Transcript Kapittel 06

BOKMÅL
Kapittel 6. Vikingferder, kristning og
rikssamling
Elevene skal kunne
– gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og
kulturelle utviklingstrekk i middelalderen
– presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen
er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
Påbygging
Vikingtid
- ca.år 793 (Lindisfarne) – 1030 (Stiklestad)
- Fra raske angrep og strandhugg til organiserte tokt og faste
bosetninger og kolonisering. Hvorfor?
Påbygging
Sosiale forhold
- Ætta stor betydning
- Status bestemt av alder, kjønn, ætt, dyktighet i krig og arbeid, jord og
rikdom
- Høvdingen øverst – trellene nederst
Påbygging
Vikingferdene
Tre former for kontakt:
- Handel
- Plyndring
- Nybygging
Påbygging
Årsaker til vikingenes ekspansjon
- Vikingsamfunnet er et krigersamfunn
- Krigersk religion
- Befolkningsvekst førte til jordmangel, og behov for ekspansjon
- Skip
- Krigsteknikk
- Angrep svake grupper og stater
- Ikke kristne
Påbygging
Følger av vikingtoktene
- Økt handel
- Større klasseforskjeller
- Treller som ny gruppe
- Byen får økt betydning
- Kristendommen blir kjent og øker sin innflytelse
- Kulturutveksling
Påbygging
Hvorfor tok vikingtida slutt?
- Kristendommen
- Nye handelsveier
- Tyskland, England, Italia overtar
Påbygging
Rikssamling
Harald Hårfagre
- Fra Norges mektigste ætt. Ville styre over større områder. Mange
hadde felles interesse med Harald.
- Norge hadde behov for en statsmakt styrt av en konge.
- Forbilder fra Europa – spesielt Frankrike.
- Harald inngår allianser med høvdinger og jarler, eller tar makten med
vold.
- Setter inn sine lojale menn til å styre over de ulike delene. Inndrar
jord. Brutalt styre, mange særlig fra Vestlandet flykter til Island.
- Avgjørende slag i Hafrsfjord 872. Harald seirer.
Påbygging
Etter Haralds død
- Kamp om makten.
- Alle sønner arverett til tronen.
- Eirik Blodøks seirer. Ikke populær.
- Håkon den gode overtar.
- Høvdinger og jarler støtter ulike kandidater. Kongen må hylles på
tinget.
- Håkon den gode samarbeider med bøndene og får stor makt.
- Bygger opp tingordningen til representasjonsting og
forsvarsordningen med leidangen. Dør 960.
Påbygging
- Kamp om tronen. Håkon Jarl allierer seg med danskekongen og vil ta
makta.
- Olav Trygvason tar opp kampen, og seirer. Bare konge i 5 år.
- Forsøker å innføre kristendommen. Møter motstand. Dør i slaget ved
Svolder i 1000.
- Danskene overtar styre av Norge en kort periode ved hjelp av Eirik og
Svein Ladejarler. Har kontroll over Viken fra før.
Påbygging
Olav Haraldssons rike
Politisk utvikling fram til 1130:
- Olav Haraldsson samlet landet under sitt styre.
- Danskekongen Knut allierte seg med Olavs fiender,
ladejarlene og andre stormenn.
- Olav ble drept på Stiklestad i 1030.
- Etter Knuts død kom Magnus Olavsson til makten.
- Samlingen av Norge var fullført.
- Kristningen ga kongemakten legitimitet.
Påbygging
Borgerkrigene
Hvorfor begynte konfliktene?
- Norge hadde ikke klare regler for arverett.
- Kongetittelen skulle gå fra far til sønn i samme ætt.
- Det kunne være flere sønner med arverett.
- Kirken frigjorde seg fra kongemakten.
- Aristokratiet forsøkte å kontrollere kongen.
- Aristokratiet mer avhengig av kongen etter at plyndringsferdene tok
slutt.
Påbygging
Rikssamlingen var ingen hendelse, men en
prosess
- Høvdingene rivaliserte med hverandre.
- De skaffet seg ressurser gjennom vikingferdene.
- Kampen mellom kongen og høvdingene gikk gjennom flere faser.
- Høvdingene måtte til sist underkaste seg kongens makt.
- Kirken støttet kongen som garantist for fred og orden i riket.
Påbygging