PRONOMEN

·Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv. Ordet pronomen betyr ”for substantivet” eller ”istedenfor substantivet”.

Pronomen kan stå istedenfor fellesnavn eller egennavn.

Li v hører på læreren. Hun hører på ham. Per springer fort. Han er ikke lett å nå igjen.

PERSONLIG PRONOMEN

ENTALL

·JEG ·DU ·HAN, HUN, DEN/DET

FLERTALL

·VI ·DERE ·DE

Et personlig pronomen kan stå istedenfor både mennesker, dyr og ting. ·Eksempel:

Vi

ga

henne

ros, siden

hun

hadde hjulpet

ham

med leksene.

3. person, entall: ·Vi kan bruke

han

når vi snakker om hankjønnsord .

· ·Eksempel: Tore er fra Mandal.

Han

er sørlending. ·Vi kan benytte

hun

· ·Eksempel:

Gry

når det er tale om er fra Bergen.

Hun

hunkjønnsord er vestlending.

.

·Vi kan også bruke

den

når vi snakker om · ·Eksempel: Når får du

sykkelen

?

Den

hankjønnsord kommer i morgen.

eller hunkjønnsord . ·Vi bruker

det

når vi snakker om intetkjønnsord .

· ·Eksempel: Når kommer

flyet

?

Det

lander kl. 22.00.

Når pronomenet står som subjekt i ei setning, bruker vi subjektsforma av pronomenet. Eksempel:

Jeg

kommer på skolen i dag. Står pronomenet som objekt , skal du bruke objektsforma . Eksempel: Vi slo

oss

da vi ramla ned fra taket.

O Objektsforma benytter vi også etter en preposisjon . Eksempel: Hun lyttet til

dem

for å sette seg bedre inn i saken. Vi kan bruke høflig tiltale når vi treffer personer vi ikke kjenner så godt. Husk å bruke stor forbokstav i pronomena

D

e og

D

em!

Eksempel: Kan

De

si meg hva klokka er nå?

EIENDOMSPRONOMEN

ENTALL

·MIN ·DIN ·HANS, HENNES, SIN

FLERTALL

·VÅR ·DERES ·DERES

Ordet

hverandre

kaller vi

resiprokt (gjensidig) pronomen

. Det viser tilbake til flertallsord.

Hverandre

blir brukt som objekt og etter preposisjon og viser tilbake til subjektet i setningen.

Eksempler: ·De møtte

hverandre

på juleball.

·De ga

hverandre

en god klem.

·De sa adjø til

hverandre

etter et kort møte.

Det resiproke pronomenet kan få genitivs-s .

Eksempler: ·Vi tar

hverandres

·De tok

hverandres

hender og setter oss i ring.

jakker og hengte dem på knagger.

·De holdt

hverandres

hender.

Spørrepronomen innleder spørresetninger. Slike setninger kan være leddsetninger eller helsetninger . Vi har to spørrepronomen: hvem og hva.

Hvem

H

vem

H

va

H

va

er du?

kommer på festen i kveld?

er klokka?

gjør du her?

Ordet

seg

kaller vi refleksivt pronomen. Det kan vise tilbake til både entall og flertall.

Hva er forskjellen på disse setningene?

·Han slo

seg

.

·Han slo

henne

.

Det refleksive pronomenet

seg

I det andre eksemplet er

henne

viser tilbake på objektsform

han

(samme person) i det første eksemplet.

av

hun

og viser tilbake til en annen person.

Flere eksempler: Han følte

seg

overvåket.

De gikk ut for å lufte

seg

.

Hun likte

seg

godt på den nye hybelen.

Man

og en kan vi kalle ubestemte pronomen. Disse ordene viser ikke til

noe

eller

noen

bestemt. Hva er forskjellen på å bruke personlig pronomen og ubestemt pronomen? Se disse eksemplene: ·

Man

skal ikke stjele.

·

Du

skal ikke stjele

Oppgave

: Tenk at du er sendt til rektor for å forklare deg etter at du har stelt i stand bråk i en skoletime. Skriv samtalen mellom rektor og deg på to måter: Bruk personlige pronomen så ofte du kan.

Bytt deretter ut personlige pronomen med ubestemte pronomen der dette er mulig.

http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6269.7118&session_id=0&spraak=bm