Transcript Kapittel 20

BOKMÅL
Kapittel 20. Den store katastrofen
Elevene skal kunne
– gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte
virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
Påbygging
Forholdet mellom stormaktene
– Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vært basert på maktbalanse.
– Storbritannia med sin flåte hadde alliert seg med de svakeste.
– Ved uenighet skulle stormaktene møtes i kongresser.
– Tyskland allierte seg med Østerrike-Ungarn og Italia for å isolere
Frankrike: Trippelalliansen.
– Storbritannia fryktet den tyske flåtebyggingen og dannet allianse med
Frankrike og Russland: Trippelententen.
Påbygging
Fra krise til krig
– 28. juni 1914 ble den østerriksk-ungarske tronarvingen skutt.
– Krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia.
– Russland støttet Serbia, Tyskland støttet Østerrike-Ungarn.
– På grunn av Schlieffen-planen angrep Tyskland både Frankrike og
Russland.
– Storbritannia erklærte Tyskland krig 4. august.
Påbygging
Hvordan kunne det skje?
– Stormaktsambisjoner og imperialisme.
– Frykten for å miste posisjon.
– Alliansesystemet.
– Kapprustning og gjensidig frykt.
– Invitasjon til krig i stedet for oppmuntring til fred.
– Offensive angrepsplaner.
– Statsledere var ikke opptatt av fred.
– Ingen kunne se for seg de voldsomme konsekvensene av en
verdenskrig.
Påbygging
Krigsforløp og krigshandlinger
– Krigen ble ikke så kortvarig som alle trodde.
– Hærstyrkene lå nærmest fastlåst i skyttergraver i fire år på
vestfronten.
– Millioner døde på grunn av dårlig krigføring.
– Tyskland dominerte på østfronten.
– Russland trakk seg ut av krigen i 1917.
Påbygging
Krigsforløp og krigshandlinger
– USA kom inn i krigen i 1917, provosert av tysk torpedering.
– Våpnene ble lagt ned.
– Den tyske offensiven mislyktes – USA ble kontaktet med tanke på
våpenhvile.
– 11. november 1918 godtok det nye tyske regimet våpenhvile på de
alliertes betingelser.
Påbygging
Urkatastrofen
– 8 millioner soldater døde, 7 millioner fikk nedsatt funksjonsevne, 15
millioner hardt såret.
– Skyttergravskrigen endret mentaliteten hos menneskene.
– Moralsk tomhet.
– Kynisk syn på individet.
– Tyrkias drap på armenerne – historiens første folkemord?
Påbygging
Freden i Versailles
– Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland.
– USA og president Woodrow Wilson ville ha en rettferdig
verdensordning.
– Tyskland ble tvunget til å skrive under.
– Tyskland godtok skyld. Høy krigsskadeerstatning.
– Tyskland mistet store landområder, de tyske militærstyrkene ble
redusert, Tyskland mistet alle sine kolonier.
Påbygging
Det tyske problemet
– «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske
regjeringen i Tyskland som hadde undertegnet den.
– Dolkestøtlegenden: politikerne måtte bære ansvaret for de militæres
feilgrep.
– Seierherrene trakk opp nye grenser.
– Mange av Tysklands naboland fikk tyske minoriteter.
– Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland.
Påbygging
Det tyske problemet
– 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere.
– Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye
demokratiske Tyskland.
– Frankrike satte seg imot det.
– Krigsskyldparagrafen ble senere et propagandanummer for Hitler.
– Krigsgjelden ble satt til 132 milliarder gullmark.
Påbygging
Nye nasjonalstater i Europa
– Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som
gjennombruddet for de nasjonale bevegelsene i Europa.
– I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere
hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av
nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia,
Østerrike, Ungarn og Jugoslavia.
– Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett lot seg ikke
gjennomføre fullt ut.
– Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919, var
utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe.
Påbygging
Dårlige vilkår for demokratiet
– Mellomkrigstida ble preget av diktatur og autoritære regimer.
– Det liberale demokratiet ble utfordret av to nye bevegelser:
kommunismen og fascismen.
– På slutten av og like etter krigen var demokratiene truet av
kommunistiske opprør.
– I 1920- og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære,
nasjonalistiske bevegelser.
– Revolusjonen i Russland førte til en radikalisering på høyresiden.
Påbygging
Norden fra krig til fred
– Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da
første verdenskrig begynte.
– Alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene.
– Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lillebælt og
Storebælt.
– Danskene greide likevel å opprettholde gode forbindelser til England.
– Norge førte en probritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral
alliert».
– I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige
opinionen tyskvennlige.
Påbygging
De tre nordiske landene unngikk å bli
krigsskueplass
– Stormaktene hadde ikke styrke eller interesse nok til å utvide krigen
til Norden.
– I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra
tre til fem.
– De to nye var Finland (1917) og Island (1918).
– Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands
amt) fra Tyskland.
– Norge fikk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen).
Påbygging
Maktbalansen i Europa
– Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa.
– Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet.
– Russland var utstøtt fra det gode selskap på grunn av revolusjonen.
– Cordon sanitaire: belte av nye stater i øst som skulle hindre
spredning av kommunismen.
– USA trakk seg tilbake fra verdenspolitikken, ikke med i
Folkeforbundet.
– Tyskland var fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og
industriressurser.
Påbygging
De økonomiske konsekvensene av krigen
– Europa vant aldri tilbake sin dominerende posisjon fra før
verdenskrigen.
– Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon
i Tyskland.
– USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i
verden.
– Særlig den tyske økonomien ble langt på vei avhengig av kortsiktige
amerikanske lån.
Påbygging
Økonomisk verdenskrise i 1930-årene
Børskrakket i New York i oktober 1929 rammet først USA.
– Krisen førte til at USA reduserte importen av varer fra andre land.
– Verdenshandelen krympet.
– Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter,
ble stanset over natten.
– Konsekvens: Stor arbeidsledighet.
– Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i
Tyskland (Hitler).
Påbygging