Transcript Eierne, styret og ledelsen

Eierne, styret og ledelsen:
Corporate governance i Norge
Øyvind Bøhren
Senter for eierforskning
Handelshøyskolen BI
Norsk Rådmannsforum
23.8.2013
Program
1.
Motivasjon
•
2.
Medisin for godt eierskap
•
3.
Eiermekanismene
Norsk virkelighet
•
4.
Symptomer på dårlig eierskap
Godt eierskap i praksis
Oppsummering
•
Hovedpoengene
1. Ti symptomer på dårlig eierskap
Navn
Sympton
Strategi og drift
1. Stinn
2. Dorsk
3. Vimsete
Høy likviditet
Lav effektivitet
Ufokusert vekst
Finansiering
4. Overtrygg
5. Påholden
Lav gjeldsgrad
Lav utbytteandel
Transparens
6. Ordknapp
Uinformerte eiere
Lederinsentiver
7. Gulrotfattig
Fast lønn
Eiere og styre
8. Foreldreløs
9. Innavlet
10. Partisk
Passive utsideeiere
Fraværende innsideeiere
Store eiere stjeler fra små eiere
3
2. Eier(styrings)mekanismer
Økonomilærebøker flest:
Arbeidskraft
Produksjon
Navn
Sympton
Strategi og drift
1. Stinn
2. Dorsk
3. Vimsete
Høy likviditet
Lav effektivitet
Ufokusert vekst
Finansiering
4. Overtrygg
5. Påholden
Lav gjeldsgrad
Lav utbytteandel
Transparens
6. Ordknapp
Ledelsen forteller lite til eierne
Lederinsentiver
7. Gulrotfattig
Lønn svakt koplet til prestasjon
Eiere og styre
8. Foreldreløs
9. Innavlet
10. Partisk
Passive eiere utenfor styret
Fraværende eiere i styret
Store eiere stjeler fra små eiere
Produkter
Realkapital
Finansiering
Lønnsomhet
4
Slik tenker økonomer nå: De sju eiermekanismene
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
8. Annet
Lønnsomhet
5
Statlig eierstyring: De samme sju eiermekanismene?
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
8. Annet
Lønnsomhet
6
Typiske spørsmål i eierstyring
Eiermekanisme
Spørsmål
For kommune/fylkeskommune
1. Eierstruktur
Betyr det noe om eieren er stor eller liten, statlig eller privat,
person eller fond, aktiv eller passiv, langvarig eller kortvarig?
Fungerer kommunal eierstyring bedre ved deleie
enn ved heleie?
2. Styresammensetning Er store, heterogene og uavhengige styrer bedre enn små,
homogene og avhengige?
Bør kommunestyererepresentanter sitte i styret
for interkommunale selskaper?
3. Lederinsentiver
Skal ledelsen gis fastlønn, aksjer, opsjoner eller en kombinasjon?
Bør kommunale ledere ha prestasjonslønn?
4. Finansiering
Er det fare på ferde hvis selskapet har lav gjeldsgrad og
tilbakeholder det meste av overskuddet?
Bør kommunale bedrifter ha tak på
egenkapitalandelen og gulv på utbytteandelen?
5. Regulering
Bør loven kjønnskvotere styrer og beskytte små eiere mot store?
Er det lønnsomt å kjønnskvotert styre og ledelse i
kommunal virksomhet?
6. Konkurranse
Kan krevende produktmarkeder erstatte godt eierskap?
Konkurranseutsette i stedet for å privatisere?
7. Interessenthensyn
Er eiere og ansatte i samme båt?
Hva er en vellykket kommuneadministrasjon?
7
Eierstyring: Statens prinsipper
1. Aksjonærer skal likebehandles
2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering
3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen
4. Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for
selskapene. Styret er ansvarlig for realiseringen av målene
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
Lønnsomhet
8. Annet
5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og
selskapets situasjon
6. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og
mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart
7. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer
verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige
8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse
på vegne av eierne
9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen
kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres
10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar
8
Eierstyring: Hva er den sentrale relasjonen?
•
Corporate governance: Eierne-Styret-Ledelsen
(Public governance: Velgerne-Stortinget-Regjeringen)
•
Altså: Oppover fra ledelsen; ikke nedover til driften
•
Corporate governance på norsk
•

Eierstyring

Ikke: Eierstyring og selskapsledelse (NUES)

Ikke :Virksomhetsstyring (Regnskapsloven)
Eierne
Styret
Ledelsen
Drift
Forvirring
 ”Alle gode selskaper er administrasjonsstyrte”
Finn Jebsen til E24, 29.11.2006
9
3. Eiermekanismene i Norge:
Hva viser forskningen?
Først: Børsnoterte selskaper
 Innsikt om tre eiermekanismer
• Eierstruktur
• Styresammensetning
• Regulering
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
Lønnsomhet
8. Annet
10
Grunnleggende idé om eierskap:
Fokus nå:
1.
2.
3.
Noen eiere er bedre enn andre
Eierkonsentrasjon, eiertype, eiervarighet
Eierkonsentrasjon: Norske storeiere har liten makt

Største eier har 30% av selskapets aksjer

Fem største har 50%

Europas nest laveste eierkonsentrasjon
Eiertype: Norsk eierskap er delegert til andre

Kun 4% er direkte eid

Europas laveste direkte eierskap

Typisk i Europa:15%; Sverige 17%; Italia 27%
Eiertype og lønnsomhet: Direkte eierskap er bedre enn indirekte

Uansett om indirekte eierskap er statlig eller privat (Adam Smith,1776)
11
4.
Innside-eierskap er ofte godt eierskap



Innside-eiere mye bedre enn utside-eiere
Selskapsverdi
Norske eiere er utside-eiere:
2,0
•
1,8
Under 10% eierskap i styre og
ledelse
1,6
Innside-eierskap er truet fenomen
1,4
•
1,2
Tiltakende institusjonelt eierskap
1,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
Innsidernes eierandel
5.
Langvarig eierskap er sjeldent. Og oppskrytt

Eierne er utålmodige: Største eier forsvinner før tre år er gått (snitt)

Eiernes tålmodighet ødelegger: Lønnsomme selskaper bytter eiere ofte

Unntak: Direkte eiere er gode også i lengden

Verst: Institusjonell eier over lang tid
12
1. Eierstruktur
6. Gode styrer er politisk ukorrekte
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
Lønnsomhet
8. Annet
Kjennetegn ved styret i lønnsomme selskaper 1989-2002
1.
Eierdrevet: Høy innsideandel
Innbytterne fungerer ikke
2.
Kompakt: Få medlemmmer
Allmøter er sovemøter
3.
Konfliktfattig: Ingen ansatterepresentanter
Ansattevalgte gjør jobben sin
4.
Kjønnsensidig: Stor ubalanse
Balanse er krevende
5.
Nettverksorientert: Mange styregrossister
De beste får flest
6.
Kompetansebalansert: Både politi og lege
Uavhengighet har to sider
Kjønnskvoteringen etter 2003: Effekt som økonomene ventet
13
7. Dårligst innsikt i den vanligste eierstyringen
a. Oslo Børs er en parentes i norsk næringsliv
0,1 %
99,9 %
Selskaper
13 %
21 %
26 %
87 %
79 %
74 %
Ansatte
Omsetning
Eiendeler
Unoterte
Datagrunnlag
 Alle AS og ASA
1994-2008
 Typisk 90.000
selskaper/år
Noterte
b. Familebedrifter utgjør >60 % av alle bedrifter
14
Litt mer om familiebedrifter
•
Den typiske familiebedriften er liten

•
Halvparten så stor som andre (3 mill. vs 6 mill.)
MEN

Mange familiebedrifter er store

2011 data:
Bedrift (ASA)
Omsetning, mill. kr Kontrollerende familie
Aker
6,217
Røkke
Rieber & Søn
4,334
Rieber
Salmar
3,837
Witzøe
Thon
Olav Thon Eiendomsselskap
3,496
Wilson
2,023
Eidesvik
Tide
1,993
Jin Hermansen
Gyldendal
1,716
Must
Havila Shipping
1,389
Sævik
Rem Offshore
755
Remøy
Aker Biomarine*
334
Røkke
Havila Ariel*
267
Sævik
Bedrift (AS)
Reitangruppen
Joh. Johannson
Laco
Møllergruppen
Ferd JHA
Kistefos Holding
Thon Gruppen
Canica
Holta Invest
TRG
Firda Eiendom
Øystese Mek Verksted
Dybvik Sport
Ørje Tremiljø
Omsetning, mill. kr
62,212
58,671
19,484
18,205
9,241
8,996
7,454
7,227
6,155
6,020
500
100
10
1
Kontrollerende familie
Reitan
Johannson
Møgster
Møller
Andresen
Sveaas
Thon
Hagen
Holta
Røkke
Braanaas
Gjerde
Dybvik
Grøndal
15
c. Utenfor børsen har eierne helt andre oppgaver
Type
Familiebedrifter
Andre bedrifter
Innsideandel
(%)
96
54
Største eier er Største eiers andel Største eier er
i styret
av styreplassene
styreleder
(ja, %)
(%)
(ja, %)
94
86
89
66
36
38
Største eier er
daglig leder
(ja, %)
83
39
Største eier er
styreleder og
daglig leder (ja, %)
75
14
De unoterte bedriftene
1.
Sjelden konflikt mellom styret og ledelsen
2.
Oftere konflikt mellom store og små eiere
3.
Innavlet styre og ledelse i familieselskaper
De kommunale bedriftene
1.
Tilsynelatende høy eierkonsentrasjon (som familieselskap)
2.
Likefullt stort konfliktpotensial eiere-styre-ledelse
3.
Grunn: Superdelegering. Fra innbyggerne til politikerne
16
I sum

Diametralt motsatte eierutfordringer i notert og unotert
Interessekonflikt
Selskapstype
Notert
Unotert
Eier-leder
Stor
Liten
Majoritet-minoritet
Liten
Stor
Betyr for unoterte selskaper

NUES prinsippene ikke overførbare, spesielt om uavhengighet
For kommunale selskaper

Verken som noterte eller unoterte, men har begges problemer
Kommunalt selskap
Heleid
Deleid
Interessekonflikt
Eier-leder
Majoritet-minoritet
Stor
Ingen
Mindre?
Stor
17
4. Oppsummering: Hva er god eierstyring i Norge?
1.
Utgangspunkt: Tenkemåte

Egenkapital ikke bare finansiering, men eierfunksjoner

Eierfunksjoner er produksjonsfaktorer, som arbeid og kapital

1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
Nøkkel: Potensielle interessekonflikter
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
Lønnsomhet
8. Annet
2.
3.
Eiermønstre i norske børsnoterte selskaper

De store eierne små og ikke der de burde være

Indirekte eierskap stort, tiltakende og svakt

Langvarig eierskap sjeldent og oppskrytt

Gode styrer eierdrevne, små, homogene og nettverksorienterte
Unoterte selskaper

Mye større del av økonomien enn noterte

Eierutfordringene helt anneredes
18
4.
Offentlig eierstyring

De samme eiermekanismene
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
4. Finansiering

Hovedkilde til eierproblemer
• Ekstrem delegering i alle ledd

5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
7. Interessenthensyn
Lønnsomhet
8. Annet
Løse spekulasjoner
• Rolledeling eier-styre: God bevissthet? (bare staten?)
• Finansiering som eierstyring: Ureflektert? (særlig gjeld)
• Prestasjonslønn: For svakt forsvar? (likhetspress)
• Konkurranse som eiersubstitutt: Fortsatt en hemmelighet?
19
Eierforskning i Norge: Nytt fagfelt
2006
2013
Følg oss på www.bi.edu/ccgr
Spørsmål vi undersøker nå: Eksempler
1. Styret: Hva skjer i kjønnskvoterte styrerom? Hvem går fra ASA til AS?
2. Eierne: Hvordan blir små eiere ranet av store? Ofte butikk i butikk?
3. Strategi: Tar familieselskaper mindre risiko og vokser svakere?
4. Utbytte: Tilbakeholder familieselskaper mer overskudd?
5. Skatt: Hva gjør formuesskatten med utbytte og lønnsomhet?
6. Kapitalkostnad: Er finansieringen dyrere utenfor børsen?
21
1. Eierstruktur
2. Styresammensetning
3. Lederinsentiver
Følg oss på www.bi.no/ccgr
4. Finansiering
5. Regulering
Produksjon
Produkter
6. Konkurranse
22
Følg oss på www.bi.edu/ccgr
23