Transcript Virkninger første verdenskrig

Slutten på første verdenskrig
https://www.youtube.com/watch?v=soFhWkxSZ
AY
Spanskesyken
De lange årene med krig, sult og uår førte til svekket immunforsvar og dårlig
helse for mange.
Spanskesyken var et influensa lignenede virus, som oppstod i 1917. Den fikk
navnet sitt fordi det ble mye omtalt etter at spanskekongen var en av de
første som fikk det.
Nyheten om sykdommen ble holdt tilbake av de krigførende statene fordi de
var redd for at den skulle påvirke moral og kampvilje.
Man tror at viruset spredte seg til resten av verden da det ble fred og
soldatene dro hjem. Fordi de tok også med seg viruset.
Innen 1920 hadde halve verdens befolkning blitt smittet, og mellom 20 og
100 millioner døde.
http://www.fhi.no/tema/influensapandemier/pandemier-i-historien
http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-
Wilsons 14 punkter
Amerikanernes president Woodrow Wilson
hadde skrevet et dokument med 14 punkter
for varig fred som den tyske regjeringen håpet
og trodde, ville danne hovedgrunnlaget for
krigsoppgjøret.
Disse la vekt på folkesuverenitet og selvstyre for
nasjonale befolkninger samt et fokus på
rettferdighet og likebehandling av styrer.
Den 8. januar 1918,
annonserte president
Woodrow Wilson sine
14 punkter som skulle
tjene som basis for fred
i november 1918.
Bildet viser hånskrevet
utkast til punktene.
http://www.loc.gov/exhibits/treasures/trm053.html
Viktige prinsipper
•
•
•
•
Skape fred gjennom forsoning mellom stater og folk
Åpenhet i utenrikspolitikken
Fjerning av økonomiske murer, mest mulig frihandel mellom
stater
Ordning av Balkanområdet som sikret alle folkegruppene mest
mulig rettferdighet
Punktene legger vekt på å hindre krig og skape stabilitet for alle,
også for dem som tapte krigen.
Frankrikes statsminister Clemenceau var mer interessert i å
svekke Tyskland så mye som mulig. Aller helst så at han
landet igjen ble delt opp i mange mindre stater som var
lettere å kontrollere en og en. Et samlet Tyskland ville fort
kunne bli en trussel for Frankrike igjen.
De hadde en større befolkning som vokste raskere enn den
franske, og Tysklands industrielle kapasitet kunne fort
utkonkurrere den franske hvis den fikk vokse fritt, og det
var frykt for at tyskerne skulle ønske hevn for tapet etter
krigen.
http://www.mennesket.net/nyere-historie/forste-verdenskrig-2/oppgjoret-i-versailles/
“Vi gikk med i denne krigen fordi retten var krenket slik at det berørte oss på
det føleligste og livet for vårt eget folk var blitt utålelig, med mindre det
kunne bli rettet og verden en gang for alle sikret mot gjentakelser. Hva vi
krever i denne krigen er derfor ikke noe særlig for oss. Det er at jorden må
bli et godt og trygt sted å leve på, og især at den må bli et trygt sted for
ethvert fredselskende folk som, slik som vårt, ønsker å leve sitt eget liv,
selv bestemme sine institusjoner og være sikker på rettferd og rimelig
behandling fra andre folk i verden, og trygt for vold og egennyttige angrep.
Alle folk i verden er i virkeligheten interessert i dette, og for vår del innser
vi klart at med mindre det blir øvd urett mot andre, vil det heller ikke bli
øvd vold mot oss. Verdens fredsprogram er derfor vårt program, og dette
programmet, etter vårt skjønn det eneste mulige, ser slik ut:”
1. Åpne fredsavtaler, åpent brakt i stand, siden
skal det ikke forekomme hemmelige
mellomfolkelige avtaler av noen art, men
diplomatiet skal forhandle åpenlyst og
vitterlig for alle.
2. Full frihet for seilas på havet utenfor
territorialgrensene, i fred som i krig, uten når
havnene blir stengt helt eller delvis ved
mellomfolkelige tiltak for å hevde
internasjonale avtaler.
3. Alle økonomiske skranker må så vidt mulig bli
fjernet, og det må bli innført likhet i handel
og vandel for alle folk som samtykker i freden
og slutter seg sammen for å holde den ved
like.
4. Tilstrekkelige gjensidige garantier for at
nasjonale rustninger blir satt ned til det
lavmål som trengs for den indre sikkerhet.
5. En oppriktig og helt upartisk ordning av alle
kolonikrav, idet man nøye følger den
grunnsetning at ved avgjørelsen av alle slike
overhøyhetsspørsmål må interessen til de
folkene det gjelder, veie like tungt som de
rimelige krav til den regjering hvis
overhøyhetsrett en skal bestemme.
6. Alt russisk landområde skal rømmes og det må bli truffet en
ordning av alle de spørsmål som angår Russland som kan sikre det beste
og frieste samarbeid mellom alle nasjoner i verden og gi Russland fritt og
uhindret høve til uavhengig å bestemme sin egen politiske utvikling og
sin nasjonale politikk, og la det bli tatt opp som et kjærkomment medlem
av de frie nasjoners samfunn med de institusjoner som det selv har valgt,
ja mer enn det: landet må få all den hjelp som det måtte trenge og selv
måtte ønske. Den behandling Russland får av sine søsternasjoner i
månedene framover, vil være en sikker prøvesten på deres gode vilje,
dere forståelse av landets behov uansett deres egne interesser, og deres
kloke og uselviske sympati.
7. Hele verden vil være enig i at Belgia må bli rømmet og
gjenopprettet uten noe forsøk på å sette grenser for den uavhengighet
som det nyter i fellesskap med alle andre nasjoner. Ikke noen enkelt
handling vil bedre enn denne tjene til å gjenopprette tilliten blant folkene
til de lover som de selv har gitt og fastsatt for ordningen av sitt forhold til
hverandre. Uten en slik gjenoppretting vil hele den internasjonale
rettsbygning og dens gyldighet for alltid være svekket.
8. Alt fransk landområde må bli rømmet, og de
områdene som har vært hærtatt, må bli gitt
tilbake, og den urett som Preussen gjorde
mot Frankrike i 1871 med Elsass-Lothringen,
og som har gjort freden i verden usikker i
nesten 50 år, må bli gjort god igjen slik at
freden igjen kan bli trygget til fordel for alle.
9. Italias grenser må bli regulert etter klare og
tydelige nasjonalitetslinjer.
10. Folkene i Østerrike-Ungarn, hvis plass blant
nasjonene vi ønsker å se trygget og sikret, bør
få den frieste anledning til selvstendig
utvikling.
11. Romania, Serbia og Montenegro må bli rømmet, hærtatte
landområder må bli gitt tilbake; Serbia må få fri og sikker adgang til sjøen,
og det innbyrdes forhold mellom de forskjellige Balkan-statene må bli
ordnet ved fredelig rådslagning etter de linjer som historisk er slått fast
for nasjonalitet og statsborgerskap, og det må bli opprettet
mellomfolkelige garantier for de forskjellige Balkan-staters politiske og
økonomiske uavhengighet og for deres territoriale integritet.
12. De tyrkiske delene av det nåværende osmanniske rike må bli
sikret en uforstyrret selvstendighet, men de andre folkeslagene som nå er
under tyrkisk herredømme, må få ubetingede garantier for sitt liv og
fullstendig uhindret adgang til selvstendig utvikling. Dardanellerne må
alltid bli holdt åpne for fri gjennomfart for alle folks skip og handel under
mellomfolkelige garantier.
13. En uavhengig polsk stat må bli opprettet, og
den må omfatte de landområder hvor det bor
en utvilsomt polsk befolkning. Den må få fri
og sikker adgang til havet, og dens politiske
uavhengighet og territoriale integritet må bli
sikret ved mellomfolkelig avtale.
14. Det må bli dannet en alminnelig
sammenslutning mellom folkene med klare
avtaler som gjensidig kan sikre politisk
uavhengighet og territorial integritet både for
store og små stater.
http://www.mennesket.net/nyere-historie/forste-verdenskrig-2/oppgjoret-i-versailles/
“Når det gjelder disse vesentlige foranstaltningene for å rette på urett og hevde rett,
føler vi oss i nært samarbeid med alle de regjeringer og folk som har sluttet seg
sammen mot imperialistene. Vi kan ikke ha forskjellige interesser eller formål. Vi
står sammen til det siste.
Vi har nå sikkerlig talt i så tydelige ord at det ikke er mulighet for tvil eller spørsmål
mer. Et klart prinsipp løper gjennom hele det program jeg har gitt utkast til. Dette
prinsipp er rettferd mot alle folk og nasjoner, og deres rett til å leve på like fot med
hverandre, fritt og trygt, enten de er sterke eller svake. Uten dette prinsipp som
grunnvoll kan ingen del av den mellomfolkelige rettsbygning bli stående. De
Forente Staters folk kan ikke handle etter noe annet prinsipp; og for å hevde dette
prinsippet er de villig til å ofre liv, ære og alt hva de eier. Det moralske høydepunkt
i denne siste og avgjørende krig for menneskenes frihet er kommet, og de er villig
til å sette sin egen styrke, sitt eget høye formål, sin egen rettskaffenhet og
offervilje på prøve.”
http://historievg3.cappelendamm.no/c308134/tekstoppgave/vis.html?tid=363596&strukt_tid=308134
Versaillestraktaten
18. januar 1919 startet forhandlingene om
freden med Tyskland.
Representanter fra 27 av de seriende nasjonene
deltok i forhandlingene som varte frem til
sommeren.
Som tapende parter var hverken Tyskland eller
Østerrike-Ungarn representert under møtene.
Russland fikk heller ikke delta da de hadde
trukket seg ut av krigen og inngått en
separatfred med trippelaliansen i 1918.
Versaillestraktaten,
hovedprinsipper:
• Hevn over dem som tapte krigen
• Strategi for fred:
Knuse Tyskland slik at de ikke ville makte å
starte en ny krig.
Storbritannia og USA avviste Frankrikes forslag
om å dele Tyskland, men de gikk isteden med
på å danne en felles forsvarsallianse hvor å få
franskmennene til å føle seg tryggere.
Alsace-Lorraine skulle tilbakeføres til Frankrike
og de ville få rett til all produksjon av kull fra
kullgruvene i Saar-land de neste femten årene.
Området skulle styres av en ny internasjonal
fredsorganisasjon; Folkeforbundet.
Dette var forløperen til FN.
• Tysklands areal ble krympet med 13,5 prosent
• 7 millioner tyske innbyggere byttet
nasjonalitet.
Dette stred på mange måter mot prinsippet om
nasjonale grenser som Wilsons fredsforslag
hadde gått ut på.
I tillegg ble det lagt føringer for å sikre at landet ikke skulle ha
evnen til å gjennomføre ny angrepskrig.
•
•
Den tyske hæren ble redusert til å aldri bestå av mer enn
100 000 mann.
De fikk ikke ha flyvåpen eller stridsvogner, ingen ubåter og
kun noen få marinefartøy for å trygge sin egen kyst.
De skulle også betale krigserstatning til seierherrene for
kostnadene med krigen og pensjoner til sårede veteraner i
de seirende maktene.
Da Versaillestraktaten ble undertegnet i juni
1919, ble Tyskland også ilagt det moralske
ansvaret for krigen. Dette var det mange
tyskere som tok personlig og opplevde som
svært sårende.
Som et ønske om hevn krevde Storbritannia og
Frankrike at den tyske keiseren ble fanget og
ansvarliggjort.
Imperial War Museum: Posters of Conflict - The Visual Culture of Public Information and Counter Information
http://webapp1.dlib.indiana.edu/images/item.htm?id=http://purl.dlib.indiana.edu/iudl/lilly/slocum/LL-SLO-018753
Keiseren flyktet til Nederland som nøytralt og
nektet å utlevere han.
Den nyvalgte tyske regjeringen hadde ikke noe
valg, og måtte godta å bli diktert
fredsvillkårene i Versailles.
Seierherrene nektet å løfte blokadene av landet
før avtalen ble godtatt.
Versaillestraktaten ble signert 28. juni 1919 i
speilsalen i Versailles.
http://www.mennesket.net/nyere-historie/forste-verdenskrig-2/oppgjoret-i-versailles/
Folkeforbundet
Alle fredsavtaler ble avsluttet med et punkt som bandt
signaturstatene til å bli med i en ny verdensorganisasjon for
fred og samarbeid mellom statene.
Det var ment som et nøytralt møtested hvor konflikter og
uenigheter på tvers av grenser kunne diskuteres og løses i
fredelige omstendigheter.
Folkeforbundet var i utgangspunktet resultat av Wilsons 14
punkter for varig fred.
Wilson klarte ikke å få med USA på avtalen. De signerte ikke
Versaillestraktaten men lagde en egen separat fredsavtale
med Tyskland som stort sett var den samme, untatt punktet
med folkeforbundet.