Transcript File
Fordøyelsessystemet
• Næringsstoffene i maten er store molekyler.
• I alle molekyler holdes atomene sammen av kjemiske bindinger.
• I hver eneste binding er det lagret kjemisk energi. • Når man fordøyer maten, brytes bindingene og energien frigjøres.
• Noe av energien gar over til varme, noe brukes til a sette sammen nye molekyler som bygger opp kroppen, mens resten brukes til a ”holde deg gående”.
Enzymer
• De fleste kjemiske reaksjoner går raskere jo høyere temperaturen er.
• • I levende organismer kan temperaturen vanligvis ikke være over 40 ˚C uten at proteinene blir ødelagt.
Katalysatorer og enzymer
hjelper å holde reaksjonsfarten selv ved vanlig kroppstemperatur.
• katalysator er et stoff som far en reaksjon til å gå fortere uten selv a bli brukt opp.
• Enzymer er store proteinmolekyler, og det er mange forskjellige av dem.
• I fordøyelsessystemet finnes det ulike enzymer som deltar i nedbrytingen av de forskjellige næringsstoffene i maten.
Et enzym
Et enzym har et område som kalles et aktivt sete. Formen på de aktive setet er slik at molekylene som skal brytes ned eller bygges opp, passer inn i settet, som nøkkelen i en lås.
Fordøyelsessystemet vårt
Munn og svelg
• Tennene deler maten i små biter og blandes med spytt.
• Tungen elter maten og setter i gang svelging.
• Spyttet er litt seig, består av vann, inneholder enzym amylase og hydrogenkarbonationer • HCO3- beskyter tennene mot det sure stoffene.
• I spyttkjertler dannes amylase som spalter stivelse til disakkarider.
Magesekken
• • Spiserøret er bygd opp av muskler som trekker seg sammen og presser matklumpen nedover.
Magesekken består av tre lag muskler som trekker seg sammen og blir tilsatt magesaft.
• Magesaften innholder saltsyre (pH1 2) veldig sur som tar knekken på de fleste bakterier i maten.
• Magesaften innholder også enzymet pepsin som spalter proteiner og som bare virker i sur løsning.
• For at syre ikke skader vegen i magesekken produserer cellene et slim som beskytter mot syren..
Tolvfingertarm-lever-bukspyttkjertel
• Her blir
galle
og
bukspytt
tilsatt.
• Bukspyttet inneholder enzymer, og bukspyttet er basisk slik at det sure mageinnholdet blir nøytralisert. • Gallen, som lages i leveren og lagres i galleblæren, er viktig for fordøyelsen av fett. Etter hvert måltid tømmes galle ut i tarmen. • Gallen finfordeler fettet til små dråper, slik at ned brytingen kan skje mer effektivt.
Tynntarmen
• Her foregår mesteparten av nedbrytingen av karbohydrater, fett og proteiner, og opptaket av næringsstoffene. Dette tar 3–5 timer. • I tillegg til enzymer fra bukspyttet produserer tarmcellene også enzymer som tilsettes tarminnholdet. • Enzymene er med på a bryte karbohydratene ned til disakkarider og monosakkarider, proteinene ned til aminosyrer og fettet ned til fettsyrer og glyserol. • Først nå kan næringsstoffene bli tatt opp i tarmcellene, for a bli transportert med blodet til leveren.
Oppsuging i tynntarmen
▪ Fra den 3-4 m lange tynntarmen går næringsstoffer over i blodet.
▪ Med blodet via hjerte går ut til cellene i kroppen.
▪ Stor indre overflate gjør effektiv oppsuging av de spaltede næringsstoffene.
Tarmtottenes bygning
• Tynntarmen har en veldig foldet overflate. Foldene har mindre folder som vi kaller
tarmtotter
overflate.
. I tillegg har cellene på tarmtottene en foldet • Alle foldene gjør at tynntarmen får et areal tilsvarende en tennis bane, og det gjør at opptaket av næringsstoffer blir veldig effektivt.
• Tynntarmen er fem til sju meter lang.
Karbohydratenes vei
Tykktarmen
• Når tarminnholdet kommer over i tykktarmen, består det nesten bare av vann og ufordøyelige matrester. Her blir vann og mineraler tatt opp, og tarminnholdet blir fastere.
• I tykktarmen er det store mengder nyttige bakterier som arbeider med tarminnholdet. Noen av bakteriene lager K vitaminer som tarmen tar opp.
• Fra tykktarmen skyves matrestene porsjonsvis over i endetarmen og videre ut av kroppen.