USA * innvandring, vekst og blod - ENGELSK-10

Download Report

Transcript USA * innvandring, vekst og blod - ENGELSK-10

USA – innvandring, vekst og blod
Laget av Marianne Østensen
Hvordan strømmet millioner av mennesker fra ulike
deler av verden til Amerika?
Hvordan utviklet industri og handel seg i de
amerikanske nordstatene?
Hvordan fungerte slaveriet i sørstatene?
Hvorfor ble det borgerkrig?
Hvordan gikk denne krigen?
Verdenskart
Befolkningsveksten i USA
USA – en ny og lokkende verden
• Millioner av mennesker dro ”fra den gamle til den
nye verden”.
• I begynnelsen var det engelskmenn og skotter som
kom.
• Etter hungersnøden i Irland i 1845 drog millioner av
irer over havet.
• Også svært mange tyskere og skandinaver – ikke
minst nordmenn – reiste.
• På slutten av 1800-tallet kom det flere fra Sør- og
Øst-Europa, blant annet mange jøder som flyktet fra
forfølgelser i Russland.
• Det kom også en strøm av kinesere og japanere.
USA – en ny og lokkende verden….
• Folk med røtter fra Vest-Europa dominerte
næringsliv og politikk. De så ofte med stor skepsis
på nye innvandrergrupper.
• Likevel ble USA regnet som mulighetens land (the
land of opportunies)
• Drømmen om å kunne arbeide seg fram til rikdom
og velstand er fortsatt svært viktig for
amerikanerne.
• Landet vokste ikke bare i folketall. Gjennom en
blanding av oppkjøp og krig ble stadig nye
landområder lagt inn under USA, og stadig nye
stater ble tatt opp i unionen.
Et splittet land
USA var på en måte tre forskjellige land
• I nordøst vokste industrien med rekordfart. Mange
av innvandrerne ble nærmest sugd inn i de nye
fabrikkene som billig arbeidskraft.
• Lenger vest, på det store prærielandet, var
jordbruket den viktigste næringsveien. De som dro
vestover fikk jord av den amerikanske staten. Mange
nordmenn endte opp som bønder på den enorme
prærien.
• I sør var det lite industri, men store plantasjer, der
det ble dyrket bomull, tobakk, ris eller sukker. Til
arbeidet på plantasjene brukte man svarte slaver.
Et splittet land…. sørstatene
• De mest framstående innbyggerne var de store
plantasjeeierne. De var godt utdannet, interessert i
litteratur og vitenskap, og engasjert i politikk.
• Flere store presidenter kom fra denne gruppen,
blant annet George Washington og Thomas
Jefferson.
• Men uansett hvor kultiverte og ”fine”
plantasjeeierne var: De bygde sin rikdom på slaveri.
• Han var en respektert
offiser og godseier
• Han ledet de
amerikanske styrkene
i frigjøringskampen
• Han ble USAs første
president
• ”Skal vi sitte
uvirksomme og se
den ene provinsen
etter den andre falle
for despotismen?”
George Washington (1732 – 1799)
• Han ledet de
amerikanske styrkene
i frigjøringskampen
• Discovery Education
–
–
–
–
–
–
–
–
–
George Washington part 1
George Washington part 2
George Washington part 3
George Washington part 4
George Washington part 5
George Washington part 6
George Washington part 7
George Washington part 8
George Washington part 9
George Washington (1732 – 1799)
George Washington part 1
George Washington part 2
George Washington part 3
George Washington part 4
George Washington part 5
George Washington part 6
George Washington part 7
George Washington part 8
George Washington part 9
• Han var godseier
• Han har mesteparten av
æren for den berømte
uavhengighetserklæringen, der det ble
slått fast at alle
mennesker er født like,
og har de samme
rettigheter.
• Han ble USAs tredje
president.
• Jefferson var en stor
slaveeier.
Thomas Jefferson (1743 – 1826)
Thomas Jefferson’s World Trailer
Slavemarked i USA, 1852. På slike dager
hendte det til og med at familier ble splittet:
kone og mann, foreldre og barn, ble solgt til
forskjellige steder. Det er den unge jenta til
høyre i bildet som her bys fram til salg.
Hvordan hadde
slavene det?
• Noen slaver hadde det
godt, andre ble
behandlet verre enn
dyr.
• Sørstatsfolk sa ofte at
fabrikkarbeiderne i nord
hadde det verre enn
slavene i sør.
• Men det var en
vesentlig forskjell:
Slavene var andre
menneskers eiendom,
uansett hvor velkledde
og velfødde de var.
Uncle Tom’s Cabin
Harriet Beecher Stowe, Uncle Tom's Cabin
UNCLE TOM & LITTLE EVA RARE RACIST 1930's CARTOON
Mye å være uenige om
• I 1852 skrev læreren Harriet Beecher Stowe
romanen Onkel Toms hytte, om den edle og
trofaste slaven Tom, som ble pisket til døde av en
grusom slaveeier.
• Romanen åpnet øynene på svært mange
mennesker i nord. Flere og flere krevde en slutt å
på slaveriet.
• De hvite i sørstatene reagerte annerledes: De ble
provosert av presset fra nord og tviholdt på
slaveriet.
Mye å være uenige om…
• Skulle de nye statene som kom med i USA, være
slavestater eller ikke?
• Sørstatene ønsket flere slavestater, men det ville ikke
de andre statene i USA.
• Nordstatene ville ha toll for å verne industrien sin
mot konkurranse, særlig fra britene. Sørstatene ville
ikke ha toll, for de ville selge bomull tollfritt til
Storbritannia og ønsket å kunne kjøpe industrivarer
billigst mulig.
• Nordstatene ville at presidenten og kongressen skulle
ha stor makt. Folk i sørstatene, som var færrest og
svakest, ønsket å overlate mye makt til hver enkelt
stat i unionen.
I 1860 ble Abraham Lincoln valgt til president.
På denne tegningen fra 1865 jubler tegneren Thomas Nast
over slavenes frigjøring. Abraham Lincoln nederst på bildet
ble drept i 1865.
Den underjordiske jernbanen
A Part Of Our Heritage - Underground Railroad
Harriet Tubman part 1
Harriet Tubman part 2
Harriet Tubman part 3
Harriet Tubman part 4
Harriet Tubman part 5
Harriet Tubman part 6
En blodig og bitter borgerkrig
• Borgerkrigen varte i
4 år, fra 1861 til
1865.
• Nordstatenes veldige
industri ble satte in i
produksjonen av
våpen og
ammunisjon.
• Jernbanen fraktet
hundretusenvis av
soldater til
slagmarkene.
En blodig og bitter borgerkrig…
• Sørstatene hadde mange dyktige offiserer, og i
begynnelsen hadde de overtaket. Men i
lengden kunne de ikke klare seg mot
nordstatene.
• Folk i sør led voldsomt. Bomullen fikk de ikke
solgt til Storbritannia , fordi nordstatenes
marine blokkerte kysten. Salgmarkene lå sør
og mange av plantasjene brant, mens åker og
avling ble ødelagt av nordstatshæren.
Slaget ved Gettysburg
juli 1863
• Begge sider i krigen led
fryktelige tap.
• Over 600 000 soldater
mistet livet.
• I 1865 ga sørstatene opp.
• Abraham Lincoln var
opptatt nå av å forsone
nord og sør. Men dette
arbeidet fikk han ikke
begynt på.
• Akkurat da krigen var over
ble han skutt under et
teaterbesøk av en
skuespiller som støttet
sørstatene.
En blodig og bitter borgerkrig…
Abraham Lincoln
(1809 – 65)
• Var en fattig tømmerhogger fra Kentucky.
• Slet seg fram til å bli
advokat, politiker og til
slutt president.
• Ledet nordstatene under
borgerkrigen og var
mannen som fikk
opphevet slaveriet.
• Regnes for en av de aller
største presidentene i
USA.
Abraham Lincoln
Abraham Lincoln part 1
Abraham Lincoln part 2
Abraham Lincoln part 3
Abraham Lincoln part 4
Abraham Lincoln part 5
Abraham Lincoln part 6
Abraham Lincoln part 7
Abraham Lincoln part 8
Abraham Lincoln part 9
USA etter borgerkrigen
• De hvite i sørstatene
var bitre og lot
bitterheten gå
utover de svarte.
• Lincoln erklærte at
slaveriet skulle
oppheves over hele
USA.
• Slavene var nå blitt
frie kvinner og
menn, men hvor frie
var de?
USA etter borgerkrigen – hvor frie var de svarte?
• De hadde ikke jord.
• De hadde ikke penger.
• De ble ofte nødt til å arbeide for sine gamle
arbeidsgivere.
• De ble utsatt for omfattende diskriminering.
• De fikk ikke gå på de samme skoler som de hvite.
• De fikk de dårligste jobbene.
• De måtte finne seg i nedsettende og sårende
bemerkninger.
• De som protesterte mot måten de ble behandlet på,
eller stakk seg fram, risikerte å bli lynsjet av hvite
terrororganisasjoner som Ku Klux Klan.
• De svartes eneste sjanse var ofte å dra nordover.
K
U
K
L
U
X
K
L
A
N
Ku Klux Klan
Nordstatene etter borgerkrigen
• Mens sørstatene ble liggende i en bakevje,
opplevde nordstatene en voldsom økonomisk
utvikling.
• I 1900 hadde USA seks ganger så mange
kilometer med jernbanespor som 1961.
• Stålproduksjonen økte fra 1643 tonn i 1867 til
7,2 millioner tonn 30 år seinere
• USA var i ferd med å bli verdens ledende
industrinasjon.
• Det var i nord og vest utviklingen skjedde.