Transcript Personlighet

PSY1000/PSYC1200
Cato Grønnerød
Hva er personlighet?

Vi er i mange henseender
 Lik alle andre
 Lik noen andre
 Ikke lik noen andre

Personlighet
 Den særpregede og relativt vedvarende
måte å tenke, føle og handle på som
kjennetegner en persons reaksjon på
livsomstendigheter
Hva er personlighet?

Person/situasjon-interaksjon
 Stabilitet over tid
 Stabilitet over situasjoner

Tre kjennetegn
 Atferdskomponenter knyttet til identitet
 Interne heller enn eksterne faktorer
 Atferd er organisert og strukturert
Grunnbokas temaer
Psykodynamisk perspektiv
 Fenomenologisk-humanistisk perspektiv
 Personlighetsstruktur
 Biologisk grunnlag
 Atferds- og sosialkognitive teorier
 Kultur og kjønn
 Personlighetsvurdering

Psykodynamisk perspektiv

Klassisk psykoanalyse: Freud
 Psykisk energi
 Strukturmodellen
 Forsvarsmekanismer
 Psykoseksuell utvikling

Nyere psykoanalyse
 Sosiale aspekter
 Objektrelasjoner
 Tilknytning
Psykodynamisk perspektiv
Fundamental påvirkning på vårt syn på
mennesket
 Psykoanalyse er en

 Teori om personlighet
 Metode for å studere indre prosesser
 Metode for å behandle psykiske lidelser

Meta-teori
Psykodynamisk perspektiv

Det bevisste
 Det vi til en hver tid har oppmerksomheten
rettet mot

Det førbevisste
 Det vi kan framkalle av minner og følelser

Det ubevisste
 Utilgjengelig reservoar av følelser, minner,
behov og impulser
Psykodynamisk perspektiv

Strukturmodellen
 Id: Totalt irrasjonelt, ubevisst
○ Lystprinsippet
○ Tilstede fra fødselen
 Ego: Realitetsorientert
○ Megler mellom Id, virkeligheten og Superego
○ Utvikles senere (1-3 år)
 Superego: irrasjonelt
○ Verdier og tradisjoner, samvittighet
○ Utvikles sist (4-5 år)
Psykodynamisk perspektiv
Bevisst
Førbevisst
Ubevisst
Psykodynamisk perspektiv

Angst er en kjerneemosjon
 Alltid til stede, alltid behov for avverger

Forsvarsmekanismer
 Ubevisste mekanismer som benekter eller
fordreier virkeligheten
 Fortrengning
○ Ego bruker energi på å forhindre at
angstbelagte minner, følelser og impulser
trenger inn i bevisstheten
Psykodynamisk perspektiv

Psykoseksuell utvikling
 Ids lystopplevelser fokuseres på ulike
kroppslige områder gjennom utviklingen
 Fiksering
○ Utviklingen stopper opp på et stadium
 Regresjon
○ Tilbaketrekking til et tidligere stadium
Psykodynamisk perspektiv

Psykoseksuell utvikling
 Oralstadiet
○ Inntak gjennom munnen
○ Avhengighet/autonomi
 Analstadiet
○ Gi fra seg/holde på
○ Kontrollbehov/fleksibilitet
 Falliske stadiet
○ Ødipuskomplekset
 Latensfasen
 Genitalfasen
Psykodynamisk perspektiv

Nyere psykoanalyse
 Freud underkjente sosial og kulturelle
faktorer i utviklingen
 For stor vekt på seksuell utvikling
 For stor vekt på tidlige faktorer versus
livslang utvikling

Retninger
 Objektrelasjoner, tilknytning (Ainsworth)
 Selvpsykologi (Kohut)
 Karakteranalyse, vegetoterapi (Reich)
Psykodynamisk perspektiv

Kritikk
 Vanskelig å studere begrepene i
laboratorier
○ Vage og lite operasjonaliserbare begreper
 Lite empirisk støtte
 Vanskelig å motbevise
○ Gir ikke klare atferdsprediksjoner
Psykodynamisk perspektiv

Sterke sider
 Etterhvert mye empirisk støtte for
psykodynamisk terapi
 Empiri støtter
○ Det ubevisste
○ Ødipalkomplekset
 Helhetlig rammeverk for forståelse av
○ Personlighet
○ Psykiske lidelser
○ Terapiprosesser
Humanistisk perspektiv
Reaksjon på psykoanalysens fokus på
drifter og konflikter
 Fenomenologi

 Fokus på umiddelbar opplevelse

Humanisme
 Fokus på menneskelig verdighet, godhet,
kreativitet og vekst

Eksistensialisme
 Søken etter mening
Humanistisk perspektiv

Carl Rogers’ selvaktualisering
 Vi drives mot selvaktualiering, å realisere
våre menneskelige potensialer
 Selvet
○ Et organisert, vedvarende sett av
persepsjoner og oppfatninger om oss selv
○ Noe vi observerer (selvbilde)
○ Noe indre som driver vår atferd
○ Oppstår som resultat av evnen til å skille
”meg” fra ”ikke-meg”
Humanistisk perspektiv

Carl Rogers’ selvaktualisering
 Selv-konsistens
○ Samsvar mellom forskjellige selvoppfatninger
 Selv-kongruens
○ Samsvar mellom selvoppfatning og opplevelser
 Inkonsistens og inkongruens gir opphav til
angst, følelse av trussel mot selvet
○ Fleksibelt selvbilde: tilpasser selvet til
opplevelser
○ Rigid selvbilde: fordreier opplevelser for å passe
inn i selvbildet
Humanistisk perspektiv

Carl Rogers’ selvaktualisering
 Behov for ubetinget positiv aktelse
○ Aksept, sympati og kjærlighet uavhengig av
hva vi oppnår eller gjør
○ Motsatt: positiv aktelse kun når et barn gjør
som foreldrene ønsker
 Behov for positiv selvaktelse
○ Behov for å synes godt om oss selv
○ Internalisering av tidlig mottatt aktelse
○ Likheter med Freuds supergo
Humanistisk perspektiv

Vurdering
 For avhengig av folks selvbeskrivelse
○ Ofte resultat av forsvar mot uønskede sider
 Kan gi terapeutiske resultater
○ Justere oppfattet og ideelt selv mot hverandre
 Opphav til positiv psykologi
 Opphav til mye forskning rundt self esteem,
self verification, o.a.
 Nødvendig justering av psykoanalytisk tenking
Trekkperspektiv

Leksikalsk tilnærming
 Alle viktige personlighetsforskjeller er
beskrevet i språket
 Jo flere ord om en egenskap jo mer sentral
er den

Faktoranalytisk tilnærming
 Statistisk analyse av klynger av atferd som
henger sammen og som ikke henger
sammen med andre klynger
Trekkperspektiv

Hvor mange trekk fins det?
 Cattell: 16
○ 16PF
 Tupes & Christal, Norman: 5
○ Big Five Inventory, 5PF
 Eysenck: 2 (3), hver med fasetter
○ PEN
 Costa & McCrae: 3+2=5, hver med fasetter
○ NEO-PI-R
 Wiggins: 2
○ Circumplex Model
Trekkperspektiv
Cattells 16PF
Trekkperspektiv
Circumplex Model
Trekkperspektiv: Big Five
Faktor Engelsk
(NEO-PI-R)
Norsk
(NEO-PI-R)
Egenskaper
(fasetter)
I
E
Extraversion
Ekstroversjon
Varme, sosiabilitet, selvmarkering,
aktivitet, spenningssøking, positive
følelser
II
A
Agreeableness
Medmenneskelighet
Tillit, rettfremhet, altruisme, føyelighet,
beskjedenhet, følsomhet
III
C
Conscientiousness Samvittighets- Kompetanse, orden, plikttroskap,
fullhet
prestasjonsstreben, selvdisiplin,
betenksomhet
IV
N
Neuroticism
Nevrotisisme
Angst, fiendlighet, depresjon,
selvbevissthet, impulsivitet, sårbarhet
V
O
Openness to
Experience
Åpenhet
Fantasi, estetikk, følelser, handlinger,
ideer, verdier
Trekkperspektiv

Stabilitet
 Data viser både stabilitet og endring
 Stabile trekk
○ Introversjon/ekstroversjon
○ Emosjonalitet, aktivitetsnivå
○ Optimisme, pessimisme
 Mot lavere nivåer med alder
○ Nevrotisisme, Åpenhet, Ekstroversjon
 Mot høyere nivåer med alder
○ Medmenneskelighet, Samvittighetsfullhet
Trekkperspektiv

Vurdering
 Felles, overgripende beskrivende begreper
○ Svært mange personlighetstrekk kan
klassifiseres inn i Big Five
 For lite fokus på hvordan trekkene spiller
sammen
 Ikke forklaring på atferd, kun beskrivelse
○ Kan ikke forklare hvorfor en person har blitt
slik og slik eller hvilken dynamikk som driver
atferden
Biologisk perspektiv

Evolusjonsperspektiv
 Personlighetstrekk har oppstått som følge
av naturlig seleksjon som fremmer
ønskede egenskaper
 Evolusjonen har gjort oss spesielt
oppmerksomme på måter å skille mellom
mennesker på
 Personlighetstrekk kan knyttes til
evolusjonsbaserte mekanismer
Biologisk perspektiv

Gener og personlighet
 Eneggede tvillinger
○ Oppvokst sammen
○ Oppvokst hver for seg, adoptivforeldre

Eysencks to hovedfaktorer
 Ekstroversjon-Introversjon
 Stabilitet-Ustabilitet (Nevrotisisme)
 Uavhengige dimensjoner
 Knyttes til aktiveringsnivåer i hjernen
Biologisk perspektiv

Eysenck
 Introverte er overaktivert
 Ekstroverte er underaktivert
 Stabile skifter langsomt aktiveringsnivå
 Ustabile skifter fort aktiveringsnivå
 Genetisk betingede tilstander

Grey
 Introverte er lettere aktiverbare enn
ekstroverte
Biologisk perspektiv

Temperament
 Byggesteiner for personlighetsutvikling
 Sterk genetisk disposisjon
 Hemmede barn
○ Reagerer negativt på nye situasjoner
○ Ca. 20% av alle barn
 Uhemmede barn
○ Reagerer postivit på nye situasjoner
○ Ca. 40% av alle barn
Sosial-kognitivt perspektiv
Forklarer atferd fra utsiden og inn
 Behaviorismen

 Avviser ”indre personlighet”
 Alt læres

Sosial-kognitive teorier
 Interaksjoner
 Tenkende mennesker i et sosialt miljø
 Gjensidig determinisme
Sosial-kognitivt perspektiv
Sosial-kognitivt perspektiv

Kontrollokus (Rotter)
 Generalisert forventning om personlig
kontroll
 Indre lokus
○ Livsomstendigheter er stort sett under
personlig kontroll og avhengig av egen
atferd
 Ytre lokus
○ Livsomstendigheter er stort sett styrt av ytre
faktorer som skjebne, hell, tilfeldigheter,
mektige andre personer
Sosial-kognitivt perspektiv

Mestringstro (Self-Efficacy, Bandura)
 Tro på eller tilllit til egen evne til å utføre en
spesifikk oppgave eller gjennomføre en
konkret atferd for å oppnå et ønsket mål
 Situasjonsavhengig

Information on Self-Efficacy
 ”It is our duty as human beings to proceed as
though our limits of our capabilities did not
exist”
 ”Whether you think you can or you can’t,
you’re usually right”
 “Confidence is what you have before you
understand the problem”
Sosial-kognitivt perspektiv

Hva øker egen mestringstro?
 Egen erfaring
○ Konkret erfaring med relevant atferd
 Observasjonslæring
○ Å se andre lykkes
 Verbal oppfordring
○ Å bli fortalt at man kan
 Lav emosjonell aktivering
○ Engstelse og/eller utmattelser senker
mestringstro
Sosial-kognitivt perspektiv

Vurdering
 Sterkt forskningsgrunnlag
 Forklarer hvorfor atferd kan være
inkonsistent
○ Atferdssignatur: konsistent måte å reagere
på i spesielle typer av situasjoner
 Fremdeles vanskelig å predikere atferd
Personlighetsvurdering

Psykometrisk standard
 Reliabilitet
○ At man får et pålitelig bilde av personen
 Validitet
○ At testen måler det den er ment å måle

Forskjellige metoder kan gi forskjellig
bilde av personen
Personlighetsvurdering

Intervju
 Ustrukturert
○ Helt åpent, ingen definerte spørsmål
○ Kun tematisk avgrensing
○ Tematiske livshistorier, narrativer
 Strukturert
○ Sett med definerte spørsmål
○ Åpne svar eller definerte svaralternativ
 Også nonverbal informasjon
 ”Tryne-faktor”
Personlighetsvurdering

Atferdsvurdering
 Lager et skåringssystem med kategorier
for aktuell atferd
 Observasjon

Fjernstyrt atferdsprøvetaking
 Ber respondent om å registrere tanker,
humør, gjøremål osv. i sine daglige liv
Personlighetsvurdering

Selvrapportmetoder
 ”Objektive” metoder
 Personlighetsinventorier
 Samle inn fra mange samtidig
 Standardisert sett med spørsmål
 Bevisste selvrepresentasjoner
 Mulighet for feil og forstilling
 NEO-PI-R, MMPI-II, MCMI-III, IIP-64-C,
SASB, SCL-90-R, ...
Personlighetsvurdering

Friresponsmetoder
 ”Projektive” metoder
 Ustrukturert stimuli, åpen situasjon
 Personen må selv finne måter å løse
oppgaven på
 Implisitt dynamikk, persepsjons- og
motivasjonsmønstre
 Rorschach, TAT, DMT, Bender Gestalt, ...