er elektronisk, og registreringen foretas av
Statens kartverk, tinglysingen. Tidligere foregikk
tinglysingen i tingrettene, og hos byskriveren.
• For rettigheter knyttet til borettslagsandeler, registreres
disse i grunnboken for borettslagsandeler. Tidligere var det
ikke noe nasjonalt register, dette ble opprettet i 2006.
Hvorfor tinglyse?
• Formålet med tinglysing er å oppnå rettsvern for
rettigheter overfor andre rettstiftelser. Dette
skjer ved registrering i et register som er åpent
for publikum, slik at notoritet og publisitet
oppnås for den tinglyste rettsstiftelse.
• Sikre realkreditten
• Sikre lån med pant i fast eiendom
• Tinglysing har ingen betydning mellom partene
• En avtale blir ikke ”mer bindende” eller ”mer
gyldig” av å være tinglyst.
Hvorfor tinglyse?
•
Rettsvirkningene av tinglysing følger av tinglysingsloven §§2027.
•
•
•
Oppnår rettsvern overfor en yngre rettsstifting
Ekstingverer en eldre utinglyst rettsstiftelse
Ekstinksjon i hjemmelsmannskonflikt
Rettsvernsvirkning
•
§ 20. Når et dokument er innført i dagboken, går det
rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle
foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller
tidligere.
Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er
likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet
rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag,
går den eldste foran.
•
§ 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et
yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da
hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre
rett.
Hvilke opplysninger finner vi
i grunnboken?
•
Grunnboken er et rettighetsregister.
• Grunnboken skal ikke ha opplysninger om en eiendoms
fysiske forhold, herunder areal og grenser.
•
Grunnboken er rubrisert slik:
• Hjemmelsopplysninger
• Pengeheftelser
• Servitutter
• Grunndata
Grunnbokens troverdighet
•
•
•
Positiv troverdighet
Man skal stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige.
• Unntak: forfalskning, tvang
Staten har et objektivt erstatningsansvar, tingl. § 35.
•
•
Negativ troverdighet
Man skal stole på at det grunnboken ikke opplyser om heller
ikke gjelder
• OBS! Ikke tinglysingsplikt
• OBS! Adgang til å rette feil
•
Gjelder rettslige, ikke faktiske forhold.
Hvordan opprette et
grunnboksblad?
•
Tinglyse ”Melding til tinglysing”, jf matrikkellova
§ 24
Vilkår for tinglysing
• Hovedregel:
•
Tinglysingsloven §12
Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et
dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut
på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne
eller opheve en rett som har til gjenstand en fast
eiendom i embedskretsen.
• Unntak: Rett til tinglysing kan følge av lov, eks.
jordskifteloven § 24.
Samspillet matrikkelgrunnbok
• Tinglysingsloven § 12a første punktum, en tinglysingssperre
• ” Når det etter matrikkellova skal utføres
oppmålingsforretning, kan dokument som gir
grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett, ikke tinglyses
uten at melding til tinglysing om opprettelse av
matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken.
• Matrikkellova § 12
• Unntak matrikkelforskriften § 30.
Vilkår for tinglysing tinglysingsloven § 13
•
Dokument som gir uttrykk for en rettshandel kan ikke
anmerkes uten hjemmelshavers samtykke, tgl. § 13
•
•
•
Rettskraftig dom kan anmerkes uten samtykke, § 13,
4.ledd
Utleggsforretning kan anmerkes uten samtykke
Ektefellesamtykke ved felles bolig
• Tgl. § 13, 5. ledd
• Ekteskapsloven § 32, egenerklæring om sivilstand
Vilkår for tinglysing tinglysingsloven § 13
•
Ingen heftelse kan slettes uten rettighetshavers samtykke, tgl.
§ 32 første ledd
•
Unntak:
•
Heftelse som åpenbart er opphørt kan slettes uten
samtykke, jf. § 31andre ledd
•
Det samme gjelder heftelser der virkningen av tinglysingen
er falt bort, jf. tgl. § 31 første ledd, jf.§§ 28-30
•
Heftelse som det sannsynliggjøres at er bortfalt, kan slettes
etter kunngjøring, jf. § 32a
Tinglysingsloven §15
•
Den som har grunnbokshjemmel, har også hjemmel til de
bygninger som er eller blir oppført på eiendommen, jf. tgl.§ 15
•
•
•
Eks. ikke tinglyst festeforhold
Grunneier vil inneha den formelle hjemmel også til
festerens bebyggelse
Formelt eierskap
• Grunnboken gir ikke nødvendigvis uttrykk for det reelle
eierskapet
Formkrav til visse
dokumenter
• Grunnleggende forutsetninger for tinglysing med
hensyn til klarhet og form. Tinglysingsforskriften
§§4, 4a